NO339701B1 - Geværprosjektil med mellommiddel og patron - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et geværprosjektil (1) med et mellommiddel (2) for innbygging i en patron (20), hvilket prosjektil (1) oppviser et sylindrisk fritt rom (10) på sin underside, og at mellommiddelet (2) har form av et stempel (21) i sin ende som vender mot prosjektilet (1), hvilket stempel har en diameter tilpasset det frie rommet (10), hvori prosjektilet (1) er montert til stempelet (21), eller omvendt, og at stempelet (21) blir innført i det frie rommet (10) og fastkilt under avfyring, hvori

- det frie rommet (10) oppviser en prosjektiltapp (12) anordnet på symmetriaksen (22), - stempelet (21) oppviser en boring (15) anordnet på symmetriaksen (22), prosjektiltappen (12) og boringen (15) anordnet på symmetriaksen (22), - prosjektiltappen (12) og boringen (15) er i det vesentlige tilpasset hverandre i diameter,

- og

prosjektiltappen (12) og boringen (15) er utstyrt med kileelementer (13, 16, 17)

som ved avfyring og innføring av stempelet (21) i det frie rommet (10) medfører en fastkiling av stempelet (21), og derfor av mellommiddelet (2), til prosjektilet (1).

Et geværprosjektil av en slik type er tidligere kjent fra US4977834A. Også DE3815738C2, BE866822A, US4034237A og WO2004/029539A beskriver teknikkens stand.

Det underliggende formål med oppfinnelsen består i å oppnå en under alle forhold fast forbindelse mellom prosjektilet og mellommiddlet etter avfyring av skuddet, idet prosjektilet bare er løst forbundet med mellommiddelet før avfyring av skuddet, eventuelt at disse ikke er forbundet i det hele tatt.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved de trekk som er angitt i patentkrav 1.

Prosjektilet blir montert til stempelet, eller motsatt, og stempelet blir innført i det frie rommet og fastkilt ved avfyring. Med hensyn til denne innføringen og kilingen, kan det sies at stempelet blir skutt fast i prosjektilet.

Videre er oppfinnelsen kjennetegnet ved at:

- det frie rommet oppviser en prosjektiltapp anordnet på symmetriaksen, stempelet oppviser en boring anordnet på symmetriaksen, - prosjektiltappen og boringen er i det vesentlige tilpasset hverandre i diameter, og - prosjektiltappen og boringen er utstyrt med kileelementer som ved avfyring og innføring av stempelet i det frie rommet medfører en fastkiling av stempelet og derfor av mellommiddelet til prosjektilet.

Kileelementene omfatter så i henhold til oppfinnelsen en hul sylindrisk utforming av enden av prosjektiltappen som vender mot mellommiddelet, idet undersiden av prosjektiltappen oppviser en innovervendende skråkant, og at boringen i stempelet oppviser en halvkule (hemisfære) anordnet i bunnen, og at det i tillegg er anordnet en diameterreduksjon på veggen av boringen over halvkulen.

På fordelaktig vis er en ring tilkoplet stempelet på den ytre omkretsen av stempelet via et forhåndsbestemt bruddpunkt. Ringen og stempelet er fortrinnsvis utformet som en del.

I en foretrukket utførelsesform utgjør ringen en stopper for bunnen av prosjektilet - det vil si at prosjektilet er montert til stempelet og hviler med sin bunn på ringen.

I en annen utførelsesform i henhold til oppfinnelsen er ringen L-formet, og griper med en hake om prosjektilet nesten så langt ute som ved spissen av prosjektilet. Ved hjelp av dette trekket, blir slitasjen for prosjektilet i løpet minimalisert siden prosjektilet kommer i kontakt med løpet bare i det øvre området.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen oppviser den ene haken et innovervendende fremspring som griper en tilsvarende forsenkning i prosjektilet, eller omvendt.

For at prosjektilet skal forbli i patronhylsen kort etter å ha blitt avfyrt, og for at mellommiddelet - eller, for å være mer nøyaktig, stempelet - skal være i stand til å bli skjøvet inn i prosjektilet, foreslås det at spissen av prosjektilet, via et skråplan med tilgrensende skulder som forløper parallelt med symmetriaksen, går over i en plan overflate som forløper vinkelrett på symmetriaksen og så langt som til den ytre omkretsen av prosjektilet. Patronhylsen, som har blitt trukket tilbake 180°, hviler på denne plane overflaten.

Mellommiddelet består fortrinnsvis av et plastmateriale, og prosjektilet består fortrinnsvis av et enkelt deformerbart materiale, spesielt bly.

En patron i henhold til oppfinnelsen med en patronhylse og med en drivladning kjennetegnes ved at et geværprosjektil i henhold til oppfinnelsen med et mellommiddel er anordnet på drivladningen.

På fordelaktig vis blir den øvre enden av patronhylsen trukket 180° innover, og hviler på den plane overflaten.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende, på grunnlag av figurene. Figur 1 viser, i et tverrsnitt gjennom en patron 20, et geværprosjektil 1 i henhold til oppfinnelsen med et mellommiddel 2 innsatt i en patronhylse 26. En drivladning 27 er anordnet under mellommiddelet 2. Figur 2 viser denne patronen 20 kort etter detonasjon av drivladningen 27 før prosjektilet 1 har forlatt patronen 20. Den øvre delen av mellommiddelet 2, som har form av et stempel 21, har blitt innført i prosjektilet 1 og er også fastkilt der (se beskrivelsen nedenfor). Figur 3 viser patronen 20 etter at enden av patronhylsen 26 som vender i avfyringsretningen har blitt revet opp.

Patronen 20 vist i figurene 1 til 3 vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Materialet til geværprosjektilet 1 består av Pb (bly) eller av et enkelt deformerbart materiale (se figur 1). En skråkant 3 med en tilstøtende skulder 4 har blitt innført i den øvre enden av prosjektilet 1. I monteringsforløpet - det vil si ombøying av kassett-hylsen 26 innover med 180° for det formål å holde prosjektilet 1 på plass - tjener skråkanten 3 som en styringshjelp. Skulderen 4 sentrerer hylsen 26, og den tilstøtende plane overflaten 5 som strekker seg vinkelrett på symmetriaksen 22 gir mulighet for et fast sete for prosjektilet 1 i patronhylsen 26.

I avfyringsforløpet har skulderen 4 med den plane overflaten 5 følgelig den fordel at hylsen 26 blir holdt på plass inntil den blir sneppet åpen, og prosjektil 1 blir dermed sentrert i hylsen 26 og forblir også sentrert helt til det forlater patronhylsen 26 (forbedret treffbilde).

Mellommiddelet 2 består av plast, hvis fremre del har form av et stempel 21, og hvis bakre del har et tetningsmiddel 6 som forhindrer lekkasje av drivladning 27 - eller, for å være mer nøyaktig, av gassene til denne - i retning av prosjektilet 1 etter at detonering har funnet sted. I det fremre området har mellommiddelet 2 - eller, for å være mer nøyaktig, stempelet 21 - en skulder 7 som sentrerer prosjektilet 1 med mellommiddelet 2. Den tilstøtende store diameteren (prosjektildiameteren) til ringen 8, som i denne utførelsesform en er forbundet med stempelet 21 i en del via et inkorporert, forhåndsbestemt bruddpunkt 9, fungerer som en monteringsstopper i forløpet med montering av prosjektilet 1 til stempelet 21 (prosjektiltetting - inntrukket hylse). I avfyringsforløpet, tilveiebringer det forhåndsbestemte bruddpunktet 9 en uniform trykkoppbygging. Etter at ringen 8 har blitt avskåret (sheared off) av trykket til drivgassene som bygges opp, blir stempelet 21 skjøvet inn i det frie rommet 10 til prosjektilet 1. Den avskårede ringen 8 blir presset bakover i retning av tetningsmiddelet 6 av prosjektilet 1 på sentreringsdiameteren 11 eller på stempelet 21. I denne beskrivelsen skal betegnelsene "nedover" og "bakover" alltid forstås som å bety enden motsatt av avfyringsretningen.

Når prosjektilet 1 blir teleskopert sammen med mellommiddelet 2 - eller, for å være mer nøyaktig, med stempelet 21 - blir en prosjektiltapp 12 med inkorporert skråkant 13 og boring 14 skjøvet inn i boringen 15 i stempelet 21 med inkorporert diameter-reduksjon 16 og med en halvkule 17 i bunnen av boringen 15. Etter at stempelet 21 har beveget seg en viss avstand i retning av prosjektilet 1, kommer skråkanten 13 i kontakt med halvkulen 17. Fra dette tidspunktet og til anlegg mellom den øvre siden 18a av stempelet og bunnen 18 av det frie rommet 10 (initiell bevegelse av prosjektilet), blir materialet i prosjektilet presset inn i diameteren 19 som blir større igjen. På denne måten oppstår den ønskede sammenkoplingen, som ikke lenger kan bli frigjort. Prosjektiltappen 12 med sin boring 14, og boringen 15 med halvkulen 17 er anordnet på symmetriaksen 22. Diameteren til prosjektiltappen 12 i området for boringen 14 er noe redusert sammenlignet med diameteren til boringen 15 i stempelet 21, og tilsvarer tilnærmingsvis diameteren skapt av diameterreduksjonen 16.

Høyden til den faste forbindelsen mellom stempelet 21 og ringen 28 avgjør ved hvilket gasstrykk avrivingen av ringen 8 finner sted. Trykkoppbyggingen i kruttkammeret, hvor drivladningen 27 befinner seg, avgjør avrivingen av ringen 8 i det forhåndsbestemte bruddpunktet 9 og frigjør følgelig mellommiddelet 2 med stempelet 21. Ringen 8 er i stand til å bevege seg bakover på diameteren 11 på en sentrert måte. Stempelet 21 blir skjøvet inn i prosjektilet 1, som blir holdt på plass i hylsen 26 som blir trukket inn 180° i den øvre enden.

Etter en viss mengde, treffer skråkanten 13 halvkulen 17 og presser materialet på skråkanten 13 inn i diameteren 19 som igjen blir større. På denne måten oppstår en fast forbindelse mellom prosjektilet 1 og stempelet 21. Hvis de to overflatene 18 og 18a treffer hverandre på en formsluttende måte, blir prosjektilet 1 satt i bevegelse motsatt av kraften fra den inntrukne hylsen 26.

I prosessen blir hylsen 26 skrelt oppover av skulderen 4 og av den plane overflaten 5, og sentrerer og stabiliserer ytterligere prosjektilet 1 i hylsen 26 inntil prosjektilet forlater hylsen 26. Dette er forutsetningen for en stabil flukt inne i og utenfor løpet. Men bare det helt koordinerte systemet sikrer den ønskede presisjon.

Fordeler med oppfinnelsen er:

sentrert og stabilisert prosjektil 1 i hylsen 26 ved hjelp av skulderen 4

- et stabilt mellommiddel 2 laget av plast

uniform trykkoppbygging ved hjelp av det forhåndsbestemte bruddpunktet 9 på

ringen 8

sentrering av mellommiddelet 2 og av prosjektilet 1

- ytterligere stabilisering ved hjelp av den avskårne ringen 8

fast forbindelse mellom prosjektilet 1 og mellommiddelet 2 - eller, for å være mer nøyaktig, stempelet 21 (ingen avdriftsfeil som et resultat av at mellommiddelet 2 skiller seg fra prosjektilet 1).

Figur 4 viser en utførelsesform i hvilken ringen 8 er L-formet og med en hake 8a som griper prosjektilet 1 nesten så langt ute som ved spissen av prosjektilet. Ved hjelp av dette trekket, blir slitasjen av Pb i løpet minimalisert, siden prosjektilet 1 bare kommer i kontakt med løpet i det øvre området.

Claims (10)

1. Geværprosjektil (1) med et mellommiddel (2) for innbygging i en patron (20), hvilket prosjektil (1) oppviser et sylindrisk fritt rom (10) på sin underside, og at mellommiddelet (2) har form av et stempel (21) i sin ende som vender mot prosjektilet (1), hvilket stempel har en diameter tilpasset det frie rommet (10), hvori prosjektilet (1) er montert til stempelet (21), eller omvendt, og at stempelet (21) blir innført i det frie rommet (10) og fastkilt under avfyring, hvori det frie rommet (10) oppviser en prosjektiltapp (12) anordnet på symmetriaksen (22), stempelet (21) oppviser en boring (15) anordnet på symmetriaksen (22), - prosjektiltappen (12) og boringen (15) anordnet på symmetriaksen (22), prosjektiltappen (12) og boringen (15) er i det vesentlige tilpasset hverandre i diameter, - og - prosjektiltappen (12) og boringen (15) er utstyrt med kileelementer (13,16, 17) som ved avfyring og innføring av stempelet (21) i det frie rommet (10) medfører en fastkiling av stempelet (21), og derfor av mellommiddelet (2), til prosjektilet (1) karakterisert vedat kileelementene (13,16,17) inkluderer en hul sylindrisk utforming i enden av prosjektiltappen (12) som vender mot mellommiddelet, at undersiden av prosjektiltappen (12) oppviser en innovervendende skråkant (13), at boringen (15) i stempelet (21) oppviser en halvkule (17) anordnet i bunnen, og at i tillegg en diameter-reduksjon (16) er anordnet på veggen til boringen (15) over halvkulen (17).

2. Geværprosjektil i henhold til et av krav 1,karakterisertved at en ring (8) er forbundet med stempelet (21) på den ytre omkretsen av stempelet (21) via et forhåndsbestemt bruddpunkt (9).

3. Geværprosjektil i henhold til krav 2,karakterisert vedat ringen (8) og stempelet (21) er utformet i en del.

4. Geværprosjektil i henhold til krav 2 eller 3,karakterisertv e d at ringen (8) utgjør en stopper for prosjektilbunnen (23).

5. Geværprosjektil i henhold til et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat ringen (8) er L-formet, og med en hake (8a) som griper om prosjektilet (1) nesten så langt ut som ved tuppen av prosjektilet.

6. Geværprosjektil i henhold til krav 5,karakterisert vedat en hake (8a) oppviser et innovervendende fremspring (24) som griper en tilsvarende forsenkning (25) i prosjektilet (1).

7. Geværprosjektil i henhold til et av kravene 1 til 6,karakterisert vedat tuppen av prosjektilet, via en skråkant (3) med tilstøtende skulder (4) som forløper parallelt med symmetriaksen (22), går over i en plan overflate (5) som forløper vinkelrett på symmetriaksen (22) og strekker seg så langt som til den ytre omkretsen av prosjektilet (1).

8. Geværprosjektil i henhold til et av kravene 1 til 7,karakterisert vedat mellommiddelet (2) består av et plastmateriale og at prosjektilet (1) består av et enkelt deformerbart materiale, fortrinnsvis bly.

9. Patron med en patronhylse (26) og med en drivladning (27),karakterisert vedat et geværprosjektil (1) med et mellommiddel (2) i henhold til ett av kravene 1 til 8 er montert på drivladningen (27).

10. Patron i henhold til krav 9,karakterisert vedat den øvre enden av patronhylsen (26) er trukket innover og hviler på den plane overflaten (5).