NO337928B1 - Biomedisinske formlegemer - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører biomedisinske formlegemer (støpestykker), spesielt oftalmiske formlegemer som for eksempel kontaktlinser, som tilveiebringer en forbedret brukerkomfort, og en fremgangsmåte for fremstilling av slike formlegemer.

Fremstillingen av biomedisinske formlegemer som for eksempel spesielt kontaktlinser med tverrbinding av en vandig oppløsning av en vannoppløselig polyvinylalkohol (PVA) forpolymer i en form er kjent fra for eksempel US patent 5,583,163. Kontaktlinser fremstilt ved hjelp av prosessen i den tidligere teknikkreferanse har fordelaktige egenskaper som for eksempel en god forlikelighet med den humane kornea (hornhinne) som resulterer i en høy brukskomfort og fravær av irritasjon og allergene effekter. Mens den initiale brukerkomfort - som med de fleste kontaktlinser - er meget god, minsker imidlertid den nevnte komfort over tid og kan spesielt bevirke sensitive øyenproblemer ved slutten av dagen. Det er derfor et formål for oppfinnelsen å øke den langvarige brukerkomfort og spesielt slutt-på-dagen komfort av nåværende PVA kontaktlinser.

US 6,149,842 og WO 99/26087 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av tonede oftalmiske formlegemer, i særdeleshet fullfargede myke kontaktlinser, basert på polyvinylalkoholer som polymerforløper, der et pigment er innført som en pigmentdispersjon i forpolymerisajonsblandingen. Det aktuelle dispersjonsmidlet er fortrinnsvis avledet fra forpolymerforløperen, men er uten noen tverrbindbar eller polymeriserbar gruppe.

Oppsummering av oppfinnelsen

Det er nå overraskende funnet at brukerkomforten av kontaktlinser som kan oppnås ifølge US patent 5,583,163 kan forbedres betraktelig hvis det under produksjonen tilsettes en eller flere ikke-reaktive PVA med høy molekylvekt til den vandige PVA forpolymeroppløsning.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører derfor i et aspekt et biomedisinsk formlegeme som kan oppnås ved tverrbinding i en form av en vandig oppløsning av en tverrbindbar polyvinylalkohol (PVA) forpolymer omfattende fra 0,1 til 5,0 vekt-%, basert på den totale vekt av den vandige oppløsning, av en ikke-reaktiv PVA, hvori den antallsmidlere molekylvekt av den ikke-reaktive PVA er høyere med minst 10.000 enn for den tverrbindbare PVA.

Fremgangsmåten for fremstilling av formlegemene ifølge oppfinnelsen, spesielt kontaktlinser, omfatter de følgende trinn: a) fremstilling av en vandig oppløsning omfattende en vannoppløselig polyvinylalkohol (PVA) forpolymer med tverrbindbare grupper og fra 0,1 til

5,0 vekt-%, basert på den totale vekt av den vandige oppløsning, av en ikke-reaktiv PVA med en antallsmidlere molekylvekt som er høyere med minst 10.000 enn for PVA forpolymeren,

b) den oppnådde oppløsning innføres i en form,

c) tverrbindingen utløses, og

d) formen åpnes slik at formlegemet kan fjernes fra formen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

De avgjørende kriterier som bestemmer egnetheten av en PVA forpolymer for bruk i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at forpolymeren er oppløselig i vann og at den omfatter tverrbindbare grupper.

I samsvar med oppfinnelsen angir det kriterium at forpolymeren er oppløselig i vann spesielt at forpolymeren er oppløselig i en konsentrasjon på omtrent 3 til 90 vekt-%, foretrukket omtrent fra 5 til 60 vekt-%, spesielt foretrukket fra omtrent 10 til 60 vekt-%, i en hovedsakelig vandig oppløsning. I den grad det er mulig i et individuelt tilfelle, er forpolymerkonsentrasjoner på mer enn 90 % også inkludert i samsvar med oppfinnelsen. Spesielt foretrukne konsentrasjoner av forpolymeren i oppløsning er fra omtrent 15 til omtrent 50 vekt-%, spesielt fra omtrent 15 til omtrent 40 vekt-%, for eksempel fra omtrent 25 til omtrent 40 vekt-%.

Den antallsmidlere molekylvekt Mnav forpolymeren er innenfor vide grenser ikke kritisk, men er generelt >2.000. Et foretrukket molekylvektområde er fra omtrent 10.000 til omtrent 1.000.000, enda mer foretrukket fra 10.000 til 50.000 og spesielt fra 12.000 til 25.000.

En vannoppløselig PVA forpolymer ifølge oppfinnelsen omfatter foretrukket en egnet polyvinylacetat (PVAc) hovedkjede og tverrbindbare grupper.

"Tverrbindbare grupper" angir vanlig tverrbindbare grupper som er velkjent for den fagkyndige, som for eksempel fototverrbindbare eller termisk tverrbindbare grupper. Tverrbindbare grupper slik som for eksempel de som tidligere er foreslått for

fremstillingen av kontaktlinsematerialer er spesielt egnet. Disse inkluderer spesielt, men ikke utelukkende, grupper omfattende karbon-karbon dobbeltbindinger, som for eksempel en akrylat-, metakrylat-, akrylamid-, metakrylamid-, vinyl- eller styrylgruppe. For å demonstrere det brede mangfold av egnede tverrbindbare grupper, nevnes her som eksempel de følgende tverrbindingsmekanismer: Radikal polymerisasjon, [2+2] cykloaddisjon, Diels-Alder reaksjon, ROMP (Ring Opening Metathesis Polymerization), vulkanisasjon, kationisk tverrbinding og epoksyherding. En foretrukken tverrbindbar gruppe er en gruppe omfattende en karbon-karbon dobbeltbinding, spesielt en akrylat-, metakrylat-, akrylamid- eller metakrylamidgruppe.

PVA forpolymeren anvendt i samsvar med oppfinnelsen omfatter foretrukket tverrbindbare grupper i en mengde på fra omtrent 0,5 til omtrent 80 %-ekvivalenter, basert på ekvivalentene av monomerer som danner den polymere hovedkjede, spesielt omtrent fra 1 til 50%, foretrukket omtrent fra 1 til 25 %, foretrukket omtrent fra 2 til 15 % og spesielt foretrukket omtrent fra 3 til 10 %. Også spesielt foretrukket er mengder av tverrbindbare grupper på fra omtrent 0,5 til omtrent 25 %-ekvivalenter, spesielt foretrukket fra 1 til 15 % og spesielt foretrukket fra omtrent 2 til 12 %, basert på ekvivalenter av monomerer som danner den polymere hovedkjede.

Foretrukket er forpolymerene anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tidligere renset på en i og for seg kjent måte, for eksempel ved utfelling med organiske løsningsmidler, som for eksempel aceton, filtrering og vasking, ekstraksjon i et passende løsningsmiddel, dialyse eller ultrafiltrering, idet ultrafiltrering er spesielt foretrukket. Ved hjelp av denne renseprosess kan forpolymerene oppnås i en ekstremt ren form, for eksempel i form av konsentrerte vandige oppløsninger som er fri for, eller i det minste hovedsakelig fri for, reaksjonsprodukter, som for eksempel salter, og for utgangsmaterialer som for eksempel ikke-polymere bestanddeler.

Den foretrukne renseprosess for forpolymerene anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ultrafiltrering, kan gjennomføres på en i og for seg kjent måte. Det er mulig at ultrafiltreringen kan gjennomføres gjentatte ganger, for eksempel fra 2 til 10 ganger. Alternativt kan ultrafiltreringen gjennomføres kontinuerlig inntil den selekterte renhetsgrad er oppnådd. Den selekterte renhetsgrad kan i prinsippet være så høy som ønskelig. Et egnet mål for renhetsgraden er for eksempel konsentrasjonen av oppløste salter oppnådd som biprodukter, som kan bestemmes enkelt på kjent måte. Forpolymeren ifølge oppfinnelsen er foretrukket en polyvinylalkohol som, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, omfatter fra omtrent 0,5 til omtrent 80 % enheter med formel

hvori R er Ci-Cs-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-C7-alkyl og R2er et olefin-umettet, kopolymeriserbart radikal med foretrukket opp til 25 karbonatomer. R2er for eksempel et olefin-umettet acylradikal med formel R3-CO-, hvori R3er et olefin-umettet kopolymeriserbart radikal med fra 2 til 24 karbonatomer, foretrukket fra 2 til 8 karbonatomer, spesielt foretrukket fra 2 til 4 karbonatomer. I en ytterligere utførelsesform er radikalet R2et radikal med formelen

hvori q er null eller ett og R4og R5er hver uavhengig C2-Cg-alkylen, C6-Ci2-arylen, en mettet divalent C6-Cio-cykloalifatisk gruppe, C7-Ci4-arylenalkylen eller C7-C14-alkylenarylen eller Ci3-Ci6-arylenalkylenarylen, og R3er som ovenfor definert.

Forpolymeren anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor spesielt en polyvinylalkohol som, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, omfatter fra omtrent 0,5 til omtrent 80 % enheter med formelen hvori R er Ci-Cs-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-Cyalkyl, p er null eller ett, q er null eller ett, R3er et olefin-umettet kopolymeriserbart radikal med fra 2 til 8 karbonatomer og R4og R5er hver uavhengig C2-Cg-alkylen, C6-Ci2-arylen, en mettet divalent C6-C10-cykloalifatisk gruppe, Cy-Cn-arylenalkylen eller Cy-Cn-alkylenarylen eller C13-C16-arylenalkylenarylen.

Et alkylenradikal R kan være rettkjedet eller forgrenet. Egnede eksempler inkluderer oktylen, heksylen, pentylen, butylen, propylen, etylen, metylen, 2-propylen, 2-butylen og 3-pentylen. Alkylen R har foretrukket 1 til 6 og spesielt foretrukket 1 til 4 karbonatomer. Betydningene metylen og butylen er spesielt foretrukket.

Ri er foretrukket hydrogen eller Ci.C4-alkyl, spesielt hydrogen.

Alkylen R4eller R5har foretrukket fra 2 til 6 karbonatomer og er spesielt rettkjedet. Egnede eksempler inkluderer propylen, butylen, heksylen, dimetyletylen og spesielt foretrukket etylen.

Arylen R4eller R5er foretrukket fenylen som er usubstituert eller er substituert med Ci. C4-alkyl eller Ci.C4-alkoksy, 1,3-fenylen eller 1,4-fenylen eller metyl-1,4-fenylen.

En mettet divalent cykloalifatisk gruppe R4eller R5er foretrukket cykloheksylen eller cykloheksylen-Ci-C4-alkylen, for eksempel cykloheksylenmetylen, som er usubstituert eller substituert med en eller flere metylgrupper, som for eksempel trimetylcyklo-heksylenmetylen, for eksempel det divalente isoforonradikal.

Arylenenheten av alkylenarylen eller arylenalkylen R4eller R5er foretrukket fenylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl eller Ci-C4-alkoksy, og alkylenenheten derav er foretrukket Ci-Cs-alkylen, som for eksempel metylen eller etylen, spesielt metylen. Slike radikaler R4eller R5er derfor foretrukket fenylenmetylen eller metylenfenylen.

Arylenalkylenarylen R4eller R5er foretrukket fenylen-Ci-C4-alkylen-fenylen, for eksempel fenylenetylenfenylen.

Radikalene R4og R5er hver uavhengig foretrukket C2-C6-alkylen; fenylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl; cykloheksylen; cykloheksylen-Ci-C4-alkylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl; fenylen-Ci-C4-alkylen; Ci-C4-alkylen-fenylen; eller fenylen-Ci-C4-alkylen-fenylen.

Det olefin-umettede kopolymeriserbare radikal R3med fra 2 til 24 karbonatomer er foretrukket C2-C24-alkenyl, spesielt C2-C8-alkenyl og spesielt foretrukket C2-C4-alkenyl, for eksempel etenyl, 2-propenyl, 3-propenyl, 2-butenyl, heksenyl, oktenyl eller dodecenyl. Betydningene etenyl og 2-propenyl er foretrukket, slik at gruppen -CO-R3foretrukket er acylradikalet av akryl- eller metakrylsyre.

Den divalente gruppe -R4-NH-CO-O- er til stede når q er ett og fraværende når q er null. Forpolymerer hvori q er null er foretrukket.

Den divalente gruppe -CO-NH-(R4-NH-CO-0)q-R.5-0- er til stede når p er ett og fraværende når p er null. Forpolymerer hvori p er null er foretrukket.

I forpolymerer hvori p er ett er indeksen q foretrukket null. Forpolymerer hvori p er ett, indeksen q er null og R5er C2-C8-alkylen er spesielt foretrukket.

En foretrukket forpolymer anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor spesielt en polyvinylalkohol som, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, omfatter fra omtrent 0,5 til omtrent 80 % enheter med formel (3) hvori R er C1-C6-alkylen, p er null og R3er C2-Cg-alkenyl.

En ytterligere foretrukket forpolymer anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor spesielt en polyvinylalkohol som, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, omfatter fra omtrent 0,5 til omtrent 80 % enheter med formel (3), hvori R er C1-C6-alkylen, p er ett, q er null, R5er C2-C6-alkylen og R3er C2-Cg-alkenyl.

En ytterligere foretrukket forpolymer anvendt ifølge oppfinnelsen er derfor spesielt en polyvinylalkohol som, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, omfatter fra omtrent 0,5 til omtrent 80 % enheter med formel (3) hvori R er C1-C6-alkylen, p er ett, q er ett, R4er C2-C6-alkylen, fenylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl, cykloheksylen eller cykloheksylen-Ci-C4-alkylen, usubstituert eller substituert med Ci-C4-alkyl, fenylen-Ci-C4-alkylen, Ci-C4-alkylen-fenylen eller fenylen-Ci-C4-alkylen-fenylen, R5er C2-C6-alkylen og R3er C2-Cg-alkenyl.

Forpolymerene anvendt ifølge oppfinnelsen er foretrukket en polyvinylalkohol som, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, omfatter fra omtrent 0,5 til omtrent 80 %, spesielt omtrent fra 1 til 50 %, spesielt foretrukket fra 1 til 25 %, foretrukket omtrent fra 2 til 15 % og spesielt foretrukket omtrent fra 3 til 10 % enheter med formel (3). Forpolymerer ifølge oppfinnelsen som tilveiebringes for fremstilling av kontaktlinser omfatter, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, spesielt fra omtrent 0,5 til omtrent 25 %, spesielt omtrent fra 1 til 15 % og spesielt foretrukket omtrent fra 2 til 12 % enheter med formel (3).

Derivatiserte polyvinylalkoholer ifølge oppfinnelsen har foretrukket en antallsmidlere molekylvekt Mnpå minst 10.000. Som en øvre grense kan polyvinylalkoholene ha en antallsmidlere molekylvekt Mnpå opp til 500.000. Foretrukket har polyvinylalkoholene en antallsmidlere molekylvekt på opp til 100.000, spesielt opp til omtrent 50.000 og spesielt foretrukket omtrent fra 12.000 til 25.000.

I tillegg kan de anvendte polyvinylalkoholer også omfatte små mengdeandeler, for eksempel opp til 20 %, foretrukket opp til 5 %, kopolymerenheter av etylen, propylen, akrylamid, metakrylamid, dimetakrylamid, hydroksyetylmetakrylat, metylmetakrylat, metylakrylat, etylakrylat, vinylpyrrolidon, hydroksyetylakrylat, allylalkohol, styren eller lignende vanlig anvendte komonomerer.

Polyvinylalkohol fremstilles vanlig ved en hydrolyse av det tilsvarende homopolymere polyvinylacetat. I en foretrukket utførelsesform omfatter polyvinylalkohol derivatisert i samsvar med oppfinnelsen mindre enn 50 % polyvinylacetatenheter, spesielt mindre enn 20 % polyvinylacetatenheter. Foretrukne mengder av resterende acetatenheter i polyvinylalkoholen som er derivatisert i samsvar med oppfinnelsen, basert på summen av vinylalkoholenheter og acetatenheter, er omtrent fra 3 til 20 %, spesielt foretrukket fra 5 til 16 % og spesielt omtrent fra 10 til 14 %.

Forpolymerene omfattende enheter med formel (1) eller (3) er for eksempel kjent fra US patent 5,508,317 og kan fremstilles ifølge prosessene beskrevet deri.

Den videre ikke-reaktive PVA som tilsettes til oppløsningen av den tverrbindbare PVA er et PVA som er uten polymeriserbare grupper, og som har en antallsmidlere molekylvekt Mnsom er høyere enn for PVA forpolymeren.

Ikke-reaktive PVA av alle typer, for eksempel typene med lavt, middels eller høyt polyvinylacetatinnhold, kan anvendes. I tillegg kan de anvendte PVA også omfatte mindre mengdeandeler, for eksempel opp til 20 %, foretrukket opp til 5 %, kopolymerenheter som nevnt i det foregående. Anvendelsen av ikke-reaktive PVA med et innhold av polyvinylacetatenheter på mindre enn 20 %, foretrukket mindre enn 2 %, er foretrukket.

Den antallsmidlere molekylvekt Mnav den ikke-reaktive PVA er foretrukket høyere med minst 20.000, enn for den tverrbindbare PVA. For eksempel, i det foretrukne tilfelle av en PVA forpolymer med en antallsmidlere molekylvekt Mnpå fra 12.000 til 25.000, er den antallsmidlere molekylvekt Mnav den ikke-reaktive PVA for eksempel fra 25.000 til 100.000, foretrukket fra 30.000 til 75.000 og spesielt fra 35.000 til 70.000.

Den ikke-reaktive PVA-gruppe er til stede i den vandige oppløsning av den tverrbindbare PVA i en mengde på fra 0,1 til 5,0 vekt-%, foretrukket fra 0,25 til 3 vekt-%, og spesielt fra 0,4 til 1,0 vekt-%, hver basert på den totale vekt av den totale oppløsning.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen tilsettes en blanding av to eller flere forskjellige ikke-reaktive PVA til oppløsningen av den tverrbindbare PVA. Forskjellen i antallsmidlere molekylvekt Mnmellom hver av de ikke-reaktive PVA er for eksempel minst 10.000. For eksempel har i en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen PVA-forpolymeren en antallsmidlere molekylvekt Mnpå fra 12.000 til 25.000, og to ikke-reaktive PVA, hvorav den ene har en lavere antallsmidlere molekylvekt Mnpå for eksempel fra 25.000 til 50.000, foretrukket fra 30.000 til 50.000, og den andre har en høyere antallsmidlere molekylvekt Mnpå fra for eksempel fra over 50.000 til 100.000, foretrukket fra over 50.000 til 75.000, tilsettes.

I tilfelle av to eller flere forskjellige ikke-reaktive PVA, er den totale mengde derav i den vandige oppløsning av forpolymeren som beskrevet i det foregående inklusive de angitte preferanser. Vektforholdet mellom den ikke-reaktive PVA med den lavere molekylvekt og den høyere molekylvekt kan variere innenfor brede områder, men er for eksempel fra 1:1 til 5:1, foretrukket fra 1:1 til 4:1, og spesielt fra 1:1 til 3:1.

De ikke-reaktive polyvinylalkoholer anvendt i den foreliggende oppfinnelse er kjent og kan fås i handelen, for eksempel under varemerket Mowiol<®>fra KSE (Kuraray Specialities Europe).

Innenfor denne oppfinnelses ramme omfatter vandige oppløsninger av forpolymeren og den eller de ikke-reaktive PVA spesielt oppløsninger av komponentene i vann, i vandige saltløsninger, spesielt de vandige saltløsninger med en osmolaritet på omtrent fra 200 til 450 milliosmol per 1000 ml (enhet: mOsm/1), foretrukket en osmolaritet på omtrent fra 250 til 350 mOsm/1, spesielt omtrent 300 mOsm/1, eller i blandinger av vann eller vandige saltløsninger med fysiologisk tålbare polare løsningsmidler, som for eksempel glyserol. Oppløsninger av forpolymeren og den eller de ikke-reaktive PVA i vann eller i vandige saltløsninger er foretrukket.

De vandige saltløsninger er fordelaktig løsninger av fysiologisk tålbare salter, som for eksempel buffersalter som er vanlige innenfor området av kontaktlinsepleie, for eksempel fosfatsalter, eller isotoniserende midler som er vanlige innenfor feltet av kontaktlinsepleie, som for eksempel spesielt alkalihalogenider, for eksempel natriumklorid, eller oppløsninger eller blandinger derav. Et eksempel på en spesielt egnet saltløsning er et kunstig, foretrukket bufiret, lakrimalfluid som med hensyn til pH-verdi og osmolaritet er tilpasset naturlig lakrimalfluid, for eksempel en natriumkloridoppløsning som er ikke-bufret eller som foretrukket er bufret, for eksempel en fosfatbuffer, og som har en osmolaritet som tilsvarer osmolariteten av humant lakrimalfluid.

Den vandige oppløsning av forpolymeren og den eller de ytterligere ikke-reaktive PVA definert i det foregående er foretrukket en ren oppløsning som betyr en oppløsning som er fri eller hovedsakelig fri for uønskede bestanddeler, for eksempel fri for monomere, oligomere eller polymere utgangsforbindelser anvendt for fremstillingen av forpolymeren, og/eller fri for sekundære produkter dannet under fremstillingen av forpolymeren. Spesielt foretrukne eksempler på slike løsninger er en oppløsning av forpolymeren og den eller de ikke-reaktive PVA i rent vann eller i et kunstig lakrimalfluid, som definert i det foregående.

Den vandige oppløsning av PVA forpolymeren kan i tillegg til et eller flere ikke-reaktive PVA og salter inneholde ytterligere bestanddeler, for eksempel et ytterligere løsningsmiddel, en ytterligere vinylkomonomer, et polyoksyetylenderivat og/eller en fotoinitiator.

Et ytterligere løsningsmiddel i den vandige PVA forpolymeroppløsning kan for eksempel være en alkohol, som for eksempel metanol, etanol eller n- eller iso-propanol, eller et karboksylsyreamid, som for eksempel N,N-dimetylformamid, eller dimetylsulfoksid. Den vandige oppløsning inneholder foretrukket ikke noe ytterligere løsningsmiddel.

Den eventuelle vinylkomonomer, som i samsvar med oppfinnelsen kan anvendes i tillegg i tverrbindingen, kan være hydrofil eller hydrofob, eller en blanding av en

hydrofob og en hydrofil vinylmonomer. Egnede vinylmonomerer inkluderer spesielt de som vanlig anvendes i fremstilingen av kontaktlinser. En hydrofil vinylmonomer angir en monomer som typisk gir som homopolymer en polymer som er vannoppløselig eller kan absorbere minst 10 vekt-% vann. Analogt angir en hydrofob vinylmonomer en monomer som typisk gir som homopolymer en polymer som er vann-uoppløselig og som kan absorbere mindre enn 10 vekt-% vann.

Generelt reagerer omtrent fra 0,01 til 80 enheter av en typisk vinyl-komonomer per enhet av formel (1) eller (3).

Hvis en vinyl-komonomer anvendes, omfatter foretrukket de tverrbundne polymerer ifølge oppfinnelsen omtrent fra 1 til 15 %, spesielt foretrukket omtrent fra 3 til 8 % enheter med formel (1) eller (3), basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, som er reagert med omtrent fra 0,1 til 80 enheter av vinylmonomeren.

Mengdeandelen av vinyl-komonomerene, hvis slike anvendes, er foretrukket fra 0,5 til 80 enheter per enhet med formel (1), spesielt fra 1 til 30 enheter per enhet med formel

(1), og spesielt foretrukket fra 5 til 20 enheter per enhet med formel (1).

Det er også foretrukket å anvende en hydrofob vinyl-komonomer eller en blanding av en hydrofob vinyl-komonomer med en hydrofil vinyl-komonomer, idet blandingen omfatter minst 50 vekt-% av en hydrofob vinyl-komonomer. På denne måte kan de mekaniske egenskaper av polymeren forbedres uten at vanninnholdet faller vesentlig. I prinsippet er imidlertid både konvensjonelle hydrofobe vinyl-komonomerer og konvensjonelle hydrofile vinyl-komonomer egnet for kopolymerisasjonen med polyvinylalkohol omfattende grupper med formel (1).

Egnede hydrofobe vinyl-komonomerer inkluderer, uten at listen er fullstendig, C1-C18-alkylakrylater og -metakrylater, C3-Cig-alkylakrylamider og -metakrylamider, akrylonitril, metakrylonitril, vinyl-Ci-Cig-alkanoater, C2-Cig-alkener, C2-Cig-halogenalkener, styren, Ci-C6-alkylstyren, vinylalkyletere, hvori alkyIdelen inneholder fra 1 til 6 karbonatomer, C2-Cio-perfluoroalkylakrylater og -metakrylater eller tilsvarende delvis fluorerte akrylater og -metakrylater, C3-Ci2-perfluoroalkyletyl-tiokarbonylaminoetylakrylater og -metakrylater, akryloksy- og metakryloksy-alkyl-siloksaner, N-vinylkarbazol, Ci-C12-alkylestere av maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre, mesakonsyre og lignende. For eksempel er Ci-C4-alkylestere av vinyl-umettedekarboksylsyre med fra 3 til 5 karbonatomer eller vinylestere av karboksylsyrer med opp til 5 karbonatomer foretrukket.

Eksempler på egnede hydrofobe vinyl-komonomerer inkluderer metylakrylat, etylakrylat, propylakrylat, isopropylakrylat, cykloheksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, propylmetakrylat, vinylacetat, vinylpropionat, vinyl-butyrat, vinylvalerat, styren, kloropren, vinylklorid, vinylidenklorid, akrylonitril, 1 - buten, butadien, metakrylonitril, vinyltoluen, vinyletyleter, perfluoroheksyletyltio-karbonylaminoetylmetakrylat, isobornylmetakrylat, trifluoroetylmetakrylat, heksa-fluoroisopropylmetakrylat, heksafluorobutylmetakrylat, tris-trimetylsilyloksy-silylpropylmetakrylat, 3-metakryloksypropylpentametyldisiloksan og bis(metakryloksy-propyl)tetrametyldisiloksan.

Egnede hydrofile vinyl-komonomerer inkluderer, uten at listen er fullstendig, hydroksysubstituerte Ci-C6-alkylakrylater og -metakrylater, akrylamid, metakrylamid, C1-C4-alkylakrylamider og metakrylamider, etoksylerte akrylater og -metakrylater, hydroksysubstituerte Ci-C6-alkylakrylamider og -metakrylamider, hydroksysubstituerte C1-C6-alkylvinyletere, natriumetylensulfonat, natriumstyrensulfonat, 2-akrylamido-2-metylpropansulfonsyre, N-vinylpyrrol, N-vinylsuccinimid, N-vinylpyrrolidon, 2- eller 4-vinylpyridin, akrylsyre, metakrylsyre, amino- (betegnelsen "amino" inkluderer også kvartært ammonium), mono-Ci-C6-alkylamino- eller di-Ci-C6-alkylamino-Ci-C6-alkyl akrylater og -metakrylater, allylalkohol og lignende. Hydroksysubstituerte C2-C4-alkyl-(met)akrylater, fem- til syv-leddede N-vinyllaktamer, N,N-di-Ci-C4-alkyl(met)akryl- amider og vinyl-umettede karboksylsyrer med totalt fra 3 til 5 karbonatomer, er for eksempel foretrukket.

Eksempler på egnede hydrofile vinyl-komonomerer inkluderer hydroksyetyl-metakrylat, hydroksyetylakrylat, akrylamid, metakrylamid, dimetylakrylamid, allylalkohol, vinylpyridin, vinylpyrrolidon, glyserolmetakrylat, N-(l,l-dimetyl-3-oksobutyl)akrylamid og lignende.

Foretrukne hydrofobe vinyl-komonomerer er metylmetakrylat og vinylacetat. Foretrukne hydrofile vinyl-komonomerer er 2-hydroksyetylmetakrylat, N-vinylpyrrolidon og akrylamid.

Den vandige oppløsning av PVA forpolymeren inneholder foretrukket ikke en komonomer.

Et egnet polyoksyetylenderivat som bestanddel av de vandige PVA forpolymer-oppløsninger er for eksempel en n-alkylfenylpolyoksyetyleneter, n-alkylpolyoksy-etyleneter (f. eks. TRITON<®>), polyglykoletersurfaktant (TERGITOL<®>), polyoksyetylensorbitan (f. eks. TWEEN<®>), polyoksyetylert glykolmonoeter (f. eks. BRU<®>, polyoksyetylen 9 lauryleter, polyoksyetylen 10 eter, polyoksyetylen 10 tridecyleter), eller en blokk-kopolymer av etylenoksid og propylenoksid (f. eks. poloksamerer eller poloksaminer).

En klasse av foretrukne polyoksyetylenderivater anvendt i den foreliggende oppfinnelse er polyetylen-polypropylen blokk-kopolymerer, spesielt poloksamerer eller poloksaminer som for eksempel kan fås under handelsnavnet PLURONIC<®>,

PLURONIC-R<®>, TETRONIC<®>, TETRONIC-R<®>eller PLURADOT® .

Poloksamerer er triblokk-kopolymerer med struktruen PEO-PPO-PEO (hvor "PEO" er poly(etylenoksid) og "PPO" er poly(propylenoksid). Et betraktelig antall poloksamerer er kjent, som bare er forskjellige med hensyn til molekylvekten og i PEO/PPO-forholdet; eksempler er poloksamer 101, 105, 108, 122, 123, 124, 181, 182, 183, 184, 185, 188, 212, 215, 217, 231, 234, 235, 237, 238, 282, 284, 288, 331, 333, 334, 335, 338, 401, 402, 403 og 407. Poloksamerene kan anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen uansett deres PEO/PPO-forhold; for eksempel er poloksamer 101 med et PEO/PPO vektforhold på omtrent 10/90 og poloksamer 108 med et PEO/PPO vektforhold på omtrent 80/20 begge funnet å være verdifulle som ikke-tverrbindbar polymer i den vandige oppløsning ifølge trinn a).

Rekkefølgen av polyoksyetylen- og polyoksypropylenblokker kan reverseres ved å skape blokk-kopolymerer med strukturen PPO-PEO-PPO, som er kjent som PLURONIC-R<®->polymerer.

Poloksaminer er polymerer med strukturen (PEO-PPO)2-N-(CH2)2-N-(PPO-PEO)2som kan fås med forskjellige molekylvekter og PEO/PPO-forhold. Også her kan rekkefølgen av polyoksyetylen- og polyoksypropylen-blokker reverseres og skaper blokk-kopolymerer med strukturen (PPO-PEO)2-N-(CH2)2-N-(PEO-PPO)2, som er kjent som TETRONIC-R<®>polymerer.

Polyoksypropylen-polyoksyetylen blokk-kopolymerer kan også konstrueres med hydrofile blokker omfattende en tilfeldig blanding av etylenoksid og propylenoksid repeterende enheter. For å opprettholde den hydrofile karakter av blokken, vil etylenoksid overveie. På lignende måte kan den hydrofobe blokk være en blanding av etylenoksid- og propylenoksid repeterende enheter. Slike blokk-kopolymerer kan fås i handel under handelsnavnet PLURADOT®.

Den vektmidlere molekylvekt av polyetylen/polypropylen blokk-kopolymerene kan variere innenfor vide grenser. En gjennomsnittlig molekylvekt på for eksempel fra omtrent 1.000 til 20.000, foretrukket fra 1.000 til 15.000, mer foretrukket fra 1.000 til 8.000 og spesielt fra 1.000 til 5.000, har vist seg verdifull for bruk i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

En foretrukket gruppe av polyoksyetylenderivater ifølge den foreliggende oppfinnelsen er poloksamerer med et hvilket som helst PEO/PPO-forhold og hvilken som helst vektmidlere molekylvekt. Spesielt foretrukne poloksamerer er slike med en vektmidlere molekylvekt på fra omtrent 1.000 til 8.000 og spesielt fra 1.000 til 5.000.

Polyoksyetylenderivatet, hvis til stede, tilsettes til den vandige oppløsning av PVA forpolymeren i en mengde på for eksempel opp til 10 vekt-%, foretrukket opp til 5 vekt-%, mer foretrukket fra 0,05 til 5 vekt-%, enda mer foretrukket fra 0,1 til 4 vekt-% og spesielt fra 0,5 til 3 vekt-%, hver basert på den totale vekt av den vandige oppløsning. En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vedrører en vandig oppløsning av PVA forpolymeren omfattende <1 vekt-% i forhold til den totale oppløsning av den ikke- tverrbindbare polymeren. En ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vedrører en vandig oppløsning av PVA forpolymeren omfattende >1 vekt-%, foretrukket fra 1 til 5 vekt-% og spesielt fra 1 til 3 vekt-%, hver relativ til den totale oppløsning av den ikke-tverrbindbare polymeren.

I tilfelle av fototverrbinding av PVA forpolymeren, er det riktig å tilsette en fotoinitiator til den vandige oppløsning som kan initiere radikal tverrbinding. Eksempler på slike er

kjent for den fagkyndige, og egnede fotoinitiatorer som kan nevnes spesifikt er benzoin-metyleter, 1-hydroksycykloheksylfenylketon eller Darocure<®->eller Irgacure<®->typer, for eksempel Darocure<®>1173 eller Irgacure<®>2959. Mengden av fotoinitiator kan selekteres innenfor vide grenser, en mengde på opp til 0,05 g/g forpolymer og spesielt opp til 0,003 g/g forpolymer har vist seg fordelaktig.

Fremstillingen av en vandig oppløsning omfattende en vannoppløselig PVA forpolymer, den eller de ikke-reaktive PVA og andre eventuelle komponenter, for eksempel som nevnt i det foregående, kan gjennomføres på en i og for seg kjent måte. For eksempel blir forpolymeren først av alt syntetisert i en vandig oppløsning eller isolert for eksempel ei ren form, som betyr fri for uønskede bestanddeler, og oppløses så i et vandig medium. Til denne oppløsning tilsettes så den ytterligere ikke-reaktive PVA eller en blanding av to eller flere forskjellige ikke-reaktive PVA så vel som andre bestanddeler som tidligere nevnt, eller en vandig oppløsning derav; den eller de ikke-reaktive PVA og andre bestanddeler eller oppløsningen derav er likeledes foretrukket i ren form, dvs. fri for uønskede bestanddeler. Blandingen blir så omrørt ved romtemperatur inntil det oppnås en klar homogen løsning. Om nødvendig, kan blandingen oppvarmes for eksempel til omtrent 50 til 80°C for å akselerere dannelsen av en homogen oppløsning.

Viskositeten av PVA forpolymeroppløsningen er innenfor vide grenser ikke kritisk, men oppløsningen bør foretrukket være en flytbar oppløsning som kan deformeres uten anstrengelse.

Den vandige oppløsning av PVA forpolymeren innføres så i en form. Metoder som er kjent i og for seg, som for eksempel spesielt konvensjonell innporsjonering, for eksempel ved dråpevis innføring, kan anvendes for å introdusere den resulterende oppløsning i en form. Egnede former er generelt vanlige kontaktlinseformer kjent innenfor teknikkens stand. Kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen kan således for eksempel fremstilles på en i og for seg kjent måte, for eksempel i en konvensjonell "spinnstøpeform", som for eksempel beskrevet i US-A-3 408 429, eller foretrukket i en statisk form, for eksempel som beskrevet i US-A-4347198 (såkalt fullformprosess). Passende former er for eksempel fremstilt av polypropylen. Glass, for eksempel kvartsglass eller safirglass, og metaller er egnede materialer for gjenbrukbare former. Ytterligere eksempler på formlegemer ifølge oppfinnelsen, ved siden av kontaktlinser, er oftalmiske formlegemer av alle typer, for eksempel intraokulare linser, kunstige hornhinner eller øyebandasjer; biomedisinske formlegemer, for eksempel formlegemer som kan anvendes innen kirurgien, som for eksempel hjerteventiler, kunstige arterier eller lignende; og også filmer eller membraner, for eksempel membraner for diffusjonskontroll, fotostrukturerbare filmer for informasjonslagring, eller fotoresistmaterialer, for eksempel membraner eller formlegemer for etseresist eller silketrykkingsresist.

Tverrbindingen av forpolymerene i en form ifølge trinn c) kan for eksempel gjennomføres ved innvirkning av varme eller ved bestråling, fototverrbinding ved bruk av for eksempel synlig lys, UV-lys eller ioniserende stråling, som for eksempel gammastråling eller røntgenstråling, idet spesielt bruk av UV-lys foretrekkes. Fototverrbindingen kan gjennomføres ifølge oppfinnelsen i løpet av en meget kort tid, for eksempel i løpet av mindre enn fem minutter, foretrukket i løpet av <1 minutt, spesielt i løpet av 1 til 60 sekunder, særlig foretrukket i løpet av 2 til 30 sekunder.

Fototverrbindingen gjennomføres foretrukket direkte fra en vandig oppløsning av forpolymerene ifølge oppfinnelsen, som kan oppnås ved hjelp av det foretrukne rensetrinn, ultrafiltrering, etter tilsetningen av den ikke-tverrbindbare ytterligere polymer og, hvor dette passer, en ytterligere vinyl-komonomer. For eksempel kan en omtrent 15 til 40 % vandig løsning fototverrbindes.

Åpningen av formen etter tverrbindingen slik at formlegemet kan fjernes fra formen kan gjennomføres på i og for seg kjent måte. Mens det i prosesser som er blitt foreslått innenfor teknikkens stand vanligvis ved dette trinn er nødvendig at rensetrinn følger, for eksempel ekstraksjon, og også trinn for hydratisering av de resulterende formlegemer, spesielt kontaktlinser, er slike trinn ikke nødvendige i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ettersom oppløsningen av forpolymeren foretrukket ikke omfatter noen uønskede lavmolekylære bestanddeler, vil heller ikke det tverrbundne produkt omfatte noen slike bestanddeler. Etterfølgende ekstraksjon er derfor ikke nødvendig. Etter som tverrbindingen gjennomføres i en hovedsakelig vandig oppløsning, er etterfølgende hydratisering ikke nødvendig. Disse to fordeler betyr blant annet at den kompliserte etterbehandling av de resulterende formlegemer, spesielt kontaktlinser, kan utelates. Kontaktlinsene som kan oppnås i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg derfor ifølge en fordelaktig utførelsesform ved det faktum at de er egnet for sin tiltenkte bruk uten ekstraksjon. "Tiltenkt bruk" i denne kontekst betyr spesielt at kontaktlinsene kan anvendes i det humane øye. Kontaktlinsene som kan oppnås i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved en fordelaktig utførelsesform også ved det faktum at de er egnet for sin tiltenkte bruk uten hydratisering.

I tilfellet av kontaktlinser, må formlegemene autoklavbehandles på en i og for seg kjent måte etter deres uttak fra formene. Kontaktlinser fremstilt fra de foretrukne PVA-materialer omfattende enheter med den ovennevnte formel (1) eller (3) blir foretrukket ytterligere behandlet ifølge autoklavbehandlingsprosessen som beskrevet i EP-A-0,900,394. Autoklavbehandlingsprosessen omfatter for eksempel de følgende trinn: i) overføring av hydrogelformlegemet oppnådd ifølge trinn d) som inneholder

hydrolytisk fjernbare sidegrupper, spesielt acetatgrupper, til en beholder,

ii) beholderen inneholdende hydrogenformlegemet fylles opp med en basisk

bufferoppløsning,

iii) beholderen lukkes, og

iv) beholderen inneholdende hydrogelformlegemene og den basiske bufferoppløsningen autoklavbehandles ved en temperatur på 100°C hvori, under autoklavbehandlingen, de hydrolytisk fjernbare sidegrupper fjernes hovedsakelig fullstendig, beholderinnholdet steriliseres og den basiske bufferoppløsning omdannes til en fysiologisk tålbar vandig oppløsning som er hovedsakelig isotonisk og pH-forlikelig med det lakrimale fluid i det humane øye.

Detaljene ved den ovenstående autoklavbehandlingsprosess er for eksempel beskrevet i EP-A-0,900,394, se for eksempel utførelseseksemplene 1, 2 og 3 deri.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er meget velegnet for den økonomiske produksjon av et stort antall formlegemer, som for eksempel kontaktlinser, i løpet av en kort tid. Kontaktlinsene som kan oppnås i samsvar med fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen har blant annet de fordeler fremfor kontaktlinsene kjent fra teknikkens stand at de kan brukes for sin tiltenkte anvendelse uten etterfølgende behandlingstrinn, som for eksempel ekstraksjon eller hydratisering.

Kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen, spesielt de som omfatter en polymer basert på en forpolymer omfattende enheter med formel (1) eller (3), kan produseres på en meget enkel og effektiv måte sammenlignet med teknikkens stand. Dette er som et resultat av flere faktorer. For det første kan utgangsmaterialene oppnås eller produseres til en gunstig pris. For det andre er det den fordel at forpolymerene er stabile slik at de kan underkastes en høy grad av rensing. Det er derfor mulig at det for tverrbindingen anvendes en forpolymer som krever praktisk talt ikke noen etterfølgende rensing, som for eksempel spesielt en komplisert ekstraksjon av ikke-polymeriserte bestanddeler. Polymerisasjonen kan også gjennomføres i vandig oppløsning, slik at et etterfølgende hydratiseringstrinn ikke er nødvendig. Fotopolymerisasjonen foregår i løpet av en kort periode, slik at prosessen for fremstilling av kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen kan organiseres til å være ekstremt økonomisk også fra dette synspunkt.

Alle fordelene nevnt i det foregående gjelder selvfølgelig ikke bare kontaktlinser, men også andre formlegemer ifølge oppfinnelsen. Ved å ta alle de forskjellige fordelaktige aspekter i fremstillingen av formlegemene ifølge oppfinnelsen i betraktning, kan det sees at formlegemene ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet som masseproduserte artikler, som for eksempel kontaktlinser som bæres i en kort tid og deretter erstattes med nye linser.

Kontaktlinsene fremstilt i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har et bredt område av uvanlige og ekstremt fordelaktige egenskaper, som for eksempel inkluderer deres utmerkede forlikelighet med human cornea, som er basert på et balansert forhold av vanninnhold, oksygenpermeabilitet og mekaniske egenskaper. Videre forbedrer tilføyelsen av den ikke-reaktive PVA til forpolymeroppløsningen i trinn a) overraskende kvaliteten, for eksempel bærekomforten, spesielt slutt-på-dag komforten, av kontaktlinsene i forhold til kontaktlinser fremstilt ifølge den samme prosess uten tilføyelse av et slikt ikke-reaktivt PVA. Spesielt føles kontaktlinser oppnådd i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med en konsentrasjon på

>0,5 vekt-% i forhold til den totale vandige oppløsning av ikke-reaktiv PVA i trinn a) å være meget komfortable av kontaktlinsebærere spesielt under lange bæretider.

Kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen fremviser videre en høy grad av dimensjonsstabilitet. Ingen endringer i form detekteres selv etter autoklavbehandling ved for eksempel omtrent 120°C.

I de eksempler som følger er mengden angitt i vekt med mindre annet er angitt, og temperaturer er angitt i grader Celsius.

Eksempel 1 (Sammenligning): 40 g (1,0 mol) natriumhydroksid oppløses i 100 g vann og 200 g is i en 1-liters reaktor med røreverk og kjølesystem. Natriumhydroksid-oppløsningen avkjøles til 10°C, og 105,1 g (1,0 mol) aminoacetaldehyd-dimetylacetal og 10 mg av inhibitoren 4-hydroksy-2,2,6,6-tetrametylpiperidin-l-oksid tilsettes. 99,5 g (1,1 mol) akrylsyreklorid tilsettes sakte til denne oppløsning ved 10°C i løpet av en periode på 2 timer. pH-verdien faller sakte og reguleres til slutt til 7. Ifølge GC, er amin ikke lenger til stede. Reaksjonsblandingen mettes med natriumklorid og ekstraheres tre ganger med 200 ml tert-butylmetyleter. Den organiske fase tørkes, filtreres og konsentreres under anvendelse av en rotasjonsevaporator. Den resulterende olje ekstraheres tre ganger med petroleumeter og tørkes på nytt ved bruk av en rotasjonsevaporator. 130 g akrylamidoacetaldehyd-dimetylacetal (81 % av teoretisk) oppnås i form av en olje; produktet er 99 % ifølge GC.

Eksempel 2 (Sammenligning): Generell metode for fremstilling av en PVA forpolymer med et lavt acetatinnhold.

300 g PVA (for eksempel Moviol Hoechst 4-88) anbringes i en 2-liters dobbeltkappe-reaktor med røreverk og termometer, 800 g deionisert vann tilsettes og blandingen oppvarmes til 95°C under omrøring. Etter en time er alt blitt oppløst for å frembringe en klar oppløsning som avkjøles til 20°C. 27 g (0,155 mol) metakrylamidoacetaldehyd-dimetylacetal (for syntese se EP-A-0,641,806, Eksempel 11), 200 g konsentrert saltsyre (37 %) og tilstrekkelig deionisert vann (i dette spesifikke tilfelle: 673 g) tilsettes for å frembringe totalt 2000 g reaksjonsoppløsning. Blandingen omrøres ved 20°C. Etter 20 timer titreres en prøve av reaksjonsløsningen med natriumhydroksid og hydrolysegraden av PVA fastslås: HC1 = 1,034 mekv/g, eddiksyre = 0,265 mekv/g tilsvarende 3,5 mol-% resterende acetatinnhold. Reaksjonsblandingen omrøres i ytterligere 2 timer ved 25°C og titreres på nytt. HC1 = 1,034 mekv/g, eddiksyre = 0,277 mekv/g, tilsvarende 2,93 mol-% resterende acetatinnhold.

Isolasjonen kan gjennomføres ved hjelp av ultrafiltrering: Reaksjonsblandingen avkjøles til 15°C og innstilles til pH 7 med vandig NaOH (5 %). Polymeroppløsningen filtreres ved hjelp av et 0,45 \ im filter og renses ved hjelp av ultrafiltrering. Ultrafiltrering gjennomføres ved bruk av en 1-KD-Omega membran produsert av Filtron. Ultrafiltrering gjennomføres til et rest-natriumkloridinnhold på 0,002%. 1800 g av en 14,02 % polymeroppløsning (86 % av teoretisk) oppnås; N-innhold (Kjeldahl-bestemmelse) = 0,741 %, acetatinnhold (etter titrering) = 0,605 mekv/g tilsvarende 2,91 mol-%, indre viskositet: 0,327, dobbeltbindinger: 0,61 mekv/g (bestemt ved hjelp av mikrohydrogenering), frie hydroksygrupper (bestemt ved reacetylering): 18,13 mekv/g, GPC analyse (i vann): Mw = 22 007, Mn = 9 743, Mw/Mn = 2,26.

Isolasjonen kan også gjennomføres ved hjelp av utfelling: Reaksjonsblandingen innstilles til pH 3,6 med trietylamin og utfelles i aceton i et forhold på 1:10. Utfellingen separeres av, dispergeres to ganger med etanol og én gang med aceton, og tørkes. Det således oppnådde produkt kan sammenlignes med produktet oppnådd ved ultrafiltrering.

Eksempel 3 (Sammenligning): Fremstilling av en PVA forpolymeroppløsning

31 g av acetalet i Eksempel 1 omsettes ifølge den preparative metoden ifølge Eksempel 2. Til den oppnådde forpolymeroppløsning tilsettes med omrøring 0,3 vekt-%, basert på den totale oppløsning, av poloksamer 108 (Pluronics<®>F38).

Forpolymer data (fast): N-innhold: 1,41 %,

acetalinnhold: 1,00 mekv/g,

acetatinnhold: 6,2 mol-%,

faststoiffnnhold: 30 % i fast tilstand

Eksempel 4a- 4e: Fremstilling av en PVA forpolymeroppløsning omfattende en eller flere ikke-reaktive PVA

Til forpolymeroppløsningen oppnådd ifølge Eksempel 3 tilsettes med omrøring en mengde av ikke-reaktiv PVA som angitt i den følgende Tabell 1. Omrøring fortsettes inntil en klar homogen oppløsning oppnås i hvert tilfelle (omtrent 20-90 minutter). Om nødvendig, kan blandingen oppvarmes, for eksempel til omtrent 50 til 80°C, for å påskynde dannelsen av en homogen oppløsning.

Eksempel 5: Fremstilling av en kontaktlinse

0,05 to 0,3 % (basert på polymerinnholdet) av fotoinitiatoren Irgacure 2959 tilsettes til hver av forpolymeroppløsningene oppnådd ifølge Eksemplene 3 og 4a til 4e. Oppløsningen overføres til transparente kontaktlinseformer av polypropylen og bestråles deri i 4-6 sekunder ved bruk av en 200W Oriel UV lampe (150 mW/cm<2>). Formene åpnes så og linsene tas ut. Linsene er i hvert tilfelle transparente.

Eksempel 6: Autoklavbehandling av en kontaktlinse

Kontaktlinsene oppnådd ifølge Eksempel 5 blir hver autoklavbehandlet i 0,5 ml Na2HP04 oppløsning (135 mmol/1 Na2HP04) i 45 min. ved 122°C i en konvensjonell PP-emballasje med en aluminium forseglingsfolie.

Etter autoklavbehandling bestemmes diameteren og E-modul av kontaktlinsene. Ingen signifikante forskjeller i linsediameter og E-modul kan identifiseres mellom linser fremstilt fra en oppløsning ifølge Eksempel 3 og fra en oppløsning ifølge hvilket som helst av eksemplene 4a-4e.

I tillegg bedømmes brukskomforten av kontaktlinsene i en klinisk undersøkelse. Testpersonene bedømmer kontaktlinsene oppnådd ifølge eksemplene 4 og spesielt kontaktlinsene fra eksemplene 4d-4e som meget komfortable og peker på den utmerkede slutt-på-dagen komfort.

Den følgende tabell angir kliniske forsøk gjennomført med sammenligning av kontaktlinser fremstilt fra sammensetningen i Eksempel 4a og linser fremstilt fra sammensetningen i Eksempel 3.

Claims (11)

1. Biomedisinsk formlegeme som kan oppnås ved tverrbinding i en form av en vandig oppløsning av en tverrbindbar polyvinylalkohol- (PVA-) forpolymer omfattende fra 0,1 til 5,0 vekt-%, basert på den totale vekt av den vandige oppløsningen, av en ikke-reaktiv PVA, hvori den antallsmidlere molekylvekt av den ikke-reaktive PVA er høyere med minst 10.000, enn den tverrbindbare PVA.

2. Biomedisinsk formlegeme ifølge krav 1,karakterisertv e d at det er en kontaktlinse.

3. Biomedisinsk formlegeme ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at den tverrbindbare PVA er et derivat av en polyvinylalkohol med en antallsmidlere molekylvekt Mnpå minst 10.000 som, basert på antallet av hydroksygrupper i polyvinylalkoholen, omfatter fra omtrent 0,5 til omtrent 80 % enheter med formel

hvori R er Ci-Cs-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-Cyalkyl og R2er et olefinisk umettet, kopolymeriserbart radikal med fortrinnsvis opp til 25 karbonatomer.

4. Biomedisinsk formlegeme ifølge krav 3,karakterisertved at R2et radikal med formelen

hvori q er null eller én og R4og R5er hver uavhengig C2-C8-alkylen, C6-Ci2-arylen, en mettet divalent C6-Cio-cykloalifatisk gruppe, C7-Ci4-arylenalkylen eller C7-Ci4-alkylenarylen eller Ci3-Ci6-arylenalkylenarylen, og R3er C2-Cg-alkenyl.

5. Biomedisinsk formlegeme ifølge krav 3,karakterisertved at R er Ci-C4-alkylen, Ri er hydrogen eller Ci-C4-alkyl, og R2er et radikal R3-CO-, hvori R3er C2.C4-alkenyl.

6. Biomedisinsk formlegeme ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat den antallsmidlere molekylvekt Mnav den ikke-reaktive PVA er høyere med minst 20.000, enn den tverrbindbare PVA.

7. Biomedisinsk formlegeme ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den vandige oppløsning av den tverrbindbare PVA forpolymeren omfatter en blanding av to eller flere forskjellige ikke-reaktive PVAer.

8. Biomedisinsk formlegeme ifølge krav 6,karakterisertv e d at den tverrbindbare PVA forpolymeren har en antallsmidlere molekylvekt Mnpå fra 12.000 til 25.000, og to ikke-reaktive PVAer er til stede, én med en antallsmidlere molekylvekt Mnpå fra 25.000 til 50.000, og den andre med en antallsmidlere molekylvekt Mnpå fra over 50.000 til 100.000, idet forskjellen i antallsmidlere molekylvekt mellom de to ikke-reaktive PVAer er minst 10.000.

9. Biomedisinsk formlegeme ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat den ikke-reaktive PVA eller blandingen av to eller flere forskjellige ikke-reaktive PVAer er til stede i den vandige oppløsningen av den tverrbindbare PVA forpolymer i en mengde på fra 0,25 til 3 vekt-%, basert på den totale vekt av den vandige oppløsningen.

10. Biomedisinsk formlegeme ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat den vandige oppløsning av den tverrbindbare PVA forpolymeren i tillegg omfatter en polyetylen-polypropylen blokk-kopolymer, spesielt en poloksamer.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et formlegeme omfattende trinnene: a) fremstilling av en vandig oppløsning omfattende en vannoppløselig polyvinylalkohol- (PVA-) forpolymer med tverrbindbare grupper og fra 0,1 til 5,0 vekt-%, basert på den totale vekt av den vandige oppløsningen, av en ikke-reaktiv PVA med en antallsmidlere molekylvekt, som er høyere med minst 10.000, enn for PVA forpolymeren, b) innføring av den oppnådde oppløsning i en form, c) utløsning av tverrbindingen, og d) åpning av formen slik at formlegemet kan fjernes fra formen.