NO337800B1 - Skorsteinspipe og fremgangsmåte for utbedring av en slik skorsteinspipe. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en skorsteinspipe og en fremgangsmåte for oppgradering av en skorsteinspipe.

Enkelte tre-sjikts elementskorsteinspiper ble før 1987 produsert med en røykkanal av lettbetongmateriale med større lekkasjetall enn det som er kravet i det nåværende regelverket. Dette gir en diffus luftstrøm som bidrar til å redusere overflatetemperaturen på ytterflaten utover det som isolasjonssjiktet bidrar med. Luftstrømmen blir imidlertid redusert etter hvert som den porøse foringen blir tett på grunn av sot og bek. Er det tett røy kløp i en slik skorstein, er den ikke godkjent for å stå inntil trevegger i følge oppstillingsvilkårene i dagens regelverk. Skal fyringsanlegget fungere tilfredsstillende, må røykkanalen være tett slik at røyken ikke blir avkjølt. Hvis en skorstein ikke er tilstrekkelig tett, blander røykgassen seg med luft som trekkes inn gjennom skorsteinsveggen. Resultatet blir varierende og dårlig trekk. Røykgassene blir nedkjølt, noe som gir større avleiringer av sot og tjære inne røykkanalen som kan ta fyr slik at det oppstår pipebrann.

Fra et eldre norsk patent, NO 91570 B, er det kjent en skorstein som har et indre rør og et ytre rør som er anordnet konsentrisk i forhold til hverandre. En luftkanal for oppstrømmende luft for avkjøling av det indre røret er anordnet i mellomrommet mellom det indre og ytre røret. Dette er imidlertid en kjøling basert på naturlig konveksjon, og i denne publikasjonen er det ikke beskrevet noen form for regulering av luftstrømmen, og således temperatur i skorsteinen, basert på temperaturmålinger i skorsteinspipa.

Det har derfor vært en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å komme fram til en skorstein hvor faren for brann og overoppheting er redusert og som kan stå inntil en trevegg.

Det har videre vært en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å finne en måte å utbedre slike gamle skorsteinspiper for å redusere fare for brann og overoppheting og at slike eldre skorsteinspiper tilfredsstiller gjeldende krav og derfor kan stå inntil trevegger.

Disse hensiktene er løst ved en skorsteinspipe som definert i det selvstendige krav 1 og fremgangsmåtene for utbedring av en skorsteinspipe som definert i det selvstendige krav 8. Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige kravene.

Disse hensiktene løses ved at en skorsteinspipe, omfattende et skorsteinsløp, anordnes med en luftkanal som strekker seg gjennom hele eller deler av skorsteinsløpets lengde. I skorsteinsløpet er det anordnet eller det anordnes et innerrør som røyken fra én eller flere forbrenningsinnretninger strømmer igjennom. I et øvre parti av luftkanalen, fortrinnsvis i toppen av skorsteinspipen, er luftkanalen fluidmessig forbundet til omgivelsene med en øvre luftåpning, mens i en nedre del er luftkanalen fluidmessig forbundet til skorsteinens omgivelser med en nedre luftåpning. Den øvre luftåpningen munner fortrinnsvis ut i atmosfæren rundt bygningen som skorsteinspipen er anordnet i, men kan eventuelt munne ut inni bygningen som for eksempel i et loft eller lignende hvis det er mulig. Den nedre luftåpningen munner fortrinnsvis ut inni et rom i bygningen, for eksempel i et rom hvor feieluken er anordnet. Luft kan dermed strømme enten opp igjennom luftkanalen eller ned igjennom luftkanalen og slik redusere overflatetemperaturen på skorsteinsløpet og/eller innerrøret. På denne måten unngår man at skorsteinsløpet får for høy temperatur og skorsteinspipen kan dermed stå inntil brennbare materialer så som treverk. På den annen side er det viktig at røyken i innerrøret ikke kjøles ned for mye, som nevnt over, siden røyen da stiger saktere opp gjennom innerrøret og det kan avsettes sot og bek på innsiden av innerrøret som siden kan antennes og forårsake pipebrann. Det kan derfor være en fordel å anordne en eller flere temperaturmålere i skorsteinspipen, fortrinnsvis i luftkanalen og/eller i røykkanalen i innerrøret, som kan måle temperaturen på luften i luftkanalen og/eller overflatetemperaturen på skorsteinsløpet og eventuelt innerrøret. I den nedre luftåpningen anordnes det fortrinnsvis en ventil innretning som kan styres med hensyn til temperaturen eller temperaturene som måles. Dermed kan temperaturen på skorsteinen holdes under et ønsket nivå samtidig som røyken i innerrøret holdes over et ønsket nivå hvor den stiger raskt nok til at bek og sot ikke avleires på innerrøret. Det kan også brukes en eller flere vifter for å påvirke luftgjennomstrømningen gjennom luftkanalen. Hastigheten på disse viftene kan selvfølgelig også styres på bakgrunn av temperaturmålinger i luftkanal og/eller innerrør om det er ønskelig.

Det er således tilveiebrakt en skorsteinspipe omfattende et skorsteinsløp hvor skorsteinspipen omfatter et innerrør som strekker seg gjennom skorsteinsløpet, og minst én luftkanal som er anordnet radialt på utsiden av innerrøret og som strekker seg fra en nedre luftåpning og opp til en øvre luftåpning. Den nedre luftåpningen og den øvre luftåpningen er videre innrettet for fluidkommunikasjon mellom den minst ene luftkanalen og skorsteinspipens omgivelser slik at luft kan strømme fra omgivelsene og gjennom den minst ene luftkanalen.

Skorsteinspiper er normalt anordnet i en bygning og strekker seg gjennom en eller flere etasjer i bygningen før den ender på oversiden av taket. Inni bygningen kobles det til en eller flere forbrenningsinnretninger, som for eksempel en vedovn, gassovn eller en peis. Den nedre luftåpningen vil derfor fortrinnsvis befinne seg inni i bygningen mens den øvre luftåpningen fortrinnsvis er anordnet ved skorsteinspipens utløp og kan ha et aksialt utløp eller et radialt utløp. Det siste er spesielt aktuelt hvis luft trekkes ned fra den øvre luftåpningen og slippes ut gjennom den nedre luftåpningen. Som nevnt over, er det også mulig at den øvre luftåpningen befinner seg inni bygningen, for eksempel i forbindelse med loftet i bygningen.

Det er mulig å ha en eller flere luftkanaler fordelt rundt innerrørets omkrets. Det er også mulig å ha en luftkanal som strekker seg rundt hele innerrørets omkrets. Det er også mulig å anvende en luftkanal som er fylt med isolasjonsmateriale som tillater luftgjennomstrømning. Det kan anvendes forskjellige typer isolasjonsmaterialer, så som perlite, hyperlite, varmekulitt, løs leca, steinull, glassvatt osv., avhengig av situasjonen. De kuleformede isolasjonsmaterialene over kan etterfylles i rommet mellom skorsteinspipen og innerrøret, mens steinull og glassvatt fortrinnsvis anordnes ved oppsetting av skorsteinspipen.

Den øvre luftåpningen er fortrinnsvis anordnet i et øvre parti av skorsteinsløpet og fortrinnsvis munner ut av skorsteinspipen i fri luft, dvs. ut i atmosfæren utenfor bygningen som skorsteinspipen er anordnet i. Den nedre luftåpningen er fortrinnsvis anordnet i et nedre parti av skorsteinsløpet. I forbindelse med den nedre luftåpningen er det fortrinnsvis også anordnet en fallem som lukker den nedre luftåpningen hvis det skulle oppstå en brann i skorsteinspipen, for eksempel ved at en tråd som er innrettet slik at den brennes over hvis temperaturen i skorsteinsløpet overstiger en gitt verdi.

I den nedre luftåpningen eller i den minst ene luftkanalen eller i den øvre luftåpningen er det videre anordnet en regulerbar ventilinnretning.

I den nedre luftåpningen kan det videre være anordnet en vifte for tvungen luftstrømning gjennom den minst ene luftkanalen.

Videre er det anordnet minst én temperaturmåler i den minst ene luftkanalen og/eller i innerrøret, fortrinnsvis i et øvre parti av den minst ene luftkanalen, for måling av luftens temperatur, hvor den minst ene temperaturmåleren er signalmessig forbundet til ventilinnretningen og/eller viften som derved styres på grunnlag av den målte temperaturen slik at kjøling av innerrøret og/eller skorsteinsløpet kan reguleres.

Den minst ene luftkanalen kan strekke seg rundt innerrøret i omkretsretningen, og den minst ene luftkanalen kan være anordnet mellom innerrøret og et foringsrør som er anordnet radialt på innsiden av et isolasjonslag, eller mellom innerrøret og et isolasjonslag. Alternativt kan innerrøret ligge inntil et isolasjonslag og den minst ene luftkanalen kan utgjøre en utsparing eller utboring i isolasjonsmaterialet. Det er også en mulighet å la den minst ene luftkanalen være fylt med et isolasjonsmateriale som tillater luftgjennomstrømning, for eksempel de kuleformede isolasjonsmaterialene nevnt over, og en vifteinnretning være anordnet i fortrinnsvis den nedre luftåpningen for tilveiebringelse av en luftstrøm gjennom isolasjonsmaterialet i den minst ene luftkanalen.

Det er også tilveiebrakt en fremgangsmåte for utbedring av en skorsteinspipe omfattende et skorsteinsløp hvor det tilveiebringes minst én luftkanal mellom et innerrør og skorsteinsløpet hvor den minst ene luftkanalen strekker seg mellom en øvre luftåpning og en nedre luftåpning, og hvor den nedre luftåpningen og den øvre luftåpningen er innrettet for fluidkommunikasjon mellom den minst ene luftkanalen og skorsteinspipens omgivelser slik at luft kan strømme fra omgivelsene og gjennom den minst ene luftkanalen for nedkjøling av innerrøret og/eller skorsteinsløpet.

I de tilfellene hvor det i skorsteinsløpet er anordnet et isolasjonslag og et foringsrør som er anordnet radialt på innsiden av isolasjonslaget, kan foringsrøret renses ved at avsetninger av bek og tjære på foringsrøret fjernes slik at luft kan strømme igjennom foringsrøret, og hvor innerrøret anordnes gjennom skorsteinsløpet i en avstand til foringsrøret hvorved luftkanalen dannes mellom innerrøret og foringsrøret.

I de tilfellene hvor det i skorsteinsløpet er anordnet isolasjonslag og et foringsrør som er anordnet radialt på innsiden av isolasjonslaget, kan foringsrøret fjernes og innerrøret settes inn, hvor innerrøret har en mindre ytre diameter enn foringsrøret slik at det dannes en luftkanal mellom innerrøret og isolasjonslaget.

I de tilfellene hvor det mellom innerrøret og skorsteinsløpet er anordnet et isolasjonsmateriale, kan det bores ut minst én luftkanal gjennom isolasjonsmaterialet mellom den øvre luftåpningen og den nedre luftåpningen slik at det dannes en luftkanal mellom innerrøret og isolasjonslaget.

Ved å anvende en slik fremgangsmåte for å utbedre en eldre skorsteinspipe, vil luftkanalen tilveiebringe en kanal som luft kan strømme igjennom og med det kjøle ned innerrøret hvor røyken strømmer og/eller skorsteinsløpet som innerrøret er anordnet i. Sjansen for overoppheting av skorsteinsløpet, eller i verste fall en pipebrann, er dermed vesentlig redusert. På grunn av nedkjølingen av skorsteinsløpet vil det få en lavere temperatur, og den utbedrede skorsteinspipen, som tidligere ikke tilfredsstilte kravene i gjeldende reguleringer, kan dermed stå inntil en trevegg eller annet brennbart materiale.

Luftmengden som strømmer inn i og gjennom luftkanalen reguleres med en ventilinnretning anordnet i den nedre luftåpningen eller i luftkanalen eller i den øvre luftåpningen. Ventilinnretningen er regulerbar slik at mengden luft som strømmer igjennom den minst ene luftkanalen kan reguleres. Ventilinnretningen kan være manuelt styrt, men er fortrinnsvis automatisk styrt.

Det kan også anordnes en vifte, fortrinnsvis i den nedre luftåpningen, som tilveiebringer en tvungen luftgjennomstrømning gjennom den minst ene luftkanalen. Også viften kan være regulerbar, fortrinnsvis ved at viften er automatisk styrt, men kan også være innrettet slik at den styres manuelt.

For å oppnå en ønsket temperatur på skorsteinsløpet og røyken i innerrøret, måles temperaturen på luften som strømmer igjennom luftkanalen og/eller røyken i innerrøret og/eller overflatetemperaturen på innerrøret og/eller skorsteinsløpet, fortrinnsvis i et øvre parti av luftkanalen og/eller innerrøret, dvs. et øvre parti av skorsteinspipen, hvor ventilinnretningen og/eller viften styres på grunnlag av den målte temperaturen slik at det oppnås en ønsket kjøling av innerrøret og/eller skorsteinsløpet og at overflatetemperaturen, spesielt på skorsteinsløpet, kan holdes tilstrekkelig lavt for å unngå overoppheting og brann.

I en utførelse kan den nedre luftåpningen kobles fluidmessig til en forbrenningsinnretning og luft kan trekkes ned igjennom luftkanalen og mates inn i forbrenningsinnretning som forbrenningsluft.

I det etterfølgende skal to utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen forklares i detalj med henvisning til de vedlagte figurene hvor: Figurene 1-2 illustrerer en skorsteinspipe i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Figurene 3-6 illustrerer en eldre skorsteinspipe før utbedring.

Figurene 7-9 illustrerer skjematisk en første utførelsesform av en utbedret skorsteinspipe i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figurene 10-12 illustrerer skjematisk en andre utførelsesform av en utbedret skorsteinspipe i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

De forskjellige skorsteinspipene som er vist i de vedlagte figurene omfatter mange av de samme tekniske delene. I den etterfølgende beskrivelsen av figurene har de tilsvarende delene i de forskjellige figurene de samme henvisningstallene.

Figurene 1-2 viser en skorsteinspipe 10 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Skorsteinspipen 10 omfatter et skorsteinsløp 12 laget for eksempel av leca-blokker, teglstein eller et annet egnet materiale for skorsteiner. På innsiden kan skorsteinspipen 10 på kjent vis omfatte et isolasjonslag 14 av et egnet materiale, for eksempel steinull.

Isolasjonsmaterialet 14 er som vist på figurene 1-2 utformet med en gjennomgående åpning i skorsteinens lengderetning hvor det er anordnet et innerrør 16 med en røykkanal 18 som røyken strømmer igjennom. Innerrøret kan på kjent vis holdes på plass ved hjelp av avstands stykker (ikke vist på figurene). Det skal også bemerkes at det er mulig å ha en skorsteinspipe uten isolasjonsmateriale hvor innerrøret 16 holdes i avstand fra skorsteinsløpet 12 ved hjelp av avstandsstykker. Dette er ikke vist på figurene 1 og 2, men vil fungere på samme måte som en skorsteinspipe 10 med isolasjonsmateriale som beskrevet i det etterfølgende.

Innerrøret 16 er koblet til en eller flere forbrenningsinnretninger (ikke vist på figurene 1 og 2). Isolasjonslaget 14 og innerrøret 16 strekker seg fortrinnsvis i tilnærmet hele skorsteinsløpets 12 lengde og munner ut ved toppen av skorsteinspipen 10. Diameteren på innerrøret 16 er valgt slik at det på utsiden av innerrøret 16 dannes en luftkanal 22 som strekker seg i innerrørets og skorsteinens lengderetning og således har en avkjølende effekt på innerrøret 16 og røyken som strømmer i innerrøret. Denne avkjølingen av innerrøret og røyken som strømmer i innerrøret reduserer faren for overoppheting av skorsteinspipen 10 og en mulig påfølgende brann. Et alternativ er å anordne et isolasjonsmateriale i hele området mellom skorsteinsløpet 12 og innerrøret 16 og bore ut en eller flere luftkanaler 22 gjennom isolasjonen slik at luft kan strømme igjennom luftkanalen eller luftkanalene. Hvis det ikke er anordnet isolasjonsmateriale i skorsteinspipen 10, vil luftkanalen 22 ganske enkelt dannes av området mellom skorsteinsløpet 12 og innerrøret 16 og luften som strømmer igjennom luftkanalen vil også effektivt kunne redusere overflatetemperaturen på skorsteinsløpet 12, noe som reduserer faren for at brennbart materiale som står inntil skorsteinspipen 10 skal ta fyr.

Fortrinnsvis strekker luftkanalen 22 seg i hele skorsteinens 12 og innerrørets 16 lengde, men kan også strekke seg over kun et parti som er kortere en innerrørets lengde.

Ved et øvre endeparti 29 av luftkanalen 22 omfatter luftkanalen en øvre luftåpning 27 som munner ut mot skorsteinspipens 10 omgivelser. På figurene 1 og 2 vil det si atmosfæren som omgir skorsteinspipen. På toppen av skorsteinspipen 10 er det anordnet et deksel 31 som beskytter skorsteinsløpet 12 og derved blant annet luftkanalens øvre luftåpning 27 og røykkanalen 18 mot vær og vind. På figurene 1 og 2 er det vist at luftkanalens øvre luftåpning 27 vender opp i skorsteinsløpets aksiale retning, men det er også mulig å anordne radiale åpninger i skorsteinsløpet 12 som luft kan strømme gjennom ut eller inn av luftkanalen 22. Å anordne øvre luftåpning 27 radialt kan være interessant for eksempel hvis luft skal trekkes ned gjennom luftkanalen 22 for å unngå at luften blandes med røyk fra røykkanalen 18.

Ved et nedre parti 28 av luftkanalen 22 er skorsteinspipen 10 videre anordnet med en nedre luftåpning 26 for gjennomstrømning av luft mellom luftkanalen 22 og omgivelsene, dvs. et område utenfor skorsteinspipen 10, typisk et rom i bygningen hvor skorsteinspipen er anordnet, og derved å bidra til kjøling av skorsteinsløpet 12 og innerrøret 16 og røyken som strømmer i innerrøret. I luftåpningen 26 er det anordnet en ventilinnretning 44 for regulering av størrelsen på luftåpningen 26 og derved mengden luft som kan strømme gjennom luftåpningen 26. Ventilinnretningen 44 kan selvfølgelig utformes på mange måter. Utførelsesformen av ventilinnretningen 44 som er vist på figurene 1-2 omfatter en luke 32 som for eksempel kan være hengslet slik at den vippes opp eller til siden, eller den kan være bevegelig anordnet i en spalte 36 i skorsteinen 12 som vist på figurene 1 og 2. Luken 32 er fortrinnsvis dobbel og kan også være anordnet med en plate av et brannhemmende materiale.

En motor 34 kan anvendes for å heve og senke ventilinnretningen 32 slik at størrelsen på åpningen som luften kan strømme igjennom kan gjøres større eller mindre etter behov. Alternativt kan en magnet eller en annen egnet innretning anvendes for å bevege ventilinnretningen 32 til ønsket posisjon.

Kjølingen av innerrøret 16 og røyken som strømmer i innerrøret bør ikke være så stor at røykens hastighet opp igjennom innerrøret 16 blir for lav slik at det avsettes sot, bek osv. på innerrørets innside. Skorsteinspipen 10 omfatter derfor en temperaturmåler 42 som er vist anordnet i et øvre parti 29 av luftkanalen 22 på figurene 1 og 2. Det kan også være aktuelt å anordne en temperaturmåler i det nedre partiet 28 av luftkanalen 22, spesielt hvis det aktuelt å la luft strømme ned gjennom luftkanalen 22. Det kan også være aktuelt å anordne temperaturmålere som måler overflatetemperaturen på skorsteinsløpet 12 og/eller innerrøret 16 direkte.

Temperaturmåleren 42 som er vist på figurene 1 og 2, måler temperaturen på luften som har strømmet opp igjennom luftkanalen 22. Avkjøling av innerrøret 16 innebærer at luften som strømmer i luftkanalen 22 varmes opp, og temperaturen på luften som måles av temperaturmåleren 42 kan brukes til å regulere posisjonen til ventilinnretningen 32 slik at det oppnås en passende kjølingseffekt på innerrøret 16 og røyken i innerrøret hvor temperaturen på innerrøret 16 reduseres slik at faren for overoppheting og pipebrann reduseres, samtidig som temperaturen på innerrøret 16 og røyken i innerrøret ikke reduseres så mye at det avleires sot, bek osv. på innerrørets innside. Temperaturmåleren 42 kan innrettes slik at den kommuniserer trådløst eller via en signalkabel med en styringsenhet, som for eksempel kan være anordnet i motoren 34, slik at styringsenheten regulerer ventilinnretningens 32 posisjon ved at ventilinnretningen beveges opp eller ned for derved å gjøre den reelle åpningen for luftgjennomstrømning større eller mindre avhengig av temperaturen på luften i luftkanalen 22. Kjølingen av innerrøret 16 og røyken i innerrøret kan dermed reguleres. I stedet for eller i tillegg til temperaturmåleren 42 eller temperaturmålerne som måler temperaturen på luften i luftkanalen 22, kan det anordnes en eller flere temperaturmålere som måler temperaturen på innerrøret og/eller røyken i innerrøret direkte. Disse temperaturmålerne er fortrinnsvis også forbundet trådløst eller via en kabel til styringsenheten i motoren 34. En annen mulighet er å anordne en eller flere temperaturmålere i skorsteinsløpet 12 slik at det også kan forsikres at overflatetemperaturen på skorsteinsløpet ikke overstiger den tillatte temperaturen for skorsteinspipen hvis den står inntil brennbart materiale.

På figur 2 er det vist at det videre kan anordnes en vifte 40, fortrinnsvis i den nedre luftåpningen, slik at det tilveiebringes en ønsket volumstrøm av luft gjennom luftkanalen 22. Hastigheten på viften og posisjonen til ventilinnretningen 32 styres fortrinnsvis av samme styringsenhet på bakgrunn av temperaturen som måles av temperaturmåleren 42, eller eventuelt temperaturene hvis det er anordnet et antall temperaturmålere i skorsteinspipen 10, slik at en ønsket kjøleeffekt på skorsteinsløpet 12 og/eller innerrøret 16 og røyken i innerrøret oppnås slik som beskrevet over. Viften kan anordnes direkte i åpningen i skorsteinsløpet 12 hvis det er plass til det, eller det kan anordnes en flens 38 på skorsteinsløpets 12 innerside som vist på figur 2, eller alternativt på yttersiden av skorsteinsløpet 12, som viften kan monteres på.

På figurene 3-5 er det vist en eldre skorsteinspipe 10 som omfatter en skorstein 12 som ofte er bygget av leca-blokker, teglstein eller et annet materiale. Skorsteinspipen 10 er anordnet med et eldre foringsrør 24, ofte fra den gang skorsteinspipen ble bygget, og et isolasjonslag 14 mellom det opprinnelige foringsrøret 24 og skorsteinen 12. I foringsrøret 24 er det dannet en røykkanal 18 som røyken stiger opp igjennom. For å koble til en forbrenningsinnretning (ikke vist på figurene), som for eksempel en vedovn, en gassovn, en peis osv., er skorsteinspipen 10 fortrinnsvis anordnet med en T-skjøt 20 som forbrenningsinnretningen kobles til. Hvis skorsteinspipen 10 strekker seg gjennom en bygning med flere etasjer, kan skorsteinspipen anordnes med tilsvarende antall T-skjøter slik at det kan kobles til en forbrenningsinnretning i hver etasje.

I eldre piper som er bygget på en måte som vist i figurene 3-6, vil luft trekke igjennom skorsteinen 12 og kjøle ned røyken som stiger opp i røykkanalen 18 i det opprinnelige foringsrøret 24. Dette medfører at røyken stiger saktere opp igjennom røykkanalen 18 og det avsettes sot og bek som tetter foringsrøret 18. Dette medfører fare for overoppheting og pipebrann. Av den grunn kan ikke skorsteinen stå inntil treverk i henhold til gjeldende regelverk på grunn av fare for brann. I hus og bygninger fra før 1987 er det imidlertid mange skorsteiner som er bygd på denne måten, og som det derfor er behov for å oppgradere.

På figurene 6-8 er det vist en første utførelsesform av oppfinnelsen som viser en første måte å oppgradere en skorsteinspipe 10 som vist på figurene 3-5 hvor det opprinnelige foringsrøret 24 har blitt tett av bek og sot. Etter utbedringen av skorsteinspipen 10 er hensikten at den skal ha en tilsvarende løsning som forklart over, med en luftkanal som bidrar til å kjøle ned innerrøret som røyken strømmer igjennom og røyken selv, og eventuelt skorsteinsløpet, på samme måte som forklart i forbindelse med figurene 1-2 over.

Den utbedrede skorsteinspipen 30 omfatter skorsteinsløpet 12 og isolasjonen 14 som før utbedringen av skorsteinspipen. Imidlertid er det opprinnelige foringsrøret 24 fjernet fra skorsteinspipen og et innerrør 16 er anordnet i skorsteinsløpet 12. Det nye innerrøret 16 er utformet med en røykkanal 18 og har en ytre diameter som er noe mindre enn den ytre diameteren til det opprinnelige foringsrøret 24. Dette medfører at det dannes en luftkanal 22 mellom det nye innerrøret og isolasjonslaget 14. Med denne luftkanalen 22 oppnår man at røyken og innerrøret avkjøles og at skorsteinen 12 dermed kan stå inntil treverk siden avkjølingen av innerrøret 16 vil forhindre at skorsteinsløpet 12 og treverket oppvarmes slik at treverket tar fyr.

Når en skorsteinspipe 10, som illustrert i figurene 3-5, skal utbedres, fjernes først det opprinnelige foringsrøret 24. Så settes det inn et nytt innerrør 16 med en ytre diameter som er mindre enn den ytre diameteren på det opprinnelige foringsrøret 24 slik at det dannes en luftkanal 22 mellom skorsteinspipens isolasjonslag 14 og det nye foringsrøret 16.

I tillegg anordnes det fortrinnsvis en nedre luftåpning 26 med en ventilinnretning 44 som vist på figurene 1-2 slik at en øket mengde luft kan strømme inn i og gjennom luftkanalen 22 for avkjøling av innerrøret 16, samt en tempertursensor eller temperaturmåler 42 som kobles til en styringsenhet slik at mengden luft som strømmer gjennom i luftkanalen 22 kan reguleres. I tillegg kan det anordnes en vifte 40 i den nedre luftåpningen for øket og/eller tvungen luftgjennomstrømning gjennom luftkanalen 22, også på samme måte som beskrevet i forbindelse med figurene 1-2 over.

På figurene 9-11 er det vist en andre utførelsesform for å utbedre en eldre skorsteinspipe som vist på figurene 3-5. På samme måte som over er hensikten at etter utbedringen av skorsteinspipen 10 skal den ha en tilsvarende løsning som forklart i forbindelse med figurene 1-2, med en luftkanal som bidrar til å kjøle ned et innerrør som røyken strømmer igjennom og røyken selv på samme måte som forklart i forbindelse med figurene 1-2 over.

Den utbedrete skorsteinspipen 30 omfatter skorsteinsløpet 12 og isolasjonslaget 14 som også vist på figurene 3-5. I tillegg omfatter den utbedrete skorsteinspipen 30 det opprinnelige foringsrøret 24. Her fjernes altså ikke foringsrøret 24 fra skorsteinspipen 10 under utbedringen av skorsteinspipen. I stedet rengjøres foringsrøret 24 ved at avleiringer i form av sot, tjære, bek osv. fjernes slik at luft igjen kan strømme igjennom foringsrøret, for eksempel gjennom skjøter i foringsrøret. I tillegg anbringes det et nytt innerrør 16, som har en ytre diameter som er mindre en foringsrørets 24 indre diameter, i foringsrøret 24 slik at det også i denne utførelsesformen av oppfinnelsen dannes en luftkanal 22. Luftkanalen 22 befinner seg altså mellom innerrøret 16 og foringsrøret 24. Dermed oppnår man igjen at skorsteinen 12 kan stå inntil treverk siden luftkanalen 22 vil bidra til å redusere temperaturen på røyken som strømmer i innerrøret 16 og innerrøret 16 og dermed forhindre at skorsteinsløpet 12 oppvarmes slik at treverk eller annet brennbart materiale som skorsteinspipen står inntil, tar fyr.

På samme måte som forklart over kan det anordnes en nedre luftåpning 26 med en ventilinnretning 44 som vist på figurene 1-2 slik at en øket mengde luft kan strømme inn i og gjennom luftkanalen 22 for avkjøling av innerrøret 16, samt en tempertursensor eller temperaturmåler 42 som kobles til en styringsenhet slik at mengden luft som strømmer gjennom i luftkanalen 22 kan reguleres. I tillegg kan det anordnes en vifte 40, fortrinnsvis i den nedre luftåpningen, for øket og/eller tvungen luftgjennomstrømning gjennom luftkanalen 22, også på samme måte som beskrevet i forbindelse med figurene 1-2 over.

For alle utførelsene av oppfinnelsen gjelder at det kan anvendes innerrør av stål, aluminium keramiske materialer eller andre egnede typer materialer.

Isolasjonslaget 14 omfatter vanligvis mineralull, slik som steinull, eller et annet egnet materiale som er lagt rundt foringsrøret med et ringformet tverrsnitt som vist på figurene, men isolasjonslaget kan eventuelt også fylle opp volumet i hjørnene av skorsteinsløpet 12 (dette er ikke vist på figurene). Hvis skorsteinspipen 10 omfatter et innerrør som er anordnet i skorsteinsløpet 12 ved hjelp av avstandsstykker, kan området mellom innerrøret og skorsteinsløpet etterfylles med mer eller mindre kuleformet isolasjonsmateriale, for eksempel perlite, hyperlite, varmekulitt, løs leca osv., og da kan luft strømme igjennom isolasjonsmaterialet. Ved å anvende en vifte som beskrevet over, kan luftgjennomstrømningen gjennom isolasjonsmaterialet økes og den kjølende effekten økes.

Claims (13)

1. En skorsteinspipe (10) omfattende et skorsteinsløp (12), der et innerrør (16) strekker seg gjennom skorsteinsløpet (12), og minst én luftkanal (22) som er anordnet radialt på utsiden av innerrøret (16) og som strekker seg fra en nedre luftåpning (26) og opp til en øvre luftåpning (27), hvor den nedre luftåpningen (26) og den øvre luftåpningen (27) er innrettet for fluidkommunikasjon mellom den minst ene luftkanalen (22) og skorsteinspipens omgivelser slik at luft kan strømme fra omgivelsene og gjennom den minst ene luftkanalen (22),karakterisert vedat det i den nedre luftåpningen (26) eller i den minst ene luftkanalen (22) eller i den øvre luftåpningen (17) er anordnet en regulerbar ventilinnretning (32), at det er anordnet minst én temperaturmåler (42) i den minst ene luftkanalen (22) og/eller i innerrøret (16) for måling av luftens temperatur og/eller overflatetemperaturen på innerrøret (16) og/eller skorsteinsløpet (12), og at den minst ene temperaturmåleren er signalmessig forbundet til ventilinnretningen (32) som kan bli styrt på grunnlag av den målte temperaturen slik at kjøling av innerrøret (16) og/eller skorsteinsløpet (12) kan bli regulert.

2. Skorsteinspipe i henhold til krav 1, karakterisert vedat den øvre luftåpningen (27) er anordnet i et øvre parti av skorsteinsløpet (12) og fortrinnsvis munner ut av skorsteinspipen (10) i fri luft.

3. Skorsteinspipe i henhold til krav 1, karakterisert vedat den nedre luftåpningen (26) er anordnet i et nedre parti av skorsteinsløpet (12).

4. Skorsteinspipe i henhold til et av kravene 1-3, karakterisert vedat det i den nedre luftåpningen (26) videre er anordnet en vifte (40) for tvungen luftstrømning gjennom den minst ene luftkanalen (22).

5. Skorsteinspipe i henhold til et av kravene 1-4, karakterisert vedat den minst ene luftkanalen (22) strekker seg rundt innerrøret (16) i omkretsretningen, og at den minst ene luftkanalen (22) er anordnet mellom innerrøret (16) og et foringsrør (24) som er anordnet radialt på innsiden av et isolasjonslag (14), eller mellom innerrøret (16) og et isolasjonslag (14).

6. Skorsteinspipe i henhold til et av kravene 1-5, karakterisert vedat innerrøret (16) ligger inntil et isolasjonslag (14) og at den minst ene luftkanalen (22) utgjør en utsparing eller utboring i isolasjonsmaterialet.

7. Skorsteinspipe i henhold til et av kravene 1-5, karakterisert vedat den minst ene luftkanalen (22) er fylt med et isolasjonsmateriale som tillater luftgjennomstrømning, og at luftreguleringsinnretningen (44) er anordnet med en vifteinnretning (40) for tilveiebringelse av en luftstrøm gjennom isolasjonsmaterialet.

8. Fremgangsmåte for utbedring av en skorsteinspipe (10) omfattende et skorsteinsløp (12), hvor det tilveiebringes minst én luftkanal (22) mellom skorsteinsløpet (12) og et innerrør (16), hvor den minst ene luftkanalen (22) strekker seg mellom en øvre luftåpning (27) og en nedre luftåpning (26), og hvor den nedre luftåpningen (26) og den øvre luftåpningen (27) er innrettet for fluidkommunikasjon mellom den minst ene luftkanalen (22) og skorsteinspipens omgivelser slik at luft kan strømme fra omgivelsene og gjennom den minst ene luftkanalen (22) for nedkjøling av innerrøret (16) og/eller skorsteinsløpet (12),karakterisert vedat det anordnes en vifte (40) i den nedre luftåpningen (26) som tilveiebringer en tvungen luftgjennomstrømning gjennom den minst ene luftkanalen (22) og at temperaturen på luften som strømmer igjennom luftkanalen (22), og/eller røyken i innerrøret (16), måles, fortrinnsvis i et øvre parti av luftkanalen (22) og/eller innerrøret (16), og at ventilinnretningen (32) og/eller viften (40) styres på grunnlag av den målte temperaturen slik at det oppnås en ønsket kjøling av innerrøret (16) og/eller skorsteinsløpet (12).

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, hvor det i skorsteinsløpet (12) er anordnet et isolasjonslag (14) og et foringsrør (24) som er anordnet radialt på innsiden av isolasjonslaget, karakterisert vedat foringsrøret (24) renses ved at avsetninger av bek og tjære på foringsrøret (24) fjernes slik at luft kan strømme igjennom foringsrøret (24), og hvor innerrøret (16) anordnes gjennom skorsteinsløpet (12) i en avstand til foringsrøret (24) hvorved luftkanalen (22) dannes mellom innerrøret (16) og foringsrøret (24).

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, hvor det i skorsteinsløpet (12) er anordnet et isolasjonslag (14) og et foringsrør (24) som er anordnet radialt på innsiden av isolasjonslaget (14), karakterisert vedat foringsrøret (24) fjernes og innerrøret (16) settes inn, og at innerrøret (16) har en mindre ytre diameter enn foringsrøret (24) slik at det dannes en luftkanal (22) mellom innerrøret (16) og isolasjonslaget (14).

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, hvor det mellom innerrøret (16) og skorsteinsløpet (12) er anordnet et isolasjonsmateriale,karakterisert vedat det bores ut minst én luftkanal (22) gjennom isolasjonsmaterialet mellom den øvre luftåpningen (27) og den nedre luftåpningen (26) slik at det dannes en luftkanal (22) mellom innerrøret (16) og isolasjonslaget (14).

12. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 8-11, karakterisert vedat luftmengden som strømmer inn i og gjennom luftkanalen (22) reguleres med en ventilinnretning (32) anordnet i den nedre luftåpningen (26) eller i luftkanalen (22) eller i den øvre luftåpningen (27).

13. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 8-11, karakterisert vedat den nedre luftåpningen (26) kobles fluidmessig til en forbrenningsinnretning og at luft trekkes ned igjennom luftkanalen (22) og mates inn i forbrenningsinnretningen som forbrenningsluft.