NO337132B1

NO337132B1 - Farmasøytisk preparat som omfatter en A2A-reseptoragonist og dets anvendelse i en fremgangsmåte for å frembringe koronar vasodilasjon, samt i en fremgangsmåte for myokard perfusjonsavbildning.

Info

Publication number: NO337132B1
Application number: NO20063629A
Authority: NO
Inventors: Luiz Belardinelli; Mitchell Rosner
Original assignee: Gilead Sciences Inc
Priority date: 2004-01-27
Filing date: 2006-08-10
Publication date: 2016-01-25
Also published as: JP2007519718A; PT1708721E; EP2366396A1; ES2426913T3; HK1162139A1; CA2691611A1; KR20060130630A; CN1905887A; CA2554169A1; IL177119A0; CY1115926T1; SI2366396T1; IL177119A; DK2366396T3; EP1708721B1; NZ548794A; SI1708721T1; EP2366396B1; DK1708721T3; AU2004316372A1

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen vedrører farmasøytiske preparater som er anvendbare i myokard avbildningsfremgangsmåter, og slike preparater for anvendelse ved fremkalling av koronar vasodilatasjon uten perifer vasodilatasjon. Oppfinnelse vedrører også anvendelse av farmasøytiske preparater i myokard avbildningsfremgangsmåter som omfatter administrering av et radionuclid og en A2A-adenosinreseptoragonist til et pattedyr som gjennomgår myokard avbildning.

Beskrivelse av fagområdet

Myokard perfusjonsavbildning (MPI) er en diagnostisk teknikk som er nyttig for påvisningen og karakteriseringen av koronar arteriesykdom. Perfusjonsavbildning benytter materialer så som radionuklider for å identifisere områder med utilstrekkelig blodgjennomstrømning. Ved MPI blir blodgjennomstrømning målt ved hvile, og resultatet blir sammenlignet med blodgjennomstrømningen som er målt ved trening på en tredemølle (hjertestresstesting), der slik trening er nødvendig for å stimulere blodgjennomstrømning. Uheldigvis er mange pasienter ikke i stand til å trene ved nivåer som er nødvendig for å tilveiebringe tilstrekkelig blodgjennomstrømning på grunn av medisinske tilstander slik som perifer vaskulær sykdom, arteritt og lignende.

Derfor vil et farmakologisk middel som øker hjerteblodgjennomstrømning (CBF) i en kort tidsperiode være av stor fordel, spesielt ett som ikke forårsaker perifer vasodilasjon. Vasodilatorer, f.eks. dipyridamol, har blitt benyttet til dette formålet hos pasienter før avbildning med radionuklid. Dipyridamol er en effektiv vasodilator, men bivirkninger slik som smerte og svimmelhet begrenser nyttigheten av behandling med denne forbindelsen.

Adenosin, som er et naturlig forekommende nukleosid, er også nyttig som en vasodilator. Adenosin utøver sine biologiske effekter ved å interagere med en familie av adenosinreseptorer som erkarakterisertsom undertypene Ai, A2a, A2bog A3. Adenoscan<®>

(Fujisawa Healthcare Inc.) er en formulering med et naturlig forekommende adenosin. Adenoscan<®>har blitt markedsført som en adjuvans ved perfusjonsundersøkelser ved å benytte radioaktivt tallium-201. Likevel er dens anvendelse begrenset på grunn av bivirkninger slik som hetetokter, brystsmerter, tilbøyeligheten til å puste dypt, hodepine, stripe-, nakke- og kjevesmerte. Disse skadelige effektene av adenosin skyldes aktiveringen av andre adenosinreseptorundertyper som er forskjellige fra A2A, som medierer de vasodilatoriske effektene til adenosin. I tillegg under den korte halveringstiden til adenosin blir i løpet av prosedyren, noe som ytterligere begrenser dens anvendelse. Adenoscan<®>er kontraindikert hos mange pasienter, inkludert de med andre og tredje grads blokkering, sinusknutesykdom, bronkokonstriktiv eller bronkospastisk lungesykdom og hos pasienter med kjent hypersensitivitet overfor legemidler.

WO 00/78779 og WO 00/78778 omhandler N- og C-pyrazol A2Areseptoragonister omfattende CVT-3146 og CVT-3033 for terapeutisk og diagnostisk bruk, herunder coronar avbildningsdiagnostikk

Andre potente og selektive organismer for A2A-adenosinreseptoren er kjent. F.eks. er MRE-0470 (Medco) i en adenosin A2A-reseptoragonist som er et sterkt og selektivt derivat av adenosin. WRC-0470 (Medco) er en adenosin-A2A-agonist som blir benyttet som en adjuvans ved avbildning. Generelt har forbindelser slik som disse en høy affinitet for A2A-reseptoren, og dermed en lang virkningstid som er uønsket ved avbildning.

Dermed er det fremdeles et behov for en fremgangsmåte for å fremkalle rask og maksimal koronar vasodilasjon hos pattedyr uten å forårsake tilsvarende perifer vasodilasjon, som vil være nyttig i myokard avbildning med radionuklidmidler. Foretrukne forbindelser vil være selektive for A2A-adenosinreseptoren og ha en kort virkningstid (men med lengre virkning enn forbindelser slik som adenosin), for derved å unngå behovet for flere doseringer.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse gjelder et farmasøytisk preparat som omfatter

a) en A2A-reseptoragon ist med formel:

b) minst én flytende bærer valgt fra gruppen bestående av vann, destillert vann, deionisert vann, fysiologisk saltvannsløsning, en buffer, og kombinasjoner derav,

c) propylenglykol i en mengde fra omtrent 5 % til omtrent 25 % (vekt:volum), og

d) EDTA

som kjennetegnes ved at den flytende bæreren inkluderer en buffer for å bringe nevnte

preparat til en pH på fra 6 til 8.

I en utførelsesform er propylenglykolen til stede i en mengde fra 8 % til 20 %

(vekt:volum). I en utførelsesform er A2A-reseptoragonisten er til stede i en mengde fra 50 til 150 ug/ml.

Et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av det farmasøytiske preparatet i en fremgangsmåte for å frembringe koronar vasodilasjon uten perifer vasodilasjon, hvor nevnte preparat inneholder 10 til 600^g av A2A-reseptoragonisten.

I en utførelsesform blir dosen administrert ved iv-bolus i løpet av 10 sek. til 20 sek..

Et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av det farmasøytiske preparatet i en fremgangsmåte for myokard perfusjonsavbildning av et menneske, fremgangsmåten omfatter administrering av et radionuklid og A2A-reseptoragonisten i en mengde på minst 400^g, hvor myokard blir undersøkt for områder med utilstrekkelig blodgjennomstrømning etter administrering av radionuklidet og A2A-reseptoragonisten.

I en utførelsesform blir det farmasøytiske preparatet administrert ved iv-bolus. I en utførelsesform begynner myokardundersøkelsen i løpet av 1 min. etter at A2A-reseptor-agonisten er administrert. I en utførelsesform forårsaker administreringen av A2A-reseptor-agonisten minst 2,5 ganger økning i hjerteblodgjennomstrømning. I en utførelsesform forårsaker administreringen av A2A-reseptoragonisten minst 2,5 ganger økning i hjerteblod-gjennomstrømning som blir oppnådd på under omtrent 1 min. etter at A2A-reseptoragonisten er administrert. I en utførelsesform administreres radionuklidet og A2A-reseptoragonisten separat eller samtidig. I en utførelsesform forårsaker administreringen av A2A-reseptor-agonisten minst 2,5 ganger økning i hjerteblodgjennomstrømning i mindre enn omtrent 5 min. I en utførelsesform forårsaker administreringen av A2A-reseptor-agonisten forårsaker minst 2,5 ganger økning i hjerteblodgjennomstrømning i mindre enn omtrent 3 min. I en utførelsesform blir A2A-reseptoragonisten administrert i en mengde opp til omtrent 600^g i en enkel dose, slik som omtrent 500^g i en enkel dose, eller i en mengde opp til omtrent 400^g i en enkel dose.

Beskrivelse av figurene

Fig. 1 er intrakoronare Doppler-strømningsprofiler etter administrering av 18^g adenosin IC-bolus (topp) og 30^g CVT-3146 IV-bolus. Fig. 2 er et plott som viser sammenhengen mellom dosen av CVT-3146 på koronare toppstrømningshastigheter. Fig. 3 er en tabell som viser tidsvarigheten der den koronare strømningshastigheten er større enn eller lik med 2,5 ganger baselinjekoronar strømningshastighet for varierende doser av CVT-3146, der "n" refererer til antallet humane pasienter som er dosert. Fig. 4 er et plott av tidsforløpet for gjennomsnittelig topphastighets (APV)-forhold for humane pasienter som mottar 400^g CVT-3146 IV-bolus. Fig. 5 er et plott av tidsforløpet for hjertefrekvens for humane pasienter som mottar 400 ug CVT-3146 IV-bolus. Fig. 6 er tidsforløpet for blodtrykk for humane pasienter som mottar 400^g CVT-3146 IV-bolus og

Fig. 7 er en tabell som viser skadelige bivirkninger.

Fig. 8 er et plott av endringen over tid av gjennomsnittelig CVT-3146-plott som en konsentrasjon hos friske mannlige frivillige i liggende posisjon. De ulike kurvene gjelder ulike mengder av CVT-3146 som er administrert til pasienten. Fig. 9 og 10 er plott av den gjennomsnittelige endringen i hjertefrekvens for friske mannlige frivillige enten i en stående posisjon eller i en liggende posisjon overtid for ulike bolusdoseringsnivåer av CVT-3146. Fig. 11 er et plott av den maksimale endringen i hjertefrekvens i forhold til den totale dosen av CVT-3146 som er administrert til stående eller liggende mannlige pasienter.

I plottet refererer uttrykket "OBS" til det observerte datapunkt mens "fit" refererer til en kurve som er tilpasset til de observerte datapunktene. Fig. 12 er et plott av hjertefrekvens - (areal under kurve) AUC (0-15 min.) med endring fra baselinje i forhold til den totale dosen med CVT-3146 som er administrert til stående eller liggende humane individer. Fig. 13 er et plott av den maksimale endringen fra baselinjehjertefrekvens ved maksimal plasmakonsentrasjon av CVT-3146 for pasienter i liggende posisjon. Fig. 14 er et plott av hjertefrekvens - (arealet under kurven - tid v. effekt) AUCE (0-15 min.) med endring fra baselinje i forhold til plasma-AUC (0-15 min.) for pasienter i en liggende posisjon. Fig. 15 er et plott av tidsprofilene for gjennomsnittelig hjertefrekvensendring fra en baselinje i forhold til gjennomsnittelig plasmakonsentrasjon over tid for en dose på 20 ug/kg med CVT-3146. Fig. 16 er et plott av den gjennomsnittelige toppen til blodgjennomstrømningshastighet overtid etter administrering av CVT-3146 målt på den pulmonale arterien (PA), fire-fot arterien (FA), arterielt hjernevaskulatur (BA) og på den venstre ramus circumfleksus arterie (LCS). Fig. 17 er et plott av den prosentvise endringen i hjertefrekvens (HR) og blodtrykk (BP) for ulike doser av CVT-3146. Fig. 18 er et plott av endringen i LBF- og RBF-blodgjennomstrømning ved administrering av økende mengder av ADO eller CVT-3146 til våkne hunder.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Sterke A2A-agonister er nyttige som tilleggsstoffer ved myokard avbildning når de tilsettes enten før dosering med et avbildningsmiddel eller samtidig med et avbildningsmiddel. Passende avbildningsmidler inkluderer<201>Tallium eller<9>9mTeknetium-Sebstamibi,<99mTc>teboroksim og<99>Tc(III).

Nye og sterke A2A-agonister som øker CBF men som ikke signifikant øker perifer blodgjennomstrømning har blitt identifisert. A2A-agonistene, og spesielt CVT-3146 og CVT-3033, har en rask virkning og en kort varighet når den blir administrert. En uventet og nylig oppdaget fordel ved disse nye forbindelsene er at de er svært nyttige når de blir administrert i en svært liten mengde i en enkel bolus intravenøs (i.v.) injeksjon. A2A-reseptoragonistene kan bli administrert i mengder så små som 10^g og så høye som 600^g eller mer og fremdeles være effektive med få hvis noen bivirkninger. En optimal dose kan inkludere så lite som 10 og så mye som 1000^g eller mer av en A2A-reseptoragonist. Mer foretrukket vil en optimal dose ligge i området fra 100 til 500^g med minst én A2A-reseptoragonist. Det er foretrukket at A2A-reseptoragonisten blir administrert i en enkel bolusinjeksjon i en mengde som er valgt fra 300^g, 400^g, 500^g, 600^g og 700^g. Disse mengdene er uventet små sammenlignet med adenosin som typisk blir administrert kontinuerlig ved IV-infusjon ved en hastighet på omtrent 140^g/kg/min. Ulikt adenosin kan den samme doseringen av A2A-reseptoragonister, og spesielt CVT-3146 bli administrert til en human pasient uavhengig av pasientens vekt. Slik er administreringen av en enkel uniform mengde av én A2A-reseptoragonist ved IV-bolus for myokard avbildning dramatisk mye enklere og mindre utsatt forfeil enn den tids- og vektavhengige administreringen av adenosin. Dosen av A2A-reseptoragon ist som blir administrert til en human pasient kan likevel bli bestemt av vekten. Typisk vil en vektbasert dose være fra 0,05 til 60^ig/kg, mer foretrukket fra 0,1 til 30^g/kg. CVT-3146 er generelt spesielt godt tolerert når det blir administrert i en mengde opptil 10 rø/kg hos stående pasienter og opptil 20 rø/kg i liggende pasienter.

A2A-agonister kan bli administrert oralt, intravenøst, gjennom epidermis eller på nær annen kjent måte på fagområdet for å administrere terapeutiske midler med bolus i.v.-administrering er foretrukket. I én utførelsesform foregår bolusdoseringen i løpet av 60 sek. eller mindre. I andre utførelsesformer foregår bolusdoseringen i løpet av omtrent 30 sek. eller mindre, og mer foretrukket i løpet av omtrent 20 sek. eller mindre eller i løpet av omtrent 10 sek. eller mindre.

A2A-agonisten blir fortrinnsvis administrert i en enkelt dose. Uttrykket "enkeltdose" refererer generelt til en enkel raskt administrert dose med en terapeutisk mengde av minst én A2A-reseptoragonist. Uttrykket "enkeltdose" omfatter ikke en dose eller doser som blir administrert over en utvidet tidsperiode, f.eks. kontinuerlig i.v.-infusjon.

Ett aspekt av denne oppfinnelsen er rettet mot farmasøytiske preparater. Uttrykket "farmasøytisk preparat" refererer til kombinasjonen av én eller flere A2A-agonistforbindelser med minst én flytende bærer som sammen danner en løsning eller en suspensjon. Eksempler på passende flytende bærere inkluderer vann, destillert vann, deionisert vann, fysiologisk saltvann, bufferløsninger, normal isoton fysiologisk saltløsning, dekstrose i vann og kombinasjoner derav. Slike farmasøytiske preparater er generelt passende til injeksjon.

Uttrykket "bufferløsning" eller "buffer", slik som det blir benyttet her, refererer til en løsning som inneholder både en svak syre og dens tilhørende svake base. Bufferløsningene blir benyttet i farmasøytiske preparater ifølge denne oppfinnelsen for å motstå pH-endringer. Eksempler på nyttige bufferløsninger er løsninger som omfatter natriumbikarbonat og natriumfosfat.

A2A-reseptoragonister blir fremstilt og deretter administrert, med eller uten mellomliggende lagring, som et farmasøytisk preparat. Ulike egenskaper som blir overveid når farmasøytiske preparater blir formulert inkluderer produktets varighet, A^-reseptor-agonistløselighet, pH i preparat, veneirritasjon, hemolyse, lagringsbetingelser (f.eks. hvorvidt det farmasøytiske preparatet vil bli lagret ved romtemperatur eller ved andre temperaturer) og evnen til å motstå steriliseringsprosedyrer.

CVT-3146 har løselighet i vann på omtrent 50 \ ig/ m\. Derfor kan CVT-3146 bli løst og administrert i vann så lenge den ønskede vektmengden av CVT-3146 kan bli administrert i et akseptabelt volum. F.eks. kan en foretrukket dose på omtrent 400^g bli administrert i 8 ml vann. Hvis dette volumet er for stort for administreringshensikter, eller hvis det farmasøytiske preparatet vil bli lagret ved en annen temperatur enn romtemperatur (RT), da kan ytterligere ingredienser bli tilsatt til preparatet for å øke løseligheten av CVT-3146 i preparatet og/eller for å tilveiebringe det resulterende farmasøytiske preparatet med andre forbedrede egenskaper slik som forbedret stabilitet og lagringsegenskaper. Farmasøytiske preparater ifølge denne oppfinnelsen kan inkludere opptil omtrent 1 mg/ml med CVT-3146. Det er foretrukket at farmasøytiske preparater som inkluderer CVT-3146 inkluderer fra 50 til 250 \ ig/ m\ og mer foretrukket fra 50 til 150 \ ig/ m\ med CVT-3146.

Mengden av propylenglykol (PG) som blir benyttet i preparatet ligger i området fra omtrent 5 % til opptil 25 % etter volum, med et foretrukket område på omtrent 8 % til omtrent 20 % pr. volum.

CVT-3146-preparatet som inkluderer PG vil ha en pH fra 6 til 8 der en pH på 7 er foretrukket. Enhver fysiologisk akseptabel buffer som er i stand til å justere pH i preparatet til den ønskelige verdien kan bli benyttet. Ytterligere eventuelle ingredienser så som EDTA og dimetylacetamid kan bli benyttet i preparatet i tillegg.

De farmasøytiske preparatene kan inkludere én eller flere antioksidanter, slik som butylert hydroksyanisol (BHA).

En første klasse av forbindelser som er sterke og selektive agonister for A2A-adenosinreseptoren som er nyttig i fremgangsmåtene beskrevet her er 2-adenosin-N-pyrazol-forbindelser som har formelen:

hvorR<1>= CH2OH, -CONR5R6;

R3 er uavhengig valgt fra gruppen som består av Ci-i5-alkyl, halo, N02, CF3, CN, OR20, SR<20>, N(R20)2, S(0)R22, SO2N(R20)2, SO2NR20COR22, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R20)2, N(R<20>)2NR<20>COR22,NR<20>CO2<R22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR20)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, COR(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<20>, og OCON(R<20>)2, -CONR<7>R<8>, C2-i5-alkenyl, C2-i5-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, aryl-, heterosyklyl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, alkyl, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R20)2, N(R<20>)2NR<20>CO2R<22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CO2NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR20)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<20>, og OCON(R<20>)2og der de eventuelt substituerte heteroaryl-, aryl- og heterosyklylsubstituentene eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono-eller di-alkylamino, alkyl- eller aryl- eller heteroarylamid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R)<20>)2, SR20, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>;

R5 og R6 er hver uavhengig valgt fra H, og C!-C15-alkyl som eventuelt er substituert med fra 1-2 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR20, N(R20)2, S(0)R22,S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R22, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<20>, og OCON(R<20>)2der hver eventuelt substituerte heteroaryl-, aryl- og heterosyklylsubstituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, monoalkylamino, dialkylamino, alkylamid, arylamid, heteroarylamid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<22>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R20)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN og OR<20>;

R7 er valgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci-i5-alkyl, C2-i5-alkenyl, C2-i5-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, aryl-, heterosyklyl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R20)2, S(0)R22, S02R<22>, SO2N(R20)2, SO2NR20COR22, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR20CO2R22, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR23, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>), CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH<20>C(0)R<20>og OCON(R<20>) og der hver eventuelt substituerte heteroaryl-, aryl- og heterosyklylsubstituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono-eller di-alkylamino, alkyl eller heteroarylamid, NCOR<22>, NR20SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R20)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN og OR<20>;

R8er valgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci-i5-alkyl, C2.15-alkenyl, C2.15-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, aryl-, heterosyklyl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2, NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R22, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<20>og OCON(R<20>)2og der hver eventuelt substituerte heteroaryl-, aryl- og heterosyklylsubstituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller di-alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroarylamid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR20, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN og OR<20>;

R<20>er valgt fra gruppen som består av H, Ci-i5-alkyl, C2-i5-alkenyl, C2-i5-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, heterosyklyl-, aryl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra halo, alkyl, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroarylamid, CN, O-Ci-6-alkyl, CF3, aryl og heteroaryl;

R<22>er valgt fra gruppen som består av Ci-i5-alkyl, C2.15-alkenyl, C2.15-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, heterosyklyl-, aryl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra halo, alkyl, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroarylamid, CN, O-Ci-6-alkyl, CF3, aryl og heteroaryl, og der R2og R4er valgt fra gruppen som består av H, C^6-alkyl og aryl, der alkyl- og arylsubstituentene eventuelt er substituert med halo, CN, CF3, OR20og N(R<20>)2med det forbeholdet at når R2ikke er hydrogen da er R4hydrogen, og når R4ikke er hydrogen da er R2hydrogen.

I en beslektet gruppe av forbindelser er R3valgt fra gruppen som består av C!.15-alkyl, halo, CF3, CN, OR<20>, SR20, S(0)R2<2>,S02R<22>, SO2N(R<20>)2, COR<20>, C02R<20>, -CONR<7>R<8>,aryl og heteroaryl der alkyl-, aryl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, COR2<0>, C02R<20>eller CON(R<20>)2, og hver eventuelle heteroaryl- og arylsubstituent er eventuelt substituert med halo, alkyl, CF3CN og OR<2>0, R5 og R6 er uavhengig valgt fra gruppen av H og Ci-15-alkyl inkludert én eventuelt arylsubstituent og hver eventuelle arylsubstituent som eventuelt er substituert med halo eller CF3, R7 er valgt fra gruppen som består av Ci-15-alkyl, C2.15-alkynyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, aryl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, og hver eventuelle heteroaryl- og arylsubstituent er eventuelt substituert med halo, alkyl, CF3CN eller OR<20>, R8 er valgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci-15-alkyl, R<20>er valgt fra gruppen som består av H, C^-alkyl og aryl, der alkyl- og arylsubstituentene eventuelt er substituert med én alkylsubstituent, og R<22>er valgt fra gruppen som består av Ci-4-alkyl og aryl som hver eventuelt er substituert med fra 1-3 alkylgrupper.

I nok en beslektet klasse av forbindelser er R<1>CH2OH, R3 er valgt fra gruppen som består av C02R<20>, -CONR7R8 og aryl der arylsubstituenten eventuelt er substituert med fra 1-2 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, Ci-6-alkyl, CF3ogOR20, R7 er valgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci-8-alkyl og aryl, der alkyl- og arylsubstituentene eventuelt er substituert med én substituent som er valgt fra gruppen som består av halo, aryl, CF3, CN, OR<20>og der hver eventuelle arylsubstituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3CN og OR<20>, R8 er valgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci-s-alkyl og R<20>er valgt fra hydrogen og Ci-4-alkyl.

I nok en beslektet klasse av forbindelser er R<1>= CH2OH, R3 er valgt fra gruppen som består av C02R<2>°, -CONR7R8 og aryl som eventuelt er substituert med én substituent som er valgt fra gruppen som består av halo, Ci-3-alkyl og OR<20>, R7 er valgt fra hydrogen og Ci-3-alkyl, R<8>er hydrogen og R<20>er valgt fra hydrogen og Ci-4-alkyl. I denne foretrukne utførelsesformen er R<3>mest foretrukket valgt fra -C02Et og -CONHEt.

I nok en annen beslektet klasse av forbindelser er R<1>= -CONHEt, R<3>er valgt fra gruppen som består av C02R<20>, -CONR<7>R<8>og aryl der aryl eventuelt er substituert med fra 1-2 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, C^-alkyl, CF3eller OR<20>, R7 er valgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci-s-alkyl som eventuelt er substituert med en substituent som er valgt fra gruppen som består av halo, CF3, CN ellerOR20, R8 er valgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci^-alkyl og R<20>er valgt fra gruppen som består av hydrogen og C^-alkyl. I denne mer foretrukne utførelsesformen er R<8>fortrinnsvis hydrogen, R7 er fortrinnsvis valgt fra gruppen som består av hydrogen og C^3, og R<20>er fortrinnsvis valgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci^-alkyl.

Spesifikke nyttige forbindelser er valgt fra etyl-l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-di-hydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksylat, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-klorfenyl)pyrazolyl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 4R, 5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metoksyfenyl)pyrazolyl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metylfenyl)-pyrazolyl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-metyl-karboksamid, l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksylsyre, (l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N,N-dimetylkarboksamid, (1-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-etylkarboksamid, l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksy-metyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksamid, l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-(syklo-pentylmetyl)karboksamid, (l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihyroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-[(4-klorfenyl)metyl]karboksamid, etyl-2-[(l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)karbonylamino]acetat, og blandinger derav.

En andre klasse med forbindelser som er sterke og selektive agonister for A2A-adenosinreseotoren som er nyttig i fremgangsmåten beskrevet her er 2-adenosin-C-pyrazol-forbindelser som har den følgende formel:

derR<1>er -CH2OH, og -C(=0)NR5R6,

R2 er valgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci-i5-alkyl, C2-i5-alkenyl, C2-i5-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, aryl-, heterosyklyl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R20)2, S(0)R22, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR22,SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R20)2, NR<20>COR<22>, N<R20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<20>og OCON(R<20>) og der hver eventuelle heteroaryl-, aryl- og heterosyklylsubstituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller di-alkylamino, alkyl eller heteroamid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R20)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S(0)R<22>, SO2N(R<20>)2, CN eller OR<20>.

R<3>, R<4>er individuelt valgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci-i5-alkyl, C2-i5-alkenyl, C2-i5-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, halo, N02, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R20)2, S(0)R22, S02R<22>, SO2N(R20)2, SO2NR20COR22, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R22, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR23, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<20>og OCON(R<20>)2der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, aryl-, heterosyklyl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R20)2, S(0)R22, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R22, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<20>og OCON(R<20>) og der hver eventuelle heteroaryl-, aryl- og heterosyklylsubstituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono-eller di-alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroarylamid, NCOR<22>, NR20SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, ellerOR<20>.

R5 og R<6>er hver individuelt H, Ci-i5-alkyl med fra 1-2 substituenter som uavhengig er valgt fra gruppen som består av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R20)2, S(0)R22, SO2N(R20)2, SO2NR20COR22, SO2NR20R2<2>, SO2NR<20>CON(R20)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R22, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR23, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2NR<20>R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R20og OCON(R<20>)2og der hver eventuelle heteroaryl-, aryl- og heterosyklylsubstituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller di-alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroarylamid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R20)2, NR<20>CON(R20)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>,

R<20>er valgt fra gruppen som består av H, Ci-i5-alkyl, C2.15-alkenyl, C2.15-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, heterosyklyl-, aryl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra halo, alkyl, mono- eller di-alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroarylamid, CN, O-Ci-6-alkyl, CF3, aryl og heteroaryl, og

R<22>er et medlem som er valgt fra gruppen som består av Cns-alkyl, C2.15-alkenyl, C2.15-alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, der alkyl-, alkenyl-, alkynyl-, heterosyklyl-, aryl- og heteroarylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-3 substituenter som uavhengig er valgt fra halo, alkyl, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroarylamid, CN, O-Ci-6-alkyl, CF3og heteroaryl, der det er slik at når R<1>= CH2OH, så er R<3>H, R<4>er H, pyrazolringen er bundet via C<4>og R2 er ikke H.

Når forbindelsen som er valgt har én av de følgende formler:

da er det foretrukket at R<1>er -CH2OH, R<2>er valgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci-8-alkyl, der alkylen eventuelt er substituert med én substituent som uavhengig er valgt fra aryl, CF3, CN, og der hver eventuelle arylsubstituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3eller CN, og R3 og R4 er hver uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen, metyl og mer foretrukket er R3 og R<4>hver hydrogen.

Når forbindelsen har den følgende formel:

da er det foretrukket at R<1>er -CH2OH, R2 er valgt fra gruppen som består av hydrogen, og Ci-6-alkyl eventuelt substituert med fenyl, mer foretrukket er R2 valgt fra benzyl og pentyl, R<3>er valgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci-6-alkyl, aryl, der alkyl- og arylsubstituentene eventuelt er substituert med fra 1-2 substituenter som er uavhengig valgt fra gruppen som består av halo, aryl, CF3, CN, og der hver eventuelle arylsubstituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3eller CN, og R4er valgt fra gruppen som består av hydrogen og C!.6-alkyl og mer foretrukket er R<4>valgt fra hydrogen og metyl.

En mer spesifikk klasse av forbindelser er valgt fra gruppen som består av (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-benzylpyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-[6-amino-2-(l-pentylpyrazol-4-yl)purin-9yl]-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-[6-amino-2-(l-metylpyrazol-4-yl)purin-9-yl]-5-(hydroksy-metyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-(metyletyl)pyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-(3-fenylpropyl)-pyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-(4-t-butylbenzyl)pyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-(6-amino-2-pyrazol-4-ylpurin-9-yl)-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-pent-4-enylpyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-desylpyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksy-metyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-(sykloheksylmetyl)pyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-(2-fenyletul)pyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-(3-sykloheksylpropyl)pyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S, 2R, 3R, 5R)-2-{6-amino-2-[l-(2-sykloheksyletyl)pyrazol-4-yl]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, og kombinasjoner derav.

En svært nyttig og sterk og selektiv agonist for A2A-adenosinreseptoren er CVT-3146 eller (l-{9-[(4S, 2R, 3R, 5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-metylkarboksamid som har formelen:

En annen foretrukket forbindelse som er nyttig som en selektiv A2A-adenosin-reseptoragonist med en kort virkningstid er en forbindelse med formelen:

CVT3033 er spesielt nyttig som en adjuvans ved kardiologisk avbildning.

Den første og den andre klassen av forbindelser som er identifisert ovenfor blir beskrevet i mer detalj i US patentskrift nr. 6 403 567 og 6 214 807.

De følgende definisjonene gjelder uttrykk slik de er benyttet her.

"Halo" eller "halogen", alene eller i kombinasjon, betyr alle halogener, dvs. klor (Cl), fluor (F), brom (Br), jod (I).

"Hydroksyl" refererer til gruppen -OH.

"Tiol" eller "merkapto" refererer til gruppen -SH.

"Alkyl", alene eller i kombinasjon, betyr et alkanavledet radikal som inneholder fra 1-20, fortrinnsvis 1-15, karbonatomer (hvis det ikke er spesifikt definert). Den er en rettkjedet alkyl, forgrenet alkyl eller sykloalkyl. Fortrinnsvis inneholder rettkjedede eller forgrenede alkylgrupper fra 1-15, mer foretrukket 1-8, enda mer foretrukket 1-6, enda mer foretrukket 1-4 og mest foretrukket 1-2 karbonatomer, slik som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, t-butyl og lignende. Uttrykket "lavere alkyl", slik som det blir benyttet her for å beskrive de rettkjedede alkylgruppene som er beskrevet rett ovenfor. Fortrinnsvis er sykloalkylgrupper monosykliske, bisykliske eller trisykliske ringsystemer på 3-8, mer foretrukket 3-6, ringmedlemmer pr. ring, slik som syklopropyl, syklopentyl, sykloheksyl, adamantyl og lignende. Alkyl inkluderer også en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder eller er avbrutt av en sykloalkyldel. Den rettkjedede eller forgrenede alkyl-gruppen er bundet på ethvert tilgjengelig punkt for å gi en stabil forbindelse. Eksempler på dette inkluderer, men er ikke begrenset til, 4-(isopropyl)-sykloheksyletyl eller 2-metyl-

syklopropylpentyl. En substituert alkyl er en rettkjedet alkyl-, forgrenet alkyl- eller sykloalkylgruppe som tidligere definert, uavhengig substituert med 1-3 grupper eller substituenter med halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, acyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono- eller disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, amidino, urea eventuelt substituert med alkyl-, aryl-, heteroaryl- eller heterosyklylgrupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino,

heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino eller lignende.

"Alkenyl", alene eller i kombinasjon, betyr et rettkjedet eller syklisk hydrokarbon som inneholder 2-20, fortrinnsvis 2-17, mer foretrukket 2-10, enda mer foretrukket 2-8, mest foretrukket 2-4 karbonatomer og minst én, fortrinnsvis 1-3, mer foretrukket 1-2, mest foretrukket 1 karbon til karbon dobbeltbinding. I tilfelle med en sykloalkylgruppe er ikke konjugering av mer enn én karbon til karbon dobbelbinding slik at den gir en aromatisk ring. Karbon til karbon dobbelbindinger kan enten være inneholdt i en sykloalkyldel, med unntaket av syklopropyl, eller innenfor en rettkjedet eller forgrenet del. Eksempler på alkenylgrupper inkluderer etenyl, propenyl, isopropenyl, butenyl, sykloheksenyl, sykloheksenylalkyl og lignende. Et substituert alkenyl er den rettkjedede alkenyl-, forgrenede alkenyl- eller sykloalkenylgruppen som tidligere definert, uavhengig substituert med 1-3 grupper eller substituenter med halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, acyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono- eller disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, amidin, urea eventuelt substituert med alkyl-, aryl-, heteroaryl- eller heterosyklylgrupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino, karboksy, alkoksykarbonyl, aryloksykarbonyl, heteroaryloksykarbonyl eller lignende bundet på ethvert tilgjengelig punkt for å gi en stabil forbindelse.

"Alkynyl", alene eller i kombinasjon, betyr et rettkjedet eller forgrenet hydrokarbon inneholdende 2-20, fortrinnsvis 2-17, mer foretrukket 2-10, enda mer foretrukket 2-8, mest foretrukket 2-4 karbonatomer inneholdende minst én, fortrinnsvis én karbon til karbon trippelbinding. Eksempler på alkynylgrupper inkluderer etynyl, propynyl, butynyl og lignende. Et substituert alkynyl refererer til det rettkjedede alkynyl eller forgrenede alkenyl som tidligere er definert, uavhengig substituert med 1-3 grupper substituenter med halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, acyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono- eller disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, amidino, urea eventuelt substituert med alkyl-, aryl-, heteroaryl- eller heterosyklylgrupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino,

arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino eller lignende bundet på ethvert tilgjengelig punkt for å gi en stabil forbindelse.

"Alkylalkenyl" refererer til gruppen -R-CR'=CR"'R"", der R er lavere alkyl eller substituert lavere alkyl, R', R'", R"" kan uavhengig være hydrogen, halogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, acyl, aryl, substituert aryl, hetaryl eller substituert hetaryl som definert nedenfor.

"Alkylalkynyl" refererer til gruppen -RC=CR' der R er lavere alkyl eller substituert lavere alkyl, R' er hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, acyl, aryl, substituert aryl, hetaryl eller substituert hetaryl som definert nedenfor.

"Alkoksy" betegner gruppen -OR, der R er lavere alkyl, substituert lavere alkyl, acyl, aryl, substituert aryl, aralkyl, substituert aralkyl, heteroalkyl, heteroarylalkyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloheteroalkyl eller substituert sykloheteroalkyl som definert.

"Alkyltio" betegner gruppen -SR, -S(0)n=1.2-R, der R er lavere alkyl, substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl, aralkyl eller substituert aralkyl som definert her.

"Acyl" betegner gruppen -C(0)R, der R er hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl og lignende som definert her.

"Aryloksy" betegner gruppen -OAr, der Ar er en aryl, substituert aryl, heteroaryl eller substituert heteroarylgruppe som definert her.

"Amino" betegner gruppen NRR', der R og R' uavhengig kan være hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl, hetaryl eller substituert hetaryl som definert her eller acyl.

"Amido" betegner gruppen -C(0)NRR', der R og R' uavhengig kan være hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl, hetaryl, substituert hetaryl som definert her.

"Karboksyl" betegner gruppen -C(0)OR, der R er hydrogen, lavere alkyl, aryl, substituert aryl, hetaryl og substituert hetaryl som definert her.

"Aryl", alene eller i kombinasjon, betyr fenyl eller naftyl eventuelt karbosyklisk fusjonert med en sykloalkyl på fortrinnsvis 5-7, mer foretrukket 5-6Tingmedlemmer og/eller eventuelt substituert med 1-3 grupper eller substituenter med halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, acyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuell mono- eller disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, amidino, urea eventuelt substituert med alkyl-, aryl-, heteroaryl- eller heterosyklylgrupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino eller lignende.

"Substituert aryl" refererer til aryl som eventuelt er substituert med én eller flere funksjonelle grupper, f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, acetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heterosykel" refererer til en mettet, umettet eller aromatisk karbosyklisk gruppe som har én enkelt ring (f.eks. morfolino, pyridyl eller furyl) eller flere kondenserte ringer (f.eks. naftyridyl, kinoksalyl, kinolinyl, indolisinyl eller benzo[b]tienyl) som har minst ett heteroatom slik som N, O eller S i ringen, som eventuelt kan være usubstituert eller substituert med f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, acetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heteroaryl", alene eller i kombinasjon, betyr en monosyklisk aromatisk ringstruktur som inneholder 5 eller 6 ringatomer, eller en bisyklisk aromatisk gruppe som har 8-10 atomer som inneholder ett eller flere, fortrinnsvis 1-4, mer foretrukket 1-3, enda mer foretrukket 1-2 heteroatomer som uavhengig er valgt fra gruppen O, S og N, og som eventuelt er substituert med 1-3 grupper eller substituenter med halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, acyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono- eller disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, amidino, urea eventuelt substituert med alkyl-, aryl-, heteroaryl- eller heterosyklylgrupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-disubstituert med alkyl-, aryl- eller heteroarylgrupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino eller lignende. Heteroaryl er også ment å skulle inkludere oksidert S eller N, slik som sulfinyl, sulfonyl og N-oksid av et tertiært ringnitrogen. Et karbon- eller nitrogenatom er punktet for binding av heteroarylringstrukturen slik at en stabil, aromatisk ring blir opprettholdt. Eksempler på heteroarylgrupper er pyridinyl, pyridazinyl, pyrazinyl, kinasolinyl, purinyl, indolyl, kinolinyl, pyrimidinyl, pyrrolyl, oksazolyl, tiazolyl, tienyl, isoksazolyl, oksatiadiazolyl, isotiazolyl, tetrazolyl, imidazolyl, triazinyl, furanyl, benzofuryl, indolyl og lignende. Et substituert heteroaryl inneholderen substituent bundet på et tilgjengelig karbon eller nitrogen for å gi en stabil forbindelse.

"Heterosyklyl", alene eller i kombinasjon, betyr en ikke-aromatisk sykloalkylgruppe som har fra 5-10 atomer der fra 1-3 karbonatomer i ringen er erstattet med heteroatomer med O, S eller N, og er eventuelt benzofusjonert eller fusjonert heteroaryl med 5-6 Ting-medlemmer og/eller er eventuelt substituert som i tilfellet med sykloalkyl. Heterosyklyl er også ment å skulle inkludere oksidert S eller N, slik som sulfinyl, sulfonyl og N-oksid av et tertiært ringnitrogen. Punktet for binding er på et karbon- eller nitrogenatom. Eksempler på heterosyklylgrupper er tetrahydrofuranyl, dihydropyridinyl, piperidinyl, pyrrolidinyl, piperazinyl, dihydrobenzofuryl, dihydroindolyl og lignende. Et substituert heterosyklyl inneholder et substituentnitrogen bundet på et tilgjengelig karbon eller nitrogen for å gi en stabil forbindelse.

"Substituert heteroaryl" refererer til en heterosykel som eventuelt er mono- eller polysubstituert med én eller flere funksjonelle grupper, f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, acetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Aralkyl" refererer til gruppen -R-Ar der Ar er en arylgruppe og R er lavere alkyl eller en substituert lavere alkylgruppe. Arylgrupper kan eventuelt være usubstituert eller substituert med f.eks. halogen, lavere alkyl, alkoksy, alkyltio, acetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heteroalkyl" refererer til gruppen -R-Het der Het er en heterosykelgruppe og R er

en lavere alkylgruppe. Heteroalkylgrupper kan eventuelt være usubstituerte eller substituert med f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, acetylen, amino, amido, karboksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heteroarylalkyl" refererer til gruppen -R-HetAr der HetAr er en heteroarylgruppe og R er lavere alkyl eller substituert lavere alkyl. Heteroarylalkylgrupper kan eventuelt være usubstituert eller substituert med f.eks. halogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, alkoksy, alkyltio, acetylen, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Sykloalkyl" refererer til en divalent syklisk eller polysyklisk alkylgruppe som inneholder 3-15 karbonatomer.

"Substituert sykloalkyl" refererer til en sykloalkylgruppe som omfatter én eller flere substituenter med f.eks. halogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, alkoksy, alkyltio, acetylen, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, heterayl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Sykloheteroalkyl" refererer til en sykloalkylgruppe der ett eller flere av ringkarbon-atomene er erstattet med et heteroatom (f.eks. N, O, S eller P).

"Substituert sykloheteroalkyl" refererer til en sykloheteroalkylgruppe som definert her som inneholder én eller flere substituenter, slik som halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, acetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Alkylsykloalkyl" betegner gruppen -R-sykloalkyl der sykloalkyl er en sykloalkylgruppe og R er en lavere alkyl eller substituert lavere alkyl. Sykloalkylgrupper kan eventuelt være usubstituert eller substituert med f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, acetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido og lignende.

"Alkylsykloheteroalkyl" betegner gruppen -R-sykloheteroalkyl der R er en lavere alkyl eller substituert lavere alkyl. Sykloheteroalkylgrupper kan eventuelt være usubstituert eller substituert med f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, amino, amido, karboksyl, acetylen, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, cyano, tiol, sulfamido eller lignende.

Den første klassen av forbindelser som er identifisert ovenfor kan bli fremstilt som fremlagt i skjema 1-4.

Forbindelser som har den generelle formel IV kan bli fremstilt som vist i skjema 1.

Forbindelse I kan bli fremstilt ved å reagere forbindelse 1 med hensiktsmessig substituert 1,3-dikarbonyl i en blanding av AcOH og MeOH ved 80°C (Holzer et al., J. Heterocycl. Chem. (1993) 30, 865). Forbindelse II, som kan bli fremskaffet ved å reagere forbindelse I med 2,2-dimetoksypropan i nærvær av en syre, kan bli oksidert til karboksyl-syren III, basert på strukturelt lignende forbindelser ved å benytte kaliumpermanganat eller pyridiniumklorkromat (M. Hudlicky, (1990) Oxidations in Organic Chemistry, ACS Monographs, American Chemical Society, Washington D.C.). Reaksjon med et primært eller sekundært amin som har formelen HNR<6>R<7>, og forbindelse III ved å benytte DCC (M. Fujino et al., Chem. Pharm. Bull. (1974), 22, 1857), PyBOP (J. Martinez et al., J. Med. Chem.

(1988) 28, 1874) eller PyBrop (J. Caste et al. Tetrahedron, (1991), 32, 1967) koblingsbetingelser kan gi forbindelse IV.

Forbindelse V kan bli fremstilt som vist i skjema 2. Tri-TBDMS-derivatet 4 kan bli fremskaffet ved å behandle forbindelse 2 med TBDMSCI og imidazol i DMF etterfulgt av hydrolyse av etylesteren ved å benytte NaOH. Reaksjon med et primært eller sekundært amin med formelen HNR<6>R<7>, og forbindelse 4 ved å benytte DCC (M. Fujino et al., Chem. Pharm. Bull. (1974), 22, 1857), PyBOP (J. Martinez et al., J. Med. Chem. (1988) 28, 1874) eller PyBrop (J. Caste et al. Tetrahedron, (1991), 32, 1967) koblingsbetingelser kan gi forbindelse V.

En spesifikk syntese av forbindelse 11 er illustrert i skjema 3. Kommersielt tilgjengelig guanosin 5 ble konvertert til triacetatet 6 som tidligere beskrevet (M. J. Robins og B. Uznanski, Can. J. Chem. (1981), 59, 2601-2607). Forbindelse 7, som er fremstilt ved å følge litteraturprosedyren til Cerster et al. (J. F. Cerster, A. F. Lewis, og R. K. Robins, Org. Synthesis, 242-243), ble konvertert til forbindelse 9 i to trinn som tidligere beskrevet (V. Nair et al., J. Org. Chem., (1988), 53, 3051-3057). Forbindelse 1 ble fremskaffet ved å reagere hydrazinhydrat med forbindelse 9 i etanol ved 80°C. Kondensering av forbindelse 1 med etoksykarbonylmalondialdehyd i en blanding av AcOH og MeOH ved 80°C ga forbindelse 10. Oppvarming av forbindelse 10 i overskudd av metylamin ga forbindelse 11.

Syntesen av 1,3-dialdehyd VII er beskrevet i skjema 4. Reaksjon med 3,3-dietoksy-propionat eller 3,3-dietoksypropionitril eller l,l-dietoksy-2-nitroetan VI (R3= C02R, CN eller N02) med etyl- eller metylformat i nærvær av NaH kan gi dialdehyd VII (Y. Yamamoto et al., J. Org. Chem. (1989) 54, 4734).

Den andre klassen av forbindelser som er beskrevet ovenfor kan bli fremstilt som beskrevet i skjema 5-9. Forbindelser som har den generelle formel II:

ble fremstilt ved den palladiummedierte koblingen av forbindelse med halo-pyrazoler representert ved formelen VIII (skjema 8) i nærvær eller fravær av kobbersalter (K. Kato et al., J. Org. Chem. 1997, 62, 6833-6841; Palladium Reagents and Catalysts-Innovations in Organic Synthesis, Tsuji, John Wiley and Sons, 1995) etterfulgt av deproteksjon med enten TB A F eller NH4F (Markiewicz et al. Tetrahedron Lett. (1988), 29, 1561). Fremstillingen av forbindelse 1 har tidligere blitt beskrevet (K. Kato et al., J. Org. Chem. 1997, 62, 6833-6841) og er gitt i skjema 11. Forbindelser med generell formel VI kan bli fremstilt som vist i skjema 6. Forbindelse III, som kan bli fremskaffet ved å reagere II med 2,2-dimetoksypropan i nærvær av en

syre, kan bli oksidert til karboksyl sy ren IV, basert på strukturelt lignende forbindelser, ved å benytte kaliumpermanganat eller pyridiniumklorkromat osv. (Jones et al., J. Am. Chem. Soc.

(1949), 71, 3994, Hudlicky, Oxidations in organic chemistry, American Chemical Society, Washington D. C, 1990). Reaksjon med primært eller sekundært amin med formelen NHR<5>R<6>, og forbindelse IV ved å benytte DCC (Fujino et al., Chem. Pharm. Bull. (1974), 22, 1857), PyBOP (J. Martinez et al., J. Med. Chem. (1988), 28, 1967) eller PyBrop (J. Caste et al., Tetrahedron, (1991), 32, 1967) koblingsbetingelser kan gi forbindelse V. Deproteksjon av forbindelse V kan bli utført ved å varme med 80 % vandig eddiksyre (T. W. Green og P. G. M. Wuts, (1991), Protective Groups in Organic Synthesis, A. Wiley-Interscience publication) eller med vannfri HCI (4N) for å fremskaffe forbindelse med den generelle formelen VI.

Alternativt kan forbindelser med den generelle formel II også bli fremstilt ved hjelp av Suzuki-type kobling som vist i skjema 7.

2-jodadenosin 6 kan bli fremstilt i fire trinn fra guanosin 2 ved å følge litteraturprosedyrer (M. J. Robins et al., Can. J. Chem. (1981), 59, 2601-2607, J. F. Cerster et al., Org. Synthesis, —242-243, V. Nair et al., J. Org. Chem., (1988), 53, 3051-3057). Palladium-mediert Suzuki-kobling med seks hensiktsmessige substituerte pyrazol-borsyrer XVII i nærvær av en base kan tilveiebringe sluttforbindelser med en generell formel II (A. Suzuki, Acc. Chem. Res) (1982), 15, 178). Hvis nødvendig kan 2', 3', 5'-hydroksyler på 6 bli beskyttet som TBDMS-etere før Suzuki-kobling.

Forbindelser med den generelle formel VIII kan enten være kommersielt tilgjengelige eller bli fremstilt ved å følge trinnene som er vist i skjema 8. Kondensering av 1,3-diketoforbindelser med formelen IX med hydrazin i et passende løsningsmiddel kan gi pyrazoler med den generelle formel X (R. H. Wiley et al., Org. Synthesis, Coll- Vol (IV (1963), 351). Disse pyrazolene kan bli N-alkylerte med ulike alkylhalider for å gi forbindelse med formelen XI som ved jodering i 4-jodderivater med den generelle formelen VIII (R. Huttel et al., Justus Liebigs Ann. Chem. (1955), 593, 200). 5-Jodpyrazoler med den generelle formelen XV kan bli fremstilt ved å følge trinnene som er gitt i skjema 9.

Kondensering av 1,3-diketoforbindelser med formelen XII med hydrazin i et passende løsningsmiddel kan gi pyrazoler med den generelle formelen XIII. Disse pyrazolene kan bli N-alkylert med ulike alkylhalider for å gi forbindelser med formelen XIV. Abstraksjon av 5-H med en sterk base etterfulgt av slukking med jod kan tilveiebringe 5-jodderivater med generell formel XV (F. Effenberger et al. J. Org. Chem. (1984), 49, 4687).

4- eller 5-jodpyrazoler kan bli transformert til tilsvarende borsyrer som vist i skjema 10. Transmetallering med n-buLi etterfulgt av behandling med trimetylborat kan

gir forbindelser med den generelle formelen XVI, som ved hydrolyse kan tilveiebringe borsyrer med den generelle formelen XVII (F. C. Fischer et al., RECUEIL (1965), 84, 439). 2-Stannyladenosin 1 ble fremstilt i tre trinn fra det kommersielt tilgjengelige 6-klorpurinribosidet ved å følge litteraturprosedyren (K. Kato et al., J. Org. Chem. (1997), 62, 6833-6841). Tri-TBDNS-derivat ble fremskaffet ved å behandle 8 med TBDMSCI og imidazol i DMF. Lititiering med LTMP etterfulgt av slukking med tri-n-butyltinnklorid ga kun 2-stannyl-derivat 10. Ammonolyse i 2-propanol ga 2-stannyladenosin 1. Stille-kobling av 1 med l-benzyl-4-jodpyrazol i nærvær av Pd(Ph3)4 og Cul resulterte i 11 (K. Kato et al., J. Org. Chem. (1997), 62, 6833-6841). Deproteksjon av silylgrupper på 2'-, 3'- og 5'-

hydroksyler med 0,5 M ammoniumfluorid i metanol ga 12 i godt utbytte (skjema 11).

Fremgangsmåtene som er benyttet til å fremstille forbindelsene er ikke begrenset til de som er beskrevet ovenfor. Andre fremgangsmåter kan bli funnet i de følgende kildene (J. March, Advanced Organic Chemistry, Reacion Mechanisms and Studies (1992), A Wiley Interscience Publications, and J. Tsuji, Palladium reagents and catalysts-Innovations in organic synthesis, John Wiley and Sons, 1995).

Hvis sluttforbindelsen inneholder en basisgruppe kan et syreaddisjonssalt bli fremstilt. Syreaddisjonssalter av forbindelsene blir fremstilt på en standardmåte i et passende løsningsmiddel fra morforbindelsen og et overskudd av syre, slik som saltsyre, bromsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, maleinsyre, ravsyre eller metansulfonsyre. Saltsyresaltformen er spesielt nyttig. Hvis sluttforbindelsen inneholderen sur gruppe kan kationiske salter bli fremstilt. Typisk blir morforbindelsen behandlet med et overskudd av et alkalisk reagens, slik som hydroksid, karbonat eller alkoksid, inneholdende det hensiktsmessige kationet. Kationer slik som Na<+>, K<+>, Ca<+2>og NH4<+>er eksempler på kationer som er til stede i farmasøytisk akseptable salter. Visse av forbindelsene danner indre salter eller zwitterioner som også kan være akseptable.

EKSEMPLER

Tre ulike vandige farmasøytiske CVT-3146-formuleringer ble benyttet i eksemplene nedenfor. De eksemplene som ikke er omfattet av kravene er kun gitt for sammenlignings-formål

Eksempel 1-7 benyttet vandige farmasøytiske preparater (a) og (b) nedenfor. Farmasøytiske preparter (a) og (b) ble aseptisk fylt i 10 ml type-I-glassrør. (a) Et vandig farmasøytisk preparat bestående av 200 \ ig/ m\ CVT-3146 i 0,5 (vekt:volum) metylborsyre bufret med natriumbikarbonat til en pH på 9,3. (b) Et vandig farmasøytisk preparat inkluderende 200 \ ig/ m\ med CVT-3146, 0,1 %

(vekt:volum) metylborsyre, 50 mM natriumbikarbonatbuffer justert til pH 9,3 ved tilsetningen av 0,55 % (vekt/volum) NaCI for å lage et isotont farmasøytisk preparat.

Eksempel 8 benyttet et farmasøytisk preparat bestående av et vandig preparat av 100^g/ml CVT-3146 i 15 % (vekt:volum) propylenglykol og 100 mM fosfatbuffer ved pH 7 med 0,1 % EDTA. Formuleringen ble lagret i type-I-glassrør ved 5 ml pr. rør.

EKSEMPEL 1

BAKGRUNN: CVT-3146 (CVT) med en utgangshalveringstid på 3 min. der virkningen raskt kan slås av og på er mer enn 100 ganger sterkere enn adenosin (Ado) til å øke koronar blodgjennomstrømningshastighet (CBFv) i våkne hunder. Formålet med denne åpne undersøkelsen var å bestemme størrelsen på og varigheten av effekt av CVT-3146 (10-500^g) på CBFv hos mennesker.

FREMGANGSMÅTER: Pasienter som gjennomgåren klinisk indikert koronar

kateterisering med ikke mer enn en 70 % stenose i noen koronar arterie og ikke mer enn en 50 % stenose i undersøkelsesbeholderen fikk CBSv bestemt ved hjelp av Doppler-flow-wire. Undersøkelsesindivider ble valgt etter å ha målt baselinje og topp-CBFv etter en intrakoronar (IC) injeksjon med 18^g Ado. 23 pasienter som var identifisert til å møte undersøkelseskriteriene med å ha en topp til baselinje CBFv-ratio på >. 2,5 som respons på adenosin mottok en rask (<. 10 sek.) perifer IV-bolus med CVT-3146, Doppler-signaler var stabile og tolkbare over tidsperioden med økningen i CBFv hos 17 pasienter.

RESULTATER: CVT-3146 forårsaket en rask økning i CBFv som var nær topp ved 30-40 sek. etter bolus. CVT-3146 ved doser på 100 ug (n=3), 300 ug (n=4) og 500 ug (n=2) induserte en topp til baselinjeratio på 3,2 +, 0,6 (gjennomsnitt +, SD), tilsvarende til den som ble fremskaffet ved IC Ado (3,2 +. 0,5). Varigheten av CBFv-forsterkning (>. 2 ganger økning i CBFv) var doseavhengig, ved 300^g var varigheten 4,0 +. 4,9 min. og ved 500^g var den 6,9 +, 7,6 min. Ved 500^g (n=3) var den maksimale økningen i hjertefrekvens (HR) 18,7 +, 4,0 og den maksimale minskningen i systolisk blodtrykk (BP) var 8,7 +. 7,6. Skadelige hendelser (AE) var ikke hyppige og inkluderte kvalme, hetetokter og hodepine, og disse var milde og selvbegrensende. Ingen AE'er ble påvist hos de tre pasientene som mottok dosen på 500^g.

KONKLUSJON: Hos mennesker er topp-CBFv som følge av CVT-3146 (IV-bolus) sammenlignbar med CBFv etter IC Ado uten store endringer i verken HR eller BP. Dette midlets omfang og varighet av effekt, skadelige hendelsesprofil og bolus-administrering gjør CVT-3146 til et nyttig farmakologisk stressmiddel for myokard perfusjonsavbildning.

EKSEMPEL 2

Dette eksemplet er en undersøkelse som er utført for å bestemme bredden på doseringer i hvilke den selektive A2A-reseptoragonisten CVT-3146 kan bli administrert å være effektiv som en koronar vasodilator.

Undersøkelsen inkluderte pasienter som gjennomgikk en klinisk indikert koronar kateterisering med ikke mer enn en 50 % stenose i noen koronare arterier og ikke mer enn en 50 % stenose i undersøkelsesbeholderen og som hadde CBFv bestemt ved hjelp av Doppler-flow-wire. Undersøkelsesindivider ble valgt etter å ha målt baselinje- og topp-CBFv etter en intrakoronar (IC) injeksjon med 18^g Ado. 36 individer ble identifisert som å oppfylle undersøkelseskriteriene ved å ha en topp til baselinjen CBFv-ratio på >. 2,5 som respons på adenosin.

CVT-3146 ble administrert til undersøkelsesindividene ved hjelp av IV-bolus i løpet av mindre enn 10 sek. i mengder fra 10^g til 500^g.

Effektiviteten til begge forbindelser ble målt ved å overvåke koronar strømnings-hastighet. Andre koronare parametere som ble overvåket inkluderte hjertefrekvens og blodtrykk. Disse parameterne ble målt for å kunne evaluere tiden til toppdoserespons, styrken på doseresponsen og varigheten av doseresponsen. Skadelige hendelser ble også overvåket. Koronar blodstrømningshastighet ble målt på den venstre nedadgående koronare arterien (LAD) eller den venstre sirkumflekskoronare arterien (LCx). Hastighetsmålingene ble tatt ved å følge standard hjertekateteriseringsteknikker og ved å innsette en 0,014 tommer Doppler-tupp-flow-wire inn i LAD- eller LCx-karet og deretter overvåke blod-strømningshastighet. I tillegg ble hemodynamiske og elektrokardiografiske målinger gjort kontinuerlig.

Totalt ble 36 humane individer (n=36) evaluert. Av de 36 var 18 kvinner og 18 menn. Deres alder var 53,4 og de lå i aldersgruppen fra 24-72 år. Av de 36 individene som ble evaluert ble LAD-karet i 31 individer overvåket og LCx-karet i 5 individer ble overvåket. De følgende dosene (^g) med CVT-3146 blir gitt til individene i en enkel IV-bolus: 10 (n=4), 30 (n=6), 100 (n=4), 300 (n=7), 400 (n=9), 500 (n=6).

Undersøkelsesresultatene er gitt i fig. 1-6. Plottet i fig. 1 viser at CVT-3146 øker toppstrømningshastighet i mengder så lave som 10^g og når platåtopphastighet ved administrering av mindre enn omtrent 100^g CVT-3146. Andre testresultater og konklusjoner inkluderer: • toppstrømningen ble nådd ved omtrent 30 sek. med alle doser; • ved dose over omtrent 100^g var toppeffekter ekvivalente med 18^g adenosin administrert IC, • CVT-3146 ble generelt godt tolerert der skadelige effekter er rapportert i tabellen som er vedlagt som fig. 7,

Ved 400^g:

o Koronar blodstrømningshastighet >. 2,5 ganger over baselinje ble opprettholdt i 2,8 min.

o Maksimal økning i hjertefrekvens (18±8 bpm) forekommer omtrent 1 min. etter dosering.

o Maksimal minskning i systolisk BP (20 +. 8 mmHg) forekommer omtrent 1 min. etter dosering.

o Maksimal minskning i diastolisk BP (10 +, 5 mmHG) forekommer omtrent 1 min. etter dosering.

Eksempel 3

Dette eksemplet er en undersøkelse som er utført for å evaluere (1) den maksimalt tolererte dosen av CVT-3146 og (2) den farmakokinetiske profilen til CVT-3146 hos friske frivillige, etter en enkel IV-bolusdose.

Fremgangsmåter

Undersøkelsen ble utført ved å benytte 36 friske, ikke-røkende mannlige individer mellom 18 og 59 år og innenfor 15 % av ideell kroppsvekt.

Undersøkelsesdesign

Undersøkelsen ble utført i fase 1, singelsenter, dobbelblind, randomisert, placebokontrollert, kryssover, stigende doseundersøkelser. Randomisering var til CVT-3146 eller placebo i både liggende og stående posisjoner.

CVT-3146 ble administrert som en IV-bolus (20 sek.) i økende doser på 0,1, 0,3, 1,3, 10, 20 og 30^g/kg.

Individer mottok enten CVT-3146 eller placebo på dag 1 liggende, deretter kryssoverbehandling på dag 2 liggende. På dag 3 mottok individet CVT-3146 eller placebo stående, deretter kryssoverbehandling på dag 4 stående.

Vurderinger

Pasienttrygghet ble overvåket ved hjelp av ECG, laboratorieovervåkning og innsamling av vitale tegn og skadelige hendelser.

Farmakokinetikk:

Plasmaprøver ble tatt i løpet av liggende fase (dag 1 og 2) ved 0, 1, 2, 3, 4, 5, 7, 10, 15, 20, 30, 45 min. etter dosering og ved 1, 1,5, 2, 4, 6, 8, 12 og 24 timer etter dosering. Urin ble samlet i 24 timer for CVT-3146-utskilling.

Farmakodynamikk:

Undersøkelsen evaluerte forholdet mellom endringer i hjertefrekvens og dose i både stående og liggende posisjoner og plasmakonsentrasjon i liggende posisjon. Noen av undersøkelsesresultatene er gitt i fig. 8-14.

Resultater

Trygghet

Generelt reflekterte skadehendelser den farmakologiske effekten av CVT-3146 og var relatert til vasodilasjon eller en økning i hjertefrekvens (HR). Totalt var skadelige hendelser av kort varighet og milde til moderat i alvorlighet. Det forekom ingen alvorlige, skadelige hendelser. Tre hendelser ble vurdert som alvorlige i intensitet. (Tabell 1).

En tredelt åpen modell ble tilpasset dataene ved å benytte observert Tmax (1-4 min.) som varigheten av en nulte ordens infusjon. Pålitelige parameterestimater ble fremskaffet for dose på 1-30^g/kg. Parametere er oppsummert i det følgende (tabell 2):

Resultater

• CVT-3146 var godt tolerert, der AE'er i hovedsak representerte dens farmakologiske effekter som en adenosin A2A-reseptoragonist. • Gjennomsnittelig tolererbar dose for CVT-3146 for 10^ig/kg stående og 20 ug/kg liggende.

• CVT-3146 krever ikke vektjustert dosering.

• Det var ingen tidsforskjell mellom plasmakonsentrasjonsendringer og endringer i hjertefrekvens. • Forholdet mellom HR-økning og dose eller konsentrasjon var adekvat beskrevet med en sigmoid Emax-modell.

Eksempel 4

CVT -3146 er en ny selektiv A2Aadenosinreseptor agonist som er utviklet som et farmakologisk stressmiddel for radionuklid myokard perfusjonsavbildning. Tidligere har det blitt vist at CVT-3146 forårsaker koronar vasodilatasjon uten i vesentlig grad å påvirke enten total perifer motstand eller renal blodstrøm i våkne hunder. Målet med denne studien var å bestemme de forskjellige virkningene av CVT-3146 på blod-gjennomstrømningshastighet i ulike vaskulære lag.

Effekten av CVT-3146 ble undersøkt på blodgjennomstrømningshastigheten i venstre sirkumflekskoronararterie (LCX), arterielt vaskulatur i hjernen (BA), forlemarterie (FA) og pulmonalarterie (PA) av sammenlignbar diameter i den anesteserte hunden. CVT-3146 (1,0^ig/kg) ble administrert som en intravenøs bolus, og økte forbigående blod-gjennomstrømning som var stedsspesifikk. Effekten av CVT-3146 ble kvantifisert som den gjennomsnittelige toppblodgjennomstrømningshastigheten (APV) ved å benytte intra-vaskulært Doppler-transduser-tipped-kateter. Hjertefrekvens (HR) og systemisk arterielt blodtrykk (BP) ble også overvåket.

APV økte 3,1 + 0,2, 1,4 + 0,1, 1,2 + 0,1 og 1,1 + 0,01 ganger i henholdsvis LCX, BA, FA og PA, noe som manifesterer en innbyrdes setepotensitetsorden med LCX

>>BA>FA>PA (fig. 16). Effekten av CVT-3146 på blodgjennomstrømningshastighet var kortvarig og nådde en topp i løpet av mindre enn 30 sek. og forsvant i løpet av mindre enn 10 min. Økt blodgjennomstrømningshastighet ble assosiert med en liten forbigående økning i HR (16 bpm) og minskning i BP (12 mmHg). I konklusjon viste denne undersøkelsen av CVT-3146 er en sterk, kortvarig vasodilator som er svært selektiv for hjertevaskulaturet.

Eksempel 5

Foreliggende undersøkelse var utført for å bestemme hvorvidt CVT-3146, som er en selektiv A2A-adenosinreseptoragonist, forårsaker sympatoeksitasjon.

CVT-3146 (0,31^g/kg-50^ig/kg) ble gitt som en rask i.v.-bolus til våkne rotter og hjertefrekvensen (HR) og blodtrykket (BP) ble overvåket. CVT-3146 forårsaket en økning i BP og systolisk trykk (SP) ved lavere doser, mens det ved høyere doser var en minskning i BP og SP. CVT-3146 forårsaket en doseavhengig økning i HR (fig. 17). Økningen i HR var tydelig ved den laveste dosen av CVT-3146, at det ikke var noen påviselig minskning i BP. ZM241385 (30^ig/kg, N=5), som er en A2A-reseptorantagonist, avbrøt minskningen i BP (CVT-3146: 14 + 3%, ZM: 1+1 %) og økningen i HR (CVT: 27+3 %, ZM: 18+3 %) forårsaket av CVT-3146. Forbehandling med metoprolol (MET, 1 mg/kg, n=5), som er en betablokker, avsluttet økningen i HR (CVT: 27±3 %, MET: 15+2 %), men hadde ingen effekt på hypotensjon forårsaket av CVT-3146. I nærvær av heksameton (HEX, 10 mg/kg, n=5), som er en ganglionisk blokker, ble takykardien forhindret (CVT: 27±3 %, HEX: -1±2 %), men BP ble ytterligere redusert (CVT: -11+2 %, HEX: -49+5 %). CVT-3146 (10^ig/kg, n=6) økte også signifikant (p<0,05) plasmanorepinefrin (kontroll: 146+11, CVT-3146 269±22 ng/ml) og epinefrin (kontroll: 24:f:5, CVT:I00:f.20 ng/ml) nivåer. Separasjon av HR- og BP-effekter ved dose, tid og farmakologiske intervensjoner tilveiebringer bevis på at takykardi forårsaket av CVT-3146 er uavhengig av minskningen i BP, noe som tyder på at CVT-3146 via aktivering av A2A-reseptorer kan forårsake en direkte stimulering av det sympatiske nervesystemet.

Eksempel 6

Farmakologisk stress-SPECT-myokard perfusjonsavbildning (MPI) med adenosin (A) er en vel akseptert teknikk, med meget god diagnostisk og prognostisk verdi og som er vist å være trygg. Likevel er bivirkninger vanlige og AV-utblokkering og alvorlige hetetokter blir dårlig tolerert. Midler slik som CVT-3146 virker selektivt på A2A-reseptoren og unngår stimulering av andre reseptorundertyper som kan forhindre slike skadelige reaksjoner.

For å bestemme CVT-3146 sin evne til å frembringe hjertehyperemi og nøyaktig påvise CAD gjennomgikk 35 individer (26 menn, 9 kvinner, 67±10 år) både A- og CVT-3146-stress/hvile-MPI, med 10,0±9,1 dager mellom undersøkelser. Tidligere MI ble bekreftet hos 12 pasienter og mange hadde tidligere revaskularisering [CABG (n=19), PCI

(n=22)]. CVT-3146 [400 meg (n = 18), 500 meg (n = 17)] ble administrert som en IV-bolus og straks fulgt med en fysiologisk saltvannsutskylling, og deretter et Tc-99m radiofarmasøytisk middel [sestamibi (n=34), tetrofosmin (n = l)]. SPECT-bilder ble uniformt prosessert, blandet med kontrollundersøkelser (normale og kun fikserte defekter), og tolket av tre observatører på en blind måte ved å benytte en 17-segmentmodell. Kvantitativ analyse ble også utført ved å benytte 4D MSPECT. I tillegg til tre separate avlesninger ble en konsensustolkning utført og deretter ble en direkte, samme skjermssammenligning og A- og CVT-3146-bilder utført for å bestemme relative forskjeller ved å benytte fem regioner pr. undersøkelse.

De oppsummerte skåringsverdiene etter stress var tilsvarende, både med visuelle (A=13,9±l,5, CVT-3146=13,2±1,3, p=n.s.) og kvantitative fremgangsmåter for analyser (A=13,7±l,5, CVT-3146±1,6, p=n.s.). Tilsvarende var sammenligninger mellom de oppsummerte restverdiene og oppsummerte forskjellsskåringsverdiene identiske. Den direkte sammenligningen avslørte også ingen forskjeller i iskemipåvisning, med en regional overensstemmelse for iskemiomfang og alvorlighet på henholdsvis 86,3 % og 83,4 %. Ingen doseavhengig effekt for CVT-3146 på iskemipåvisning ble lagt merke til. En konklusjon på denne undersøkelsen er at CVT-3146, administrert ved en logistisk enkel bolusinjeksjon, tilveiebringer en tilsvarende emne for å påvise og kvantifisere hjerteiskemi med SPECT-MPI som ved en A-infusjon.

Eksempel 7

CVT-3146 er en selektiv A2A-adenosinreseptoragonist som fremkaller koronar hyperemi og potensielt mindre skadelige effekter på grunn av dens begrensede stimulering av reseptorundertyper som ikke er involvert med koronar vasodilasjon. Denne undersøkelsen evaluerte effektiviteten av CVT-3146 som et farmakologisk stressmiddel. 36 individer (27 menn, 9 kvinner, 67±10 år) ble undersøkt med to doser av CVT-3146 [400 meg (n = 18), 500 meg (n = 18)], administrert som en IV-bolus som en del av en farmakologisk stressmyokard perfusjonsavbildningsprotokoll.

Skadelige effekter (AE) forekom hos 26 presoner (72 %), inkludert brystubehag (33 %), hodepine (25 %) og buksmerte (11 %), med en tilsvarende forekomst for begge doser. Hetetokter, pustebesvær og svimmelhet var mer hyppig forekommende i 500-mcg-gruppen (henholdsvis 44 %, 44 % og 28 %) enn i 400-mcg-gruppen (henholdsvis 17 %, 17 % og 11 %). De fleste AE'er var milde til moderate (96 %) og forsvant i løpet av 15 min. uten behandling (91 %). En alvorlig AE forekom med forverring av en migrenehodepine, noe som gjorde det nødvendig med innleggelse på sykehus. ST- og T-bølgeunormalheter ble utviklet med CVT-3146 hos henholdsvis 7 og 5 pasienter. Ingen andre eller tredje grads AV-blokkering ble notert og det forekom ingen alvorlige arytmier. Topphemodynamiske effekter er vist i tabell 3 og ble notert ved 4 min. for systolisk blodtrykk (BP), 8 min. for diastolisk BP og i løpet av 2 min. for hjertefrekvens (HR). Effekten på BP var minimal og systolisk BP falt ikke under 90 mmHg med noen av dosene. Den gjennomsnittelige endringen i HR-respons var høyere for 500 meg-dosen (44,2 %) enn for 400 meg (34,8 %, p=n.s.). 30 min. etter CVT-3146 avviket BP-endringer mindre enn 2 % fra baselinje men HR forble over baselinje med 8,6 %.

Resultatene av denne undersøkelsen indikerer at CVT-3146 er veltolerert og har akseptable hemodynamiske effekter. Minimale forskjeller ble notert i BP- og HR-responser mellom 400 meg og 500 meg dosene, men AE'er var hyppigere ved den høyere dosen. CVT-3146 ser ut til å være trygg og veltolerert for bolusmediert farmakologisk stressperfusjons-avbildning. Hemodynamiske endringer (gjennomsnitt +_ S.D.).

Eksempel 8

I denne undersøkelsen ble vasodilatoreffektene til CVT-3146 sammenlignet med de til ADO i ulike vaskulære lag hos våkne hunder. Hunder ble kronisk instrumentert for målinger av blodgjennomstrømningen i koronare (CBF), mesenteriske (MBF), baklem (LBF) og nyre (RBF) vaskulære lag, og hemodynamikk. Bolusinjeksjoner (iv) til CVT-3146 (0,1-2,5^g/kg) og ADO (10-250^g/kg) forårsaket signifikante økninger i CBF (35+_6 til 205+.23 % og 58+13 til 363+16 %) og MBF (18+4 til 88 +14 % og 36+8 til 84+5 %).

Resultatene av undersøkelsen viste at CVT-3146 er en sterkere og lengre varende koronar vasodilator sammenlignet med ADO (varigheten for CBF mer enn to ganger av baselinje, CVT-3146 (2,5^ig/kg): 130+19 s, ADO (250^ig/kg): 16+3 s, P<0,5). Som vist i fig. 18 (gjennomsnitt +_ SE, n = 6) forårsaket CVT-3146 en mindre økning i LBF enn ADO. ADO forårsaket en doseavhengig nyrevasokonstriksjon (RBF -46±7 til -85±4 %) men VCT-3146 har ingen eller en liten effekt på RBF (-5+2 til -11+4 %, P<0,05 %, sammenlignet med ADO). Som en konklusjon er CVT-3146 en mer selektiv og sterkere koronar vasodilator enn ADO. CVT-3146 har ingen signifikant effekt på nyreblodgjennomstrømning hos våkne hunder. Disse egenskapene til CVT-3146 gjør det til en ideell kandidat for radionuklid myokard perfusjonsavbildning.

Claims

1. Farmasøytisk preparat som omfatter e) en A2a- reseptoragon ist med formel: f) minst én flytende bærer valgt fra gruppen bestående av vann, destillert vann, deionisert vann, fysiologisk saltvannsløsning, en buffer, og kombinasjoner derav, g) propylenglykol i en mengde fra 5 % til 25 % (vekt:volum), og h) EDTA karakterisert vedat den flytende bæreren inkluderer en buffer for å bringe nevnte preparat til en pH på fra 6 til 8.

2. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1, hvor propylenglykolen er til stede i en mengde fra 8 % til 20 % (vekt:volum).

3. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1 eller 2, hvor A2A-reseptoragonisten er til stede i en mengde fra 50 til 150^g/ml.

4. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1 for anvendelse i en fremgangsmåte for å frembringe koronar vasodilasjon uten perifer vasodilasjon i et menneske, hvor nevnte preparat inneholder 10 til 600^g av A2A-reseptoragonisten.

5. Farmasøytisk preparat ifølge krav 4, hvor nevnte farmasøytiske preparat blir administrert ved iv-bolus.

6. Farmasøytisk preparat ifølge krav 4, hvor nevnte farmasøytiske preparat blir administrert i løpet av 10 til 20 sek.

7. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1 for anvendelse i en fremgangsmåte for myokard perfusjonsavbildning av et menneske, fremgangsmåten omfatter administrering av et radionuklid og A2A-reseptoragonisten i en mengde på minst 400^g, hvor myokard blir undersøkt for områder med utilstrekkelig blodgjennomstrømning etter administrering av radionuklidet og A2A-reseptoragonisten.

8. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor det farmasøytiske preparatet blir administrert ved iv-bolus.

9. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor myokardundersøkelsen begynner i løpet av omtrent 1 min. etter at A2A-reseptoragonisten er administrert.

10. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor administreringen av A2A-reseptoragonisten forårsaker minst 2,5 ganger økning i hjerteblodgjennomstrømning.

11. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor administreringen av A2A-reseptoragonisten forårsaker minst 2,5 ganger økning i hjerteblodgjennomstrømning som blir oppnådd på under omtrent 1 min. etter at A2A-reseptoragonisten er administrert.

12. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor radionuklidet og A2A-reseptoragonisten administreres separat.

13. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor radionuklidet og A2A-reseptoragonisten administreres enten samtidig.

14. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor administreringen av A2A-reseptoragonisten forårsaker minst 2,5 ganger økning i hjerteblodgjennomstrømning i mindre enn omtrent 5 min.

15. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor administreringen av A2A-reseptoragonisten forårsaker minst 2,5 ganger økning i hjerteblodgjennomstrømning i mindre enn omtrent 3 min.

16. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor A2A-reseptoragonisten blir administrert i en mengde opp til omtrent 600^g i en enkel dose.

17. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor A2A-reseptoragonisten blir administrert i en mengde opp til omtrent 500^g i en enkel dose.

18. Farmasøytisk preparat ifølge krav 7, hvor A2A-reseptoragonisten blir administrert i en mengde opp til omtrent 400^g i en enkel dose.