NO324001B1 - Leketoybyggesett - Google Patents

Abstract

Et leketøybyggesett av bygge-elementer (10, 30) har koplingsknotter (15) og hulrom (34) for å motta koplingsknottene (15) i friksjonskontant. Hulrommet (34) rommer styringsmidler (37) som er avpasset for å kontakte koplingsknotter (15) med en mindre friksjon, og som dermed fortrinnsvis har en styringsfunksjon. Dette sikret at små og store leketøybygge-elementer kan bli bygget sammen med en ønsket koplingskraft og med en ønsket friksjon.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et leketøybyggesett med leketøybygge-elementer som har har koplingsknotter og korresponderende hulrom for å motta koplingsknotter på andre bygge-elementer i friksjonsinngrep. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et leketøybyggesett som angitt i ingressen til krav 1.

GB 1 269 755 beskriver et leketøybyggesett av den foreliggende type. I hulrommene til bygge-elementener er det to fjærende vegger eller tunger parallelt med to yttervegger.

Sylindriske koplingsknotter på et annet bygge-element kan bli mottatt i hulrommet, slik at de er i friksjonskontakt med en yttervegg så vel som med en av de fjærende veggene i hulrommet. Fremskytende styringsribber er tilveiebragt på innersidene av ytterveggene for å sikre at koplingsknottene inntar spesifikke posisjoner i hulrommet.

US 5 795 210 (se figurene 11 og 12) beskriver bygge-elementer hvor brukeren, ved å orientere to bygge-elementer ulike i forhold til hverandre, kan velge å tilkople eller frakople supplerende koplingsmidler og dermed med hensikt velge en "normal" koplingskraft eller en øket koplingskraft mellom sammenkoplede bygge-elementer.

Disse dokumentene beskriver ikke koplingsmidler med ulik friksjon mot koplingsmidler som for den foreliggende oppfinnelse.

US-patent nr. 3 005 282 beskriver leketøybyggesett med bygge-elementer, som blir markedsført under varemerket LEGO og DUPLO. Figurene 1 og 2 viser et slikt kjent leketøybyggesett 10 vist i perspektiv ovenfra og nedenfra, respektivt. Dette kjente leketøybygge-elementet har et kvadratisk horisontalt tverrsnitt med fire vertikale yttervegger 11 og en horisontal øvre vegg 12 som, sammen med ytterveggene, definerer et hulrom 13 som rommer et sentralt rør 14 som strekker seg fra innersiden av den øvre veggen. Den øvre siden har fire sylindriske koplingsknotter 15 som, som beskrevet i ovennevnte US-patent nr. 3 005 282, kan bli mottatt i hulrommet 13 til et korresponderende bygge-element, slik at koplings-knottene 15 er i friksjonskontakt med innersidene av ytterveggene 11 og med røret 14, som også blir kalt et koplingsrør. Figur 3 viser en annen kjent type bygge-element 16 vist nedenfra, hvor den øvre siden av elementet har sylindriske koplingsknotter (ikke vist) anordnet i fire rekker vinkelrett på hverandre med fire koplingsknotter i hver rekke. Dette bygge-elementet har fire yttervegger 17 og en kvadratisk ytterform. De fire veggene definerer et hulrom 18 i hvilket det er skillevegger 19 som deler opp hulrommet i fire underhulrom. Hver av de fire underhulrommene rommer et sylindrisk koplingsrør 20, og et sentralt koplingsrør er tilveiebragt i sentret hvor skilleveggene 19 møter hverandre. Alle disse koplingsrørene strekker seg fra den nedre siden av den øvre veggen 21 til bygge-elementet, som danner en avslutning eller et tak for hulrommet 18.

De kjente bygge-elementene som i figur 3, og korresponderende, større bygge-elementer kan bli bygget sammen på samme måte som bygge-elementet 10 i figurene 1 og 2. Koplingsknotter på ett av elementene 16 blir mottatt i hulrommet 18 til et annet element, slik at koplingsknotter er i friksjonskontakt med innersidene av ytterveggene 17 og/eller med et eller to av rørene 20 i hulrommet. Skilleveggene 19 i hulrommet 18 er tynnere enn ytterveggene 17, som innebærer at koplingsknottene ikke vil være i friksjonskontakt med skilleveggene.

Følgelig har bare koplingsknottene som er i kontakt med ytterveggene i deres hjørner full friksjon, d.v.s. den samme totale friksjonen som i tilfellet med bygge-elementene i figurene 1-2, mens koplingsknotter som er adskilt fra hjørnene, og koplingsknotter som ikke har noen kontakt med ytterveggene, har en mindre total friksjon. Den totale friksjonen er her friksjonskraften som må overvinnes for å montere eller demontere to bygge-elementer, og denne kraften blir derfor også kalt koplingskraften.

Dette er tilsiktet med kjente bygge-elementer, som har en øvre side med 4x4 eller flere koplingsknotter. Hvis hulrommene til disse kjente bygge-elementene ikke var anordnet som beskrevet, men slik at alle 4x4 koplingsknottene hadde full friksjon i hulrommet, så ville den totale koplingskraften være tilsvarende større enn med to elementer som i figurene 1 - 2, og det ville dermed kreves en tilsvarende større kraft både for å montere og demontere dem. Det ville derfor være vanskelig for barn å montere og demontere større bygge-elementer med mange koplingsknotter. Det er derfor med hensikt at skilleveggene er utformet slik at koplingsknottene ikke vil være i kontakt med skilleveggene, slik at koplingsknotter i bare noen posisjoner har full koplingskraft, mens koplingsknotter i andre posisjoner har en redusert koplingskraft. Dette tilveiebringer den fordel at barn enkelt kan montere og demontere også større leketøyelementer med mange koplingsknotter.

De kjente bygge-elementene som i figur 3 har fremdeles en ulempe. Figur 3 viser videre skjematisk det kjente bygge-elementet 10 i figurene 1 og 2 med sine fire koplingsknotter 15 mottatt i hulrommet i det andre kjente, større bygge-elementet, slik at ingen av de fire koplingsknottene 15 er i kontakt med ytterveggene 17. De fire koplingsknottene 15 er her i kontakt med det sentrale koplingsrøret i hulrommet, siden denne koplingsknotten er plassert koaksiale med koplingsrøret 14 i elementet 10. Det fremgår at bygge-elementet 10 kan rotere om koplingsrøret mellom grenser bestemt av inngrepet mellom koplingsknottene og de tynne skilleveggene 19, som således fungerer som endestoppere for rotasjonen. Derfor er to bygge-elementer som er bygget slik sammen ikke fiksert, men kan rotere i forhold til hverandre. Tilsvarende vil bygge-elementer med en, to eller tre koplingsknotter, hvorav alle er i kontakt med yttersiden av et og samme koplingsrør, være i stand til å rotere.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å avhjelpe denne ulempen, eller med andre ord å tilveiebringe et leketøybyggesett hvor relativt store bygge-elementer kan bli bygget sammen på en slik måte at koplingskraften er hovedsakelig den samme som for de kjente, relativt store bygge-elementene, mens et mindre bygge-element er i det vesentlige fiksert, slik at det ikke kan rotere når det er bygget sammen med et større element.

Dette formålet blir oppnådd med et byggesett i henhold til den foreliggende oppfinnelse hvor styringsmidler er anordnet i hulrommet, som begrenser bevegeligheten for koplingsknottene i hulrommet, og som bare har en ubetydelig friksjon mot koplings-knottene.

Leketøybggesettet i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i karakteristikken til krav 1 angitte trekk.

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet nedenfor ved hjelp av en foretrukket utførelsesform, og med henvisning til tegningene, hvor:

figur 1 viser et kjent leketøybygge-element sett i perspektiv ovenfra,

figur 2 viser det kjente leketøybygge-elementet i figur 1 sett i perspektiv nedenfra,

figur 3 viser det kjente leketøybygge-elementet i figur 1 og 2 bygget sammen med et annet kjent leketøybygge-element, sett nedefra, og

figur 4 viser et leketøybygge-element i henhold til den foreliggende oppfinnelse bygget sammen med det kjente leketøybygge-elementet i figurene 1 og 2, sett nedenfra,

figurene 1-3 viser således den tidligere kjente teknikk, som er beskrevet ovenfor.

Figur 4 viser et leketøybygge-element 30 med fire yttervegger 31 som definerer et hulrom 32. Hulrommet 32 har indre skillevegger 33 som deler hulrommet 32 i fire mindre underhulrom 34, 34a på samme måte som i bygge-elementet 16 i figur 3. Hver av de fire underhulrommene 34 rommer et koplingsrør 35 plassert sentralt i de respektive underhulrom. Det kjente bygge-elementet 10 er bygget sammen med bygge-elementet 30, hvor hver av koplingsknottene 15 på elementet 10, på samme måte som i figur 3, er i kontakt med sitt respektive av koplingsrørene 35, og med et sentralt koplingsrør 35c som er koaksialt med koplingsrøret 14. Mulige posisjoner for koplingsknotter 15a på et bygge-element er vist i underhulrommet 34a. I alle mulige posisjoner for koplingsknotter er koplingsknottene i friksjonskontakt med ett eller to koplingsrør 35, 35c, som bidrar til koplingskraft mellom bygge-elementene 10 og 30 som er bygget sammen.

Ytterveggene 31 og skilleveggene 33 har fremskytende ribber med to ulike funksjoner, som vil bli forklart nedenfor.

Ytterveggene 31 er her noe tynnere enn de korresponderende ytterveggene 11 og 17 på bygge-elementet 10 og 16, respektivt, i figurene 1-3. En første fordel med dette er at det spares noe materiale. For å oppnå koplingskraft mellom koplingsknottene 15,15a og ytterveggene 31, er ytterveggene tilveiebragt med fremskytende koplingsribber 36 på utvalgte steder, hvilke koplingsribber er anordnet slik at når et bygge-element 10 blir bygget sammen med bygge-elementet 30, vil koplingsknotter på bygge-elementet 10 være i friksjonskontakt enten med koplingsrørene 35, 35c eller med koplingsribber 36, eller en kombinasjon derav.

En annen fordel med de tynnere ytterveggene er at koplingsribbene 36 kan være anordnet i utvalgte posisjoner på veggene hvor det er viktig å koplingskraft. Det kan sees at sammenliknet med bygge-elementene i figur 3, er det bare i halvparten av de mulige posisjonene for koplingsknottene og bygge-elementet 30 som koplingsknottene vil kontakte en koplingsribb 36. Hvis en større koplingskraft er ønskelig, kan antallet koplingsribber 36 bli øket, og hvis en mindre koplingskraft er ønskelig, kan antallet koplingsribber 36 bli redusert.

Koplingsribbene 36 er her anordnet i posisjoner i hvilke deres kontaktoverflater for kontakt med koplingsknottene er plassert i par diametralt motsatt av hverandre i forhold til en koplingsknott 35. Kontaktoverflatene har en orientering som er tangensiell til koplingsknottene, og tilveiebringer overflatekontakt med et endelig kontaktareal, og ikke bare punkt- eller linjekontakt. I noen posisjoner vil en koplingsknott således kople på to steder på dens synlindriske overflate, mens i andre posisjoner vil en koplingsknott bare kople på et enkelt sted på sin sylindriske overflate. Denne konfigurasjonen, hvor den individuelle koplingsknotten bare kopler på ett eller to steder på sin syllindriske overflate er ikke tilstrekkelig i seg selv for å sikre en veldefinert gjensidig posisjon for de to bygge-elementene 10 og 30.

Ytterveggene 31 og skilleveggene 33 har derfor i tillegg styringsribber 37 som vil kontakte en koplingsknott med en friksjonskraft som er ubetydelig eller i det minste betraktelig mindre enn koplingskraften mellom en koplingsknott og et koplingsrør eller en koplingsribb. Styreribbene 37 er anordnet på utvalgte steder i forhold til koplingsknottene 15,15a, for å sikre at fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, alle koplingsknottene bare kan innta en veldeffinnert posisjon uten noen mulighet for å bli forflyttet sideveis. Dette blir sikret ved at i slike posisjoner er summen av antallet koplingsrør, koplingsribber og styringsribber minst tre, der disse tre definerer et triangel eller et annet polygon, som omskriver senteret av koplingsknotten.

Alle styringsribbene 37 er vist her med et rektangulært tverrsnitt, og for å tydeliggjøre er det vist skjematisk slik at det er en liten spalte mellom styringsribber og koplingsknotter. For å oppnå nøyaktig plassering av koplingsknottene, er det selvfølgelig best i teorien å ha en så liten spalte som mulig, men spalten kan bli gitt den størrelse som tillater akkurat så stor eller liten bevegelse som kan aksepteres.

Ved passende dimmensjonering av styringsribbene 37, kan de også bidra til koplingskraft mellom sammenkoplede elementer, dersom dette er ønskelig. I dette tilfellet vil spalten selvfølgelig forsvinne.

Selvfølgelig definerer koplingsrør, koplingsribber og styringsribber eller kombinasjoner derav posisjonen til koplingsknotter, og i noen koplingsposisjoner kan koplingskraften således være større eller mindre enn i andre.

Begrepet "styringsribber" er her valgt som en betegnelse for midlene som i det vesentlige bare har en styringsfunksjon, og som i det vesentlige bare bidrar til å definere posisjonen til koplingsknottene, og som bidrar til koplingskraften mellom sammenkoplede elementer i en mindre eller ubetydelig grad. Begrepene "koplingsrør" og "koplingsribber" blir tilsvarende benyttet om midlene som i det vesentlige bidrar til koplingskraften mellom sammenkoplede elementer, selv om de nødvendigvis også bidrar til å definere posisjonen til koplingsknottene.

Claims (1)

1.

Leketøybyggesett, innbefattende

et første leketøybygge-element (10) med en sidevegg med fire sylindriske

koplingsknotter (15) anordnet slik at deres akser definerer respektive hjørner i et første kvadrat, og

et andre leketøybygge-element (30) med vegger (31) som definerer et hulrom (32) med fire rørformede koplingsmidler (35) anordnet slik at deres akser definerer respektive hjørner i et andre kvadrat, og et rørformet koplingsmiddel (35) anordnet med sin akse i senter av det andre kvadratet, hvor hvert rørformet koplingsmiddel (35) er i stand til å passe inn mellom de

fire sylindriske koplingsknottene (15) til det første leketøybygge-elementet (10), og de fire sylindriske koplingsknottene (15) på det første leketøybygge-elementet (10) er i stand til å passe inn mellom de fire rørformede koplingsmidlene (35) til det andre leketøybygge-elementet (30), slik at hver av de fire sylindriske koplingsknottene (5) er i kontakt, med en første friksjon, både med et respektive av de fire rørformede koplingsmidlene (35) for det andre kvadratet og med de rørformede koplingsmidlene (35) i senteret av det andre kvadratet,

karakterisert ved at det andre leketøybygge-elementet (30) i hulrommet (32) har skillevegger (33) med styringsmidler (37) som begrenser sidebevegelsen for koplingsknottene (15) som er avpasset mellom to rørformede koplingsmidler (35), og at styringsmidlene (37) er avpasset til å kontakte koplingsknottene (15) med en andre friksjon, som er mindre enn den første friksjonen.