NO318111B1 - Omvendt osmoseavsaltningsanlegg samt fremgangsmate ved avsalting av vann - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører avsaltning av vann, dvs. fjerning av oppløste faststoffer fra vann og fra brakkvann.

Oppfinnelsens bakgrunn

Diskusjoner vedrørende verdens mangel på drikkevann og ir-rigeringsvann er vanlig. I visse deler av verden vil hele byer måtte evakueres på grunn av langvarig tørke.

Den eneste uuttømmelige kilde for vann er sjøvann, men avsaltning av vann i betydelige mengder for tilførsel til store befolkningssentra eller store irrigeringsprosjekter er kostbart. Mange avsaltningsanlegg arbeider på basis av omvendt osmose. I denne type anlegg blir vannet avsaltet ved at vannet presses gjennom en halvpermeabel membran slik at oppløste faststoffer fjernes av membranen. Andre anlegg arbeider på basis av fordampning.

Et hovedproblem med begge de beskrevne metoder er at det fremstilte vannet er, for tilfellet av fordampningsmeto-den, rent destillert vann, og for omvendt osmose oppnås den samme grad av renhet som destillert vann. Så godt som alt av mineralene som var oppløst i vannet, blir fjernet. Vann uten noe kalsium eller magnesium er aggressivt mot metallrør og andre metallgjenstander som vannet kommer i kontakt med. Følgelig må disse mineralene tilsettes til det gjenvunne vannet. Ytterligere er destillert vann smak-løst og utarmet med hensyn til essensielle mineraler og kan ikke anvendes for humant forbruk over en lengre tidsperiode. Følgelig, for drikkeformål, er det nødvendig å tilsette en rekke mineraler for å omdanne vannet fra "flatt" destillert vann til akseptabelt drikkevann. I begge de beskrevne metodene er de essensielle mineraler som var til stede i sjøvannet tilbake i saltlaken, som er et biprodukt av prosessene. En betydelig omkostning ved frem-stilling av vann i hver anleggstype er således kostnadene for mineralene som må gjeninnføres i vannet og utstyret som er nødvendig for dette formål.

I et fordampningsanlegg er energien nødvendig for å for-dampe sjøvannet også av betydning når man beregner omkostningene pr. megaliter gjenvunnet vann.

US 4,995,977 bekjentgjør en apparatur for å filtrere og separere et flytende medium, eksempelvis saltvann. Appara-turen omfatter et filterelement inneholdende en omvendt osmosemembran, en pumpe og en innsnevring. Ved denne appa-raturen oppnås et trykkfall i vannet som strømmer til filterelementet og turbulens innføres i vannstrømmen.

Omvendte osmosemembraner er av komposittkonstruksjon, og én som anvendes i betydelig omfang omfatter to filmer av en kompleks polymerharpiks som sammen definerer en saltpassasje. I passasjen er det et element for innføring av turbulens i strømmen. Elementet er vanligvis en sveiset duk av plastmaterialetilamenter. Et antall av disse membraner er viklet på en kompleks måte på et sentralt rør. Vann som passerer gjennom filmene innføres i rom mellom tilstøtende membraner og strømmer til det sentrale røret. Røret har åpninger i veggen for å tillate at gjenvunnet vann innføres i røret. Saltlaken, dvs. resten av sjøvannet og hoveddelen av oppløste faststoffer strømmer ut av et antall saltpassasjer til utslipp eller til et saltgjenvin-ningsanlegg.

Det er anerkjent av fagmenn innen dette feltet at på hver side av hver saltpassasje, og umiddelbart tilstøtende hver film, er det et konsentrasjonspolariseringslag. Disse la-gene, som er av flermolekylær tykkelse, inneholder en høy-ere konsentrasjon av oppløste faststoffer enn resten av hovedstrømmen i den delen av saltpassasjen midtveis mellom filmene. Det turbulensinduserende element er påtenkt å nedsette tykkelsen til konsentrasjonspolymeriseringslaget og følgelig fremme membranens evne til å tillate at vann trenger gjennom denne. En typisk omvendt osmosemembran vil oppnå en tilbakeholdelse av oppløste faststoffer på 99,3

%. De oppløste faststoffene som passerer gjennom membranen vil hovedsakelig bestå av vanlig salt fordi dets molekyler er mindre enn molekylene for de fleste andre mineraler. En prosentandel på 0,7 % representerer 400-500 ppm oppløste

faststoffer i det gjenvunne vannet, avhengig av det opp-rinnelige saltinnhold i sjøvannet, og dette er under gren-sen for hvilken oppløste faststoffer setter smak på vannet .

Tilgroing av omvendt osmosemembraner er et hovedproblem, og forholdsregler som øker omkostningene ved vannproduk-sjonen må tas for å forhindre tilgroing og for å fjerne denne når tilgroing finner sted. Tilgroing kan resultere fra mineralavsetning i membranen eller fra organisk vekst. Som eksempel blir sjøvannet, før det kommer i kontakt med membranen, behandlet med en inhibitor, slik som natrium-heksametafosfat (vanligvis kjent som "shrimp"). Dette be-grenser kalsium- og magnesiumutfelling på membranen i form av kalsium- og magnesiumkarbonater, men representerer en ytterligere faktor for produksjonsomkostningene.

Membranfabrikantene anbefaler en relativt lav gjennom-strømningshastighet (strømningshastighet for vann gjennom membranen i liter/timer/ms av membranen) for å unngå rask tilgroing. Tilbakevasking av membranen, dvs. å forårsake at vannet strømmer i den motsatte retning gjennom saltpassasjene, er en standard prosedyre for fjerning av tilgroing. Hvis en membran er kraftig tilgrodd, må den fjernes fra gjenvinningsanlegget og underkastes et antall behand-linger i den hensikt å fjerne tilgroingen.

I ekstreme tilfeller kan tilgroingen ikke fjernes og membranen må kastes.

Som et resultat av alle disse faktorene, så er vann fremstilt ved omvendt osmose i et anlegg mer kostbart enn vann fremstilt ved rensing av vann fra en lagringsdam eller elv. Følgelig, til tross for verdens vannmangel, blir kun en liten prosentandel av verdens vann fremstilt under anvendelse av omvendt osmoseanlegg for avsaltning av sjø-vann.

Hensikten med oppfinnelsen

Hovedhensiktene med foreliggende oppfinnelse er å forbedre effektiviteten for en omvendt osmoseprosess, i vesentlig grad å nedsette omkostningene for det produserte vannet fremstilt med den omvendte osmoseprosess, hemme tilgroing av omvendte osmosemembraner og fremstille vann med ønske-lige mineraler deri uten at det er nødvendig med dosering.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

I henhold til ett trekk ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et omvendt osmoseavsaltningsanlegg som omfatter et filterelement omfattende omvendte osmosemembraner som definerer saltretensjonspassasjer, en pumpe for å pumpe vann som skal avsaltes til filterelementet og en hindring lokalisert i vannstrømningsbanen mellom pumpen og filterelementet for å skape turbulens i vannstrømmen og forårsake et trykkfall over hindringen, kjennetegnet ved at hindringen omfatter flere strømningspassasjer med forskjellige områder gjennom hvilke individuelle vannstrømmer med forskjellige områder strømmer, der vannet nedstrøms for hindringen, når det strømmer inn i saltretensjonspassasjene i filterelementet, har et lavere trykk enn vannet oppstrøms for hindringen, og vannets strøm er mer turbulent enn den var oppstrøms for hindringen.

Innsnevringen foreligger fortrinnsvis i form av en plate med et antall hull, hvorved vannstrømmen forstyrres og oppdeles i et antall koniske, divergerende turbulente vannstrømmer som hver har et lavere trykk enn trykket til vannet oppstrøms for platen. Hullene i platen kan ha forskjellige størrelser eller alle kan ha den samme størrelse som de andre. Det er foretrukket å utforme platen som en rund skive og at hullene er anordnet som en spiralrekke rundt skivens senter. I en annen form er hullene anordnet i en sirkulær rekke, og i en ytterligere form ligger hullene langs linjer som utstråler fra skivens senter.

Om ønsket kan en serie strømningsbegrensende ventiler anordnes for å variere strømningsarealene for hullene i platen, som danner individuelle vannstrømmer.

I henhold til et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte ved avsaltning av vann som omfatter å pumpe vann som skal avsaltes til et filterelement bestående av omvendte osmosemembraner som definerer saltpassasjen, forårsake et trykkfall i vannet som strømmer til filterelementet og samtidig innføre turbulens i vannstrømmen, kjennetegnet ved å føre det turbulente vannet gjennom flere strømningspassasjer og med forskjellige områder der vannstrømmen treffer filterelement og strømmer inn i saltpassasjene i filterelementet.

I den foretrukne utførelsesform blir vannet oppdelt i et antall turbulente konisk formede, divergerende vannstrøm-mer ved hjelp av hindringen, som forårsaker et trykkfall og bevirker turbulensen, der hver turbulent strøm støter an mot filterelementet.

Det er funnet at innløpstrykk i området 50-65 bar og et trykkfall i området 1,5-2,0 bar tilveiebringer de beste resultater.

Anlegget og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse gjenvinner vann som har akseptable nivåer av oppløste faststoffer, dvs. innhold av mineraler. Ingen dosering av gjenvunnet vann er nødvendig, da det inneholder tilstrekkelig oppløste faststoffer til å gi akseptabel smak. På grunn av at magnesium og kalsium er til stede i det gjenvunne vannet, er det ikke aggressivt mot metallrør og rør-deler og ingen dosering av disse mineralene er nødvendig.

Det er antatt at ved å innføre vann som strømmer på en turbulent måte inn i saltpassasjene i membranene, vil tykkelsen til konsentrasjonspolariseringslaget reduseres. Dette muliggjør at strømningshastigheten kan økes uten unødig øking av tilgroing. En ytterligere effekt er å tillate gjennomgang av mineraler gjennom membranen, i tillegg til vanlig salt uten å øke mengden av vanlig salt i det gjenvunne vann til et uakseptabelt nivå. Eksperimentelt arbeide har vist at ved å variere trykkfallet og turbulensen, f.eks. ved å variere hullstørrelsene i platen når denne danner innsnevringen, kan forskjellige oppløste faststoffer bringes til å passere gjennom membranen i kontrollerte mengder. Følgelig, ved forsøk og eksperimen-ter, eksempelvis ved å variere trykkfallet og turbulensen, kan det gjenvinnes vann med mer forhåndsbestemte mengder oppløste faststoffer.

En ytterligere fordel er at det eksperimentelle arbeidet har vist at tilgroing av membranen nedsettes vesentlig når det innmatede vann er turbulent.

Saltlaken som utgår fra et konvensjonelt omvendt osmoseanlegg er tyngre enn sjøvann, og synker følgelig tilbake ned i sjøen. Imidlertid vil saltlaken som utgår fra avsaltningsanlegget i henhold til foreliggende oppfinnelse, når saltlaken føres tilbake til sjøen, i utgangspunktet stige i form av en vannsøyle (plume) i stedet for å synke. Det er funnet at saltlaken er lufttilsatt, og luftningsmidlet er funnet å være oksygen. Ytterligere er det oksygenbobler i det gjenvunne vann.

Forsøk har vist at det er mer oksygen i det gjenvunne vann og i saltlaken enn det skulle være basert på mengden oksygen oppløst i saltvann. Oksygenboblene er små fordi det er et betydelig trykk, eksempelvis 45-50 bar, selv nedstrøms for innsnevringen. De små boblene i det turbulente vannet er antatt å spille en rolle med hensyn til å nedsette tykkelsen til konsentrasjonspolariseringslagene. Boblene sy-nes også å spille en rolle med hensyn til å forhindre tilgroing av membranen.

Kort beskrivelse av tegningene

For lettere å forstå foreliggende oppfinnelse og hvorledes denne kan utøves, skal det som eksempel henvises til de vedlagte tegninger, hvor

fig. IA og IB sammen utgjør et aksielt snitt gjennom en avsaltningsenhet som utgjør en del av avsaltningsanlegget,

fig. 2 viser et snitt, tatt i det samme plan som for figurene IA og IB, og viser endedelen av enheten i forstørret målestokk,

fig. 3 viser et grunnriss av en skive,

fig. 4 viser et snitt, tatt i det samme plan som i fig. 2 og samme skala, og som viser modifikasjoner av enheten av fig. IA og IB,

fig. 5A og 5B viser ytterligere skiver,

fig. 6 viser skjematisk et tverrsnitt gjennom et hånddrevet avsaltningsanlegg,

fig. 7 viser skjematisk et motordrevet avsaltningsanlegg,

fig. 8 viser skjematisk et ytterligere avsaltningsanlegg,

fig. 9 viser skjematisk et neddykkbart avsaltningsanlegg,

fig. 10 viser skjematisk opplegget for et vannavsaltning-sanlegg,

fig. 11 viser et nedsenkbart avsaltningsanlegg,

fig. 12A og fig. 12B viser sammen et avsaltningsanlegg som er anordnet inne i en enkel ytre omhylning,

fig. 13 viser et flytende avsaltningsanlegg, og fig. 14 viser en tank og tilhørende rørsystem.

Detaljert beskrivelse av tegningene

Under henvisning først til figurene IA og IB er den viste avsaltningsenhet generelt betegnet med 10 og omfatter et sylindrisk hus 12 med endelokk 14 og 16 festet på motsatt ende derav. Et innløpsrør 18 for vann med oppløste faststoffer er ført gjennom endelokket 14 og innmater vann til kammeret 20. Røret 18 er forbundet til trykksiden av en pumpe (ikke vist i fig. la) som er i stand til å avgi vann ved eksempelvis 50-65 bar. Et rør 22 for utføring av saltlake fører fra kammer 24 gjennom endelokket 16. Leppeforseglinger 26 og 28 omgir endelokkene 14 og 16 og for-segler mellom lokkene 14 og 16 og huset 12.

Henvisningstallet 30 angir generelt et omvendt osmosefil-terelement som er nøyaktig tilpasset inne i huset 12. Elementet 30 omfatter en kjernestruktur 32 innbefattende et sentralt rør 34 som danner utløpet for gjenvunnet vann fra filterelementet 30. Rør 34 som har et antall hull 36 deri, er ved en ende derav utført gjennom endelokket 16. Den andre enden av røret 4 er båret i en avblendet stuss 38 (se også fig. 2), anordnet derfor i en bærende plate som har form av en skive 40. Skiven 40 og lokket 14 danner avgrensningsvegger for kammeret 20. En leppeforseg-ling omgir skiven 40, mellom skiven 40 og huset 12. Det er et gap (se fig. 2) mellom skiven 40 og filterelementet 30.

Med filterelementet 30 omfatter, i tillegg til kjernestrukturen 32, en halvpermeabel membran som er viklet på kjernestrukturen 32. Den viklede membran fyller hele rommet mellom kjernestrukturen 32 og den indre overflate av huset 12, bortsett fra gapet mellom denne og skiven 40 og fyller rommet mellom skiven 40 og kammeret 24.

En kommersielt tilgjengelig form av et filterelement som

er egnet for anvendelse i foreliggende oppfinnelse, er det som fremstilles og selges av Filmtec Corporation som er et selskap eiet av Dow Chemical Company. Produktet er betegnet "FT30". US Patent nr. 4.277.344 beskriver i detalj en membran som arbeider etter det omvendte osmoseprinsipp. Viklingen av membranen av filterelementet 30 er kompleks. Det ble innledningsvis formet til en serie utflatede lom-mer som deretter vikles på kjernestrukturen 32 i et over-lappende forhold.

Skiven 40 (se fig. 3) har en serie på 8 hull 44.1, 44.2 etc. deri. Hullene varierer i størrelse og i den viste utførelsesformen blir de anvendt med hull med følgende diameter: 8,805 mm, 9,185 mm, 8,077 mm, 7,772 mm, 7,675 mm, 7,351 mm, 7,094 mm og 7,881 mm. Diameteren til skiven 40 er ca. 20 cm og som også er den indre diameteren til huset 12 og den ytre diameteren til filterelementet 30.

Bak skiven 40 og mellom denne og den viklede membranen er en styreskive (ikke vist) omfattende et sentralt nav, en ytre ring og et antall eiker som utstrekker seg mellom na-vet og ringen. Styreskiven er en del av filterelementet som er tilgjengelig fra Filmtec og definerer en serie ki-leformede åpninger. Hvert hull 44.1, 44.2 er i overenss-temmelse med en av disse åpninger, slik at hver valse an-støter mot filterelementet.

Når vann under trykk strømmer gjennom et begrensningshull under trykk, vil strømmen av vann som utgår fra hullet ut-vide seg til en konisk form og deretter i en avstand fra hullet bryte opp i smådråper. Den koniske delen av vann-strømmen mellom hullet og punktet hvor strømmen brytes opp, er i seg selv turbulent og inneholder virvelstrømmer og virvler. Filterelementet 30 er således plassert at vannstrømmen som utgår fra hullene 44.1 etc. støter an mot filterelementet og strømmer inn i saltpassasjen, før de brytes opp til dusjer av dråper. Oppbrytning forhindres i den viste enhet fordi straks vannet begynner å strømme, vil gapet mellom skiven 40 og elementet 30 fylles med vann under trykk.

Det er funnet at vanninnmatningen ved de nærmere angitte trykk, inn i filterelementet 30, ikke vil bli befridd for 99,3% av oppløste faststoffer, men en lavere prosentandel blir fjernet. Med et innløpstrykk på 50 bar og med en skive 40, som beskrevet ovenfor, vil systemet avsalte sjø-vann til et drikkbart vann som tilsvarer standarden gitt i South African Bureau of Standard Specification 241-1984.

Trykk i området 48.5-49.5 bar blir der holdt nedstrøms for hullene 44.1, 44.2 etc. med et trykk i kammeret 20 på ca. 50 bar. Det er også påvist en svak temperaturøkning over skiven 40 og det er antatt at dette kan tilskrives innfø-ring av turbulens i strømmen.

Strukturen vist i fig. 4 skiller seg fra den ifølge fig. IA, IB, 2 og 3 ved at forskjellige trykk på nedstrømssiden av skiven 40 oppnås ved innstilling av en sirkulær rekke av strømningskontrollerende ventiler 48 for vannet. Ventilene 48 innbefatter lukkere eller diafragmaer for å variere deres effektive strømningsarealer og sammen utgjør hinderet som introduserer turbulens og forårsaker trykkfall. Hver ventil 48 har en kontrollkabel 50 som fører til den og hver ventil 48 er anordnet i et rør 52. Røret 52 har samme diameter som de andre og fører gjennom skiven 40. Ventilene 48 er elektrisk drevne og åpningsgraden kan reguleres fra en programmerbar reguleringsanordning. Inn-stillingen av hver ventil 48 bestemmer trykket ved utløpet fra det respektive rør 52. Ved å variere trykket ved hjelp av kontrollanordningen, er det mulig at de oppløste faststoffer i det gjenvunne vann kan varieres etter ønske.

Selv om ventilene er vist på baksiden av skiven 40, vil de, i en anvendbar konstruksjon, befinne seg i skiven og tilstøtende utløpene fra hullene i skiven 40.

Skiven 40 i fig. 3 er forsynt med hull anordnet i en sirkulær rekke. I fig. 5A er hullene anordnet i en spiral rekke konsentrisk med skiven. Spiralviklingene ligger i samme retning som filterelementet 30 er viklet. I fig. 5B er hullene anordnet i et antall radielle linjer. Hullene i fig. 5A og 5B er mindre og flere enn dem vist i fig. 3.

Under henvisning til fig. 6 er det vist et hånddrevet avsaltningsanlegg 54 omfattende et sylindrisk hus 56 som inneholder et kommersielt tilgjengelig filterelement 58, så som det som beskrevet ovenfor og betegnet med 30 i fig. IA og IB. En forsegling 60 omslutter filterelementet 58 for å forhindre at vann lekker mellom huset 56 og filterelementet 58. Tilstøtende en endeflate av filterelementet 58 er en skive 62. Mellom skiven 62 og huset 56 er det en forsegling 64. Bevegelse av skiven 62 til venstre forhindres av en holdering 66.

Hullene i skiven 62 er ikke vist. Oet er et gap mellom skive 62 og filterelementet 58.

Tilstøtende den andre enden av filterelementet 58 er det et endelokk 68 som har en gjennomgående tappet sentral boring 70 og en hjelpeboring 72 anordnet ved siden av boringen 70.

Filterelementet 58 er vist med et sentralt rør 74 som er utstikkende i motsatte retninger fra den viklede membran. En side av røret 74 er plassert i en avblindet fordypning 76 i skiven 62 og den andre enden av røret 74 er innført i boringen 70 ved endelokket 68. Boringen 72 er i kommuni-kasjon med kammeret betegnet med 78 som er anordnet mellom endelokket 68 og den tilstøtende enden av filterelementet 58.

Filterelementet 58, skive 62 og lokket 68 er vist i fig. IA og IB og følgelig danner disse komponentene avsalt-ningsenheten 10.

Til venstre for skiven 62 danner huset en sylinder for et stempel 80. Stemplet 80 innbefatter en stang 82 og denne utgår fra huset 56 gjennom en forseglende struktur betegnet med 84. En styreskive 86 holder den forseglede struktur 84 på plass.

To leppeforseglinger 88 og 99 og en 0-ring 92 omgir stemplet 80.

Et arbeidshåndtak 94 er forbundet med staven 82 ved hjelp av en glidende kobling (ikke vist). Et lager forbinder håndtaket 94 med endeplaten 98 som på sin side er festet til flensen 100 på huset 56. Ved å oscillere håndtaket 94, kan stemplet 80 bringes til fremadrettede og tilbake-gående slag i sin sylinder.

Boringen 72 er forbundet med røret 102 til et kammer 104 som omgir staven 82 og den forseglede struktur 84.

En enveis-struktur 106 tillater at vannet inngår i kammeret 108 som er mellom skiven 62 og stemplet 80. Ventilen 106 er montert i en åpning i veggen i huset 56 og en trykkavlastningsport 110 er også anordnet i veggen i huset 56.

Et ikke vist utløpsrør er skrudd inn i den tappede boring

70 for å gjenvinne drikkevann som strømmer ut av røret 74 og inn i dette utløpsrør. Ved bruk av avsaltningsanlegget vist i fig. 6 blir huset 56 festet med ventilen 106 neddykket i saltvann eller brakkvann som skal avsaltes. Den øvre ende av håndtaket 94 presses eller trekkes i posisjon som vist, hvilket be-veger stemplet 80 under dets returslag. Når stemplet be-veger seg til venstre, vil ventilen 106 åpnes, og brakk-eller saltvann trekkes inn i kammeret 108. Når håndtaket 94 presses mot venstre, vil stemplet 80 starte sitt ar-beidsslag og beveges mot skiven 62. Ventilen 106 lukkes umiddelbart og trykket stiger i kammeret 108. Vannet i kammeret 108 presses gjennom hullene i skiven 62 gjennom filterelementet 58 og ut av dette som drikkevann via røret 74 eller som saltlake via boringen 72 og røret 102. Stemplet 80 fortsetter sin bevegelse til høyre inntil lep-peforseglingen 90 har passert ventilen 106.

Etter noen få slag med håndtaket 94, vil trykket begynne å bygge seg opp i dør 102 og følgelig i kammeret 104. Frem-overslaget til stemplet 80 vil eventuelt bli hjulpet av trykket som eksisterer i rør 102 og i kammer 104.

Når stemplet 80 når den fremre ende av sitt slag, vil lep-pe forsegl ingen 88 beveges forbi trykkavlastningsporten 110 og trykket i kammeret 104 faller. Således vil returslaget for stemplet 80 ikke begrenses av noe trykk i kammeret

104.

Trykket som er nødvendig for å presse vannet gjennom filterelementet 58 og for å separere det i en strøm av drikkevann og en strøm av saltvann, er av størrelsesorden 15-25 bar (for brakkvann) og 50-60 bar (for sjøvann). Det nødvendige trykk varierer med mengden av oppløste faststoffer i vannet. Trykktapet i filterelementet 58 er relativt lite, og trykket av saltlaken i røret 102 kan være 75-85% av trykket som eksisterer i vannet som inngår i filterelementet 58. Dette overskuddstrykk, som ellers ville gå tapt, anvendes som ovenfor beskrevet for å lette driften av pumpen.

Under henvisning til fig. 7 er det vist et avsaltningsanlegg omfattende et hus 112 som er anordnet vertikalt. En-dene av huset er lukket ved hjelp av endelokk 114 og 116 og det er en forseglende ring (ikke vist) mellom endelokkene 114 og 116 og huset 112. Umiddelbart under lokket 114 er det et kammer 118 og en skive 120. Under skiven 120 er det et filterelement 112. Det er et gap 124 mellom skiven 120 og filterelementet 122.

Filterelementet 122 har et sentralt rør 126. Den øvre enden av røret 126 er lokalisert ved skiven 120 og den nedre enden av røret 126 er lokalisert ved endelokket 116. Et innløpsrør 128 fører inn i kammeret 118. Et saltlakeut-løpsrør 130 er ført gjennom endelokket 116 og et utløpsrør 132, for drikkevann, er ført gjennom endelokket 114 og er forbundet til den øvre enden av røret 126. Skiven 120 har eksempelvis konfigurasjonen vist i fig. 3, fig. 5A eller fig. 5B. De beskrevne komponentene utgjør avsaltningsen-heten 10.

En vertikalt anordnet pumpe 134 av "Grunfos"-type, er ved sugeinnløpet 136 forbundet med en dam eller annen vannkil-de som skal avsaltes, via et filter 138. Røret 128 er forbundet med trykkutløpet av pumpen 134, og det er anordnet en reguleringsventil 140 i røret 128.

Røret 130 er forbundet via et T-stykke 142 og en reguleringsventil 144 til et Peltonhjul 146. Den andre legg av T-stykket 142 er forbundet via en reguleringsventil 142 til et avfallsutløp 150 fra hvilket saltlake utføres som avfall. Utløpssiden av Peltonhjulet 146 utføres også som avfall.

Motoren for pumpen 134 er angitt med 152. Strømtilførselen kan omfatte, som alternativer, direkte tilknytning til et 220 W ledningsnett, eller en forbindelse med et solpanel 154, et batteri 156 og en vekselretter 158. En kontroll 160 for å muliggjøre rotasjonshastigheten for motoren 152 er anordnet i tilførselskretsen.

Peltonhjulets sentrale aksel er forbundet til drivakselen for motoren 152. Som forklart ovenfor under henvisning til fig. 6, er det et trykkfall inne i filterelementet 122, men saltlaken som utgår fra filterelementet 122, har fremdeles et betydelig trykk. Ved å innmate noe eller alt av saltlaken under trykk gjennom Peltonhjulet, kan kraft-behovene for motoren 152 reduseres ved å anvende noe av trykkenergien som ellers ville gå til spille.

I fig. 8 er det vist et anlegg som er tilsvarende det vist i fig. 7, og like deler er betegnet med de samme henvis-ningstall. I den viste form innføres vannet som skal avsaltes ved bunnen av huset 112 i stedet for ved toppen, og pumpen og motoren (betegnet med hhv. 162 og 164) er ikke en integrert enhet. De er isteden montert side ved side ved hjelp av deres basisplater 166 og 168. Trykkinnløpet for huset betegnet 112 skjer via røret 128. Det avsaltede vann utgår gjennom røret 132 og saltlaken utgår gjennom røret 130. Peltonhjulet 146 er behjelpelig med å drive pumpen 162.

Avsaltningsanlegget vist i fig. 9 omfatter et vertikalt hovedhus 170 som er plassert ved bunnen av et borehull med brakkvann eller ved bunnen av en dam inneholdende sjøvann. En pumpe er vist ved 172 og motoren som driver pumpen er vist ved 174. Trykksiden av pumpen er forbundet med kammeret 176, den øvre enden av kammeret 166 utgjøres av en skive 178. Over skiven 178 er det et filterelement 180.

Over filterelementet 180 er det et endelokk 152 som av-grenser et kammer mellom skiven og filterelementet 180. Saltlake som utgår fra filterelementet 180 innføres i dette kammeret og det gjenvunne vannet utgår fra filterelementet 180 gjennom røret 184.

Et Peltonhjul 186 er montert på huset 170 over endelokket 182.

Kammeret mellom endelokket 182 og filterelementet 180 er forbundet med et rør 188 til Peltonhjulet. Det vil forstås at det er et betydelig trykk i kammeret.

Saltlaken som innføres i dette kammeret under trykk fra filterelementet, mates gjennom røret 188 og Peltonhjulet 186 til et avløpsrør betegnet 190. Peltonhjulet 186 driver en ikke vist pumpe. Pumpen er anordnet aksielt med Peltonhjulet 186 og røret 184 er forbundet med pumpen. Hensikten med pumpen drevet av Peltonhjulet er å løfte gjenvunnet vann opp til bakkenivå via en hul kolonne 192 (i det tilfellet huset 170 befinner seg i et borehull) eller opp til overflaten av dammen (hvis huset 170 er neddykket i en saltvannsdam).

Motoren 174 drives fra en rekke solpaneler 194 som anvendes for å lade batteriene 196. En 220 V er vist ved 198. Denne er forbundet med en spenningsnedsettende transforma-tor og likeretter 200. Den er også forbundet med en kont-rollenhet 220 gjennom hvilken kraft innmates til motoren 174. Panelene 194 og likeretteren 220 tjener til å lade batteriene 198. Utgangen fra batteriene 196 innmates gjennom en vekselretter 204 som omdanner 12 volt likestrøm fra batteriene til 220 V vekselstrøm. En omkastningsbry-ter 206 muliggjør at kraft kan tas fra vekselretteren 204 eller fra krafttilførselen 198 avhengig av hvor mye kraft som er tilgjengelig fra batteriene. Kontrollenheten 202 hever 200 V inngangsspenningen til en 380 V utgangaspen-ning for matning av motoren 174.

En fordel med anlegget ifølge fig. 9 er at kun gjenvunnet vann løftes opp til overflaten.

Anlegget vist i fig. 10 omfatter et hus 208 inneholdende et filterelement 210. Innløp for vann som skal avsaltes er ved 212, og utløpet for saltlake er vist ved 214. Ut-løpet for gjenvunnet vann er vist ved 216.

Midlene for å forårsaken trykkfallet, oppstrøms for filterelementet 210 og for å danne strømmer med vann som stø-ter an mot filterelementet 210, er vist som å være av den form vist i fig. 4.

Tilførselen av vann som skal avsaltes er vist ved 218 og kan være en sjøvannsdam eller en kilde for brakkvann. En matepumpe er vist ved 220 som trekker vann fra tilførselen 218 og innmater vannet gjennom et sandfilter 222 og et skivefilter 224. En høytrykkspumpe er vist ved 226 hvis sugeside er forbundet med filteret 214 og ved trykksiden til innløpet 212.

Utløpet 216 er forbundet med et kammer 228 hvori det gjenvunne vannet underkastes bestråling med ultrafiolett lys (UV). Eksponering av vannet mot UV er en standard prosedyre ved vannrensing. Utløpet fra kammeret 228 fører til en lagringstank 230.

I det tilfellet anlegget ikke arbeider i en tidsperiode, eksempelvis fordi det er tilstrekkelig gjenvunnet vann på lager, er det en fare for bakterier og algevekst i elementet 210. Dette kan kun unngås ved kontinuerlig sirkula-sjon av vannet gjennom elementet 210. For dette formålet kan tanken 210 bli forbundet via en pumpe 232 og en ventil 234 til innløpet 212. En ventil 236 er lukket når ventilen 234 åpnes. Ved å anvende denne kretsen er det mulig kontinuerlig å sirkulere gjenvunnet vann gjennom elementet 210 og derved sikre at bakterievekst forhindres. Da trykket som pumpen 232 gir er relativt lavt, skjer det en "vaske"-virkning, men trykket er utilstrekkelig til å presse vannet gjennom membranene og følgelig til tanken 230. Vannet som anvendes for vaskeformål, utføres som avfall.

Saltlakeutløpet 214 er forbundet til et Peltonhjul 238, slik at man fordelaktig kan utnytte resttrykket nedstrøms for filterelementet 210. Peltonhjulet kan anvendes for å pumpe gjenvunnet vann eller for å generere elektrisitet for å hjelpe til med å drive rotoren for enten pumpen 220 eller 226.

Det er mulig å innarbeide strømbrytere 240 som påviser når det er en strømning i røret og hvori det også er montert strømningsmålere 242 som påviser strømningshastigheten. pH og ledningsevne for det gjenvunne vann kan også bestem-mes (ved 244 og 246) . Av denne avledede informasjon innmates til en hovedkontrollanordning 242 som utøver en to-tal kontroll over systemet. Ytterligere ventiler for å muliggjøre at rørene hvori de er anordnet kan stenges, er vist ved 250, 252, 256, 258, 260, 262 og 264.

For å tilbakevaske skivefilteret 224, blir ventilene 234 og 250 lukket og ventilene 236 og 262 åpnet. Vann avtrek-kes fra tanken 230 av pumpen 232, innmates gjennom den åpne ventilen 236, presses gjennom filteret 224 i omvendt retning og utføres som avfall gjennom den åpne ventilen 262.

En nivådetektor 266 i tanken 230 kan anvendes for å be-stemme når tanken er fylt opp. Det resulterende signal kan anvendes for å stenge uttrekning av vann fra tilførse-len 218 og initiere resirkulering gjennom pumpen 232 og ventilen 234 for å forhindre bakterievekst.

Peltonhjulets 268 dreimoment kan kontrolleres ved å innarbeide en dreiemomentdetektor 270. Hvis dreimomentet øker over et forhåndsbestemt nivå, vil ventilen 256 åpnes slik at noe av saltlaken føres utenom Peltonhjulet 268 og strømmer direkte til avfall via ventilen 256.

Innstillingene til ventilene som kontrollerer vannstrømmen til filterelementet 210 kan reguleres ved anvendelse av et tastatur 272 av den typen som anvendes for en PC.

Anlegget vist i fig. 11 omfatter en vertikalt anordnet av-sal tningsenhet 10, som vist i fig. 1, stående vertikalt i en dam 274. Like deler er betegnet med de samme henvis-ningstall. Innløpet for vann som skal avsaltes er vist ved 18, og utløpet for avsaltet vann er vist som å være forbundet med rør 34 og saltlakeutløpet er vist ved 22.

En pumpe er vist ved 276 i fig. 11. Pumpen 276 er en vertikalt arbeidende vedder-pumpe ("ram-pump") med sitt inn-løp ved den øvre ende og dets utløp ved den nedre ende.

Et utløpsrør er betegnet med 278 og det er en hjelpepumpe 280 ved utløpet 278. Motoren til pumpen 280 er forbundet med et solpanel 282. Pumpen 280 fungerer ved å initiere en strøm gjennom vedderpumpen 276. Dette gjør den ved å suge vann gjennom vedder-pumpen 276 og utfører det gjennom et utløpsrør 287.

Pumpen 278 innbefatter strømningsreguleringsventiler 286 og 288, én er i den øvre enden av pumpen, og den andre er anordnet ved den nedre enden av pumpen. Når pumpen 276 startes, vil den resulterende nedadgående strøm gjennom pumpen 276 suge ventilen 286 til åpen posisjon og presse ventilen 288 i lukket i posisjon. Når ventilen 288 luk-ker, vil en sjokkbølge transmitteres gjennom pumpen 276. Sjokkbølgen presser vannet under et høyt trykk gjennom en enveis-ventil 290 inn i utløpet 18 for huset 12. Det er også en ytterligere enveis-ventil 298 ved innløpet 18.

En diafragma 294 er forbundet med ventilen 290. Når ventilen 290 åpnes, vil diafragmaen presses gjennom en død-senterposisjon. Straks trykksjokket har avtatt, vil diafragmaen 294 være effektiv til igjen å lukke ventilen 290.

Ventilene 286, 288 er forbundet med en stav 296 og beveges således samtidig. Straks strømmen gjennom vedder-pumpen er initiert, kan pumpen 280 slås av og forbli i en åpen tilstand slik at strømmen kan finne sted gjennom den. Vannivået i dammen (avgrenset av sideveggen 298 og bunn-veggen 300) sikrer at pumpen 276 fortsetter å arbeide.

Resttrykket til saltlaken ved utløpet 22, kan anvendes for hvert av de tidligere beskrevne formål.

Det er ønskelig at veggen 298 skiller dammen 274 fra sjø-en. Når det er høyvann, vil vannet strømme over toppen av veggen 298 og fylle dammen 274. Dette tilveiebringer det nødvendige arbeidstrykk for pumpen 276. Når høyvannet faller, og det ikke inngår mer vann i dammen, vil nivået i denne stadig synke når vannet strømmer bort gjennom vedderpumpen 276 og utløpet 284.

Det nedsenkbare avsaltningsanlegget vist i fig. 12A og 12B omfatter et sylindrisk hus 302. I en ende av huset er det en elektrisk pumpe 304 som driver en pumpe 306. Pumpen 306 kan være av enhver egnet type, eksempelvis en tom-leplatepumpe etc.

Saltvannsinnløpet til pumpen 306 er ikke vist, men pumpens utløp er angitt med 308. Utløpet 308 deles i to grener, 310 og 312 og det er ventiler 314 og 316 i de to grenene 310 og 312. Grenen 310 fører til kjernen av skivefilteret 318 som er inneholdt i et hulrom 320. En skive 322 danner en grense for hulrommet 320, og på den andre side av skiven 322 er det et filterelement 324. Skiven 322 kan være som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. IA, IB, 2 og 3 eller fig. 4 eller fig. 5A og 5B. Hullene i skiven 322 er ikke vist. Grenen 312 fører direkte til hulrommet 320 og et utløp 326 fører fra kjernen av filteret 318 gjennom skiven 322. Utløpet 326 er forsynt med en ikke vist ventil, som normalt er lukket.

Skivefilteret 318 kan renses ved å lukke ventilen 314 og åpne både ventilen 316 og ventilen i utløpet 326. Vannet strømmer inn i hulrommet 320, fra hulrommet 320 gjennom filterskiven 318 i motsatt retning og ut gjennom utløpet 326 og fører med seg smusspartikler som er fanget på filterskiven 318.

Inne i huset 302 blir det gjenvunne vannet underkastet bestråling med ultrafiolett lys i en enhet 328.

Saltlaken kan, som ovenfor beskrevet, føres tilbake til motoren og pumpen slik at resttrykket kan anvendes for å nedsette kraftbehovet for motoren 304. Krafttilførselen til motoren 304 kan være som beskrevet under henvisning til eksempelvis fig. 7 og 9.

Det flytende avsaltningsanlegget vist i fig. 13 omfatter et hus 320, en ankeblokk 332 festet til sjøbunnen eller kun hvilende på sjøbunnen og en ankerkabel 334 som forbinder huset 320 med ankerblokken 332.

En horisontal skillevegg 336 deler et oppdriftsrom 338, som er over skilleveggen 336 fra et vanninntakskammer 340 som er under skilleveggen 336. Hull 342 i huset 330 tillater at sjøvann inngår i inntakskammeret 340.

En elektrisk motor 344 er montert slik at den i det vesentlige befinner seg i kammeret 340 og således kjøles av sjøvannet som strømmer inn i kammeret 340. Montert over motoren 344 er en pumpe 346 som drives av motoren 344. Vann trekkes ved hjelp av pumpen 346 fra kammeret 340 gjennom et filter 348.

Trykkutløpet fra pumpen 346 er forbundet med rør generelt betegnet med 350 til tre enhetene 10 av typen vist i fig. IA og IB. Selv om disse tre enheter 10 er vist inne i huset 330, kan et passende antall fra en og oppover anvendes .

Saltlake som utgår fra enhetene 10 gjennom rør betegnet med 352, utføres som avfall gjennom dette utløp betegnet med 354. Gjenvunnet vann utgår gjennom rør generelt betegnet med 356 og føres gjennom en ultrafiolett enhet 358 for deretter å nå et utløp 360. Rør (ikke vist) løper fra utløpet 360 til land og i den viste utførelsesform, fører en ikke vist elektrisk kabel fra land for å tilføre kraft til motoren 344.

Ved den øvre enden av huset 330 er det et solpanel 362 som anvendes for å gi kraft til en lys- og radiosender generelt betegnet med 364. Disse er påtenkt å advare passe-rende skip mot farer som utgjøres av det flytende anlegg.

For å gjøre det unødvendig å tilføre kraft til anlegget og gjøre det mulig at motoren 344 og 346 kan utelates, kan en stempelpumpe anordnes mellom huset 330 og ankerblokken 332. Mer spesielt kan en ikke vist stang utstrekke seg nedad fra huset 330 med et stempel ved dens nedre ende.

En sylinder er montert på ankerblokken 332 og stemplet befinner seg inne i sylinderen. Stemplet og sylinderen ut-gjør en pumpe som kan være dobbelt- eller enkeltvirkende.

Det vil forstås at huset 330 vil stige og synke en viss distanse som er avhengig av størrelsen på forbipasserende bølger. Når huset 330 stiger, vil det løfte stempelstangen og stemplet i forhold til sylinderen som er forhindret fra å løfte seg fra ankerblokken. Et nedre kammer i sylinderen vil således øke i volum og kan fylles med sjøvann gjennom en tilbakeslagsventil. Når huset 330 faller ned gjennom en bølgedal mellom to bølger, vil stemplet bevege seg ned og husets volum avtar i det nedre kammer. En ytterligere enveis-ventil åpner under påvirkning av det øke-de trykk i det nedre kammeret, og sjøvann presses fra det nedre kammeret og inn i rørsystemet 350. Om ønsket, kan stempelstangen være hul og denne kan utgjøre en del av strømningsbanen fra det nedre kammeret til systemet 350.

Det øvre kammeret i sylinderen kan enkelt være åpent mot sjøen. Imidlertid er det foretrukket at dette også har en enveis-innløpsventil og en enveis-utløpsventil slik at vannet pumpes både når stemplet synker i forhold til sylinderen og når de løftes opp i forhold til sylinderen.

Avslutningsvis, under henvisning til fig. 14, angir henvisningstallet 366 en vertikal langstrakt tank som har et innløp 168 for sjøvann gjennom hvilket sjøvann pumpes inn i tanken. Tanken er åpen ved dens øvre ende for å gi en luftventilering 370. Et utløp 372 er forbundet med suge-innløpet for en pumpe som mater vann til enheten vist i fig. IA og IB. Utløp for gjenvunnet vann fra enheten ifølge fig. IA og IB er forbundet med et innløp 372 i tanken 366, slik at vann i tanken med en lav konsentrasjon av oppløste faststoffer returneres til tanken 366. Et ytterligere utløp er vist ved 374, som muliggjør at tanken kan tømmes og faststoffet kan fjernes. Et vertikalt, langt nivåglass er vist ved 376.

Ved oppstart av avsaltningsanlegget inneholder tanken 366 et volum av gjenvunnet vann som er tilnærmet lik en tred-jedel av volumet av vann som det til slutt vil inneholde. Sjøvann pumpes inn gjennom innløpet 368 og gjenvunnet vann innmates gjennom innløpet 372. Deretter blir vann sugd kontinuerlig fra tanken 366 gjennom utløpet 372. Sjøvannet som innføres gjennom innløpet 368 fortynnes før det forlater tanken gjennom utløpet 372. Det er funnet at selv om noe gjenvunnet vann resirkuleres og ikke alt gjenvunnet vann umiddelbart fjernes fra anlegget, vil den to-tale uttagning av gjenvunnet vann øke og lavere trykk er nødvendig for å sikre at uønskede oppløste faststoffer fjernes fra vannet. Eksperimentelt arbeide har vist at selv om gjenvunnet vann med et lavt innhold av faststoffer kan innmates gjennom innløpet 372, er det ønskelig å anvende en konvensjonell avsaltningsenhet som gir vann med den samme kvalitet som destillert vann som kilde som er forbundet til innløpet 372.

Det er også funnet at vann fremstilt ved fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen kan ha en liten mengde til-satt saltlake uten at dette øker innholdet av vanlig salt til uakseptable nivåer. Denne fremgangsmåte kan eksempelvis anvendes når det ikke kan etableres betingelser som vil etterlate en tilstrekkelig mengde mineraler i vannet. Supplementering av mineral, som ikke er til stede i til-strekkelige mengder, ved tilsetning av saltlake, er derved en mulig metode for å oppnå den ønskede mineralbalanse.

Claims (20)

1. Omvendt osmoseavsaltningsanlegg som omfatter et filterelement (30) omfattende omvendte osmosemembraner som definerer saltretensjonspassasjer, en pumpe (134, 162, 220) for å pumpe vann som skal avsaltes til filterelementet, og en hindring (40) lokalisert i vann-strømningsbanen mellom pumpen og filterelementet for å skape turbulens i vannstrømmen og forårsake et trykkfall over hindringen, karakterisert ved at hindringen omfatter flere strømningspassasjer (44,1 - 44,8) med forskjellige områder gjennom hvilke individuelle vannstrømmer med forskjellige områder strømmer, der vannet nedstrøms for hindringen, når det strømmer inn i saltretensjonspassasjene i filterelementet (30), har et lavere trykk enn vannet opp-strøms for hindringen, og vannets strøm er mer turbulent enn den var oppstrøms for hindringen.

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at innsnevringen foreligger i form av en plate (40) med et antall hull deri (44,1 - 44,8) med forskjellige områder, hvorved vann-strømmen hindres og deles opp i et antall turbulente vann-strømmer, som hver er ved et lavere trykk enn trykket til vannet oppstrøms for platen.

3. Anlegg ifølge krav 2, karakterisert ved at en serie med strøm-ningsbegrensende ventiler (48) er anordnet for å variere strømningsarealet til hullene i platen som danner individuelle vannstrømmer.

4. Avsaltningsanlegg ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den innbefatter et sylindrisk hus (12), og filterelementet (30) er anordnet inne i huset og fremstilt slik at inngangene til saltpassasjene er ved en ende av filterelementet, en skive (40) som utgjør platen, hvilken skive er anordnet mellom én ende (14) av huset og filterelementet og er atskilt fra den ene enden av filterelementet og et innløp for vann som skal avsaltes ved den en ende av huset, og vannet som ved anvendelse inngår i huset gjennom innløpet og strømmer gjennom hullene i skiven, brytes opp i et antall divergerende vannstrømmer og støter an mot én ende av filterelementet .

5. Avsaltningsanlegg ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den innbefatter et sylindrisk hus (12), og filterelementet er anordnet inne i huset og fremstilt på en slik måte at inngangene til saltpassasjene er ved en ende av filterelementet, en skive (322) utgjør platen, og skiven er anordnet mellom en ende (14) av huset (12) og filterelementet (324) og er atskilt fra én ende av filterelementet, idet det i sylinderen er anordnet en pumpe (306) og en motor (304) for å drive pumpen, og pumpen (306) er anordnet mellom skiven og den ene enden av huset og tjener til å pumpe vann som skal avsaltes gjennom hullene i skiven for å bryte opp vannet i et antall divergerende vannstrømmer som støter an mot én ende av filterelementet.

6. Avsaltningsanlegg ifølge krav 5, karakterisert ved at den innbefatter et filter (318) for å fjerne fast materiale fra vannet som skal avsaltes, og hvor filteret er anordnet mellom pumpen (306) og skiven (322) .

7. Avsaltningsanlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at pumpen (306) har et utløp med to grener (310, 312), den første grenen fører gjennom filteret (318) for å fjerne fastmateriale fra vannet som skal avsaltes, til et kammer (320) hvis ene grense utgjøres av skiven (322), vannet strømmer normalt gjennom en gren (310), gjennom filteret (318) til kammeret og deretter gjennom hullene i akiven (322), og den andre grenen (312) går utenom filteret og fører direkte til kammeret (320), et normalt lukket utløp (326) kommuniserer med kjernen i filteret, hvilket utløp tillater i åpen tilstand at tilbakevaskingsvann strømmer fra kammeret gjennom filteret i motsatt retning og ut gjennom utløpet.

8. Avsaltningsanlegg ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at den som innbefatter et hus (330) med minst ett oppdriftsrom (338) for å mulig-gjøre at huset flyter, det sylindriske hus med filterelementet og skiven deri er anordnet inne i huset og pumpen (346) anvendes for å tilføre sjøvann under trykk til huset .

9. Avsaltningsanlegg ifølge krav 8, karakterisert ved at huset er vertikalt langstrakt og har en horisontal skillevegg (336) som sepa-rerer et vanninntakskammer (340) under skilleveggen fra oppdriftsrommet (338) over skilleveggen, huset har hull (342) deri for å tillate at sjøvann strømmer inn til vann-innførselskammeret, pumpen (346) anvendes for å uttrekke sjøvann fra kammeret og tilføre vannet til huset som er i oppdriftsrommet.

10. Avsaltningsanlegg ifølge hvilket som helst av kravene 4-9, karakterisert ved at den innbefatter mid-ler (228, 328) for å underkaste det gjenvunne vannet bestråling med ultrafiolett lys.

11. Avsaltningsanlegg ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at pumpen er en vedder-pumpe.

12. Avsaltningsanlegg ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at pumpen (80) er en manuelt drivbar stempelpumpe for tilførsel av vann under trykk til filterelementet.

13. Avsaltningsanlegg ifølge hvilket som helst av de fo-regående krav, karakterisert ved at den innbefatter mid-ler (146, 186) for å utnytte den tilgjengelige trykk-baserte energien til saltlaken som utgår fra saltpassasjene for å supplementere kraftkilden til pumpen.

14. Avsaltningsanlegg ifølge kravene 1,2,3 eller 4, karakterisert ved at den innbefatter et utløp (184) gjennom hvilket gjenvunnet vann strømmer fra filterelementet (180), en hjelpepumpe som med sitt suge-innløp er forbundet til utløpet for gjenvunnet vann, en hul kolonne utstrekker seg oppad (192) fra hjelpepumpen og er forbundet med trykkutløpet for hjelpepumpen, et salt-lakeutløp (188) fra filterelementet (180) og en drivmotor (186) forbundet med saltlakeutløpet slik at, under anvendelse, saltlake under trykk, strømmer gjennom motoren (186) og driver denne, hvilken motor (186) er forbundet med hjelpepumpen for å drive denne.

15. Avsaltningsanlegg ifølge krav 14, karakterisert ved at drivmotoren er et Peltonnjul.

16. Fremgangsmåte ved avsaltning av vann som omfatter å pumpe vann som skal avsaltes til et filterelement (30) bestående av omvendte osmosemembraner som definerer saltpassasjen, forårsake et trykkfall i vannet som strømmer til filterelementet og samtidig innføre turbulens i vann-strømmen, karakterisert ved å føre det turbulente vannet gjennom flere strømningspassasjer (44,1 og 44,8) med forskjellige områder der vannstrømmen treffer filterelement (30) og strømmer inn i saltpassasjene i filterelementet .

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at vannet deles i et antall turbulente konisk formede divergerende vannstrøm-mer.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at den innbefatter å innmate sjøvann gjennom en omvendt osmosemembran for å gi en hjelpetilførsel av vann som i det vesentlige er utarmet med hensyn til oppløste faststoffer.

19. Fremgangsmåte ifølge kravene 16, 17 eller 18, karakterisert ved at den innbefatter å tilsette en mengde saltlake til det avsaltede gjenvunne vannet for å variere mineralbalansen i det gjenvunne vann.

20. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 16-19, karakterisert ved at vannet initialt hol-des ved et trykk på 50-65 bar og trykkfallet ligger i området 1,5-2,0 bar.