NO303758B1 - Lokalt omrödenett (LAN) for datakommunikasjon - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår hvordan et lokalområdenett (LAN -

local area network) er bygget opp.

Den industri som gjelder overføring av digitale data eller generelt informasjonsteknologi har standardisert et grensesnitt FDDI (fiber distributed data interface) for nærmere å fastlegge egenskapene for et lokalområdenett.

Et system i samsvar med denne standard er følgelig angitt som et FDDI-system og er et optisk system for punkt-til-punkt-overføring via datalinjer og med overføringshastighet på 125 Mb/s.

FDDI er det første helfiberoptiske høyhastighets lokal-områdenettsystem og vil være det enerådende i det siste decennium i det tyvende århundre. Det vil tilveiebringe en høyhastighets optisk transmisjonsbane mellom hoved- og periferiutstyr og vil være egnet for anvendelse som et stamnett mellom LAN med lavere overføringshastigheter. FDDI er for tiden et 100 Mb LAN-overfør-ingssystem som anbefaler en optisk fiber med 62,5/125 um kjerne/kappe-diameter og er videre LED-basert (lysemitterende dioder) og innbefatter doble, kontraroterende kodeaksepterbare "ringer" som arbeider på en sentral bølgelengde på 1300 nm.

Doble "ringer" innbefatter en primær og en sekundærring. Doble ringer benyttes for å fremskaffe forbedret pålitelighet og en opsjon for høyere ytelse. Hvis begge ringer er operative vil det muliggjøres overføring i begge ringretninger.

Storskala-anvendelse av optiske fibre for et lokalområdenett fører til utstrakt bruk av optiske fibre i fordelingssystemer i bygninger. FDDI-systemet innebærer en rekke utfordringer. Det dreier seg her om restriksjoner som pålegges av FDDI-standardene og det er komplikasjoner knyttet til store kvanta fibre, innbefattet fibre som er ført til separate arbeidsstasjoner. For å kunne tilrettelegge arbeidet for nettingeniører og installatører ved å fastlegge grunnregler og/eller et mer restriktivt utvalg som står til rådighet for brukeren, har FDDI-standarden definert bestemte krav.

Detaljene for en mottakerkontakt for en dobbel fiber-forbindelse er spesifisert i en standard som går under benevnelsen "Physical Layer Medium Dependent (PMD)" og utgjør en del 2 FDDI standarden. PMD fastlegger spesifikasjonene for optiske sendere og mottakere, optiske fibre, optiske forbindelser, kontakter og forbikoplingsinnretninger, såvel som foreskrevne betjeningsfor-skrifter. Mottakerdelen og den tilhørende plugg er mekanisk polariserte for å hindre ombytting av fibrene for sending og mottaking, og "nøkler" som svarer til stasjonsgrensesnittene er slik utformet at man unngår blanding av primær- og sekundærringer og for å unngå å blande stasjonstilbehør. Betraktes en stasjon med nøkkelen øverst vil sendersignalet alltid gå ut fra grensesnittet gjennom en venstre fiberport, mens det mottatte signal alltid kommer inn til grensesnittet via en høyre fiberport.

En enkel dobbelringoppbygging kan være utført med "nøkkel-retning" og signalretning fastlagt i PMD-standarden ved å anvende dupleks over før ingskabler. Primærringen bygges opp ved å forbinde en B-mottakerdel for hver av stasjonene med en A-mottakerdel i den neste stasjon, regnet i overføringsretningen i primærringen. Når primærringen lukkes kompletteres sekundærringen med det sekundærringsignal som går i motsatt retning.

Nett kan være så enkle som det som innbefatter bare en stasjon som står i forbindelse med et felles informasjonssenter med tilknytning til et utstyrsrom, så alminnelige som et som innbefatter stasjoner som står i forbindelse med hverandre innenfor en eneste fleretasjes bygning, eller så komplisert oppbyggede som et nett som forbinder et område med flere bygninger. Så lenge ringene er avgrenset til å dekke et relativt lite område så som f.eks. et datasenter, vil en enkel fibertopologi som innbefatter duplekskoplinger for forbindelse mellom de enkelte nettmodi være relativt enkel å installere og administrere.

Teknikkens stand innbefatter en enkel fibertopologi for en enkelt etasje i hvilken det er anordnet en rekke stasjoner. For en dobbelring med kontraroterende topologi innbefatter hver stasjon to portsett, idet hvert av disse er knyttet til en mottakerdel. Den ene port i det ene sett (B-mottakerdelen) er da en utgangsport for primærringen, mens den andre port vil være en inngangsport for sekundærringen. De øvrige sett porter (A-mottakerdelen) i hver stasjon innbefatter en utgangsport for sekundærringen og en inngangsport for primærringen. Koplinger forbinder primær-utgangsporten i hver stasjon med primærinngangsporten i en neste etterfølgende stasjon helt til en primærring er komplettert eller lukket via samtlige stasjoner. På samme måte kompletteres eller avsluttes sekundærringen ved å forbinde sekundærutgangsporten i hver stasjon i en motsatt ringretning med sekundærinngangsporten i en tilstøtende stasjon.

Etterhvert som nettet utvides til flere etasjer i en eller flere bygninger blir forbindelsesnettet særdeles komplekst å administrere, og det vil da være nødvendig med et avansert fordelingssystem, men som likevel har enkle regler for installasjon og administrasjon.

Det som trengs er følgelig en strategi for å implementere et nett på mekanisk måte uten å behøve å forstå selve oppbyggingen eller arkitekturen. Uten et slikt ettersøkt system vil en fagmann måtte følge det optiske signal gjennom hele nettet for hver av de optiske fiberbaner, hvilket er upraktisk komplisert og tid-krevende. I tillegg vil eventuelle reparasjoner i et slikt ikke ideelt system kreve meget høy faglig kompetanse.

Disse nevnte problemer innenfor teknikkens stand menes imidlertid å være overvunnet med den LAN-arkitektur som den foreliggende oppfinnelse presenterer, idet denne spesielt gjelder et to-rings optisk lokalt områdenett med gitt topologi og med minst to stasjoner, minst ett administrativt sted, en første optisk forbindelsesvei som strekker seg i en første ringretning fra det ene eller hvert administrativt sted til en av stasjonene og fra denne tilbake til det ene eller hvert administrative sted, videre fra dette ene eller hvert administrative sted til en annen av stasjonene og tilbake fra denne stasjon til det ene eller hvert administrative sted, en andre optisk forbindelsesvei som strekker seg i en andre ringretning fra det ene eller hvert administrative sted til den første av stasjonene og tilbake til det ene eller hvert administrative sted, og videre i den andre ringretning fra det ene eller hvert administrative sted til den andre av stasjonene og tilbake til det ene eller hvert administrative sted, og inngangs- henholdsvis utgangsgrensesnitt anordnet ved hvert administrativt sted for å avslutte deler av den første og den andre optiske forbindelsesvei.

Nettet er særlig slik at grensesnittene omfatter fire porter i to portsett, idet en port i det ene sett og en port i det andre sett hører til den første optiske forbindelsesvei, mens den andre port i hvert av de to portsett hører til den andre optiske forbindelsesvei, slik at den ene av portene i hvert portsett er en inngangsport, mens den andre er en utgangsport, at hvert grensesnitt er tilordnet et felt som er gitt en bestemt farge i avhengighet av feltets plass i områdenettet og i avhengighet av hvor et annet grensesnitt som avslutter en motsatt ende av den del av den optiske forbindelsesvei det første grensesnitt avslutter, idet en første og en andre port tilhørende det ene portsett i et første grensesnitt kan koples til en første og en andre port i det andre portsett i et andre grensesnitt, samtidig med at den første og andre port i det andre portsett tilhørende det andre grensesnitt er koplet til den første og den andre port tilhørende det andre portsett i nok et annet grensesnitt, og at hvert grensesnitt videre omfatter koplinger i det ene eller hvert administrativt sted for å etablere den første ring for den optiske forbindelse i nettet ved å fullføre den første optiske forbindelsesvei via det ene eller hvert administrativt sted og for å etablere den andre ring ved å fullføre den andre optiske forbindelsesvei, likeledes via det ene eller hvert administrativt sted.

Øvrige trekk ved oppfinnelsens områdenett vil fremgå av patentkravene 2 - 4, og i tillegg gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forbinde sender- og mottakerstasjoner for signal-eller datatransmisjon innenfor et to-rings optisk lokalt områdenett og hvor antallet stasjoner minst er to, under forutsetning av det er etablert et administrativt sted, en første optisk forbindelsesvei som strekker seg i en første retning og danner en primærring fra det administrative sted og til en av stasjonene og tilbake til det administrative sted og deretter videre fra dette til den andre av stasjonene for så å gå tilbake igjen til det administrative sted, og en andre optisk forbindelsesvei som strekker seg i motsatt retning av den første og danner en sekundærring fra det administrative sted til en av stasjonene, deretter tilbake og videre fra det administrative sted i samme, motsatte retning til den andre av stasjonene for så å vende tilbake til det administrative sted.

Beskrivelsen av oppfinnelsen finner støtte i de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et skjematisk oversiktsbilde av en nett-topologi for oppfinnelsens doble ringarkitektur, fig. 2 viser skjematisk teknikkens stilling når det gjelder en enkel dobbel ringtopologi, fig. 3 viser en skjematisk oversikt over en bygning med et informasjonsoverføringssystem i samsvar med oppfinnelsen, fig. 4 viser en skjematisk oversikt over en logisk ringtopologi for et område, fig. 5 viser en ring eller sløyfe innenfor en logisk dobbel ringtopologi for en bygning og i samsvar med oppfinnelsens prinsipper, fig. 6 viser en skjematisk oversikt over grensesnittene for inngang og utgang for oppfinnelsens doble ringnett-topologi, fig. 7 viser en skjematisk oversikt over utgangs- og inngangsgrensesnitt innbefattet i en enkel ringtopologi, fig. 8 viser en skjematisk oversikt over de inverterte og direkte forbindelser mellom de enkelte grensesnitt ifølge oppfinnelsen, fig. 9 og 10 viser skjematiske oversikter som generelt angir inverterte og direkte forbindelser mellom utgangs- og inngangsgrensesnitt, fig. 11 viser en skjematisk oversikt over en stasjon med tilkopling til et inngangsgrensesnitt, fig. 12 viser en skjematisk oversikt over et eksempel på oppkoplede forbindelser mellom grensesnitt i et administrativt sted i et utstyrsrom, fig. 13 viser en skjematisk oversikt over et eksempel på et administrativt sted innenfor en stigeledningsboks, og figurer viser koplingsforbind-elsene mellom de enkelte utgangsgrensesnitt, og fig. 14 viser en skjematisk oversikt over et eksempel på oppkopling innenfor en såkalt satellittstasjon.

Fig. 1 viser altså et lokalområdenett bygget opp i samsvar med oppfinnelsen, og nettet er gitt henvisningstallet 30. Nettets 30 arkitektur har den fordel at det gjøres enklere å installere og administrere en kompleks optisk f iberkoplingsplan uten å kjenne nettets enkelte detaljer. Uten oppfinnelsens arkitektur for et LAN ville det være nødvendig å spore det optiske signal gjennom nettet for hver av fiberbanene, og dette krever en høy grad av' kompetanse. Ved oppfinnelsens nett vil fagpersonell kunne operere fra et administrativt sted og anordne koplinger i samsvar med et relativt enkelt regelsett.

Et FDDI-nett 31 slik det kjennes fra teknikkens stilling er vist på fig. 2. Fra figuren fremgår at nettet 31 har en rekke stasjoner som er sammenkoplet i doble kontraroterende hovedringer, dvs. forbindelsene skjer i ringer eller sløyfer hvor kommunika-sjonsretningen i hver av ringens eller sløy f ens grener går motsatt. En av ringene har henvisningstallet 32 og kan kalles primærringen, mens den andre, ringen 33, kan kalles sekundærringen.

Fra fig. 2 fremgår at nettet 31 kan inneholde enkelt tilkoplede stasjoner (SAS) slik som vist til venstre på figuren og gitt henvisningstallet 34, og dobbelt tilkoplede stasjoner

(DAS), her gitt henvisningstallet 36.

En dobbelt tilkoplet stasjon 36 er tilkoplet begge ringer i et dobbelt ringnett. Hver dobbelt tilkoplet stasjon har passende elektronikk, dvs. optiske sendere/mottakere slik at stasjonen kan motta og gjenta data i begge ringer. Hver dobbelt tilkoplet stasjon har dessuten to bestemte optiske tilkoplingspar. Det ene par kalles her A-mottakerdelen eller -portsettet og innbefatter en primær-ringinngang 37 og en sekundærringutgang 38. Det andre koplingspar utgjøres av det som her kalles B-mottakerdelen eller -portsettet og omfatter en primærringutgang 39 og en sekundærringinngang 41. De dobbelt tilkoplede stasjoner er meget pålitelige siden ringene rekonfigurerer seg selv og vil fortsette å være i drift selv om en av de optiske sendere/mottakere faller ut eller blir frakoplet, eller hvis en av de fysiske forbindelser til stasjonen skulle svikte.

En enkelt tilkoplet stasjon har bare en enkelt optisk sender/mottaker og kan bare forbindes med en ring ved hjelp av en innretning som her skal kalles en konsentrator 42. En slik innretning utgjøres av en stasjon som tilveiebringer ytterligere portsett eller forbindelsespar for tilkopling av enkelt tilkoplede stasjoner 34 - 34 i nettet 31. Enkle ringportsett 43 - 43 på stasjonssiden av konsentratoren kalles hoved- eller M-portsett, mens portsettene 44 - 44 i de enkelt tilkoplede stasjoner kalles under- eller S-portsett. Dobbelt tilkoplede stasjoner kan også forbindes med konsentratorportsett 43 - 43. Selve konsentratorene kan være dobbelt tilkoplede stasjoner forbundet i en dobbel ring eller enkelt tilkoplede stasjoner forbundet med en annen konsentrator.

En konsentrator mottar data fra begge hovedringer og viderefører data fra en av ringene ved overføringshastighet 100 Mb/s til hvert av de tilkoplede M-portsett i sekvensiell rekke-følge. Etter at data er mottatt av det siste M-portsett føres samme data videre ut til hovedringen. Stasjoner som er tilkoplet konsentratorens M-portsett inngår som en del av FDDI-koderingnettet, og et slikt koderingnett kan særlig være av typen "token ring", idet nettet benytter en sirkulerende bitkode benevnt "token". Stasjonene som inngår som en del av FDDI-nettet mottar data ved 100 Mb/s, overfører data ved 100 Mb/s og oppfanger og frigir de spesielle kodeord (tokens) som nettet benytter, på samme måte som en hvilken som helst annen stasjon i hovedringen. Stasjoner som er koplet til konsentratorens M-portsett kan imidlertid bare delta i dataoverføringen innenfor den ene av de to hovedringer.

Som tidligere nevnt er en slik topologi som den vist på fig. 2 hovedsakelig begrenset til anvendelse for enkeltstasjonsopp-legg, f .eks. på ett gulv. Med stasjoner som er fordelt over flere etasjer og/eller i forskjellige bøyninger vil imidlertid et slikt system være vanskelig eller umulig å betjene.

Nett-topologien for et generelt fordelingssystem for en bygning 50 (fig. 3) i samsvar med denne oppfinnelse er en fordelt stjerne med stasjoner forbundet radialt til administrative steder slik som blokker eller bokser 51-51 tilordnet en stigeledning 52 og koplet til et sentralt utstyrsrom 53 som utgjør et annet administrativt sted. Stjernenett-topologien har mange fordeler så som lett installasjon, fleksibilitet for forandringer og forenklet administrasjon, og topologien er i samsvar med de løpende standarder for kommersiell installasjon i bygninger (internasjonale og nasjonale standarder - EIA - Electronic Industries Association).

Fig. 3 viser et forenklet installasjonsskjerna for en større bygning og hvor den topologi som er nevnt ovenfor blir benyttet. Arbeidsstasjoner eller bare kalt stasjoner kan være enten dobbelt tilkoplede eller enkelt tilkoplede stasjoner 36-36 hhv. 34-34. Stasjonene er radialt koplet via et horisontalt fordelingssystem til stigeledningens bokser 51-51 nær en bygnings stigeledning 52 eller basissystem, eller de er koplet til såkalte satellittstasjoner 57-57 som utgjør administrative steder og som på sin side strekker seg langs kabler 59-59 til stigeledningsboksene. Stigeledningen eller basissystemet kan også ligge horisontalt for anvendelser på gulv med stor utstrekning, hvilket kan være typisk i fabrikker. Stigeledninger 58-58 forbinder de enkelte etasjer i bygningen med utstyrsrommet 53.

Utstyrsrommet 53 kan inneholde omkoplings- eller svitsje-utstyr, vertsdatamaskiner, lokalområdenett eller annen elektronikk 61 og kan innbefatte et grensesnitt 63 til et offentlig nett eller til andre bygninger 50-50 i en gruppe eller et større område (fig.

4). Et slikt område kan da kalles en bygningsgruppe og angir at det dreier seg om flere bygninger som er sammenkoplet rent kommu-nikasjonsmessig med mellomliggende datatransmisjonslinjer. Ut-formingen av et slikt område kan anta formen av en stjerne (stjernetopologi) med en bygning som kan regnes som en sentral.

Selv om disse fordelingssystemer normalt virker som multimedia og benytter både kobber- og fiberkabler i horisontale, stigelednings- og bygningsområdesegmenter kreves i henhold til FDDI et helfiberoptisk nett som kan integreres i det generelle multimediafordelingssystem. FDDI-dobbelringarkitekturen kan bringes til å over lagre den fysiske stjernetopologi ved å benytte passende konstruksjon og administrasjonsretningslinjer for de enkelte separate enheter (boksene) og for utstyrsrommet.

Fig. 5 viser en logisk ringimplementering som innbefatter segmenter av et fordelingssystem 70 i en bygning 50 og indikerer ringtilkoplingen til et bygningsområdenett. I beskrivelsen av den doble ringarkitektur er det hensiktsmessig å beskrive primærringen 32. Siden primærringen 32 og sekundærringen 33 fysisk samsvarer med hverandre gjennom et nett følger oppbyggingen av sekundærringen av den tilsvarende oppbygging av primærringen. Primærringen er lukket via hver stasjon 36 og er bygget opp ved passende fiber-tverrforbindelser i de administrative steder i stigeledningen, boksene 51 og satellittstasjonene 57, og i utstyrsrommet 53. For enkelhets skyld er verken sekundærringen eller informasjonsutgangene som sørger for grensesnitt mot de horisontale kabler i stasjonstilkoplingspunktet vist på fig. 5. Det skal bemerkes at stasjonstilkoplingene i boksene på hensiktsmessig måte kan tenkes å inngå som en del av den logiske ringtopologi. Denne er for et mer komplekst stigeledningssystem som forbinder flere etasjer i en bygning bygget opp som en stjerne med utstyrsrommet i sentrum. Kablingen i stigeledningen kan innbefatte enkeltkabler til hver stigeledningsboks eller kabler med større tverrsnitt og som gradvis reduseres i innhold utover i stigeledningssystemet. I hvert tilfelle har stjernekonfigurasjonen betydelige fordeler ut fra administrasjonssynspunkt og systempålitelighet, i sammenlikning med et kaskadekoplet system (daisy-chain) som forbinder flere etasjer i en bygning fra punkt til punkt som i en kjede og med en enkelt kabel.

En tilsvarende logisk ringtopologi for et bygningsområde som innbefatter mer enn en bygning kan bygges opp slik som vist på fig. 1 og 4, ved at tilkoplingene til ringen utføres i hver bygnings utstyrsrom. Den fysiske utforming av kabelen mellom de enkelte bygninger behøver ikke følge noen spesiell topologi så som en fysisk lukket ring eller sløyfe, og en vilkårlig bygning i området kan derfor tilpasses systemet på en eller annen hensiktsmessig måte. Det som kreves for at en bygning skal være tilkoplet den logiske ringtopologi er en firefibret tilkopling til enhver bygning allerede tilkoplet ringen. Den stjerneoppbyggede konfigurasjon som er karakteristisk for enkelte allerede eksister-ende installasjoner vil lett kunne tilpasses.

Etterhvert som FDDI-nett vokser i størrelse og kompleksi-tet vil det være behov for større fiberfordelingssystemer. Den doble ringtopologi kompliserer nettoppbyggingen og administrasjonen siden den nøyaktige detaljoppbygging for tverrforbindelsene vil være avhengig av retningen av den optiske signalstrøm i tverrforbindelsene, og denne vil være forskjellig alt etter hva det administrative sted i nettet fastlegger, så som stigeledningsboks 51, satellittstasjon 57 eller utstyrsrom 53 (fig. 1). For å forenkle sammenkoplingen mellom de enkelte stasjoner og gi fornuftige administrasjonsrutiner defineres femfarget kodede felt for forbindelsene. Tre av disse felt gjelder da som fordelingsfelt siden de benyttes for å fordele eller overføre den doble ring til andre steder. De to øvrige felt kalles stasjonsfelt siden de gir tilkoplingspunkter for stasjoner til nettet.

Fordelingsfeltene i den bygning som er vist på fig. 3 såvel som i andre bygninger er fastlagt ved hjelp av fargemerking og da på følgende måte: Områdekabler 74-74 som overfører de doble ringer til en eller flere andre bygninger 50-50 avsluttes i et hvitt felt 81 i utstyrsrommet 53 i en bygning 50 i henhold til fig. 1. Et brunt felt 79 gir avslutning og adgang til fibre som bringer FDDI-ringen inn til en annen bygning 50. En områdekabel 74 vil alltid stamme fra et hvitt felt 76 og avsluttes i et brunt felt 79. Stigeledningskabler 58-58 mellom utstyrsrom 53-53 og stigeledningsbokser 51-51 avsluttes i begge ender i hvite felt, nemlig et hvitt felt 81 i utstyrsrommet og et hvitt felt 83 i stigeledningsboksen 51. Kabler som avsluttes i grå felt 84-84 i stigeledningsbokser 51-51 strekker seg langs kablene 59-59 til grå felt 86-86 i satellittstasjoner 57-57.

Det er to typer stasjonsfelt, et blått/hvitt felt 91 og et blått felt 92. Et blått/hvitt felt 91 gir avslutning og adgang til de fire fibre som er tilkoplet de dobbelt tilkoplede stasjoner 36-36 innbefattet konsentratorene 42-42, til den doble ringtopo logi. Hver av disse tilkoplinger er generelt anordnet i bokser eller i et utstyrsrom 53. Det blå/hvite felt 91 benyttes bare når de dobbelt tilkoplede stasjoner 36-36 skal tilkoples direkte til de doble ringer eller hovedringene. Siden det er av stor viktighet å få koplet disse stasjoner riktig, idet en feilkopling kan forårsake sammenbrudd i ringene, bør ingen annen stasjontype være oppkoplet i samme felt 91.

Et blått felt 92 gir avslutning og adgang til de fibre som gir tilkopling av både de doble og de enkelt tilkoplede stasjoner 36-36 hhv. 34-34, på stasjonssiden av en konsentrator 42 (fig. 2). Blå felt 92-92 såvel som blå/hvite felt kan forefinnes i stigeledningsboksene 51-51, satellittstasjonene 57-57 eller i et utstyrsrom 53. Forbindelser i et blått felt 92 innbefatter alltid forbindelse mellom et tofibers sender/mottakerpar og et M-portsett 43 i en konsentrator 42 (fig. 2). I tillegg avsluttes også ikke-FDDI-stasjoner i de horisontale og fiberanvendende grensesnitt i det blå felt 92. Samtlige stasjonstilkoplinger som ikke er fastlagte ved tidspunktet for den første installasjon, dvs. føroppkoplingssituasjoner, avsluttes i et blått felt 92.

For FDDI er det forskjeller mellom de ringer som har konsentratorer 42-42 og de som ikke har. Stasjoner som ikke er tilkoplet en konsentrator 42 vil ha langt større bidrag til den totale pålitelighet for ringene enn stasjoner som er tilkoplet. I tillegg krever de stasjoner som er koplet til en konsentrator 42 forskjellig tverrsnittskonfigurasjon for de stasjoner som er tilkoplet direkte til den doble ringtopologi. Ut fra disse betrakt-ninger fremgår at det er riktig å skille de to stasjonstyper. For å utføre dette må to stasjonsfelt defineres. Det som skulle fremgå klart av omtalen ovenfor er at et blått felt avslutter samtlige stasjoner som er tilkoplet en konsentrator 42 og samtlige ikke-FDDI-stasjoner. De blå/hvite felt avslutter bare de dobbelt tilkoplede stasjoner som er direkte koplet til hovedringene. Feltutformingen for en generell bygning er vist på fig. 1. Det fremgår at tilkoplingene også kan utføres i utstyrsrommet 53. Det er utviklet enkle prosedyrer for tverrforbindelse mellom de enkelte felt i de administrative steder for å opprettholde integriteten av tilkoplingene til både den doble og den enkle ring.

I tillegg til at det er anordnet fargekodefelt er det også anordnet grensesnitt som har henvisningstallene 100 og 110 på fig. 6 og som representerer fiberavslutningene for hver stasjon. Den type grensesnitt som fastlegges vil være avhengig av lokali-teten i nettet og indikerer retningen av det optiske signal i det bestemte punkt i nettet.

Hvert grensesnitt innbefatter fire fiberporter som generelt kan benevnes første, andre, tredje og fjerde port og som kan være anordnet i to sett, hvert med to porter, i hvert grensesnitt. En port i hvert sett er en signalinngangsport, mens den andre i samme sett er en signalutgangsport. Videre har hver port en tilordnet farge i henhold til industristandarder. Den første port har blå farge tilknyttet, den andre har oransje, den tredje grønn og den fjerde brun. Ytterligere definisjoner vedrørende grensesnittene trengs før tverrforbindelseskonfigurasjoner kan gjennomgås. For å forstå disse definisjoner er det viktig at man innser hvorfor det er behov for dem. Når signalet sendes ut fra en sender til en mottaker i en stor bygning eller i et fordelingssystem for flere bygninger innenfor et område må signalet passere flere systemadministrative steder så som stigeledningsbokser f.eks., hvor tverrforbindelser utføres. I avhengighet av hvor det administrative sted er i nettet vil signalet enten gå inn i eller forlate dette, hvilket bestemmer hvordan de optiske fibre som skal benyttes for tverrforbindelsen blir konfigurert. Takket være fibersysternets dupleksnatur vil tverrforbindelsen som benyttes være avhengig av signalretningen. Felt- og grensesnittdefinisjoner kommer til anvendelse for å forenkle administrasjonen av tverrforbindelsene mellom de enkelte administrative steder.

Standarden PMD for FDDI-systemet, for et grensesnitt fastlegger første, andre, tredje og fjerde fiberporter i to portsett for forbindelse av en dobbelt tilkoplet stasjon 36 til de doble fiberringer. Settet å for forbindelse med den doble ring og som innbefatter en inngangsport for primærringenbg en utgangsport for sekundærringen (primær inn/sekundær ut eller PI/SO) og settet B, en inngangsport for sekundærringen og en utgangsport for primærringen (sekundær inn/primær ut eller SI/PO) danner et firefibers dobbelt tilkoplet stasjonsgrensenitt mellom fordelingssystemet og en stasjon. Dette fastlegger et standard firefibers dobbelt tilkoplet stasjonsgrensesnitt for fordelingssystemet uavhengig av de separate fordelings- eller tverrforbindelsesappa-rater. For grensesnittet 100 vil alltid primærringen 32 være tilkoplet en første fiberport 101 (blå) og en fjerde fiberport 104 (brun) (fig. 6), og sekundærringen 33 vil alltid være tilkoplet til henholdsvis oransje og grønne fiberporter 102 hhv. 103. Grense-snittfibertilordningene fremgår av tabell I med fiber- eller port-nummere tilsvarende siste siffer i det tall som benyttes i denne beskrivelse for å angi en fiberport.

For forbindelsene mellom de fargekodede fibre i en bygningskabel og innersiden av informasjonsutgangene er fibertil-koplingen i henhold til standardgrensesnittet.

Disse firefibers grensesnitt vis-å-vis fibernettet for doble ringer kan anta en av de to former som er vist på fig. 6. Fastleggelsen av grensesnittet bestemmes av retningen av signal-strømmen i primærringen i den første eller blå fiberportposisjon. Et utgangsgrensesnitt 110 tilsvarer et primærsignal fra fordelingssystemet, i en første fiberport 111, mens et inngangsgrensesnitt 100 angir en signalstrøm i fordelingssystemet via den første fiberport 101. Når man først fastlegger retningen av signalet i den første fiber er samtlige retninger for de øvrige signaler i grensesnittet slik som vist på fig. 6 også fastlagt. Som tidligere nevnt benyttes portene 101 og 104 i inngangsgrensesnittet 100 for primærringen 32, mens portene 102 og 103 benyttes for sekundærringen 33. I utgangsgrensesnittet 110 er primærringen forbundet via portene 111 og 114, og sekundærringen via portene 112 og 113.

Som et eksempel og med henvisning til det system som er vist på fig. 1 foreligger en primærringsignalstrøm som går inn i fordelingssystemet via et inngangsgrensesnitt i et hvitt felt 81 i et utstyrsrom 53, og denne signalstrøm går da ut av nettet via et utgangsgrensesnitt i et hvitt felt 83 i en stigeledningsboks

51. Grensesnittets retning m.h.t. inngang/utgang endres mellom

to vilkårlige påfølgende administrative steder.

Grensesnittene finnes på hvert administrativt sted i nettet. F.eks. kan grensesnittene finnes i et utstyrsrom 53, i en stigeledningsboks 51 og i en satellittstasjon 57. Tabell II angir konfigurasjonen for hvert grensesnitt for hvert fargefelt og i hvert nettsted i fordelingssystemet. Grensesnittet for en informasjonsutgang for en stasjon som er tilkoplet ved enden av et horisontalt fordelings system vil alltid ha et inngangsgrensesnitt 100.

Utgangs- og inngangsgrensesnittene 110 hhv. 100 gjelder også for beskrivelsen av enkeltringtilkoplinger. To enkelttilkoplede stasjoner til firefibers grensesnitt (fig. 7) tilordnes den første (blå) og den andre (oransje) fiberport 101 hhv. 102 eller 111 hhv. 112, og den tredje (grønne) og fjerde (brune) fiberport 103 hhv. 104 eller 113 hhv. 114. Grensesnitt i blått felt og som innbefatter samtlige SAS-stasjoner vil alltid være av utgangstypen.

Koplinger 120-120 (fig. 1) brukes i de administrative steder for å forbinde grensesnitt i samme felt eller grensesnitt i forskjellige felt. Hver kopling 120 innbefatter to optiske fibre. Konfigurasjonen av koplingene 120-120 for tverrforbindelser blant de firefibers grensesnitt kan anvendes for å tilveiebringe enten en invertert forbindelse eller en direkte forbindelse (fig. 8). Med henvisning til fig. 8 fremgår at hvis det er ønskelig å utføre en tverrforbindelse mellom to utgangsgrensesnitt vil det være nødvendig å forbinde porten 111 på en av utgangsgrensesnittene med porten 114 på et annet utgangsgrensesnitt, porten 112 med porten 113, porten 113 med porten 112 og porten 114 med porten 111. For å forbinde to inngangsgrensesnitt vil det være nødvendig å forbinde porten 101 på det ene inngangsgrensesnitt med porten 104 på det andre grensesnitt, porten 102 med porten 103, porten 103 med porten 102 og porten 104 med porten 101. Dette defineres som en invertert forbindelse. Tilsvarende og som det også fremgår av fig. 8 er det for å utføre en tverrforbindelse mellom et utgangs- og et inngangagrensesnitt nødvendig å forbinde porten 111 på utgangsgrensesnittet med porten 101 på inngangsgrensesnittet, porten 112 med porten 102, porten 113 med porten 103 og porten 114 med porten 104. Denne konfigurasjon fastlegger en direkteforbindelse.

Det er av vesentlig betydning å forstå at siden en logisk ring dannes må hver stasjon være forbundet mellom to nabostasjoner. Tverrforbindelser mellom fordelingsfelt og mellom fordelingsfelt seg imellom og mellom fordelingsfelt og blå/hvite stasjonsfelt utføres på samme måte. Stasjoner som er tilkoplet via et blått felt koples direkte til M-portsettene 43-43 tilhørende en konsentrator 42.

For å fastlegge inverterte og direkte forbindelser på generell basis kan man betrakte et grensesnitt angitt med n (fig.

9). Analogt med det som gjelder for strømningsforhold i fluider vil her benyttes benevnelsene "oppstrøms" hhv. "nedstrøms". Oppstrømsnaboen er da angitt med n-1, mens nedstrømsnaboen med n+1. For her å utføre en invertert forbindelse, hvilket er det mest vanlige, koples den første og den andre fiberport (blå og oransje) 111 hhv. 112 på de n utgangsgrensesnitt til den fjerde og tredje (brune og grønne) fiberport 114 hhv. 113 på de n-1 utgangsgrensesnitt. Deretter koples den tredje og den fjerde (den grønne og den brune) fiberport 113 og 114 på de n utgangsgrensesnitt til den andre og den første (oransje og blå) fiberport 112 hhv. 111 på de n+1 grensesnitt. Inverterte forbindelser mellom inngangsgrensesnittene utføres på tilsvarende måte som det som fremgår av fig. 9. For å utføre en direkteforbindelse (i henhold til fig. 10) koples fibre fra portene 101 og 102 på et n-inngangsgrensesnitt til fiberportene 111 hhv. 112 på de n-1 utgangsgrensesnitt. Fibrene fra portene 103 og 104 på de n inngangsgrensesnitt koples deretter til fiberportene 113 og 114 på de n+1 utgangs grensesnitt (fig. 10). Direktef orbindelser mellom et utgangsgrensesnitt og to tilstøtende inngangsgrensesnitt utføres på tilsvarende måte som det som fremgår av fig. 10. Disse to tverrforbindelses-anordninger er oppsummert i tabell III. På ny er fiberportnummeret som er vist i tabellen tilsvarende det siste siffer i det tall som benyttes i denne beskrivelse for å angi en fiberport.

Tabell III: Se vedlegg I.

Definisjonene av utgangs- og inngangsgrensesnittene med fire fibre og de direkte og inverterte konfigurasjoner tillater enkle retningslinjer for tverrforbindelsene som skal utføres. For tverrforbindelser som skal utføres mellom to utgangsgrensesnitt og mellom to inngangsgrensesnitt benyttes alltid en invertert koplingskonfigurasjon. På den annen side innbefatter koplingen av et utgangsgrensesnitt til et inngangsgrensesnitt en direkte-koplingsanordning. Når grensesnittdefinisjonen for hvert felt og for hvert administrative sted først er fastlagt kan valget av en av to ulike tverrforbindelser for koplingskonfigurasjonen bestemmes (se Tabell IV). Disse standardgrensesnitt og enkle tverrforbind-elsesregler tillater at nettet kan konstrueres på en enkel og logisk måte.

Tverrforbindelser mellom hvite, brune og grå fordelingsfelt og mellom fordelingsfeltene og et blå/hvitt stasjonsfelt utføres i henhold til Tabell IV. Hvert av FDDI-stasjonens blå felt, fibre i første, andre, tredje og fjerde posisjon antas her å være sender/mottakerbaner, hvilke er direkte forbundet med et M-portsett for en konsentrator.

Som tidligere nevnt har alltid de firefibers grensesnitt for den doble ringtilkopling ved en informasjonsutgang ved enden av et horisontalt fordelt nett en inngangsangivelse. Fig. 11 viser en anordning med koplinger 120-120 for sammenkopling av en dobbel tilkoplet stasjon 36 med et inngangsgrensesnitt 100, og dette kunne være anordnet ved inf ormas jonsutgangen i stasjonen eller i en boks eller i et utstyrsrom 53. Ringens integritet opprettholdes ved å forbinde PO/SI-fiberparet for stasjonsportsettet B med fiberportene 101 hhv. 102 i grensesnittet 100. På samme måte er f iber-paret SO/PI koplet til fiberportene 103 og 104. For inngangsgrensesnittet 100 gjelder at primærringsignalet går inn i fordelingssystemet via fiberporten 100. Fiberportene 101 og 102 kan betraktes som en dupleksforbindelse som har et A-grensesnittsett vis-å-vis stasjonen. Inngangsportene 103 og 104 for de optiske fibre representerer et B-grensesnitt til stasjonen. Hvis grensesnittet tillater utgående retning har stasjonens B-forbindelsespar tilkopling til porter 114 og 113 og A-paret er forbundet med fiberporter 112 og 111. Enkelsløyfetilkopling til et firefibers inngangsgrensesnitt vil kunne utføres på den måte som er vist på fig. 11. Hvis forbindelsesparene for stasjon å og stasjon B er byttet om med utgangs-M-parene for konsentratoren kan dupleksforbi-koplingene være tilkoplet samme fiberpar slik som vist, hvilket tilsvarer S-portsettene inn mot nettet.

I oppfinnelsens system benyttes ut- og inn- (ut/inngangs- r) grensesnitt for forbindelse mellom en bygning og en annen.

Ringtopologien som skal innbefatte andre bygninger i et områdenett er vist på fig. 4. Et ut-grensesnitt i et brunt felt benyttes for avslutning av en ekstern anleggskabel hvor en ring er ført inn i et utstyrsrom i en bygning, mens et inn-grensesnitt i et hvitt felt benyttes for avslutning av en kabel hvor en ring "forlater" en bygning. Siden ut/inn-grensesnittet er motsatt anordnet i de to ender av en kabel vil alltid grensesnittet i brunt felt være et ut-grensesnitt. Koplingene 120-120 benyttes for å føre ringen gjennom hvert administrativt sted.

Stigekablene 51-51 avsluttes i utstyrsrommet i et hvitt felt. Forbindelsene mellom ut-grensesnittet i brunt felt og inn-grensesnittene i hvitt felt og som avslutter stigekablene i utstyrsrommet i destinasjonsbygningen vil være direkteforbindelser (fig. 12). I utstyrsrommet 53 er samtlige kryssforbindelser i hvitt felt inverterte forbindelser. Antas at det ikke finnes noe brunt eller blått/hvitt felt lukkes sløyfen eller ringen i hvitt felt ved forbindelse mellom den siste bygnings første eller andre etasje og den siste etasje i den første bygning ved å anvende inverterte forbindelser.

Utstyrsrommet 53 kan også omfatte sammenkoplingskabler som danner forbindelse med en satellittstasjon i samme etasje. Slike kabler avsluttes da i et grått felt. Dette felt forbindes på samme måte som i stigeledningsboksene 51 hvor grått felt forbindes mellom et grensesnitt i et hvitt felt som på sin side avslutter en innkommende stigekabel fra et utstyrsrom og et grensesnitt i et blå/hvitt felt som avslutter en kabel som er ført ut til en stasjon. Hvis intet blått/hvitt felt foreligger i utstyrsrommet 53 er det grå felt forbundet mellom et hvitt felt og et brunt felt.

Arkitekturens stigeledningssegment innbefatter enkeltkabler som er ført fra et hvitt felt 81 i hovedtverrforbindelsen i et utstyrsrom 53 og til et hvitt felt 83 i hver stigeledningsboks 51 i hver etasje der hvor FDDI-stasjoner skal avsluttes. Dette bringer frem den doble ring til hver etasje. Stigeledningssegmentet slik det defineres i dette dokument innbefatter stigelednings-kablingen og det administrative sted eller stasjonsområde i hver etasje for den enkle stigeledning. Stigeledningsbokser 51-51 kan inneholde tverrforbindelser, elektronisk utstyr så som konsentratorer, og hjelpekraftforsyningsenheter. En stigekabel 58 avsluttes i en boks i et utgrensesnitt i et hvitt felt. Følgelig vil en operatør som betrakter et hvitt felt i en stigekabelboks vite at det da dreier seg om et ut-grensesnitt i den ene ende av en stigekabel og som avsluttes i et hvitt felt i utstyrsrommet 53.

Et horisontalt segment er også innbefattet i en boks 51. Det horisontale segment innbefatter enkeltkabler 59-59 som forbinder satellittstasjoner og/eller stasjoner til krysskoplings-felt i stigekabelboksen. Krysskoplingsfeltene som avslutter kabler ført til satellittstasjoner 57-57 eller andre stasjoner ligger inntil ut-grensesnittet i hvitt felt og som avslutter en stigekabel 58 fra utstyrsrommet. En kabel som forlenger den doble ring til satellittstasjonene 57-57 avsluttes i et ut-grensesnitt i grått felt i en stigekabelboks 51. Forbindelser innenfor en boks er av invertert type. Samtlige stasjoner kan være anordnet i eller tilkoplet en enkelt stigekabelboks 51 i hver etasje eller en eller flere satellittstasjoner 57-57 kan inngå i konstruksjonen. Et grått felt i boksen 51 vil måtte være tilstrekkelig stort til å kunne oppta samtlige satellittstasjoner i den aktuelle etasje. Hvis samtlige stasjoner tilkoplet en boks 51 uten tilkopling til noen satellittstasjon 51 ville det ikke være noe grått felt i boksen siden den fargen vil være reservert til avslutningen for en satellittstasjon.

En kabel som forbinder en satellittstasjon 57 med en stigeledningsboks 51 vil være avsluttet i et grått felt som da vil være det eneste fordelingsfelt i en satellittstasjon. I satellittstasjbnen 57 vil dette felt alltid ha et inngrensesnitt 100. Tilstøtende til dette felt og som skal benyttes når man ønsker å utføre krysskoplinger, er et første utgrensesnitt i et blått/ hvitt felt og et siste ut-grensesnitt i et blått/hvitt felt. Krysskoplinger til inn-grensesnittet i det grå felt vil alltid være av den direkte type, krysskoplinger innenfor blått/hvitt felt vil være inverterte.

Som tidligere omtalt vil det være to stasjonstyper innbefattet i oppfinnelsens nettverksarkitektur. Felt som er knyttet til begge stasjonstyper vil alltid ha ut-grensesnitt 110-110. Stasjoner 36-36 som er direkte koplet til hoved-FDDI-ringene vil være avsluttet i ut-grensesnitt i et blått/hvitt felt, og stasjoner som er forbundet med konsentratorene 42-42 vil være avsluttet i blått felt.

De forbindelser som til slutt skal omtales er de som går fra et blått felt til M-portsett i konsentratorene 4242. For hver FDDI-stasjon i et blått felt kan den første og den andre og den tredje og den fjerde fiberport betraktes å være sender/mottakerpar (T/R). For å forbinde FDDI-stasjoner i det blå felt med M-portsett i konsentratorer er hver fiber i hvert T/R-par forbundet med et av M-portsettene i konsentratoren. Når enkelttilkoplede stasjoner er tilkoplet i blått felt er det likegyldig hvilket forbindelsespar som benyttes. Hvis derimot dobbelt tilkoplede stasjoner skal forbindes kan kunden ønske å forbinde et T/R-par til en konsentrator og det andre T/R-par til en annen konsentrator for å utnytte fordeler med den såkalte "dobbel homing feature" som FDDI-standarden tilbyr. Det er forventet at hvis stasjonene som skal tilkoples via en konsentrator er anordnet i en boks vil de kunne tilkoples direkte.

Generelt er det behov for en informasjonsutgang som avslutter en av.fire fiberkabler i hver stasjon for å bygge opp en FDDI-topologi. De optiske forbindelser mellom en dobbelt tilkoplet stasjon og en informasjonsutgang bør utføres med fiberkoplinger. Standardtilkoplingen for en dobbelt tilkoplet stasjon mot en informasjonsutgang er vist på fig. 11. Det skal bemerkes at i henhold til definisjonene oppsatt i Tabell I og vist på fig. 6 må inf ormas jonsutgangen alltid være utført som et inn-grensesnitt.

Det som er viktig er at når grensesnittene først er fastlagt så som i Tabell II vil en fagperson kunne gå inn på et administrativt sted og i samsvar med et enkelt regelverk tilkople koplinger. F.eks. kan fagmannen gå inn i en stigekabelboks og betrakte grensesnittene i hvitt og grått felt. Hvis det er ønsket å forbinde et grått felt knyttet til en satellittstasjon med et hvitt felt knyttet til stigekabelboksen for å kunne utvide ringen eller kommunikasjonssløyfen gjennom stigekabelboksen til satellittstasjonen er det eneste fagmannen behøver å gjøre å anordne en invertert forbindelse mellom de allerede foreliggende grensesnitt, hvorved den forbindelse som er nødvendig for å utføre ringutvid-elsen kan skje.

For å kunne illustrere forbindelsesretningslinjene i henhold til denne oppfinnelse skal vises til flere eksempler. Hvis man f.eks. har et utstyrsrom i en bygning B hvor den doble ring er ført inn fra en annen bygning, bygning å i et områdenett via en områdekabel 74 (fig. 12), avsluttes denne kabel i bygning B i et brunt felt med et ut-grensesnitt 131.

Det antas at det er ønsket å la de doble ringer også dekke tre etasjer i bygning B. Stigekabler som hver er avsluttet i hvitt felt i utstyrsrommet og hvor feltet innbefatter tre inn-grensesnitt 133, 135 og 137 er på fig. 12 vist oppkoplet ved hjelp av koplinger 120-120 på følgende måte: Utgrensesnittet 141 som avslutter områdekabelen 74 i bygning B er forbundet med inn-grensesnittet 137 i et hvitt felt knyttet til den tredje etasje ved at man har benyttet en direkteforbindelse. Den tredje etasjes inn-grensesnitt 137 er så koplet til inn-grensesnittet 135 i andre etasje ved å benytte invertert forbindelse. Deretter koples inn-grensesnittet 135 for den andre etasje til det tilsvarende inn-grensesnitt 133 i den første etasje ved å benytte invertert forbindelse. Ringene lukkes ved å forbinde den første etasjes inn-grensesnitt med ut-grense snittet 131 som avslutter områdekabelen, og denne kopling benytter direkteforbindelse.

Når det gjelder stigekabelboksene kan et eksempel hvor grensesnitt i grått felt er koplet til to satellittstasjoner benyttes, idet grensesnittene i blått/hvitt felt da er koplet til to dobbelt tilkoplede stasjoner med krysskopling til et hvitt felt som på sin side er tilkoplet en stigekabel i dobbelringarkitektur (fig. 13). Siden det fra Tabell II er kjent at retningen for samtlige grensesnitt i stigeledningsboksene er utadgående vil samtlige koplinger være av invertert type. For konstruksjon av primærringen kan bokskoplingene anordnes på følgende måte: Et ut-grensesnitt 141 som avslutter en stigekabel 58 er forbundet med et ut-grensesnitt 143 i et grått felt koplet til en satellittstasjon 57-A ved anvendelse av en invertert dupleksforbindelse. Ut-grensesnittet 143 som er koplet til satellittstasjonen 57-A er forbundet med et ut-grensesnitt 145 i et grått felt tilknyttet satellittstasjonen 57-B ved anvendelse av invertert forbindelse. Deretter er det utgrensesnitt 145 som er koplet til satellittstasjonen 57-B koplet til et ut-grensesnitt 147 i et blått/hvitt felt knyttet til en dobbelt tilkoplet stasjon 38-B ved anvendelse av invertert forbindelse. Slik det fremgår av fig. 13 er det ut-grensesnitt 147 som er knyttet til den dobbelt tilkoplede stasjon 38-B forbundet med et ut-grensesnitt 149 i et blått/hvitt felt knyttet til den dobbelt tilkoplede stasjon 38-A ved anvendelse av invertert forbindelse. Ringen lukkes ved forbindelse mellom grensesnittet 149 knyttet til den dobbelt tilkoplede stasjon 38-A og ut-grensesnittet 141 i hvitt felt i stigeledningsboksen 51 ved anvendelse av invertert forbindelse.

Et annet eksempel som er illustrert på fig. 14 viser retningslinjene for tverrforbindelser i en satellittstasjon.

Figuren viser en satellittstasjon 57 for tilkopling til tre stasjoner. Følgen ved oppkoplingen er som følger: Et inn-grensesnitt 151 i grått felt og som avslutter en kabel som er ført fra en stigeledningsboks er forbundet med et utgrensesnitt 153 i et blått/hvitt felt knyttet til den første dobbelt tilkoplede stasjon 36-A, og det benyttes her direktekoplinger. Ut-grensesnittet 153 i det blå/hvite felt og som er tilkoplet den første stasjon 36-A er så forbundet med et utgrensesnitt 155 i det blå/hvite felt knyttet til en andre stasjon 36-B ved anvendelse av invertert kopling. I det blå/hvite felt er den andre stasjon 36-B forbundet med et utgrensesnitt 157 koplet til den tredje stasjon 36-C ved anvendelse av invertert kopling. Ringen lukkes via det grå felt ved forbindelse av ut-grensesnittet 157 i det blå/hvite felt knyttet til den dobbelt tilkoplede stasjon 36-C, til inngrense-snittet 151 ved anvendelse av direktekopling.

Det fremgår av den ovenstående beskrivelse at denne bare rent illustrativt belyser oppfinnelsen. Andre anordninger kan foreskrives av fagpersonell under anvendelse av oppfinnelsen og vil være innenfor dennes ramme slik den defineres av de etter-følgende patentkrav.

Claims (5)

1. To-rings optisk lokalt områdenett (30) med gitt topologi og med: minst to stasjoner (34, 36), minst ett administrativt sted, en første optisk forbindelsesvei (32) som strekker seg i en første ringretning fra det ene eller hvert administrativt sted til en av stasjonene (34, 36) og fra denne tilbake til det ene eller hvert administrative sted, videre fra dette ene eller hvert administrative sted til en annen av stasjonene (34, 36) og tilbake fra denne stasjon til det ene eller hvert administrative sted, en andre optisk forbindelsesvei (33) som strekker seg i en andre ringretning fra det ene eller hvert administrative sted til den første av stasjonene (34, 36) og tilbake til det ene eller hvert administrative sted, og videre i den andre ringretning fra det ene eller hvert administrative sted til den andre av stasjonene (34, 36) og tilbake til det ene eller hvert administrative sted, og inngangs- henholdsvis utgangsgrensesnitt (100, 110) anordnet ved hvert administrativt sted for å avslutte deler av den første og den andre optiske forbindelsesvei (32, 33), KARAKTERISERT VED at grensesnittene (100, 110) omfatter fire porter (101, 102 og 111, 112) i to portsett, idet en port i det ene sett og en port i det andre sett hører til den første optiske forbindelsesvei, mens den andre port i hvert av de to portsett hører til den andre optiske forbindelsesvei, slik at den ene av portene i hvert portsett er en inngangsport, mens den andre er en utgangsport, at hvert grensesnitt er tilordnet et felt som er gitt en bestemt farge i avhengighet av feltets plass i områdenettet (30) og i avhengighet av hvor et annet grensesnitt som avslutter en motsatt ende av den del av den optiske forbindelsesvei det første grensesnitt avslutter, idet en første og en andre port tilhørende det ene portsett i et første grensesnitt kan koples til en første og en andre port i det andre portsett i et andre grensesnitt, samtidig med at den første og andre port i det andre portsett tilhørende det andre grensesnitt er koplet til den første og den andre port tilhørende det andre portsett i nok et annet grensesnitt, og at hvert grensesnitt videre omfatter koplinger (120) i det ene eller hvert administrativt sted for å etablere den første ring for den optiske forbindelse i nettet ved å fullføre den første optiske forbindelsesvei via det ene eller hvert administrativt sted og for å etablere den andre ring ved å fullføre den andre optiske forbindelsesvei, likeledes via det ene eller hvert administrativt sted.

2. To-rings optisk lokalt områdenett (30) for å tilveiebringe optiske signaler til et antall r\stasjoner (34, 36) for optisk forbindelse i en første retning langs en første forbindelsesvei og i en andre retning langs en andre forbindelsesvei, idet forbindelesesveiene henholdsvis utgjør det to-rings områdenetts primærring (32) henholdsvis sekundærring (33), og omfattende: minst ett første grensesnitt (100) av typen inngangsgrensesnitt og koplet til primær- og sekundærringen (32, 33) via et første henholdsvis andre portsett med to porter (101, 102; 103, 104), hvert sett med en utgangsport (102, 104) og en inngangsport (101, 103) og slik at en port i hvert sett er forbundet med primærringen (32), mens den andre port i hvert sett er forbundet med sekundærringen (33), og minst ett andre grensesnitt (110) av typen utgangsgrensesnitt og med porter (111-114) anordnet i to og to portsett og tilkoplet primær- og sekundærringen (32, 33) på tilsvarende måte som inngangsgrensesnittene (110), KARAKTERISERT VED: a) koplinger (120) for å sammenkople de første og de andre grensesnitt (100, 110) på slik måte at: en utgangsport (102) i det første sett porter (101, 102) i det første grensesnitt (100) koples til inngangsporten (112) i det første sett porter (111, 112) i et første av de andre grensesnitt (110), at utgangsporten (113) i det andre sett porter (113, 114) i det første av de andre grensesnitt (110) er koplet til inngangsporten (111) i det første sett porter (111, 112) i et neste følgende andre grensesnitt (110), at utgangsporten (113) i det andre sett porter (113, 114) i dette neste påfølgende andre grensesnitt (110) er koplet til inngangsporten (111) i det første sett porter (111, 112) i et neste påfølgende andre grensesnitt (110) og fortløpende via de deretter følgende andre grensesnitt (110) ved: kopling av utgangsporten (114) i det andre sett porter (113, 114) i det siste påfølgende andre grensesnitt (110) til inngangsporten (103) i det første sett porter (103, 104) i det første grensesnitt (110), kopling av utgangsporten (104) i det andre sett porter (103, 104) i det første grensesnitt (100) til inngangsporten (113) i det andre sett porter (113, 114) i det siste påfølgende andre grensesnitt (110), kopling fra utgangsporten (112) i det første sett porter (111, 112) i det siste påfølgende andre grensesnitt (110) til inngangsporten (113) i det andre sett porter (113, 114) i det nest siste påfølgende andre grensesnitt (110), kopling via de øvrige andre grensesnitt (110) til inngangsporten (113) i det andre sett porter (113, 114) i det første av de andre grensesnitt (110), og kopling fra utgangsporten (112) i det første sett porter (111, 112) i det første av de andre grensesnitt (110) til inngangsporten (101) i det første sett porter (101, 102) i det første grensesnitt (100), og b) koplinger for å kople inngangsporten (111) i det første sett porter (111, 112) i hvert de andre grensesnitt (110) og utgangsporten (114) i det andre sett porter (113, 114) i hvert av de samme andre grensesnitt (110) til en stasjon (34, 36), utgangsporten i det første sett porter og inngangsporten i det andre sett porter i hvert av de andre grensesnitt (110) til en stasjon (36, 34), og det første grensesnitts (100) utgangs- og inngangsporter til primær- og sekundærringen (32, 33).

3. Områdenett ifølge krav 2, hvor det administrative sted er et første administrativt sted, hvor det i tillegg er et andre administrativt sted med et første grensesnitt (100) i form av et inngangsgrensesnitt og koplet til primærringen (32) henholdsvis sekundærringen (33), via et første henholdsvis andre portsett med to porter (101, 102; 103, 104), hvert sett med en utgangsport (102, 104) og en inngangsport (101, 103) og slik at en port i hvert sett er forbundet med primærringen (32), mens den andre port i hvert sett er forbundet med sekundærringen (33), og hvor det er anordnet flere ytterligere grensesnitt som hvert innbefatter porter (111-114) med et første henholdsvis andre portsett med to porter (111, 112; 113, 114), hvert sett med en utgangsport (112, 114) og en inngangsport (111, 113) og slik at en port i hvert sett er forbundet med primærringen (32), mens den andre port i hvert sett er forbundet med sekundærringen (33), KARAKTERISERT VED: a) koplinger (120) for å sammenkople grensesnittene i det andre administrative sted på slik måte at: en utgangsport (102) i det første sett porter (101, 102) i det første grensesnitt (100) koples til inngangsporten (113) i det andre sett porter (113, 114) i et første av de andre grensesnitt, at utgangsporten (113) i det andre sett porter (113, 114) i det første av de andre grensesnitt (110) er koplet til inngangsporten (111) i det første sett porter (111, 112) i et neste følgende andre grensesnitt (110), at utgangsporten (112) i det andre sett porter (111, 112) i dette neste påfølgende andre grensesnitt er koplet til inngangsporten (113) i det første sett porter (113, 114) i et neste påfølgende andre grensesnitt og fortløpende via de deretter følgende andre grensesnitt ved: kopling av utgangsporten (112) i det andre sett porter (111, 112) i det siste påfølgende andre grensesnitt til inngangsporten (103) i det første sett porter (103, 104) i det første grensesnitt, kopling av utgangsporten (104) i det andre sett porter (103, 104) i det første grensesnitt til inngangsporten (111) i det andre sett porter (111, 112) i det siste påfølgende andre grensesnitt, kopling fra utgangsporten (114) i det første sett porter (113, 114) i det siste påfølgende andre grensesnitt til inngangsporten (111) i det andre sett porter (111, 112) i det nest siste påfølgende andre grensesnitt, kopling via de øvrige andre grensesnitt til inngangsporten (111) i det andre sett porter (111, 112) i det første av de andre grensesnitt, og kopling fra utgangsporten (114) i det første sett porter (113, 114) i det første av de andre grensesnitt til inngangsporten (101) i det første sett porter (101, 102) i det første grensesnitt, og optiske mediaorganer for å forbinde inngangs- og utgangsportene i hvert sett porter i det første grensesnitt i det andre administrative sted til ut- og inngangsporter tilhørende det første og andre portsett i et av de andre grensesnitt i samme administrative sted.

4. Områdenett ifølge krav 3, med et utgangsgrensesnitt (110) og inngangsgrensesnitt (100), hvert med et første og et andre sett porter (101, 102; 103, 104 henholdsvis 111, 112; 113, 114), idet hvert portsett har en første port (101, 103; 111, 113) og en andre port, hvorved den første port i det første portsett og den andre port i det andre portsett henholdsvis danner en utgangsport og en inngangsport for områdenettets primærring (32), mens den andre port i det første portsett og den første port i det andre portsett henholdsvis danner en inngangsport og en utgangsport for nettets sekundærring (33), KARAKTERISERT VED at den første port i det første portsett og første port i det andre portsett i utgangsgrensesnittet (110) danner utgangsporter for henholdsvis primær- og sekundærringen (32, 33), at den andre port i det første portsett og den andre port i det andre portsett i utgangsgrensesnittet (110) danner inngangsporter i henholdsvis sekundær- og primærringen (33, 32), at den første port i det første portsett og den første port i det andre portsett i inngangsgrensesnittet (100) danner inngangsporter for henholdsvis primær- og sekundærringen (32, 33), og at den andre port i det første portsett og den andre port i det andre portsett i inngangsgrensesnittet (100) danner utgangsporter for henholdsvis sekundær- og primærringen (33, 32).

5. Fremgangsmåte for å forbinde sender- og mottakerstasjoner (34, 36) for signal- eller datatransmisjon innenfor et to-rings optisk lokalt områdenett (30) og hvor antallet stasjoner (34, 36) minst er to, under forutsetning av det er etablert: et administrativt sted, en første optisk forbindelsesvei (32) som strekker seg i en første retning og danner en primærring fra det administrative sted og til en av stasjonene (34, 36) og tilbake til det administrative sted og deretter videre fra dette til den andre av stasjonene (34, 36) for så å gå tilbake igjen til det administrative sted, og en andre optisk forbindelsesvei (33) som strekker seg i motsatt retning av den første og danner en sekundærring (33) fra det administrative sted til en av stasjonene (34, 36), deretter tilbake og videre fra det administrative sted i samme, motsatte retning til den andre av stasjonene (34, 36) for så å vende tilbake til det administrative sted, KARAKTERISERT VED: avslutning av den første optiske forbindelsesvei (32) og avslutning av den andre optiske forbindelsesvei (33) ved hvert administrativt sted og ved hver stasjon (34, 36), ved hjelp av et grensesnitt (100) som omfatter fire porter (101, 102; 111, 112) hvis ene port i det ene portsett og hvis ene port i det andre portsett hører til den første optiske forbindelsesvei, mens den andre port i det ene portsett og den andre port i det andre portsett hører til den andre optiske forbindelsesvei, at den ene av portene i hvert portsett er en inngangsport, mens den andre port i hvert portsett er utgangsport, idet hvert grensesnitt er tilordnet et felt som på sin side er angitt med en gitt farge i avhengighet av hvor feltet ligger i områdenettet og i avhengighet av hvor et annet grensesnitt som avslutter en motsatt ende av den del av den optiske forbindelsesvei det første grensesnitt avslutter, idet en første og en andre port tilhørende det ene portsett i et første grensesnitt kan koples til en første og en andre port i det andre portsett i et andre grensesnitt, samtidig med at den første og andre port i det andre portsett tilhørende det andre grensesnitt er koplet til den første og den andre port tilhørende det andre portsett i nok et annet grensesnitt, og fullføring av den første optiske forbindelsesvei via det ene eller hvert administrativt sted og likeledes den andre optiske forbindelsesvei, også via det ene eller hvert administrativt sted.