NO303703B1 - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører rør av komposittmateriale, beregnet for bruk i forbindelse med boring og/eller transport av væske eller gass, særlig i forbindelse med offshore-oljefelt, og vedrører mer særskilt rør som har endekoplinger av metall.

Rør av komposittmateriale og med endekoplinger av metall er vanligvis oppbygget som et rør av komposittmateriale, dvs. et materiale som innbefatter innbyrdes parallelle fibre, såsom glassfibre, karbonfibre eller aramidfibre, innlagt i en matrise, såsom en termoherdende matrise, eksempelvis en epoksyharpiks, med av metall fremstilte endekoplinger i de to rørendene, idet forbindelsen mellom selve røret og endekopl-ingene tilveiebringes på ulike måter.

Slike rør kan eksempelvis særlig benyttes i forbindelse med utnyttelse av offshore-hydrokarbonfelt. Det kan eksempelvis dreie seg om et såkalt stigerør, som gir forbindelse mellom havbunnen og overflaten, eller eksempelvis et rør for produksjon eller et rør for vanninjisering, eller eventuelt et gassrør.

Stigerør benyttes for mange formål, herunder transport av oljeprodukter, slam, vann eller gass, eller de benyttes for opptak av produksjonsrør, boreverktøy, kjerneboringsverktøy, måleverktøy etc.

I rør av den type det her tale om er det vesentlig at man er sikret den nødvendige tetthet, særlig innenfra og ut, ikke bare i selve røret, men også i forbindelsen med endekopl-ingene. Røret skal også ha en varig konsistens.

Rørene bygges som nevnt opp av komposittmateriale, hvor materisen er en termoherdende harpiks, og hvor fiberne kan være enkle glassfibre ("low-range" composite) eller karbonfibre, aramidfibre, med eller uten glassfibre ("high-range composite). Tilsvarende norske uttrykk "lavområde" og "høyområde" skal nedenfor benyttes som enkle definisjoner hvis hensikt er å lette forklaringen av oppfinnelsen.

Utsatt for et visst innvendig trykk vil slike rør ha en tendens til å degraderes, idet tettheten svekkes derved at harpiksen sprekker, slik at hydrokarboner kan trenge inn og angripe fiberne.

Hensikten med oppfinnelsen er å råde bot på denne ulempe, slik at røret vil være sikret en utmerket tetthet, innenfra og ut, ikke bare i selve rørstrekket, men også i overgangen mellom dette og de av metall fremstilte endekoplinger, samtidig som komposittmaterialet beskyttes best mulig, særlig mot mulige kjemiske angrep.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor et rør av komposittmateriale, for anvendelse i forbindelse med boring etter og/eller transport av væske eller gass, særlig i forbindelse med utnyttelse av offshore-oljefelt, innbefattende et rørstrekk av et komposittmateriale med en termoherdende harpiksmatrise som i hvert fall i sin ene ende er forbundet med en av metall fremstilt endekoplingsdel, som har et avsnitt som strekker seg inn i og er omgrepet av kompositt-røret, idet røret er kjennetegnet ved at innsiden i kompo-sittrøret for det første er dekket av et rørformet dekkelement av tett materiale, utført, særlig i rørets aksial-retning, som en enhetlig del av røret, og for det andre dekkes av yttersiden til det endekoplingsdelavsnitt som går inn i komposittrøret, idet det er sørget for midler som gir en tett skjøt mellom dekkelementet og endekoplingsdelavsnittet.

Det tette materiale i dekkelementet er fortrinnsvis et termoplastisk materiale, særlig valgt fra gruppen som innbefatter polyamider, særlig "Rilsan", polypropylener og polyetylener.

Oppfinnelsen vedrører særlig, men ikke utelukkende, rør av komposittmateriale hvor rørstrekket har indre og ytre diameter som i hovedsaken er konstante fra den ene enden til den andre.

De nevnte tette skjøtmidler kan tilveiebringes ved hjelp av en skrå overgang, med et binde- og/eller fyllmateriale lagt inn mellom eller injisert mellom kontaktflatene.

Fordelaktig kan dekkelementet på plass inne i komposittrøret ha en innerdiameter som er lik innerdiameteren til det endekoplingsdelavsnitt som går inn i komposittrøret, og den skrå overgang kan være slik at innerenden til endekoplingsdelavsnittet dekker dekkelementet.

Fordelaktig er det lagt et mellomlag med fiberfylt termoplastisk harpiks mellom komposittrøret og dekkelementet, for derved å forsterke bindingen mellom dekkelementet og komposittrøret.

De tette skjøtemidler mellom dekkelementet og endekoplingsdelen kan være metall-midler som dekker overgangen mellom de flate-mot-flate lagte komponenter og som kan krympes ved hjelp av radiell ekspansjon. Forskjellige utførelsesformer av en slik forbindelse vil bli beskrevet endenfor.

For å beskytte innerveggen i røret, særlig når den er

beregnet brukt som stigerør, mot slag og friksjon som skyldes gjenstander som forflytter seg inne i røret, og mot abrasjon som skyldes faststoffpartikler som medføres i produktstrømmen i røret, kan fordelaktig i det minste den innside av dekkelementet som ikke dekkes av endekoplingsdelen eller delene være belagt med en rørformet foring av et komposittmateriale med en termoherdende harpiks fortrinnsvis innenfor et lavområde, som definert foran.

Fordelaktig kan den beskyttende foring ha en innerdiameter som er lik innerdiameteren til endekoplingsdelen eller delene.

For å gi røret en tett beskyttelse, fra utsiden og inn, hvilken beskyttelse er motstandsdyktig mot korrosive og abrasive midler som man særlig finner i sjøvann, kan yttersiden til komposittrøret, såvel som i det minste en del av den hosliggende yttervegg på endekoplingsdelen/delene, være belagt med et foringselement i form av en hylse i et egnet plastmateriale, såsom en termoplast, eksempelvis en varmkrympbar sådan, eller en elastomer.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av slik rør.

Flere utførelseseksempler av rør ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et halvsnitt gjennom endeområdet til et rør av komposittmateriale og med en

koplingsendedel av metall,

fig. 2 viser et halvsnitt av et rør ifølge

oppfinnelsen,

fig. 3 viser et halvsnitt av nok et rør ifølge

oppf innelsen,

fig. 4 viser et halvsnitt av en tredje utførelses-form av oppfinnelsen, som kombinerer trekk

fra fig. 2 og 3,

fig. 5 viser et halvsnitt av en fjerde utførelses-form av et rør ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 viser et halvsnitt av en femte utførelses-form av et rør ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 viser et halvsnitt av en sjette utfør-elsesform,

fig. 8 viser et halvsnitt av en syvende utfør-elsesform, og

fig. 9 viser et halvsnitt av en åttende utfør-elsesform av et rør ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist et rør av komposittmateriale og med en endekoplingsdel av metall. Det dreier seg i fig. 1 om en kjent utførelse, med et rør 1 av komposittmateriale, hvor det på i det minste den ene enden er satt en av metall fremstilt endekoplingsdel, som har et i snittet kileformet inneravsnitt 2, som rager inn i komposittrøret 1, og en separat ytre del 3 som er slik plassert at den griper over rørenden, slik at derved komposittrøret 1 er innfestet mellom endekoplings-delenes komponenter 2 og 3. Forbindelsen sikres med metall-pinner 4.

Røret 1, som har konstant indre og ytre diameter, er på kjent måte bygget opp av fibre av en enkelt type, eksempelvis glass, karbon eller aramid, eller av fibre av flere typer, viklet i en eller flere viklingsvinkler og innlagt i en matrise av termoherdende harpiks, eksempelvis en epoksyharpiks.

Røret 1 kan således inneholde glassfibre eller karbonfibre eller armidfibre, i ulike kombinasjoner.

I den kjente utførelse i fig.l er det på innsiden ingen tett foring. Dersom således et slikt rør utsettes for et innvendig trykk over et visst nivå, så vil harpiksen kunne sprekke, og da vil hydrokarboner kunne trenge inn og ødelegge fiberne.

Under forutsetning av at det indre trykk ikke overskrider et slikt nivå vil dette kjente rør kunne benyttes og man kan bedre tettheten i overgangen mellom komposittrøret og metallet ved å sprøyte inn et fyllprodukt 5, eksempelvis av den termoplastiske type. Denne innsprøytingen av et fyllprodukt i grensesjiktet kan skje gjennom en innsprøytnings-åpning 6, eksempelvis som vist i fig. 1, gjennom endekoplingsdelens ytre komponent 3 og komposittrøret 1, eller eventuelt gjennom en av pinnene 4, idet pinnen da har sideveis rettede hull eller åpninger i området som skal fylles.

Foreliggende oppfinnelse tar spesielt sikte på å løse det problem som man har angående tettheten, uavhengig av det interne trykknivå i røret, og uavhengig av grensesjiktets kompositt/metall, og man tar også sikte på å løse problemet med hensyn til en isolering av komposittmaterialet i røret mot mulige angrep, særlig kjemiske angrep, fra produktet, særlig hydrokarboner, som går gjennom røret. Dette skjer som vist i fig. 2 ved at det inne i røret 1 anbringes minst et dekklag 7 på innerveggen.

Dette lag 7 er i samsvar med oppfinnelsen integrert, særlig i rørets lengderetning, med komposittrøret 1, og foreligger i form av et såkalt rent termoplastisk materiale, dvs. uten fibertilsetninger, og det har direkte kontakt med inneravsnittet 2 i endekoplingsdelen ved hjelp av en tett forbindelse. Laget 7 kan f.eks. være av materialet "Rilsan".

I fig. 2 har laget 7 ikke selv direkte kontakt med resten av komposittrøret 1. Det er lagt inn et mellomlag 8 i form av såkalt fiberfylt termoplastisk harpiks, dvs. en harpiks som har innleirede glass- eller karbonfibre, eller eksempelvis aramidfibre.

Dette mellomlag 8 er forsåvidt valgfritt og hensikten med det er i hovedsaken å gi en mer intim forbindelse mellom laget 7 og røret 1.

Man trenger ikke mellomlaget 8 dersom innerlaget 7 i seg selv på sin innerside er forsynt med en foring av en termoherdende harpiksmatrise som vist i fig. 5,6,7,9. Nærmere detaljer om dette vil bli gitt nedenfor.

Lagene 7 og 8 er eksempelvis fremstilt som angitt i fransk patent nr. 2.645.792.

Hva enten det foreligger et mellomlag 8 eller ikke, er forbindelsen mellom laget 7 og inneravsnittet 2 i endekoplingsdelen gjort tett ved hjelp av en skrå overgang, idet tykkelsen til laget 7, eller tykkelsen til lagene 7,8 fortrinnsvis er dimensjonert slik at den er lik tykkelsen til koplingsdelavsnittet 2, slik at man derved får en jevn innerdiameter i det ferdige rør, fra den ene enden til den andre.

I utførelsen i fig. 2 har lagene 7,8 og endekoplingsdelavsnittet 2 innbyrdes kontakt i et avskrådd grensesnitt 9, idet enden til lagene ligger mellom endekoplingen og røret. Man kan tenke seg en omvendt avskrådd overgang, slik at altså et avsnitt av endekoplingsdelen ligger mellom lagene 7 og 8 og røret 1, men en slik utførelse er teknisk sett mer vanskelig å fremstille.

Tettheten i grensesjiktet 9 kan oppnås på forskjellige måter. Eksempelvis kan man sprette inn et fyllprodukt av den termoplastiske type, gjennom et hull 6 som vist i fig. 1, og inn i grensesjiktet 9. Det koniske område på endekoplingsdelen kan også belegges, før innføringen i røret 1, med et tynt lag av termoplastisk materiale, såsom "Rilsan", og man kan derved sveise endekoplingsdelen til laget 7,8, termisk eller på annen måte, eventuelt uten tilsetting av materiale.

Fig. 3 viser en annen måte å utføre den tette forbindelse på.

Endekoplingsdelen maskineres slik at den i endepartiet får form av en sylindrisk krympehylse 10 med redusert veggtykk-else, egnet for dekking av enden av laget 7. Laget 7 er i denne forbindelse utspart slik at det dannes et opptak 11 for hylsen 10. Dybden beregnes slik at når hylsen 10 er krympet vil dens innerside i hovedsaken flukte med innersiden i endekoplingsdelen og på laget 7.

For å lette krympingen maskineres hylsen 10 fordelaktig slik at den er forbundet med resten av endekoplingsdelen ved hjelp av et broavsnitt 12 som i snittet krummer seg lett utover. Laget 7 avskrånes tilsvarende ved 13 for oppnåelse av nødvendig klaring. Ytterkanten til hylsen 10 kan fordelaktig ha en tetningsvulst 14 som etter krympingen vil gi bedre lokal tettende kontakt.

Hylsens 10 ytterside kan ha omløpende fremspring, for å bedre tetthetskontakten.

Den tetthet man vanligvis oppnår ved krymping kan forsterkes ved å varme opp under krympingen og/eller legge på et termoplastisk fyllmateriale i grensesjiktet 9, på samme måte som i fig. 2.

Fig. 4 viser en utførelse hvor man har kombinert den koniske overgang i fig. 2 og krympeutførelsen i fig. 3. Det foretas først en maskinering for tilveiebringelse av den koniske form på avsnittet 2, med en tynn sylindrisk forlengelse 17, som i utgangspunktet har konisk form. Forlengelsen 17 er her forsynt med ikke viste innsnitt langs generatrisen, fordelt over omkretsen, for å lette den utoverrettede ekspansjon under krympingen.

På samme måte er lagene 7,8 avskrådd, i samsvar med avsnittet 16, og det utformes et opptak 18, tilsvarende opptaket 11 i fig. 3, på innsiden av laget 7. Fordelaktig benyttes det også her, på samme måte som i fig. 3, en tetningsvulst 14, eller omkretsfremspring.

Under krympingen vil avsnittet 17 presse 17' mot opptaket. Innsiden av avsnittet 17 vil hovedsakelig flukte med innerveggen til laget 7 og i endekoplingsdelen 2.

Tettheten i overgangen mellom termoplast og metall kan forsterkes ved hjelp av midler av den type som er nevnt foran (termisk sveising, bruk av termoplastisk fyllmateriale i grenseflaten 9, etc).

I dette utførelseseksempel, og det gjelder også for fig. 3, behøver man ikke nødvendigvis ha mellomlaget 8.

I utførelsen i fig. 5 er det for å beskytte det termoplastiske lag 7 mot slag, friksjon og sliting - dette rør er mer særskilt tenkt brukt som "stigerør" - benyttet en foring 19 av et komposittmateriale med en termoherdende harpiks, fortrinnsvis en harpiks innenfor det ovenfor nevnte "lavområde".

Foringen eller huden 19 kan eksempelvis være et enkelt komposittmateriale av glass/epoksy-typen og dekker hele innsiden til laget 7 mellom endekoplingsdelene. Foringens tykkelse velges slik at innsiden eller innerveggen til foringen flukter med innerveggen i endekoplingsdelen.

Som i fig. 2 og 4 er endekoplingsdelen her avskrådd ved 20, og avsluttes med en rett kant 21, som har anlegg mot endekanten til foringen 19.

Tettheten i grensesjiktet 9 (overgangen mellom laget 7 og endekoplingsdelen 2) kan oppnås/bedres på samme måte som forklart foran i forbindelse med fig. 2 og 4.

Et mellomlag av samme type som laget 8 i fig. 2-4 kan eventuelt legges inn mellom røret 1 og laget 7.

Fig. 6 viser en alternativ utførelse av den i fig. 3 viste, med en foring 19 som beskytter mot slag og slitasje.

Endekoplingsdelen har en sylindrisk forlengelse 10', beregnet for krymping på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med hylsen 10 i fig. 3, direkte mot laget 7 uten preparering av motflaten. Fordelaktig benyttes det en tetningsvulst 14 eller omkretsfremspring, på samme måte som i fig. 3 og 4.

Etter krympingen flukter innsiden av hylsen 10' i hovedsaken med innsiden av laget 19 og endekoplingsdelavsnittet 2.

Laget 7 har ikke direkte anlegg mot delen 2. Grunnen til dette er at det er ønskelig med en viss klaring for bro-avsnittet 12 under krympingen.

Også her kan man eventuelt sørge for ekstra tetthet i grensesjiktet 9, som forklart foran i forbindelse med fig. 2-5.

Fig. 7 viser bruk av en endekoplingsdel som i fig. 4 i forbindelse med et komposittrør bygget opp med et tett og korrosjonsbeskyttende lag 7 og en hud eller foring 19, som beskytter mot slag, friksjon og slitasje.

Den avskrådde del 16' på endekoplingsdelen har kontakt med et tilsvarende avskrådd parti av laget 7. Hylsen 17" krympes mot innsiden av dette lag 7. Etter krympingen flukter innsiden av hylsen 17" i hovedsaken med innsiden til foringen 19 og

endekoplingsdelen 2.

Grensesjiktet 9 kan gis ekstra tetthet som beskrevet foran i forbindelse med fig. 2-6.

Fig. 8 og 9 viser to andre utførelseseksempler hvor overgangen mellom termoplastisk materiale og metall innbefatter en ekspandert sylindrisk metallring 20.

Før ekspanderingen plasseres ringen slik at den overlapper endekoplingsdelavsnittet 2 og det termoplastiske element i komposittrøret 1. Sistnevnte element er enten (fig. 8) et lag 7 i et materiale av den tidligere omtalte type i forbindelse med lagene 7, et mellomlag 8, eller (fig. 9) et lag 7 av samme type som nevnt foran, dekket av en foring 19 av samme type som foringene 19 i de foregående eksempler.

Ringen 20 er opptatt i utsparingen 21,22 i henholdsvis endekoplingsdelavsnittet 2 og laget 7 (fig. 8) eller i laget 7/foringen 19 (fig. 9). I begge tilfeller vil ringen 20 når den ekspanderes (ved hjelp av egnede midler) gå til tett krympekontakt med det termoplastiske materiale i laget 7.

Kanten (komposittsiden) til ringen 20 har en utvendig tetningsvulst 14 som gir bedre lokal tetning etter ekspanderingen av ringen 20. Dessuten har utførelsen i det minste en ringpakning 23 i et spor 24. Utsiden av ringen 20 kan være forsynt med omkretsfremspring.

En av fordelene med å bruke en ekstra ring såsom ringen 20, er at materialet i ringen kan velges med hensyn til dens egnethet for effektiv krymping. Dessuten vil pakningen eller pakningene 23 komprimeres når ringen 20 ekspanderer, og dette muliggjør, uten brudd av tettheten, relative bevegelser i aksialretningen, mellom endekoplingsdelen og selve røret.

Når man velger en slik løsning, altså med ekspandert ring 20, så kan ekspanderingen, og eventuelt krympingen av endekoplingsdelen, dersom en slik løsning velges, utføres på en slik måte at man spenningspåkjenner det aktuell metall utover elastisitetsgrensen, slik at påkjenningen altså blir irreversibel.

De forskjellige utførelser i fig. 2-9, og forsåvidt samtalige rør utført i samsvar med oppfinnelsen, kan på utsiden belegges eller dekkes med en hylse som gir tetthet utenfra og innover. Denne hylsen kan være av et materiale som er motstandsdyktig mot korrosjon og slitemidler som man må forvente å finne i det aktuelle anvendelsesmiljø.

Denne hylse kan f.eks. være av et termoplastisk, eventuelt varmekrympbart materiale. Polypropylen, polyetylen eller "Rilsan"er eksempler i så henseende.

Hylsen dekker selve røret 1 og yttersiden av de av metall fremstilte endekoplingsdeler, på en slik måte at de i hvert fall dekker over pinnene 4.

Hylsen kan være av et varmekrympbart materiale, som vist skjematisk ved 25 i fig. 1, eller kan, som vist skjematisk ved 26 i fig. 2, bestå av overlappende båndpålegging. Båndpåleggingen skjer i varm tilstand slik at vindingene kan sveises sammen og til den metalliske komponent. Langs selve røret kan vindingene eventuelt bare sveises til hverandre.

Har røret 1 et ytre lag 27 i et termoplastisk materiale av samme type som beskrevet foran i forbindelse med laget 7, se fig. 3 og 4, så dekkes laget 27 og forbindelsesområdet 3 enten med båndvikling 26 (fig. 3), eller med en varmekrympbar materialhylse 25 (fig. 4).

Samtlige av de innvendige termoplast-materialforbindelser, uansett hvordan de er utført, kan gis en innsprøyting med et egnet fyllprodukt, som vist i fig. 2. Man kan naturligvis også benytte andre metoder, i grensesjiktet lag 7/metall.

Oppfinnelsen egner seg godt for rør med konstant innvendig og utvendig diameter, men egner seg selvsagt også for rør hvor man eksempelvis ved endene av komposittdelen har en diameter, særlig en ytterdiameter, som er større enn i resten av røret.

Oppfinnelsen er også anvendbar for alle slags rør i komposittmaterialet, med av metall fremstilte endekoplingsdeler, uavhengig av hvordan endekoplingsdelene og midlene for disses sammenkopling til komposittrøret ser ut eller er utført. Oppfinnelsen gjelder også for rør hvor selve røret av komposittmateriale ikke er bygget opp bare av et enkelt materiale, men eksempelvis dannes av flere konsentriske materiallag, som kan være av kompositt-typen eller av annen type, med forskjellige egenskaper.

I alle tilfeller bør man bemerke at lagene ifølge oppfinnelsen, såsom lagene 7 og 8, er utformet i ett med innersiden til komposittmaterialet i røret. Disse lag 7,8 vil således "følge" eventuelle forlengelser og sammentrekninger i rørets lengderetning.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for industriell fremstilling av rør som nevnt foran, fordelaktig med utgangspunkt i rør som er fremstilt ifølge fransk patent 2.645.792.

Slike rør er bygget opp av komposittmateriale med konstant indre og ytre diameter, og er på innsiden forsynt med et termoplastisk materiallag av samme type som laget 7 i de foran beskrevne eksempler, eventuelt med et mellomlag av samme type som laget 8, med fiberfylt termoplastisk harpiks. Det termoplastiske materiallag kan eventuelt innvendig ha en hud eller en foring i et komposittmateriale av termoherdende harpiks, av samme type som tidligere omtalte foring 19.

I samsvar med oppfinnelsen blir slike rør kappet i ønsket lengde, i den hensikt å forsyne endene med endekoplingsdeler av den type som er vist i fig. 1-9. Innvendig maskineres rørendene for å gi plass for endekoplingsdelen 2, og for å skape grunnlag for en skikkelig forbindelse mellom det termoplastiske materiallag og metalldelen. Brukes en konisk overgang som vist i fig. 2,5,7, så avskrår man det termoplastiske materiale tilsvarende. Skal det benyttes en krympeovergang eller en ekspanderbar ring, såsom ringen 20, se fig. 3,8,9, så maskinerer man opptakene 11,22. Endenkoplingsdelene maskineres i samsvar med den overgangs-type som man skal ha.

Endenkoplingsdelene 2 settes så på plass i rørendene og integreringen mellom metallet i endekoplingsdelen 2 eller i ringen 20 og det termoplastiske materiale, samt det eventuelle fyllmateriale, tilveiebringes som nevnt foran. I denne forbindelse skal det nevnes at man i de skrå skjøtområder kan tilveiebringe en sveisforbindelse ved å rotere røret og endekoplingsdelene i forhold til hverandre. Komponenten 3 og pinnene 4 settes på plass etterpå.

Er utgangspunktet et rør med et lag tilsvarende laget 19 innvendig, så maskinerer man selvsagt også dette lag tilsvarende.

Er utgangspunktet et rør hvor man også har et ytre lag såsom laget 27 (fig. 3 og 4), så maskinerer man også dette lag for å gi plass til endekoplingsdelene, med etterfølgende båndvikling 26 eller påsetting av en hylse 25, avhengig av hvilken løsning som velges.

Benyttes krymping eller ekspandert ring, så kan krympingen eller lignende skje etter at komponenten 3 og pinnene 4 er satt på plass. Komponenten 3 dekker da krympe- eller ekspansjonsarealet og vil virke som en slag ambolt, slik at man kan oppnå en mer homogen og effektiv krymping.

Fremgangsmåten er klart anvendbar ved bruk av allerede eksisterende rør hvor man istedenfor det termoplastiske lag 7 har et elastomert lag, forøvrig som indikert foran.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste og beskrevne utførelseseksempler. Særlig gjelder dette de omtalte materialvalg etc. ogde viste utførelser av endekoplingsdelene.

Foran er det nevnt at elementet 7 fortrinnsvis kan utføres i et termoplastisk materiale. Det skal derfor her spesielt fremheves at et egnet materiale vil kunne være et elastisk materiale såsom en elastomer, og særlig BUNA, HNBR (Hydrogeneted Nitrile Buna Rubbers), eller andre tette materialer som man antar vil egne seg.

Ved bruk av et elastomert lag 7 brukes det bindemiddel i overgangen mellom laget og metallkomponenten (endekoplins-delen 2 eller ringen 20), og således ikke en sveiseforbind-else .

Claims (23)

1. Rør av komposittmateriale, for anvendelse i forbindelse med boring etter og/eller transport av væske eller gass, særlig i forbindelse med utnyttelse av offshore-oljefelt, innbefattende et rørstrekk (1) av et komposittmateriale med en termoherdende harpiksmatrise og som i hvert fall i sin ene ende er forbundet med en av metall fremstilt endekoplingsdel, som har et avsnitt (2) som strekker seg inn i og er omgrepet av komposittrøret,karakterisert vedat innsiden i komposittrøret (1) for det første er dekket av et rørformet dekkelement (7) av tett materiale, utført, særlig i rørets aksiale retning, som en enhetlig del av røret, og for det andre dekkes av yttersiden til det endekoplingsdelavsnitt (2) som går inn i komposittrøret, idet det er sørget for midler som gir en tett skjøt mellom dekkelementet (7) og endekoplingsdelavsnittet (2).

2. Rør ifølge krav 1,karakterisert vedat midlene som skal gi en tett skjøt innbefatter en avskrådd overgang, med et bindematerlale og/eller fyllmateriale innlagt eller innsprøytet mellom kontaktflatene (7,2).

3. Rør ifølge krav 1 og 2,karakterisert vedat dekkelementet (7) plassert inne i komposittrøret (1) har en indre diameter som er lik den indre diameter for det endekoplingsdelavsnitt (2) som er i inngrep med kompositt-røret, idet den avskrådde overgang er utført slik at på innsiden vil koplingselementavsnittet (2) dekke dekkelementet (7).

4. Rør ifølge et av kravene 1-3,karakterisertved at dekkelementet (7) er av et termoplastisk mater iale, særlig valgt fra gruppen som innbefatter polyamider, særlig "Rilsan", polypropylener og polyetylener.

5 . Rør ifølge et av kravene 1-3,karakterisertved at dekkelementet (7) er av et elastomert materiale, særlig BUNA, HNBR (Hydrogeneted Nitrile Buna Rubbers).

6. Rør ifølge krav 4,karakterisert vedat et mellomlag (8) av et komposittmateriale med fiberfylt termoplastisk harpiks er lagt inn mellom komposittrøret (1) og dekkelementet (7) for derved å forsterke bindingen mellom dekkelementet og komposittrøret.

7 . Rør ifølge et av kravene 1-6,karakterisertved at midlene som skal gi en tett skjøt utgjøres av et metallmiddel (10,10',17,17" ,20 ) som dekker overgangen mellom de med flatene mot hverandre liggende komponenter og krympes ved hjelp av radiell ekspansjon.

8. Rør ifølge krav 7,karakterisert vedat metallmiddelet er en sylindrisk eller konisk hylse (10,10', 17,17") utformet i ett med endekoplingsdelen (2).

9. Rør ifølge krav 8,karakterisert vedat hylsen (10,10') er sylindrisk og er tilknyttet resten av endekoplingsdelen (2) ved hjelp av et broavsnitt (12) med egnet form.

10. Rør ifølge krav 7,karakterisert vedat metallmiddelet er i form av en ekspandert sylindrisk ring (20), i et egnet materiale, slik anordnet at den overlapper forbindelsen mellom det tette materiale og metallet og er opptatt i egnede utsparinger/opptak (21,22) i de respektive komponenter, henholdsvis metall- og tett materiale.

11. Rør ifølge krav 10,karakterisert vedat i det minste en pakning (23) er lagt inn mellom ringen (20) og den av metall fremstilte endekoplingsdel (2).

12. Rør ifølge et av kravene 8-11,karakterisertved at yttersiden, som vender mot det tette materiale, til hylsen (10,10',17 ,17" ) eller ringen (20) er forsynt med en tetningsvulst (14) eller omkretsfremspring.

13. Rør ifølge et av kravene 7-12,karakterisertved at et egnet fyllmateriale er innsprøytet i grensesjiktet (9) mellom det tette materiale og metallet.

14 . Rør ifølge et av kravene 1-13,karakterisertved at innsiden av dekkelementet (7) som ikke maskeres av endekoplingsdelen eller delene (2) er dekket av en rørformet foring (19) fremstilt av et termoherdende harpiks-komposittmateriale.

15 . Rør ifølge krav 14,karakterisert vedat den rørformede foring (19) har en innerdiameter som er lik innerdiameteren til endekoplingsdelen eller- delene (2).

16. Rør ifølge et av kravene 1-15,karakterisertved at i det minste en del av komposittrøret (1), og i det minste en del av den hosliggende yttervegg (3) i endekoplingsdelen eller delene er dekket av et foringselement i form av en hylse (25,26) utført av et egnet plastmateriale, såsom en termoplast eller en elastomer.

17. Rør ifølge krav 16,karakterisert vedat hylsen er av et varmekrympbart materiale (25).

18. Rør ifølge krav 16,karakterisert vedat hylsen er av et båndformet materialet (26) som er fastsveiset ved hver endekoplingsdel (3).

19. Fremgangsmåte ved fremstilling av rør ifølge et av kravene 1-18,karakterisert vedat med utgangspunkt i eksisterende rør av den type som har et rørstrekk (1) bygget opp av termoherdende harpiks-komposittmateriale, med konstant inner- og ytterdiameter, og på innsiden forsynt med et tett lag (7), eventuelt med et mellomlag (8) av fiberfylt termoplastisk harpiks, idet laget (7) eventuelt selv innvendig er dekket med en foring eller en hud (19) av et termoherdende harpiks-komposittmateriale, kappes slike rør i ønskede lengder, i den hensikt å forsyne i det minste en av endene med en endekoplingsdel (2,3), og at endeavsnittene til de indre lag (7,8,19) i røret (1) maskineres for å skaffe plass for endekoplingsdelen (2) og preparere forbindelsen mellom det tette lag (7) og metall-endekoplingsdelen (2) i samsvar med den type skjøt som ønskes, hvoretter endekoplingsdelen (2) settes på plass i enden av det således forberedte rør og den ønskede forbindelse tilveiebringes mellom metall og termoplasten eller elastomeren, sammen med en eventuell supplementær fylling i overgangsområdet.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisertved at metall/termoplast-overgangen er en konisk overgang, idet metallet er termisk sveiset til det termoplastiske materiale, med eller uten tilsatt materiale.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20,karakterisertved at den termiske sveising skjer ved hjelp av friksjon med innbyrdes rotasjon mellom metall-endekoplingsdelen (2) og det termoplastiske materiallag (7).

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisertved at metall/termoplast- eller elastomer-overgangen er en overgang tilveiebragt ved krymping eller lignende av en del av endekoplingsdelen (2) eller av en ekstra komponent (20), utført etter at endekoplingsdelens ytre del (3) er montert, idet sistnevnte ytre del da virker som en ambolt under krympingen.

23. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 19-22,karakterisert vedat i det tilfelle hvor man tar utgangspunkt i eksisterende rør som på utsiden har et termoplastisk materiallag (27), fjernes sistnevnte lag (27) i det minste ved en av rørendene, over en strekning tilstrekkelig for montering av den ytre delen av endekoplingsdelen og eventuelt for tildekking ved hjelp av en hylse (25,26) over i det minste et avsnitt av endekoplingsdelen og over et ytre avsnitt av røret mellom endekoplingsdelen og det nevnte lag (27).