[go: up one dir, main page]

NO303676B1 - FremgangsmÕte for fremstilling av selektive katalysatorer - Google Patents

FremgangsmÕte for fremstilling av selektive katalysatorer Download PDF

Info

Publication number
NO303676B1
NO303676B1 NO905334A NO905334A NO303676B1 NO 303676 B1 NO303676 B1 NO 303676B1 NO 905334 A NO905334 A NO 905334A NO 905334 A NO905334 A NO 905334A NO 303676 B1 NO303676 B1 NO 303676B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
catalyst
cobalt
particle
salt
catalysts
Prior art date
Application number
NO905334A
Other languages
English (en)
Other versions
NO905334D0 (no
NO905334L (no
Inventor
Enrique Iglesia
Hilda Vroman
Stuart Leon Soled
Joseph Baumgartner
Rocco Anthony Fiato
Original Assignee
Exxon Research Engineering Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Exxon Research Engineering Co filed Critical Exxon Research Engineering Co
Publication of NO905334D0 publication Critical patent/NO905334D0/no
Publication of NO905334L publication Critical patent/NO905334L/no
Publication of NO303676B1 publication Critical patent/NO303676B1/no

Links

Classifications

    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J37/00Processes, in general, for preparing catalysts; Processes, in general, for activation of catalysts
    • B01J37/16Reducing
    • B01J37/18Reducing with gases containing free hydrogen
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J23/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00
    • B01J23/70Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00 of the iron group metals or copper
    • B01J23/74Iron group metals
    • B01J23/75Cobalt
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C1/00Preparation of hydrocarbons from one or more compounds, none of them being a hydrocarbon
    • C07C1/02Preparation of hydrocarbons from one or more compounds, none of them being a hydrocarbon from oxides of a carbon
    • C07C1/04Preparation of hydrocarbons from one or more compounds, none of them being a hydrocarbon from oxides of a carbon from carbon monoxide with hydrogen
    • C07C1/0425Catalysts; their physical properties
    • C07C1/0445Preparation; Activation
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2521/00Catalysts comprising the elements, oxides or hydroxides of magnesium, boron, aluminium, carbon, silicon, titanium, zirconium or hafnium
    • C07C2521/02Boron or aluminium; Oxides or hydroxides thereof
    • C07C2521/04Alumina
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2521/00Catalysts comprising the elements, oxides or hydroxides of magnesium, boron, aluminium, carbon, silicon, titanium, zirconium or hafnium
    • C07C2521/06Silicon, titanium, zirconium or hafnium; Oxides or hydroxides thereof
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2521/00Catalysts comprising the elements, oxides or hydroxides of magnesium, boron, aluminium, carbon, silicon, titanium, zirconium or hafnium
    • C07C2521/06Silicon, titanium, zirconium or hafnium; Oxides or hydroxides thereof
    • C07C2521/08Silica
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2521/00Catalysts comprising the elements, oxides or hydroxides of magnesium, boron, aluminium, carbon, silicon, titanium, zirconium or hafnium
    • C07C2521/10Magnesium; Oxides or hydroxides thereof
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2521/00Catalysts comprising the elements, oxides or hydroxides of magnesium, boron, aluminium, carbon, silicon, titanium, zirconium or hafnium
    • C07C2521/12Silica and alumina
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2523/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00
    • C07C2523/70Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of the iron group metals or copper
    • C07C2523/74Iron group metals
    • C07C2523/75Cobalt

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Catalysts (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en båret katalysatorpartikkel av typen med koboltinnfatning.
Hydrokarbonfremstilling, Fischer-Tropsch-reaksjoner, innbe-fattende omsetning av karbonmonoksid og hydrogen over en katalysator for å fremstille tyngre hydrokarboner C5+ er diffusjonsbegrenset. Hydrogen diffunderer i høyere rate inn i katalysatorpartikkelen enn karbonmonoksid og Hg/CO-forholdet ved et hvilket som helst punkt under den ytre profilen av katalysatoren som er større enn hydrogenet til karbonmonoksidforholdet i bulkgassen. Når reaktantene, hydrogen og karbonmonoksid går videre inn i katalysatorpartikkelen mot midten derav, vil forholdet mellom hydrogen og karbonmonoksid fortsette å øke dersom katalysatormetallstedene til katalysatoren er tilgjengelig for å konsumere Etø og CO.
Det støkiometriske konsumeringsforholdet til hydrogen og karbonmonoksid for fremstilling av tunge hydrokarboner, er 2,1/1. Forhold over det støkiometriske forholdet favoriserer økende dannelse av metan CH4. Metan er derimot ikke et ønsket produkt av hydrokarbonsyntesereaksjonen, til tross for at syntesegassen ofte blir fremstilt fra metan, for eksempel ved delvis oksidasjon eller katalytisk redannelse.
Forskjellige fremgangsmåter for å løse fenomenet med diffusjonsbegrensning til hydrokarbonsyntese-katalysatorer er blitt utviklet i tidligere teknikk og en er belagt eller rand-typekatalysatorer. Eksempler på belagte eller randtype-katalysatorer er angitt i US-patent nr. 2.512.608, 4.599.481 og 4.637.993. Sistnevnte to patenter beskriver kobolt eller fremmet koboltkatalysatorer på bærere som kan være silisiumoksyd, aluminiumoksyd eller silisiumoksyd-aluminiumoksyd. Andre eksempler på rand-typekatalysatorer er beskrevet av Everson et al., Fischer-Tropsch Reaction Studies with Supported Ruthenium Catalysts, Journal of Catalysis, 53, 186-197 (1978) og Dixit og Tavlarides, Kinetics of the Fischer- Tropsch Synthesis, Ind., Eng. Chem. Proe. Des. Dev. 1983, 22, 1-9, der forskjellige metaller så som kobolt, rutenium og jern er beskrevet som hydrokarbonsyntese-katalysatorer og en belagt rutenium eller aluminiumoksydkatalysator blir anvendt i hydrokarbonsynteseratestudier. Katalysatoren har en rand på omtrent 300 um i tykkelse.
Anvendelse av belagte eller randtypekatalysatorer har vært vellykket når det gjelder begrensning av metandannelse og økning av C5+-utbyttene i hydrokarbonsyntesereaksjonene. Fremstilling av randtypekatalysatorer er derimot relativt vanskelige, og anvendelse av tilgjengelige katalysatormetall-atomer som steder for å fremme ønskede reaksjoner, er ikke nødvendigvis vært effektivt.
I løpet av reduksjon av katalysatoremetall-forløperen som vanligvis trenger oppvarming i nærvær av et reduksjonsmiddel, blir katalysatorforløperen ikke oppvarmet ved en enkelt stasjonær oppvarmingsrate. Ifølge tidligere teknikk blir oppvarmingen utført over et vidt temperaturområde i angitt tid til maksimal temperatur. For eksempel beskriver US-patent 2.696.475 til Farrow et al en fremgangsmåte for fremstilling av nikkel, kobolt eller kobberkatalysator ved anvendelse av et hydrogenreduksjonsmiddel. Katalysatorforløperen blir oppvarmet fra 300°C til 500°C i omtrent 4 timer. I US-patent nr. 4.568.663 til Mauldin blir en reniumfremmet kobolt-katalysator-forløper redusert ved temperaturer varierende fra 250°C til 500°C i perioder som varierer fra 0,5 til 24 timer. I ingen av tilfellene blir en bestemt oppvarmingsrate for katalysator-forløpermaterialet spesifisert.
Oppvarmingsraten i løpet av reduksjon ble senere mer viktig etter at det ble oppdaget at reduksjon av katalysatormetall-forløperen for å forbedre katalysatoraktivitet var avhengig av temperaturveiene. Disse fremgangsmåtene anvender enten mange oppvarmingsrater eller kalsinerer katalysatoren ved høye temperaturer før reduksjonstrinnet. Reduksjon av katalysatormetallforløperen direkte, uten kalslnering, var da kjent for å resultere 1 katalysatorer med dårligere aktivitet enn katalsytaorer fremstilt ved en fremgangsmåte som anvender et kalsineringstrinn.
US-patent 4.801.573, til Eri et al., viser for eksempel en fremgangsmåte for fremstilling av en renium og kobolt-katalysator på en bærer. Reduksjonen blir utført ved en eneste stasjonær hastighet på 1°C/min. til maksimumstemperatur på 350"C. Fremgangsmåten krever derimot kalslnering av katalysator forløperen før reduksjon. US-patent 4.605.676 til Koblinski et al, beskriver en fremgangsmåte for direkte redusering av koboltkatalysatorforløpere uten kalslnering. Katalysatorforløperne blir fremstilt fra koboltnitratoppløs-ninger og koboltkarbonyler på aluminiumoksydbaserte bærere. I løpet av reduksjonstrinnet blir oppvarmingshastigheten holdt stasjonær ved 1° C/min. til 350° C. For sammenligning ble den direkte reduserte katalysatoren (R350) utsatt for et ytterligere oksydasjons- og reduksjonstrinn for å fremstille annen katalysator (ROR). Koblinski beskriver at katalysatoren fremstilt ved ROR-fremgangsmåten har mye høyere aktivitet enn katalysatoren fremstilt ved direkte reduksjon (R350) ved en oppvarmingshastighet på 1°C/min.
I US-patent 4.493.905 til Beutcher et al., ble gass-syntese-katalysatorene fremstilt ved direkte redusering av katalysatoren fra et katalysatorsalt. Til tross for at kalsineringen ble utelatt, ble reduksjonen utført ved flere oppvarmings-trinn med forskjellige grader, hver til en annen maksimumstemperatur. Bl.a. blir katalysatoren i en utførelsesform opprinnelig oppvarmet til 1°C/min. opp til 200°C og holdt ved den temperaturen ved omtrent 1 time og deretter opvparmet ved 1°C/min. opptil 200°C og holdt ved den temperaturen ved omtrent 2 timer og til slutt oppvarmet 10°C/min., opptil 360°C og holdt ved den temperaturen i 16 timer.
Det er nå oppdaget en fremgangsmåte for fremstilling av belagte eller randtype-katalysatorer med en relativt jevn rand med forutsigbar tykkelse og hvori effektiviteten til katalysatormetall-atomene og befordring av ønskede reaksjoner blir sterkt øket. Det er i foreliggende oppfinnelse oppdaget en fremgangsmåte hvorved katalysatordispersjonen og aktiviteten kan bli øket ved direkte redusering av en katalysatorme-tallforløper i form av et salt, i nærvær av et reduksjonsmiddel hvor oppvarmingen i løpet av reaksjonen er en enkelt stasjonær oppvarmingsrate opp til en maksimumtemperatur. Fremgangsmåten kan anvendes på randtype og også som ikke-randtypekatalysatorer, for eksempel pulverformige katalysatorer .
I et aspekt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av hydrokarbonfremstillingskatalysatorer hvor katalysatormetallet blir redusert direkte fra utgangs-materialet. Den nye fremgangsmåten beskrevet heri for fremstilling av hydrokarbonsyntesekatalysatorer tilveiebringer mange fordeler så som: a) evnen til å bli utført ved færre fremgangsmåtetrinn enn de tidligere fremgangsmåtene, b) unngått nødvendigheten av høy temperaturkalsinering av katalysatormetallforløperen før reduksjon, c) unngått nødvendigheten av å utsette katalysatoren for ytterligere høy temperaturoksydasjon eller reduksjon etter den opprinnelige reduksjonen og d) unngår nødvendigheten av å redusere katalysatorforløperen mer enn én gang. Fremgangsmåten kan anvendes like godt for rand- som ikke-randtypekatalysatorer.
Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av en båret katalysatorpartikkel av typen med koboltinnfatning, kjennetegnet ved følgende trinn: (a) anbringelse av en bærerpartikkel i kontakt med et smeltet salt av et katalytisk metall omfattende kobolt eller bestående av kobolt ved en temperatur mellom dets smeltepunkt og dets dekomponerings-temperatur i løpet av en tidsperiode som er til strekkelig til å avsette det katalytiske metallsaltet på bæreren,
(b) fjerning av eventuelle komponenter i flytende fase
fra partikkelen fremstilt i trinn (a) og
(c) redusering av det katalytiske metallet til partikkelen fremstilt i trinn (b) til sin metalliske form ved oppvarming av partikkelen i nærvær av H2ved en unik konstant oppvarmingshastighet på minst 1°C/min. til en maksimumstemperatur i området 200-500°C for fremstilling av en båret metallkatalysatorpartikkel.
Katalysatoren kan bli fremstilt ved smelteimpregnering eller insipient-fukteteknikker. I hvert av tilfellene blir katalysatormetallet direkte redusert til metall fra et saltutgangsmateriale. Det normale kalsineringstrinnet mellom tørking og den opprinnelige reduksjonen blir dermed eliminert, og påfølgende oksydasjon eller reduksjonstrinn er ikke nødvendig for å oppnå en katalysator med høy di spersjon og aktivitet. På grunn av at stedstettheten er en funksjon av katalysatormetalldispersjon, blir høy temperaturkalsinering av den tørkede, impregnerte katalysatoren som produserer aggiomerasjon, unngått. Figurene 1 til og med 3 er mikrofotografier av et tverrsnitt av en Co/Si02-katalysator fremstilt i henhold til den foretrukne fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved fremgangsmåten beskrevet nedenfor under eksperimentelle fremgangsmåter B. Koboltdistribusjoner. Figurene 4 til og med 6 er likeledes mikrof otograf ier av Co/Zr/SiC^-katalysator fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i US-A-4.637.993. Figurene 7 og 8 er likeledes oppnådde mikrofotografier av katalysator E beskrevet nedenfor og fremstilt ved fremgangs måten ifølge foreliggende oppfinnelse og katalysator F beskrevet nedenfor og fremstilt ifølge fremgangsmåten i US-A-4.637.993. Figur 7 har en skala som ikke bare viser at randen er klart definert av tykkelsen, men at randen er omtrent 150 pm i tykkelse.
Hydrokarbonsyntesen, Fischer-Tropsch-rekajsonen, er velkjent og driftsbetingelsene for denne er blitt beskrevet i mange publikasjoner. Generelt kan temperaturene variere fra omtrent 160 til 300"C, fortrinnsvis omtrent 190°C til 260°C, mens trykkene kan variere meget, f.eks. over omtrent 5,52 bar (653 kPa), fortrinnsvis 5,52 bar (653 kPa) til 41 - 37 bar (4238 kPa), mere foretrukket er 9,65 bar (1067 kPa) til 27,58 bar (2859 kPa). Gassromhast ighet pr. time kan variere fra 100 v/t/v til 5000 v/t/v, fortrinnsvis 300 til 1500 v/t/v. Hydrogen til karbonmonoksidforholdet kan variere meget, for eksempel minst 0,5/1 til så høyt som 10/1, fortrinnsvis omtrent 0,5/1 til 4/1 og mer foretrukket er 1/1 til 2,5/1. Med katalysatoren ifølge oppfinnelsen er laverehydrogen til karbonmonoksidforhold, dvs. mindre enn 1,7/1 eller 1,5/1 til 1,7/1, blitt funnet å være spesielt effektivt.
Katalysatorstedtetthet som definert heri, er antall katalysator-overflateatomer (steder) pr. katalysatorvolum. Stedtett-het kan bli kvalitativt definert som antall steder pr. enhet volum i katalysatoren som fremmer reaksjonen mellom hydrogen og karbonmonoksid til fra C5+ hydrokarboner. Kvantitativt er stedstettheten definert heri som
der A er antall gram katalysatormetall pr. gram katalysator g Co/gm kat.; B er molekylvekten til katalysatormetallet, g/g-atom; D er dispersjon, g-atomoverflatekatalysatormetall/g-atom totalt katalysatormetall som bestemt ved hydrogen
kjemisorpsjon; og g er spesifikk tetthet til katalysatoren (hærer + katalysatormetall), g/liter.
Katalytiske metaller for Fischer-Tropsch-reaksjoner er blitt beskrevet som kobolt, rutenium, jern og nikkel. Ved fremstilling av rand-type katalysator er derimot kobolt et foretrukket metall, og blir anvendt i mengder på omtrent 5 til 50 vekt-% av katalysatoren, og fortrinnsvis i mengder på omtrent 7 til 30 vekt-#. Fremmende midler kan bli anvendt, så som sirkonium og, dersom de blir anvendt, kan de bli anvendt i mengder varierende fra 0,1 til 10 vekt-# av katalysatoren.
Hydrokarbonsyntesereaksjonen kan bli utført i enten fiksert-sjikt, trikkel-sjikt, oppslemming eller fluidsjiktsystemer. I et fiksert sjiktsystem blir katalysatorpelleter på 0,5-3 mm effektiv diameter som sfærer eller sylindere matet inn i et rør og syntesegass blir sendt inn i røret for omdannelse til tunge hydrokarboner som væsker. Hydrokarbonene som blir produsert, er C5+, fortrinnsvis C^q til C40og høyere, fortrinnsvis vesentlig paraffiniske. Store pelleter er nødvendig i fikserte sjiktreaktorer for å minimalisere trykkfallrestriksjoner.
Koboltmetallet blir båret på en bærer og generelt blir uorganiske, ildfaste oksider anvendt som bærere. Foretrukne bærere er silisiumoksyd, bitterjord, aluminiumoksyd, silisiumoksyd-aluminiumoksyd og titania og av disse er bærere som har et øket overflateareal foretrukket relativt til bærere med lavere overflateareai på grunn av at bærere med høyere overflateareal stabiliserer høyere Co-dispersjoner. Den bestemte fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse tillater høye katalsyatorbelastninger med høyere dispersjons-nivåer og høyere stedstetthet. Generelt vil materialer med høyere overflateareal tillate høyere belastninger av katalysator og dispersjoner. De tilveiebringer også høyere pelletsporøsitet, som derved øker reaktantdiffusjonshastig-hetene. Foretrukne overflatearealer varierer fra 50-500 m<2>/g av AI2O3, SI.O2, karbon, MgAl203, MgC^C^, T102, substituerte titanier osv.
Et hovedaspekt ved fremstilling av randtypekatalysator er anvendelse av en koboltkilde med tilstrekkelig viskositet og belastningsbetingeler for å forhindre kapillær virkning innenfor bærermaterialet fra dytting av koboltsalt inn i de indre regionene av bæreren.
I kraft av oppfinnelsen kan en katalysator bli fremstilt som har en veldefinert rand, dvs. der kobolten er vesentlig fullstendig beliggende i et snevert bånd på den ytre overflaten på partikkelen. I kontrast til katalysatorene fremstilt ved andre fremgangsmåter, f.eks. dypping fra en oppløsning, vil nesten ikke noe av kobolten migrere til det indre av katalysatorpartikkelen. Se for eksempel figurene 4, 5 og 8 som er eksempler på dyppeteknikker ifølge tidligere teknikk, og som viser at kobolt blir avsatt inne i katalysatorpartikkelen og dermed opphever i vesentlig grad rand-konseptet for eliminering av diffusjonsbegrensningsproblemene i Fischer-Tropsch-reaksjonene.
Generelt er kobolt konsentrert i den ytre delen av bæreren som en rand. Betegnelsen belegging er uhensiktsmessig anvendt heri på grunn av at det foreslår en katalysatorpartikkel hvor koboltet danner et belegg på bærermaterialet i motset-ning til en katalysatorpartikkel, hvori kobolt er avsatt enten ved impregnering eller insipientfukt, innenfor den indre porestrukturen til bærermaterialet, og lokalisert nære ved den ytre overflaten av pelleten. En bedre betegnelse er en rand-katalysator, og en belagt katalysator er i foreliggende oppfinnelse ansett å være synonym med en rand-katalysator. Tykkelsen på randen er viktig på grunn av difusjonsbegrensningskriteriene. Når hydrogen diffunderer gjennom det væskefylte poresystemet inn i partikkelen hurtigere enn karbonmonooksyd, må det katalytiske metallet, kobolt, være beliggende tilstrekkelig nære den ytre over flaten av partikkelen slik at det vil fremme hydrokarbonsyntesereaksjonen før hydrogen/karbonmonoksidforholdet blir så stort at det påvirker reaksjonsproduktet og fører til øket metanproduksjon.
Randtykkelsen bør ikke være større enn omtrent 300 um og randtykkelsen over denne grensen (ved vanlig temperatur, trykk og katalysatorproduktiviteter) vil B^/CO-forholdet være for høyt for maksimalisering av de ønskede C5+-produktene. Belegget eller randen er fortrinnsvis mindre enn omtrent 200 um i tykkelse og fortrinnsvis 50-150 um, idet stedstettheten er relativ høy, for eksempel høyere enn omtrent 0,04 g-atom overflate/liter katalysator. Den nye randkatalysatoren blir fremstilt ved en ny teknikk som anvender et katalysatormetall, fortrinnsvis kobolt i flytende form som et smeltet salt eller smeltet hydrert salt med tilstrekkelig viskositet til å forhindre at kapillære krefter driver væsken inn i det indre av bæreren.
Sammensetningen for en randtypekatalysator fremstilt ved å følge foreliggende oppfinnelse har minst 95$, fortrinnsvis minst 9S% av koboltet beliggende på randen. Ved å anta for eksempel en sfærisk katalysatorpartikkel med 2,2 mm diamter, vil kobolt som er beliggende i en rand på 200 um være lokalisert i en rand som har et volum på 45$ av det totale katalysator-partikkelvolumet; for 150 um rand vil volumet være 35,5$ og for en 100 um rand vil volumet være 24,8$.
Fremgangsmåte for fremstilling ved anvendelse av en kobolt-inneholdende væske med hensiktsmessig viskositet, muliggjør fremstilling av rim-katalysatorer med riktig randtykkelse. Dette kan resultere fra en begrenset intrinsisk metallion-transport-rate i viskøst medium eller være forårsaket av hurtig krystallisasjon og poreblokkering av det avkjølende smeltede saltet når det kontakter de kaldere partiklene.
Den ønskede prepareringen blir oppnådd ved anvendelse av den smeltede formen av et vannoppløselig koboltsalt, for eksempel koboltnitrat Co(N03)2«Koboltnitrat kan også oppstå som et hydrat, Co(NC>3 )2' 6H2O, og er et faststoff ved romtemperatur. Ved fremstilling av randkatalysatoren, blir saltet smeltet ved en temperatur som er noe over smeltepuntket til saltet (65°C) men er ikke så høyt at det forandrer viskositeten til den resulterende væsken vesentlig, for eksempel omtrent 5 til 25°C høyere enn smeltepuntket. Smeltet salt blir fortrinnsvis anvendt ved vesentlig fravær av vann eller andre lavvisko-sitetspolare eller et polart protisk oppløsningsmiddel, til tross for at opptil omtrent 10 vekt-# vann kan bli tolerert, fortrinnsvis mindre enn omtrent 5 vekt-# H2O, basert på vekten av fast salt.
Det vesentlige trekket ved anvendelse av et smeltet salt eller et hydrert salt er anvendelse av et salt, vanligvis salt ved romtemperatur som smelter før det blir nedbrutt. Det anvendbare temperaturområdet av et hvilket som helst salt ved utførelse av foreliggende oppfinnelse, er temperaturområdet mellom smeltepunktet og dekomponeringstempera-turen. Dersom et hydrert salt blir anvendt, eller dersom tilsatt vann er tilstede, er det nyttige temperaturområdet fortrinnsvis i den lavere delen av det anvendbare temperaturområdet, og minimal eksperimentering kan ytterligere definere grensene. Anvendelse av smeltede salter tilveiebringer hensiktsmessig viskositet for muliggjøring av fremstilling av rand-typekatalysatorer.
Oppfinnelsen er illustrert med smeltet koboltnitrat, enten hydrert eller ikke, men andre koboltsmeltede salter kan oppfylle kriteriene for smelting før dekomponering kan bli anvendt, for eksempel CoBr2'6H20 (Tm = 47°C), CoCl2-6H20 (Tm = 86°C), Co(<C>16<H>3102)2(palmitat, Tm - 70,5°C), Co(00CC6<H>5)2 (benzoat, Tm = 115°C), Co(C5H702)3(<p>entandionat, Tm = 216°C), osv.
Uten å være bundet til en bestemt teori, kan anvendelse av vesentlig vannfritt smeltet salt for impregnering danne en situasjon hvor de aktive bestanddelene, for eksempel koboltnitratsmeltet salt, bli sterkt absorbert av bærerpar-tikkelen og diffusjon av denne aktive bestanddelen blir begrenset. Tilstedeværelse av vann reduserer absorberbarheten til de aktive bestanddelene med reduksjon av oppløsnings-viskositeten og muliggjør at kapillær inhibisjon er den vesentlige transportprosessen, for derved å danne en partikkel der kobolt er jevnlig distribuert. Dersom kapillær-kreftene er små sammenlignet med inert-(viskøs)-kreftene, vil partiklene ha kobolt konsentrert på den ytre overflaten med meget lite, om noe, kobolt på den indre overflaten. Anvendelse av tilsetningsstoffer for å forandre karaktertrek-kene til kapillærtransport og begrensning av kontakttiden, er velkjente prosedyrer for konsentrering av et katalytisk metall på en hvilken som helst del eller deler av katalysatorpartikkelen. (Referanse: S. Kulkarni et al., J. Catal. 69, 445 (1981), og referanser deri.
Når fremstilling av en rand-typekatalysator ikke er ønskelig, er det ikke nødvendig å anvende utgangsmaterialer med smeltet salt. Dette skyldes at viskositet ikke er kritisk viktig ved fremstilling av ikke-randkatalysator; og oppløsningssalter inneholdende et egnet oppløsningsmiddel kan derfor bli anvendt.
Egnede oppløsningsmidler omfatter for eksempel vann, ketoner, så som aceton, butanon (metyletylketon); lavere alkoholer, for eksempel metanol, etanol, propanol o.l.; aminder så som dimetylformamid; aminer, så som butylamin; eterforbindelser, så som dietyleter og tetrahydrofuran; og blandinger av ovennevnte oppløsningsmidler. Foretrukne oppløsningsmidler er aceton og vandig aceton.
Etter deponering av kobolt på bæreren, så som silisiumoksyd, blir den katalytiske forløperen tørket, for eksempel ved omtrent 120°C i omtrent 30 minutter til flere timer. Reduksjonen følger tørketrinnet direkte, slik at et separat høyt temperaturkalsineringstrinn (der katalysatoren blir oppvarmet over omtrent 250-500°C i en oksygeninneholdende strøm for å omdanne det katalytiske metallsaltet til oksidet, er utelatt. Reduksjonen foregår i nærvær av et reduksjonsmiddel, fortrinnsvis hydrogengass, ved en stasjonær oppvarmings-hastighet på mindre enn omtrent 1°C/min. og fortrinnsvis mindre enn omtrent 0,4°C/min. og mere foretrukket er mindre enn omtrent 0,2°C/min. til en maksimal temperatur varierende fra omtrent 200-500°C i en tidsperiode som er tilstrekkelig for å vesentlig redusere valenstilstanden til kobolt til null.
Begrepet "stasjonær oppvarmingshastighet" som anvendt heri, er definert som en hastighet hvor forholdet mellom tempera-turforandring i °C som en funksjon av tid (°C/min.) er konstant.
Begrepet "tørking" eller "tørket" som anvendt heri, er definert som en fremgangsmåte hvor den råe katalysatorprøven blir oppvarmet for vesentlig å fjerne væskefasekomponenter så som vann eller andre oppløsningsmidler, fra katalsyator-partikkelen. Dette blir generelt oppnådd ved oppvarming av katalysatoren til temperaturer opp til 120°C i 30 minutter til flere timer.
Tabell A nedenfor viser effekten av kalslnering ved høy temperatur på enkobolt/silisiumoksydkatalysator og på stedstettheten. Som det fremgår, blir høyere stedstetthet oppnådd i fravær av det vanlige kalsineringstrinnet. I løpet av kalslnering ved høy temperatur, vanligvis utført ved temperaturer over omtrent 200°C, for eksempel 300-400°C, agglomererer kobolt, som oksidet, til større partikler som forblir etter det påfølgende reduksjonstrinnet og resulterer i lavere dispersjon. Som angitt ovenfor, ved eliminering av kalsineringstrinnet ved høy temperatur og direkte redusering av katalysatoren til metall, blir agglomerering unngått og dispersjonen fremmet.
Det er også blitt funnet heri at saktere enkeltstasjonære oppvarmingshastighet i løpet av reduksjonstrinnet på mindre enn omtrent 1"C/min. unngår sintring av katalysatormetall og fremstiller en katalysator med øket dispersjon. En mulig teori er at den saktere oppvarmingshastigheten forårsaker en redusert evolusjonshastighet på koboltsaltoppløsningsreduk-s jonsprodukter så som N02, H2O, NOx, og potensielle dekompo-neringsprodukter av anionet til saltet (f.eks. HBr, HOAc, osv. for nitratfrie salter). Dette igjen antas å forårsake uoppløsning og sintring av koboltpartiklene.
I tillegg muliggjør den relative sakte oppvarmingshastigheten mye tid ved lavere temperaturer for forløpersaltet til å dekomponere. Dette utelukker nødvendigheten av å eksponere katalysatoren for omfattende høye temperaturer som ville føre til termisk sintring, dvs. vekst av store, relativt lav overflatearealt-koboltkrystalliteter. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse muliggjør fremstilling av høyt dispergert koblot, og reduserer nødvendigheten av andre strukturelle eller elektroniske fremmere så som thoria, ruthenium eller platina, som innen tidligere teknikk er beskrevet å øke katalysatoraktiviteten.
Fremstilling av katalysatorene i henhold til foreliggende oppfinnelse fører til katalysatorer med forbedret dispersjon der koboltpartiklene er mindre enn ventet, dvs. under omtrent 170 ångstrøm, og mere av koboltatomene er tilgjengelige for å katalysere den ønskede reaksjonen mellom karbonmonoksid og hydrogen for dannelsen av tunge hydrokarboner så som C5+. Når koboltstedstettheten økes, fører anvendelse av randkatalysator i hydrokarbonsyntesereaksjoner også til økning av C5+-produktiviteten (definert som volum av CO omdannet til C5+ pr. volum katalysator pr. time).
Oppfinnelsen vil bli ytterligere illustrert ved følgende eksempler.
EKSPERIMENTELLE FREMGANGSMÅTER
A. Kjemisorpsjon
Fysisorpsjon og kjemisorpsjonsteknikker ved karakterisering av bårede katalysatorer ble først demonstrert i det elegante arbeidet til Emmett, P.H., Brunauer, S. , J. Am. Chem. Soc, 56, 35 (1934). Målinger av totalt overflateareal ved anvendelse av dinitrogen-fysisorpsjon (BET) ble etterfulgt av anvendelse av selektiv dinitrogenkjemisorpsjon for å betemme antall Fe overflateatomer på fremmed ammoniakksyntesekataly-satorer.
Det er heri blitt anvendt molekylær hydrogen som en probe på overflatekoboltatomer i hydrokarbonsyntesekatalysatorer. Dihydrogenopptak i en fullstendig glass-statisk kjemisorp-sjonsenhet, pumpet ved diffusjon og "roughing"-pumper isolert fra systemet av flytende nitrogenfeller, med evne til et dynamisk vakuum på IO-<7>Torr. For reduserte og passiverte prøver ble påny redusert i flytende dihydrogen (200 cm<3>(STP)-/g-kat-min) i 1-2 timer ved 200-800^, og deretter evakuert til mindre enn 10~<6>Torr i 0,5-1 time ved en temperatur som er tilstrekkelig for å fjerne kjemisorbert hydrogen (>250°C). Prøvene blir deretter avkjølt til adsorpsjonstemperaturen (-77 til 150° C) og isotermer ble målt ved 3 til 5 hydrogen-trykk mellom 100 og 700 Torr. En tilbakesorpsjonsisoterm ble noen ganger målt ved evakuering av prøven til 10-6 Torr ved adsorpsjonstemperaturen i 0,5 t, og deretter måling av hydrogenopptakene påny mellom 100 og 500 Torr. Adsorpsjon og tilbakesorpsjonsisotermer ble ekstrapolert til null-trykk for å oppnå henholdsvis totale og svake kjemisorpsjonsopptak.
Dispersjonene ble beregnet fra de totale hydrogenopptakene ved 100°C og fra koboltinnholdet til prøvene med antagelse av en 1:1 støkiometri mellom hydrogen og overflatekoboltatomer. DIspersjon er definert som fraksjonen eller prosentandelen av det totale antallet koboltatomer i katalysatoren som er på overflaten av koboltkrystallitter og tilveiebringer et hensiktsmessig mål på antallet overflatesteder som er tilgjengelige for katalysatoren.
B. Kobolt- distrlbusjoner
Koboltdistribusjoner innenfor bærerpelleter ble oppnådd ved røntgenlinjeprofiler ved anvendelse av en JE0L-35C i SEM-måte, med en ringformet, tilbakereflektert elektrondetektor, et firekrystall-røntgenbølgelengde spektrometer og et PGT-system 4 røntgenenergi dispergerende fotometer. Bølgelengde-dispergerende scanner er e elementspesifikt Co K-a be-strålning, ved en aksellererende spenning på 25 Kev.
C. Bærer- overflateareal/ porevolumdlstribusjoner.
Bærer overflatearealer og porevolumdistribusjoner ble målt ved dinitrogenfysisorpsjon ved 77K, som beskrevet i Smith, J.M., Chemical Engineering Kinetics, McGraw-Hill, s. 291-318, 2nd Edition, 1970.
EKSEMPEL 1
Fremstilling av 13 % C0/ SJ. O2 rand- katalysator ( katalysator B) ved smelteimpregneringsteknlkk
Sillslumoksydsfaerer med nominell 2,2 mm diameter blir kalsinert i 16 timer ved 600°C. Overflatearealet måler 80 m<2>/g med et porevolum på 1,0 ml/g. 12,5 g av sfærene blir veid. 50 g Co(N03 )2 * 6H2O blir veid inn i en flaske og oppvarmet for å smelte koboltnitratsaltet. Temperaturen blir holdt mellom 85 og 95° C. Ikke noe ytterligere vann eller annet oppløsningsmiddel blir tilsatt til smeltemassen. Silisiumoksysfærer blir tilsatt til et vakuumfilter som Inneholder et 5 til 10 mm lag av 6 mm hule glasskuler. Den smeltede koboltnitratoppløsningen blir helt over sllisium-oksydsfærene med påført vakuum, slik at tilstedeværelsestiden til den smeltede væsken omtrent er 2-4 sek. Sfærene blir deretter tørket ved 120°C. Måling av penetreringsdybden til kobolt er 0,05-0,15 mm (fig. 1). Koboltbelastningen er 13%. Dette viser at den lokale belastning i randen er 40 til 50%. Prøven blir redusert ved 0,2°C/min. fra romtemperatur til 350°C. Dispersjon av kobolt er 5, 5% tilsvarende 170Å diameter krystalliteter av hemisfæriske partikler.
En sammenlignende prøve blir dannet ved oppløsning av 50 gkoboltnitrat i 75 cm<3>vann. Denne oppløsningen blir tilsatt til 12,5 g silisiumoksydsfærer i en vakuumtrakt med et lag av porøse glasskuler. Prøven blir tørket ved 120°C. Kobolt har nå penetrert inn i hele sfæren. Koboltdistribusjonen er meget lik den til katalysator A (se eksempel 3).
EKSEMPEL 2
Fremstilling av 20, 9% Co/SiC^randkatalysator (katalysator E) ved smelte- impregneringsteknikk
Silisiumoksydsfærer med nominell 2,2 diameter blir kalsinert i 16 timer ved 600°C. Overflatearealet måler 350 m<2>/g med et porevolum på 1,3 ml/g. 12,5 gram av sfærene blir veid. 50 g Co(N03)2'6H2O blir plassert i en flaske og oppvarmet for å smelte koboltnitratsaltet. Temperaturen blir holdt mellom 75 og 85°C. Ikke noe ytterligere vann eller annet oppløsnings-middel blir tilsatt til smeltemassen. Silisiumsfærer blir tilsatt til et vakuumfilter som inneholder et 5 til 10 mm lag av 6 mm hule glasskuler. Smeltet koboltnitratoppløsning blir helt over silisiumoksydsfærene med påført vakuum slik at oppholdstiden til den smeltede væsken omtrent er 2-4 sek. Sfærene blir deretter tørket ved 120°C. Prøven blir redusert ved 0,2°C/min. fra romtemperatur til 350°C. Smelteimpregnering og reduksjonsfremgangsmåtene blir gjentatt på forredusert prøve. Koboltdispersjon er 7, 3% tilsvarende 130Å diameter krystalliter. Høy overflatearealstøtte fører til bedre Co-dispersjon enn i katalysator B, til tross for den mye høyere koboltbelastningen i denne katalsyatoren.
EKSEMPEL 3
Fremstilling av jevnt impregnerte 13 Co/Si02~sfærer
( katalysator A)
Co(N03)2'6H2O (17,4 g) ble oppløst i nok vann for å danne en oppløsning med 30 cm<3>totalt volum. Denne oppløsningen ble kontaktet (insipientfukt) med 20 g silisiumoksydsfærer anvendt i katalysator B. Sfærene ble tørket ved 120°C. Undersøkelsen viste at kobolt hadde penetrert inn i hele sfæren. Koboltbelastningen er 13 vekt-$ (katalysator A).
EKSEMPEL 4
Fremstilling av 13% Co/S102-pulver ved maling av
katalysator B ( katalysator C)
Katalysator B blir malt og sendt gjennom 80/140 mesh sikter for å isolere katalysatorpartikler med størrelser på mellom 100 og 150 um.
EKSEMPEL 5
Fremstilling av 14, 5% Co/S102-pulver ved insipient fukting av pulver med koboltnitratoppløsning ( katalysator D)
S102-pulver (Davison 62, 100-180 pm pellet-størrelse, 280 m<2>g~<l>) ble impregnert til insipientfukting med kobolt-nitratoppløsning for å tilveiebringe en jevn koboltbelastning på 14,5 vekt-#. Katalysatoren ble tørket overnatt ved 120°C og redusert i strømmende nitrogen ved 450°C.
EKSEMPEL 6
Fremstilling av 11$ Co/0,6$ Zr/Si02-katalysator som beskrevet i US- A- 4. 637. 993 ( katalysator F)
Denne fremstillingen ble utført etter samme fremgangsmåte som for katalysator 4 beskrevet i patentet, idet 138 g Co(N03)2•6H20 ble løst opp i 200cm<3>99, 9% etanol (15 vekt-% Co). 15 g silisiumoksydsfærer 350 m<2>/g, 2,2 mm diameter ble nedsenket i ovennevnte oppløsning ved romtemperatur i 5 sek. Sfærene ble deretter tørket i 2 timer ved 100°C og deretter kalsinert ved 500°C i 1 time. Nedsenking/tørking/kalsi-neringssekvensen ble gjentatt én gang til for å fullføre koboltbelastningstrinnet som beskrevet i ovennevnte patent.
Zirkonium ble belastet ved anvendelse av insipientfukting. En vekt-# Zr ble fremstilt ved oppløsning av 0,25 g ZrO(NC"3)2 xH20 (H2O = 3%) i 13 cm<3>H2O. Denne oppløsningen ble dråpevis tilsatt av 10 g av ovennevnte silisumoksydsfærer. Oppløs-ningen ble tørket ved 100°C i 2 timer og kalsinert ved 500°C i 1 time. Prøven ble deretter redusert ved 250°C i 24 timer med en 0,2°C/min oppvarmings-hastighet i strømmende hydrogen.
EKSEMPEL 7
Sammenligning av jevnt fordelt katalysator (katalysator A) og randkatalysator (katalsyator B); kobolt på 2,2 mm Si02sfærer.
Hydrokarbonsynteseaktiviteten og selektiviteten til jevnt impregnert (A) og radialt impregnert (B) Co på 2,2 mm Si02sfærer ble målt i en fiksert sjiktplugg-strømningsreaktor ved 200°C, 2100 KPa, H2/C0=2, ved en romhastighet som er nødvendig for 60-65$ CO-omdanning. Alle rapporterte data ble oppnådd etter minst 75 t i strøm.
Plassering av aktive Co-seter innenfor 100-150 pm av Si02sfæreoverflaten, økte den volumetriske aktiviteten fra 90 til 150 t~<l>til tross for en høyere lokal belastning (40 mot 13%) og en ledsagende lavere di sper sjon på 5,5 mot 6, 3% i randkatalysatoren. (Tabell 1) Også CB^-selektiviteten reduseres (12,0 til 8, 3%) og Cg+-selektiviteten øker (82 til 87%) når kobolt blir impregnert uensartet.
Aktiviteten og selektiviteten på randkoboltkatalysatoren ligner de på et jevnt impregnert 150 pm Co/Si02-pulver (tabell 1). CH4-selektivlteten er mye høyere i randkatalysatoren (8,3 mot 7, 5%) men på grunn av en mye lavere C2-C4~selektivitet (4,4 mot 9, 2%), er C5+-selektiviteten høyere i randkatalysatoren (87 mot 83%).
Resultatene foreslår at difusjonsbegrensningene blir nesten fullstendig eliminert ved konsentrering av kobolt i den ytre overflaten, og den volumetriske aktiviteten og selektiviteten til konvensjonelle pulvere kan bli oppnådd med pelleter med kommersiell størrelse ved anvendelse av radialt impregnerte (eller rim) katalysatorer, fremstilt ifølge fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse.
EKSEMPEL 8
Knusing av Co/ SiC^- rand
En ytterligere aktivitet og C5+-selektivitetsøkning ble oppnådd når randkatalysatoren ble knust til mindre partikler som tyder på at svake diffusjonsbegrensninger enda var tilstede i 100-150 pm rander (katalysator B). Volumetriske hastigheter økte fra 150 til 210 t"<1>og C5+-selektivitet fra 87 til 90,5$. CH4-selektivitet ble redusert fra 8,3 til 4,7$, men C2-C4-selektiviteten ble ikke påvirket.
EKSEMPEL 9
Sammenligning av høy belenging/høyt overflateareal (katalysator E) og lav belegning/lavt overflateareal (katalysator B) rand- katalvsatorer fremstilt ved smelteimpregnering
Økende bæreroverflateareal fra 80 til 350 m<2>g-<1>muliggjorde anvendelse av sekvensielle smelteimpregneringsprosedyrer for å tilveiebringe høyere koboltbelastning (20,9 vs 13 vekt-$) med en økning i koboltdispersjon. Som et resultat økte de volumetriske hastighetene fra 150 til 342 f1 ved 2100 kPa, 200°C og 2,1 H2/C0-forhold (tabell 3). Ved samme betingelser økte C5+-produktiviteten til 130 til 278 t"<1>. Det nødvendige katalysatorvolumet for en gitt produktivitet pr. reaktor kan bli redusert med en faktor på to. C5+-selektiviteten ble noe redusert på grunn av økte CO-diffusjonsbegrensninger for høyere aktivitet 20,9$ Co/SiC^-katalysator, men er mer enn kompensert av den høyere totale volumetriske produktiviteten til katalysator E.
EKSEMPEL 10
Sammenligning av 20, 9% Co/SiC^rand (katalysator E) ved 2,1 og 1. 65 Ho/ CO forhold
CH4selektivitet kan bli redusert og C5+-selektivitet øket med liten forandring i den totale volumetriske produktiviteten ved drift av katalysatoren ved et sub-støkiometrisk H2/C0-forhold (1,65 til 2,1) (tabell 4). CH4-selektiviteten ble betydelig redusert fra 12,7 til 7, 7%, mens C5+-selektiviteten økte fra 81,3 til 85,9$. C5+-produktiviteten reduseres med omtrent 10$, fra 278 t-<1>til 241 t"<1>. Denne driftsmåten muliggjør mer effektiv anvendelse av syntesegassen med opprettholdelse av den høye volumetriske produktiviteten observert ved det støkiometriske forbruksforholdet (2,1/1) på disse Co/SiC"2 randkatalysatorene.
EKSEMPEL 11
Sammenligning av 20, 9% Co/Si02rand (katalysator E) ved 630 og 2100 kPa ( H2/ C0 - 2. 1)
Metanselektivitet kan bli redusert og C5+-selektivitet og produktivitet øket ved å drive katalysatoren ved forhøyet trykk. Økning av H2/CO-trykket fra 630 til 2100 kPa ved 2,1/1 H2/C0-forhold reduserer metanselektiviteten fra 20,6 til 13,5$, mens C5+-selektiviteten og produktiviteten øker fra 67 til 80,9$ og 94,5$ til 302 t_<1>, respektivt (tabell 5). Denne forhøyede trykkdriftsmåten reduserer ikke bare katalysatorvolumet for en gitt reaktorproduktivitet, men muliggjør også mer effektiv anvendelse av syntesegasstilførselen ved minimalisering av fraksjonen som blir omdannet til uønskede produkter.
EKSEMPEL 12
Sammenligning av 20,9$ Co/S102rand (katalysator E) ved 2100 og 4000 kPa ( Ho/ CO - 1. 65)
Metanselektlvltet kan bli redusert, og C5+-produktiviteten øket ved å drive katalysatoren ved forhøyet trykk. Økning av H2/C0-trykket fra 2100 til 4000 kPa ved et 1,65 H2/C0-forhold reduserer metanselektiviteten fra 7,5 til 7,2$, mens C5+-produktiviteten øker fra 221 til 264 t"<1>(tabell 6). Denne forhøyede trykkdriftsmåten reduserer ikke bare katalysatorvolumet for en gitt reaktorproduktivitet, men muliggjør også mere effektiv anvendelse av syntesegasstilførselen ved å minimalisere fraksjonen som blir omdannet til uønskede produkter.
EKSEMPEL 13
Sammenligning av randkatalysator fra US-A-4.637.993 (Co/Zr/SiOg, katalysator F) med smelteimpregnerte katalysa torer ifølge foreliggende op<p>finnelse ( katalysator B og E)
Katalysatorene B og E viser 2,0 til 4,6 ganger C2+-produktiviteten av katalysator F (tabell 7). Totale volumetriske hastigheter er 2,1 til 4,9 ganger høyere på katalysatorene ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse forbedringene er et resultat av den tynner Co-belagte regionen og av de skarpere koboltprofilene oppnådd med smelteimpregneringsteknikken. Fravær av Zr og foreliggende forbehandlingsbetingelser (ingen kalsinering/sakte reduksjon) fører i tillegg til at en stor fraksjon av belagt kobolt blir tilgjengelig for reaktanter i løpet av katalyse (høyere koboltdispersjon). Ved sammenligning av like CH4og C2+-selektiviteter, i steden for konstant H2/C0-forhold, tilveiebringer katalysator E 4,3 ganger høyere C2-produktivitet enn katalysator F (tabell 8).
EKSEMPEL 14
En variasjon av fremgangsmåten for fremstilling av rand-tvpe kobolt på sillslumoksydkatalysatorer ( katalysator G)
Fremstillingen er et vakuum-assistert smeltet koboltnitrat (C0/NO3 )g•6H2O) belastningsmetode. Silisiumoksydsfærer ble plassert i en filtertrakt med en underliggende vakuumflaske. Smeltet koboltnitrat ble helt over og filtrert gjennom det evakuerende silisiumoksydsfærersjiktet. Ved anvendelse av en 3,8 cm diameter glassfiltertrakt med en 12 mesh 304 SS skjerm innlagt i bunden. En mengde på 12,5 g silisiumoksydsfærer (1,5 mm diameter) ble plassert i filtertrakten som danner en 2,5 cm sjikthøyde. Filtertrakten blir plassert på toppen av en filterflaske og et vakuum ble påført sjiktet. 30 gram koboltnitrat (ACS kvalitet) ble plassert i en beholder på en varm plate og oppvarmet til 80°C. Koboltnitratvæsken ble fjernet fra varmeplaten og latt avkjølet til 70°C. Smeltet koboltnitrat ble hurtig helt over de evakuerende silisiumoksydsfærene og væske i overskudd ble ført gjennom sjiktet og inn i vakuumflasken. Silisiumoksydsfærer ble øyeblikkelig rørt med en glassrørestav for å minimalisere klebing og helt inn i en porselenbeholder. Koboltnitratbelagte sfærer ble tørket i ovnen ved 100°C i 2 timer og deretter redusert i strømmende hydrogen ved 320°C. Hele prosedyren ble gjentatt for å øke koboltbelastningen til 27 vekt-$.
Denne fremgangsmåten resulterer i en katalysator med veldefinert metallpenetrering og høy stedstetthet. Tabell 9 viser at denne fremstillingsprosedyren hører til en katalysator med høy aktivitet og stedstetthet med redusert CH4-selektivitet (5,1 mot 7,7$) og øket C5+-selektivitet (90,1 mot 85,9$).
EKSEMPEL 15
Fremstilling av 10$ Co/SiC^pulverkatalysator ved insipient fukteteknlkk og stasjonære oppvarmingshastigheter
En koboltoppløsning inneholdnede et likt volum koboltoppløs-ning til porevolum av bæreren ble fremstilt ved oppløsning av14,85 g av heksahydratet til koboltnitratet i aceton, slik at det totale volumet av oppløsningen var lik 54 cm<3>. Oppløs-ningen ble dråpevis tilsatt til 27 g prekalsinert Davison 62 silisiumoksyd for å impregnere ved insipientfukting av kobolt på silisiumoksydbæreren. For at insipientfuktimpregneringen skal skje, var 2 cm<3>aceton pr. gram silisiumoksyd nødven-dig. Den resulterende katalysatoren ble tørket ved 120°C og redusert i løpet av forskjellige forsøk med forskjellige stasjonære oppvarmingshastigheter i nærvær av H2til angitte temperatur. I noen tilfeller ble katalysatoren utsatt for sekvensen av forbehandlingstrinnene som vist i tabell 10. Resultatene viser forbedret dispersjon for de lavere enkelte stasjonære oppvarmingshastighetene. Dataene bekrefter også at høy dispersjon, dermed forbedret kartalytisk aktivitet, kan bli oppnådd ved direkte reduksjon av katalysatoren fra den impregnerte koboltnitratbæreren i steden for ved først avkjøling av forløperen. En kombinasjon av sakte oppvarmings-hastighet til impregnert koboltnitratbærer (uten oksydasjons-trinn) og en høy gassromhastighet, produserer høyest dispersjon og de mest aktive katalysatorene. Dataene viser også at når de først blir dannet ved opprinnelig reduksjon, påfølgende oksydasjon/reduksjoncykler, påvirker ikke dispersjonen nevneverdig.
Bemerkninger:
Forsøkene A til og med F - Involverte pulverformige katalysatorer
fremstilt ved insipientfukteimpregnering. Forsøk C - Normal gass rom hastighet EHSV på
3500 cnfvg kat/t ble øket til
5300 cm<3>/gkat/t.
Forsøk G - Katalysatoren var en randtype-katalysator fremstilt ved en smelte-impregneringsteknikk (se eksempel 1).

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en båret katalysatorpartikkel av typen med koboltinnfatning,karakterisert vedfølgende trinn: (a) anbringelse av en bærerpartikkel i kontakt med et smeltet salt av et katalytisk metall omfattende kobolt eller bestående av kobolt ved en temperatur mellom dets smeltepunkt og dets dekomponerings-temperatur i løpet av en tidsperiode som er tilstrekkelig til å avsette det katalytiske metallsaltet på bæreren, (b) fjerning av eventuelle komponenter i flytende fase fra partikkelen fremstilt i trinn (a) og (c) redusering av det katalytiske metallet til partikkelen fremstilt i trinn (b) til sin metalliske form ved oppvarming av partikkelen i nærvær av H2ved en unik konstant oppvarmingshastighet på minst 1°C/min. til en maksimumstemperatur i området 200-500°C for fremstilling av en båret metallkatalysatorpartikkel.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at enkel stasjonær oppvarmingshastighet som anvendes er på mindre enn 0,2°C/min.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at smeltet koboltsalt som anvendes er koboltnitrat eller hydrert koboltnitrat.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at den resulterende katalysatoren har en koboltdispersjon som er større enn 4$ og koboltsetetettheten er minst 0,05 g -atomoverflate Co/liter.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at bæreren velges fra gruppen bestående av silisiumoksyd, silisiumoksyd-aluminiumoksyd, aluminiumoksyd, titaniumoksyd og blandinger derav.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at bæreren som anvendes har et overflateareal på 50-500 m2 /g.
NO905334A 1989-12-12 1990-12-10 FremgangsmÕte for fremstilling av selektive katalysatorer NO303676B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US07/450,957 US5036032A (en) 1988-03-25 1989-12-12 Selective catalysts and their preparation for catalytic hydrocarbon synthesis

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO905334D0 NO905334D0 (no) 1990-12-10
NO905334L NO905334L (no) 1991-06-13
NO303676B1 true NO303676B1 (no) 1998-08-17

Family

ID=23790210

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO905334A NO303676B1 (no) 1989-12-12 1990-12-10 FremgangsmÕte for fremstilling av selektive katalysatorer

Country Status (7)

Country Link
US (1) US5036032A (no)
EP (1) EP0434284B1 (no)
AU (1) AU629151B2 (no)
CA (1) CA2030276C (no)
DE (1) DE69011488T2 (no)
MY (1) MY104553A (no)
NO (1) NO303676B1 (no)

Families Citing this family (64)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5652193A (en) * 1989-03-29 1997-07-29 Exxon Research And Engineering Company Method for hydrocarbon synthesis reactions
US5292705A (en) * 1992-09-24 1994-03-08 Exxon Research & Engineering Co. Activation of hydrocarbon synthesis catalyst
US5283216A (en) * 1992-09-24 1994-02-01 Exxon Research And Engineering Company Rejuvenation of hydrocarbon synthesis catalyst
DZ2013A1 (fr) * 1995-04-07 2002-10-23 Sastech Ltd Catalyseurs.
US6191066B1 (en) * 1998-05-27 2001-02-20 Energy International Corporation Fischer-Tropsch activity for non-promoted cobalt-on-alumina catalysts
US5977192A (en) * 1998-11-13 1999-11-02 Exxon Research And Engineering Co. Small catalyst particle addition to slurry reactor
US6276287B1 (en) * 1999-05-03 2001-08-21 Toda Kogyo Corporation Iron compound catalyst for inhibiting generation of dioxin and incineration process of municipal solid waste using the same
US6262132B1 (en) 1999-05-21 2001-07-17 Energy International Corporation Reducing fischer-tropsch catalyst attrition losses in high agitation reaction systems
US6369000B1 (en) * 1999-09-17 2002-04-09 Phillips Petroleum Company Process for producing a metal aluminate catalyst support
GB0003961D0 (en) * 2000-02-21 2000-04-12 Ici Plc Catalysts
AU2001248633B2 (en) * 2000-05-19 2005-07-07 Johnson Matthey Plc Catalysts with high cobalt surface area
US6521565B1 (en) * 2000-08-01 2003-02-18 Exxonmobil Research And Engineering Company Cobalt catalyst compositions useful for conducting carbon monoxide hydrogenation reactions
US7452844B2 (en) * 2001-05-08 2008-11-18 Süd-Chemie Inc High surface area, small crystallite size catalyst for Fischer-Tropsch synthesis
NL1021752C2 (nl) 2001-10-25 2003-06-11 Sasol Tech Pty Ltd Katalysators.
US6822008B2 (en) * 2002-09-06 2004-11-23 Conocophillips Company Fischer-Tropsch catalysts using multiple precursors
US7230035B2 (en) * 2002-12-30 2007-06-12 Conocophillips Company Catalysts for the conversion of methane to synthesis gas
US7105107B2 (en) * 2002-12-30 2006-09-12 Conocophillips Company Use of nonmicroporous support for syngas catalyst
US7253136B2 (en) * 2003-04-11 2007-08-07 Exxonmobile Research And Engineering Company Preparation of titania and cobalt aluminate catalyst supports and their use in Fischer-Tropsch synthesis
US8580211B2 (en) * 2003-05-16 2013-11-12 Velocys, Inc. Microchannel with internal fin support for catalyst or sorption medium
US20050203195A1 (en) * 2003-08-05 2005-09-15 Yong Wang Tailored Fischer-Tropsch synthesis product distribution
US20050233898A1 (en) * 2003-12-12 2005-10-20 Robota Heinz J Modified catalyst supports
US7084180B2 (en) 2004-01-28 2006-08-01 Velocys, Inc. Fischer-tropsch synthesis using microchannel technology and novel catalyst and microchannel reactor
US9023900B2 (en) 2004-01-28 2015-05-05 Velocys, Inc. Fischer-Tropsch synthesis using microchannel technology and novel catalyst and microchannel reactor
US7973086B1 (en) 2010-10-28 2011-07-05 Chevron U.S.A. Inc. Process of synthesis gas conversion to liquid hydrocarbon mixtures using alternating layers of synthesis gas conversion catalyst and hydrocracking catalyst
US8013197B2 (en) * 2005-02-18 2011-09-06 Synfuels International, Inc. Absorption and conversion of acetylenic compounds
GB0510316D0 (en) 2005-05-20 2005-06-29 Johnson Matthey Plc Catalyst manufacture
US20070004810A1 (en) * 2005-06-30 2007-01-04 Yong Wang Novel catalyst and fischer-tropsch synthesis process using same
US7393876B2 (en) * 2005-12-16 2008-07-01 Eltron Research, Inc. Fischer-tropsch catalysts
US7993599B2 (en) * 2006-03-03 2011-08-09 Zeropoint Clean Tech, Inc. Method for enhancing catalyst selectivity
AU2008206147B2 (en) 2007-01-19 2012-05-17 Velocys Inc. Process and apparatus for converting natural gas to higher molecular weight hydrocarbons using microchannel process technology
WO2008090105A2 (en) * 2007-01-23 2008-07-31 Shell Internationale Research Maatschappij B.V. Process for preparing a catalyst
WO2008122636A2 (en) * 2007-04-10 2008-10-16 Shell Internationale Research Maatschappij B.V. Steam or water treatment of a catalyst precursor in order to obtain an egg shell ft catalyst
WO2008122637A2 (en) * 2007-04-10 2008-10-16 Shell Internationale Research Maatschappij B.V. Eggshell catalyst for fischer-tropsch reactions containing cobalt and mananese and process for making it via organic acid treatment
GB0712052D0 (en) * 2007-06-21 2007-08-01 Oxford Instr Molecular Biotool Method for quantitive analysis of a material
US8148292B2 (en) * 2008-07-25 2012-04-03 Exxonmobil Research And Engineering Company Preparation of high activity cobalt catalysts, the catalysts and their use
US20100160464A1 (en) * 2008-12-24 2010-06-24 Chevron U.S.A. Inc. Zeolite Supported Cobalt Hybrid Fischer-Tropsch Catalyst
US8263523B2 (en) * 2008-12-29 2012-09-11 Chevron U.S.A. Inc. Preparation of cobalt-ruthenium/zeolite Fischer-Tropsch catalysts
US8216963B2 (en) * 2008-12-29 2012-07-10 Chevron U.S.A. Inc. Preparation of cobalt-ruthenium fischer-tropsch catalysts
JP2010210118A (ja) * 2009-03-09 2010-09-24 Jamco Corp 漏水防止用安全弁を備えた旅客機搭載用スチームオーブン
US7943674B1 (en) 2009-11-20 2011-05-17 Chevron U.S.A. Inc. Zeolite supported cobalt hybrid fischer-tropsch catalyst
US8519011B2 (en) 2010-10-28 2013-08-27 Chevron U.S.A. Inc. Process of synthesis gas conversion to liquid hydrocarbon mixtures using alternating layers of synthesis gas conversion catalyst, hydrocracking and hydroisomerization catalyst
US8168686B2 (en) * 2010-12-22 2012-05-01 Rentech, Inc. Integrated biorefinery for production of liquid fuels
US8093306B2 (en) * 2010-12-22 2012-01-10 Rentech, Inc. Integrated biorefinery for production of liquid fuels
US8367741B2 (en) 2011-05-19 2013-02-05 Rentech, Inc. Biomass high efficiency hydrothermal reformer
US9127220B2 (en) 2011-05-19 2015-09-08 Res Usa, Llc Biomass high efficiency hydrothermal reformer
GB201121300D0 (en) 2011-12-12 2012-01-25 Glaxo Group Ltd Novel composition
FR2991199B1 (fr) * 2012-05-30 2015-05-15 IFP Energies Nouvelles Procede de preparation d'un catalyseur mettant en oeuvre une etape de sechage rapide et son utilisation pour la synthese fischer-tropsch
GB201214122D0 (en) 2012-08-07 2012-09-19 Oxford Catalysts Ltd Treating of catalyst support
GB2554618B (en) 2015-06-12 2021-11-10 Velocys Inc Synthesis gas conversion process
CN105859064B (zh) * 2016-04-05 2019-06-21 东华大学 一种利用污泥制备脱硝剂的方法
US10543470B2 (en) 2017-04-28 2020-01-28 Intramicron, Inc. Reactors and methods for processes involving partial oxidation reactions
US10544371B2 (en) 2018-05-11 2020-01-28 Intramicron, Inc. Channel reactors
FR3085382B1 (fr) * 2018-09-04 2020-08-14 Ifp Energies Now Procede fischer-tropsch en presence d'un catalyseur prepare a partir d'un sel fondu
FR3085284B1 (fr) 2018-09-04 2021-05-07 Ifp Energies Now Procede de preparation d'un catalyseur ou d'une masse de captation a partir de sels fondus
FR3104461B1 (fr) 2019-12-17 2022-06-17 Ifp Energies Now Catalyseur d’hydrogenation selective obtenu a partir de sels fondus et d’un additif organique
FR3104462B1 (fr) 2019-12-17 2022-06-10 Ifp Energies Now Catalyseur pour l’hydrogenation de composes aromatiques obtenu a partir de sels fondus et d’un additif organique
FR3104463B1 (fr) 2019-12-17 2021-12-17 Ifp Energies Now Catalyseur d’hydrogenolyse obtenu a partir de sels fondus et d’un additif organique
FR3112088B1 (fr) 2020-07-03 2022-09-30 Ifp Energies Now Procede de preparation d’un catalyseur d’hydrogenation selective obtenu a partir de sels fondus et un alliage nickel cuivre
FR3112087B1 (fr) 2020-07-03 2022-09-30 Ifp Energies Now Procede de preparation d’un catalyseur d’hydrogenation de composes aromatiques obtenu a partir de sels fondus et un alliage nickel cuivre
CN112808295B (zh) * 2021-01-15 2022-03-22 昆明理工大学 一种单位点Co(Ⅱ)催化剂的制备方法及其应用
FR3119555A1 (fr) 2021-02-11 2022-08-12 IFP Energies Nouvelles Procede de preparation d'un catalyseur de fischer-tropsch a partir de sels fondus et d’un compose organique
FR3119557B1 (fr) 2021-02-11 2023-05-12 Ifp Energies Now Procede de preparation d'un catalyseur de fischer-tropsch a partir de sels fondus et d'une etape de sechage specifique
FR3125438A1 (fr) 2021-07-22 2023-01-27 IFP Energies Nouvelles Procede de preparation d’un catalyseur a partir de sels fondus et d’un support particulier
JP7712635B2 (ja) * 2022-09-02 2025-07-24 Jfeエンジニアリング株式会社 触媒およびその製造方法、ならびに液体燃料の製造方法

Family Cites Families (13)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2223777A (en) * 1938-08-16 1940-12-03 Shell Dev Metal catalyst and its preparation
US2392107A (en) * 1940-11-13 1946-01-01 Sinclair Refining Co Catalysts
US2512608A (en) * 1946-11-08 1950-06-27 Standard Oil Dev Co Synthesis catalyst
US2696475A (en) * 1948-11-12 1954-12-07 Phillips Petroleum Co Method of preparation of supported nickel, cobalt, or copper catalysts
CA1146930A (en) * 1979-11-06 1983-05-24 Allan E. Barnett Production and use of novel non-ferrous group viii aluminum coprecipitated hydrogenation catalysts
US4605680A (en) * 1981-10-13 1986-08-12 Chevron Research Company Conversion of synthesis gas to diesel fuel and gasoline
US4605676A (en) * 1981-10-13 1986-08-12 Chevron Research Company Synthesis gas conversion using ROR-activated catalyst
US4568663A (en) * 1984-06-29 1986-02-04 Exxon Research And Engineering Co. Cobalt catalysts for the conversion of methanol to hydrocarbons and for Fischer-Tropsch synthesis
US4599481A (en) * 1984-09-13 1986-07-08 Shell Oil Company Process for the preparation of hydrocarbons
CA1256090A (en) * 1984-10-04 1989-06-20 Willibrord A. Van Erp Catalyst containing cobalt
CA1312066C (en) * 1986-10-03 1992-12-29 William C. Behrmann Surface supported particulate metal compound catalysts, their use in hydrocarbon synthesis reactions and their preparation
DE3744507A1 (de) * 1987-12-30 1989-07-13 Hoechst Ag Verfahren zur herstellung von kobaltkatalysatoren
US4916108A (en) * 1988-08-25 1990-04-10 Westinghouse Electric Corp. Catalyst preparation using supercritical solvent

Also Published As

Publication number Publication date
NO905334D0 (no) 1990-12-10
US5036032A (en) 1991-07-30
CA2030276C (en) 2000-07-18
EP0434284A3 (en) 1991-07-03
MY104553A (en) 1994-04-30
CA2030276A1 (en) 1991-06-13
DE69011488D1 (de) 1994-09-15
AU629151B2 (en) 1992-09-24
EP0434284B1 (en) 1994-08-10
EP0434284A2 (en) 1991-06-26
AU6793590A (en) 1991-06-20
DE69011488T2 (de) 1994-12-15
NO905334L (no) 1991-06-13

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO303676B1 (no) FremgangsmÕte for fremstilling av selektive katalysatorer
Sietsma et al. Ordered mesoporous silica to study the preparation of Ni/SiO2 ex nitrate catalysts: impregnation, drying, and thermal treatments
Wang et al. Mesoporous Co-CeO2 catalyst prepared by colloidal solution combustion method for reverse water-gas shift reaction
Panpranot et al. Effect of cobalt precursors on the dispersion of cobalt on MCM-41
Inui et al. Methanation of CO 2 and CO on supported nickel-based composite catalysts
Bron et al. Silver as acrolein hydrogenation catalyst: intricate effects of catalyst nature and reactant partial pressures
JP6007167B2 (ja) フィッシャー・トロプシュ合成用触媒の製造方法及び炭化水素の製造方法
Vrijburg et al. Ceria–zirconia encapsulated Ni nanoparticles for CO 2 methanation
US20040132832A1 (en) Supports for high surface area catalysts
US9539567B2 (en) Catalysts
CN103157469A (zh) 负载型双金属纳米晶催化剂及其制备方法
Wang et al. Atomically dispersed Au catalysts supported on CeO 2 foam: controllable synthesis and CO oxidation reaction mechanism
CN113301991B (zh) 钴催化剂及其前体
EA030287B1 (ru) НОСИТЕЛЬ КАТАЛИЗАТОРА НА ОСНОВЕ КАРБИДА КРЕМНИЯ, ПОКРЫТОГО TiO, ДЛЯ СИНТЕЗА ФИШЕРА-ТРОПША
EP3928864A1 (en) Cobalt-based single-atom dehydrogenation catalysts having improved thermal stability and method for producing olefins from corresponding paraffins by using the same
Rodrıguez-Castellón et al. Textural and structural properties and surface acidity characterization of mesoporous silica-zirconia molecular sieves
Neri et al. Isomerization of α-pinene oxide to campholenic aldehyde over Lewis acids supported on silica and titania nanoparticles
CA2265643C (en) Fischer-tropsch catalyst and process for preparing hydrocarbons
NO333079B1 (no) Fremgangsmate for syntese av hydrokarboner fra en syntesegass i naervaer av en katalysator omfattende en baerer og partikler av minst ett metall fra gruppe VIII, samt fremgangsmate for fremstilling av katalysatoren.
EP0082222B1 (en) Catalytic process for converting carbon monoxide to a high energy gas
Zhu et al. AgBiVMo oxide catalytic membrane for selective oxidation of propane to acrolein
KR20180014148A (ko) 고성능 철/알루미나 지지체 촉매의 제조 방법 및 이를 이용한 합성 액체연료 제조 방법
Lopez et al. Structure of Pd/SiO2 sol-gel and impregnated catalysts
Rivera-Muñoz et al. Silica gel-and MCM-41-supported MoS2 catalysts for HDS reactions
JPH04346835A (ja) エチレンオキシド製造用銀触媒

Legal Events

Date Code Title Description
RE Reestablishment of rights (par. 72 patents act)