NO300345B1 - Fremgangsmåte og fiberoptisk interferometer for analyse av en byggverkskomponents dynamiske deformasjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning for måling av materialdeformasjon i et byggverk, eller deler av et byggverk, i den hensikt å bestemme variasjonen i denne deformasjon når byggverket utsettes for krefter som varierer i styrke og retning med tiden. Nærmere bestemt gjelder fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen bestemmelse av materialdeformasjonen i legemer som er vanskelig tilgjengelige og/eller befinner seg i uvennlige omgivelser slik at bruk av tradisjonelle måleapparater som f.eks. vanlige ekstensiometere eller akselerometere er upraktisk eller nytteløs.

Det å bestemme variasjonen i deformeringen av et legeme som utsettes for krefter som varierer med tiden er nyttig med tanke på få kjennskap til legemets oppførsel, som f.eks. vibrasjonstilstander samt fordelingen og arten av indre påkjenninger, og få kjennskap til påkjenninger det utsettes for utenfra og som det ellers ikke ville være mulig å fastslå med tilstrekkelig nøyaktighet samt få forståelse for hvilke botemidler man bør gripe til for å forhindre skade på legemet, samt for diagnoseformål, for derved å bringe et byggverks tilstand på det rene.

Oppfinnelsen angår således det tekniske problem som foreligger ved måling av dynamiske deformasjoner i kontinuerlig oscillerende byggverk. Et typisk eksempel på et sådant byggverk er et stigerør fra et undersjøisk oljefelt, som utsettes for diverse påkjenninger pga. bølger og vindkast, idet stigerøret vanligvis er forankret til sjøbunnen slik at de oppoverragende stigerørpartier i perioder utsettes for nevnte type påkjenninger, som varierer raskt med tiden.

Under sådanne forhold er det ikke tilstrekkelig å vite tilstandstypen (strekk eller sammen-presning) i hver delkomponent av strukturen. Det er nødvendig også å vite hvor hurtig fortegnet for tilstanden veksler (mellom positivt og negativt) samt størrelsen av endring-en. Det er også nødvendig å kjenne til om den påkjente struktur oscillerer med sin første, andre eller n-te harmoniske frekvens for å være i stand til å sammenligne oscillasjonene med de tilførte påkjenninger.

Tidligere er det fra GB-patent nr. 2 144 215 kjent en enkelt interferometrisk føler, hvor en optisk fiber anvendes og et referansesignal sammenlignes med et signal som reflekteres fra den speilende fiberendeflate, idet signalet som reflekteres passerer to ganger gjennom fiberen, dvs. i begge retninger. Denne føler fordrer tilgang til en enkelt fiber-ende. Prototypen på en sådan føler er beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 1 på de vedføyde tegninger. Dette GB-patent foreslår imidlertid ikke å utnytte flere sådanne følere, og denne kjente føler er da alene heller ikke egnet for måling av dynamisk frembragte deformasjoner.

Videre er det fra GB-patent nr. 2 147 759 tidligere kjent en optisk føler beregnet på påvisning av akustiske bølger, og hvor det anvendes flere fibre av forskjellig lengde fra et felles utgangspunkt. Med denne føler vandrer det gjennom hver fiber et utgående signal og flere reflekterte signaler, men sistnevnte signaler er innbyrdes forskjøvet i tid avhengig av den tilbakelagte distanse. Returen av flere signaler som vandrer langs samme fiber, fordeles over et kort, men ikke uvesentlig tidsrom. Derfor kan ingen ny impuls sendes ut før etter at de reflekterte signaler er blitt innsamlet, identifisert og registrert.

For den type påkjenningsbestemmelse det her er tale om, er det nødvendig på en og samme tid å kjenne til hvordan hver enkelt-seksjon i vedkommende struktur deformeres hver for seg, og sådant kjennskap fordres for hvert øyeblikk. For å oppnå dette fordres det en analyse av ett eneste reflektert signal i hver fiber, generert av et kontinuerlig signal, hvilket ikke er mulig med de kjente anordninger. Ved hjelp av en sådan analyse vil det imidlertid bli mulig å rekonstruere et "deformasjonsmønster" for strukturen, og deretter gjør variasjonene i et sådant deformasjonsmønster det mulig å utlede typen og størrelsen av den aktuelle påkjenning.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en fremgangsmåte for å analysere en byggverkskomponents dynamiske deformasjon ved i et fiberoptisk interferometer å sammenligne modulasjonsforskjellen mellom en første målende laserstråle som har forplantet seg i begge retninger gjennom en første optisk fiberbunt og en andre målende laserstråle som har forplantet seg i begge retninger gjennom en andre optisk fiberbunt av samme lengde som den første fiberbunt, idet hver fiberbunt i sin fjerne ende har en reflekterende flate og består av flere fibre av forskjellig lengde og fiberbuntene er anordnet på hver sin motsatte side av nevnte byggverkskomponent.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk fra de ovenfor nevnte GB-patenter, har da fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at den omfatter følgende trinn:

(a) lysets fasemodulasjon påvises,

(b) målingen av vedkommende byggverkskomponents deformasjon utføres ved at den lengdevariasjon som finner sted i hvert parti av en rekke byggverkspartier av forskjellige lengder måles, idet hvert parti fullstendig inneholder alle partier av kortere lengde i rekken og har en optisk fiber av samme lengde i en av nevnte

fiberbunter stivt festet til seg, for derved å registrere byggverkets deformasjon, og (c) lengdevariasjonene måles ved at faseforsinkelsen mellom nevnte første målende laserstråle og nevnte andre målende laserstråle påvises på grunnlag av den glidning i interferenskantene som frembringes av nevnte lysstrålers innfall mot en strålesplitter, hvor nevnte stråler rekombineres.

Oppfinnelsen gjelder også en fiberoptisk interferometeranordning for å analysere en byggverkskomponents dynamiske deformasjoner, idet anordningen omfatter:

- en laser for å frembringe en laserstråle,

- utstyr for å splitte laserstrålene i to målende stråler for forplantning i begge retninger gjennom henholdsvis en første og en annen optisk fiberbunt av samme lengde og med en reflekterende flate i sin fjerne ende, idet hver fiberbunt består av flere fibre av

forskjellig lengde,

- utstyr for å fasemodulere første og andre målende laserstråle,

- utstyr for å påvise lysets fasemodulasjon, samt

- detektorutstyr for å påvise faseforsinkelsen mellom første og andre målende laserstråle på grunnlag av den glidning av interferenskantene som frembringes av nevnte strålers innfall tilbake mot en innretning, hvor strålene rekombineres.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk fra de ovenfor nevnte GB-patenter, har da den fiberoptiske interferometeranordning i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at de optiske fibre av forskjellig lengde i hver fiberbunt er stivt forbundet med hvert sitt parti av samme lengde som fiberen i nevnte byggverkskomponent, idet hvert byggverksparti omfatter i sin helhet alle øvrige byggverkspartier av kortere lengde.

I en foretrukket utførelse av fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen er det forutsatt fire like bunter optiske fibre anbragt i kvadratur på vedkommende struktur eller byggverk, idet hver bunt, hver for seg, består av flere optiske fibre av forskjellig økende lengde fra et felles utgangspunkt. Hver eneste optiske fiber har en tilhørende speilende endeflate, således at et lyssignal innført i fiberen går helt ned til enden og bare reflekteres ved denne. For hvert utgående signal opptrer det da bare et eneste tilsvarende tilbakeført signal. Systemet mates kontinuerlig med laserlys, således at deformasjonstilstandene fastlegges fortløpende og deres variasjoner måles. Deformasjonen i fiberen tilsvarer en fasemodulasjon og den tilpassede konfigurasjon av buntene muliggjør en differensialanalyse av deformasjonene. For eksempel ved å subtrahere faseforsinkelsen langs en generatriselinje for en fiber n fra den for en fiber n+ 1, oppnår man deformasjonen i det parti som har en lengde lik lengden av fiber n+ 1 minus lengden av fiber n, og det blir da mulig å finne ut om dette parti strekkes eller sammenpresses, osv.

Ved å sammenligne deformasjonen i ensliggende seksjoner langs forskjellige generatriselinjer, kan man ta rede på amplituden, den nøytrale akse og fortegnet for bøye-påkjenningen, hvilket bare er mulig dersom alle deformasjoner måles samtidig. Målinger som utføres ved hjelp av avsøkning, slik som med føleren ifølge nevnte GB-patent nr. 2 147 759, er derimot anvendbare bare på strukturer hvis tilstand ikke stadig endrer seg.

Differensialanalysen sammenligner to signaler som begge har strømmet gjennom vedkommende optiske fiber, for å fastlegge deformasjonsforskjellen som foreligger mellom de to fibre, og derved for den byggverksseksjon som fibrene er festet til. Eventuelt kan forskjellen i deformasjon av en og samme fiber fastlegges på forskjellige tidspunkter. Dette er således et fremtredende trekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelse vil nå bli beskrevet ved hjelp av et eksempel som ikke skal oppfattes som begrensende for oppfinnelsen, idet det henvises til de vedføyde tegninger, på hvilke: Fig. 1 viser en fiberoptisk interferometerføler av kjent type, anskueliggjort i sin mest

generelle form,

fig. 2 viser en typisk utførelse av en fiberbunt i en interferometeranordning i henhold til

oppfinnelsen,

fig. 3 viser en utførelse av en interferometeranordning i henhold til oppfinnelsen, hvor

de optiske fibre foreligger i et antall identiske bunter, og

fig. 4 er et blokkskjema over en elektro-optisk enhet (UEO) i anordningen vist i fig. 3.

Beskrivelsen gjøres med henvisning til en typisk utførelse innen petroleumsindustrien, og særlig under henvisning til oppoverragende rør, ålment kjent som stigerør, som forbinder brønnhodet i hydrokarbonforekomster under vann til plattformer (som f.eks. TLP-er, dvs. strekkforankrede plattformer) på havoverflaten, eller til flytende anordninger som holdes i stilling ved hjelp av andre typer forbindelser til havbunnen, og som holdes i strekk ved hjelp av oppdriftstrykk og/eller propeller.

Det er klart at anordningen i henhold til oppfinnelsen også kan anvendes for å fastslå materialdeformasjon på andre tekniske områder, som f.eks. i gitterverk eller komponent-er i slike, som utsettes for varierende belastning eller periodiske påkjenninger, f.eks. fagverksbroer og -kraner, samt fagverksmaster for lange høyspentkabler, maskindeler, osv.

I det beskrevne utførelseseksempel angående stigerør utgjør stigerøret en av de mest følsomme deler av infrastukturen i forbindelse med drift av hydrokarbonforekomster under vann, idet brudd i stigerøret både vil føre til miljøskader og lengre avbrudd i driften av forekomsten, samt betraktelige utgifter i forbindelse med gjenoppstarting av driften.

I den grad det er mulig holdes slike stigerør fri for de forankringskrefter som er forbundet med å holde plattformen eller den flytende farkost i sin riktige stilling i forhold til havbunnen, men pga. virkningen av bølgebevegelse, vind, tidevann og strømninger, utsettes likevel et stigerør for periodiske bevegelser og påkjenninger som må overvåkes kontinuerlig.

Når deformasjonen måles, utfører anordningen i henhold til oppfinnelsen ekstensio-metriske målinger ved hjelp av optiske fibre. Grunnlaget for målingene er en fiberoptisk transduktor som omformer den deformasjon den gjennomgår, til modulasjon av hoved-parametre for det transporterte lys, dvs. lysstyrke, polarisering og fase.

Fiberoptiske ekstensiometer-transduktorer som hver for seg utnytter hver av disse modulasjonstyper, enten ved hjelp av direkte måling, eller indirekte måling, er kjent. Når måling gjøres direkte, er den optiske fiber stivt festet til den del av byggverket som skal undersøkes. Når måling utføres indirekte, bringes materialdeformasjonen til å virke på en innretning som selv inneholder en optisk fiber. Når fiberoptiske ekstensiometerfølere som er innrettet for å måle lysstyrke-modulasjon benyttes for å løse det tekniske problem den foreliggende oppfinnelse er rettet på, er de i stand til å gi rene deformasjonsmåling-er, men samtidig har de tallrike ulemper som f.eks. ulinearitet i følsomhets- og måle-karakteristikken, begrenset målegrunnlag, begrenset frekvensrespons og dårlig system-pålitelighet.

Likeledes har ekstensiometerfølere som er innrettet for å måle polariseringsmodulasjon ulemper i form av deres ulinearitet og høye følsomhet overfor forstyrrelser. Fasemodula-sjonsfølere av autointerferometertype er lineære og enkle, men de har andre ulemper, som f.eks. behov for tilgang til fiberens begge ender, samt frekvensmodulasjonsproblem-er.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen er derimot basert på å bruke fiberoptiske følere for interferensmåling av fasemodulasjon, idet laserkilder benyttes for å måle vibrasjon og langsom deformasjon. Slike målefølere som angår det å utføre målinger som er uforstyrret av omgivelsesstøy, er beskrevet i EP-patent nr. 64 789 og nevnte GB-patent nr. 2 144 215. Med denne type følere gjennomgår den optiske fiber, som er stivt forbundet til det mekaniske byggverk som deformeres, en endring i sine geometriske og optiske egenskaper, og som f.eks. bevirker en faseforsinkelse i det førte lys. Forholdet mellom den samlede deformasjon påtrykket fiberen og den målte faseforskyvning av lysstrålen er lineær over hele måleområdet.

En sådan kjent fiberoptisk interferometerføler er med tanke på konstruksjon og virke-måte, vist i sin mest generelle form i fig. 1, hvor strålen 1 fra en laserkilde 2 splittes opp i to deler ved hjelp av en oppsplitterinnretning BS, slik at det dannes en referanselys-stråle 3 og en målestråle 4. Sistnevnte videreføres til en kobling C og mates så over et passende optisk fokuseringssystem av konvensjonell type (ikke vist) inn i den optiske følerkabel 5.

Denne optiske fiber er gjort speilende i sin ende M ved at en egnet tynn reflekterende film er avleiret på dens plane endeoverflate. For å unngå svingninger i polarisasjons-tilstanden til lyset som føres gjennom fiberen ved hjelp av strålen 4, og som kan oppstå pga. hvilken som helst krumning med liten radius i fiberen, kan det være fordelaktig å anvende en fiber som opprettholder polariseringen. I dette tilfelle bevirker en forsink-elsesplate HWP at polariseringsplanet til det inngående lys sammenfaller med et av den optiske fibers to dobbeltbrytningshovedplan. Etter å ha passert gjennom den optiske fiber 5 i begge retninger etter starten fra forsinkelsesplaten HWP, formidler returlysstrål-en fra den optiske fiber den informasjon som er påkrevet for målingen, dvs. den optiske fasemodulasjon, idet lysstrålen reflekteres ved enden M og kommer tilbake i motsatt retning. Denne optiske fasemodulasjon er proporsjonal med fiberens deformasjons-tilstand.

Den optiske fiber 5 benyttes som deformasjonsføler, idet dens endeparti 7, mellom 8 og M, festes stivt til det legeme 6 som skal måles. Nærmere bestemt består føleren for måling av deformasjonen av legemet 6, over det parti av legemet som befinner seg mellom 8 og M, av den del av den optiske fiber som i fig. 1 er angitt med tallet 7.

Det optiske retursignal 9 bringes til å interferere med referansestrålen 3 i oppslittings-innretningen BS. På dette punkt har referansestrålen 3 allerede passert to ganger gjennom en modulator UM, idet den er blitt reflektert i et speil RM. Hensikten med modulatoren UM, som styres av et modulasjonssignal Um, er å forsyne interferometer-systemet med en passende frekvensomsetning for å muliggjøre en bedre rekonstruksjon av fasesignalet, inkludert fortegnet til det mekaniske deformasjonsfenomeh. Interfero-metersignalet som genereres i oppslitteren BS påvises ved hjelp av en fotodetektor PD og tilføres en elektronisk enhet for demodulering av signalet.

Av de nedenfor nevnte grunner er en ekstensiometerføler av denne type meget fordelaktig, da den oppviser:

- meget stor følsomhet,

- praktisk talt ubegrenset målingsgrunnlag,

- lineær føler-respons,

- stor anvendelsesfleksibilitet med hensyn til systemgeometri,

- bredt frekvensområde,

- stor dynamisk mottagelighet for målte deformasjonsverdier.

En anordningen i henhold til oppfinnelsen utnytter flere sådanne fasemodulerte fiberoptiske interferometerfølere. En slik anordning beskrives nedenfor med henvisning til fig. 2 og 3 som viser en typisk utførelse av anordningen, som likevel ikke skal oppfattes å være begrensende for oppfinnelsen.

Som vist i fig. 2 er de optiske fibre i føleren buntet parallelt sammen med hverandre, slik at det dannes en bunt i hvilken alle fibrene begynner på samme nivå, men hvor fibrene har forskjellig lengde L, og derfor er i stand til å måle deformasjon som opptrer over den lengde L av det byggverksparti som vedkommende fiber er stivt festet til.

De optiske fibre kan også settes sammen til en kabel som festes til byggverket, men i

henhold til et foretrukket utførelseseksempel på oppfinnelsen føres bunten med fibre av forskjellig lengde inn i en beskyttende mantel, f.eks. i rustfritt stål, som så gjøres fast til byggverket. Eksempelvis kan mantelen festes til byggverket ved hjelp av en kontinuerlig sveis, eller punktsveis, idet det anvendes sveisematarial som også kan ha et mellom-

liggende konvekst innstikk, eller ved hjelp av lim eller annet bindemiddel. Såsnart mantelen er festet, deformeres den på samme måte som byggverket, hvilket den optiske fiber inne i den også gjør.

De optiske fibre 7g ... 7k av henholdsvis lengde Lg ... Lj utgjør ekstensiometerføleren som anvendes på byggverket for måling av deformasjon over lengdene Lg ... Lj, over hvilke de er stivt festet til byggverket, idet det viste byggverk (i fig. 3) er et rør.

For å oppnå den ønskede informasjon må rekonstruksjonen av deformasjonen baseres på parallell analyse av et stort antall signaler som stammer fra forskjellige lengder av det byggverk som undersøkes, slik at deformasjonsvariasjonen langs byggverket kan fremskaffes. Det er også nødvendig å rekonstruere byggverkets deformasjon i rommet ved å fastslå denne i forhold til to innbyrdes rettvinklede plan. Det er videre nødvendig å oppheve virkningen av aksiale deformasjonsbidrag som oppstår pga. aksial belastnings-påvirkning på stigerøret, som det foreliggende utførelseseksempel gjelder, idet denne belastning i det minste utgjøres av rørets egen tyngde.

Disse fordringer tilfredsstilles ved hjelp av et foretrukket utførelseseksempel på oppfinnelsen, og som er vist i fig. 3, hvor de fiberoptiske følere for fasemodulasjon er inndelt i et antall identiske bunter anordnet på byggverket i form av en dobbel føler-sammenstilling anbragt i kvadratur.

En sammenstilling av modulære elektro-optiske enheter UEO omformer fasemodulasjon-en frembragt ved deformeringen, til analoge elektriske utgangssignaler u. Hver slik enhet UEO er knyttet til to optiske fibre ordnet i differensial-konfigurasjon, slik at bare deformasjonstilstanden pga. bøyning blir målt. Over hvert parti av lengde Lj er det plassert et dobbelt par følere j, jq, slik at deformasjonen i to innbyrdes rettvinklede plan kan rekonstrueres punkt for punkt. For et antall n målepunkter finnes det 4n ekstensio-meterfølere og 2n elektro-optiske enheter.

Signalet Uj fra enheten UEOj behandles i en elektronisk enhet UEj og mates i analog form til et datainnsamlingssystem. Signalet e} er, i samsvar med et fast kjent forholdstall, direkte proporsjonalt med fasemodulasjonsverdien.

Fiberpartiet Cl er følsomt for "ikke-felles" støy som oppstår pga. deformasjon eller vibrasjon. Denne støy kan fjernes med en innretning av den type som er beskrevet i nevnte GB-patent nr. 2 144 215, eller den kan bli tilfredsstillende redusert ved å gjøre partiet Cl så kort som mulig og holde det i en fast stilling, dvs. gjøre det så uimottagelig som mulig overfor å bli deformert. Fiberpartiet IM utgjør ekstensiometerføleren som får deformeres i stiv forbindelse med rørlegemet 10.

Skissen av den elektroniske enhet UEO, som er vist i fig. 4, er et blokkskjema over et fiberoptisk interferometer av Michelson-type med frekvens-skift eller -modulasjon. I oppsplitterinnretningen BS splittes det innkommende lasersignal opp i to signaler som tilføres en modulasjonsenhet UM som frembringer et frekvensskift. Dette frekvensskift er nyttig for det formål å fullstendig rekonstruere utviklingen av deformasjonen med riktig fortegn.

De to laserstråler fra modulasjonsenheten UM mates inn i de optiske fibre over utstyr som i figuren er merket PBS, FR og HWP, og som har følgende funksjoner: - å hindre retursignalet gjennom den optiske fiber fra igjen å blandes inn i retning av oppsplitteren BS og laseren,

- å fjerne hele signalet som kommer fra den optiske fiber, og

- å mate laserstrålen med riktig polarisering inn i den optiske målefiber.

Strålene fra laseren mates inn i de polarisasjonsbevarende fibre langs dobbeltbrytnings-hovedaksen og reflekteres ved fiberenden M forsynt med speiloverflate. Den polarisasjonsbevarende fiber er en enkelt-modus fiber som pga. sin høye dobbeltbrytning, har den særpregede egenskap at den har to hovedforplantningsplan i hvilke lineært polari-sert lys hovedsakelig beholder sin polarisasjonstilstand. Bruken av slike optiske fibre hindrer forstyrrelser pga. polarisasjonssvingninger, samtidig som gode interferometriske følsomhetsegenskaper opprettholdes.

Returlyset som samles opp ved hjelp av separatorene PBS, settes sammen igjen ved innblanding i oppslitteren BS. Fotodiodene PD er anordnet i en differensial-konfigurasjon som gjør at fellestilstandsstøy avvises.

Signalet Uj fra forsterkeren A tilføres den elektroniske behandlerenhet UE som også inneholder en programmerbar bærebølgegenerator som mater enheten Um med et signal um, samt en demodulasjonskjede. Signalet Uj tilføres et frekvensmodulasjonstrinn og en integrator. Utgangssignalet ej utgjør det påkrevde analoge signal som er proporsjonalt med forskjellen i fasemodulasjon mellom de optiske fibre, og som er proporsjonal med forskjellen mellom to generatriser av stigerøret.

Ekstensiometeranordningen i henhold til oppfinnelsen har tallrike fordeler som omfatter følgende: Dens pålitelighet er tilstrekkelig stor til å muliggjøre bruk i et ubemannet, uvennlig miljø, fordi bare de fiberoptiske følere som er tildekket med en mantel eller sammen-stilt til en kabel, utsettes for de barske omgivelser, mens det resterende av anordningen befinner seg i et beskyttet miljø.

Det lille tverrsnittsmål av den optiske fiberbunt, innbefattet dens beskyttelse, og som tilsammen bare utgjør noen millimeter, betyr at det ikke finnes noe som forringer stigerørets hydrodynamiske egenskaper, og det er heller ikke nødvendig å gjøre endringer ved selve stigerøret.

Anordningen gjør det mulig å foreta beregninger med stor nøyaktighet innenfor et stort måleområde ved hjelp av lineær omforming av komplekse størrelser, og med rikelig dynamisk mottagelighet.

Videre er den enkel å utforme og installere pga. sin modulære oppbygning, hvilket også gjør at den lett kan tilpasses meget ulike byggverksstrukturer.

Anordningen har også den fordelaktige egenskap at den kan benyttes i differensial-oppstillinger hvor målestrålen og referansestrålen overføres i adskilte fibre, hvilket gjør det mulig å avvise alle ytre fellespåkjenninger.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for å analysere en byggverkskomponents dynamiske deformasjon ved i et fiberoptisk interferometer å sammenligne modulasjonsforskjellen mellom en første målende laserstråle som har forplantet seg i begge retninger gjennom en første optisk fiberbunt og en andre målende laserstråle som har forplantet seg i begge retninger gjennom en andre optisk fiberbunt av samme lengde som den første fiberbunt, idet hver fiberbunt i sin fjerne ende har en reflekterende flate og består av flere fibre av forskjellig lengde og fiberbuntene er anordnet på hver sin motsatte side av nevnte byggverkskomponent, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: (a) lysets fasemodulasjon påvises, (b) målingen av vedkommende byggverkskomponents deformasjon utføres ved at den lengdevariasjon som finner sted i hvert parti av en rekke byggverkspartier av forskjellige lengder måles, idet hvert parti fullstendig inneholder alle partier av kortere lengde i rekken og har en optisk fiber av samme lengde i en av nevnte fiberbunter stivt festet til seg, for derved å registrere byggverkets deformasjon, og (c) lengdevariasjonene måles ved at faseforsinkelsen mellom nevnte første målende laserstråle og nevnte andre målende laserstråle påvises på grunnlag av den glidning i interferenskantene som frembringes av nevnte lysstrålers innfall mot en strålesplitter, hvor nevnte stråler rekombineres.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bestemmelsen av hver byggverkskomponents deformasjon i et enkelt plan gjøres ved sammenligning av de partielle lengdevariasjoner langs motsatte sider eller generatriselinjer av byggverket.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at målingen av byggverkets deformasjon i rommet gjøres ved måling og sammenligning av lengdevarisjonene langs to eller flere par sider eller generatriselinjer som befinner seg i kvadratur.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at både den første og den andre målende laserstråle frekvensmoduleres.

5. Fiberoptisk interferometeranordning for å analysere en byggverkskomponents (10) dynamiske deformasjoner, idet anordningen omfatter: - en laser (2) for å frembringe en laserstråle (1), - utstyr (BS) for å splitte laserstrålene i to målende stråler for forplantning i begge retninger gjennom henholdsvis en første og en annen optisk fiberbunt av samme lengde og med en reflekterende flate (M) i sin fjerne ende, idet hver fiberbunt består av flere fibre (7g - k) av forskjellig lengde, - utstyr (UM) for å fasemodulere første og andre målende laserstråle, - utstyr for å påvise lysets fasemodulasjon, samt - detektorutstyr (PD, UEO) for å påvise faseforsinkelsen mellom første og andre målende laserstråle på grunnlag av den glidning av interferenskantene som frembringes av nevnte strålers innfall tilbake mot en innretning (BS), hvor strålene rekombineres, karakterisert ved at de optiske fibre av forskjellig lengde i hver fiberbunt er stivt forbundet med hvert sitt parti av samme lengde som fiberen i nevnte byggverkskomponent (10), idet hvert byggverksparti omfatter i sin helhet alle øvrige byggverkspartier av kortere lengde.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved- utstyr (PBS, FR og HWP) for å føre nevnte første målende laserstråle med riktig polarisasjon gjennom en første optisk fiberbunt med en fjern reflekterende endeflate (M), og - utstyr (PBS, FR og HWP) for å føre nevnte andre målende laserstråle med riktig polarisasjon gjennom en andre optisk fiberbunt med en fjern reflekterende endeflate (M) samt hindre en reflektert laserstråle frembragt av nevnte første eller andre målende laserstråle reflektert på den optiske fibers fjerne endeflate fra å interferere med nevnte første eller andre målende laserstråle.

7. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved utstyr (PD) for å avvise fellestilstandsstøy.

8. Fiberoptisk interferometeranordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at nevnte optiske fibre (7g, 7h, 7i, 7k) utgjøres av polarisasjonsbevarende fibre.

9. Fiberoptisk interferometeranordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at de optiske fibre (7g, 7h, 7i, 7k) er inndelt i flere identiske bunter av optiske fibre av forskjellig lengde og som i form av en dobbel sammensetning av følere i kvadratur er anordnet på byggverket (10) som skal under-søkes.

10. Fiberoptisk interferometeranordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at fiberbunten er forenet til en kabelkjerne og innført i en beskyttende mantel.

11. Fiberoptisk interferometeranordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den ende av hver optiske fiber hvor lysstrålen kommer inn, ligger i et plan rettvinklet på fiberaksen.

12. Fiberoptisk interferometeranordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at fiberbunten har samme lengde som den byggverkskomponent som skal undersøkes og er festet parallelt til denne.