NO300224B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av en kontinuerlig tråd ved mekanisk trekking - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en kontinuerlig tråd bestående av et stort antall kontinuerlige filamenter hvorav i det minste noen er dekket med en blanding i væskeform som reagerer når den underkastes ultrafiolett bestråling.

Oppfinnelsens fremgangsmåte kan anvendes på homogentråder, tråder av to forskjellige, termoplastiske materialer, tråder av glassfilamenter og et termoplastisk, organisk materiale eller på tråder bare av glassfilamenter.

Det er allerede kjent å impregnere en glassfiberbasert tekstil eller lunte med en blanding som reagerer når den underkastes ultrafiolett bestråling. Dette er tilfellet spesielt ved den fremstillingsprosess som er beskrevet i FE-A-2 336 776 samt dets tilleggssertifikat FR-A-2 382 079.

I henhold til disse dokumenter føres en glassfiberlunte, trukket av fra en oppvikling, gjennom et bad av reaktiv blanding før denne løper parallelt med et rør som avgir ultrafiolett bestråling. For at blandingen ~som impregnerer lunten skal polymerisere og tverrbinde er den hastighet med hvilken lunten beveger seg forbi strålingsrøret, relativt lav.

Denne type indirekte prosess er kun fordelaktig når begrens-ningen på fremføringshastigheten til under 1 m pr. sekund kan ansees som en mindre mangel med henblikk på de store fordelene som tilbys.

Dette er forskjellig fra en direkte prosess der blandingen avsettes under fremstillingsprosess for selve glasstråden og der fremføringshastigheten som ligger på flere meter pr. sekund, bestemmes av prosessen.

Det er denne type prosess som for eksempel benyttes ved fremstilling av optiske fibre. Hver optisk fiber oppnås ved den mekaniske trekking av en ende av en forform som er mykgjort ved hjelp av varme. Så snart den er formet, må den optiske fiber beskyttes mot fuktighet og enhver kontakt som kan forårsake opptredenen av defekter på overflaten. Av denne grunn blir en reaktiv blanding ført på fiberen slik at den er helt dekket. Umiddelbart efter at denne avsetning er gjennomført, blir fiberen underkastet ultrafiolett bestråling som avgis av et eller av et antall rør anordnet parallelt med fiberens bevegelsesvei før den vikles opp. Fordi trekkehastigheten for en optisk fiber kan gå i 5 til 10 m/sek. og sjiktet av blanding som skal avsettes, ikke er ubetydelig, må polymeriseringshastigheten for blandingen som påføres, være høy. Sammensetningen for en blanding av denne type omfatter kostbare bestanddeler og anvendelsen krever noen gang spesielle sikkerhetsforholdsregler. En prosess av denne type er for eksempel beskrevet i US-A-4 099 837.

På området glassfibre som er ment særlig for armering av organisk materiale, er det likeledes kjent å avsette en blanding som reagerer med innvirkning av ultrafiolett bestråling på overflaten av filamentene under fibertrek-kingen. Filamentene som oppnås ved den mekaniske trekking av glasstrømmer som kommer fra åpninger i en dyseplate, belegges med reaktiv blanding før de kombineres for å danne en tråd som underkastes ultrafiolett stråling over sin bevegelsesvei før oppvikling. En prosess av denne type er beskrevet i EP-B1 243 275.

Denne prosess er fordelaktig på samme måte som alle direkte prosesser, idet den muliggjør at det oppnås et produkt som unngår ytterligere trinn som er kostbare hva tid, materiale og rom angår. Imidlertid har den visse mangler.

Trekkehastigheten for filamentene som generelt er langt høyere enn den til optiske fibre, krever at det benyttes ekstremt reaktive blandinger.

Videre må kilden eller kildene for ultrafiolett bestråling reguleres slik at bestrålingen fokuseres på en del av bevegelsesveien for tråden innen et snevert område. Polymeriseringen og/eller fornetningen av blandingen som dekker tråden er enhetlig så lenge den ikke avviker fra dette området. Ved høye hastigheter kan tråden utsettes for vibrasjon, noe som vil bevege den litt ut av dette området, noe som modifiserer omdanningshastigheten for blandingen over en del av tråden.

I tillegg forårsaker vibreringen av tråden en lokalisert temporær separering av filamentene eller grupper av filamenter i bestrålingsområdet. Polymeriseringen og/eller fornetningen som i det minste er partiell, som opptrer under denne separeringsfase, gjør det ikke mulig å oppnå en tråd der integriteten er konstant over hele lengden.

I tillegg til de fire dokumenter fra den nærmestliggende kjente teknikk som beskrevet ovenfor skal det videre henvises til: JP-A-01.278.435 som angår en fremgangsmåte Tor fremstilling av en optisk fiber og som består i å omgi fiberen med en polyamid-ferniss, å "polymerisere" denne ferniss og derefter å spole opp fiberen på en metallspole. Den således oppviklede fiber på denne bærer oppvarmes derefter for å tilveiebringe en komplementær polymerisering.

Ved denne fremgangsmåte kan hele polymeriseringen åpenbart ikke skje på den endelige spole uten risiko for å provosere liming mellom omfarene og risikoen for ikke å kunne vikle av den optiske fiber igjen, en første polymerisering på fiberen før oppvikling er derfor uomgjengelig;

EP-A-2.320.873 som særlig beskriver en fremgangsmåte som tillater å oppnå et elastomerbelegg på fiberoverflåtene. De individuelle fibre separeres før de føres gjennom impreg-neringsbadet der de belegges. Efter føring gjennom badet blir de fremdeles separerte fibre underkastet en behandling for i det minste partielt å polymerisere impregneringsmiddelet som dekker fibrene. Fibrene kan så samles for tildanning av en tråd; og

NO 174.635 som beskriver fremstilling av en blandet tråd bestående av forenede glassfilamenter og filamenter av termoplastisk, organisk materiale. Her blir, efter at filamentene på forhånd er dekket av en blanding som er i stand til å reagere under innvirkning av ultrafiolett lys, den blandede tråd som oppnås ved forening av glassfilamenter med organiske filamenter, underkastet ultrafiolett bestråling ved gjennomføring gjennom en dertil egnet innretning. Denne prosess minner om den som er diskutert ovenfor i forbindelse med EP-B1 243.275.

En gjenstand for foreliggende oppfinnelse er en direkte prosess for fremstilling av en kontinuerlig tråd som eliminerer begrensningene ved de kjente prosesser.

Ytterligere en gjenstand for oppfinnelsen er en direkte prosess for fremstilling av en kontinuerlig tråd som kan belegges med en blanding hvis reaktivitet karTvære mindre enn det som konvensjonelt er nødvendig ved de kjente direkte prosesser.

Nok en gjenstand for oppfinnelsen er en direkte prosess som muliggjør at det oppnås en tråd hvis karakteristika er enhetlig over hele lengden.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av en kontinuerlig tråd i henhold til hvilken man tildanner et antall kontinuerlige filamenter ved mekanisk trekking av et antall tråder av smeltet, termoplastisk materiale som strømmer fra munningene i minst én trekkeinnretning idet tråden omfatter filamenter av minst to forskjellige termoplastiske materialer som filamenter av glass og filamenter av et termoplastisk, organisk materiale eller tråden kun er dannet av glassfilamenter, på overflaten av minst en del av filamentene avsetter en blanding i flytende tilstand, i stand til å reagere under innvirkning av ultrafiolett stråling, før samling av filamentene til minst en tråd, å spole opp tråden i form av en oppvikling på en roterende bærer, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man eksponerer spolen til en ultrafiolett stråling under oppspolingen.

Oppfinnelsen finner som nevnt anvendelse på fremgangsmåter for fremstilling av en kompositt- eller blandet tråd som dannes av filamenter av forskjellige termoplastiske materialer.

Således finner oppfinnelsen anvendelse ved en tråd som dannes av en kombinasjon av kontinuerlige glassfilamenter og et termoplastisk organisk materiale idet den førstnevnte oppnås ved en mekanisk trekking av strømmer av smeltet glass som strømmer fra åpninger i en dyseplate som oppvarmes med Joule-effekten; de sistnevnte oppnås ved mekanisk trekking av strømmer av smeltet materiale som ekstruderes gjennom åpninger i et spinnehode. En prosess av denne type er for eksempel beskrevet i EP-A-1 367 661.

Innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse blir glass-filamentene belagt med en blanding som reagerer på ultrafiolett lys før kombinering med de organiske filamenter. Den blandede tråd vikles på en roterende bærer og oppviklingen eksponeres til en kilde for ultrafiolett stråling fra det øyeblikket tUdanningen starter.

Oppfinnelsen angår som nevnt også fremstilling av en kontinuerlig tråd utelukkende dannet av filamenter av et gitt termoplastisk materiale. Således finner oppfinnelsen anvendelse på fremgangsmåten for fremstilling av glasstråder som dannes fra et stort antall kontinuerlige glassfilamenter. Foreliggende oppfinnelse er meget fordelaktig med henblikk på den konvensjonelle direkteprosess slik den vises ved den følgende sammenligning.

I henhold til den kjente direkteprosess, blir blandingen polymerisert på tråden som et resultat av at den sistnevnte underkastes bestråling som avgis av en eller flere kilder anordnet parallelt med trådens bevegelsesvei. For en høy trekkehastighet som imidlertid vanligvis i den såkalte glassfiberarmeringsindustrien for eksempel er 50 m/sek., er bestrålingstiden for tråden 0,015 sekunder som et resultat av tre kilder for ultrafiolett stråling som anordnes i rekke der hver kilde er et 25 cm langt rør.

Ved oppviklingshastigheten er den midlere bestrålingstid for tråden på viklingen ved formingsprosessen ca. 0,5 sekunder ved bruk av en enkel strålingskilde rettet mot den ytre overflate av viklingen.

Den meget store økning i strålingstiden for tråden, en tid som kan gå opp i flere sekunder, gir muligheten av å variere fremstillingsbetingelsene innenfor grenser som til nu var uventet for en direkteprosess.

Med henblikk på den kjente direkteprosess, er det ved hjelp av oppfinnelsen således mulig å benytte en blanding som er langt mindre reaktiv ved like trekkehastigheter. Denne mulighet øker betydelig området for blandingsformuleringer som kan benyttes innenfor direkteprosessens kontekst. Produkter hvis reaktivitet tidligere ble bedømt som util-strekkelige til bruk i sammensetningen av en blanding som benyttes i en konvensjonell direkteprosess, kan fra nu benyttes takket være oppfinnelsen. Denne fordel er viktig særlig fordi disse produkter er forenelige med forskjellige materialer som må armeres. Monoakrylaturetan-monomerer som er forenelige med polyamid-typer er et eksempel.

Så langt oppfinnelsen muliggjør at mindre reaktive blandinger kan benyttes, kan disse blandinger være mer økonomiske enn de som til nu har vært benyttet i en direkte prosess. For eksempel kan lysprimere, et uttrykk som dekker både lysinitiatorer, det vil si forbindelser som er direkte ansvar-lige for intramolekylar spalting, og lyssensitiviserere, det vil si forbindelser som forårsaker aktivering av molekylet, benyttes i andeler som er langt lavere enn de i blandinger som til nu har vært benyttet i direkteprosesser. Disse forbindelser er blant de mest kostbare bestanddeler i disse reaktive blandinger.

I stedet for en lysprimer omfatter således en konvensjonell blanding fortrinnsvis 8 til 12 vekt-# lysinitiator når trekkehastigheten er høy og/eller når den krevede omdanningsgrad er høy. For like trekkehastigheter og omdanningsgrader omfatter blandingene som benyttes innenfor oppfinnelsens ramme kun 3 til 5$ lysinitiatorer.

Som i alle polymeriseringsprosesser er det vanskelig å oppnå en omdanningsgrad på mer enn 75$. Det er viktig å nå en høy omdanningsgrad fordi dette muliggjør at visse karakteristika som strekkstyrke for tråden for eksempel kan forbedres.

Når videre omdanningsgraden er relativt lav, kan blandingen som avsettes på tråden utvikles på ukontrollerbar måte som en funksjon av lagringsbetingelsene. Dette fenomen fremmer modifisering av egenskapene for tråden på uforutsigelig måte.

På grunn av særlig økningen i bestrålingstiden, muliggjør oppfinnelsen at det kan oppnås meget høye omdanningsgrader i en grad som er vanskelig eller sogar umulig å oppnå i en direkte prosess der tråden bestråles i en linje.

Det er også mulig å benytte en sterk reaktiv blanding når denne tillater at fibertrekkingshastigheten økes ifølge oppfinnelsen. Denne mulighet muliggjør fremstilling av produkter som til nu ikke .kunne ligge innenfor direkteprosessens kontekst på grunn av de krevede høye trekkehastigheter .

Oppfinnelsen muliggjør også av en ytterligere grunn at det kan oppnås høyere trekkehastigheter enn de som tillates innenfor konteksten av den kjente, direkte prosess. Ifølge denne sistnevnte prosess er stabiliteten for tråden i polymeriseringsområdet hele tiden vanskeligere å oppnå jo høyere trekkehastigheten er, og derved også de ovenfor angitte mangler.

Foreliggende oppfinnelse overvinner manglene som stammer fra vibreringen av tråden da bestrålingen gjennomføres når den er avsatt på viklingen og avstanden mellom den ytre overflate av viklingen i formingsprosessen og kilden for ultrafiolett stråling er godt definert. Dette muliggjør at det kan oppnås en integral fiber som er belagt med en blanding hvis omdanningsgrad er konstant over hele trådens lengde.

Foreliggende oppfinnelse muliggjør også at installeringer for gjennomføring av en direkteprosess, forenkles.

Således kan i den kjente direkteprosess den reaktive blanding polymeriseres som et resultat av at antallet kilder for ultrafiolett stråling multipliseres, noe som muliggjør at intensiteten i strålingen kan intensiveres ved å konsentrere dem alle på samme sted eller ved å øke bestrålingstiden og å anordne dem i en linje. "Under de samme betingelser (type blanding, trekkehastighet, og så videre) muliggjør foreliggende oppfinnelse at en ekvivalent omdanningsgrad kan oppnås ved bruk av en enkelt ultrafiolett strålingskilde. Denne kilde er anordnet parallelt med rotasjonsaksen for bæreren på hvilken viklingen er anordnet, den utstyres med en elliptisk eller parabolsk reflektor i henhold til den krevede konsentrasjon av strålingen på viklingens overflate.

Kilden kan utstyres med et rør hvis lengde velges slik at oppviklingen permanent bestråles over hele lengden. En kilde av denne type kan benyttes for rettsidede viklinger.

Kilden kan utstyres med et rør hvis lengde er mindre enn den totale høyde av viklingen. Dette er særlig tilfelle ved store viklinger som dannes på en roterende bærer som i tillegg beveger seg i henhold til en oscillerende bevegelse loddrett på tråden. Kilden holdes da overfor trådoppviklingsarealet og bestråler periodisk viklingen efterhvert som den dannes.

Det er selvfølgelig mulig å benytte et antall kilder der rørene er anordnet parallelt med aksen for bæreren på hvilken viklingen foretas. Strålene som avgis av disse kilder kan konvergere mot det samme overflateareal av viklingen eller mot forskjellige arealer. Denne utførelsesform øker ytterligere justeringsmulighetene som oppfinnelsen tilbyr.

I visse tilfeller må oppviklingen gjennomføres i et kammer, noe som muliggjør at den kan omgis med en atmosfære av en nøytral gass som nitrogen, eller det ozon sonT dannes i nærvær av luft som skal fjernes.

Imidlertid muliggjør den betydelige økning av strålingstiden at emisjonsenergien for den ultrafiolett strålingskilde kan reduseres, særlig i nærvær av en nøytral gassatmosfære.

I et gitt antall tilfeller er det til slutt mulig å nå en tilstrekkelig omdanningsgrad uten at tråden må omgis av en nøytral gassatmosfære.

For en tråd som omfatter en relativt lav vektandel av en blanding, muliggjør en enkel bestråling av oppviklingen at det kan oppnås en omdanningsgrad som er tilstrekkelig til å unngå en storskalaadhesjon av tråden over hele viklingen. For å oppnå en høy prosentandel av blanding over tråden blir trekkehastigheten generelt redusert og vibrasjonene som tråden utsettes for er i dette tilfellet neglisjerbare. Videre gir en høy prosentandel blanding en utmerket kohesjon for tråden. "Under disse betingelser er det tilrådelig å underkaste tråden, før den vikles opp, en bestråling fra minst en strålingskilde for å initiere polymerisering og/eller fornetning av blandingen før tråden kommer i kontakt med oppviklingen. Dette forhindrer at et trådomfar adherer til det underliggende, noe som kunne gjøre viklingen ubrukelig. Langt mer komplett polymerisering kan så gjennom-føres som et resultat av at viklingen bestråles. Generelt er smeltetapet ved hjelp av hvilket vektprosentandelen av blanding måles, lik mindre enn 3%. Over denne verdi blir risikoen for at omfarene adherer, betydelig.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil forstås bedre fra den følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til den ledsagende tegning.

Figuren viser et skjematisk frontriss av en installasjon for gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte. Den omfatter en dyseplate 10 som generelt består av en metallegering som oppvarmes ved Joule-effekten. Denne dyseplate benyttes for å smelte glasset eller å holde glasset som kommer fra en ikke-vist kilde i smeltet tilstand.

Bunnen av dyseplaten 10 er perforert med et stort antall åpninger som eventuelt kan være forlenget av rør 11 som har en liten diameter og hvorfra strømmene av smeltet glass strømmer. Disse strømmer trekkes så mekanisk for å gi kontinuerlige filamenter 12.

Disse filamenter 12 som utgjør minst en viftelignende duk, passerer forbi en belegningsanordning 13 der de belegges med en reaktiv blanding. Denne anordning 13, velkjent for fagmannen, består av en applikator som er foret med en filt fuktet med den reaktive blanding ved hjelp av en doserings-pumpe.

Filamentene 12 som er belagt på denne måte med blanding, kombineres for å danne en tråd 14 ved hjelp av for eksempel en sammenføringsvalse 15. Denne tråd føres så ved hjelp av minst en føringsdel, for eksempel et lite hjul 16, før oppvikling på en roterende spindel 17. Denne spindel beveges av en motor som er festet på en ikke-vist ramme. Tråden 14 vikles opp i form av en vikling 18 ved hjelp av en del 19 for fordeling av tråden, for eksempel en skruefordeler.

Når den er i kontakt med oppviklingen 18, er tråden 14 underkastet innvirkning av ultrafiolett bestråling ved hjelp av innretningen 20. Denne omfatter et strålingsrør 21 som kan være av typen høytrykk, middels eller lavt trykk, og energiseres ved hjelp av elektroder eller mikrobølger. Emitterrøret kan være dopet med sjeldne gasser eller metallhalogenider og velges i det vesentlige på basis av sitt emisj onsspektrum.

Tilsvarende arten og innholdet av de forskjellige forbindelser som utgjør den reaktive blanding og den mengde energi som mottas av viklingen, er emisjonsspekteret en av de faktorer som kan velges for å oppnå den ønskede omdanningsgrad .

En parabolreflektor 22 er montert bak et rør 21 og fokuserer strålingen til et gitt område på viklingen 18. Rør/reflektor-anordningen er montert på et hus 23 som er integralt med en bærer 24 ved hjelp av en glidestav 25. Staven muliggjør at avstanden mellom røret 21 og overflaten av spindelen 17 kan fastsettes til å begynne med. Hvis den krevede omdanningsgrad er meget høy, vil avstanden holdes konstant under hele oppviklingsoperasjonen. Hvis på den annen side den krevede omdanningsgrad er mindre enn ca. 90$, er det ønskelig å opprettholde en konstant avstand mellom overflaten av viklingen som dannes og strålingskilden eller å variere mengden energi som mottas av viklingen med tiden. I det førstnevnte tilfellet kan stråleren være montert på en arm hvis bevegelse bort fra spindelens 17 akse kontrolleres ved en servoinnretning. I det andre tilfellet reguleres mengden av energi ved et system av flaps hvis lukning kontrolleres ved den hastighet med hvilken oppviklingen øker i størrelse. Røret 21 velges slik at viklingen under tildanning underkastes en permanent og enhetlig innvirkning av ultrafiolett-stråling som avgis over et område som forløper over hele viklingens lengde.

Tidsrommet i løpet av hvilket tråden bestråles avhenger av viklingens form og derved også i en viss grad av den innretning som velges for å fordele tråden på viklingen, oppviklingshastigheten og bredden av bestrålingsarealet.

Denne tid kan reguleres i henhold til den krevede omdanningsgrad som i sin tur avhenger av den endelig anvendelse av den resulterende tråd. Ved alle ting ellers like kan således denne tid økes eller reduseres som et resultat av at bestrålingsarealet utvides eller innsnevres ved hjelp av et system av glideflaps som befinner seg på stråleren og hvis åpningsgrad styrer bredden av den avgitte stråling.

Et sammenligningseksempel vil vise fordelene ved oppfinnelsen i forbindelse med en direkteprosess i henhold til hvilken tråden bestråles i en linje.

Fremstilling av en tråd ifølge den kjente teknikk.

En glasstråd fremstilles fra en dyseplate bestående av en platina-rhodium-legering som er oppvarmet ved Joule-effekten og med 408 munninger. Glasset som mates til dyseplaten har en sammensetning som i det vesentlige omfatter silisiumdioksyd, aluminium- og jordalkalimetalloksyder som kalk og eventuelt magnesium, samt borsyreanhydrid. Denne type glass er generelt kjent som E-glass. Den reaktive blanding avsettes på filamentene før trekking ved hjelp av en filtforet applikator.

Langs veien mellom to føringsdeler underkastes tråden ultrafiolett bestråling som avgis av tre strålings-innretninger i rekke. Hver innretning er utstyrt med et kvikksølvdamprør som er 25 cm langt og har en effekt på 120 watt pr. lineære cm rør. En elliptisk reflektor bak røret sikrer at strålene konvergeres til trådpassasjen.

Tråden består av 408 filamenter med en gjennomsnittlig diameter på 9 um og har en titer på 68 tex. Fordelingsdelen velges slik at det fremstilles en rettsidet vikling.

Fremstilling av en tråd ifølge oppfinnelsen.

Tråden fremstilles fra en identisk dyseplate som mates med den samme glass under samme betingelser. Viklingen, også med rette sider, bestråles ved hjelp av en innretning som er utstyrt med et kvikksølvdamprør som er 40 cm langt og som har en effekt på 80 watt pr. lineær cm rør. En parabolreflektor befinner seg bak røret.

Blandingen som påføres på de to tråder har følgende sammensetning, uttrykt i vekt-#:

Smeltetapet for de to tråder er i størrelsesorden 1%.

Strekkstyrken for hver av trådene måles på 15 cm lange prøver som underkastes strekk i en hastighet på 400 mm/min.

Den midlere motstandsevne mot brudd under strekk er 1237 MPa for tråden som var bestrålt i rekke og 1650 MPa for tråden som ble oppnådd ifølge oppfinnelsen.

Omdanningsgraden for en blanding av den foregående type er mellom 60 og 75$ for tråden som bestråles i rekke og er mer enn 90% for tråden ifølge oppfinnelsen.

Egnetheten for veving av trådene prøves på en Muller-rapier-vevemaksin og er under middels for tråden som bestråles i rekke og god for tråden ifølge oppfinnelsen.

Dette eksempel er kun illustrerende. Oppfinnelsen finner anvendelse på tråder som dannes fra andre typer glass, særlig glass som er kjent for å gi tråden utmeFkede mekaniske, kjemiske eller dielektriske egenskaper. Således finner oppfinnelsen anvendelse på tråder som er fremstilt fra glass i det vesentlige omfattende silisiumdioksyd, aluminium, kalk og magnesium, for eksempel det glass som er kjent under betegnelsen R, eller som i det vesentlige omfatter silisiumdioksyd, aluminium og magnesium, for eksempel glass kjent under betegnelsen S-glass.

Særlig finner oppfinnelsen anvendelse på tråder fremstilt fra glass som er kjent for sin kjemiske motstandsevne mot sterkt alkaliske medier. Dette er spesielt tilfelle for de tråder markedsføres under varemerket "CEMFIL" der sammensetningen i det vesentlige omfatter silisiumdioksyd, zirkoniumoksyd og alkaliske oksyder.

Oppfinnelsen finner også anvendelse på tråder som fremstilles fra glass omfattende mer enn 90 vekt-# silisiumdioksyd og borsyreanhydrid, kjent for sin lave dielektrisitetskonstant og slippvinkeltangent, for eksempel D-glass.

Oppfinnelsen finner også anvendelse på blandede tråder som for eksempel er tildannet ved en kombinasjon av filamenter av E-glass og termoplastiske, organiske filamenter. En tråd av denne typen fremstilles direkte for eksempel i henhold til den prosess som er beskrevet EP-A-367 661. I denne type tråd er antallet og/eller diameteren for glasstrådene slik at de sistnevnte generelt utgjør mellom 10 og 90 vekt-# av tråden. Det ekstruderte og spundne organiske materialet velges blant polypropylener, polyamider og polyestre.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en kontinuerlig tråd i henhold til hvilken man tildanner et antall kontinuerlige filamenter ved mekanisk trekking av et antall tråder av smeltet, termoplastisk materiale som strømmer fra munningene i minst én trekkeinnretning idet tråden omfatter filamenter av minst to forskjellige termoplastiske materialer som filamenter av glass og filamenter av et termoplastisk, organisk materiale eller tråden kun er dannet av glassfilamenter, på overflaten av minst en del av filamentene avsetter en blanding i flytende tilstand, i stand til å reagere under innvirkning av ultrafiolett stråling, før samling av filamentene til minst en tråd, å spole opp tråden i form av en oppvikling på en roterende bærer, karakterisert ved at man eksponerer spolen til en ultrafiolett stråling under oppspolingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at oppviklingen under tildannelse eksponeres til den permanente og enhetlige innvirkning av ultrafiolett stråling i et område som strekker seg over hele lengden av viklingen under tildannelse.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2 , karakterisert ved at oppviklingen vikles på en roterende bærer som beveges ved en oscillerende bevegelse langs sin akse og underkastes en periodisk innvirkning av den ultrafiolette stråling.