NO300017B1 - Fremgangsmåte for å forbedre malbarheten av gjenstander som er fremstilt fra polyamid/polyolefin-blandinger og anvendelse av det forbedrede produkt - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for forbedring av målbarheten av gjenstander fremstilt fra polyamid/polyolef in -bl andinger.

Polyamid/polyolefin-blandinger, særlig polyamid/polypropylen-blandinger, er polymere materialer som generelt fremstilles ved blanding av en polyamid-bestanddel, bestående av en eller flere polyamider, en polyolefin-komponent bestående av en eller flere polyolefiner, såsom eksempelvis polypropylen, og et middel som er i stand til å forene disse to polymere komponentene, eller ved blanding av en polyamid-komponent bestående av en eller flere polyamider, og en modifisert polyolefin-komponent bestående av en eller flere polyolefiner, særlig polypropylen, hvor minst én er modifisert til å forbedre kompatibiliteten av polyolefin-komponenten med hensyn til polyamid-komponenten. Blanding-ene gir en fordelaktig kombinasjon av de forskjellige egen-skaper av hver av de polymere komponenter.

Det er kjent at polyamider karakteriseres ved god varmebestandighet, men at deres formbestandighet påvirkes av et relativt høyt vannopptak, hvorved polypropylen, som ikke absorberer vann, har en formbestandighet som ikke påvirkes av den relative fuktighet i den omgivende luft, men har en moderat varmebestandighet og en formbestandighet som er lavere enn den for tørr polyamid.

En polyamid/polypropylen-blanding har en formbestandighet som ligger mellom den for polypropylen og den for polyamid, et vannopptak nær polypropylenets og dermed en formbestandighet som er uavhengig av den relative fuktighet i omgivende luft, og også en tilfredsstillende varmebestandighet.

Polyamid/polyolefin-blandinger kan særlig anvendes i motor-kjøretøyindustrien ved fremstilling av dekorative komponenter, såsom hjulutsmykninger og legemevinger, eller på andre områder, særlig i fremstillingen av hagemøbler.

Ved fremstillingen av dekorative komponenter til. motorkjø-retøyer må polymerblandingen blant annet ha en god varmebestandighet ved temperaturer i størrelsesorden 180°C, som tilsvarer de temperaturer ved hvilken malinger som anvendes i motorkjøretøylegemer fremstilles, slik at disse komponenter fremstilt av polymerblanding kan gjøres klar til maling som for metall-komponenter, i tillegg til en tilfredsstillende målbarhet.

Fremstillingen av polyamid/polypropylen-blandinger med den ovennevnte varmebestandighet for fremstilling av dekorative komponenter til motorkjøretøyer er kjent, men målbarheten for slike komponenter fremdeles et problem på grunn av en utilstrekkelig polaritet av blandingskomponentens overflate, som viser seg i en middelmådig klebeevne mellom mal-ingslaget og overflaten. En klebeevne av denne art imøte-kommer ikke motorkjøretøyindustriens spesifikasjoner og det er nødvendig å ty til en overflatebehandling av blandings-komponenten før den males for å forbedre dens målbarhet.

Det er funnet at overflatebehandling av en gjenstand fremstilt av en polyamid/polyolefin-blanding ved hjelp av en kald plasma, det vil si en reaktiv gasstrøm som kommer fra en elektrisk utladning over en gass, og en oksygenkilde, gir en teknisk sett effektiv og økonomisk mulig løsning for forbedring av gjenstandenes målbarhet, og som særlig gjør at klebeevnen mellom malingsfilmen og gjenstandens overflate er i overensstemmelse med motorkjøretøyindustriens spesifikasj oner.

Oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for forbedring av målbarheten av formede gjenstander, hvor minst den ytre del av gjenstanden er fremstilt av en polyamid/polyolefinblan-ding. Fremgangsmåten er særpregt ved at en elektrisk utladning påføres en gass slik at en reaktiv gasstrøm av kald-plasma-typen fremstilles, og at den formede gjenstand bringes i kontakt med den reaktive gasstrøm og med en oksygenkilde for å danne en bksydasjon på den formede gjenstands overflate.

Det er allerede kjent (som for eksempel fra Kirk-Othmer "Encyclopedia of Chemical Technology", tredje utgave, "Supplement Volume", side 614) at uttrykket "kald plasma" refererer til en gassformig plasma ute av termodynamisk likevekt, i tilfeller hvor temperaturen for elektroner er svært høy i forhold til temperaturen for andre arter tilstede i plasmaen, hvor sistnevnte temperatur forblir nær romtemperatur.

I anvendelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan fremstilling av den reaktive gasstrøm fra en elektrisk utladning over gassen og føring av denne gass og en oksygenkilde i kontakt med den formede gjenstand som skal behandles, utføres samtidig i samme behandlingssone. Det er også mulig å fremstille den reaktive gasstrøm i en første sone og deretter, i en andre sone, føre den formede gjenstand som skal behandles i kontakt med denne reaktive gasstrøm og, i kontakt med oksygenkilden. Det er også mulig å utføre fremstillingen av den reaktive gasstrøm og førin-gen av den formede gjenstand som skal behandles i kontakt med den reaktive gasstrøm i en enkelt sone, og deretter, i en annen sone, føre den formede gjenstand, som er behandlet med den reaktive gasstrøm, i kontakt med oksygenkilden. Det er også mulig å fremstille den reaktive gasstrøm i en sone, og deretter, i en annen sone, føre den formede gjenstand som skal behandles samtidig i kontakt med den reaktive gasstrøm og oksygenkilden.

Gassen som utsettes for elektrisk utladning for å fremstille den reaktive gasstrøm, kan fordelaktig velges fra edelgassene, særlig argon, helium og neon, eller nitrogen, oksygen, nitrogenoksyder, ammoniakk, karbondioksyd, vanndamp, organiske oksygenforbindelser som er flyktige ved anvendelsen og blandinger av slike gasser og/eller forbin-delser, særlig luft, andre blandinger av nitrogen og oksygen enn luft og oksygen og en eller flere edelgasser.

Den elektriske utladning kan genereres i gassen ved anvendelse av et egnet system for fremstilling av en elektrisk utladning på en likestrøm, vekselstrøm eller pulserende strøm, hvor vekselstrømmen eller de pulserende strøm har en frekvens i området fra lav-frekvenser, for eksempel 50 til 60 Hz, til mikrobølge-frekvenser. Effekten til det elektriske utladningsgeneratorsystem kan være i området fra, for eksempel, noen Watt til noen kilowatt.

For fremstilling av den reaktive gasstrøm som kan anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan systemet som genererer den elektriske utladningen i gassen for eksempel, være et likestrøm-system som produserer en elektrisk utladning som kan være av korona-typen, et vekselstrøm-system som er av typen med kapasitiv kopling mellom to elektroder eller av typen med induktiv kopling, eller et mikrobølge-strøm-system med hulromsresonatorkopling.

Oksygenkilden som føres i kontakt med den formede gjenstand, samtidig som gjenstanden føres i kontakt med den reaktive gasstrøm (kald plasma) eller etterfølgende, kan bestå av gassen som utsettes for elektrisk utladning dersom denne gass inneholder fritt oksygen og/eller en organisk oksygenforbindelse som er flyktig når den anvendes. Oksy-genkilden kan også bestå av en gass inneholdende fritt oksygen og/eller en organisk oksygenforbindelse som nevnt ovenfor, som injiseres inri i sonen hvor den formede gjenstand føres i kontakt med den reaktive gassstrøm. Oksygenkilden kan også bestå av atmosfæreoksygen dersom den formede gjenstand føres i kontakt med omgivende atmosfære efter at gjenstanden har vært i kontakt med den reaktive gass-strøm.

Anvendelsestemperaturéne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og særlig temperaturene ved hvilke den formede gjenstand som skal behandles, føres i kontakt med den reaktive gasstrøm, er i de fleste tilfeller lik romtemperaturen eller nær denne, selv om det er mulig å operere ved høyere temperaturer, gitt at de er under de temperaturer som gir mekaniske ødeleggelser på den formede gjenstand.

Trykket i anvendelsessonen eller -sonene ifølge oppfinnelsen kan variere fra 17 Pa til omlag 93 Pa.

Varigheten av behandlingen av den formede gjenstand med den reaktive gasstrøm, det vil si tiden som den formede gjenstand holdes i kontakt med den reaktve gasstrøm, kan, for eksempel, være i området fra 0,1 s til 200 s.

Polyamid/polyolefin-blandingen, som danner minst den ytre del av den formede gjenstand som skal behandles ifølge oppfinnelsen, og som i de fleste tilfeller omfatter alle substanser i gjenstanden, kan velges fra polyamid/polyolef in-blandinger som er fremstilt, som nevnt ovenfor, av en blanding av polyamidkomponenter, bestående av en eller flere polyamider, med en polyolefinkomponent, bestående av en eller flere polyolefiner, og et klebemiddel som binder de to polymere komponenter sammen, eller fra polyamid/polyolef in-blandinger som kommer fra blanding av en polyamid-komponent og en modifisert polyolefin-komponent bestående av en eller flere polyolefiner, hvor minst én er modifisert for å forbedre klebeevneen av polyolefin-komponenten med hensyn til polyamid-komponenten.

Polyamider fra hvilke polyamidkomponenten i blandingen er fremstilt, kan særlig være alifatiske polyamider, såsom polyamid 6, polyamid 11, polyamid 12, kopolyamid 610, kopolyamid 69, kopolyamid 66, polyesteramider, semiaroma-tiske polyamider, blokk eller random polyetersteramider og spesielt blokk polyeteresteramider beskrevet i

US-A-4.332.920 og US-A-4.331.786.

Polyolefiner, fra hvilke polyolefinkomponenten i blandingen er fremstilt, er fortrinnsvis homopolymerer eller tilfeldig eller blokk kopolymerer av C2-C12 og helst C2-C8 alfa-olefin-er, spesielt polypropylen, polyetylen og etylen/propylen

kopolymerer.

Når polyamid- og polyolefin-komponentene av blandingen forenes ved hjelp av et klebemiddel, velges et slikt klebemiddel fra de forskjellige produkter som foreslås til denne anvendelse og fortrinnsvis fra klebemidlene angitt i FR-A-2.629.090 og FR-A-2.628.115.

Når polyamid- og polyolefin-komponenter i blandingen forenes ved modifikasjon av minst én av polyolefinene tilstede i polyolefinkomponenten, kan det modifiserte polyolefin særlig være en polypropylen, en polyetylen eller en etylen/propylen-kopolymer hvortil funksjonelle grupper med en affinitet for polyamidene er podet, og særlig en maleinisert polypropylen.

Eksempler på polyamid/polyolefin-blandinger som anvendes for å fremstille de formede gjenstander som behandles i henhold til oppfinnelsen er særlig de blandinger hvori en polyamid-komponent inneholdende minst en polyamid-komponent bestående av kopolyamid 66, polyamid 6, polyamid 11, eller polyamid 12, inngår forbindelse med en polyolefin-komponent omfattende minst en polyolefin bestående av polypropylen, polyetylen eller en etylen/propylen-kopolymer og med et klebemiddel valgt fra dem som er beskrevet i FR-A-2.629.090 og FR-A-2.628.115. Som eksempler på polyamid/polyolefin-blandinger ved anvendelse av en modifisert polyolefinkomponent kan det nevnes blandinger som forbinder en maleinisert polypropylen med minst én polyamid bestående av polyamid 6, polyamid 11, polyamid 12 eller kopolyamid 66. Polyamid/polyolefin-blandinger som forbinder én polyamid-komponent med en polyolef in-komponent og med et klebemiddel inneholder fortrinnsvis konsentrasjoner av disse tre bestanddeler som velges slik at vektprosentene x av polyamid-komponenten, y av polyolefin-komponenten og z av klebemiddelet, uttrykt i forhold til den totale sum av disse bestanddeler, har verdier slik at 40 s x «s 80, 20 s y

ss 59,9 og 0,1 s z s 30 med x + y + z = 100, hvor foretrukne verdier av x, y og z er slik at 50 s x s 70, 25 s y s 55 og 5 s z s 15 med x + y + z = 100.

Vekt-sammensetningen som indikert ovenfor er særlig for polyamid/polyolefin-blandinger hvor polyamid-komponenten er fremstilt fra minst en polyamid bestående av polyamid 6, polyamid 11, polyamid 12 eller kopolyamid 66, polyolefin-komponenten er fremstilt av minst en polyolefin bestående av polypropylen, polyetylen eller en etylen/propylen-kopolymer, og klebemiddelet er valgt fra de angitt i FR-A-2.629.090 og FR-A-2.628.115 og særlig i eksemplene i disse referanser.

I tilfelle hvor polyamid/polyolefin-blandinger fremstilles fra forbindelsen mellom en polyamid-komponent, for eksempel bestående av minst en polyamid valgt fra polyamid 6, polyamid 11, polyamid 12 og kopolyamid 66, og en modifisert polyolefin-komponent, for eksempel maleinisert polypropylen, har vektprosentene u av polyamid-komponenten og v av den modifiserte polyolefin-komponent, i forhold til den totale sum av disse to komponenter, slike verdier at 40 s u s 80 og 20 s v s 60 med u + v = 100, hvor foretrukne verdier av u og v er slik at 50 s u s 70 og 30 s v s 50 med u + v = 100.

I tillegg til sine hovedbestanddeler, nemlig en polyamid-komponent, en polyolefin-komponent eller en modifisert polyolefin-komponent og, dersom tilstede, et klebemiddel, kan polyamid/polyolefin-blandinger, som kan danne formede gjenstander som behandles ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, også inneholde tilsetningsstoffer såsom elastomerer som maleinisert etylenpropylengummi, uorganiske fyllstoffer som CaC03, talkum og silisiumoksyd, fibrøse forsterkningsmidler som glassfibrer, antioksydanter, varme-stabilisatorer og stabilisatorer mot UV-stråling.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes ved behandling av forskjellige gjenstander, som kan være fremstilt av polyamid/polyolefin-blandinger og hvis målbarhet er ønske-lig å forbedre. Som vist ovenfor, omfatter disse gjenstander særlig dekorative komponenter til motorkjøretøyer, såsom hjul-utsmykniger og legemevinger, eller deler til hage-møbler.

Oppfinnelsen illustreres ved de følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

Plater med en tykkelse på 3 mm ble fremstilt ved sprøyte-støping av fire polyamid/polyolefin-blandinger med forskjellige sammensetninger og prøver i form av skiver med en diameter på 6 cm ble tatt fra disse plater og disse prøver ble deretter utsatt for en behandling i henhold til oppfinnelsen.

Blandiger som ble benyttet i fremstillingen av platene ble fremstilt ved å blande bestanddelene i en ekstruder ved en tilstrekkelig temperatur, slik at blandingen ble smeltet og hadde følgende vekt-sammensetning: - Blanding A; denne blanding bestod av 51,3 vekt-% av en kopolyamid 66 med et smeltepunkt på 265°C, 29,7 vekt-% av en polypropylen homopolymer med et smeltepunkt på 163 °C og en smelteindeks på 0,4, 9 vekt-% av et klebemiddel bestående av den podede kopolymer fremstilt i Eksempel lc i FR-A-2.629.090 og 10 vekt-% av et tilsetningsstoff bestående av

en maleinisert etylenpropylengummi-elastomer.

- Blanding B: denne blanding inneholdt 59,8 vekt-% av en kopolyamid 66 med et smeltepunkt på 265°C, 23 vekt-% av en polypropylen homopolymer med et smeltepunkt på 163°C og en smelteindeks på mellom 4 og 6, 9,2 vekt-% av et klebemiddel bestående av den podede kopolymer fremstilt i Eksempel 3c i FR-A-2.629.090 og 8 vekt-% av et tilsetningsstoff bestående av maleinisert etylenpropylengummi-elastomer. - Blanding C; denne blanding ble fremstilt av 42,7 vekt-% av en polyamid 6 med et smeltpunkt på 220°C, 24,8 vekt-% av en polypropylen homopolymer som hadde et smeltepunkt på 163°C og en smelteindeks på mellom 4 og 6, 7,5 vekt-% av et klebemiddel fremstilt i Eksempel 3c i FR-A-2.629.090 og 25 vekt-% av et fyllstoff bestående av CaC03. - Blanding D: denne blanding inneholdt 57 vekt-% av en polyamid 6 med et smeltpunkt på 220°C, 33 vekt-% av en polypropylen homopolymer med et smeltepunkt på 163°C og en smelteindeks på mellom 4 og 6 og 10 vekt-% av et klebemiddel bestående av den podede kopolymer fremstilt i Eksempel 1C i FR-A-2.629.090.

Behandlingen av prøvene ble utført i en beholder hvori to horisontale elektroder ble plassert, i form av plater 5 cm fra hverandre og hver enkelt koplet til et av uttakene til en vekselstrømgenerator på utsiden av beholderen, hvor generatoren gir en elektrisk strøm med en frekvens på 20 kHz med en effekt på 20 eller 60 W avhengig av forholdene. I tillegg ble beholderen utstyrt med et rør for tilførsel av en forløpsgass til den reaktive gasstrøm, med åpning ut ved elektrodenes mellomrom, og beholderen ble også koplet til sugeledningen til en primær pumpe som opprettholder trykket inne i beholderen.

Prøven som skulle behandles, ble plassert mellom elektrodene i beholderen slik at den lå på den nederste elektroden og slik at prøven befant seg rett i den reaktive gasstrøm-sonen som ble fremstilt ved at en elektrisk utladning, som oppsto mellom elektrodene da en spenning ble påført elektrodene, ble påført gassen injisert mellom elektrodene, hvor gassen i dette eksempel var argon.

Etter en behandlingsperiode på 3 0 sekunder ble prøven som var behandlet med den reaktive gasstrøm (kald plasma), tatt ut av beholderen og lagt i omgivelsesatmosfæren i 12 timer. Ved slutten av denne periode ble det på den behandlede overflate til prøven påført et lag med en tykkelse på 35 til 40 fim av en to-komponents polyuretanlakk, ved å sprøyte med en pistol rett på overflaten, og deretter ble laget tørket ved 80°C i 20 minutter.

Hver prøve belagt med den tørkede lakkfilmen ble utsatt for et klebeevne-forsøk efter nettverkspoeng utført ifølge NF standard T 30-038 med tittelen "Test for criss-cross sco-ring of film of paints and varnishes", for å bestemme lakk-filmens klebeevne til prøvens overflate, og poeng fra 0 til 5 ble gitt, som angitt i standarden, for å karakterisere denne klebeevne, hvor 0 poeng tilsvarer en tilfredsstillende klebeevne som kreves i spesifikasjonen for "malte dekorative komponenter" som anvendes i motorkjøretøyindu-strien.

Driftsforhold som er spesifikke for behandlingen av prøvene og resultatene av klebeevne-forsøkene etter nettverks-poeng er vist i Tabell 1.

Som vist ved poengene som representerer resultatene av klebeevnesforsøkene efter nettverkspoeng, kleber lakkfilmen seg tilfredsstillende (poeng 0) til overflaten av forskjellige blandingsprøver som ble behandlet under anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Denne klebeevne til-fredsstiller kravene i motorkjøretøyindustrien når det gjelder malte dekorative komponenter.

Når det gjelder kontroilprøver med samme geometri fremstilt av forskjellige blandinger A, B, C eller D, men ikke behandlet ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ble poeng 4 eller 5 gitt i hvert tilfelle som et resultat av klebeevne-forsøket etter nettverkspoeng, som viser en middelmådig klebeevne av lakkfilmen til kontroll-prøvene.

EKSEMPEL 2

Prøver fremstilt fra blanding A og D, som nevnt ovenfor i Eksempel 1, ble utsatt for en behandling i henhold til oppfinnelsen som i eksempelet, men gassen som ble påført elektrisk utladning for å fremstille den reaktive gasstrøm, ble forandret og trykket av denne gass ble endret fra en behandling til en annen.

Prøvene behandlet med den reaktive gasstrøm ble tatt ut av beholderen og utsatt for klebeevne-forsøkene efter nettverks -poeng som beskrevet i Eksempel 1.

Driftsforhold som er spesifikke for behandlingen av prøvene og resultatene av klebeevne-forsøkene efter nettverks-poeng er vist i Tabell 2.

Som poengene viser i klebeevne-forsøket efter nettverks-poeng, som er utført på prøver som beskrevet i Eksempel 2, gir anvendelsen av oksygen, nitrogen eller luft som forlø-pergass til den reaktive gasstrøm resultater som er sammen-lignbare med de oppnådde resultater i Eksempel 1 med argon som forløpergass, det vil si at lakkfilmen har en tilfredsstillende klebeevne til prøvene behandlet med den reaktive gasstrøm.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for å forbedre målbarheten av en formet artikkel, hvor minst den ytre del inneholder en polyamid/- polyolefin-blanding, hvilken fremgangsmåte omfatter i en behandlingssone å bringe den formede artikkel i kontakt med en reaktiv gass-strøm av kald plasmatype, fremstilt i behandlingssonen, ved innvirkning av elektrisk utladning i en gass, hviken utladning genereres med et elektrisk ut-ladningssystem med kapasitiv kobling mellom to elektroder, karakterisert ved at behandlingssonen bi-beholdes under et trykk i området 17-93 Pa og at den formede artikkel som er underkastet virkningen av den reaktive gass-strøm, bringes i kontakt, ved et trykk i området 17-93 Pa, med en oksygenkilde for å tilveiebringe oksyda-sjon av overflaten av den formede artikkel.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at gassen som utsettes for en elektrisk utladning for å danne den reaktive gass-strøm, velges fra edelgassene argon, helium og neon, eller nitrogen, oksygen, nitrogenoksyder, ammoniakk, karbondioksyd, vanndamp, organiske oksygenforbindelser som er flyktige ved anvendelsesforholdene og blandinger av slike gasser og/eller oksygenforbindelser, særlig luft, andre blandinger av nitrogen og oksygen enn luft og blandinger av oksygen og en eller flere edelgasser.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den formede artikkel bringes samtidig i kontakt med den reaktive gass-strøm og med oksygenkilden i en enkelt sone som utgjøres av behandlingssonen, og at gassen som utsettes for elektrisk utladning, inneholder oksygen og også utgjør oksygenkilden.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den formede artikkel som er bragt i kontakt med den reaktive gass-strøm i behandlingssonen, deretter bringes i kontakt med en oksygenkilde i en nedstrømssone holdt ved et trykk i området 17-93 Pa, hvilken nedstrøms sone spesielt er den omgivende atmosfære som virker som oksygenkilde.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at tidsperioden den formede gjenstand holdes i kontakt med den reaktive gass-strøm, ligger innen området 0,1 s til 200 s.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at den formede gjenstand som skal behandles, består utelukkende av polyamid/polyole-finblandingen.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at polyamid/polyolefin-blandingen, som danner minst den ytre del av den formede gjenstand som skal behandles, består av en blanding av en polyamid-komponent bestående av en eller flere polyamider, en polyolefin-komponent bestående av en eller flere polyolefiner, og et klebemiddel som er i stand til å forene de to tilstedeværende polymere komponenter.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at polyamid/polyolefin-blandingen, som danner minst den ytre del av den formede artikkel som skal behandles, består av en blanding av en polyamid-komponent, bestående av en eller flere polyamider, og en modifisert polyolefin-komponent, bestående av en eller flere polyolefiner hvor minst en er modifisert til å forbedre kompatibiliteten til polyolefin-komponenten med hensyn til polyamid-komponenten.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det modifiserte polyolefin er et polypropylen, polyetylen eller en etylen/- propylen kopolymer hvorpå funksjonelle grupper med en affinitet til polyamidene er podet, hvor det modifiserte polyolefin særlig er et maleinisert polypropylen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at i polyamid/polyole-finblandingen har vektprosentene x av polyamid-komponenten, y av polyolefin-komponenten og z av klebemiddelet, uttrykt i forhold til den totale sum av disse bestanddeler, verdier slik at 40 s x s 80, 20 s y s 59.9 og 0.1 s z s 30 med x + y + z = 100, hvor verdiene fortrinnsvis er slik at 50 s x s 70, 25 s y s 55 og 5 s z s 15 med x + y + z = 100.

11. Fremgangsmåte ifølge kravene 8 eller 9, karakterisert ved at i polyamid/polyole-finblandingen har vektprosentene u av polyamid-komponenten og v av den modifiserte polyolefin-komponent, i forhold til den totale sum av disse to bestanddeler, verdier slik at 40 s u s 80 og 20 s v s 60 med u + v = 100, hvor verdiene fortrinnsvis er slik at 50 sus 70 og 30 svs 50 med u + v = 100.

12. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at den formede artikkel som skal behandles, er en dekorativ komponent til et motorkjøretøy, særlig en hjulutsmykning eller en vinge, eller en del til et hagemøbel.

13. Anvendelse av den formede artikkel fremstilt i henhold til kravene 1-11, som substrat for maling.