NO309057B1 - Vinduskonstruksjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vinduskonstruksjon som omfatter en karm og et innoversvingende vindusblad av flerglasstype sammensatt av en ramme av trevirke og minst to glassplater.

Tradisjonelt er vindusblader for tidligere kjente tre-vinduskonstruksjoner fremstilt med en bærende ramme som om-slutter et glass uavhengig av om vindusbladet har form av et enkeltglass eller om det omfatter ett eller flere ytterligere glass som er anordnet i innvendige rammer som er koplet til en ytre ramme. Rammens funksjon er å danne vindusbladets bærende stamme, og for dette formål omfatter rammen trepartier som er lokalisert både innenfor og uten-for glasset eller det ytre glass. De utover eksponerte partier av ytterrammen blir da alltid utsatt for klimatiske påkjenninger i form av vekselvise fuktighetsbelastninger, vind og direkte solbestråling. I perioder med varierende temperatur blir den som oftest fastkittede ytterglassplate utsatt for vekslende kulde og varme. Glassmaterialet har helt andre fysikalske krympeegenskaper enn trematerialet i rammen, noe som fører til sterke vekselvise spennings-belastninger på kittfalsen mellom glassplaten og rammen. I kittfalsen oppstår det forholdsvis hurtig sprekker som fører til fuktighetsinntrengning i rammens trevirke med derav følgende råteskader, særlig i rammens bunndel, som oppviser forholdsvis ubeskyttet endetre i hjørnefugene der rammesidestykkene møter bunnstykket. For å motvirke forfall av vindusbladene kreves det derfor stadig tilbakevendende malingsvedlikehold, kittkomplettering og lignende.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å eliminere de ovennevnte ulemper med tidligere kjente trevindus-konstruksjoner av den innledningsvis angitte type og frembringe en forbedret vinduskonstruksjon. Et grunnleggende formål med oppfinnelsen er således å frembringe en vinduskonstruksjon med et vindusblad hvis treramme effektivt beskyttes mot slik klimatisk påvirkning som kan føre til råte i rammen. Et ytterligere formål er å forbinde vindusbladets ytre glassplate med rammen ved hjelp av middel som ikke med samme letthet som vinduskitt risikerer å ødelegges hurtig som følge av temperaturvariasjoner og solbestråling. Enda et formål med oppfinnelsen er å frembringe en vinduskonstruksjon som i sin helhet gir en stor sikt- eller panoramavinkel for en observatør som befinner seg innen-dørs. Et ytterligere formål er å frembringe en vinduskonstruksjon med forbedret sikkerhet mot innbrudd. Det er også et formål å frembringe en vinduskonstruksjon som er konstruksjonsmessig enkel, har lang levetid og krever et minimum av vedlikehold.

Ifølge oppfinnelsen oppnås i det minste det grunnleggende formål ved hjelp av de trekk som er angitt i karakteristikken i krav 1. Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er videre definert i de uselvstendige krav.

På tegningene viser:

Fig. 1 et perspektivriss av en vinduskonstruksjon ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 et kraftig forstørret, delvis horisontalt snitt gjennom konstruksjonens karm og tilhørende vindusblad som er vist i stengt stilling. Fig. 3 et tilsvarende vertikalt snitt gjennom karmen og vindusbladet. Fig. 4 et horisontalt snitt gjennom rammesidestykket i en alternativ utførelsesform av en ramme for konstruk-sjonen.

Fig. 5 et tverrsnitt gjennom en trestokk.

Fig. 6 et tilsvarende tverrsnitt med innlagte delesnitt for utvinning av karmstykker til konstruksjonens karm. Fig. 7 et tverrsnitt gjennom et individuelt emne for et karmstykke. Fig. 8 et tverrsnitt gjennom et topp- eller sidestykke til karmen. Fig. 9 et tverrsnitt gjennom et bunnstykke til karmen. Fig. 10 et tverrsnitt gjennom et bunnstykke ifølge en alternativ utførelsesform. Fig. 11 et utspilt perspektivriss som viser utformingen av et karmsidestykke i forbindelse med et bunnstykke . Fig. 12 et sideriss av samme side- og bunnstykker. Fig. 1 viser en vinduskonstruksjon som omfatter en trekarm som er betegnet i sin helhet med henvisningstall 1, og et vindusblad som er svingbart i forhold til karmen og som er generelt betegnet med henvisningstall 2. Karmen 1 er sammensatt av et toppstykke 3, to sidestykker 3' samt et bunnstykke 3". Vindusbladet 2, som er innoversvingende i forhold til karmen 1, er av flerglasstype og omfatter en ramme 4, som i likhet med karmen er sammensatt av et toppstykke 5, to sidestykker 5' og et bunnstykke 5". Rammen 4 bærer i eksemplet en ytre glassplate 6 og en indre glassplateenhet 7 (se også fig. 2 og 3). Vindusbladet 2 er på konvensjonell måte svingbart opphengt på karmen 1 via et passende antall hengsler eller ledd 8.

Det henvises nå til fig. 2 og 3 som i detalj viser en første utførelsesform av vindusbladet 2.

Ifølge oppfinnelsen består den ytre glassplate 6 ikke av et konvensjonelt, uherdet silikatglass, men av et sikkerhetsglass som i praksis kan utgjøres av enten et herdet glass eller et laminert glass. Dette innebærer at den viste, enkle glassplate 6 kan fremstilles tilstrekkelig sterk til å danne en bærende komponent i vindusbladet i dets helhet. Dette muliggjør på sin side at trerammen 4 i sin helhet kan lokaliseres på innsiden av den ytre glassplate, noe som innebærer at platen i vindusbladets stengte stilling får sine kantpartier lokalisert mellom rammen og de innovervendende anleggsflater på karmen, som i fig. 2 og 3 er betegnet med henvisningstall 9. Dersom glassplaten 6 utgjøres av herdet glass er det fullt tilstrekkelig at den har en tykkelse på 4 mm, selv om kraftigere plater er tenkelige, særlig når det ønskes stor sikkerhet mot innbrudd. For laminerte glass kan tykkelsen ligge i området 6-9 mm. Glasset kan være både klart og farget og også ut-gjøres av brannherdig glass eller solbeskyttelses- respektivt energispareglass av herdet type.

Den indre glassplateenhet 7 vises i eksemplet be-stående av et isolerglass som på kjent måte er sammensatt av to innbyrdes adskilte glassplater 7', 7", som er innbyrdes forbundet via en kantramme 10. I denne forbindelse skal det imidlertid påpekes at den indre plateenhet 7 kan bestå av en hvilken som helst, fortrinnsvis gjennomsiktig glassplate, og at vindusbladet kan omfatte flere enn én indre glassplate foruten den ytre glassplate 6.

Samtlige fire rammestykker 5, 5' og 5" lar seg frem-stille i én og samme utførelse, dvs. med lik tverrsnitts-profil. Samtlige rammestykker omfatter således en hoveddel 11 som i området av sin innerside oppviser en vulst 12 som rager frem i retning mot midten av rammen. Denne danner en indre ansats for isolerglasset 7. Det skal særlig iakttas at vulsten avgrenses av en avfaset flate 12 1 . Som ytre ansats for isolerglasset 7 funksjonerer en list 13 som er festet på hoveddelen 11, fortrinnsvis ved hjelp av en skrueforbindelse (ikke vist). Listen 13 er kileformet. Nærmere bestemt har listen tverrsnittsform som en rett-vinklet trekant hvis hypotenus og lange katet konvergerer i retning utover. Ved hjelp av denne kileform av listen 13 oppnås en maksimal sikt- eller panoramavinkel for hver gitt størrelse på isolerglassets kantramme 10. Det må også påpekes at paknings- eller avstandselementer 15, f.eks. bånd av neoprengummi, kan være innføyet mellom på den ene side isolerglasset og på den andre side vulsten 12 respektivt listen 13. Den ytre glassplate 6 er langs sin ene sidekant forbundet med et rammesidestykke 5' via et passende antall, f.eks. to, hengsler eller ledd 16. I praksis kan disse hengsler ha sin ene halvdel skrudd fast i en forsenkning i rammesidestykkets ytterside og sin andre halvdel festet på innersiden av den ytre glassplate 6 ved hjelp av dels et limsjikt, dels skruer eller nagler 17 med halvrunde hoder som ikke er lett påvirkbare fra den ytre glassplatens 6 utside. Ved sin motstående sidekant kan glassplaten 6 forbindes med det andre ramme si de stykke 5' ved hjelp av ett eller flere låsorganer 18, f.eks. i form av haker, som i den i fig. 2 viste tilstand griper om glassplatens 6 kantparti. Når låsorganene frigjøres kan den ytre glassplate 6 svinges i forhold til rammen og leddene 16 for rengjøring av vindusbladets indre.

Mellom den ytre glassplate 6 og anleggsflåtene 9 på karmens topp- og sidestykker virker elastiske paknings-organer 19, f.eks. lister av silikongummi. Et analogt pakningsorgan 19' virker mellom rammens bunnstykke 5" og anleggsflaten 9 på karmens bunnstykke. Som det fremgår danner dette nedre pakningsorgan anlegg mot en anleggsflate 48 som befinner seg under og innenfor et øvre fremspring 49 på rammens bunnstykke 5".

I området av den ytre glassplate 6 nedre kant er det anordnet en dråpelist 20 som i praksis kan bestå av aluminium eller plast. I eksemplet omfatter denne dråpelist et vertikalt liv som danner anlegg mot glassplatens 6 ytterside og som ved sin nedre kant går over i en horison-tal flens som smyger seg an mot glassplatens undre kantflate. Ved sin øvre kant går livet over i en skråttstilt flens som heller i retning utover/nedover fra livet. Vann som renner ned langs den ytre glassplatens ytterside treffer dråpelisten 20 for å fjernes fra glassplaten innen det faller ned på karmens bunnstykke. Denne list funksjonerer også som en kantbeskyttelse mot direkte ytre påvirkning på glassplatens undre kantparti.

I det rammesidestykke som er fjernt fra hovedhengslene 8 kan det inngå ett eller flere låsorganer 21 (se fig. 2) med oppgave å holde vindusbladet låst i karmen.

I utførelsen ifølge fig. 2 og 3 har hvert enkelt rammestykke 5, 5', 5" form av et homogent trelegeme i ett stykke. Fig. 4 viser en alternativ utførelse hvor rammestykket er sammensatt av to dellegemer 22, 23 som er forbundet med hverandre ved liming. Denne utførelse kan i praksis være særlig fordelaktig i forbindelse med den karm-fremstillingsmetode som vil bli beskrevet nedenfor.

Av fig. 2 og 3 fremgår det hvordan hvert enkelt karmstykke 3 omfatter en utover i aktuell veggåpning (ikke vist) vendende første del 24, som i det minste delvis er grovere enn en innovervendende andre del 25. Den tverrstilte anleggsflate 9 er utformet mellom disse deler 24, 25 ved at den første del 24 er i det minste delvis grovere eller bredere enn den andre del 25. Hvert karmstykke oppviser en innovervendende eller innendørs beliggende langsideflate 26, og en motstående, utovervendende langsideflate 27. En mot omgivende partier av veggåpningen vendende, plan flate eller side er betegnet 28. I denne flate er det på kjent måte utfrest ett eller flere spor 29 hvis hovedoppgave er å bryte eventuell fuktighetsvandring mellom karmens ytterside og innerside. En med flaten 28 stort sett parallell og mot midten av karmen vendende flate på den andre del 25 er betegnet 30. Denne rager i retning innover fra den tverrstilte anleggsflate 9.

I motsetning til konvensjonelle karmstykker med stort sett rektangulær grunnform avgrenses den første del 24 av hvert karmstykke av to innbyrdes under spiss vinkel og i retning utover konvergerende flater, hvorav den ene ut-gjøres av flaten 28 og den andre er betegnet 31. Disse vinkelstilte flater 28, 31 har sitt utspring i delesnitt som er lagt i en utgangstømmerstokk og som rager genuint radielt fra området i tømmerstokkens sentrum. Dette har som følge at årringene i vedmaterialet i karmstykkets første del 24 orienteres slik at tenkte tangenter til individuelle årringer gjennomskjærer flatene 28, 31 under stort sett rett vinkel mot flatenes plan. Videre ligger eldre årringer nærmest delens 24 frie, smale kantflate 27.

Det henvises nå til fig. 5-10, som viser prinsippet for fremstilling av karmstykkene til vinduskonstruksjonen ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser i tverrsnitt en tømmer-stokk 32 som funksjonerer som utgangspunkt for fremstil-lingen. Tømmerstokkens individuelle årringer er betegnet med henvisningstall 33. Selv om forskjellige treslag kan anvendes foretrekkes i praksis furu, særlig langsomt vokste furustokker hvor årringene ligger tett og hvor kjerneveden er av større omfang. Kjerneveden i en furustokk inneholder en stor andel naturlig lagrede harpiksstoffer som dels utgjør en naturlig beskyttelse mot angrep av råtesopper, dels har en i forhold til splintveden i overflaten kraftig redusert tilbøyelighet til å suge til seg fuktighet. Det er derfor av stor verdi dersom den harpiksrike kjerneved har så stor omfatning i utgangsstokken at den første del 24 av karmstykket i sin helhet vil bestå av slik kjerneved. I praksis bør derfor kjernevedens diameter i en tømmerstokk, som bør ha en diameter på minst 32 0 mm, utgjøre minst 2/3 av tømmerstokkens diameter.

Fig. 6 viser hvordan tømmerstokken 32 bibringes åtte genuint radielle, ekvidistant atskilte delesnitt 34, 34'. f.eks. ved hjelp av et sirkelsagblad. Disse snitt 34, 34' skiller åtte kakestykkeaktige emner som hvert bibringes to delesnitt 35, 36, som er rettet i rett vinkel mot hverandre. Disse snitt fraskiller en virkebit betegnet 37. Dessuten fraskiller et snitt 38, som er rettet vinkelrett mot snittet 35, en restbit 39. Som det fremgår av fig. 7 har det utvunnete karmemne 40 et tverrsnittsareal som er i det minste litt større enn det endelige karmstykkets tverrsnittsareal. Det bittelille, i tverrsnitt trekantede inner-parti som i fig. 7 er betegnet 41 og som hovedsakelig ut-gjøres av tømmerstokkens ungved, fjernes fra emnet 40, mens hensiktsmessig før tørking.

Som vist i fig. 7 utvinnes det med stiplede linjer viste karmstykke 3 til slutt ved hjelp av hensiktsmessig finbearbeidelse, f.eks. profilfresing og/eller høvling. Det ferdige karmstykkets plane flate 28 dannes derved i nær tilknytning til en snittflate 34, mens flaten 31 føyer seg nær til en snittflate 34'.

Fig. 8 viser den endelige profilform av et topp- eller sidestykke 3, 3' av karmen, mens fig. 9 viser profilformen på et bunnstykke 3". I praksis bør vinkelen mellom de utover konvergerende flater 28, 31 ligge i området 20-60°, hensiktsmessig 35-50°. Som det fremgår av en sammenligning mellom fig. 8 og fig. 9 er denne vinkel større for det enkelte topp- eller overstykke 3, 3', enn for bunnstykket 3". I fig. 8 vises således hvordan vinkelen mellom flatene 28 og 31 er ca. 45°, mens tilsvarende vinkel hos bunnstykket 3" i fig. 9 er ca. 38°. I begge tilfeller er imidlertid både tykkelsen på hver andre del 25 og bredden av anleggsflaten 9 stort sett like store, dvs. at avstanden mellom flaten 28 og kanten 42 er stort sett like store. Vinkelforskjellen mellom de to typer karmstykker ifølge fig. 8 og 9 innebærer imidlertid at bunnstykkets 3" ytterdel 24 får større dybde enn tilsvarende ytterdel 24 i karmstykket 3 respektivt 3' ifølge fig. 8. Med andre ord ligger anleggsflaten 9 på karmbunnstykket 3" i større avstand fra det utovervendende kantparti enn tilsvarende anleggsflate på toppstykket og sidestykkene. Virkningen av denne for-skjell fremgår av fig. 3, som viser hvordan bunnstykkets 3" anleggsflate 9 befinner seg innenfor vindusbladets ytre glassplate 6 samtidig som den ytre glassplate i sin tur befinner seg innenfor anleggsflåtene 10 på karmens topp- og sidestykker.. Vann som faller ned fra dråpelisten 20 vil således dryppe ned på karmbunnstykkets utad eksponerte, skråttstilte flate 31 i betryggende avstand fra bunnstykkets anleggsflate 9. I denne forbindelse skal det påpekes at karmbunnstykkets 3" overside i praksis kan dekkes med et vindusblikk som ikke er vist på tegningene.

I den alternative utførelsesform av karmbunnstykket 3" som er vist i fig. 10 er det i overgangen mellom den skråttstilte flate 31 og anleggsflaten 9 for rammen utformet en opphøyet rygg 47, som har som oppgave å hindre at vann, som av kraftig vind kan drives i retning oppover langs et vindusblikk på flaten 31, trenger inn til karmens innerside. Ryggens 47 innerside utgjør del av anleggsflaten 9, mens ryggens ytterside befinner seg et stykke innenfor dråpelistens 20 frie, ytre kant. I utførelsesformen ifølge fig. 10 utgjør ryggen 47 en integrert del av trematerialet i karmbunnstykket. Det er imidlertid også tenkelig å ut-styre karmbunnstykket i fig. 9 med en separat list, f.eks. av aluminium eller plast, som oppfyller samme vannstoppende oppgave som ryggen 47.

Som det fremgår av fig. 11 kan de enkelte karmstykker i karmen være innbyrdes forbundet via skrueforbindelser som omfatter et passende antall skruer 43. Eventuelt kan skrue-forbindelsen være komplettert med en limforbindelse mellom karmstykkenes kontaktflater. Av fig. 11 fremgår det videre hvordan det enkelte sidestykke 3', i det minste i sin nedre ende, oppviser en profilform som tilsvarer konturformen på oversiden av karmens bunnstykke 3" (tilsvarende formpasning forekommer også mot karmtoppstykket 3).

I en særlig foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er det i den nedre ende av hvert sidestykke 3' utsparet en forsenkning 44 som er avgrenset av en rundtgående omkretslist eller sarg 45, hvis undre endeflate 46 danner side-stykkets anleggsflate mot bunnstykkets 3" overside. For-senkningens 44 dybde kan i praksis være opptil 3-4 mm, hvorved vulstens 45 bredde eller tykkelse kan ligge i området 4-5 mm. Når de to karmstykker forbindes med hverandre danner forsenkningen 33 et hulrom som letter tømming av eventuelt inntrengende fuktighet. Når skruene 43 trekkes til påføres den relativt smale vulst 45 et stort overflate-trykk som fører til at fiberstrukturen i vulsten kompri-meres, dvs. at vedmaterialet i vulsten oppnår større densitet eller tetthet enn det øvrige vedmaterialet i karm-sidestykket. Dette fører til den fordelaktige effekt at fuktighetsinntrengning i hulrommet vanskeliggjøres mens kapillarsuging av vann vertikalt i karmstykket motvirkes.

Vindusbladets 2 ramme 4 lar seg i praksis med fordel settes sammen av enkelte rammestykker som er fremstilt av de virkeemner 37 som ifølge fig. 6 fraskilles ved hjelp av snittene 35, 36 fra de emner 4 0 som danner karmstykkene. Emnene 37 består hovedsakelig av splintved med forholdsvis glissen aldring, men dette utgjør ikke noen praktisk ulempe ettersom rammen 4 i sin helhet befinner seg innenfor den utad eksponerte ytre glassplate 6, noe som innebærer at rammen ikke utsettes for påtagelig klimapåvirkning i form av nedbør, vind eller direkte solbestråling. I de tilfeller utgangstømmerstokken 32 har begrenset diameter blir emnene 3 7 ikke kraftige. Dette hindrer imidlertid ikke at emnene anvendes for fremstilling av rammen, nemlig ifølge den ut-førelse som er vist i fig. 4, hvor to forholdsvis svake dellegemer 22, 23 sammen danner et kraftigere rammestykke. Ved sammensetning av rammestykket ifølge fig. 4 kan det innover eksponerte dellegeme 23 velges av prima, kvistfritt materiale, mens dellegemet 22 kan fremstilles av emner av dårligere kvalitet ettersom dette dellegeme er skjult.

Av fig. 2 og 3 fremgår det hvordan det enkelte karmstykke i overgangen mellom den innvendige langsideflate 26 og flaten 3 0 som vender mot midten av vinduet, oppviser en avfaset skråflate 50 som samvirker med en under like stor vinkel skråstilt flate 51 som er utformet på en vulst 52, som rager ut fra det enkelte rammestykke forøvrig, og delvis overlapper karmstykket. Mellom flatene er det med fordel anordnet et elastisk tetningsorgan 53, som mest hensiktsmessig er festet på vulsten 52. Skråflåtene 50 på karmens 4 karmstykker danner sammen et kileformet avsmalnende, hunndelaktig sete, som når vinduet stenges tar imot det på motsvarende måte kileformet avsmalnende, han-delaktige parti av rammen som avgrenses av skråflåtene 51. Dette medfører at rammen i forbindelse med stenging på en fordelaktig måte sentreres i karmen og bidrar til å avstive vinduskonstruksjonen i dens helhet.

Fordelene med oppfinnelsen er mange. Ved å anvende en sterk ytre glassplate, som i seg selv danner en bærende, selvstendig enhet i vindusbladet, og anordne den utelukkende som bærer av innerglass funksjonerende treramme i sin helhet innenfor den ytre glassplate, beskyttes rammen effektivt mot å eksponeres for klimatiske påkjenninger i form av f.eks. nedbør og direkte solbestråling. Dette innebærer at rammen kan bibeholde trevirkets alle positive egenskaper og tross dette få lang levetid uten behov for omfattende vedlikeholdsarbeider. Til dette kommer at glass-skader ved ytre påvirkning, f.eks. stein eller ballkasting, effektivt motvirkes. Det faktum at det ytre sikkerhetsglass, enten dette utgjøres av herdet eller laminert glass, er vanskelig å knuse og forsere innebærer videre at vinduskonstruksjonen ikke med letthet kan funksjonere som inn-bruddsvei. En ytterligere fordel er at vinduskonstruksjonen i dens helhet gir maksimal sikt- eller panoramavinkel, ikke utelukkende som følge av utformingen av karmen med kileformet avsmalnende ytterdeler, men også som følge av at de lister som holder det indre glass på plass er kileformede på motsvarende måte. Lystransmisjonen til vinduskonstruk-sjonens innside blir derfor optimal. En fordel som i praksis er verdifull oppnås dessuten ved den avfasede flate 12' på rammebunnstykkets 5" vulst 12. Ved at denne flate heller skrått innad/nedad hele veien fra tetningselementet 15 sikres at eventuelt kondensvann som kan renne ned langs glassplatens 7 innerside ikke blir liggende igjen på ramme-bunnstykket.

Oppfinnelsen er ikke begrenset utelukkende til de ut-førelsesf ormer som er beskrevet og vist på tegningene. Således er det tenkelig å kombinere vindusbladet ifølge oppfinnelsen med andre typer karmer enn akkurat den som er vist på tegningene, selv om imidlertid slike karmer foretrekkes i praksis. Oppfinnelsens prinsipp kan også benyttes på dører med vindu.

Claims (10)

1. Vinduskonstruksjon som omfatter en karm (1) og et innoversvingende vindusblad (2) av flerglasstype sammensatt av en ramme (4) av trevirke og av minst to glassplater (6,7), karakterisert ved at en ytre glassplate (6) består av sikkerhetsglass, f.eks. herdet eller laminert glass, og at rammen (4), som bærer minst én indre glassplate (7) , i sin helhet er lokalisert på innsiden av den ytre glassplate (6) og fortrinnsvis forbundet med denne, idet glassplaten (6) i vindusbladets (2) stengte stilling har sine kantpartier lokalisert mellom rammen (4) og innovervendende anleggsflater (9) på karmen (1).

2. Vinduskonstruksjon i samsvar med krav 1, omfattende en ramme (4) sammensatt av fire rammestykker, nemlig et toppstykke (5), to sidestykker (5') og et bunnstykke (5"), som samtlige omfatter en hoveddel (11), som i området av en innerside oppviser en vulst (12) som rager ut mot midten av rammen (4) og som danner en ansats for en indre glassplate (7) , og en list (13) som er festet på hoveddelen (11) i avstand fra vulsten (12), idet den indre glassplate (7) er innrettet til å holdes fast mellom listen og vulsten (12), karakterisert ved at listen (13) smalner av i retning utover mot den ytre glassplate (6).

3. Vinduskonstruksjon i samsvar med krav 2, karakterisert ved at vulsten (12) oppviser en avfaset flate (12') for å lette avrenning av kondensvann.

4. Vinduskonstruksjon i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det enkelte rammestykkes hoveddel (11) er sammensatt av to innbyrdes sammenlimte dellegemer (22,23) av trevirke.

5. Vinduskonstruksjon i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at den ytre glassplate (6) langs sin ene sidekant er forbundet med rammen (4) via ett eller flere ledd (16) som muliggjør svinging av glassplaten (6) i forhold til rammen (4), og langs sin motstående sidekant er forbundet med rammen (4) via låsorganer (18), f.eks. kroker, hvormed glassplaten (6) normalt blir holdt fast mot rammen (4).

6. Vinduskonstruksjon i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at den ytre glassplate (6) ved sin nedre kant oppviser en dråpelist (20) .

7. Vinduskonstruksjon i samsvar med et av de foregående krav, hvis karm (1) er sammensatt av karmstykker (3) av trevirke, som hvert omfatter en i en veggåpning utovervendende første del (24) som i det minste er delvis grovere enn en innovervendende andre del (25) for langs en side som vender mot midten av karmen (1) å danne en anleggsflate (9) for vindusbladet (2), karakterisert ved at den første del (24) av det enkelte karmstykke (3) er avgrenset av to innbyrdes under spiss vinkel og i retning utover konvergerende flater (28,31), som har sitt utspring i et i en utgangstømmerstokk (32) lagt delesnitt som rager stort sett radielt fra området av tømmerstokkens sentrum, hvorved årringene (33) i trematerialet i den første del er orientert slik at tenkte tangenter til individuelle årringer gjennomskjærer flatene (28,31) under stort sett rett vinkel mot flatenes plan og hvorved eldre årringer befinner seg nærmest delens (24) frie, smale kant.

8. Vinduskonstruksjon i samsvar med krav 7, karakterisert ved at den første, utovervendende del (24) i et karmbunnstykke (3") har større dybde enn tilsvarende første deler hos øvrige karmstykker (3,3') for lokalisering av karmbunnstykkets (3") anleggsflate (9) innenfor vindusbladets (2) den ytre glassplate (6).

9. Vinduskonstruksjon i samsvar med krav 7 eller 8, karakterisert ved at hvert karmsidestykke (3<1>) som inngår i denne i det minste ved sin nedre ende oppviser en endeprofilform som svarer til konturformen på oversiden av karmbunnstykket (3"), og at det i nevnte nedre ende er utsparet en forsenkning (44) som er avgrenset av en rundtgående omkretslist eller -sarg (45), hvis nedre endeflate (46) danner karmsidestykkets (3<1>) kontaktflate mot karmbunnstykkets (3") overside.

10. Vinduskonstruksjon i samsvar med et av kravene 7-9, karakterisert ved at vinkelen mellom den første dels (24) utover konvergerende flater (28,31) ligger i området 2 0-60°C, hensiktsmessig 35-50°C.