NO20180112A1 - Passivt fiskeredskap - Google Patents

Description

PASSIVT FISKEREDSKAP

Denne oppfinnelsen vedrører et redskap for fangst av fisk. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et passivt redskap for fangst av fisk rundt et oppdrettsanlegg. Redskapet kan være en del av oppdrettsanlegget.

Innenfor fiskeoppdrett er det vanlig å oppbevare fisk i merder. Merdene omfatter vanligvis et omkransende flytelegeme og et nett festet til flytelegemet. Nettet utgjør en innhegning for fisken. I hver merd oppbevares normalt store mengder fisk, men mengden vil avhenge av hvor i oppdrettssyklusen man befinner seg. Fisken gis fôr for å vokse, før de tas ut av merden og slaktes.

Ikke alt tilført fôr blir spist av fisken i merden. Uspist fôr passerer gjennom nettet. Ofte vil det stå villfisk på utsiden av merden som spiser fôret som passerer gjennom nettet. I enkelte tilfeller kan det være betydelige mengder villfisk på utsiden av merden.

Et av problemene innenfor fiskeoppdrett er rømning. Rømning kan ha flere årsaker, men uansett årsak finnes det per i dag ingen spesielt tilpassede redskap for fangst av rømt oppdrettsfisk.

Fangstredskapene som benyttes er tradisjonelle, og omfatter garn, not, teine, line osv. Det finnes heller ingen spesielt tilpassede redskaper for fangst av villfisk som står rundt merdene. Effektiv fangst av rømt oppdrettsfisk vil kunne redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen. Fangst av villfisk rundt oppdrettsmerdene vil kunne øke inntektene i form av salgbar fisk.

Innenfor kjent teknikk er det kjent å bruke ei kilenot til fangst av fisk. Kilenota står fast montert ut fra land, og holdes på plass med store dregger. Kilenota består av et ledegarn og en åpning, en såkalt kalv, som fører fisken inn i et lukket rom hvor den blir stående, før den hentes opp.

Det er også kjent å bruke en oppdrettsmerd som et fangstredskap for torsk, idet merden har en åpning (kalv) i bunnen for innslipp av fisk fra utsiden (Gunnarsson, Valdimar. (2015). Þorskeldiskvótaverkefni Hafrannsóknastofnunar: Samantekt fyrir árin 2002-2014. Cod quota for ongrowing: summary for the years 2002-2014. Marine Research in Iceland.184.99. Side 48.).

En utfordring med kalver er at de kan kollapse (lukkes), spesielt når størrelsen på kalven øker. Dersom den kollapser vil ikke fisk kunne svømme inn gjennom åpningen.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Oppfinnelsen er definert av det selvstendige patentkravet. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører mer spesifikt et redskap for fangst av fisk omfattende:

- et flytelegeme;

- en innhegning med en side og en bunn, hvor innhegningen er festet til flytelegemet og er i det minste delvis dykket;

- minst én inngang i siden, hvor inngangen omfatter et ytre munningsparti og et indre munningsparti;

- et langstrakt legeme med en første ende og en andre ende, hvor den første enden er koblet til siden eller flytelegemet og den andre enden er koblet til bunnen, hvor det indre munningspartiet er koblet til det langstrakte legemet slik at det indre munningspartiet holdes i en åpen posisjon.

Oppfinnelsen muliggjør effektiv fangst av villfisk som står rundt oppdrettsmerder idet oppfinnelsen omfatter et munningsparti som holdes i en åpen posisjon ved at det er festet i det langstrakte legemet. En åpen posisjon må i denne sammenheng forstås som at fisk kan svømme inn gjennom munningspartiet. Det kan også forståes som at munningspartiet er forhindret fra å kollapse. Dette kan også muliggjøre et langstrakt inngangsparti, som uten det langstrakte legemet ville vært vanskelig å holde åpent. Videre kan redskapet også benyttes som en oppdrettsmerd. I én utførelsesform kan redskapet plasseres nært et oppdrettsanlegg for å fange fisk som har rømt fra oppdrettsanlegget. Fisk som fanges i redskapet kan hentes opp og slaktes. Alternativt kan fisken fôres opp til ønsket vekt etter å ha blitt fanget i redskapet for deretter å hentes opp og slaktes. I én utførelsesform kan redskapet benyttes til en blanding av villfisk og oppdrettsfisk. I en annen utførelsesform kan redskapet utelukkende benyttes til villfisk.

Flytelegemet kan omfatte i det minste ett ringformet rør. Den minst delvis nedsenkede innhegningen kan omfatte ei not eller en tett duk, hvori inngangen er plassert i et sideparti av nota eller duken. Et munningsparti kan forme en ytre kant eller en ende av inngangen. Det ytre munningspartiet kan anordnes i siden av innhegningen og det indre munningspartiet kan anordnes innenfor innhegningen. I én utførelsesform kan redskapet omfatte en flerhet innganger. I en annen utførelsesform kan redskapet omfatte hvilke som helst av to innganger, tre innganger, fire innganger, eller mer enn fire innganger. En lengde av inngangen kan variere. I én utførelsesform kan inngangen strekke seg over vesentlig hele høyden av siden.

Det langstrakte legemet kan for eksempel omfatte et tau, en vaier eller et stivt legeme som et rør. I én utførelsesform kan den første enden av det langstrakte legemet være festet til flytelegemet. I en annen utførelsesform kan den første enden av det langstrakte legemet være festet til siden av inn hegningen. Det langstrakte legemet kan konfigureres i en oppspent tilstand. En oppspent tilstand må i denne sammenheng forstås som at det langstrakte legemet opplever en strekkspenning.

I én utførelsesform kan den minst ene inngangen danne en avsmalnende kanal fra det ytre munningspartiet mot det indre munningsparti, idet det ytre munningspartiet kan ha en første bredde som er større enn en andre bredde av det indre munningspartiet. En avsmalnende kanal har den fordelen at den leder fisk til å svømme gjennom inngangen, men det er vanskelig for fisken å svømme ut igjen. I én utførelsesform kan den første bredden være vesentlig større enn den andre bredden.

I én utførelsesform kan det indre munningspartiet omfatte to vesentlig parallelle langstrakte legemer koblet sammen med en flerhet koblingselementer. I én utførelsesform kan de langstrakte legemene for eksempel omfatte et tau eller en vaier. Koblingselementene kan for eksempel omfatte tau, strips, sjakler eller rørklemmer.

I én utførelsesform kan redskapet omfatte i det minste ett lokkemiddel plassert i innhegningen for å lokke fisk gjennom inngangen. Lokkemiddelet kan i en bruksposisjon være dykket. I én utførelsesform kan en flerhet lokkemiddel være plassert i forskjellige posisjoner i innhegningen. Lokkemiddelet kan omfatte ett eller flere middel for å tiltrekke fisk. I én utførelsesform kan lokkemiddelet tiltrekke fisk ved hjelp av næring. Næring kan i denne sammenheng omfatte et spiselig objekt, for eksempel død fisk, eller fiskefôr. I en annen utførelsesform kan lokkemiddelet tiltrekke fisk ved hjelp av lukt. I en tredje utførelsesform kan lokkemiddelet tiltrekke fisk ved hjelp av lys. I en fjerde utførelsesform kan lokkemiddelet tiltrekke fisk ved hjelp av lyd. I en ytterligere utførelsesform kan lokkemiddelet tiltrekke fisk ved en kombinasjon av hvilke som helst av midlene næring, lukt, lys og lyd.

I én utførelsesform kan et areal av bunnen være mindre enn et areal definert at flytelegemet. Bunnen kan for eksempel ha en bredde som er vesentlig lik halvparten av en bredde av flytelegemet. I én utførelsesform kan en avstand fra flytelegemet til bunnen være vesentlig lik bredden av flytelegemet. I en annen utførelsesform kan en avstand fra flytelegemet til bunnen være større enn bredden av flytelegemet.

I én utførelsesform kan redskapet omfatte en flerhet lodd festet til innhegningen for å strekke ut innhegningen. Loddene kan ha negativ oppdrift, som i denne sammenheng betyr at loddene vil ha en tendens til å synke i vann. Loddene kan være framstilt av for eksempel metall eller betong. I én utførelsesform kan loddene være festet til siden av innhegningen. I en foretrukket utførelsesform kan loddene være festet i tau som løper langs siden, og hvor objektene henger i en ende av tauet under bunnen. Tauet kan bidra til at innhegningen strammes opp.

I én utførelsesform kan redskapet være en del av et oppdrettsanlegg. Et oppdrettsanlegg kan bestå av flere merder, for eksempel seks eller åtte. Merdene kan være arrangert langs og festet til en rammefortøyning som er forankret til en sjøbunn og/eller land.. I en annen utførelsesform kan oppdrettsanlegget bestå av flere individuelt forankrede merder. Redskapet kan erstatte én eller flere av merdene i et oppdrettsanlegg. Således kan fisk rundt et oppdrettsanlegg fanges på en effektiv og kostnadsbesparende måte.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig.1a viser i perspektiv et redskap i henhold til én utførelsesform av oppfinnelsen;

Fig.1b viser i perspektiv redskapet hvor en åpning er synlig gjennom et veggparti av redskapet;

Fig.2a viser et vertikalt tverrsnitt av redskapet;

Fig.2b viser, i samme målestokk som figur 2a, et vertikalt tverrsnitt av en annen utførelsesform av redskapet;

Fig.3 viser, i en større målestokk enn figur 1a, et utsnitt av redskapet i figur 1a, hvor åpningen er synlig gjennom en del av et sideparti av redskapet;

Fig.4 viser et utsnitt av sideveggen med én åpning sett fra en utside av redskapet; og

Fig.5 viser et oppdrettsanlegg omfattende redskapet, sett ovenfra.

Figurene er skjematiske, og detaljer som ikke er relevante for å illustrere hva som er nytt med oppfinnelsen kan være utelatt fra figurene. De ulike elementene i figurene behøver nødvendigvis ikke å være vist i korrekt skala relativt til hverandre. Like henvisningstall refererer til lignende eller like elementer.

I det påfølgende indikerer henvisningstall 1 et redskap for fangst av fisk 7 i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Redskapet 1 omfatter et flytelegeme 2 og en innhegning 3. Innhegningen 3 er festet til flytelegemet 2. I en bruksposisjon kan flytelegemet 2 flyte på en vannoverflate 10 (se figur 2a) og innhegningen 3 kan være i det minste delvis dykket. Innhegningen 3 omfatter en sidevegg 30 og en bunn 31 (se figur 1b). Sideveggen 30 kan skråne mot bunnen 31, som vist i figur 2a, eller sideveggen 30 kan være i det vesentlige vertikal, som vist i figur 2b. Det må forståes at sideveggen 30 kan ha andre utførelsesformer enn de som er vist i figurene. I figur 1b er bunnen 31 vist å være i det vesentlige flat og horisontal. I figur 2b er bunnen 31 vist å forme en kon, hvor bunnens senter 310 former det laveste punktet i innhegningen 3. Det må forståes at bunnen 31 kan ha andre utførelsesformer enn de vist i figurene.

Figur 1a viser videre at sideveggen 30 omfatter en inngang 4. Inngangen 4 er definert av et ytre munningsparti 40 i sideveggen 30 og et indre munningsparti 41 (se figur 1b). Det indre munningspartiet 41 er plassert på innsiden av det ytre munningspartiet 40. Redskapet 1 er vist med én inngang 4, men fagpersonen vil forstå at redskapet kan omfatte en flerhet innganger 4.

Figur 1b viser redskapet 1 uten innhegningen 3 for å synliggjøre detaljer skjult av sideveggen 30 i figur 1a. Et langstrakt legeme 42 med en første ende 420 og en andre ende 421 strekker seg mellom et øvre parti 101 og et nedre parti 102 av redskapet 1. Den første enden 420 er festet til redskapet 1 i det øvre partiet 101. Den andre enden 421 er festet til redskapet 1 i det nedre partiet 102. Den første enden 420 er vist festet til flytelegemet 2 og den andre enden 421 er vist festet til bunnen 31, se figurene 2a, 2b, 3. Det langstrakte legemet 42 kan utgjøres av for eksempel tau, vaier eller et stivt legeme som for eksempel et rør.

Figur 1b viser videre en flerhet lodd 5 festet til innhegningen 3. I dette spesifikke utførelseseksempelet er loddene 5 festet i et knutepunkt mellom sideveggen 30 og bunnen 31. Redskapet 1 er vist med tre lodd 5, men en fagmann vil forstå at antallet lodd kan være forskjellig fra tre. I en bruksposisjon vil loddene 5 utøve en kraft 50 (vist med pil i figur 2a) på innhegningen 3. Kraften 50 vil bidra til å stramme opp innhegningen 3 idet en horisontal komponent av kraften 50 vil stramme opp bunnen 31 og en vertikal komponent av kraften 50 vil stramme opp sideveggen 30.

Redskapet 1 kan være forsynt med ett objekt 5 festet til bunnens senter 310. I dette spesifikke utførelseseksempelet omfatter redskapet 1 en bunnring 32 slik det er kjent fra faget. Bunnringen 32 omkranser innhegningen 3 og er festet til innhegningen 3 for å opprettholde en fasong av innhegningen 3. Redskapet 1 i figur 2b er også vist å omfatte to åpninger 4.

Figurene 2a og 2b viser videre et lokkemiddel 6 nedsenket i innhegningen 3. Lokkemiddelet 6 har til hensikt å lokke fisk 7 gjennom inngangen 4. Lokkemiddelet 6 kan omfatte ett eller flere middel for å tiltrekke fisk 7, for eksempel næring og/eller lukt og/eller lys og/eller lyd. I figurene er lokkemiddelet 6 vist opphengt fra et rekkverk 20 på flytelegemet 2.

Figurene 2a og 2b viser også at flytelegemet 2 omfatter to rør 21, 22 som former en sirkel. De to rørene 21, 22 er vist konsentrisk plassert relativt til hverandre. En gangbane 23 er anbrakt på de to rørene 21, 22 for personelltilgang rundt redskapet 1. Flytelegemet 2 har en oppdrift som holder redskapet 1 flytende i en bruksposisjon.

I figur 3 er sideveggen 30 utelatt for å synliggjøre detaljer i figuren som ellers ville vært skjult på innsiden av sideveggen 30. Det ytre munningspartiet 40 er anordnet i sideveggen 30. Det indre munningspartiet 41 er anordnet på innsiden 300 av det ytre munningspartiet 40. Det indre munningspartiet 41 er vist å forme en vinkel relativt til senteraksen 100 som er forskjellig fra en vinkel formet av det ytre munningspartiet 40 relativt til senteraksen 100. Dette resulterer i at en avstand (D2) mellom munningspartiene 40, 41 i et øvre parti 400 av inngangen 4 er mindre enn en avstand (D1) mellom munningspartiene 40, 41 i et nedre parti 401 av inngangen 4. Det langstrakte elementet 42 er vist å forme en vinkel relativt til senteraksen 100 som er forskjellig fra en vinkel formet av sideveggen 30 relativt til senteraksen 100. I figuren er vinkelen på det indre munningspartiet 41 og det langstrakte elementet 42 vist å være lik. Dette er et resultat av at det indre munningspartiet 41 er festet til det langstrakte legemet 42 for å holde avstanden mellom munningspartiene 40, 41 vesentlig fast. Det langstrakte legemet 42 er vist oppspent og festet til ett av de konsentriske rørene 21 i sin første ende 420 og til bunnen 31 i sin andre ende 421. Dette resulterer i at det indre munningspartiet 41 ikke kollapser/lukkes, som ville forhindret fisk 7 fra å svømme inn.

Inngangen 4 omfatter ledevegger 43, 44, se figur 4. Den øvre ledeveggen 45 er skjult bak sideveggen 30. Ledeveggene 43, 44 former en innsnevring/avsmalnende kanal fra det ytre munningspartiet 40 mot det andre munningspartiet 41. I bruk leder inngangen 4 fisken 7 mot det indre munningspartiet 41. Ledeveggene 43, 44 kan omfatte et nett, en tett duk eller samme materiale som sideveggen 30 og bunnen 31, hvor fisk 7 ikke kan svømme igjennom. Skraveringen i figuren er ikke ment å illustrere materialet som er benyttet, men det faktum at disse partiene er lukket for gjennomsvømming.

Figur 4 viser videre at det indre munningspartiet 41 omfatter to langstrakte vesentlig parallelle elementer 410, 411. De to elementene 410, 411 kan for eksempel utgjøres av tau, vaier eller et stivt legeme som for eksempel et rør. De to elementene 410, 411 er koblet sammen med en flerhet koblingselementer 412. Koblingselementene 412 kan for eksempel utgjøres av tau, strips, rørklemmer eller sjakler. Utformingen av inngangen 4 resulterer i at fisk 7 enkelt kan svømme inn i redskapet 1, men ikke ut.

Redskapet 1 kan utgjøre en del av en oppdrettsanlegg 8, se figur 5. Oppdrettsanlegget 8 er vist med fem konvensjonelle merder 9 og ett redskap 1. En fagmann vil forstå at antallet merder 9 og redskap 1 kan variere. Oppdrettsanlegget 8 omfatter en rammefortøyning 11 som kan forankres med fortøyninger 12 til en sjøbunn og/eller land. Merdene 9 og redskapet 1 er festet til rammefortøyningen 11 slik at de holdes i en posisjon. I en annen utførelsesform kan hver enkelt merd 9 og redskap 1 fortøyes til sjøbunnen og/eller land.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktumet at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekkene ikke med fordel kan brukes.

Claims (7)

P a t e n t k r a v

1. Et redskap (1) for fangst av fisk (7) omfattende:

- et flytelegeme (2);

- en innhegning (3) med en sidevegg (30) og en bunn (31), hvor innhegningen (3) er festet til flytelegemet (2) og er i det minste delvis dykket;

- minst én inngang (4) i siden (30), hvor inngangen (4) omfatter et ytre munningsparti (40) og et indre munningsparti (41);

- et langstrakt legeme (42) med en første ende (420) og en andre ende (421), hvor den første enden (420) er koblet til sideveggen (30) eller flytelegemet (2) og den andre enden (421) er koblet til bunnen,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det indre munningspartiet (41) er koblet til det langstrakte legemet (42) slik at det indre munningspartiet (41) holdes i en åpen posisjon.

2. Redskapet (1) ifølge krav 1, hvor den minst ene inngangen (4) danner en avsmalnende kanal fra det ytre munningspartiet (40) mot det indre munningsparti (41), idet det ytre munningspartiet (40) har en første bredde som er større enn en andre bredde av det indre munningspartiet (41).

3. Redskapet (1) ifølge krav 1 eller 2, hvor det indre munningspartiet (41) omfatter to vesentlig parallelle langstrakte legemer (410, 411) koblet sammen med en flerhet koblingselementer (412).

4. Redskapet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav, omfattende i det minste ett lokkemiddel (6) plassert i innhegningen (3) for å lokke fisk (7) gjennom inngangen (4).

5. Redskapet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor et areal av bunnen (31) er mindre enn et areal definert at flytelegemet (2).

6. Redskapet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav, omfattende en flerhet lodd (5) festet til innhegningen (3) for å strekke ut innhegningen (3).

7. Redskapet (1) ifølge ethvert av de foregående krav, hvor redskapet (1) er en del av et oppdrettsanlegg (8).