NO20150705A1 - Fremgangsmåte og innretning for utskifting av øvre vannsjikt i oppdrettsmerder forsynt med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og innretning (10) for utskifting av øvre vannsjikt (100) i oppdrettsmerder (200) med midler (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200), hvor innretningen (10) er anordnet for å fjerne vann fra øvre vannsjikt (100) ut av oppdrettsmerden (200) og hvor vann som fjernes av innretningen (10) erstattes av nytt vann fra under og/eller gjennom midlene (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200).

Description

Fremgangsmåte og innretning for utskifting av øvre vannsjikt i oppdrettsmerder forsynt med midler for i hindre luseinfisert vann i i trenge inn i oppdrettsmerden

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en fremgangsmåte for utskifting av øvre vannsjikt i oppdrettsmerder forsynt med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden, i samsvar med patentkrav 1.

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder videre en innretning for utskifting av øvre vannsjikt i oppdrettsmerder forsynt med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden, i samsvar med patentkrav 2. Spesielt gjelder den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte og innretning hvor man fjerner øvre vannsjikt fra oppdrettsmerden og hvor nytt friskt oksygenrikt og tilnærmet lusefritt vann fra sjøen tilføres oppdrettsmerden fra undersiden av og/eller via midlene for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden.

Bakgrunn

Havbruksnæringen bruker i dag svært store ressurser på å holde mengde lus på fisken i merdene innenfor kravene gitt av myndighetene. Tilgang på effektive verktøy for å fjerne lus fra fisken er per i dag sterkt begrenset grunnet lusenes resistens mot de fleste godkjente kjemikalier. På tross av at det drives et utstrakt arbeid for å utvikle og få godkjent alternative kjemikalier til dette formålet, er det per i dag ingen nye behandlingsmidler som er godkjent til bruk. De aller fleste kjemikalier som benyttes har en miljømessig ugunstig påvirkning, og er dermed til hinder for en grønnere næring basert på økologisk bærekraft. Videre ekspansjon av næringen vil også være avhengig av at aktørene evner å ha bedre kontroll på lus i anleggene, både for å hindre at lus setter seg på fisken og samtidig fjerne lus effektivt og skånsomt når den først har infisert fisken.

Havbruksnæringens aktører har på bakgrunn av dette en svært stor utfordring som berører kostnadskontroll, fiskevelferd, HMS og produksjonskontroll.

Hver enkelt gjennomføring av avlusing påfører aktørene ekstra kostnader for behandlings-middel (virkestoffet), lønnsutgifter, innleid arbeidskraft, oksygen og oksygeneringsutstyr, avlusingspresenning/brønnbåt, maskiner og utstyr (båter og kraner), samt vedlikehold av dette. I 2013 ble det beregnet at for hver kilo laks ogørret (ca. 1.230.000 tonn i 2013) som ble produsert så påførte lakselus oppdretteren en ekstra kostnad på kr 2,50 per kilo. I så fall påførte lakselus norske oppdrettere en kostnad på over 3 milliarder kroner av en totalverdi for all laks ogørret produsert samme år på ca. 40 milliarder kroner (hvilket tilsvarer en kostnad for oppdretterne på 7,5 % av totalinntekt. Til sammenligning så utgjorde lønnskostnadene i lakseoppdrett i underkant av kr 1 per kilo produsert.

Videre så er det kjent at enhver behandling av fisk i akvakultur påfører fisken påkjenninger i form av stress og til dels skader/død. Enkelte virkestoffer er etsende mens andre stoffer kan forårsake forgiftning. Under en enkelt avlusing er det svært mange ting som kan gå galt, som rømming, forhøyet fiskedødelighet eller enda verre personskader som resultat. All fisk blir i forkant av en behandling sultet for å øke dens toleranser for stress og er en indikasjon på at forestående behandling er utfordrende for fiskens liv og helse. I tillegg vil stress og mindre skader på fisken kunne være en inngangsport for andre infeksjoner som kan spre seg i hele populasjonen.

En avlusingsoperasjon på en lokalitet setter store krav til kunnskap av operatørene for å sikre at dette gjennomføres på en mest mulig effektiv måte uten at personer skader seg. Senere år er det innført krav om behandling i lukkede enheter hvor bruk av heldekkende presenning rundt nota er mest utbredt. Fra 2013-2015 har man erfart storøkning i antall påkrevde behandlinger.

Dette arbeidet er videre tungt og intensivt arbeid, ofte i kombinasjon med svært lange arbeids-økter. Selv om det ikke er spesielt vanlig at personell får direkte skader under disse operasjonene vil det være naturlig å tenke seg at belastningsskader er og vil bli et større problem.

En oppdretter lever av å produsere tilvekst på hvert individ i oppdrettsmerdene. Forstyrrende elementer i produksjonen har en kostnad i form av tapt tilvekst og forlenget produksjonssyklus, noe somøker den totale risikoen for generasjonen. Det er som regel i de beste produksjons-periodene at luseproblemet er størst.

For at havbruksnæringen skal bli mer bærekraftig bør derfor problemene forbundet med lus dreies fra kjemisk behandling og over til forebyggende metodikk. I tillegg til å hjelpe mot oven-nevnte utfordringer vil dette bidra til å skape et bedre omdømme, noe næringen sårt trenger.

Det er kjent at forekomst av kopepoditter (infeksiøst stadie av luselarvens liv) er desidert størst i de helt øvre vannlag (epi-pelagiske). En kopepoditt har rundt to døgn på seg til å finne en potensiell vert før den dør (trolig av næringsmangel).

Forsøk med såkalte luseskjørt (semipermeabel duk) rundt oppdrettsmerdene med ulik dybde indikerer at dette i beste fall kan ha opp mot 80 % effekt mot påslag av lus på fisken under ideelle forhold, mens man reelt kan en tenke seg en effekt på 30-50 %. Årsaken til at luseskjørt ikke er 100 % effektivt er at lus og luseegg kan komme inn i oppdrettsmerden over, under og i skjøter på luse-skjørtet. Når disse først har kommet inn i oppdrettsmerden vil de ha optimale forhold for å infisere fisken fordi de ikke driver ut av noten med vannstrømmen samtidig som forekomsten av potensielle verter er konsentrert.

I perioder med lave oksygenverdier i råvannet har en del oppdrettere erfart at bruk av luse-skjørt har medført stort dropp i oksygenmetningen i oppdrettsmerden. Dette kan ha innvirkning på fiskens velferd. En naturlig reaksjon på fisken er da å trekke ned på større dyp hvor det er mer ideelle oksygenforhold. Dette gjør det til en utfordring å holde produksjonen oppe på optimalt nivå for foring. Det er en del oppdrettere som har valgt å fjerne luseskjørtet av denne grunn.

Det er følgelig et behov for en fremgangsmåte og innretning for å fjerne egg og luselarver fra de øvre vannmassene i oppdrettsmerden og erstatte dette vannet med friskt og tilnærmet lusefritt vann.

Det er videre et behov for en fremgangsmåte og innretning for å fjerne vann fra de øvre vannmassene i oppdrettsmerden og tilføre friskt vann for forbedrede oksygenforhold.

Kjent teknikk som ligger nærmest den foreliggende oppfinnelsen for en fagmann vil være GB1237545, US5480593, samt en pumpe beskrevet på www.tsurumipump.com.

Fra GB1237545 { E. W. M SWIMMING POOLS LTD) er det kjent en luftdrevet pumpe som kan suge vann/forurensninger fra vannoverflaten i en swimmingpool, hvor vannet filtreres og resirkuleres.

US5480593 ( Wilfley Weber, Inc.) omhandler en neddykket luftdrevet pumpe som skaper en vannsøyle med økt luft-/oksygeninnhold.

På http://www.tsurumipump.com/prods/Floating-Scum-Skimmer/FSP-Scum-Skimmer.aspx er det vist en pumpe innrettet for å flyte i vannoverflaten ved hjelp av flottører. Bruksområder for denne pumpen er meierivirksomhet, behandling av kloakkvann, rensing i dammer eller oppsamling av olje.

Imidlertid løser ingen avdisse publikasjonene alene eller i kombinasjon de ovenfor nevnte problemene relatert til oppdrettsmerder med luseskjørt eller andre innretninger for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden.

Den mest nærliggende løsningen til den foreliggende oppfinnelsen er den sistnevnte. Den er imidlertid beheftet med flere ulemper: - Pumpen har mange skarpe kanter og utstikkende deler som kan skade en oppdrettsmerd med potensiell rømming som resultat, noe som vil gjøre at ingen oppdretter vil tillate dette montert i sine oppdrettsmerder. - Pumpen har ingen silanordning hvilket kan og vil medføre at oppdrettsfisk og rensefisk spyles ut av merden og forårsaker dermed rømming. - Pumpen er designet for å fjerne f.eks. oljer fra overflaten. Vanninnløp er laget for primært å ligge helt i overflaten, noe som kan medføre at pumpen suger til seg flytende objekter i oppdrettsmerden (tang, forrester, etc.) som igjen kan tette vanninntaket. - Pumpen er laget for svært rolige værforhold/bølger og vil ikke tåle de røffe forholdene som eksisterer i sjøen, i tillegg til at den vil ha for liten kapasitet til å være egnet for havbruk.

Med andre ord eksiterer det ingen kjente løsninger, verken alene eller i kombinasjon, som løser de ovenfor nevnte problemene og det er følgelig et behov for en fremgangsmåte og innretning som løser luseproblemet for oppdrettsnæringen.

Formål

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning som løser de ovenfor nevnte problemene med lus i oppdrettsmerder med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden.

Det er videre et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og innretning for fjerning av øvre vannsjikt i oppdrettsmerder med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden og hvor nytt friskt og tilnærmet lusefritt vann tilføres oppdrettsmerden gjennom, eller under, midlene for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden.

Et formål ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og innretning som i tillegg til å skifte ut øvre vannsjikt inneholdende egg og luselarver forbedrer oksygenforholdene i vannet i oppdrettsmerder med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden.

Et annet formål ved den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og innretning som i tillegg til det ovenfor nevnte er innrettet for å forbedre amøbegjelle-sykdomssituasjonen i oppdrettsmerder.

Et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og innretning som fjerner behovet for behandling mot lus og derigjennom unngå at fisk utsettes for stressende behandling.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning som er tilnærmet vedlikeholdsfri, har høy kapasitet og i tillegg er skånsom mot fisken.

Ytterligere formål ved den foreliggende oppfinnelsen vil fremgå ved betraktning av den etterfølgende beskrivelsen, patentkravene og de vedlagte tegningene.

Oppfinnelsen

En fremgangsmåte for utskifting av øvre vannsjikt i oppdrettsmerder med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er angitt i patentkrav 1.

En innretning for utskifting av øvre vannsjikt i oppdrettsmerder med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er angitt i patentkrav 2. Fordelaktige trekk ved innretningen er angitt i de avhengige patentkravene.

Grunnidéen i den foreliggende oppfinnelsen er en innretning anordnet for å fjerne vann fra øvre vannsjikt i en oppdrettsmerd med midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden og hvor vann som fjernes fra oppdrettsmerden erstattes av nytt oksygenrikt og tilnærmet lusefritt vann som trenger inn i oppdrettsmerden gjennom, eller under, midlene for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden, hvor konsentrasjon av kopepoditter (infeksiøse luselarver) er lavere.

Midler for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden vil typisk være et permanent (permaskjørt) eller midlertid montert luseskjørt eller tilsvarende innretninger. Midlene for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden vil i den videre beskrivelsen bli referert til som luseskjørt.

Ved å fjerne øvre vannsjikt jevnlig vil egg og luselarver fra de øvre vannmassene føres ut av oppdrettsmerden.

På denne måten vil det derfor kunne komme inn lite nye luselarver i oppdrettsmerdene når luseskjørt er optimalt montert, men de som allerede er der eller kommer inn har dermed ideelle forhold for å feste seg til en vert dersom de ikke fjernes fra oppdrettsmerden.

Ved hjelp av fremgangsmåten og innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen oppnår man en utskifting av vann i øvre lag i oppdrettsmerder med luseskjørt. Luselarver har gjennom ulike rapporter vist seg å trives i de helt øvre vannlag og de egg og kopepoditter som likevel finner veien over eller under luseskjørtet vil med fremgangsmåten og innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen bli jevnlig fjernet fra oppdrettsmerden.

Som nevnt innledningsvis erfarer man også problemer med lave oksygenverdier ved bruk av luseskjørt i oppdrettsmerder. Den foreliggende oppfinnelsen vil også tilveiebringe en forbedring av dette ved at innretningen har en sekundær effekt ved å redusere/eliminere dette problemet ved at friskt og oksygenrikt vann vil erstatte det vannet som innretningen fjerner fra oppdrettsmerden.

En innretning i samsvar med en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er i form av en elektrisk drevet vannutdrivingsinnretning. Innretningen i samsvar med den første utførelsesformen omfatter et flyteelement, til hvilket er anordnet et rør med en utstrekning i vertikalretning, som ved sin nedre ende er åpen og som ved sin øvre ende ender i et bend som avviker med en ønsket vinkel (eksempelvis 90 grader) fra vertikalretning. Den elektrisk drevne vannutdrivingsanordningen dannes av en propell innrettet ved nedre ende av det vertikale røret, hvilken propell drives av en aksling som går gjennom det vertikale rørets bend og som er tilknyttet en elektrisk motor på utsiden av det vertikale rørets bend for drift av akslingen og derigjennom propellen.

Den nedre enden av det vertikale røret er videre innrettet for tilkobling av en utløpsslange eller

-rør som leder langt ned i merd-dypet. Utløpsslangens eller -rørets lengde vil måtte nå vesentlig lenger ned i merden enn luseskjørtets nedre kant, for å unngå at vannet bare sirkulerer inne i oppdrettsmerden. Det kan være fordelaktig å innrette en vekt ved enden av utløpsslangen, samt

innrette midler ved enden av utløpsslangen eller -røret for å sikre at fisk ikke kan svømme opp i utløpsslangen eller -røret når innretningen ikke er i drift.

Den øvre enden er koblet til et rør eller en fleksibel slange som videre er tilkoblet en T-rørkobling. T-rørkoblingens ender er forbundet med en rørring forsynt med spalteåpninger og danner dermed en inntaksring for vann. Rørringen er fortrinnsvis innrettet til en fast innretning i oppdrettsmerden, så som et hamsterhjul og innrettet slik at den posisjoneres 0,3-5 meter under vannoverflaten. Antallet spalteåpninger rundt rørringen vil variere og størrelsen til spalteåpningene rundt rørringen vil ha ulik diameter for å sikre at det skapes like godt «sug» på motsatt side avT-rørkoblingen, dvs. større eller helst flere spalteåpninger på motsatt side enn ved nevnte T-rørkobling. Total lysåpning for alle spalteåpninger i rørringen må tilsvare "kravet" om lite nødvendig sugekraft (tapt pumpekapasitet) og samtidig sørge for at det suges inn like mye vann rundt hele rørringen. Videre er fordelaktig rørringen ved egnede steder forsynt med vekter for å sikre at den henger stabilt.

Innretningen i samsvar med den første utførelsesformen fungerer på den måten at ved drift av den elektriske motoren roterer propellen i det vertikale røret som igjen skaper en trykkforskjell

foran og bak propellen som fører til at vann suges inn gjennom rørringen/inntaksringen, gjennom slangen eller røret som leder bort til det vertikale røret med vannutdrivingsanordningen og drives nedover via utløpsslangen eller -røret som går langt ned i merd-dypet. Vannet som da kommer ut av utløpsslangen eller -røret har dermed kort vei ut og vekk fra merden.

En innretning i samsvar med en andre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er i form av en luftdrevet vannutdrivingsanordning. Innretningen i samsvar med den andre utførelses-formen omfatter et indre rør som har en utstrekning hovedsakelig i vertikalretning og som er åpen i både øvre og nedre ende. Videre omfatter innretningen i samsvar med den andre utførelses-formen et ytre rør som har en utstrekning hovedsakelig i vertikalretning og som er lukket ved nedre ende, anordnet utenpå det indre røret, hvilket ytre rør har en utstrekning i vertikalretning som er lengre enn det indre røret, slik at det ytre røret strekker seg noe lengre enn det indre røret ned i vannet i oppdrettsmerden.

Det indre røret er videre ved dets åpne øvre ende innrettet for tilkobling av rør, slanger eller lignende som kan strekke seg til utsiden av oppdrettsmerden for å føre vann fra innretningen ut av oppdrettsmerden.

Videre er innretningen i samsvar med den andre utførelsesformen forsynt med minst et flyteelement anordnet ved det indre og rørets øvre ende for å holde innretningen flytende i vannet i oppdrettsmerden, samt at flyteelementet er innrettet for festing av det indre og ytre røret dertil.

Innretningens ytre rør er videre ved øvre del derav forsynt med et område med spalteåpninger for inntak av vann i innretningen, hvilket område med spalteåpninger er innrettet under flyteelementet og har en begrenset utstrekning i vertikalretning av det ytre røret.

Det ytre røret har videre en omkrets som er større enn det indre røret og ved at det ytre og indre røret er sentrert om samme vertikalakse så er det dannet et ringformet mellomrom mellom det indre og ytre røret som tillater føring av vann som kommer inn i området med spalteåpninger ned til bunn av det indre røret.

Innretningen i samsvar med den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen omfatter videre en vannutdrivingsanordning i form av en luftinjektor anordnet i det indre røret, ved nedre ende derav. Ved drift av vannutdrivingsanordningen vil det føre til en trykkforskjell foran og bak luftinjektoren som fører til at vann vil suges inn gjennom området med spalteåpninger i det ytre røret og føres ned gjennom det ringformede mellomrommet mellom det indre og ytre røret og ned til den åpne enden av det indre røret, hvor vannet går inn i det indre røret og drives ut av det indre røret ved hjelp av luftinjektoren som tilfører små luftbobler med stor overflate som gir maksimal løfteevne av vann slik at løfteegenskapene til gassene i luften driver vannet ut av innretningen.

For økt effekt av innretningen i samsvar med den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen kan det innrettes et venturi-rør i forbindelse med luftinjektoren, hvor en innsnevring i venturi-røret medfører økt hastighet på vannet og derigjennom forbedret effekt.

Innretningen i samsvar med en tredje utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen omfatter et flyteelement, til hvilket er anordnet et rør med en utstrekning i vertikalretning og hvor det til ende av røret er anordnet en inntaksrist med spalteåpninger eller at selve røret er forsynt med et område med spalteåpninger, tilsvarende det som er beskrevet for det ytre røret ovenfor. Fra røret anordnet i forbindelse med flyteelementet strekker det seg en slange eller et rør som leder til utsiden av oppdrettsmerden, hvor det er innrettet et rørbend forsynt med en elektrisk drevet vannutdrivingsanordning. Den elektrisk drevne vannutdrivingsanordningen dannes av en propell anordnet i første del av rørbendet, hvilken propell drives av en aksling som går gjennom rørbendet og som er tilknyttet en elektrisk motor på utsiden av rørbendet for drift av akslingen og derigjennom propellen. Innretningen i samsvar med den tredje utførelsesformen fungerer på den måten at ved drift av den elektriske motoren roterer propellen i rørbendet som igjen skaper en trykkforskjell foran og bak propellen som fører til at vann suges inn gjennom inntaksristen, gjennom slangen eller røret som leder bort til rørbendet med vannutdrivingsanordningen og drives ut av oppdrettsmerden via vannutdrivingsanordningen.

Valg av vannutdrivingsanordning, innretnings lengde, lengde og dimensjoner på rør, samt antall, form og lysåpning for spalteåpningene vil være avgjørende for innretningens vanntransporterende effekt.

Videre vil innretningen også være forsynt med midler for festing i oppdrettsmerden.

Med andre ord så vil innretningens primære funksjon være å hindre påslag av lus på oppdrettsfisk, men i tillegg vil den sekundært være innrettet for å forbedre miljøforholdene for fisken ved bruk i kombinasjon med midler for å hindre lus i å komme inn i oppdrettsmerdens øvre vannsjikt.

En fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at det trengs ingen filtrering av egg, larver og lus i selve innretningen, da det er luseskjørtet som vil ta hånd om dette og derigjennom sikre at det vannet som fjernes fra oppdrettsmerden av innretningen erstattes av friskt og «lusefritt» vann filtrert gjennom, eller under luseskjørtet (hvor konsentrasjon av egg og larver er beskjedent).

En annen fordel med innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er at innretningens konstruksjon gjør den robust og at vedlikehold blir svært lite så lenge vanninntaket ikke er tilstoppet (partikler større enn åpningene i det ytre røret).

En ytterligere fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at dersom vannet jevnlig skiftes ut oppdrettsmerden vil dette bidra til forbedrede oksygenforhold i øvre vannsjikt. Ved ønske om bedre kontroll av oksygennivået i øvre vannsjikt kan man også fordelaktig anordne oksygenmålere som givere for hvor stort behovet er for å bytte ut sjøvannet og derigjennom styre innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen etter behov.

En ytterligere fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at den vil være en bidragsyter til forbedret amøbegjellesykdomssituasjon (AGS/AGD) i oppdrettsmerder hvor den foreliggende oppfinnelsen blir tatt i bruk. Det er uttalt at mindre fremtredende skade på gjellene kan gjøre fisken sårbar i perioder med lavt oksygen, stress og høye temperaturer. Det har også i senere tid blitt påvist at AGS/AGD blant annet finnes i lakselus. En reduksjon av antall lus i oppdrettsmerdene vil derfor også virke positivt mot AGS/AGD.

Videre så har innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen ingen skarpe kanter eller utstikkende deler som kan skade oppdrettsmerden med potensiell rømming som resultat.

Ved at spalteåpningene i rørringen, det ytre røret eller inntaksristen har begrenset størrelse vil det medføre at det ikke er fare for at oppdrettsfisk eller rensefisk spyles ut av oppdrettsmerden og forårsaker rømming.

Innretningens vanninntak er innrettet under selve vannoverflaten noe som gjør at innretningen ikke vil suge til seg flytende objekter i oppdrettsmerden (tang, forrester, etc.) som kan tette vanninntaket.

Innretnings konstruksjon er robust og tåler røft vær og kraftige bølger uten fare for feilfunksjon eller at den skader oppdrettsmerden.

Med andre ord tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en innretning som de fleste oppdrettere kan ta i bruk i både nye og eksiterende oppdrettsmerder.

Videre så tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en innretning som enkelt er skalerbar, det vil si at flere innretninger kan anordnes i en oppdrettsmerd for å oppnå optimal effekt.

I det store bildet kan en tenke seg at dersom de fleste oppdrettere tar i bruk fremgangsmåten og innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen så vil den totale konsentrasjonen av lus i de frie vannmassene gå dramatisk ned grunnet mangel på verter å infisere med påfølgende larvedød. Dette vil igjen være til generell stor nytte for både næringen selv og ikke minst de ville fiskebestandene (laks ogørret).

Ytterligere foretrukne trekk og fordelaktige detaljer vil fremgå av den etterfølgende eksempelbeskrivelsen.

Eksempel

Den foreliggende oppfinnelsen vil nedenfor bli forklart i nærmere detalj med henvisning til de vedlagte figurene som viser eksempelutførelsesformer, hvor: Fig. la-b viser prinsippskisser av en innretning i samsvar med en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, Fig. 2a-d viser prinsippskisser av en innretning i samsvar med en andre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, Fig. 3 viser en prinsippskisse av utløpet for innretningen i Fig. 2a-d samsvar med den foreliggende oppfinnelsen innrettet utenfor oppdrettsmerden, Fig. 4a-b viser en prinsippskisse av en innretning i samsvar med en tredje utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, og Fig. 5a-d viser prinsippskisser av en innretning i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen innrettet i en oppdrettsmerd med luseskjørt.

Henvisning er nå gjort til Fig. la-b som viser prinsippskisser og detaljer ved en innretning 10 i samsvar med en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen for utskifting av et øvre vannsjikt 100 (vist i Fig. 5a-d) i en oppdrettsmerd 200 (vist i Fig. 5a-d). En oppdrettsmerd 200 har typisk et flytende rammeverk 201 og dertil anordnet en not 202 og hvor det utenfor noten er anordnet et luseskjørt 203. Inne i en oppdriftsmerd 200 er det typisk i tillegg anordnet en flytende konstruksjon 204, så som et hamsterhjul, innretning for hoppenett 205 eller fuglenett (vist i Fig. 4a), eller lignende.

Innretningen 10 i samsvar med den første utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen dannes av et rør 11 som strekker seg hovedsakelig i vertikalretning, hvilket rør 11 oppviser en nedre ende som er åpen og innrettet for tilkobling av en utløpsslange 80 eller -rør, samt ved sin øvre ende ender i et bend 12 som avviker med en ønsket vinkel (eksempelvis 90 grader) fra vertikalretning. I samsvar med den første utførelsesformen er bendet 21, som fortrinnsvis oppviser en vinkel på tilnærmet 90 grader, benyttet til å innrette en elektrisk drevet vannutdrivingsanordning 70, omfattende en propell 74 anordnet ved nedre ende av det vertikale røret 11, hvilken propell 74 drives av en aksling 75 som går gjennom rørbendet 21 og som er tilknyttet en elektrisk motor 76 anordnet på utsiden av rørbendet 21 for drift av akslingen 75 og derigjennom propellen 74. Fortrinnsvis er den elektriske motoren 76 innrettet i en høyde over vannoverflaten 100 for å sikre at motoren 76 ikkeødelegges av bølger, sjøvann, m.m. Utløpsslangen 80 eller -røret har en lengde i vertikalretning som leder langt ned i merd-dypet, i det minste lenger ned i oppdrettsmerden 200 enn luseskjørtets 203 nedre kant, for å unngå at vannet bare sirkulerer inne i oppdrettsmerden 200. Bendet 12 er videre koblet til en spiralslange 81 som videre er tilkoblet en T-rørkobling 13. T-rørkoblingens 13 ender er forbundet med en rørring 14 forsynt med spalteåpninger 15 og danner dermed en inntaksring for vann. Rørringen 14 er fortrinnsvis innrettet til en fast konstruksjon i senter av oppdrettsmerden, så som et hamsterhjul 204 (vist Fig. 5a-d), og innrettet slik at rørringen 14 posisjoneres 0,3-5 meter under vannoverflaten 100. Antallet spalteåpninger 15 vil variere rundt rørringen 14 og spalteåpningenes 15 størrelse rundt rørringen 14 vil ha ulik diameter for å sikre at det skapes like godt «sug» på motsatt side av T-rørkoblingen 13, dvs. større eller helst flere spalteåpninger 15 på motsatt side enn ved nevnte T-rørkobling 13. Total lysåpning for alle spalteåpninger 15 i rørringen 14 må tilsvare "kravet" om lite nødvendig sugekraft (tapt pumpekapasitet) og samtidig sørge for at det suges inn like mye vann rundt hele rørringen 14. Videre er fordelaktig rørringen 14 ved egnede steder forsynt med vekter (ikke vist) for å sikre at den henger stabilt. Eksempelvis tilsvarer omkretsen på rørringen 14 omkretsen til et hamsterhjul 204 i oppdrettsmerden 200. Dimensjonen for rørringen 14 vil måtte være 0315 mm eller større (tilpasset pumpekapasitetskrav).

Videre er det vertikale røret 11 ved øvre ende festet til et flyteelement 50 som gjør at innretningen 10 hviler på vannoverflaten og samtidig er innrettet for å sikre minimal bevegelse opp og ned i vannsøylen. Et eksempel på et flyteelement 50 er vist i Fig. 2a-d og beskrevet i mer detalj nedenfor.

Innretningen 10 i samsvar med den første utførelsesformen fungerer på den måten at ved drift av den elektriske motoren 76 roterer propellen 74 i det vertikale røret 11 som igjen skaper en trykkforskjell foran og bak propellen 74 i det vertikale røret 11 som fører til at vann suges inn gjennom spalteåpningene 15 og inn i rørringen 14, gjennom slangen eller røret 81, inn i det vertikale røret 11 og drives nedover i utløpsslangen 80 som går langt nede i merd-dypet slik at vannet som da kommer ut av utløpsslangen 80 har kort vei ut og vekk fra oppdrettsmerden 200. Både det vertikale røret 11 og rørringen 14 kan være laget av et polyetylen eller lignende materialer. Videre kan det ved nedre enden av utløpsslangen innrettes et lodd for holde den stabilt i vannet, samt at rørringen 14 også kan være forsynt med lodd på egnede steder for å holde den stabilt i vannet og ved riktig vanndybde. Det er videre fordelaktig at selve utløpsslangen 80 eller -røret ved nedre ende oppviser et materiale som minimerer potensiell skade på not ved kontakt med notvegg. Bruken av slange vil medføre at denne vil være påvirket av vannstrømmen, og dette vil ha en positiv effekt ved at slangen bøyer unna strømmen.

Innretningen 10 sikres videre med festemidler 300 (Fig. 5a-d), så som tau, kjetting, wire, stag eller lignende, til en fast konstruksjon for oppdrettsmerden 200. Videre kan innretningen innrettes med festemidler 300 for å festes til fuglenettflottør, hoppenett, hamsterhjul 204 eller andre innretninger som typisk også vil være anordnet i oppdrettsmerder 200, som dermed vil skape et fast forankringspunkt i oppdrettsmerden 200. Bruk av ovenfor nevnte festemidler 300 er vist i Fig. 5a-d. Fordelaktig festes innretningen 10 både til selve rammeverket 201 til oppdrettsmerden 200 og en konstruksjon innrettet inne i oppdrettsmerden 200, så som et hamsterhjul 204.

Henviser nå til Fig. 2a-d som viser prinsippskisser og detaljer ved en andre utførelsesform av en innretning 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen.

Innretningen 10 i samsvar med den andre utførelsesformen dannes av et indre 20 og ytre rør 30, hvor det ytre røret 30 oppviser en indre omkrets som er større enn det indre rørets 20 ytre omkrets, hvilke begge strekker seg i hovedsakelig vertikalretning og er sentrert om samme vertikalakse. Følgelig dannes det et ringformet mellomrom 40 gitt av avstanden mellom indre omkretsen for det ytre røret 30 og ytre omkretsen av den indre røret 20 som danner en kanal eller passasje for føring av vann, hvilket vil bli ytterligere beskrevet nedenfor. Rørene 20, 30 kan eksempelvis være av polyetylen eller lignende materialer.

Det ytre røret 30 har videre en utstrekning i vertikalretning som er noe lengre enn det indre røret 20 ned i vannet og det ytre røret 30 er lukket ved begge ender, mens det indre røret 20 er åpen i begge ender. Det er videre fordelaktig innrettet avstandsholdere 60 i mellomrommet 40 mellom det indre 20 og ytre 30 røret.

Det indre røret 20 og ytre røret 30 er ved sin øvre ende festet til et flyteelement 50 som gjør at innretningen 10 hviler på vannoverflaten og samtidig er innrettet for å sikre minimal bevegelse opp og ned i vannsøylen, hvilket flyteelement 50 eksempelvis er dannet i form av rørelementer 51 som danner en flytering, samt at flyteelementet 50 videre oppviser en festeplate 52 derpå for festing av det indre 20 og ytre 30 røret via egnede festemidler 53, så som stålflenser, polyetylenflenser eller beslag, eller alternativt sveising.

For at innretningen 10 skal holdes seg i en posisjon hovedsakelig i vertikalretning i vannet så omfatter innretningen 10 videre fordelaktig et lodd 33 innrettet til det ytre rørets 30 nedre ende, dvs. nedenfor den lukkede ende av det ytre røret 30.

Det ytre røret 30 omfatter videre et begrenset område 31 ved øvre del av det ytre røret 30 forsynt med et flertall spalteåpninger 32, hvilket område 31 som strekker seg rundt hele omkretsen til det ytre røret 30 og en gitt avstand i lengderetning av røret 30, hvor området 31 starter nedenfor det nevnte flyteelementet 50. Eksempelvis kan dette område være 0,3-5 meter fra vannoverflaten. Størrelsen på dette området vil typisk tilsvare tre ganger arealet mellom indre og ytre rør (mellomrommet 40) for å redusere effekttap til det indre rørets 20 bunn hvor en vannutdrivingsanordning 70 (ytterligere forklart nedenfor) er anordnet. På denne måten er det tilveiebragt et vanninntak for innretningen 10 som er posisjonert i en avstand under vannoverflaten og man unngår dermed at fremmedelementer som befinner seg i vannet suges inn i innretningen 10.

Videre så er det indre røret 20 ved sin øvre ende forsynt med et bend 21 som avviker med en ønsket vinkel (eksempelvis 90 grader) fra vertikalretning eller er bøyd for å oppvise en ønsket vinkel som avviker fra vertikalretning for lettere tilkobling av slanger 80 eller rør som leder ut av oppdrettsmerden 200. Med andre ord går utstrekningen av det indre røret 20 eksempelvis fra en hovedsakelig vertikal retning til en hovedsakelig horisontal retning.

Videre så er innretningen 10 i samsvar med den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen forsynt med en vannutdrivingsanordning 70 i form av en luftinjektor 71 som vist i Fig. 2c. Vannutdrivingsanordningen 70 er anordnet i det indre røret 20, ved nedre del av det indre røret 20, fortrinnsvis sentrert i det indre røret 20 og innrettet for å drive vannet opp det indre røret 20.1 samsvar med den andre utførelsesformen er luftinjektoren 71, eksempelvis en dyse, anordnet i det indre røret 20 som tilføres trykkluft via en (armert) slange eller et rør 72 fra en eller flere kompressorer med lufttank (ikke vist) innrettet til oppdrettsmerdens 200 rammeverk 201, hvilken slage eller rør 72 eksempelvis er innrettet i mellomrommet 40 og festet til det indre røret 20. Naturligvis kan slangen eller røret 72 også innrettes på utsiden av det ytre røret 30 og føres gjennom hull gjennom både det ytre 30 og indre 20 røret og inn i det indre røret 20. Vannutdrivingsanordningen 70 i samsvar med den andre utførelsesformen er innrettet i en gitt avstand fra den nedre enden av det indre røret 20 slik at luften som tilføres kun berører innretningens indre rør 20. Ved at vannutdrivingsanordningen 70 er en luftinjektor 71 anordnet ved nedre ende av det indre røret 20 er den innrettet for å tilføre relativt små luftbobler med stor overflate for maksimal løfteevne av vann og ved at luft tilsettes så lavt ned på innretningen 10 som mulig, dvs. så dypt i vannet som mulig, vil det være løfteegenskapene til gassene i luften som driver vannet ut av innretningen. Med andre ord, jo lengre det indre røret 20 er og jo dypere luftinjektoren 71 plasseres, jo bedre effekt får man av tilsatt luftmengde. Det er likevel en grense for hvor dyp innretningen 10 i praksis bør være for at denne skal være håndterbar og ikke skape stor fare for slitasjeskader på nøter/merder etc. Fordelaktig er lengden av det indre 20 og ytre røret 30 tre til atten meter, typisk åtte-ti meter. Diameter på ytre 30 og indre rør 20 beregnes ut fra tilgjengelig kompressorluft og størrelse på oppdrettsmerdene ved den enkelte lokalitet.

Henviser nå til Fig. 2d som viser en modifisert andre utførelsesform av en innretning 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen som omfatter et venturi-rør 73 innrettet i forbindelse med luftinjektoren 71. Venturi-røret 73 oppviser, sett fra bunnen av det indre røret 20, en avtakende indre diameter i en gitt avstand til den passerer luftinjektorens 71 utløp, hvoretter den oppviser enøkende indre diameter mot enden, slik at venturi-rørets 73 minste indre diameter er posisjonert ved luftinjektorens 71 utløp. Venturi-rørets 73 innsnevring fører til økt vannhastighet og derigjennom økt effekt for luftinjektoren 71. Det vil være fordelaktig at innretningen 10 bruker så lite luft som mulig for å forflytte ønsket vannmengde, da det vil sette store krav til kompressor-kapasitet på lokaliteter som benytter innretningen. Ser man forbruk av kraft opp mot potensiell spart kraftforbruk ved en enkelt avlusing på et anlegg er det likevel ikke noen tvil om at dette både vil spare store ressurser og redusere det totale kraftforbruket på anlegget.

Med andre ord fungerer innretningen 10 i samsvar med den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen på den måten at når vannutdrivingsanordningen 70 aktiveres så oppstår en trykkforskjell foran og bak luftinjektoren 71 som medfører at vann suges inn i det ytre røret 30 via spalteåpningene 32, føres ned i mellomrommet 40 og ned til vannutdrivingsanordningen 70 og drives deretter ut av utløpet til det indre røret 20 og kan transporteres videre via en slange 80 eller et rør som leder fra innretningen 10 og ut av oppdrettsmerden 200.

Henviser nå til Fig. 3 som viser hvordan slangen 80 eller røret som leder fra innretningen 10 og ut av oppdrettsmerden 200 er anordnet. Fordelaktig er det ved enden av slangen 80 eller røret innrettet en spiralslange 81 som tillater innretningen 10 å bevege seg noe uten at dette påvirker utløpet. Ved enden av slangen/røret 80 eller spiralslangen 81 er det videre fordelaktig innrettet et rørbend 82 som oppviser en vinkel på 0-90 grader, som strekker seg fra innsiden av oppdrettsmerden 200, gjennom hoppenett/fuglenett 202 og til utsiden av oppdrettsmerden 200, hvilket rørbend 82 er festet til en fast konstruksjon 201 av oppdrettsmerden 200. Det er en fordel at rørbendet 82 oppviser en vinkel som er tilnærmet 90 grader slik at kraften fra vann som føres ut av oppdrettsmerden 200 går ned i vannet og ikke påfører oppdrettsmerden 200 sideforskyvning.

Henviser nå til Fig. 4a-b som viser en tredje utførelsesform av en innretning 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Som beskrevet ovenfor er det fordelaktig innrettet et rørbend 82 som strekker seg fra innsiden av oppdrettsmerden 200 til utsiden av oppdrettsmerden 200.1 samsvar med en tredje utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen benyttes dette rørbendet 82, som fortrinnsvis oppviser en vinkel på tilnærmet 90 grader, til å innrette en elektrisk drevet vannutdrivingsanordning 70, omfattende en propell 74 anordnet i første del av rørbendet 82, hvilken propell 74 drives av en aksling 75 som går gjennom rørbendet 82 og som er tilknyttet en elektrisk motor 76 anordnet på utsiden av rørbendet 82 for drift av akslingen 75 og derigjennom propellen 74. Videre omfatter også denne utførelsesformen et vanninntak innrettet til et flyteelement 50 anordnet i oppdrettsmerden 200. I motsetning til den andre utførelsesformen så omfatter den tredje utførelsesformen bare et rør 77 som er festet til flyteelementet 50 og hvor det ved enden av dette røret 77 er innrettet en inntaksrist 78 forsynt med spalteåpninger 79, fortrinnsvis smale åpninger med stor lysgjennomgang. Som i den andre utførelsesformen er røret 77 ved sin øvre ende forsynt med et bend 21 som avviker med en ønsket vinkel (eksempelvis 90 grader) fra vertikalretning eller er bøyd for å oppvise en ønsket vinkel som avviker fra vertikalretning for lettere tilkobling av slanger 80 eller rør som leder ut oppdrettsmerden 200 og bort til rørbendet 82 med den elektrisk drevne propellen 74. Som i den første og andre utførelsesformen er inntaksristen 78 anordnet noe under flyteelementet 50 slik at vanninnløpet befinner seg under vannoverflaten, typisk på en dybde på 0,3-5 meter. Innretningen 10 i samsvar med den tredje utførelsesformen fungerer på den måten at ved drift av den elektriske motoren 76 roterer propellen 74 i rørbendet 82 som igjen skaper en trykkforskjell foran og bak propellen 74 i rør-bendet 82 som fører til at vann suges inn gjennom inntaksristen 78, gjennom slangen 80 eller røret og drives ut av innretningen 10 og oppdrettsmerden 200 via rørbendet 82.

Henviser nå til Fig. 5a-d som viser prinsippskisser av en eller flere innretninger 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen innrettet i en oppdrettsmerd 200.1 Fig. 5a er bruk av en innretning 10 i samsvar med Fig. la-b vist, mens Fig. 5b-d viser bruk av innretninger 10 i samsvar med utførelsesformene i Fig. 2a-d og 4a-b. Det skal påpekes at i Fig. 5a er det vist en rørring 14 som har en noe mindre diameter enn et hamsterhjul 204, men at rørringen 14 kan ha både lik, større og mindre diameter enn et hamsterhjul 204.1 en utforming hvor man benytter seg av en innretning 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen vil typisk innretningen 10 plasseres slik at vanninntaket plasseres nær senter av oppdrettsmerden 200.1 en utforming hvor man benytter flere innretninger 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan disse plasseres for optimal effekt, og som vist i Fig. 5c-d kan dette gjøres ved at de plasseres med et gitt antall graders mellomrom (i eksempelet vist 120 graders mellomrom for tre innretninger 10) for derigjennom å dekke et større areal av oppdrettsmerden 200 og derigjennom større utskifting av øvre vannsjikt.

Fig. 5a-d viser også festemidler 300, så som wire eller tau, for festing av innretninger 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen til en fast konstruksjon i senter av oppdrettsmerden, i dette eksempelet et hamsterhjul 204, og til fast konstruksjon av oppdrettsmerden 200, typisk et rammeverk 201. Ved at innretningene 10 festes både til en fast konstruksjon i oppdriftsmerden

200 og til en fast konstruksjon ved omkretsen av oppdrettsmerden 200 vil dette gi en sikker og stabil anordning av innretningene 10 i oppdrettsmerden 200 som tåler de røffe værforholdene i en oppdrettsmerd 200.

Videre vil innretningen(e) 10 omfatte styringsenhet forsynt med midler og/eller programvare for kontroll og regulering av luftstrøm og trykk eller rotasjonshastighet, herunder kompressoren(e) eller effekten av de elektriske motorene 76, samt at den enkelte innretning 10 da kan stoppes dersom behov eller ut fra energibetraktninger.

Kompressor og lufttanker, samt styringsmidler innrettes fordelaktig til oppdriftsmerdens konstruksjon over vann eller på en flåte i forbindelse med oppdriftsmerden, så som en foringsflåte.

Det kan videre fordelaktig innrettes en mengdemåler (ikke vist) ved utløpet for kontroll av til enhver tid mengde vann som føres ut av innretningen 10, som kan gi informasjon om hvor mye vann som skiftes ut/fjernes til enhver tid og benyttes for styring av innretningene.

Videre kan det innrettes en styrbar ventil, enten separat eller i styringsenheten, hvilken ventil er innrettet for å styre luftmengde til luftinjektoren, samt eventuelt åpne og stenge for luft. Videre er det fortrinnsvis anordnet en mengdemåler for måling av mengden luft som tilføres luftinjektoren 71.

Som nevnt innledningsvis er innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen også innrettet for å forbedre oksygenforholdene i oppdrettsmerden. I den forbindelse kan det videre innrettes en oksygenmåler for å måle oksygeninnholdet i øvre vannsjikt i oppdrettsmerden, hvilket vil gi informasjon om behovet for å bytte ut sjøvannet med tanke på optimale oksygenforhold.

Basert på informasjonen fra de nevnte måleinstrumentene kan styringsenheten styre effekten til innretningen, samt starte og stoppe utskiftingen av vann etter behov eller etter gitte tids-intervaller. Eksempelvis, dersom oksygenforholdene er omtrent like gode inne i oppdrettsmerden som utenfor, kan styringsenheten redusere vannstrømningen fra en eller flere innretninger til et minimum (alternativt stenge av en eller flere innretninger) og på denne måten holde kraftforbruket på et minimum til enhver tid.

Med andre ord tilveiebringer innretningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen en robust og tilnærmet vedlikeholdsfri løsning, dvs. bortsett fra rengjøring ved behov (groe eller fortetting av vanninntak), samt mulig slitasje på utløpsslange/-rør.

Valg av vannutdrivingsanordning, innretningens lengde (lengde på indre og ytre rør, vertikalt rør), dimensjoner på rør, antall, form og lysåpning for spalteåpningene, samt tilgjengelig mengde luft/effekt på elektrisk motor vil være avgjørende for innretningens vanntransporterende effekt. Typisk vil innretningens lengde for den andre utførelsesformen være minst fem meter for å være i stand til å bytte ut vannmassen ned til fem meters dyp, som anses for å være tilstrekkelig, da alt vann under dette dypet vil bli utskiftet grunnet strømninger under luseskjørt (som normalt er fra fem-ti meter dypt) og vil derfor få liten eller ingen påvirkning fra innretningen(e) 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen.

Dette gjør den foreliggende oppfinnelsen skalerbar i forhold til bruksområdet og ved behov kan man benytte flere innretninger i hver oppdrettsmerd for å oppnå ønsket vannutskifting.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for utskifting av vann i øvre vannsjikt (100) i en oppdrettsmerd (200) som er forsynt med midler (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200),karakterisert vedat den omfatter å fjerne vann fra det øvre vannsjiktet (100) ved hjelp av minst en innretning (10) innrettet i oppdrettsmerden (200) for dette og hvor vann som fjernes av den minst ene innretningen (10) erstattes av nytt vann fra undersiden av midlene (203) og/eller via midlene (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200).

2. Innretning (10) for utskifting av vann i øvre vannsjikt (100) i en oppdrettsmerd (200) som er forsynt med midler (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200),karakterisert vedat innretningen (10) er forsynt med minst en vannutdrivingsanordning (70) for å fjerne vann fra det øvre vannsjiktet (100) og hvor vann som fjernes av innretningen (10) erstattes av nytt vann fra undersiden av midlene (203) og/eller via midlene (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200).

3. Innretning (10) i samsvar med patentkrav 2,karakterisert vedat midlene (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200) er et luseskjørt, permanent eller midlertidig innrettet til oppdrettsmerden (200).

4. Innretning (10) i samsvar med patentkrav 2,karakterisert vedat vannutdrivingsanordningen (70) er luftdrevet eller elektrisk drevet.

5. Innretning (10) i samsvar med ett av patentkravene 2-4,karakterisert vedat innretningen (10) omfatter en rørring (14) forsynt med spalteåpninger (15) som leder til vannutdrivingsanordningen (70) for å fjerne vann fra øvre vannsjikt (100) ut av oppdrettsmerden (200) via en slange (80) eller et rør som leder langt ned i oppdrettsmerdens (200) dyp og under midlene (203) for å hindre luseinfisert vann i å trenge inn i oppdrettsmerden (200).

6. Innretning i samsvar med patentkrav 5,karakterisert vedat innretningen (10) omfatter et rør (11) med en utstrekning i vertikalretning, som ved sin nedre ende er åpen og forbundet med slangen (80) eller røret og som ved sin øvre ende ender i et bend (12) som avviker med en ønsket vinkel (eksempelvis 90 grader) fra vertikalretning, som er forbundet med rørringen (14).

7. Innretning i samsvar med patentkrav 5-6,karakterisert vedat vannutdrivingsanordningen (70) omfatter en propell (74) anordnet i nedre del av røret (11), hvilken en propell (74) drives av en aksling (75) som går gjennom rørbendet (12) og som er tilknyttet en elektrisk motor (76) på utsiden av rørbendet (12) for drift av akslingen (75) og derigjennom propellen (74).

8. Innretning i samsvar med patentkrav 5,karakterisert vedat rørringen (14) oppviser spalteåpninger (15) med ulik størrelse og antallet rundt omkretsen til rørringen (14).

9. Innretning i samsvar med patentkrav 8,karakterisert vedat rørringen (14) er forbundet med det vertikale rørets bend (12) via en T-rørkobling (13) og en fleksibel slange (81) eller rør.

10. Innretning i samsvar med ett av patentkravene 5-9,karakterisert vedat det vertikale røret (11) er forsynt med minst ett flyteelement (50).

11. Innretning (10) i samsvar med ett av patentkravene 2-4,karakterisert vedat innretningen (10) er forsynt med minst ett flyteelement (50), og hvor det til flyteelementet (50) er innrettet minst ett rør (30, 77) forsynt med et vanninntak (31, 32, 78, 79) som leder til vannutdrivingsanordningen (70) for å fjerne vann fra øvre vannsjikt (100) ut av oppdrettsmerden (200) via en slang (80) eller et rør som leder ut av oppdrettsmerden (200).

12. Innretningen (10) i samsvar med patentkrav 11,karakterisert vedat innretningen (10) omfatter et indre (20) rør som er åpen i begge ender og ytre rør (30) som er lukket i begge ender, hvor det ytre røret (30) innehar en indre diameter som er større enn ytre diameter for det indre røret (20) og hvor det ytre røret (30) har en utstrekning som strekker seg lengre enn det indre røret (20) i vertikalretning, hvor det ytre (30) og indre røret (20) er sentrert om samme vertikalakse, hvor avstanden mellom ytre diameter av indre rør og indre diameter av ytre rør danner et ringformet mellomrom (40), hvor vanninntaket er integrert i øvre del det ytre røret (30) ved at det er forsynt med et område (31) med spalteåpninger (32) for inntak av vann som føres i det ringformede mellomrommet (40).

13. Innretning i samsvar med patentkrav 11-12,karakterisert vedat vannutdrivingsanordningen (70) omfatter en luftinjektor (71) anordnet ved nedre del av det indre røret (20) og sentrert deri.

14. Innretning i samsvar med patentkrav 11,karakterisert vedat vanninntaket er dannet av en inntaksrist (78) forsynt med spalteåpninger (79) innrettet ved enden av røret (77) eller at røret (77) ved nedre ende er forsynt med et område med spalteåpninger (79).

15. Innretning i samsvar med ett av patentkravene 5-14,karakterisert vedat vanninntaket (31, 32, 78, 79) eller rørringen (14) med spalteåpninger (15) er anordnet under vannoverflaten, med en avstand på 0,3-5 meter fra vannoverflaten.

16. Innretning i samsvar med patentkrav 2-4,karakterisert vedat vannutdrivingsanordningen (70) omfatter en propell (74) anordnet i en første del av et rørbend (82) innrettet til en ende av slangen eller røret (80), hvilket en propell (74) drives av en aksling (75) som går gjennom rørbendet (82) og som er tilknyttet en elektrisk motor (76) på utsiden av rørbendet (82) for drift av akslingen (75) og derigjennom propellen (74).

17. Innretning i samsvar med patentkrav 12,karakterisert vedat det ved nedre ende av det ytre røret (30) er innrettet et lodd (33).

18. Innretning i samsvar med patentkrav 10 eller 11,karakterisert vedat flyteelementet (50) er dannet av rørelementer (51) som danner en flytering og en festeplate for festing av det indre (20) og ytre røret (30) eller røret (77,11), samt at det er forsynt festemidler (300) for sikker festing til en fast konstruksjon (201) av oppdrettsmerden (200) eller en flytende konstruksjon (204) i oppdrettsmerden (200).