NO20140218A1 - Fremgangsmåte og system for å justere snutid for fartøy ved strekktilbakekobling - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet fremgangsmåter og systemer for bruk av strekktilbakemelding fra styrbare deflektorer for å justere vendetid for et fartøy. Ifølge ett eksempel kan en maksimal strekkspenning for en andre styrbar deflektor først slept på en første side av letefartøyet, bestemmes. En svingradius for letefartøyet ved en forutbestemt hastighet kan videre velges slik at strekkspenningen på den første styrbare deflektoren er mindre enn den maksimale strekkspenningen. Fartøyet kan vendes mens det beveger seg med den forutbestemte hastigheten, hvor vendingen av fartøyet har den valgte radius. Strekkspenningen kan måles på den første styrbare deflektoren under vendetrinnet av fartøyet.

Description

Bakgrunn

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt marine geofysiske undersøkelser og mer spesielt, ifølge én eller flere utførelsesformer, fremgangsmåter og systemer for bruk av strekktilbakemelding fra styrbare deflektorer for å justere vendetiden til et fartøy.

Systemer for marine seismiske undersøkelser, slik som seismiske målesystemer og elektromagnetiske målesystemer, kan brukes til å innhente geofysiske data fra formasjoner som befinner seg under bunnen av en vannmasse, slik som en innsjø eller et hav. Slike geofysiske data kan indikere geofysiske strukturer og/eller identifisere formasjoner som sannsynligvis inneholder nyttige materialer, slik som vann, olje eller naturgass. Marine seismiske målesystemer kan for eksempel typisk innbefatte et seismisk letefartøy som ombord har utstyr for navigasjon, seismisk energikildestyring og geofysisk dataregistrering. Det seismiske letefartøyet kan være innrettet for å slepe en sensorstreamer, eller mer vanlig et antall lateralt atskilte sensorstreamere gjennom vannet ved én eller flere valgte dybder. Én eller flere deflektorer kan være posisjonert på utsiden av sensorstreamerne for å generere lateral kraft for å opprettholde en ønsket lateral avstand mellom sensorstreamerne. Ved valgte tidspunkter kan styreutstyret for de seismiske energikildene forårsake at én eller flere seismiske energikilder (som kan slepes i vannet av det seismiske far-tøyet eller av et annet fartøy) blir aktivert. Signaler generert av forskjellige sensorer og den ene eller de flere streamerne som reaksjon på detektert seismisk energi, kan til slutt ledes til registreringsutstyret. En registrering kan gjøres i registreringssystemet av signaler generert av hver sensor (eller grupper av slike sensorer). De registrerte signalene kan tolkes for å utlede strukturen og sammensetningen av formasjonene under bunnen av vannmassen. Tilsvarende komponenter (sendere og mottakere) for å indusere elektromagnetiske felter og detektere elektromagnetiske fenomener som oppstår i undergrunnen som reaksjon på slike påtrykte felter, kan brukes i marine elektromagnetiske geofysiske målesystemer.

Selv om sensorstreamerne og annet utstyr er utplassert bak letefartøyet, kan letefartøyet måtte utføre en sving. Én type undersøkelser kan for eksempel omfatte et gitter av rette linjer i motsatte retninger, hvor letefartøyet aktivt genererer geofysiske data mens det beveger seg langs de rette linjene. En 180-graders vending kan følgelig utføres slik at letefartøyet kan posisjoneres over den neste linjen som skal skytes i motsatt retning. En annen type undersøkelse kan utføre kontinuerlige svinger i et sirkulært eller spiralformet mønster. På grunn av antallet og lengden av sensorstreamere som slepes fra letefartøyet, kan imidlertid en sving være en kompleks prosedyre. I noen tilfeller når leteplanen ikke genererer geofysiske data under svinger, kan det for eksempel være ønskelig å redusere vendetiden for lete-fartøyet.

Et antall forskjellige teknikker kan benyttes til å redusere vendetiden. Teknikken kan for eksempel innbefatte å holde svingradius konstant og øke hastigheten til letefartøyet. En annen teknikk kan innbefatte å redusere svingradius og dermed den seilte avstanden mens hastigheten holdes konstant. Nok en annen teknikk kan innbefatte en kombinasjon av en reduksjon i svingradius og økt fartøy-hastighet. I alle disse teknikkene kan en begrensning være strekkspenningen på deflektoren. Som nevnt tidligere, kan deflektorer være posisjonert på utsiden av sensorstreamerne for å generere en lateral kraft for å opprettholde en ønsket lateral avstand mellom sensorstreamerne. Under en dreining bør den ytre deflektoren oppleve en økning i strekkspenningen mens den indre deflektoren bør oppleve en tilsvarende minskning i strekkspenningen. For å sikre stabil deflektordrift, bør imidlertid strekkspenningen på den ytre deflektoren ikke overskride en maksimums-verdi, og strekkspenningen på den indre deflektoren bør holdes over en minimums-verdi. Det er et behov for å justere vendetid mens det opprettholdes stabil funksjo-nering av deflektorene.

Kort beskrivelse av tegningene

Disse tegningene illustrerer visse aspekter ved noen av utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse og skal ikke brukes til å begrense eller definere oppfinnelsen.

Figur 1 illustrerer et utførelseseksempel på et geofysisk målesystem.

Figur 2 illustrerer et utførelseseksempel på det geofysiske målesystemet på figur 1 under utførelse av en vending. Figur 3 illustrerer et utførelseseksempel på et strekkmålesystem som kan brukes til å måle strekkspenning på én eller flere deflektorer i et geofysisk målesystem. Figur 4 illustrerer et utførelseseksempel på et styresystem som kan brukes i et eksempel på en fremgangsmåte for justering av et fartøys vendetid. Figur 5 illustrerer et annet utførelseseksempel på det geofysiske målesystemet på figur 1 under utførelse av en vending.

Detaljert beskrivelse

Foreliggende oppfinnelse angår generelt marine geofysiske undersøkelser og mer spesielt, i én eller flere utførelsesformer, fremgangsmåter og systemer for bruk av strekktilbakemelding fra styrbare deflektorer for å justere vendetiden for et fartøy.

Én av de mange potensielle fordelene, hvorav bare noen få blir beskrevet her, er at strekk på de styrbare deflektorene kan overvåkes slik at venderadius for letefartøyet kan reduseres mens det opprettholdes stabil deflektoroperasjon. Det antas at styrbare deflektorer ikke er blitt brukt i teknikker for å redusere eller på annen måte justere fartøyets svingradius. Reduksjon i svingradien bør redusere den tid som er nødvendig for å vende letefartøyet slik at utnyttelsen og effektiviteten til letefartøyer kan maksimaliseres. En annen potensiell fordel kan være at strekkspenningen i innføringslinene for de styrbare deflektorene kan overvåkes for derved å gi en mer nøyaktig indikasjon på deres slitasje, slik at deflektorinnføringslinene kan brukes over en lengre tidsperiode før de skiftes ut og/eller svikter. Nok en annen potensiell fordel kan være at slepeparameterne kan reguleres og optimaliseres både ved rettlinjet bevegelse og under dreininger ved å overvåke den aktuelle belastningen som genereres av de styrbare deflektorene.

Figur 1 illustrerer et marint geofysisk målesystem 5 i samsvar med utførelses-former av foreliggende oppfinnelse. I den illustrerte utførelsesformen kan det marine geofysiske målesystemet 5 innbefatte et letefartøy 10 som beveger seg langs over-flaten av en vannmasse 15, slik som en innsjø eller et hav. Letefartøyet 10 kan innbefatte utstyr, vist generelt ved 20 og hensiktsmessig referert til som et «registreringssystem». Registreringssystemet 20 innbefatter vanligvis anordninger (ingen vist separat) for å navigere letefartøyet 10, slik som mottakere for et globalt posisjonsbestemmelsessystem («GPS»), for aktivering av én eller flere energikilder 25, og for registrering av signaler generert av geofysiske sensorer 30.

Som vist, kan letefartøyet 10 eller et annet fartøy (ikke vist) slepe en kilde-kabel 35 som innbefatter én eller flere energikilder 25. Den ene eller de flere energikildene 25 kan være hvilke som helst selektivt aktiverbare kilder egnet for geofysiske undergrunnsundersøkelser, innbefattende, men ikke begrenset til, seismiske luft-kanoner, vannkanoner, vibratorer eller grupper av slike anordninger, eller én eller flere elektromagnetiske feltsendere. I noen utførelsesformer kan seismisk energi og/eller elektromagnetisk energi stamme fra den ene eller de flere energikildene 25. Etter hvert som energien blir utsendt av energikildene 25, forplanter den seg nedover gjennom vannmassen 15 og bergartsformasjoner (ikke vist) under vannbunnen. Det skal bemerkes at selv om foreliggende eksempel bare viser en enkelt energikilde 25, kan oppfinnelsen anvendes i forbindelse med et hvilket som helst antall energikilder slept av letefartøyet 10 eller et hvilket som helst annet fartøy.

Det geofysiske målesystemet 5 kan innbefatte et antall sensorstreamere 40 slept av letefartøyet 10 (eller et annet fartøy) der hver av sensorstreamerne 40 innbefatter de geofysiske sensorene 30 ved atskilte posisjoner. Sensorstreamerne 40 kan være lateralt atskilt fra hverandre som vist på figur 1. «Lateral» eller «lateralt» betyr i denne forbindelse på tvers av bevegelsesretningen til letefartøyet 10. Sensorstreamerne 40 kan hver for eksempel være dannet ved å kople sammen et antall streamersegmenter ende mot ende som forklart i US-patent nummer 7 142 481, hvis beskrivelse herved i sin helhet inkorporeres ved referanse. Sensorstreamerne 40 kan ved sine fremre ender (i forhold til bevegelsesretningen til letefartøyet 10) bli forbundet med termineringer 45 som forbinder sensorstreamerne 40 med tilsvarende innføringsliner 50. Hver av innføringslinene 50 kan være utplassert fra letefartøyet 10 ved hjelp av en vinsj 55 eller en annen lignende spoleanordning, som for eksempel kan brukes til å regulere den utplasserte lengden av innføringslinene 50. I én ut-førelsesform kan sensorstreamerne 40 innbefatte laterale kraft- og dybdestyrings-anordninger («LFD-styringsanordninger») (ikke vist) innrettet for, for eksempel, å regulere streamerdybden slik at sensorstreamerne 40 kan holdes ved valgte dybdeprofiler (for eksempel så vannrett som mulig eller ved en vinkel på 30° fra horison-talen) mens de slepes gjennom vannmassen 15. Hver av sensorstreamerne 40 kan slepes ved den samme eller forskjellige dybder og med de samme eller forskjellige dybdeprofiler. LFD-styringsanordningene kan være en hvilken som helst blant en lang rekke forskjellige anordninger egnet for regulering av streamerdybde, innbefattende «vinger» med variable innfallsvinkler. Det skal bemerkes at selv om foreliggende oppfinnelse viser bare fire sensorstreamere 40, kan oppfinnelsen anvendes på et hvilket som helst antall lateralt atskilte sensorstreamere 40 slept av letefartøyet 10 eller et annet fartøy. I noen utførelsesformer kan for eksempel åtte eller flere lateralt atskilte sensorstreamere 40 slepes av letefartøyet 10, mens opp til tjueseks lateralt atskilte sensorstreamere 40 i andre tilfeller kan slepes av letefartøyet 10.

De geofysiske sensorene 30 kan være en hvilken som helst type geofysisk sensor som er kjent på området. Ikke begrensende eksempler på slike sensorer kan innbefatte seismiske sensorer, slik som geofoner, hydrofoner eller akselerometre, eller elektromagnetiske feltsensorer, slik som elektroder eller magnetometre. Som et eksempel kan de geofysiske sensorene 30 generere responssignaler, slik som elektriske eller optiske signaler, som reaksjon på deteksjon av energi utsendt fra den ene eller de flere energikildene 25 etter at energien har vekselvirket med bergarts-formasjonene (ikke vist) under vannbunnen. Signaler generert av de geofysiske sensorene 30 kan kommuniseres til registreringssystemet 20.

Det geofysiske målesystemet 5 kan videre innbefatte styrbare deflektorer 60 for å opprettholde den laterale posisjonen til sensorstreamerne 40.1 den illustrerte utførelsesformen er to styrbare deflektorer 60 vist. De styrbare deflektorene 60 kan hver være innrettet for å tilveiebringe en lateral kraftkomponent når deflektorene 60 blir beveget gjennom vannet 15. De styrbare deflektorene 60 kan for eksempel omfatte én eller flere avledere eller foiler som omdirigerer vann når de styrbare deflektorene 60 blir slept gjennom vannmassen 15. Slik omdirigering av vann resulterer i at en lateral kraft blir generert av de styrbare deflektorene 60. Den laterale kraftkomponenten på hver styrbar deflektor 60 er generelt motsatt av den på den andre styrbare deflektoren 60. Den kombinerte laterale kraftkomponenten på de styrbare deflektorene 60, bør separere de styrbare deflektorene 60 inntil de setter én eller flere spredeliner 65 under strekk, hvor spredelinene strekker seg i det minste delvis mellom de styrbare deflektorene 60. Som vist, kan spredelinene 65 for eksempel innbefatte ytre spredeliner 67 og et senterparti 70. Den ene eller de flere spredelinene 65 kan generelt være innrettet for å begrense den laterale separasjonen mellom sensorstreamerne 40. Spredelinene 65 kan som vist være forbundet ved en fremre ende av sensorstreamerne 40. Spredelinene 65 kan ved hver ende være forbundet med de styrbare deflektorene 60. Andre utforminger kan ha styrbare deflektorer 60 på bare én side av letefartøyet 10, kan ha to eller flere styrbare deflektorer 60 på hver side av letefartøyet 10, eller kan utelukke senterpartiet 70 for den ene eller de flere spredelinene 65.1 én spesiell utførelsesform (ikke vist) kan flere styrbare deflektorer 60 brukes med hver styrbar deflektor 60 slept direkte fra én av innføringslinene 50. Foreliggende oppfinnelse er følgelig ikke ment å være begrenset til det utførelseseksemplet som er illustrert på figur 1.

Ikke begrensende eksempler på egnede styrbare deflektorer 60 kan innbefatte én-foils, to-foils eller fler-foils deflektorer. Spesielle eksempler på egnede styrbare deflektorer er beskrevet i US-patent nummer 7 404 370, hvis beskrivelse herved i sin helhet inkorporeres ved referanse. I de foreliggende utførelsesformene kan de styrbare deflektorene 60 anses «styrbare» ettersom de styrbare deflektorene 60 kan innbefatte en styringsanordning for å justere dens angrepsvinkel 9 (vinkelen begrenset av den langsgående aksen til den spesielle styrbare deflektoren 60 i forhold til bevegelsesretningen til letefartøyet 10) for å regulere størrelsen på den laterale kraften som genereres av deflektoren. Uttrykket «styringsanordning» er ment å bety at anordningen opererer med den styrbare deflektoren 60 for å endre angrepsvinkelen 0. En økning i angrepsvinkelen 0 bør generelt øke resultantkraften (slik som laterale krefter og slepemotstand) og minskning av angrepsvinkelen 0 skal minske resultantkraften. Ved å justere angrepsvinkelen 0 og dermed den kraften som genereres av de styrbare deflektorene 60, kan strekkspenningen i den ene eller de flere spredelinene 65 reguleres.

Som vist, kan de styrbare deflektorene 60 være forbundet med letefartøyet 10 ved hjelp av deflektorinnføringsliner 75. Deflektorinnføringslinene 75 kan være for bundet med letefartøyet 10 ved én ende til en vinsj 55 eller en annen egnet spoleanordning, som for eksempel kan brukes til å endre den utplasserte lengden av innføringslinene 75. Hver deflektorinnføringsline 75 kan som vist være koplet til den tilsvarende ytre spredelinen 67. Det kan være et forbindelsespunkt 94 ved skjæringen mellom den tilsvarende ytre spredelinen 67 og deflektorinnføringslinene 75. En forholdsvis kort line (her referert til som hevarm 96) kan strekke seg fra dette forbindelsespunktet 94 til den spesielle styrbare deflektoren 60. Hevarmene 96 kan være den samme linen som, eller en annen enn, den tilsvarende deflektorinnførings-linen 75. Som vist, kan hver av hevarmene 96 være forbundet med den tilsvarende styrbare deflektoren 60 ved hjelp av et sett med kabler som her refereres til som «forankringskabler» og som er vist generelt ved 80.

I samsvar med de foreliggende utførelsesformer kan det være gunstig å måle den kraft som genereres av de styrbare deflektorene 60. Som diskutert mer detaljert nedenfor, kan kraften eller en tilsvarende indikasjon på denne, brukes i en prosess for å justere vendetid for letefartøyet 10.1 den illustrerte utførelsesformen blir den kraften som genereres av hver styrbar deflektor 60 generelt målt ved hjelp av den tilsvarende hevarmen 96. Den resulterende kraften kan være omfordelt mellom den tilsvarende deflektorinnføringslinen 75 og den ytre spredelinen 67, med omfordelingsendring under en vending sammenlignet med sleping i en rett linje. En tilsvarende indikasjon på kraften kan følgelig genereres ved måling av strekkspenning i repet eller trossene som er koplet til de styrbare deflektorene 60, slik som hevarmene 96, deflektorinnføringslinene 75 og de ytre spredelinene 67. Denne strekkspenningen i repet eller vaierne som er koplet til de styrbare deflektorene 60, blir her referert til som strekkspenning på de styrbare deflektorene 60, selv der hvor det målte strekket ikke representerer den fullstendige strekkspenningen på de styrbare deflektorene 60, slik som når strekkspenningen blir målt på de ytre spredelinene 67 eller deflektorinnføringslinene 75, som ikke behøver å motta den fullstendige deflektorstrekkspenningen.

I noen utførelsesformer kan det geofysiske målesystemet 5 videre innbefatte strekkmålingssystemer 85 innrettet for å måle strekkspenning og rapportere den målte strekkspenningen til registreringssystemet 20. I én spesiell utførelsesform kan det målte strekket rapporteres til styringssystemet 95, for eksempel som vist på figur 1, som en del av registreringssystemet 20. Som reaksjon på den målte strekkspenningen, kan styringssystemet 95 for eksempel operere for å beregne en redusert eller øket fartøyhastighet, beregne en redusert eller økt angrepsvinkel for de styrbare deflektorene 60, eller beregne en redusert eller økt svingradius for fartøyet. Som vist, kan det være et strekkmålesystem 85 tilknyttet hver av de styrbare deflektorene 60.1 den illustrerte utførelsesformen kan strekkmålesystemet 85 være forbundet med, eller på annen måte integrert i, de styrbare deflektorene 60. Strekkmålesystemene 85 kan være innrettet for å måle strekkspenning ved skjæringen mellom hevarmen 96 og forankringsstykkene 92. I alternative utførelsesformer kan strekkmålesystemene 85 måle strekk ved forbindelsespunktene mellom de styrbare deflektorene 60 og hvert forankringsstykke 82. Hvis den målte strekkspenningen måles ved slike forbindelsespunkter, vil den måtte summeres for hver styrbar deflektor 65 for å oppnå en total strekkspenning. I ytterligere andre utførelsesformer kan strekkmålesystemene 85 måle strekkspenning på hevarmene 96, på deflektor-innføringslinene 75, eller på én eller flere spredeliner 65.

Minst én strekksensor 90 kan være forbundet med hvert av strekkmålesystemene 85. Strekksensoren 90 kan være elektriske strekklapper eller veiecelle-sensorer, slik som sensorer av Wheatstone-brutypen. Strekksensoren 90 kan også være optiske sensorer, slik som Bragg-gitre etset inn i en optisk fiber. Optiske strekkmålere som anvendes i forbindelse med marine geofysiske målesystemer, er beskrevet i US-patent nummer 7 221 619, hvis beskrivelse herved i sin helhet inkorporeres ved referanse. Strekksensoren 90 kan også være hydrostatiske trykk-sensorer, slik som sensorer av den piezoelektriske typen. Strekksensoren 90 kan også være anordnet i en trykkbeholder integrert i linen som strekksensorene er forbundet med, i moduler som forbinder de aksiale endene av tilstøtende liner, eller integrert i strekkbelastningsorganer 26, eller en annen egnet konstruksjon. Strekksensoren 90 kan som vist være innbefattet i hevarmen 96 for hver av deflektorinn-føringslinene 75, med hevarmen 96 som den del av den tilsvarende deflektorinn-føringslinen 75 (eller som en separat line) som strekker seg utover forbindelsespunktet 94 for den tilsvarende ytre spredelinen 67 og deflektorinnføringslinen 75. Strekksensoren 90 kan mer spesielt være anordnet ved skjæringen mellom hevarmen 96 og forankringsdelene 82. Andre utforminger kan ha strekksensoren 90 inkorporert i andre deler av deflektorinnføringslinene 75 eller hevarmen 96, eller inkorporert i forankringsanordningen 80. Strekksensoren 90 kan i alle fall være posisjonert slik at den er i stand til å måle strekkspenning som representerer strekket ved én av de styrbare deflektorene 60. Foreliggende oppfinnelse er følgelig ikke ment å være begrenset til det utførelseseksemplet som er vist ved strekkmålesystemet 85 og strekksensorene 90, som er illustrert på figur 1.

Selv om den foregående beskrivelse angir bruk av strekkmålesystemer 85 for å måle strekkspenningen, kan andre utførelsesformer også anvende indirekte teknikker for å bestemme tilnærmet strekkspenning eller en ekvivalent kraft ved de styrbare deflektorene 60, som så kan brukes i forbindelse med optimalisering. Disse indirekte teknikkene kan for eksempel være basert på forholdet mellom deflektor-kraften (løft pluss slepemotstand) som er et resultat av slepekabelstrekk, vannhastighet og deflektorangrepsvinkel. Disse relasjonene kan være kjent fra deflektor-utforming, slik som testing av en pilotdeflektor utstyrt med måleutstyr. Et eksempel på en teknikk for indirekte strekkmåling kan innbefatte måling av vannhastighet (for eksempel fluidstrømning i forhold til deflektoren) og en deflektors angrepsvinkel, for eksempel ved hjelp av en Doppler-logg med minst to strålebunter. I en utførelses-form kan, ved å måle vannhastighetsvektoren i forhold til deflektoren, både vannhastighet og deflektorangrepsvinkel måles i én måling. Andre instrumenter kan også brukes som måler vannvektoren direkte, for eksempel instrumenter basert på stagnasjonstrykk (for eksempel Pitot-rør). Et annet eksempel på en teknikk for indirekte måling kan innbefatte måling av hastighet for de styrbare deflektorene 60 (ikke vannhastighetsvektor), for eksempel ved å måle vannhastighet og måling av deflektororientering ved å bruke den antagelse at deflektororienteringen representerer deflektorens angrepsvinkel. Et antall teknikker kan brukes til å måle vannhastighet, innbefattende bruk av et vannhastighetsinstrument (for eksempel et Pitot-rør med en Doppler-logg eller et annet egnet vannhastighetsinstrument), anvendelse av et globalt posisjonsbestemmelsessystem for hastighet, eller estimering av deflek-torhastighet ut fra fartøyhastighet og anvendbar svingradius. Et antall forskjellige teknikker kan brukes til å bestemme deflektororientering, innbefattende et kompass, to globale posisjonsbestemmelsessystemer, to akustiske noder eller andre egnede midler.

Figur 2 illustrerer letefartøyet 10 på figur 1 som utfører en babord sving i samsvar med utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. I noen utførelsesformer kan den babord svingen utføres slik at letefartøyet 10 kan være posisjonert over den neste linjen som skal skytes. Dette kan for eksempel være ønskelig når leteplanen omfatter et gitter av rette linjer i motsatte retninger, hvor geofysiske data kan genereres aktivt under bevegelse langs rette linjer. I alternative utførelsesformer kan letefartøyet 10 utføre en sving (for eksempel den babord svingen) slik at sensorstreamerne 40 kan fremføres langs en buet bane mens det fremskaffes geofysiske data. Letefartøyet 10 kan for eksempel utføre en kontinuerlig sving som kan være i et sirkulært eller spiralformet mønster for å føre sensorstreamerne i en buet bane. Selv om figur 2 viser en sving til babord, skal det bemerkes at utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse også kan anvendes under utførelse av en sving til styrbord av letefartøyet 10.

Som vist, kan den babord svingen for letefartøyet 10 ha en svingradius lik r. Som tidligere nevnt, kan reduksjon av svingradien (r) til letefartøyet 10, slik som svingradien (r) for den babord svingen som er vist på figur 2, redusere vendetiden for letefartøyet 10. Reduksjon av vendetiden kan være viktig for å maksimalisere utnyttelsen og effektiviteten til letefartøyet 10, blant andre ting. En begrensning på reduksjonen i svingradien (r) for letefartøyet 10 kan imidlertid være strekkspenning på de styrbare deflektorene 60. Hvis svingradien (r) for eksempel blir redusert for meget, kan strekkspenningen i den ene av de styrbare deflektorene 60 på den indre eller babord side av letefartøyet 10, øke med en størrelse som kan gjøre drift av denne deflektoren ustabil. Den styrbare deflektoren 60 på den indre siden av lete-fartøyet 10 i en sving, kan for eksempel funksjonere uønsket der hvor bølger eller havstrømmer kan endre deflektororienteringen med den styrbare deflektoren 60, til og med begynner å bevege seg bakover i noen tilfeller. Strekket på den andre styrbare deflektoren 60 på styrbord side, eller yttersiden av letefartøyet 10, kan likeledes øke med en størrelse som vil gjøre drift av deflektoren ustabil. Øket strekk kan for eksempel øke risikoen for utstyrssvikt, slik som brudd i rep eller deflektor. I samsvar med foreliggende oppfinnelse, kan strekkovervåkningssystemene 85 brukes til å tilveiebringe en indikasjon på strekk generert på de styrbare deflektorene 60 slik at en sving eller vending, slik som den babord svingen som er vist på figur 2, kan utføres med stabil deflektordrift og slik at strekket holder seg innenfor visse begrensninger for en viss konstruksjon.

Figur 3 illustrerer én utførelsesform av et strekkmålesystem 85 referert til under henvisning til figurene 1 og 2.1 den viste utførelsesformen kan strekkmålesystemet 85 omfatte de komponentene som er nødvendige for å måle strekk på én eller flere liner (for eksempel rep, vaiere, kabler osv.) forbundet med de styrbare deflektorene 60 og rapportere den målte spenningen til for eksempel styresystemet 95 (for eksempel som vist på figur 1). Som illustrert kan strekkmålesystemet 85 omfatte en strekksensor 90. Strekksensoren 90 kan brukes til å måle strekket ved en spesifisert posisjon, for eksempel på en spesiell styrbar deflektor 60. Det målte strekket fra strekksensorene 90 kan overføres til en styringsenhet 100, som for eksempel kan være en hvilken som helst mikroprosessorbasert styringsenhet, programmerbar logisk styringsenhet eller en lignende anordning. Styringsenheten 100 kan være koplet til en telemetritransceiver 105. Telemetritransceiveren 105 kan sende det målte strekket som er mottatt av styringsenheten 100, til registreringssystemet 20 (for eksempel vist på figur 1) på letefartøyet. I noen utførelsesformer kan det målte strekket sendes til styresystemet 95 (for eksempel vist på figur 1), som kan være en komponent i registreringssystemet 20. Telemetrimottakeren 105 kan også motta signaler sendt fra styresystemet 95 i registreringssystemet 20. Signalene som er mottatt av telemetrimottakeren 105, kan overføres til styringsenheten 100.

Styringsenheten 100 kan for eksempel motta innstillingspunkter for deflektorangrepsvinkel 0 eller sensorkalibreringsdata. I noen utførelsesformer kan styringsenheten 100 motta den ønskede strekkspenningen, og strekkmålesystemet 85 kan så justere angrepsvinkelen 0 basert på de målte verdiene og styrelogikk for å holde seg innenfor det ønskede strekket. I noen utførelsesformer kan strekkregulering betraktes som en «lukket sløyfe» hvor angrepsvinkelen 0 kan justeres aktivt for å opprettholde en satt strekkverdi.

Som vist, kan et batteri 110 brukes til å levere kraft (for eksempel uavbrutt kraft) til styringsenheten 100 og andre komponenter i strekkovervåkningssystemet 85. En generator 115 kan brukes til å levere elektrisk kraft til batteriet 110 for å holde batteriet 110 ladet. I noen utførelsesformer kan generatoren 115 levere kraft til batteriet 110 når generatoren 115 blir beveget gjennom vannmassen 15 (for eksempel vist på figurene 1 og 2).

Figur 4 illustrerer en utførelsesform av et styresystem 95 referert til med henvisningstall på figurene 1-3. Som tidligere nevnt, kan styresystemet 95 motta strekk-målinger fra for eksempel strekkmålesystemene 85 (for eksempel vist på figurene 1-3). Styresystemet 95 kan også som innganger motta den maksimale operative strekkspenningen, den minste operative strekkspenningen, fartøyhastighet og/eller angrepsvinkelen 0. Ved å bruke disse innmatingene kan styresystemet 95 for eksempel bestemme og overføre en justert fartøyhastighet (som kan være en opti-mal fartøyhastighet), justere angrepsvinkelen 0 for den styrbare deflektoren, og/eller justere fartøyets svingradius (r). I noen utførelsesformer kan styresystemet 95 motta og fremvise den målte spenningen for å gjøre det mulig for operatøren å redusere eller øke for eksempel fartøyets hastighet. Spesiell eller unik programvare for å motta innmatingene og sende utmatingssignaler kan være lagret i styresystemet 95 og/eller på eksterne datamaskinlesbare media. Vanlig fagkyndige på området vil forstå at styresystemet 95 kan omfatte maskinvareelementer som innbefatter kretser, programvareelementer som innbefatter datamaskinkode lagret på et maskinlesbart medium eller en kombinasjon av både maskinvare- og programvareelementer. De blokkene som er vist på figur 4, er i tillegg bare et eksempel på blokker som kan være implementert. En prosessor 120, slik som en sentralenhet eller CPU, kan styre den totale operasjonen av styresystemet 95. Prosessoren 120 kan være forbundet med en lagerstyringsenhet 125, som leser data til og skriver data fra et systemlager 130. Lagerstyringsenheten 125 kan ha et lager som innbefatter et ikke-flyktig lagringsområde og et flyktig lagringsområde. Systemlageret 130 kan være sammen-satt av et antall lagermoduler som en vanlig fagkyndig på området vil forstå. I tillegg kan systemlageret 130 innbefatte ikke-flyktige og flyktige deler. Et inn/ut system

(BIOS) kan være lagret i en ikke-flyktig del av systemlageret 130. BlOS-systemet er innrettet for å styre en start- eller omstartprosess og for å styre lavnivåoperasjon til styresystemet 95.

Prosessoren 120 kan være forbundet med minst én systembuss 135 for å tillate kommunikasjon mellom prosessoren 120 og andre systemanordninger. Systembussen 135 kan operere under en standard protokoll, slik som en variant av «the Peripheral Component lnterconnect»-buss (PCI-buss) eller lignende. I det ut-førelseseksemplet som er vist på figur 4, forbinder systembussen 135 prosessoren 120 med en harddisk-stasjon 140, en grafikkstyringsenhet 145 og minst én inn-matingsanordning 150. Harddisk-stasjonen 140 tilveiebringer ikke-flyktig lagring for data som blir brukt av datasystemet. Grafikkstyringsenheten 145 er i sin tur forbundet med en visningsanordning 155, som leverer et bilde til en bruker basert på aktiviteter utført av styresystemet 95. Lagringsanordningene for styringssystemet 95, som innbefatter systemlageret 130 og harddisken 140, kan være materielle, maskin-lesbare media som lagrer datamaskinlesbare instruksjoner for å få prosessoren 120 til å utføre en fremgangsmåte ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Et eksempel på en fremgangsmåte for bruk av strekktilbakemelding fra styrbare deflektorer 60 for å redusere vendetid for et fartøy, vil nå bli beskrevet under henvisning til figurene 1 og 2. Fremgangsmåten kan innbefatte sleping av et antall sensorstreamere 40 bak et letefartøy 10 i en vannmasse 15. Fremgangsmåten kan videre innbefatte å bruke styrbare deflektorer 60 for å opprettholde lateral posisjon for sensorstreamerne 40 i vannmassen. Ved et ønsket tidspunkt kan letefartøyet 10 måtte utføre en sving i vannmassen 15. Som beskrevet ovenfor, kan det være ønskelig å redusere den tid som er nødvendig for utførelse av svingen eller vendingen. Figur 2 illustrerer en sving mot babord. Vanlig fagkyndige på området vil forstå at vendetiden kan reduseres ved enten å øke fartøyhastigheten eller ved å redusere svingradien (r). I forbindelse med hver løsning, kan det strekket som genereres av de styrbare deflektorene 60 være en begrensende faktor. Siden strekkspenning øker hurtigere med økt fartøyhastighet enn med redusert svingradius (r), kan imidlertid redusering av svingradien (r) være en mer effektiv teknikk enn økning av fartøyhastigheten for å redusere vendetiden.

Fordi strekkspenning ved de styrbare deflektorene 60 er en begrensende faktor, kan utførelsesformer av fremgangsmåten innbefatte å bestemme det maksimale strekket på den styrbare deflektoren 60 på yttersiden av svingen og/eller å bestemme det minste strekket på den styrbare deflektoren 60 på innersiden av svingen. Som vanlig fagkyndige på området vil forstå etter å ha satt seg inn i denne beskrivelsen, kan de maksimale og minimale strekkspenningene bestemmes basert på et antall faktorer, innbefattende sjøtilstand, belastningsbegrensende faktorer i forbindelse med slepeutstyret og værmelding blant andre faktorer. Den maksimale spenningen vil være høyere for smul sjø i motsetning til krapp sjø. Hvert element i spredningen (for eksempel deflektorer, rep, kabler osv.) har en gitt konstruksjons-grense når det kommer til tolererbar belastning. For styrbare deflektorer 60, er det også begrensninger - spesielt for hver deflektortype - når det kommer til opp-førselen. Akseptable kriterier for oppførselen, så vel som statiske/dynamiske belast-ninger (strekk), kan forekomme basert på testing og/eller beregnes ved å bruke hydrodynamiske simuleringer.

I tillegg til det maksimale og minimale strekket for de styrbare deflektorene 60, kan utførelsesformer av fremgangsmåten også innbefatte å bestemme den maksimale og minimale angrepsvinkelen 0 for hver av de styrbare deflektorene 60. En for stor verdi av en angrepsvinkel 0 kan føre til at den spesielle styrbare deflektoren 60 steiler og for eksempel faller bakover inn i spredningen av sensorstreamere 40. En for liten angrepsvinkel 0 kan gjøre at den spesielle styrbare deflektoren 60 blir ustabil og for eksempel vipper over, slik at den genererte laterale kraften blir omkoblet 180° eller eventuelt gjør at den styrbare deflektoren 60 beveger seg bakover. Den maksimale og minimale angrepsvinkelen 0 for hver av de styrbare deflektorene, kan bestemmes basert på et antall faktorer, innbefattende erfaring, styrt testing i fullskala eller i modellskala, eller ved numeriske hydrodynamiske simuleringer eller en kombinasjon av disse teknikkene.

Som tidligere nevnt kan utførelsesformer for å redusere vendetid utføres mest effektivt ved å redusere svingradien (r). En svingradius (r) kan bestemmes slik at en beregnet strekkspenning på den styrbare deflektoren 60 på innersiden av svingen, kan være større enn den minste spenningen, og spenningen på den styrbare deflektoren 60 på yttersiden av svingen, kan være mindre enn den maksimale spenningen. Den bestemte svingradien (r) kan være mindre enn en trygg svingradius (r) ved den samme fartøyhastigheten uten å bruke styrbare deflektorer 60. Angrepsvinkelen 0 på én eller flere av de styrbare deflektorene 60, kan måtte justeres for å opprettholde strekkspenningene innenfor ønskede verdier, ettersom justering av angrepsvinkelen skal justere løftekraft hvor strekkspenning er en kombinasjon av løftekraft og slepemotstand. Siden utformingen av de spesielle styrbare deflektorene 60 er kjent, vil det være kjent hvilken strekkspenning som kan opprettholdes for en spesiell fartøy-hastighet og angrepsvinkel 0 og hvordan svingradien (r) påvirker strekkspenningen. En svingradius (r) for en spesiell fartøyhastighet kan følgelig velges fra et kombinert sett av mulige angrepsvinkler og svingradier (r). Fartøyets svingradius (r) kan fast-settes til den svingradien (r) som er valgt. Med svingradien (r) valgt, kan ytterligere justeringer for å regulere strekket på de styrbare deflektorene 60 velges fra fartøy-hastighet og angrepsvinkel 0. Alternativt, for visse typer svinger eller vendinger, behøver svingradien (r) ikke å være konstant, slik at den valgte svingradien (r) kan være et område av effektive svingradier ved hvilke strekket kan være akseptabelt. Utførelsesformer av fremgangsmåten kan videre omfatte justering av angrepsvinkelen 0 for den styrbare deflektoren 60 på innersiden av svingen og/eller for den styrbare deflektoren 60 på yttersiden av svingen. Denne justeringen kan utformes forut for eller under svingen. Denne justeringen kan også utføres ved slutten av svingen for å komme tilbake til normalen for en rettlinjet innstilling. I noen utførelses-former kan angrepsvinkelen 0 for den indre styrbare deflektoren 60 økes for å øke løftekraften og dermed øke strekket. I noen utførelsesformer kan angrepsvinkelen 0 for den ytre styrbare deflektoren 60 minskes for å minske løftekraften og dermed minske strekkspenningen. Spredningen av sensorstreamerne 40 kan følgelig forskyves til midten av svingen i forhold til letefartøyet 10, mens letefartøyet 10 kan opprettholde sin hastighet samtidig som det opprettholdes et akseptabelt strekk på de styrbare deflektorene 60. I noen utførelsesformer kan strekket overvåkes under vending for å sikre at strekkspenningen på de styrbare deflektorene 60 blir opprett-holdt innenfor det maksimale strekket for den indre styrbare deflektoren 60, og det maksimale strekket for den ytre styrbare deflektoren 60. Hvis strekket er utenfor disse områdene, kan fartøyhastigheten justeres (for eksempel minskes for å redusere strekk eller økes for å øke strekk) etter behov for å opprettholde den ønskede strekkspenningen. I noen utførelsesformer kan justering av fartøyhastigheten være ønskelig for å justere svingradius (r) under vendingen, ettersom regulering av strekket ved å justere svingradien (r) under vendingen kan ha en langsom respons. I noen utførelsesformer kan angrepsvinkelen 0 også justeres for å opprettholde den ønskede strekkspenningen.

Figur 5 illustrerer en annen utførelsesform av letefartøyet 10 på figur 1 som utfører en babord sving med redusert svingradius (r). For enkelhets skyld er de til-hørende sensorstreamerne 40 og energikildene 25 på figur 1 ikke vist på figur 5. Som vist, kan letefartøyet 10 ha en kurs i en første retning langs en første målelinje 160. I samsvar med foreliggende utførelsesformer kan en ønsket svingradius (r) velges for svingen til babord. Den ønskede svingradien (r) kan være mindre enn svingradien (rorig) for et letefartøy 10 uten styrbare deflektorer 60a, 60b. Når lete-fartøyet 10 forlater målelinjen 160, kan de styrbare deflektorene 60a, 60b og den tilsvarende spredningen 165 av slept utstyr (for eksempel sensorstreamere 40, energikilder 25 osv.) være symmetriske omkring den første målelinjen 160, som man best kan se ved posisjon 170 på figur 5. Når letefartøyet 10 forlater den første målelinjen 160, seiler letefartøyet 10 langs en avvikende linje 175. På den avvikende linjen 175, kan det være ønskelig å forberede spredningen 165 for vendingen, for eksempel ved å justere angrepsvinkelen til de styrbare deflektorene 60a, 60b, for å forskyve spredningen 165 inn i svingen. Den indre styrbare deflektoren 60a kan for eksempel svinges opp slik at den kan være ved en høyere vinkel og utsettes for større kraft i svingen, og den ytre styrbare deflektoren 60b kan svinges ned slik at den kan være ved en lavere vinkel og oppvise mindre kraft i svingen. De styrbare deflektorene 60a, 60b og den tilhørende spredningen 165 kan følgelig forskyves innover. Etter hvert som letefartøyet 10 kommer inn i svingen, kan følgelig de styrbare deflektorene 60a, 60b og de tilsvarende spredelinene 65 være symmetriske om en symmetrilinje 180 og ikke den avvikende linjen 175, som man best kan se ved posisjon 185 som er vist på figur 5. Symmetrilinjen 180 kan være innenfor awikslinjen 175 og fartøyets svingbane 190. Under svingen kan fartøyhastighet og andre variabler justeres som diskutert mer detaljert ovenfor. Som vist på figur 5, resulterer svingbanen 190 for fartøyet ved bruk av de styrbare deflektorene 60a, 60b, i en kortere seilingsdistanse for letefartøyet 10 når det utfører svingen enn for et lete-fartøy 10 som utfører den samme svingen eller vendingen uten styrbare deflektorer 60a, 60b, hvis styrebane er vist på figur 5 ved henvisningstall 195. Som vist på figur 5, kan, når letefartøyet 10 kommer ut av svingen, de styrbare deflektorene 60a, 60b og den tilhørende spredningen 165 fremdeles være forskjøvet innover slik man best kan se ved posisjon 200. Når letefartøyet 10 følger awikslinjen 205 som fører ut av svingen, kan de styrbare deflektorene 60a, 60b justeres for å forskyve de styrbare deflektorene 60a, 60b og den tilhørende spredningen 165 utover, for eksempel for å bli symmetriske omkring en annen målelinje 210 som man best kan se ved posisjon 215. Letefartøyet 10 kan så fortsette den geofysiske målekursen i den andre retningen (som kan være motsatt av den første retningen) langs den andre målelinjen 210. Vist på figur 5 er også den dråpeformede svingen 220. Den dråpeformede svingen 220 kan utføres av letefartøyet 10 i utførelsesformer hvor svingradien (r) ikke er konstant og der svingradien (r) blir valgt fra et område av akseptable radier. Som tidligere diskutert, kan fartøyets hastighet og angrepsvinkelen for de styrbare deflektorene 60a, 60b også justeres for å opprettholde strekk innenfor sikre grenser.

Foreliggende oppfinnelse er derfor velegnet for å oppnå de formålene og fordelene som er nevnt, så vel som de som er iboende i oppfinnelsen. De spesielle utførelsesformene som er diskutert ovenfor, er kun illustrerende ettersom foreliggende oppfinnelse kan modifiseres og praktiseres på forskjellige, men ekvivalente måter som vil være opplagte for fagkyndige på området som har kunnet sette seg inn i den lære som er angitt her. Selv om enkelte utførelsesformer er diskutert, dekker oppfinnelsen alle kombinasjoner av alle disse utførelsesformene. Ingen begrensninger er heller ment i forbindelse med detaljer ved konstruksjon eller utforming som er vist her, annet enn det som er angitt i de etterfølgende patentkrav. Det er derfor klart at de spesielt illustrerende utførelsesformene som er beskrevet ovenfor, kan endres eller modifiseres, og alle slike varianter anses å være innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Alle tall og områder som er beskrevet ovenfor, kan variere til en viss grad. Hver gang et numerisk område med en nedre grense og en øvre grense er angitt, er ethvert tall og et hvilket som helst innbefattet område som faller innenfor området, spesielt beskrevet. De ubestemte artiklene «en» eller «et» slik det er brukt i patentkravene, er dessuten her ment å bety ett eller flere enn ett av de elementene som artikkelen introduserer. Uttrykkene i kravene har dessuten sin rene, vanlige betydning med mindre annet eksplisitt og tydelig er angitt av patentsøkeren. Hvis det finnes noen konflikt mellom bruken av et ord eller uttrykk i denne beskrivelsen og ett eller flere patenter eller andre dokumenter som kan være inkorporert her ved referanse, skal de betydningene som er i overensstemmelse med denne beskrivelsen anvendes for det formål å forstå foreliggende oppfinnelse.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for å justere vendetid for et fartøy med strekktilbakemelding under en geofysisk undersøkelse, omfattende: å bestemme en maksimal strekkspenning for en første styrbar deflektor som slepes fra letefartøyet; å velge en svingradius for fartøyet ved en forutbestemt hastighet slik at strekket på den styrbare deflektoren er mindre enn den maksimale strekkspenningen: å vende fartøyet mens det beveger seg med den valgte hastigheten, hvor vendingen av fartøyet har den valgte radien; og å måle strekket på den første styrbare deflektoren under vendetrinnet av fartøyet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å bestemme en minste strekkspenning for en andre styrbar deflektor, hvor den andre styrbare deflektoren blir slept på en andre side av letefartøyet når fartøyet blir svinget mot den andre siden.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, videre omfattende å øke fartøyhastighet for å opprettholde strekkspenningen ved den andre styrbare deflektoren ved en verdi som er større enn den minste strekkspenningen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, videre omfattende å minske fartøyhastigheten for å opprettholde strekkspenningen på den første styrbare deflektoren ved en verdi som er større enn den maksimale strekkspenningen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å justere en angrepsvinkel for den første styrbare deflektoren som reaksjon på den målte strekkspenningen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å justere svingradien til fartøyet som reaksjon på den målte strekkspenningen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor målingen av strekkspenningen på den første styrbare deflektoren omfatter å måle strekkspenningen på én eller flere liner koplet til den første styrbare deflektoren.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor strekkspenningen blir målt ved å bruke minst én strekksensor valgt fra den gruppe som består av en elektrisk strekklapp, en belastningscellesensor, en sensor av Wheatstone-brutypen, en optisk sensor, et Bragg-gitter etset inn i en optisk fiber, en hydrostatisk trykksensor, en piezoelektrisk sensor og en hvilken som helst kombinasjon av disse.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å aktivere én eller flere energikilder slept av letefartøyet, og å registrere signaler detektert av geofysiske sensorer anordnet på et antall sensorstreamere som slepes av letefartøyet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor aktivering av den ene eller de flere energikildene omfatter utsendelse av seismisk energi.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor den ene eller de flere energikildene blir aktivert under trinnet med vending av fartøyet slik at letefartøyet fremfører sensorstreamere festet til letefartøyet i en buet bane mens det fremskaffes geofysiske data.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor trinnet med å måle strekkspenning omfatter en indirekte måleteknikk.

13. Fremgangsmåte for å redusere vendetid for et fartøy med strekktilbakemelding under en geofysisk undersøkelse, omfattende: å slepe et antall sensorstreamere fra et letefartøy i en vannmasse; å justere en angrepsvinkel for én eller flere styrbare deflektorer mens letefartøyet vendes inn i en sving slik at en spredning av utstyr slept av letefartøyet blir forskjøvet inn i svingen; å svinge letefartøyet; og å måle strekkspenningen på den ene eller de flere styrbare deflektorene under svingetrinnet av fartøyet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, videre omfattende å øke fartøyhastigheten for å opprettholde strekkspenningen på den ene eller de flere styrbare deflektorene ved en verdi som er større enn en minste strekkspenning.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, videre omfattende å minske fartøyhastigheten for å opprettholde strekkspenningen på den ene eller de flere styrbare deflektorene ved en verdi som er større enn en maksimal strekkspenningsverdi.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, videre omfattende å justere angrepsvinkelen til den ene eller de flere styrbare deflektorene som reaksjon på den målte strekkspenningen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor målingen av strekkspenningen på den ene eller de flere styrbare deflektorene omfatter å måle strekkspenning på én eller flere liner koplet til den ene eller de flere styrbare deflektorene.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor trinnet med måling av strekkspenning omfatter en indirekte måleteknikk.

19. Et marint geofysisk målesystem omfattende: et letefartøy; et antall lateralt atskilte sensorstreamere slept av letefartøyet; styrbare deflektorer slept av letefartøyet for å opprettholde lateral separasjon mellom sensorstreamerne; deflektorinnføringsliner hvor hver av deflektorinnføringslinene ved én ende er forbundet med letefartøyet og ved den andre enden til en tilsvarende av de styrbare deflektorene; en spredeline som strekker seg i det minste delvis mellom de styrbare deflektorene, hvor spredelinene er forbundet med en fremre ende av sensorstreamerne; strekkmålesystemer hvor hvert av strekkmålesystemene er innrettet for å måle strekket på en tilsvarende av de styrbare deflektorene; og et styresystem innrettet for (i) å bestemme en svingradius for letefartøyet slik at strekkspenningen på hver av deflektorene ikke overskrider en forutbestemt minste strekkspenning og/eller er mindre enn en forutbestemt maksimal strekkspenning, (ii) å motta den målte strekkspenningen fra strekkmålesystemet under en vending av letefartøyet, og (iii) minst én av å justere angrepsvinkel for de styrbare deflektorene, å justere fartøyhastighet eller å justere svingradien.

20. System ifølge krav 19, hvor strekkmålesystemene hver omfatter minst én strekksensor valgt fra den gruppe som består av en elektrisk strekklapp, en lastcelle-sensor, en sensor av Wheatstone-brutypen, en optisk sensor, et Bragg-gitter etset inn i en optisk fiber, en hydrostatisk trykksensor, en sensor av piezoelektrisk type og en hvilken som helst kombinasjon av disse.

21. System ifølge krav 19, hvor strekkmålesystemene hver omfatter minst én strekksensor som måler strekk ved et forbindelsespunkt som forbinder et forankringsutstyr for de respektive styrbare deflektorene med en hevarm for en tilsvarende deflektorinnføringsline.

22. System ifølge krav 19, hvor strekkmålesystemene hver omfatter minst én strekksensor som måler strekkspenning på en hevarm for en tilsvarende deflektor-innføringsline mellom den respektive styrbare deflektoren og spredelinen.