NO20140656A1 - Rørledningsenhet - Google Patents

Abstract

En rørledningsenhet som omfatter et rørelement og en rørbelegning som omgir rørelementet, der rørelementet omfatter en rørende, og der rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og ender på en belegnlngsendeflate lokalisert l en avstand fra rørenden, der bindingselementet er tilveiebrakt på belegnlngsendeflaten, der bindingselementet er festet til belegnlngsendeflaten og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en rørledningsenhet, et oppsett av to rørledningsenheter og en fremgangsmåte for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter.

Diskusjon av kjent teknikk

Rørledninger blir benyttet i olje- og gassindustrien til transporteringen av hydrokarboner. Når hydrokarbondeponeringer blir funnet under sjøbunnen blir rørledninger ofte lagt på sjøbunnen for transportering av hydrokarbonene til en lagrings- eller produksjonsfasilitet.

Rørledninger er typisk laget av mange rørledningsenheter som er sveiset sammen ende-til-ende før de legges. Rørledningsenheter omfatter et rørelement som ofte er fremstilt fra karbonstål og er utsatt for korrosjon dersom de ikke beskyttes fra sjøvannet. Rørelementene er derfor bekledd med beskyttende materiale, typen kan være bestemt ved miljøet det opereres i. Polyolefiner, slik som polypropylen (PP) er ofte benyttet som belegningsmateriale. Også andre materialer benyttes.

Den ytre røroverflaten på rørelementet kan først bli tilveiebrakt med et lag med et antikorrosjonsmiddel slik som en epoksy, som blir påført enten i flytende forme eller i pulverform. Fusjonsbundet epoksy (FBE) blir ofte benyttet. Deretter blir rørbelegningen som for eksempel er laget av et polyolefinmateriale tilveiebrakt på antikorrosjonslaget. En adhesjonsfremmer kan bli påført på toppen av FBE-laget for å forsterke bindingen til materialet i rørbelegningen.

Rørbelegningen kan bli bygget opp med lag av polyolefinmateriale. For eksempel blir et første lag med polypropylen påført over antikorrosjonslaget og adhesjonsfremmeren. Et andre tynt lag med polypropylen blir påført på toppen, med et tredje lag med tykkere, ekstrudert polypropylen over det andre laget. To ytterligere lag med polypropylen kan for eksempel bli påført. Når isolasjon er nødvendig kan ytterligere modifiserte lag bli lagt på, med et siste lag med herdet polypropylen for å beskytte isoleringen i tillegg til rørelementet.

Rørendene på rørelementene er ikke dekket med rørbelegningen. Rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og ender på en første belegningsendeflate lokalisert i en avstand fra den første rørenden og på en andre belegningsendeflate lokalisert i en avstand fra den andre rørenden.

For å fremstille en rørledning blir rørendene på rørledningsenhetene føyd sammen, for eksempel ved sveising. Andre sammenføyningsteknikker kan bli benyttet. Rørledningsenhetene blir føyd sammen på et rørledd, slik at belegningsendeflatene på rørledningsenhetene er lokalisert på motstående sider av rørleddet.

Etter sammenføyningen av rørledningsenhetene blir rørendene og rørleddet dekket med en leddbelegning. Ettersom rørledningsenhetene blir føyd sammen i felten før de blir lagt på sjøbunnen eller kveilet på en spole for transport til et leggefartøy så blir belegningen av rørleddene også utført i felten. Dette betyr at nevnte operasjoner kan foregå utendørs, slik som på en kai eller offshore, for eksempel på et rørledningsleggende fartøy.

En vanlig teknikk som benyttes i fremstillingen av leddbelegningen er injeksjonsstøping, slik som Injection Moulded Polyperopylene (IMPP) og Injection Moulded Polyurethane (IMPU). De motstående belagte endeflatene på de to sammenføyde rørledningsenhetene blir vanligvis varmet opp, og rørleddet blir lukket inn i en form som definerer et hulrom mellom de ubelagte rørendene og rørleddet, de to motstående belagte endeflatene på rørledningsenhetene og formen. Smeltet polypropylen (IMPP) eller forhåndsatt polyuretan (IMPU) blir deretter injisert inn i hulrommet der det avkjøles og stivner. Et lag med antikorrosjonsmiddel kan bli tilveiebrakt på de ikke-belagte rørendene og rørleddet før leddbelegningen påføres.

En ulempe ved bruk av polypropylen til leddbelegningen er at prosessen er tidskrevende, arbeidsintensiv og dyr. En relativt lang tid er nødvendig for at polyolefinrørbelegningen skal binde tilstrekkelig til det injeksjonsstøpte polypropylenet og før den er ansett som sterk nok til å takle bøyning uten å separeres og blottlegge den ytre røroverflaten. Det er svært viktig å sikre en ugjennomtrengelig binding mellom rørbelegningen og leddbelegningen for skikkelig å beskytte rørelementet ved bruk.

En annen ulempe med IMPP vedrører behovet for å varme opp belegningsendeflatene på polyolefinrørbelegningen før tilpasning av formen over rørleddet og injisering av det smeltede polypropylenet. Oppvarming og belegning av endeflater i tilstrekkelig grad krever en vanskelig og tidskrevende operasjon.

En ulempe med IMPU er at det er svært vanskelig å oppnå en sikker binding med for eksempel et polyolefinmateriale i rørbelegningen. Bindingen som kan oppnås i felten er ikke sterk nok til å tilveiebringe en sikkert bundet leddbelegning. Når bindingen ikke er sikker kan vann trenge inn til rørelementet. Rørledninger transporterer ofte hydrokarboner ved forhøyede temperaturer, den ytre røroverflaten på rørelementet vil derfor også ha en forhøyet temperatur. Hydrolyse kan forekomme i polyuretan på grenseflaten kalt «varm-våt grenseflaten» når vannet kommer i kontakt med polyuretanet som foreligger ved en forhøyet temperatur på grunn av temperaturen i rørelementet. Driftslevetiden for en undervannsrørledning kan være så lang som 20 år. I løpet av denne tiden opplever rørledningen forhøyede trykk avhengig av dybden den er lagt i. Dette øker risikoen for hydrolyse som fører til nedbrytning av polyuretanet og eksponering av rørveggen. Fremkomsten av hydrolyse for polyuretan foregår ved en temperatur på rundt 85 grader Celsius. Dersom polyuretan blir benyttet som en leddbelegning er det derfor avgjørende at det blir bundet sikkert til rørbelegningen.

Oppsummering av oppfinnelsen

Rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen omfatter et rørelement og en rørbelegning som omgir rørelementet, der rørelementet omfatter en rørende, og der rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og slutter på en belegningsendeflate i en avstand fra rørenden, der et bindingselement er tilveiebrakt på belegningsendeflaten, der bindingselementet er festet til belegningsendeflaten og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

Oppfinnelsen er basert på innsikten av at dersom det i felten ikke er praktisk mulig (slik som for vanskelig, for lite effektivt eller for farlig) å oppnå en sikker binding mellom et foretrukket materiale for leddbelegningen og materialet i rørbelegningen så bør et bindingselement laget av et ulikt materiale enn rørbelegningsmaterialet bli tilveiebrakt på belegningsendeflaten av rørbelegning før rørledningsenhetene blir sammenføyd. På denne måten vil leddbelegningen binde med materialet på bindingselementet i stedet for materialet i rørbelegningen.

Betingelsene ved hvilke bindingselementet blir festet til rørbelegningen kan bli satt for å oppnå en tilstrekkelig sterk binding mellom bindingselementet og rørbelegningen. I et fabrikkmiljø er det for eksempel tilstrekkelig tid til å oppnå den nødvendige bindingen, en nødvendig temperatur kan bli nådd, spesifikke, dedikerte maskiner kan bli benyttet eller toksiske kjemikalier (slik som spesifikke adhesjonsfremmere) kan bli benyttet.

I felten, slik som på en kai eller på et fartøy, så er det generelt ikke mulig å skape disse betingelsene. Spesielt på et rørledningsleggende fartøy er det svært få muligheter til å skape de nødvendige betingelsene. På et rørledningsleggende fartøy er den tilgjengelige operasjonsplassen svært begrenset og operasjoner må derfor bli utført mens det benyttes så lite plass som mulig (lite fotavtrykk) og så tidseffektivt som mulig fordi de daglige kostnadene for drift av et slikt fartøy er svært høye. Det er for eksempel derfor ikke mulig å benytte mye tid for å oppnå en sterk binding mellom materialer, benytte store dedikerte maskiner eller å skape et (kjemisk) kontrollert miljø der en sterk binding kan bli oppnådd.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen et polyolefin.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen et termoplastisk polyolefin.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen en polyolefinelastomer.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polypropylen.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polyetylen.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polystyren.

I en utførelsesform av rørledningsenheten omfatter materialet i rørbelegningen polymetylpenten.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polyolefinmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et termoplastisk polyolefinmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polyolefinelastomermateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polypropy lenmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polyetylenmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polystyrenmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er rørbelegningen laget av et polymetylpentenmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er omfatter materialet i bindingselementet polyuretan.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er omfatter materialet i bindingselementet silikon.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er omfatter materialet i bindingselementet polyamid.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er bindingselementet laget av et polyuretanmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er bindingselementet laget av et silikonmateriale.

I en utførelsesform av rørledningsenheten er bindingselementet laget av et polyamidmateriale.

Når rørbelegningen på rørledningsenheten for eksempel er laget av et polyolefinmateriale, slik som polypropylen, og det er foretrukket å tilveiebringe et oppsett med to sammenføyde rørledningsenheter med en leddbelegning laget av et polyuretanmateriale, så kam bindingselementene være laget av et polyuretanmateriale. På grunn av bindingselementene som er laget av et polyuretanmateriale som er tilveiebrakt på belegningsendeflaten så vil leddbelegningen som er produsert med IMPU binde til polyuretanmaterialet på bindingselementene i stedet for polyolefinmaterialet på belegningsendeflatene.

Bindingsstyrken som kan bli oppnådd mellom IMPU og et polyuretanmateriale er høyere enn den maksimale bindingsstyrken som kan bli oppnådd mellom IMPU og et polyolefinmateriale. Dette betyr at med rørledningsenhetene som omfatter bindingselementet så kan en leddbelegning laget av et polyuretanmateriale som er sikkert bundet til rørbelegningen bli oppnådd.

Et fortrinn ved å benytte IMPU i leddbelegningen er at herdetiden som er nødvendig før mekanisk belastning kan bli påført er mye mindre sammenlignet med IMPP. Når en leddbelegning blir plassert blir den herdet tilstrekkelig til at den kan bli prosessert ytterligere, slik som rulling over rullende bokser og/eller bøying i en kveileoperasjon. På stedet blir tiden mellom leddbelegninger referert til som 'syklustiden'. Benyttelsen av IMPU gjør det mulig å redusere syklustiden. Reduksjon av syklustiden er svært ønskelig for å redusere operasjonskostnader, spesielt offshore der fartøysdriftskostnader er svært høye.

En annen fordel ved å benytte et polyuretanmateriale for leddbelegningen er de lave viskositetene til de kjemiske komponentene før blanding. Dette tillater dem å bli lagret på et fjerntliggende sted og slik spare verdifull plass på stedet der operasjonene finner sted, for eksempel dekket på et rørledningsleggende fartøy.

I felten er det ikke mulig å oppnå en sikker binding mellom en leddbelegning produsert ved IMPU og rørbelegningen laget av et polyolefinmateriale, slik som polypropylen. For å oppnå en sikker binding mellom et polyuretanmateriale og et polyolefinmateriale er spesifikke adhesjonsfremmere nødvendige for å fremme binding mellom de to materialene. De nødvendige adhesjonsfremmerne kan kun bli benyttet i et kjemisk kontrollert miljø, fordi adhesjonsfremmerne ofte er svært toksiske eller farlige å benytte av andre grunner. Det er derfor praktisk ikke mulig å benytte disse adhesjonsfremmerne i felten og spesielt ikke offshore, slik som på et rørledningsleggende fartøy.

Ved å produsere rørledningsenhetene i et kjemisk kontrollert miljø, og tillate tilstrekkelig tid for bindingsprosessen, så kan en sikker binding mellom polyuretanbindingselementet og polyolefinmaterialet i rørbelegningen bli oppnådd. Leddbelegningen som er laget fra et polyuretanmateriale kan bli produsert i felten, slik som offshore (for eksempel på et rørledningsleggende fartøy) fordi et kjemisk kontrollert miljø ikke er nødvendig for oppnåelse av en sikker binding mellom leddbelegningen og polyuretanmaterialet i bindingselementet.

Bindingselementet kan være laget fra et materiale som er forskjellig fra materialet i leddbelegningen så lenge en bedre binding i felten er oppnåelig mellom materialene i leddbelegningen og bindingselementet enn mellom materialene i leddbelegningen og rørbelegningen.

Oppfinnelsen vedrører ytterligere et oppsett med to rørlinjeenheter ifølge oppfinnelsen, der: rørendene på rørledningsenhetene blir føyd sammen i et rørledd, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motsatte sider av rørleddet,

en leddbelegning er tilveiebrakt på rørleddet,

leddbelegningen omgir rørleddet, er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

I en utførelsesform av oppsettet er leddbelegningene laget av det samme materialet som bindingselementet er laget av.

I en utførelsesform av oppsettet er leddbelegningen laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som bindingselementet er laget av.

I en utførelsesform av oppsettet binder materialet som leddbelegningen er laget av bedre med bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av oppsettet har materialet som leddbelegningen er laget av bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av oppsettet omfatter materialet i leddbelegningen polyuretan.

I en utførelsesform av oppsettet omfatter materialet i leddbelegningen silikon.

I en utførelsesform av oppsettet omfatter materialet i leddbelegningen polyamid.

I en utførelsesform av oppsettet er leddbelegningen laget fra et polyuretanmateriale.

I en utførelsesform av oppsettet er leddbelegningen laget fra et silikonmateriale.

I en utførelsesform av oppsettet er leddbelegningen laget fra et polyamidmateriale.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å: tilveiebringe to rørledningsenheter ifølge oppfinnelsen,

sammenføye rørendene i rørledningsenhetene på et rørledd, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motstående ender av rørleddet,

tilveiebringe en leddbelegning laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av, slik at leddbelegningen omgir rørelementene og er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage en leddbelegning fra det samme materialet som materialet som bindingselementet er laget av.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et materiale som er forskjellig fra materialet som bindingselementet er laget av.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et materiale som binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et materiale som har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et materiale som omfatter polyuretan.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et materiale som omfatter silikon.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et materiale som omfatter polyamid.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et polyuretanmateriale.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et silikonmateriale.

I en utførelsesform av fremgangsmåten omfatter fremgangsmåten å lage leddbelegningen fra et polyamidmateriale.

Oppfinnelsen vedrører videre anvendelsen av en rørledningsenhet ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører videre anvendelsen av et oppsett ifølge oppfinnelsen.

Utførelsesformer av rørledningsenheten, oppsettet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet kun for eksemplets del, med referanse til de tilhørende, skjematiske tegningene der tilsvarende referansesymboler indikerer tilsvarende deler, og der: Figur 1 skjematisk viser en sidefremstilling av en utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen,

Figur 2 skjematisk viser en tverrsnittfremstilling av rørledningen på figur 1,

Figur 3 skjematisk viser en forstørret fremstilling av del III på figur 2,

Figurene 4-6 skjematisk viser en utførelsesform av fremgangsmåten for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter som vist på figur 1, Figur 7 skjematisk viser en sidefremstilling av oppsettet med to rørledningsenheter som fremstilt ved fremgangsmåten vist på figurene 4-6,

Figur 8 skjematisk viser en tverrsnittfremstilling av oppsettet på figur 7,

Figur 9 skjematisk viser en forstørret fremstilling av en del IX på figur 8,

Figur 10 skjematisk viser en tverrsnittfremstilling av en ytterligere utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 viser en sidefremstilling av en utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen. Rørledningsenheten 1 omfatter et rørelement 2 og en rørbelegning 3 som omgir rørelementet 2. Rørelementet 2 omfatter en første rørende 4 og en andre rørende 5. Rørbelegningen 3 strekker seg langs en lengde av rørelementet 2 og ender på en første belegningsendeflate 6 lokalisert i en avstand fra den første rørenden 4 og på en andre belegningsendeflate 7 som er lokalisert i en avstand fra den andre rørenden 5. Rørbelegningen 3 strekker seg langs rørelementet 2 fra den første belegningsendeflaten 6 til den andre belegningsendeflaten 7.

Rørbelegningen 3 er laget fra et polyolefinmateriale. Et første bindingselement 8 laget fra et polyuretanmateriale er tilveiebrakt på og festet til den første belegningsendeflaten 6. Et andre bindingselement 9 laget fra et polyuretanmateriale er tilveiebrakt på og festet til den andre belegningsendeflaten 7. Det første bindingselementet 9 er lokalisert i en avstand fra den andre rørenden 5.

Det første og andre bindingselementet 8, 9 laget av et polyuretanmateriale er henholdsvis tilveiebrakt på polyolefinmaterialet på den første og andre belegningsendeflaten 6, 7, i et fabrikkmiljø. Det første bindingselementet 8 er sikkert bundet til den første belegningsendeflaten 6. Det andre bindingselementet 9 er sikkert bundet til den andre belegningsendeflaten 6. Det andre bindingselementet 9 har en vannugjennomtrengelig binding med den andre belegningsendeflaten 7.

Figur 2 viser en tverrsnittfremstilling av rørledningsenheten på figur 1 og figur 3 viser en forstørret fremstilling av del III på figur 2. Tverrsnittet på figurene 2 og 3 er langs den langsgående røraksen 13 på rørledningsenheten 1.

Rørledningselementet 2 omfatter en ytre røroverflate 10. Den første og andre belegningsendeflaten 7, 8 omgir rørelementet 2 og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten 10. Det første bindingselementet 8 er festet til rørbelegningen 3 på en første elementbinding 27 og det andre bindingselementet 9 er festet til rørbelegningen 3 på en andre elementbinding 28.

Det første bindingselementet 8 danner en første bindingsflate 11 som omgir rørelementet 2 og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten 10. Det andre bindingselementet 9 danner en andre bindingsflate 12 som omgir rørelementet 2 og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten 10. Det første og andre bindingselementet 11, 12 dekker fullstendig henholdsvis den første og andre belegningsendeflaten 6, 7.

Rørbelegningen 3 er laget fra et polypropylenmateriale. I andre utførelsesformer av rørledningsenheten 1 er rørbelegningen 3 laget fra et ulikt materiale, og disse kan være et polyolefinmateriale slik som et polyetylen (PE)-materiale eller et polymetylpentenmateriale (PMP), eller et materiale som omfatter ett eller flere polyolefinmaterialer, slik som et komposittmateriale som omfatter polypropylen og gummi, eller et annet materiale, slik som et materiale som omfatter silikon.

Rørelementet 2 definerer en langsgående rørakse 13. Tykkelsen (t) på bindingselementene 8, 9 i retningen av den langsgående røraksen 13 er rundt 150mm. Retningen for den langsgående røraksen 13 er indikert med pil 26.1 andre eksempler er tykkelsen (t) mellom 5mm og 2500mm. I andre eksempler er tykkelsen (t) mellom lOOmm og lOOOmm.

Rørbelegningen 3 omfatter en ytre belegningsoverflate 17. Den første og andre

belegningsendeflaten 6, 7 strekker seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (a) mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen 13.1 andre eksempler strekker den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (a) mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13.1 andre eksempler strekker den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (a) mellom 0 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13.1 andre eksempler strekker den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (a) som varierer. I nevnte situasjon kan den første og andre belegningsendeflaten 6, 7 for eksempel ha en krum form eller en trappeliknende form. Vinkelen (a) kan variere mellom de indikerte grensene.

Den første og andre bindings flaten 11,12 strekker seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (p) mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen 13.1 andre eksempler strekker den første og andre bindingsflaten 11,12 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (p) mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13.1 andre eksempler strekker den første og andre bindingsflaten 11,12 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (p) mellom 0 og 90 grader fra den langsgående røraksen 13.1 andre eksempler strekker den første og andre bindingsflaten 11,12 seg mellom den ytre røroverflaten 10 og den ytre belegningsoverflaten 17 i en vinkel (p) som varierer. I nevnte situasjon kan den første og andre bindingsflaten 11,12 for eksempel ha en krum form eller en trappeliknende form. Vinkelen (p) kan varere mellom de indikerte grensene.

Figurene 4-6 viser en utførelsesform av fremgangsmåten for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter som vist på figur 1.

På figur 4 er to rørledningsenheter 1 som vist på figur 1 tilveiebrakt. Rørledningsenhetene 1 er vist i tverrsnittfremstilling langs den langsgående røraksen 13. Rørledningsenhetene 1 er på linje med hverandre.

På figur 5 er de første rørendene 4 på rørledningsenhetene 1 føyd sammen i et rørledd 15, slik at de første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 1 er lokalisert på motsatte sider av rørleddet 15. Rørledningsenhetene 1 blir føyd sammen med en sveiseinnretning 20.1 andre eksempler blir en annen type sammenføyningsteknikk benyttet.

På figur 6 er en leddbelegning 16 laget fra et polyuretanmateriale tilveiebrakt på rørleddet 15 slik at leddbelegningen 16 omgir rørelementene 2 og er koblet til de to motstående første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 1. Leddbelegningen 16 blir produsert ved injeksjonsstøping av polyuretan (IMPU). En form 18 blir plassert rundt rørleddet 15 og i kontakt med rørbelegningen 3 og/eller de første bindingselementene 8. Rørleddet 15 blir innelukket i formen 18 som definerer et hulrom 19 mellom de ubelagte første rørendene 4 og rørleddet 15, de to motstående første bindingsflatene 11 og formen 18. Forhåndssatt polyuretan blir deretter injisert via et inntak 21 som er tilveiebrakt i formen 18 inn i hulrommet 19 der det deretter avkjøles og stivner.

En pumpe 23 blir benyttet for å pumpe polyuretanmaterialet fra en IMPU-tilførsel 22 via tilførselskanal 24 koblet til inntaket 21 inn i hulrommet 19 i formen 18. Et lag med et antikorrosjonsmiddel kan bli tilveiebrakt på de første rørendene 4 og rørleddet 15 før leddbelegningen 16 blir påført.

Sammenføyningen av rørledningsenhetene 1 og plasseringen av leddbelegningen 16 blir utført i et miljø som ikke er kjemisk kontrollert. Nevnte operasjoner blir utført i felten, slik som på en kai eller offshore, som for eksempel på et rørledningsleggende fartøy.

Figurene 7-9 viser oppsettet av to rørledningsenheter som fremstilt ved fremgangsmåten vist på figurene 4-6.

Oppsettet 14 omfatter to rørledningsenheter 1 som vist på figur 1. De første rørendene 4 på rørledningsenhetene 1 er sammenføyd i et rørledd 15, slik at de første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 1 er lokalisert på motsatte sider av rørleddet 15. En leddbelegning 16 er tilveiebrakt på rørleddet 15. Leddbelegningen 16 er laget fra et polyuretanmateriale, omgir rørleddet 15 og er festet til de to motstående første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene 8.

Leddbelegningen 16 er festet til de to motstående første endeflatene 11 på rørledningsenhetene 1. Leddbelegningen 16 strekker seg over hele distansen mellom de to motstående første bindingselementene 8 på rørledningsenhetene.

Figur 10 viser en tverrsnittfremstilling av en ytterligere utførelsesform av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen. Bindingselementet 8 omfatter en forlenget indre del 25 som er konfigurert for å øke kontaktarealet ved hvilket bindingselementet 8 (direkte eller indirekte) er festet til rørelementet 2.1 ett aspekt har dette en tendens til å oppnå en bedre festing av bindingselementet 8 til rørelementet 2. Den forlengede indre delen 25 omgir rørelementet 2.

De følgende avsnittene tilveiebringer en ytterligere beskrivelse av rørledningsenheten ifølge oppfinnelsen, oppsettet ifølge oppfinnelsen, fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og anvendelsen av rørledningsenheten og oppsettet ifølge oppfinnelsen. 1. Rørledningsenhet omfattende et rørelement og en rørbelegning som omgir rørelementet, der rørelementet omfatter en rørende, og der rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og slutter på en belegningsendeflate i en avstand fra rørenden, der et bindingselement er tilveiebrakt på belegningsendeflaten, der bindingselementet er festet til belegningsendeflaten og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av. 2. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der materialet i rørbelegningen omfatter et polyolefin. 3. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1 eller 2, der materialet i rørbelegningen omfatter et termoplastisk polyolefin. 4. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter en polyolefinelastomer. 5. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polypropylen. 6. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polyetylen. 7. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polystyren. 8. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i rørbelegningen omfatter polymetylpenten. 9. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polyolefinmateriale. 10. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et termoplastisk polyolefinmateriale. 11. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av polyolefinelastomermateriale. 12. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polypropy lenmateriale. 13. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polyetylenmateriale. 14. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polystyrenmateriale. 15. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 1, der rørbelegningen er laget av et polymetylpentenmateriale. 16. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i bindingselementet omfatter polyuretan. 17. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i bindingselementet omfatter silikon. 18. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der materialet i bindingselementet omfatter polyamid. 19. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-15, der bindingselementet er laget av et polyuretanmateriale. 20. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-15, der bindingselementet er laget av et silikonmateriale. 21. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-15, der bindingselementet er laget av et polyamidmateriale. 22. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet på en elementbinding. 23. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 22, der elementbindingen holder tilbake en normal tøyning på opp til 10 %. 24. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 22, der elementbindingen holder tilbake en normal tøyning på mellom 1 % - 5 %. 25. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 22, der elementbindingen holder tilbake en normal tøyning på omtrent 2 %. 26. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 22-25, der styrken til elementbindingen er mellom 25 % og 100 % av den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet. 27. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 22-25, der styrken til elementbindingen er omtrent 50 % av den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet. 28. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet ved betingelser som er vesentlig optimale for å nå den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet. 29. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-27, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet ved betingelser som er optimale for å nå den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet. 30. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet i et fabrikkmiljø. 31. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet i et temperaturkontrollert miljø. 32. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet tillates å bindes i minst 24 timer før utsettelse for en normal tøyning på minst 1 %. 33. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen og bindingselementet blir bundet i et kjemisk kontrollert miljø. 34. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet er lokalisert i en avstand fra rørenden. 35. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet danner en bindingsflate som er lokalisert i en avstand fra rørenden. 36. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørelementet omfatter et ytre røroverflate. 37. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 36, der belegningsendeflaten omgir rørelementet og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten. 38. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 36 eller 37, der bindingsflaten omgir rørelementet og strekker seg transvers i forhold til den ytre røroverflaten. 39. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet helt dekker belegningsendeflaten. 40. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørelementet definerer en langsgående rør akse. 41. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 40, der tykkelsen på bindingselementet i retningen av den langsgående røraksen er på mellom 5mm og 2500mm. 42. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 40, der tykkelsen på bindingselementet i retningen av den langsgående røraksen er på mellom lOOmm og lOOOmm. 43. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørbelegningen omfatter en ytre belegningsoverflate. 44. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 43, der belegningsendeflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel på mellom 0 og 90 grader fra den langsgående røraksen. 45. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 43, der belegningsendeflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel på mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen. 46. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 43, der belegningsendeflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel på mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen. 47. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 44-46, der vinkelen på belegningsendeflaten varierer. 48. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 43-47, der bindingsflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel mellom 10 og 90 grader fra den langsgående røraksen. 50. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 43-47, der bindingsflaten strekker seg mellom den ytre røroverflaten og den ytre belegningsoverflaten i en vinkel mellom 20 og 50 grader fra den langsgående røraksen. 51. Rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 48-50, der vinkelen til bindingsflaten varierer. 52. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bindingselementet omfatter en forlenget indre del som er konfigurert for å øke kontaktarealet som bindingselementet blir koblet til rørelementet med. 53. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 52, der den forlengede indre delen omgir rørelementet. 54. Rørledningsenhet ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der rørelementet omfatter en ytterligere rørende og rørbelegningsendene på en ytterligere belegningsendeflate er tilveiebrakt på den ytterligere belegningsendeflaten, der det ytterligere bindingselementet er festet til den ytterligere belegningsendeflaten og laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av. 55. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 54, der det ytterligere bindingselementet er laget av det samme materialet som bindingselementet. 56. Rørledningsenhet ifølge avsnitt 54-55, der det ytterligere bindingselementet omfatter de samme trekkene som bindingselementet. 57. Oppsett av to rørledningsenheter ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der: rørendene på rørledningsenhetene blir føyd sammen i et rørledd, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motsatte sider av rørleddet,

en leddbelegning er tilveiebrakt på rørleddet,

leddbelegningen omgir rørleddet, er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

58. Oppsett ifølge avsnitt 57, der leddbelegningen er laget av det samme materialet som materialet som bindingselementet er laget av. 59. Oppsett ifølge avsnitt 57, der leddbelegningen er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som bindingselementet er laget av. 60. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet leddbelegningen er laget av binder bedre til materialet i bindingselementet enn til materialet i rørbelegningen. 61. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet som leddbelegningen er laget av, på utsiden av et fabrikkmiljø, gjør bindinger bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 62. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, i felten, slik som på en kai eller offshore, som leddbelegningen er laget av binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 63. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på et rørledningsleggende fartøy, som leddbelegningen er laget av binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 64. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, som leddbelegningen er laget av binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 65. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen. 66. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning. 67. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning. 68. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 60-64, der den bedre bindingen relateres til en raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning. 69. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet som leddbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 70. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på utsiden av et fabrikkmiljø, som leddbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 71. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, i felten, slik som på en kai eller offshore, som leddbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 72. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på et rørledningsleggende fartøy, som leddbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 73. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-59, der materialet, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, som leddbelegningen er laget av har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 74. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen. 75. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning. 76. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning. 77. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 69-73, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder nevnte normale tøyning. 78. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i leddbelegningen omfatter polyuretan. 79. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-78, der materialet i leddbelegningen omfatter silikon. 80. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-79, der materialet i leddbelegningen omfatter polyamid. 81. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i leddbelegningen er laget av et polyuretanmateriale. 82. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i leddbelegningen er laget av et silikonmateriale. 83. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-77, der materialet i leddbelegningen er laget av et polyamidmateriale. 84. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-83, der leddbelegningen er festet til to motstående bindingsflater på rørledningsenhetene. 85. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-84, der leddbelegningen tilveiebrakt ved en injeksjonstøpeprosess. 86. Oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-85, der leddbelegningen strekker seg ut over hele avstanden mellom de to motstående bindingselementene. 87. Fremgangsmåte for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å: tilveiebringe to rørledningsenheter ifølge ethvert av avsnittene 1-56, sammenføye rørendene i rørledningsenhetene på et rørledd, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motstående ender av rørleddet, tilveiebringe en leddbelegning laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av, slik at leddbelegningen omgir rørelementene og er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene. 88. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 87, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av samme materiale som materialet bindingselementet er laget av. 89. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 87, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av et materiale som er forskjellig fra materialet som bindingselementet er laget av. 90. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille leddbelegningen av et materiale som binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 91. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille leddbelegningen av et materiale som, på utsiden av et fabrikkmiljø, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 92. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille leddbelegningen av et materiale som, i felten slik som på en kai eller offshore, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 93. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille leddbelegningen av et materiale som, på et rørledningsleggende fartøy, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 94. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å fremstille leddbelegningen av et materiale som, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, binder bedre med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen. 95. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen. 96. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning. 97. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning. 98. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 90-94, der bedre binding relateres til raskere oppnåelse av binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning. 99. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av et materiale som har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

100. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av et materiale som, på utsiden av et fabrikkmiljø,

har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

101. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av et materiale som, i felten slik som på en kai eller offshore, har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

102. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av et materiale som, på et rørledningsleggende fartøy, har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

103. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-89, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av et materiale som, på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø, har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.

104. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen.

105. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 10 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

106. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på mellom 1 % og 5 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

107. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 99-103, der de bedre bindingskarakteristikaene relateres til raskere oppnåelse av en binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet som tilbakeholder en normal tøyning på opp til 2 % sammenlignet med tiden som er nødvendig for å oppnå en

binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen som tilbakeholder samme normale tøyning.

108. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av leddbelegningen av et materiale som omfatter polyuretan.

109. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-108, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av leddbelegningen av et materiale som omfatter silikon.

110. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-109, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av leddbelegningen av et materiale som omfatter polyamid.

111. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av leddbeksledningen av et polyuretanmateriale.

112. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av leddbelegningen av et silikonmateriale.

113. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-107, der fremgangsmåten omfatter fremstilling av leddbelegningen av et polyamidmateriale.

114. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-113, der leddbelegningen er festet til de to motstående bindingsflatene.

115. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-114, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe leddbelegningen ved en injeksjonsstøpeprosess.

116. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-115, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe leddbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene på utsiden av et fabrikkmiljø.

117. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-116, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe leddbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene i felten, slik som på en kai eller offshore.

118. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-117, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe leddbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene på et rørledningsleggende fartøy.

119. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 87-118, der fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe leddbelegningen på de sammenføyde rørledningsenhetene på utsiden av et kjemisk kontrollert miljø.

120. Anvendelse av en rørledningsenhet ifølge ethvert av avsnittene 1-56.

121. Anvendelse av et oppsett ifølge ethvert av avsnittene 57-86.

Det vil være åpenbart for fagfolk på området at ulike modifiseringer kan bli utført på rørledningsenheten, oppsettet og fremgangsmåten uten å fjerne seg fra omfanget av oppfinnelsen.

Claims (10)

1. Rørledningsenhet omfattende et rørelement og en rørbelegning som omgir rørelementet, der rørelementet omfatter en rørende, og der rørbelegningen strekker seg langs en lengde av rørelementet og slutter på en belegningsendeflate i en avstand fra rørenden, der et bindingselement er tilveiebrakt på belegningsendeflaten, der bindingselementet er festet til belegningsendeflaten og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

2. Rørledningsenhet ifølge krav 1, der rørbelegningen er laget av et polypropylenmateriale.

3. Rørledningsenhet ifølge ethvert av kravene 1 eller 2, der bindingselementet er laget av et polyuretanmateriale.

4. Rørledningsenhet ifølge ethvert av kravene 1-3, der bindingselementet er laget av et silikonmateriale.

5. Rørledningsenhet ifølge ethvert av kravene 1-4, der rørbelegningen og bindingselementet er bundet ved betingelser som er optimale for å nå den maksimale bindingsstyrken som er oppnåelig mellom materialet i rørbelegningen og materialet i bindingselementet.

6. Oppsett av to rørledningsenheter ifølge ethvert av de foregående krav, der: rørendene på rørledningsenhetene blir føyd sammen i et rørledd, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motsatte sider av rørleddet, en leddbelegning er tilveiebrakt på rørleddet, leddbelegningen omgir rørleddet, er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene og er laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av.

7. Oppsett ifølge krav 6, der materialet leddbelegningen er laget av binder bedre til materialet i bindingselementet enn til materialet i rørbelegningen.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et oppsett med to rørledningsenheter, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å: tilveiebringe to rørledningsenheter ifølge ethvert av kravene 1-5, sammenføye rørendene i rørledningsenhetene på et rørledd, slik at bindingselementene på rørledningsenhetene er lokalisert på motstående ender av rørleddet, tilveiebringe en leddbelegning laget av et materiale som er forskjellig fra materialet som rørbelegningen er laget av, slik at leddbelegningen omgir rørelementene og er festet til de to motstående bindingselementene på rørledningsenhetene.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der bedre binding relateres til raskere binding av materialet i leddbelegningen med materialet i bindingselementet sammenlignet med binding av materialet i leddbelegningen med materialet i rørbelegningen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9, der fremgangsmåten omfatter å lage leddbelegningen av et materiale som har bedre bindingskarakteristika med materialet i bindingselementet enn med materialet i rørbelegningen.