NO20140556A1 - Grohemmende engangsdekke for geofysisk undersøkelsesutstyr - Google Patents

Abstract

Engangs antibegroingsdeksler for geofysisk leteutstyr. Minst ett av utførelseseksemplene er fremgangsmåter som innbefatter utplassering av marint geofysisk leteutstyr. Utplasseringen kan innbefatte montering av et engangs antibegroingsdeksel av plastmateriale på en del av det marine geofysiske leteutstyret, hvor det engangs antibegroingsdekslet dekker en hoveddel av en ytre overflate av vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret; og plassering av det marine geofysiske leteutstyret i en vannmasse.

Description

Kryssreferanse til beslektede søknader

Foreliggende søknad begjærer prioritet fra provisorisk US-patentsøknad med serienummer 61/820639 inngitt 7. mai 2013 og med tittel «Disposable Antifouling Covers», hvilken provisorisk søknad herved inkorporeres ved referanse som om den skulle vært gjengitt fullstendig nedenfor.

Bakgrunn

Geofysiske undersøkelser (for eksempel seismiske, elektromagnetiske) er en teknikk hvor to- eller tredimensjonale «bilder» av tilstanden til en undergrunns-formasjon blir tatt. Geofysiske undersøkelser finner sted ikke bare på land, men også i marine omgivelser (for eksempel hav, store innsjøer). Marine geofysiske undersøkelsessystemer bruker ofte et antall sensorstreamere (lange kabler) som inneholder én eller flere sensorer for å detektere energi utsendt av én eller flere kilder. Noen marine geofysiske undersøkelsessystemer innbefatter kabler eller noder festet ved bunnen av det marine miljøet. Til utplassering av sensorstreamere og kilder benyttes det ofte ytterligere utstyr slik som paravaner, innføringskabler og lateral- eller dybdestyringsanordninger.

Alt utstyr som opererer i vann, spesielt utstyr som opererer i hav i varme ekvatoriale miljøer, blir utsatt for begroing av forskjellige sjødyr slik som andeskjell, muslinger, østers, alger, rørormer og bakterieslim (kollektivt referert til som «marin begroing»). Marin begroing øker vekt av utstyr og øker også slepemotstand. Den ytterligere vekten og den økte slepemotstanden kan øke brennstoffkostnadene for sleping av utstyret gjennom vannet, og kan i noen tilfeller forstyrre driften av selve utstyret.

Kort beskrivelse av tegningene

For å gi en detaljert beskrivelse av utførelseseksempler vil det bli vist til de vedføyde tegningene, hvor: Figur 1 viser en oversikt over et marint undersøkelsessystem i samsvar med minst noen utførelsesformer; Figur 2 viser en perspektivskisse av en streamer-posisjoneringsanordning i samsvar med i det minste noen utførelsesformer; Figur 3 viser en perspektivskisse av et antibegroingsdeksel i samsvar med i det minste noen utførelsesformer av oppfinnelsen; Figur 4 viser et oppriss i tverrsnitt av antibegroingsdekslet tatt hovedsakelig langs linjene 4-4 på figur 3; Figur 5 viser en perspektivskisse av en del av et antibegroingsdeksel i samsvar med minst noen utførelsesformer; Figur 6A viser en tverrsnittskisse i elevasjon av et antibegroingsdeksel og en vinge under installasjon av et antibegroingsdeksel i samsvar med minst noen utførelsesformer; Figur 6B viser et oppriss i tverrsnitt av et antibegroingsdeksel og en vinge etter at antibegroingsdekslet er blitt fullstendig trukket ut over vingen, i samsvar med i det minste noen utførelsesformer; Figur 7 viser en perspektivskisse av en streamer-posisjoneringsanordning i samsvar med i det minste noen utførelsesformer; Figur 8 viser en perspektivskisse av en del av et antibegroingsdeksel i samsvar med i det minste noen utførelsesformer; Figur 9 viser en perspektivskisse av en del av et antibegroingsdeksel i samsvar med i det minste noen utførelsesformer; Figur 10 viser en perspektivskisse med delvis bortskårne deler av en vinge med et dekselsystem i samsvar med i det minste noen utførelsesformer; Figur 11 viser et blokkskjema over en fremgangsmåte i samsvar med i det minste noen utførelsesformer; og Figur 12 viser et blokkskjema over en fremgangsmåte i samsvar med i det minste noen utførelsesformer.

Notasjon og nomenklatur

Visse uttrykk blir brukt i den følgende beskrivelse og i kravene for å referere til spesielle systemkomponenter. Som fagkyndige på området vil forstå, kan forskjellige selskaper referere til en komponent med forskjellige navn. Dette dokumentet er ikke ment å skjelne mellom komponenter som har forskjellig navn, men ikke funksjon. I den følgende diskusjon og i kravene er uttrykkene «innbefattende» og «omfattende» brukt på en åpen måte og skal dermed tolkes til å bety «innbefattende, men ikke begrenset til...». Uttrykket «kople» eller «forbinde» er ment å bety enten en indirekte eller en direkte forbindelse. Hvis derfor en første anordning er forbundet med en andre anordning, kan forbindelsen være gjennom en direkte forbindelse eller gjennom en indirekte forbindelse via andre anordninger og forbindelser.

«Kabel» skal bety et fleksibelt, lastbærende organ som også omfatter elektriske ledere og/eller optiske ledere for overføring av elektrisk kraft og/eller signaler mellom komponenter.

«Rep» skal bety et fleksibelt, aksialt lastbærende organ som ikke innbefatter elektriske og/eller optiske ledere. Et slikt rep kan være laget av fiber, stål, et annet materiale med høy styrke, kjetting eller kombinasjoner av slike materialer.

«Line» skal bety enten et rep eller en kabel.

«Plastmateriale» skal bety materialer som omfatter organiske polymerer innbefattende termoplaster og varmeherdende polymerer.

«Kordelinje» skal bety en imaginær rett linje som forbinder de fremre og bakre kantene av et objekt med et spesielt tverrsnitt for objektet.

«Fremre kant» skal bety en del av et utstyrselement som under sleping av utstyret gjennom vannet under marine geofysiske undersøkelser, er den fremre delen langs sleperetningen.

«Låsekraft» skal bety en kraft som har tendens til å holde to anordninger i kontakt med hverandre.

«Marint geofysisk undersøkelsesutstyr» skal bety utstyr utplassert eller slept i en vannmasse under en geofysisk undersøkelse (for eksempel seismisk eller elektromagnetisk) av undergrunnsformasjoner.

«Engangsdeksel» og «engangsantibegroingsdeksel» skal bety en anordning som dekker eller skjermer en del av det marine, geofysiske undersøkelsesutstyret, hvor brukstiden for engangsdekslene er mindre enn halvparten av den forventede nyttetiden for vedkommende del av det marine geofysiske undersøkelsesutstyret som er dekket.

Detaljert beskrivelse

Den følgende diskusjon er rettet mot forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Selv om én eller flere av disse utførelsesformene kan være foretrukket, skal de utførelsesformene som beskrives ikke tolkes eller på annen måte brukes som en begrensning av omfanget av beskrivelsen eller kravene. En fagkyndig på området vil i tillegg forstå at den følgende beskrivelse har en bred anvendelse, og diskusjonen av alle utførelsesformer er bare ment å være eksempler på vedkommende utførelsesform og ikke ment å antyde at omfanget av beskrivelsen eller kravene er begrenset til denne utførelsesformen.

De forskjellige utførelsesformene er rettet mot engangsantibegroingsdeksler for marint geofysisk undersøkelsesutstyr, også referert til her som «marine geofysiske leteanordninger» eller ganske enkelt «anordninger». «Engangs» i denne forbindelsen betyr at dekslet har «begrenset bruk», en «begrenset levetid» eller kan være for «engangsbruk». Det vil si at et engangsantibegroingsdeksel i samsvar med forskjellige utførelsesformer, er konstruert og utformet for å bli brukt i et antall operative timer N, hvor N er halvparten eller mindre av antallet timer for den forventede, brukbare levetiden til den delen av det marine geofysiske leteutstyret som er dekket. Sagt på en annen måte, et engangsdeksel i samsvar med forskjellige utførelsesformer er utformet og konstruert slik at dekslet ikke vil bli ventet å motstå fjerning av marin begroing fra dekslet ved hjelp av mekaniske midler (for eksempel trykkspyling, sandblåsing); i stedet vil dekslet bli kastet i stedet for at det blir renset. Et slikt engangsdeksel vil ventes å gi fordeler ved bruk av materialer for engangsbruk, slik som kostnadsbesparelser og vektbesparelser (som er et resultat av reduksjon av slepemotstanden).

De forskjellige utførelsesformene ble utviklet i forbindelse med engangsantibegroingsdeksler for bruk på vingene til streamer-posisjoneringsanordninger der antibegroingsdekslene ble brukt til å redusere marin begroing på vingene. Utførelseseksemplene som beskrives nedenfor, er basert på den utviklingsmessige forbindelsen; men den utviklingsmessige forbindelsen skal ikke leses for å begrense anvendbarheten av fremgangsmåtene og systemene som beskrives. En vanlig fagkyndig på området kan etter å ha lest og forstått de forskjellige utførelsesformene som diskuteres her, utvide læren til annet marint geofysisk leteutstyr. Spesifikasjonen vender seg først mot en beskrivelse av et eksempel på et marint letesystem.

Figur 1 viser en oversiktsskisse av et marint undersøkelsessystem 100 i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Figur 1 viser spesielt et letefartøy 102 som om bord har utstyr 104, slik som navigasjons-, energikildestyrings- og dataregistreringsutstyr. Letefartøyet 102 er innrettet for å slepe én eller flere streamere 106A-F gjennom vannet. Selv om figur 1 illustrativt viser seks streamere 106, kan et hvilket som helst antall streamere 106 brukes. Diskusjonen fortsetter i forbindelse med streamerne 106 som er sensorstreamere, men (for formålet med denne beskrivelsen), streamerne 106 er illustrerende for enhver slept geofysisk letekabel uansett om den slepte geofysiske kabelen er tilknyttet spredeliner (for eksempel senderkabler og kildekabler) eller ikke.

Sensorstreamerne 106 er koplet til slepeutstyr som holder sensorstreamerne 106 ved valgte laterale posisjoner i forhold til hverandre og i forhold til letefartøyet 102. Slepeutstyret kan omfatte to paravaneslepeliner 108A og 108B som hver er koplet til fartøyet 102 ved hjelp av vinsjer 110A og 110B. Vinsjene gjør det mulig å endre utplasseringslengden av hver paravaneslepeline 108. Den andre enden av paravaneslepelinen 108A er forbundet med en paravane 112, og den andre enden av paravaneslepelinen 108B er forbundet med en paravane 114.1 hvert tilfelle er slepelinene 108A og 108B forbundet med sine respektive paravaner ved hjelp av respektive sett med liner, kalt et «bissel». Paravanene 112 og 114 er hver utformet for å tilveiebringe en lateral kraftkomponent på de forskjellige elementene i lete-systemet når paravanene blir slept gjennom vannet. De kombinerte laterale kreftene fra paravanene 112 og 114 separerer paravanene fra hverandre inntil paravanene setter én eller flere spredeliner 120 som er koplet mellom paravanene 122 og 114, under strekk. Paravanene 112 og 114 er forbundet enten direkte til spredelinen 120 eller som illustrert, forbundet med spredelinen ved hjelp av stikkliner 122A og 122B.

Sensorstreamerne 106 er hver forbundet, ved sine ender nærmest fartøyet 102 (det vil si de proksimale endene), til en respektiv innføringskabelterminering 124A-F. Innføringskabeltermineringene 124 er forbundet med eller er tilknyttet spredelinene 120 for å regulere de laterale posisjonene av streamerne 106 i forhold til hverandre og i forhold til fartøyet 102. Elektriske og/eller optiske forbindelser mellom de aktuelle komponentene i registreringssystemet 104 og sensorene (for eksempel 116A, 116B) i streamerne 106 kan være laget ved å bruke innførings-kabler 126A-F. I likhet med slepelinene 108 som er forbundet med respektive vinsjer 110, kan hver av innføringskablene 126 være utplassert ved hjelp av en respektiv vinsj eller en lignende spoleanordning slik at den utplasserte lengden av hver inn-føringskabel 126 kan endres.

Det vises fremdeles til figur 1 hvor sensorstreamerne 106 i mange tilfeller vil være tilknyttet et antall streamer-posisjoneringsanordninger. Sensorstreamerne 106A-F kan for eksempel være tilknyttet streamer-posisjoneringsanordninger, hen-holdsvis 150A-F som er vist forbundet på den proksimale ende av sensorstreamerne. I mange tilfeller kan streamer-posisjoneringsanordningene 150A-F tilveiebringe bare dybderegulering ettersom den laterale avstanden mellom sensorstreamerne nær de proksimale endene kan reguleres tilstrekkelig ved hjelp av spredekabelen 120, og vridning (det vil si rotasjon omkring lengdeaksen til sensor-streameren) behøver ikke å være noe tema nær innføringskabeltermineringene 124A-F. Sensorstreamerne 106A-F kan videre være tilknyttet streamer-posisjoneringsanordninger 152A-F, vist forbundet lenger fra de proksimale endene, og i noen tilfeller nær de distale endene av sensorstreamerne 106A-F. Streamer-posisjoneringsanordningene 152A-F behøver ikke å tilveiebringe bare dybderegulering, men også lateral posisjonsregulering og kan bidra til å forhindre vridning av sensorstreamerne. I noen tilfeller kan hver sensorstreamer 106 være fra 1000 til 10 000 meter lang og kan omfatte 20 eller flere streamer-posisjoneringsanordninger.

Figur 2 viser en streamer-posisjoneringsanordning 200 i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Streamer-posisjoneringsanordningen 200 kan være illustrerende for hver streamer-posisjoneringsanordning 150A-F eller 152A-F, og kan for eksempel være EBIRD®-vinger som er tilgjengelig fra Kongsberg Maritime AS,

Kongsberg, Norge. Streamer-posisjoneringsanordningen 200 omfatter et antall vinger 202 anordnet omkring og ragende radialt utover fra en sentral ramme 201 hvor den sentrale rammen er utformet for serieforbindelse med en sensorstreamer 106. Eksemplet på streamer-posisjoneringsanordningen 200 er konstruert for styring lateralt, vertikalt og rotasjonsmessig bevegelse av sensorsstreameren 106 ved selektiv bøyning av hver vinge 202 omkring en respektiv leddakse. For streamer-posisjoneringsanordningene som er konstruert bare for dybderegulering, kan to vinger brukes hvor vingene bøyes i fellesskap for å tilveiebringe krefter til å styre eller opprettholde en spesiell dybde. Den ytre huden 204 på hver vinge kan være festet til en vingedelramme (ikke synlig) ved hjelp av én eller flere festeanordninger 206, som kan omfatte skruer, bolter, nagler eller andre lignende festeanordninger. Bare et lite antall festeanordninger 206 i forbindelse med en enkelt vinge er vist for ikke unødig å komplisere figuren; men hver vinge kan imidlertid omfatte respektive festeanordninger som forbinder den ytre huden med den underliggende vingedel-rammen. Hver vinge 202 omfatter en proksimal ende 208 nær den sentrale rammen 201, og en distal ende 210 på motsatt side av den proksimale enden 208. Hver vinge kan dessuten definere en tverrsnittsform (tatt langs en sleperetning) som en bærevinge, og dermed definerer hver vinge også en forkant 214 og en bakkant 216.

Hver vinge omfatter en ytre overflate 212, og den ytre overflaten 212 kan ha en tendens til å huse marin begroing (for eksempel andeskjell), spesielt på og omkring festeanordningene 206. Den marine begroingen fører ikke bare til økt masse for vingene, men øker også slepemotstanden og kan forstyrre leddbevegelsen av vingene for å utføre styring av streamerposisjonen. Mange sensorstreamere 106 kan slepes bak et enkelt letefartøy 102, og hver sensorstreamer 106 kan ha et antall streamer-posisjoneringsanordninger, slik som anordningene 150 og 152. Prosessen med å fjerne marin begroing fra vingene 202 (for eksempel trykkspyling og sandblåsing) av et tilsvarende stort antall streamer-posisjoneringsanordninger 200, kan være både tidkrevende og kostbar.

Figur 3 viser en perspektivskisse av et engangsantibegroingsdeksel 300 (heretter bare kalt «antibegroingsdeksel 300») i samsvar med utførelseseksempler. Eksemplet på antibegroingsdeksel 300 omfatter spesielt et langstrakt legeme 302 formet for å bli beveget teleskopisk over og inneslutte en vinge 202 i en streamer-posisjoneringsanordning, som vist på figur 2. Antibegroingsdekslet 300 definerer dermed en ytre overflate 304, en indre overflate 306 og et indre volum 308. I likhet med vingen 202 over hvilke antibegroingsdekslet 300 skyves teleskopisk, definerer det langstrakte legemet en proksimal ende 310, en distal ende 312, en forkant 314 og en bakkant 316. I mange tilfeller og som vist, definerer den proksimale enden 310 en åpning 317 inn i det indre volumet 308, mens den distale enden er lukket (og dermed kan kalles den lukkede distale enden). Når vingen 202 som antibegroingsdekslet 300 vil bli skjøvet teleskopisk over, har en tverrsnittsform som en symmetrisk bærevinge, vil det indre volumet 308 likeledes definere en symmetrisk bærevinge. I de fleste tilfeller vil den ytre overflaten 304 også definere en komplementær symmetrisk bærevinge når det indre volumet 308 definerer en symmetrisk bærevinge, men det indre tverrsnittet og det ytre tverrsnittet behøver ikke å være sam-svarende i hvert tilfelle.

I samsvar med utførelseseksempler kan det langstrakte ytre legemet 302 også definere én eller flere låseanordninger i nærheten av åpningen 317, med den ene eller de flere festeanordningene som tilveiebringer en låsekraft for å holde antibegroingsdekslet 300 på vingen 202 når antibegroingsdekslet 300 er skjøvet teleskopisk over vingen 202. I eksemplet på antibegroingsdeksel på figur 3 omfatter den ene eller de flere festeanordningene et første flensorgan 320 og et andre flensorgan 322. Hvert flensorgan er en del av materialet i det langstrakte legemet 302 som er bøyd eller formet for å rage innover i forhold til åpningen 317. Flensorganet som en festeanordning som tilveiebringer en låsekraft, er diskutert nærmere etter en diskusjon av figur 4 vedrørende uttrykk relatert til tverrsnittsformen til antibegroingsdekslet 300.1 noen utførelsesformer kan en låsekraft være tilveiebragt eller supplementert ved hjelp av statisk elektrisitet, magnetisme, vakuum eller kjemiske bindingskrefter.

Figur 4 viser et tverrsnitt gjennom et eksempel på et antibegroingsdeksel 300 tatt hovedsakelig langs linjen 4-4 på figur 3. Tverrsnittskissen er ved åpningen 317, og dermed er flensorganene 320 og 322 skåret bort og ikke synlige, men resten av den proksimale enden 310 av eksemplet på antibegroingsdeksel er synlig. Åpningen 317 definerer spesielt et plan som på figur 4 svarer til planet til siden. En kordelinje 400 kan være begrepsmessig definert hvor kordelinjen befinner seg i det planet som defineres av åpningen, og hvor kordelinjen spenner over den indre overflaten 306 mellom forkanten 314 og bakkanten 316. Kordelinjen har en lengde, og lengden kan dermed refereres til som en kordelengde. En indre dimensjon 402 kan likeledes defineres, hvor den indre dimensjonen kan være målt perpendikulært til kordelinjen 400 og langs det planet som defineres av åpningen 316. I noen tilfeller kan den største indre dimensjonen være av interesse. Kordelengden er større enn den største indre dimensjonen 400, i noen tilfeller er kordelengden mer enn to ganger den største indre dimensjonen 400, og i ytterligere andre tilfeller er kordelengden mer enn fire ganger den største indre dimensjonen 400.

Det vises tilbake til figur 3 hvor eksemplet på låseanordninger i form av flensorganer 320 og 322 er vist posisjonert ikke bare ved åpningen 317 og ragende innover mot kordelinjen (ikke uttrykkelig vist på figur 3), men i det spesielle tilfelle på figur 3 skjærer flensorganene 320 og 322 den største indre dimensjonen 402 (ikke uttrykkelig vist på figur 3). Figur 5 viser imidlertid en perspektivskisse av den proksimale enden 310 av et antibegroingsdeksel 300 i samsvar med et annet eksempel. Antibegroingsdekslet 300 på figur 5 omfatter spesielt en låseanordning i form av flensorganet 500 hvor flensorganet 500 likeledes er anbragt ved åpningen 317, men i dette tilfelle er flensorganet 500 anbragt ved skjæringen mellom kordelinjen og forkanten 314. Selv om figur 4 viser flensorganet 500 brukt alene, kan flensorganet 500 i andre tilfeller brukes i forbindelse med én eller begge flensorganene 320 og 322. Før vi fortsetter, skal det bemerkes at flensorganene 320 og 322 er vist som glatte varierende overflater for å skape det innadrettede fremspringet, mens flensorganet 500 er vist som en skarp, rett vinkel for å skape det innadrettede fremspringet; men ethvert innadrettet organ, uansett hvor glatt eller skarp overgangen fra den ytre overflaten 304 til det langstrakte legemet 302 til det innadrettede fremspringet, er påtenkt. Figurene 6A og 6B viser hver en tverrsnittskisse i oppriss av en del av et antibegroingsdeksel 300 som er skjøvet teleskopisk over en vinge 202 i hvert tilfelle hvor flensorganene blir brukt til å tilveiebringe en låsekraft for å holde antibegroingsdekslene 300 på vingen 202 under bruk. Figur 6A viser spesielt en del av det langstrakte legemet 302 delvis skjøvet teleskopisk over vingen 202. Figur 6A viser også det første flensorganet 320 og det andre flensorganet 322. Etter hvert som det langstrakte legemet 302 skyves teleskopisk på vingen 202 (i den retningen som er vist med pilen 600), blir flensorganene 320 og 322 forspent utover (det vil si bort fra det indre volumet til antibegroingsdekslet 300). Imidlertid, og nå vises det til figur 6B, straks det langstrakte legemet 302 skyves teleskopisk tilstrekkelig på vingen 202, blir forspenningen på flensorganene 320 og 322 frigjort ettersom flensorganene 320 og 322 «smekker» over den proksimale enden 208. Flensorganene 320 og 322 tilveiebringer en låsekraft for å holde antibegroingsdekslet på vingen. Prinsippet for virkemåten kan likeledes anvendes på flensorganet 500, og for ikke å komplisere spesifikasjonen ytterligere, er den forspente og ikke-forspente orienteringen av flensorganet 500 uttrykkelig vist. Selv om separate flensorganer 320, 322 og 500 er vist og diskutert, kan i ytterligere andre utførelseseksempler ett enkelt flensorgan som rager innover, fullstendig omslutte den proksimale enden av det langstrakte legemet 302. Figur 7 viser en perspektivskisse av en streamer-posisjoneringsanordning 200 i samsvar med ytterligere utførelseseksempler. Vingene 202 i streamer-posisjoneringsanordningen 200 på figur 7 omfatter spesielt ytterligere eksempler på anordninger som kan bidra til å tilveiebringe en låsekraft for antibegroingsdeksler som er plassert over vingene 202. Vingen 202A viser et trekk i form av en renne 700 utformet i den ytre overflaten 204 av vingen 202, og som vist kan rennen omslutte hele vingen 202A. Størrelsen og dybden til rennen er overdrevet på figur 7 for det formål å klargjøre virkemåten. Rennen definerer en retning som er parallell med en sleperetning for streamer-posisjoneringsanordningen 200, idet sleperetningen er vist med en pil 702. Dybden av eksemplet på en renne kan i praksis være en centimeter eller mindre, og i mange tilfeller tre millimeter eller mindre. I andre tilfeller kan rennen ha en lengde som er mindre enn omkretsen av hele vingen 202A (for eksempel halvveis rundt og innbefattende forkanten 214). I de fleste tilfeller vil rennen 700 være nær den proksimale enden 208 av vingen 202A (for eksempel innenfor 5 centimeter), men andre posisjoner er også påtenkt.

Figur 8 viser en perspektivskisse av et antibegroingsdeksel 300 som virker i forbindelse med rennen 700. Figur 8 viser spesielt det langstrakte, ytre legemet 302, åpningen 317 og den indre overflaten 306. Definert på den indre overflaten 306 er et kamorgan 800 med sin bunn på den indre overflaten 306, og kammen som strekker seg innover fra den indre overflaten. Ved å betrakte sammen vingen 202A på figur 7 og antibegroingsdekslet 300 på figur 8, når antibegroingsdekslet 300 er skjøvet teleskopisk over vingen 202A, smekker kammen 800 inn i og passer sammen med rennen 700. Når kammen 800 og rennen 700 er i kontakt med hverandre, tilveiebringer kammen 800 og rennen 700 en kraft som har tendens til å motstå bevegelse av antibegroingsdekslet bort fra vingen 202A.

Det vises tilbake til figur 7 som videre viser et annet eksempel på et trekk på vingen som kan bidra til å tilveiebringe en låsekraft for antibegroingsdeksler. Vingen 202B viser spesielt en rekke fordypninger 704 utformet i den ytre overflaten 204 av vingen 202B. Størrelsen og dybden av fordypningene 704 er overdrevet på figur 7 for tydelighetens skyld. Eksemplet på fordypninger kan være innrettet i en retning som er parallell med en sleperetning (igjen pilen 702) for streamer-posisjoneringsanordningen 200. Dybden av hver fordypning kan for eksempel spesielt være en centimeter eller mindre, og i mange tilfeller tre millimeter eller mindre. I de fleste tilfeller vil fordypningene 704 være nær den proksimale enden 208 av vingen 202B (for eksempel innenfor 5 centimeter), men andre posisjoner er også påtenkt.

Figur 9 viser en perspektivskisse av et antibegroingsdeksel 300 som virker i forbindelse med fordypningene 704. Figur 9 viser spesielt det langstrakte legemet

302, åpningen 316 og den indre overflaten 306. Definert på den indre overflaten er et antall utragede organer 900, der hvert utraget organ har sin bunn på den indre overflaten 306 og strekker seg innover fra den indre overflaten. Ved å betrakte vingen 202B på figur 7 sammen med antibegroingsdekslet 300 på figur 9, vil fremspringene 900 når antibegroingsdekslet skyves teleskopisk over vingen 202B, smekke inn i og passe sammen med de respektive fordypningene 704. Når fremspringene 900 og fordypningene 704 er i respektive sammenpassende relasjoner, tilveiebringer fremspringene 900 og fordypningene 704 en kraft som vil motstå bevegelse av antibegroingsdekslet bort fra vingen 202B.

Før beskrivelsen fortsetter, skal det bemerkes at når det gjelder figur 7, behøver de forskjellige trekkene på vingene likeledes ikke å være implementert i praksis; i stedet er figur 7 tilveiebragt som et diskusjonsverktøy for å introdusere forskjellige trekk på vingene og antibegroingsdekslene som kan virke sammen for å tilveiebringe låsekraften. I de fleste tilfeller vil hver vinge i en streamer-posisjoneringsanordning være identisk, og dermed vil også antibegroingsdekslene være identiske og brukbare i forbindelse med enhver vinge på en streamer-posisjoneringsanordning, og likeledes hver streamer-posisjoneringsanordning av samme type innenfor hele settet med marint, geofysisk leteutstyr.

For å bli installert over og i det minste delvis dekke vingen i en posisjoneringsanordning, definerer den indre overflaten av et antibegroingsdeksel det negative bildet av vingen. I noen tilfeller har det langstrakte legemet 302, og spesielt den ytre overflaten 304, en komplementær tverrsnittsform som passer sammen med tverrsnittsformen til den indre overflaten. Sagt på en annen måte, i eksemplet med situasjonen hvor den indre overflaten kan definere et negativt bilde av den underliggende anordningen, og den ytre overflaten kan definere et «positivt» eller duplisert bilde av den underliggende anordningen. På grunn av symmetrien mellom de indre og ytre formene, kan dermed et antall av antibegroingsdekslene 300 være «stablet» sammen i kontakt med hverandre for å redusere den plassen som er nødvendig for lagring og transport av et stort antall antibegroingsdeksler. I eksemplet med antibegroingsdekslene 302 for vinger for en viss posisjoneringsanordning, kan dekslene være «stablet» ved å skyve et antall antibegroingsdeksler teleskopisk sammen.

Eksemplet på antibegroingsdeksler kan være fremstilt av et hvilket som helst egnet materiale med nøytral eller positiv oppdrift. Antibegroingsdekslene kan for eksempel være laget av plastmaterialer slik som polyetylen med høy densitet (HDPE), polyetylen med lav densitet (LDPE), polyetylen terephthalat (PET) og andre lignende materialer. I noen tilfeller kan antibegroingsdekslene være laget ved å bruke en vakuumformingsmetode for å redusere kostnaden og muliggjøre produksjon i stor skala. I andre tilfeller kan antibegroingsdekslene være laget ved sprøytestøpingsprosesser. Når de er laget av et plastmateriale, kan det langstrakte ytre legemet (for eksempel det langstrakte ytre legemet 302) ha en tykkelse T (figur 4) på én millimeter eller mindre. I ytterligere andre tilfeller kan antibegroingsdekslene være laget av et materiale med negativ oppdrift, slik som aluminium eller titan.

I en annen utførelsesform kan eksemplet på antibegroingsdeksel 300 omfatte en deformerbar eller krympbar seksjon slik at antibegroingsdekslet 300 (når det er installert over en vinge) kommer i inngrep med vingen 202 med tilstrekkelig friksjon til å hindre at antibegroingsdekslet 300 løsner fra vingen 202 som et resultat av hydrodynamisk slepemotstand forårsaket av slepingen av streamer-posisjoneringsanordningen 200 gjennom et marint miljø. Deformerbarheten kan innta mange former. Den deformerbare seksjonen kan for eksempel aktiveres ved hjelp av varme eller elektromagnetisk stråling (for eksempel ultrafiolett lys). I andre tilfeller kan den deformerbare seksjonen aktiveres ved påføring av et kjemikalium som fremkaller en kjemisk reaksjon som krymper den deformerbare seksjonen. I ytterligere andre tilfeller kan den deformerbare seksjonen falle sammen med posisjonen til flenser 320, 322 eller 500, eller kan falle sammen med kammene 800 eller fremspringene 900, slik at straks anordningen er låst sammen med vingen 202 ved hjelp av deformasjon, kan ytterligere låsekraft frembringes ved krymping av antibegroingsdekslet i stedet for ved posisjonen til trekkene.

I noen utførelsesformer samsvarer den ytre overflaten 304 med den indre overflaten 306 til antibegroingsdekslet 300 slik at eventuelle fordypninger i den ytre huden 204 på vingen 202 vil være opplagt på den ytre overflaten 306 av antibegroingsdekslet 300. Nærværet av en slik fordypning i den ytre overflaten 306 som passer med fordypningen i den ytre huden 204, kan være spesielt nyttig i tilfeller hvor antibegroingsdekslet 300 er deformerbart som diskutert i det umiddelbart fore-gående avsnittet.

Forut for bruk av eksemplet på streamer-posisjoneringsanordningen 200, kan et antibegroingsdeksel plasseres på hver vinge 202. Streamer-posisjoneringsanordningen kan deretter brukes i et marint miljø med marin begroing som inntreffer på antibegroingsdekslet 300 i stedet for på den ytre overflaten 212 av vingene 202. Når volumet av den marine begroingen på antibegroingsdekslet når et visst punkt (for eksempel et volum med marin begroing, en masse med marin begroing, en størrelse på ytterligere slepemotstand skapt av den marine begroingen), kan antibegroingsdekslet 300 lett fjernes av en operatør og erstattes med et nytt antibegroingsdeksel 300. Antibegroingsdekslet 300 reduserer dermed kostnaden og kompleksiteten for fjerning av marin begroing fra streamer-posisjoneringsanordninger 200.

I tillegg, selv om det er lett fjernbart, kan kastes og/eller resirkuleres, reduserer beskaffenheten av antibegroingsdekslene kostnadene og kompleksiteten til fjerning av marin begroing fra marint, geofysisk leteutstyr, kan selve antibegroingsdekslene være utformet for å være mer bestandige mot marin begroing eller opp-bygging. Marin begroing er spesielt mer fremherskende i områder hvor en høy mengde med turbulens er til stede. I minst noen utførelsesformer er derfor den ytre overflaten av antibegroingsdekslet 300 utformet for å redusere turbulens. I noen utførelsesformer kan den ytre overflaten av antibegroingsdekslet 300 være hovedsakelig glatt. I noen tilfeller kan hovedsakelig glatt referere til en overflate som har trekk som ikke er større enn 1 millimeter, én tidel av 1 millimeter, eller én hundredel av 1 millimeter. I andre utførelsesformer kan den ytre overflaten av antibegroingsdekslet 300 omfatte en mikrotekstur utformet for å redusere hydrodynamisk slepemotstand (for eksempel små ribber, små fordypninger eller et «haiskinn»-mønster). Antibegroingsdeksler utformet på denne måten, kan være mindre utsatt for marin begroing på grunn av den hovedsakelig glatte ytre overflaten, og reduserer også marin begroing på marint, geofysisk leteutstyr ved å tildekke festeanordningene og andre teksturerte overflater.

I noen utførelsesformer kan videre en behandling påføres antibegroingsdekslene for ytterligere å redusere risikoen for marin begroing eller marin opp-bygging. Et spesielt antibegroingsbelegg (for eksempel en maling som inneholder kopperpulver) kan for eksempel påføres utsiden av antibegroingsdekslene. I noen tilfeller kan antibegroingsbelegget påføres antibegroingsdekslene like før eller like etter at antibegroingsdekslene er montert på det marine geofysiske utstyret. I andre tilfeller kan imidlertid antibegroingsbelegget påføres godt i forkant, slik som når antibegroingsdekslene blir fremstilt. Alternativt eller i tillegg, kan et antibegroings-middel være innbefattet i materialet (for eksempel HDPE) som antibegroingsdekslet 300 er laget av. På denne måten kan marin begroing på overflaten av antibegroingsdekslet 300 begrenses ytterligere.

I nok et ytterligere eksempel på en utførelsesform kan flere antibegroingsdeksler brukes i forbindelse med det ene marine geofysiske leteutstyret. Figur 10 viser i perspektiv med delvis bortskårne deler, en skisse av en vinge i samsvar med det ytterligere utførelseseksemplet. Figur 10 viser spesielt vingen 1000 (og bare en del av den ytre huden 1002 er synlig). Skjøvet teleskopisk over vingen 1000 er et første antibegroingsdeksel 1004. Det første antibegroingsdekslet kan være forbundet med vingen 1000 ved hjelp av en hvilken som helst mekanisme som diskutert tidligere. Systemeksemplet omfatter dessuten ytterligere et andre antibegroingsdeksel 1006 som er skjøvet teleskopisk over det første antibegroingsdekslet 1004 (og dermed skjøvet teleskopisk over vingen 1000). Det andre antibegroingsdekslet 1006 kan være forbundet med det underliggende antibegroingsdekslet 1004 (og dermed med vingen 1000) ved hjelp av en hvilken som helst mekanisme som er diskutert tidligere. De første og de andre antibegroingsdekslene kan dermed betraktes som et dekselsystem 1008, og selv om to antibegroingsdeksler 1004 og 1006 er uttrykkelig diskutert som en del av dekselsystemet 1008, kan to eller flere antibegroingsdeksler brukes i dekselsystemet 1008. I noen tilfeller behøver ikke mer enn tre antibegroingsdeksler å være implementert innledningsvis i dekselsystemet 1008.

Eksemplet med antibegroingsdekslene 1004 og 1006 kan være installert i rekkefølge (først antibegroingsdekslet 1004 og så antibegroingsdekslet 1006), eller antibegroingsdekslene kan være skjøvet teleskopisk over vingen 1000 samtidig. I det samtidige tilfellet kan det andre antibegroingsdekslet 1006 være skjøvet teleskopisk over det første antibegroingsdekslet 1004 før monteringen (for eksempel under frem-stilling eller på utplasseringsfartøyet). I eksemplet med dekksystem 1008 kan hvert antibegroingsdeksel være litt større enn det underliggende antibegroingsdekslet, slik at hvert suksessivt annet antibegroingsdeksel fullstendig dekker det underliggende antibegroingsdekslet. I andre tilfeller kan antibegroingsdekslene strukturelt være av samme størrelse, og selv om hvert suksessive, ytre antibegroingsdeksel dermed ikke dekker det underliggende antibegroingsdekslet fullstendig, kan en svak ekspo-nering av det underliggende dekslet være mulig. Dekselsystemet 1008 kan dermed ha en stablet utforming i likhet med den stablede utformingen for lagring og transport som er diskutert ovenfor.

Under drift kan dekksystemet 1008 brukes i en marin geofysisk undersøkelse, og når den marine begroingen på det ytre antibegroingsdekslet overskrider en forutbestemt terskel, så kan det ytre antibegroingsdekslet fjernes (for eksempel ved hjelp av et hjelpefartøy mens posisjoneringsanordningen fremdeles er i vannet) for derved å eksponere det neste underliggende antibegroingsdekslet.

Figur 11 viser en fremgangsmåte i samsvar med noen utførelseseksempler. Spesielt starter fremgangsmåten (blokk 1100) og omfatter utplassering av marint geofysisk leteutstyr (blokk 1102). Utplasseringen kan omfatte: montering av et engangs antibegroingsdeksel av plastmateriale på en del av det marine geofysiske leteutstyret, hvor engangsdekslet dekker mesteparten av en ytre overflate av den delen av det marine geofysiske leteutstyret (blokk 1104); og å plassere det marine geofysiske leteutstyret i en vannmasse (blokk 1106). Det vil si at i noen tilfeller kan engangsdekslene av plastmateriale være montert før plassering av det marine geofysiske leteutstyret i vannet. I andre tilfeller kan engangsdekslene av plastmateriale monteres etter at det marine geofysiske leteutstyret allerede er i vannet, for eksempel montering ved hjelp av et separat hjelpefartøy. I noen utførelsesformer kan utplassering også omfatte å påføre en behandling på engangsdekslet for ytterligere å redusere risikoen for marin begroing eller vekst. Fremgangsmåten kan videre innbefatte å slepe det marine geofysiske leteutstyret (blokk 1008). I noen tilfeller kan det marine geofysiske leteutstyret være festet ved en posisjon i vannet. Deretter slutter fremgangsmåten (blokk 1110).

Figur 12 viser en fremgangsmåte i samsvar med ytterligere utførelsesformer. Spesielt starter fremgangsmåten (blokk 1200) og omfatter opphenting av marint geofysisk leteutstyr, hvor en del av det marine geofysiske leteutstyret er dekket av et engangs antibegroingsdeksel (blokk 1202). Opphentingen kan omfatte: å trekke det marine geofysiske leteutstyret opp fra en vannmasse (blokk 1204); og å fjerne engangsdekslet (blokk 1206). Fjerning av dekslet (igjen blokk 1206) kan finne sted på dekket på det fartøyet som henter opp det marine geofysiske leteutstyret. I andre tilfeller kan fjerningen av dekslet finne sted mens det marine geofysiske leteutstyret eller en del av dette, fremdeles er i vannet, for eksempel ved hjelp av et hjelpefartøy, hvor hjelpefartøyet er forskjellig fra det fartøyet som det marine geofysiske utstyret er hentet opp på. Fjerningen kan dessuten omfatte fråkopling av et antall utspring på engangsdekslet. Fråkopling kan for eksempel omfatte frigjøring av et flensorgan, å frigjøre et fremspring definert på en indre overflate av dekslet, eller å frigjøre en kam som er definert på den indre overflaten av dekslet. I tilfelle av en krympbar del av det engangs antibegroingsdekslet, kan fjerningen omfatte skjæring, riving, utpakking, kjemisk fjerning, luftinnsprøyting eller ekspansjon. I de fleste tilfeller blir dessuten opphentingstrinnet gjentatt for en del av det marine geofysiske leteutstyret som et engangsdeksel er blitt plassert på. Deretter slutter fremgangsmåten (blokk 1208).

I noen utførelsesformer kan fremgangsmåtene på figurene 11 og 12 kombineres. Når flere antibegroingsdeksler blir brukt i forbindelse med den ene delen av det marine geofysiske leteutstyret, kan for eksempel fjerning av det ytre dekslet umiddelbart følges av gjenutsetting av det marine geofysiske leteutstyret. Fjerning av det ytre dekslet kan også umiddelbart følges av påføring av en behandling på det nest ytterste dekslet for ytterligere å redusere risikoen for marin begroing eller vekst, og så etterfølgende gjenutsettelse av det marine geofysiske leteutstyret.

Referanser til «én utførelsesform», «en utførelsesform», «en spesiell utførelsesform», og «noen utførelsesformer» indikerer at et spesielt element eller en spesiell karakteristikk er innbefattet i minst én utførelsesform av oppfinnelsen. Selv om uttrykkene «i én utførelsesform», en utførelsesform», «en spesiell utførelses-form» og «noen utførelsesformer» kan opptre på forskjellige plasser, refererer disse ikke nødvendigvis til den samme utførelsesformen.

Diskusjonen ovenfor er ment å være illustrerende for prinsippene og de forskjellige utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse. Mange variasjoner og modifikasjoner vil være opplagte for fagkyndige på området etter at den ovenstående beskrivelse er fullstendig forstått. Hver sensorstreamer 106 kan for eksempel omfatte flere individuelle seksjoner som er elektrisk og mekanisk forbundet ende mot ende for å danne hver totale streamer 106. Som et annet eksempel, selv om det er forklart generelt i forbindelse med en vinge i en streamer-posisjoneringsanordning, kan antibegroingsdekslet være innrettet for enhver marin geofysisk leteanordning hvor marin begroing eller vekst ønskes redusert eller unngått. Det er ment at de etterfølgende patentkrav skal tolkes til å omfatte alle slike varianter og modifikasjoner.

Claims (32)

1. Fremgangsmåte, omfattende: å utplassere marint geofysisk leteutstyr hvor det ved utplasseringen monteres et engangs antibegroingsdeksel av plastmateriale på en del av det marine geofysiske leteutstyret, hvor det engangs antibegroingsdekslet dekker en hoveddel av en ytre overflate av vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret; og det marine geofysiske leteutstyret plasseres i en vannmasse.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret omfatter en posisjoneringsanordning.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret omfatter en vinge av posisjoneringsanordningen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor, forut for montering, fjerning av det engangs antibegroingsdekslet fra en stabel av engangs antibegroingsdeksler, hvor det engangs antibegroingsdekslet før fjerning er i tilstøtende kontakt med minst ett annet engangs antibegroingsdeksel.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor fjerning av engangs antibegroingsdekslet fra stabelen videre omfatter å fjerne det engangs antibegroingsdekslet fra et teleskopisk forhold med de andre engangs antibegroingsdekslene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor monteringen videre omfatter minst én valgt fra den gruppen som består av: montering av det engangs antibegroingsdekslet som er forbehandlet med et belegg innrettet for å redusere marin begroing på en ytre overflate av det engangs antibegroingsdekslet; og å belegge det engangs antibegroingsdekslet med et belegg innrettet for å redusere marin begroing på en ytre overflate av det engangs antibegroingsdekslet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor montering av det engangs antibegroingsdekslet på vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret videre omfatter å låse det engangs antibegroingsdekslet på plass ved hjelp av en låseanordning definert av det engangs antibegroingsutstyret.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor monteringen av det engangs antibegroingsdekslet på vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret videre omfatter å låse det engangs antibegroingsdekslet ved hjelp av minst én anordning valgt fra den gruppe som består av: et flensorgan definert av det engangs antibegroingsdekslet; et fremspring definert på en indre overflate av det engangs antibegroingsdekslet, og en kam definert på en indre overflate av det engangs antibegroingsdekslet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende, mellom montering av det engangs antibegroingsdekslet og plassering av det marine geofysiske leteutstyret i vannet, å deformere i det minste en del av det engangs antibegroingsdekslet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor deformeringen videre omfatter minst én valgt fra den gruppe som består av: varmekrymping av i det minste en del av det engangs antibegroingsdekslet mot vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret; kjemisk krymping av i det minste en del av det engangs antibegroingsdekslet mot vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret; og krymping av i det minste en del av det engangs antibegroingsdekslet mot vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret ved hjelp av elektromagnetisk stråling.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor monteringen videre omfatter å montere et dekselsystem som omfatter et første engangs antibegroingsdeksel inne i et andre engangs antibegroingsdeksel.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, videre omfattende: å eksponere det første engangs antibegroingsdekslet for vannet; og så fjerne det første engangs antibegroingsdekslet fra vedkommende del av det marine seismiske leteutstyret, idet fjerningen eksponerer det andre engangs antibegroingsdekslet; og så å eksponere det andre engangs antibegroingsdekslet for vannet.

13. Fremgangsmåte, omfattende: å hente opp marint geofysisk leteutstyr hvor en del av det marine geofysiske leteutstyret er dekket av et engangs antibegroingsdeksel, idet opphentingen skjer ved å trekke det marine geofysiske leteutstyret opp fra en vann masse; og å fjerne det engangs antibegroingsdekslet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor fjerning av det engangs antibegroingsdekslet omfatter minst én valgt fra den gruppe som består av: fjerning av engangs antibegroingsdekslet straks vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret er på et dekk på et fartøy som utfører opphentingen; og å fjerne det engangs antibegroingsdekslet fra vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret i vannet, idet fjerningen utføres fra et hjelpefartøy som er forskjellig fra et fartøy som det marine geofysiske leteutstyret blir hentet opp på.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor fjerning av det engangs antibegroingsdekslet videre omfatter å fjerne det engangs antibegroingsdekslet for å eksponere et underliggende engangs antibegroingsdeksel.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor opphentinge videre omfatter å hente opp det marine geofysiske leteutstyret i form av en sensorstreamer som omfatter en posisjoneringsanordning, hvor det engangs antibegroingsdekslet er forbundet med posisjoneringsanordningen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor fjerning av det engangs antibegroingsdekslet videre omfatter kutting av en deformert del av det engangs antibegroingsdekslet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor fjerning av det engangs antibegroingsdekslet fra vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret videre omfatter i det minste én valgt fra den gruppe som består av: frigjøring av et utspring definert på en indre overflate av det engangs antibegroingsdekslet fra en fordypning definert på en ytre overflate av vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret; og frigjøring av en kam definert på en indre overflate av det engangs antibegroingsdekslet fra en renne definert på en ytre overflate av vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret.

19. Engangs antibegroingsdeksel for bruk i forbindelse med marint geofysisk leteutstyr, hvor det engangs antibegroingsdekslet omfatter: et legeme av plastmateriale innrettet for å dekke en hoveddel av en ytre overflate av en del av det marine geofysiske leteutstyret, hvor legemet av plastmaterialet omfatter: en ytre overflate, en indre overflate hvor den indre overflaten definerer et negativt bilde av en del av det marine geofysiske leteutstyret, og et indre volum.

20. Deksel ifølge krav 19, hvor legemet av plastmateriale omfatter: et første langstrakt legeme; en forkant og en motstående bakkant definert av det langstrakte legemet; og en proksimal ende definert av det langstrakte legemet, hvor den proksimale enden omfatter en åpning til det indre volumet.

21. Deksel ifølge krav 20, hvor den indre overflaten av det langstrakte legemet definerer det negative bildet av en posisjoneringsanordning.

22. Deksel ifølge krav 20, hvor det langstrakte legemet definerer det negative bildet av en vinge av en posisjoneringsanordning.

23. Deksel ifølge krav 19, hvor den ytre overflaten og den indre overflaten definerer komplementære former slik at det engangs antibegroingsdekslet kan stables ved å plassere det engangs antibegroingsdekslet i et tilstøtende forhold til et annet engangs antibegroingsdeksel.

24. Deksel ifølge krav 19, hvor den ytre overflaten og den indre overflaten definerer komplementære former slik at det engangs antibegroingsdekslet kan stables ved å skyve dekslet teleskopisk inn i et annet deksel.

25. Deksel ifølge krav 20, videre omfattende et annet langstrakt legeme av tynt plastmateriale som definerer en ytre overflate, en indre overflate og et indre volum, hvor den indre overflaten av det andre langstrakte legemet definerer et negativt bilde av vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret, og det andre langstrakte legemet inne i og i kontakt med det første langstrakte legemet.

26. Deksel ifølge krav 19, videre omfattende et belegg på den ytre overflaten innrettet for å redusere marin begroing på den ytre overflaten.

27. Deksel ifølge krav 20, videre omfattende en låseanordning definert av det langstrakte legemet i nærheten av åpningen, hvor anordningen er innrettet for å tilveiebringe en låsekraft når antibegroingsdekslet er montert på vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret.

28. Deksel ifølge krav 27, hvor låseanordningen videre omfatter minst én valgt fra den gruppe som består av: et første flensorgan definert ved åpningen hvor det første flensorganet rager innover i forhold til åpningen; et utspring definert på den indre overflaten; og en kam definert på den indre overflaten.

29. Deksel ifølge krav 19, hvor det tynne plastmaterialet har en tykkelse på én millimeter eller mindre.

30. Deksel ifølge krav 19, hvor den ytre overflaten videre omfatter minst én valgt fra den gruppe som består av: fordypninger eller utspring ikke større enn 1 millimeter, utspring eller fordypninger ikke større enn 0,1 millimeter; har utspring eller fordypninger ikke større enn 0,01 millimeter, har mikrotekstur som reduserer hydrodynamisk slepemotstand; et antibegroingsbelegg.

31. Deksel ifølge krav 19, hvor det engangs antibegroingsdekslet videre omfatter en deformerbar seksjon innrettet for å bli deformert for å tilveiebringe en låsekraft for å holde dekslet på vedkommende del av det marine geofysiske leteutstyret.

32. Deksel ifølge krav 19, hvor den deformerbare seksjonen omfatter minst én valgt fra den gruppe som består av: en varmekrympbar seksjon; en kjemisk krympbar seksjon; og en seksjon som kan krympes ved hjelp av elektromagnetisk stråling.