NO20121392A1 - Apparat og fremgangsmåte for å lette sammenkopling av rør - Google Patents

Abstract

Det beskrives et apparat og en fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør, hvor apparatet omfatter en rotasjonsenheten (4) som omfatter i det minste én kjeve (24, 25, 26), en stator (5), i det minste ett stempelhode (15,16,17) anordnet i minst én sylinder (18, 19, 20) for å aktivere nevnte i det minste ene kjeve (24, 25, 26), og en hydraulikkrets (117,118a) som forbinder et første kammer foran nevnte stempel (15,16,17) og et andre kammer til en bakside av nevnte stempel (15,16,17), slik at i bruk blir hydraulikkfluid drevet fra ett av nevnte første eller andre kammer og etterfyller det andre av nevnte første og andre kammer.

Description

APPARAT OG FREMGANGSMÅTE FOR Å LETTE SAMMENKOPLING AV RØR

Denne oppfinnelse vedrører et apparat og en fremgangsmåte som skal lette sammenkoplingen av rør, og nærmere bestemt, men ikke utelukkende, en motordrevet bore-rørtang som skal lette sammenkoplingen av seksjoner eller lengder av borerør.

Det er vanlig å bruke borerørtenger for å lette tilkopling av seksjoner eller lengder (i fagmiljøet også kalt "stands") av borerør til en rørstreng. Rørstrengen henger typisk i et borehull fra en såkalt edderkopp eller "spider" i et dekk på en olje- eller gassrigg.

En seksjon eller lengde av borerør som skal koples til rørstrengen, svinges inn fra et borerørstativ til brønnsenteret ovenfor borestrengen. En rørhåndteringsarm kan benyttes for å føre borerøret til en posisjon over rørstrengen. En sentreringshylse kan deretter brukes for å rette inn et gjenget hannparti på borerøret mot et gjenget hunn-parti på rørstrengen. Deretter brukes en borerørtang for å trekke til forbindelsen til et dreiemoment på typisk 68 000 Nm (50 000 Ib.ft).

Borerørtangen brukes også for å kople fra borerør. Denne operasjon innebærer løsning av forbindelsen, hvilket krever et dreiemoment som typisk er større enn tiltrekkings-momentet, og som typisk kan brukes i størrelsesorden 110 000 Nm (80 000 Ib.ft).

En borerørtang omfatter generelt kjever som er montert i en rotasjonsenhet som er anordnet roterbart i et hus. Kjevene er bevegelige i forhold til rotasjonsenheten i en generelt radial retning mot og bort fra en stuket del av det rør som skal gripes. De stukede deler av røret er generelt plassert ovenfor hannpartiet og nedenfor hunnparti-et på røret og har en forstørret ytre diameter og/eller en redusert indre diameter.

I bruk blir rotasjonsenheten rotert, hvilket tvinger kjevene langs kamflater mot den stukede del av rørseksjonen. Så snart kjevene er fullstendig i inngrep med den stukede del, fortsetter rotasjonsenheten å rotere, idet den tilfører gjengene dreiemoment og derved trekker til forbindelsen mellom rørseksjonen og rørstrengen.

Det er registrert flere problemer med slike borerørtenger av eldre teknikk.

Særlig kan slike borerørtenger sette kraftige merker i den stukede del av røret, særlig dersom kjevene begynner å rotere i forhold til borerøret.

Når røret først er påført merker, blir det deretter ført ned i borehullet. Friksjon mellom borehullet (eller foringsrør som forer borehullet) og den merkede stuking sliper stukingen, hvorved diameteren reduseres.

Merker på stukingen kan også forårsakes av at kjevene må påføres på ny. Dette er særlig alminnelig ved sammenkopling av rør med "kilegjenger" som krever omtrent 80° omdreining for å trekke til forbindelsen. Mange skrutenger av eldre teknikk må påføres røret på ny for hver 25°.

En reduksjon i stukingens diameter krever bruk av en borerørtang eller at den gamle borerørtang modifiseres tilsvarende.

Et forsøk på å løse dette problem er beskrevet i PCT-publikasjon nr. WO 92/18744 som beskriver en rotasjonsenhet som omfatter hydraulisk betjente aktive kjever og stasjonære passive kjever. De hydraulisk aktiverte kjever bringes i fullt inngrep med røret før rotasjonsenheten roteres, hvorved merkingen reduseres vesentlig. En hydraulikkrets er tilveiebrakt på rotasjonsenheten til aktivering av kjevene. Et stempel brukes for å aktivere hydraulikksystemet ved gjentatt nedtrykking av et hydraulisk stempel i hydraulikkretsen. Denne operasjon tar tid. Hvis det kan spares flere sekun-der pr. sammenkopling, kan de totale kostnader ved oppbyggingen av en olje- eller gassbrønn reduseres drastisk, så lenge påliteligheten ikke ofres.

Et annet problem knyttet til rotasjonsenheten som er beskrevet i PCT-publikasjon nr. WO 92/18744 er at gjentatt nedtrykking av stemplet for å bringe kjevene i fullstendig inngrep med røret i seg selv kan forårsake noe merkepåføring.

Et ytterligere problem knyttet til krafttenger er hvordan kjevene skal beveges til inngrep med et rørelement med tilstrekkelig kraft og tilstrekkelig hastighet.

Et enda ytterligere problem knyttet til en rotasjonsenhet for krafttang er hvordan en mekanisme for påføring av kjever på et rørelement skal monteres inn på den begren-sede plass i en rotasjonsenhet. Særlig oppstår det problem at dersom det er tilveiebrakt en pumpe på rotasjonsenheten for å pumpe hydraulikkfluid, må innretningen for krafttilførsel til pumpen koples fra før rotasjonsenheten kan roteres for å trekke til forbindelsen mellom rørene. Dette øker ytterligere den totale tid for operasjonen.

Hvis det ikke er tilveiebrakt en pumpe på rotasjonsenheten, må det hydrauliske trykk tilveiebringes via en slange som er forbundet med rotasjonsenheten, og denne må også koples fra før rotasjonsenheten kan roteres.

Publikasjonen WO 95/20471 beskriver en krafttang hvor hydraulisk kraft er tilveiebrakt ved hjelp av en pumpe som er drevet via en magnetisk kopling.

Publikasjonen EP 0339005 beskriver en momenttang som har en rotor med hydraulisk opererte kjever.

Publikasjonen US 4712284 beskriver et arrangement hvor en motor driver en rotor. Pumpen drives av en ekstern trykkluftkilde.

Ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en Fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør, hvor fremgangsmåten omfatter å drive hydraulikkfluid ut fra én av forsiden eller baksiden av i det minste ett stempel anordnet i en sylinder, for å aktivere i det minste én kjeve som skal gripe røret, og etterfylle den andre av nevnte for- eller bakside av nevnte stempel med nevnte utdrevne fluid Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et apparat for å lette sammenkoplingen av rør, hvor apparatet omfatter en rotasjonsenheten som omfatter i det minste én kjeve, en stator, i det minste ett stempelhode anordnet i minst én sylinder for å aktivere nevnte i det minste ene kjeve, og en hydraulikkrets som forbinder et første kammer foran nevnte stempel og et andre kammer på en bakside av nevnte stempel, slik at i bruk blir hydraulikkfluid drevet fra ett av nevnte første eller andre kammer og etterfyller det andre av nevnte første og andre kammer.

Andre trekk ved det første aspekt ved oppfinnelsen er fremsatt fra og med patentkrav 3.

Det er også tilveiebrakt en fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør hvor fremgangsmåten bruker apparatet ifølge det andre aspektet av oppfinnelsen, idet fremgangsmåten omfatter trinnet å drive hydraulikkfluid ut fra én av nevnte forside eller bakside av nevnte stempel, og etterfylle den andre av nevnte for- eller bakside av nevnte stempel med nevnte utdrevne fluid.

Nevnte hydraulikkrets omfatter fortrinnsvis en ventil som hindrer returstrømning av hydraulikkfluid, og en begrenser slik at arrangementet i bruk tillater en påføring av en begrenset kraft på nevnte rør.

Det er også tilveiebrakt en fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør, hvor fremgangsmåten benytter apparatet ifølge det andre aspektet av oppfinnelsen, idet fremgangsmåten omfatter trinnet å tillate hydraulikkfluid å lekke fra nevnte hydraulikkrets, slik at nevnte i det minste ene kjeve påfører nevnte rør en begrenset kraft.

For bedre forståelse av oppfinnelsen, vil det nå som eksempel bli vist til de medføl-gende tegninger, hvor: Fig. 1 er et perspektivisk oppriss av et apparat i overensstemmelse med oppfinnelsen før bruk; Fig. 2 er et planriss, delvis i tverrsnitt, av en del av apparatet på fig. 1, sett ovenfra; Fig. 3A er et planriss av apparatet på fig. 1 i et første operasjonstrinn, sett ovenfra; Fig. 3B er et perspektivisk oppriss av en del av apparatet på fig. 1 i et første operasjonstrinn; Fig. 4A er et planriss av apparatet på fig. 1 i et andre operasjonstrinn, sette ovenfra; Fig. 4B er et perspektivisk oppriss av en del av apparatet på fig. 1 i et andre operasjonstrinn; Fig. 5 er et perspektivisk oppriss av en del av apparatet på fig. 1; Fig. 6 er et perspektivisk oppriss av en annen del av apparatet på fig. 1; Fig. 7 er en skjematisk fremstilling av en delvis hydraulisk, delvis mekanisk

krets benyttet i apparatet på fig. 1 i et første operasjonstrinn;

Fig. 8 er en skjematisk fremstilling av den delvis hydrauliske, delvis mekaniske

krets på fig. 7 i et andre operasjonstrinn;

Fig. 9 er en skjematisk fremstilling av den delvis hydrauliske, delvis mekaniske

krets på fig. 7 i et tredje operasjonstrinn;

Fig. 10 er en skjematisk fremstilling av den delvis hydrauliske, delvis mekaniske

krets på fig. 7 i et fjerde operasjonstrinn;

Fig. 11 er et tverrsnittsoppriss av et arrangement av en del av apparatet på fig.

1; og

Fig. 12 er et tverrsnittsoppriss av et alternativt arrangement vist på fig. 12.

Det vises til fig. 1 hvor det er vist et apparat som er angitt generelt med henvisningstallet 1.

Apparatet 1 omfatter en borerørtang 2 og en støtteenhet 3.

Borerørtangen 2 omfatter en rotasjonsenhet 4 og en stator 5.

Det vises til fig. 2, hvor rotasjonsenheten 4 omfatter et hus 6 som er forsynt med en tann krans 7 som skal gå i inngrep med drivtannhjul i en stator 5 i borerørtangen 2. Huset 6 er også forsynt med en åpning 8 som skal ta imot et borerør.

Det er anordnet tre stempelsylindrer 9, 10 og 11 rundt rotasjonsenheten 4, hvilke er plassert med en innbyrdes avstand på 120° og er rettet mot rotasjonsenhetens 4 sentrum. Stempelsylindrene 9, 10 og 11 omfatter statiske stempler 12, 13 og 14 som hver er forsynt med et stempelhode 15, 16 og 17. Sylindrer 18, 19 og 20 kan gli langs nevnte stempelhoder 15, 16 og 17 mot og bort fra rotasjonsenhetens 4 sentrum. Det er tilveiebrakt tetningsringer 21, 22 og 23 i stempelhodene 15, 16 og 17 mellom stempelhodene 15, 16 og 17 og sylindrene 18, 19 og 20.

Sylindrene 18, 19 og 20 er forsynt med kjever 24, 25 og 26 som skal gå i inngrep

med stukingen på et borerør. Kjevene 24, 25 og 26 er plassert i motsvarende svalehalespor 27, 28 og 31. Sylinderen 20 er vist forsynt med et forlengelseselement 29 mellom sylinderen 20 og kjevene 26. Forlengelseselementet 29 er plassert i svalehalespor 30, og gripeelementene 26 er plassert i motsvarende svalehalespor 31 i forlengelseselementet 29. I bruk er enten alle sylindrene 18, 19 og 20 forsynt med forlengelseselement 29, eller ingen av sylindrene 18, 19 og 20 er forsynt med forlengelseselement 29.

Hydraulikkledninger 32, 33 og 34 og hydraulikkledninger 35, 36 og 37 er anordnet i hvert stempel 12, 13 og 14 for å tilføre hydraulikkfluid foran og bak stempelhodene 15, 16 og 17.

Det er anordnet to utløsningsventiler 38 og 39 på huset 6. Utløsningsventilene 38 og 39 brukes for å trekke tilbake sylindrene 9, 10 og 11 og følgelig frigjøre gripeelementene 24, 25 og 26 fra en seksjon eller lengde av borerør.

Det vises til fig. 11, hvor rotoren 4 har en dekkplate 40, gjennom hvilken det er at-komst til utløsningsventilene 38 og 39. Utløsningsventilene 38 og 39 kan betjenes manuelt eller betjenes av aktiveringsmekanismer, hvor to egnede aktiveringsmeka-

nismer er vist på fig. 11 og 12.

Utløsningsventilene 38 og 39 er anordnet på motsatte sider av rotasjonsenheten, slik at når frigjøring av gripeelementene 24, 25 og 26 fra borerøret er nødvendig, vil i det minste den ene befinne seg under en aktiveringsring 41, hvilken aktiveringsring 41 er brutt over åpningen 8. Det er anordnet seks aktiveringsventiler 42 rundt aktiverings-ringen 41 i et lokk 43 på statoren 5. Hver aktiveringsventil 42 omfatter et stempelhus 44, en sylinder 45, et stempel 46, en returfjær 47 og en port 48. Når det er ønskelig å aktivere utløsningsventilen 38 og/eller 39, blir pneumatisk eller hydraulisk fluidtrykk påført via et kontrollpanel (ikke vist) gjennom porten 48 og inn i sylinderen 45, hvorved stemplet 46 forskyves. Stemplet 46 skyver ringen 41 bort på en plate 49 over utløsningsventilen 39, og/eller platen (ikke vist) over utløsningsventilen 38. Platen 49 støttes i den ene ende på et boltskaft 50 til dekkplaten 40, og i den andre ende på et stempel 51 som er glidbart anordnet i et hull 52 i dekkplaten 40. Stemplet 51 er for-spent oppover av en fjær 53 plassert nedenunder en plate 54 som strekker seg ut forbi hullets 52 diameter. Ved forskyvning av ringen 41, skyver platen 49 stemplet 51 som aktiverer utløsningsventilen 39.

En alternativ aktiveringsmekanisme er vist på fig. 12. Rotoren 4 omfatter i det vesentlige samme arrangement, men lokket 43 omfatter aktiveringsventiler 42' som omfatter et stempelhus 44', et stempel 46', en returfjær 47' og en slange 48' anordnet mellom stempelhuset 44' og stemplet 46'. Slangen 48' forbinder aktiveringsventilene 42' med hverandre og fører til en pneumatisk eller hydraulisk fluidforsyning (ikke vist). Ved en trykkøkning i slangen 48' forskyves stemplet 46', hvorved utløsningsventilen 39 aktiveres på samme måte som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 11.

Det vises nå til fig. 3A, 3B, 4A og 4B, hvor det vises en hydraulisk motor 55 anordnet på statorens 5 lokk 40. Den hydrauliske motor 55 er i den ene ende anordnet bevege-lig på en aksel 56 som er fastgjort til statorens 5 lokk 40. En stempelsylinder 57 er i den ene ende fastgjort til statoren 5 og i den andre ende til den ene side av den hydrauliske motor 55. En hydraulikkpumpe 58 er anordnet på rotoren 4.

Fig. 5 viser den hydrauliske motor 55 forsynt med en festebrakett 59 som er fastgjort til dens statiske sokkel. Festebraketten 59 er forsynt med et hull som en drivaksel 60 rager igjennom. Drivakselen 60 har riller på hvilke det er montert et tannhjul 61. En skive 63 er montert på et lager 62 som er montert på drivakselen 60 nedenfor tannhjulet 61. Tannhjulet 61 og skiven 62 holdes på drivakselen 60 av et C-klammer 64. Festebraketten 59 har to flenser, hvor den ene er forsynt med et hull for å tilveie-bringe festemiddel for stempelsylinderen 57, og den andre er forsynt med et øre 65 som er anordnet i det vesentlige parallelt med den, og som støtter en slange 66, gjennom hvilken akselen 56 er roterbart anordnet. Enden av akselen 56 er fastgjort til statorens 5 lokk 40.

Fig. 6 viser hydraulikkpumpen 58 forsynt med en festebrakett 67 fastgjort til dens statiske sokkel. Festebraketten 67 er forsynt med et hull som en drivbar aksel 68 rager igjennom. Den drivbare aksel 68 har riller, på hvilke det er montert et tannhjul 69. En skive 70 er i ett med og befinner seg nedenfor tannhjulet 69 på den drivbare aksel 68. Tannhjulet 69 og skiven 70 holdes på den drivbare aksel 68 av en kapsel 71.

Det vises igjen til fig. 3A og 3B, hvor den hydrauliske motors 55 tannhjul 61 er ute av inngrep med den hydrauliske pumpes 58 tannhjul 69 (fig 6). Stempelsylinderen 57 er trukket tilbake.

Det vises igjen til fig. 4A og 4B, hvor den hydrauliske motors 55 tannhjul 61 er i inngrep med den hydrauliske pumpes 58 tannhjul 69 (fig 6). Stempelsylinderen 57 er blitt betjent med pneumatisk eller hydraulisk fluid til en utstrakt stilling og har beveget den hydrauliske motor 55 mot den hydrauliske pumpe 58.

Skivens 63 ytre diameter er litt mindre i diameter enn tannhjulet 61, og det er også den tilsvarende skive 70 på hydraulikkpumpen 58. Dette regulerer dybden for inngre-pet mellom tennene på tannhjulene 61 og 69. Dette forbedrer effektiviteten og påliteligheten generelt. Det skal forstås at skiver av hvilken som helst diameter kan være tilstrekkelige så lenge de holder avstanden mellom tannhjulene.

Det vises nå til fig. 7 til 10, hvor det er vist et skjema over en delvis hydraulisk, delvis mekanisk krets i apparatet på fig. 1 i ulike operasjonstrinn. Kretsen er generelt angitt ved henvisningstallet 100.

Kretsen 100 omfatter en hydraulikkpumpe 58 som kan drives av den hydrauliske motor 55. Kretsen 100 omfatter også stempelsylindrer 9, 10 og 11 for inngrep med et rørelement, to akkumulatorer 101 og 102 som skal lagre en ladning for å frigjøre sylindrene fra inngrep med et rørelement, en hydraulikkrets 103 og utløsningsventilene 38 og 39.

I bruk er hydraulikkretsen 103 innledningsvis ikke trykksatt. Rotorens 4 åpning 8 er innrettet på linje med statorens åpning 8'. Hydraulikkpumpen 58 er nå plassert motsatt av åpningen 8, 8' bak statoren 5. Den hydrauliske motor 55 er i en tilbaketrukket stilling (fig. 3).

Når det er ønskelig å bruke borerørtangen, blir tangen plassert rundt en muffe på en lengde av rørelementer som skal koples til en streng av rørelementer, via åpningen 8, 8'. Stempelsylinderen 57 aktiveres, hvorved stemplet strekkes ut fra sylinderen, hvilket beveger den hydrauliske motor 55 mot den hydrauliske pumpe 58. Tannhjulet 61 på den hydrauliske motor 55 går i inngrep med tannhjulet 69 på den hydrauliske pumpe 58. Den hydrauliske motor 55 drives av en ekstern hydraulikkfluidforsyning (ikke vist) på riggdekket.

Den hydrauliske motor 55 driver hydraulikkpumpen 58 som pumper hydraulikkfluid fra en tank 104 (vist skjematisk som separate tanker, selv om det fortrinnsvis finnes én enkelt tank) via en ledning 105 og inn i en fortsettelse av ledningen 105 i en blokk 106. Hydraulikkfluidet strømmer forbi tilbakeslagsventiler 107 og 108. Trykket øker i sylindrene 18, 19 og 20 foran stemplene 15, 16 og 17, hvorved sylindrene 18, 19 og 20 beveges til inngrep med muffen på det rørelement som skal gripes. Samtidig strømmer hydraulikkfluid forbi tilbakeslagsventilen 108 og inn i akkumulatorene 101 og 102. Pneumatisk trykk i akkumulatorene bygger seg opp til et forhåndsbestemt nivå, slik som 150 bar, på hvilket tidspunkt en forhåndsinnstilt ventil 109 stenges og hindrer videre trykkoppbygging i akkumulatorene 101 og 102 (fig. 8). På dette tidspunkt strømmer hydraulikkfluid bare inn i sylindrene 18, 19 og 20. Hydraulikkfluid bak stemplene 15, 16 og 17 blir drevet ut gjennom ledninger 110, 111 og 112, gjennom en strømningsfordeler 113, gjennom ledninger 114, 115 og inn i en ledning 116, inn i en felles ledning 117, gjennom en ledning 118a, ventil 118b og inn i sylindrene 18, 19 og 20 foran stemplene 15, 16 og 17. Det skal bemerkes at fluid fra bakenfor stemplet strømmer til foran stemplet, hvorved det bare kreves at et liten fluidmengde trekkes fra tanken 104. En strømningsbegrenser 118 hindrer utstrømning av fluid til tanken 104 til kjevene er i fast inngrep med muffen på lengden av rørelementer, på hvilket tidspunkt hydraulikkfluid lekker gjennom en strømningsbegrenser 118 og inn i tanken 104 via en kopling 119, hvilket hindrer overdrevent inngrep av kjevene 24, 25 og 26. En hydraulisk lås foran på stemplene 15, 16 og 17 hindrer kjevene 24, 25 og 26 fra å slippe taket under rotasjon.

Strømningsfordeleren 113 omfatter tre rotorer 121, 122 og 123 anordnet på en felles aksel 124. Når hydraulikkfluid strømmer over rotorene 121, 122 og 123, tillater rotorene likt fluidvolum å passere, hvilket sikrer jevn bevegelse av kjevene 24, 25 og 26 anordnet på sylindrene 18, 19 og 20.

Strømningsbegrenseren 118 tillater sakte gjennomstrømning av fluid. Dette hindrer brå bevegelse av sylindrene 18, 19 og 20.

Når et forhåndsbestemt settetrykk er nådd, beveger en indikator 125 seg. Dette skjer på grunn av at ventilen 126 er satt til å åpne ved et forhåndsbestemt trykk, slik som 280 bar. Dette tillater hydraulikkfluid å strømme gjennom en ledning 127 når trykket er over 280 bar. Hydraulikkfluidet ville da ha et trykk på 7 bar gjennom ledningen 127. Hvis indikatoren 125 trenger mer enn 5 bars trykk for å bevege seg, vil indikatoren 125 nå bevege seg til en utstrakt stilling som vist på fig. 8. Hydraulikkfluid ved høyere trykk blir drevet inn i tanken 104.

Den hydrauliske motor 55 blir nå svingt rundt akselen 56 ved aktivering av stempelsylinderen 57 (fig. 9). Tannhjulene 61 og 69 er nå ute av inngrep. Rotoren 4 roteres nå i forhold til statoren 5 for å trekke til skruforbindelsen mellom rørelementer til et forhåndsbestemt moment. I dette trinn holdes sylindrene 18, 19 og 20 i inngrep mot rørelementet ved at hydraulikkfluid hindres fra å slippe bort av tilbakeslagsventilen 107, og utløsningsventilene 38 og 39 er i lukket stilling.

Fluid blir holdt tilbake i akkumulatorene 101 og 102 av tilbakeslagsventilen 108 og en tilbakeslagsventil 126 som holdes i lukket stilling av hydraulikkfluid ved høyere trykk, og av en tilbakeslagsventil 127 hvis trykket er lavere på motsatt side av tilbakeslagsventilen 126.

En spesiell fordel med det beskrevne system er at det kan benyttes en ekstern kraft-kilde for å drive den hydrauliske motor 55, og derved er ikke fråkopling nødvendig før motoren 4 roteres, fordi det er en enkel sak å bringe motoren 55 og pumpen 58 inn og ut av inngrep med hverandre.

Så snart rotoren 4 slutter å rotere, kan kjevene 24, 25 og 26 frigjøres fra rørelemen-tet. Dette utføres ved at pneumatisk eller hydraulisk fluid trykksettes i aktiveringsventilene 42, hvilket aktiverer utløsningsventilene 38 og 39, som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 11 og 12. Dette frigjør hydraulikkfluid med høyt trykk i kontrolled-ningen 128, hvorved det oppstår redusert trykk på den ene side av en logisk ventil 129. Den logiske ventil 129 skifter fra lukket til åpen stilling, hvilket tillater hydraulikkfluid med høyt trykk å strømme fra foran stemplene 15, 16 og 17 gjennom en ledning 130.

En logisk ventil 131 skifter også fra lukket stilling til åpen stilling når hydraulikkfluid under høyt trykk i en ledning 132 og redusert trykk oppstår i ledningen 128 på motsatt side av den logiske ventil 131, hvorved høytrykksfluid fra akkumulatorene 101 og 102 tillates å strømme gjennom den logiske ventil 131 via en strømningsbegrenser 133. Hydraulikkfluidet med høyt trykk fra akkumulatorene 101, 102 åpner en sleide- ventil 134 og passerer gjennom denne og inn i ledningen 117, gjennom strømnings-fordeleren 113 og inn i sylindrene 18, 19 og 20 bak stemplene 15, 16 og 17. Kjevene 24, 25 og 26 blir derved frigjort fra rørelementet og trekkes tilbake fra dette.

Det skal bemerkes at hydraulikkfluid strømmer ut fra foran stemplene 15, 16 og 17 og inn i ledningen 130 gjennom den logiske ventil 129, gjennom begrenseren 135, gjennom sleideventilen 134, inn i ledningen 117, gjennom strømningsfordeleren 113 og inn i sylindrene 18, 19 og 20 bak stemplene 15, 16 og 17. På denne måte behøver bare en hydraulikkfluidmengde lik volumforskjellen mellom volumet foran stemplene 15, 16 og 17 når disse er i fullstendig utstrakt stilling, og volumet bak stemplene 15, 16 og 17 når disse er i fullstendig inntrukket stilling, holdes i tanken 104. Dette over-skuddsfluid strømmer gjennom koplingen 119 og inn i tanken 104.

Det er også tenkelig at apparatet kunne brukes sammen med tynnveggede rør, da det er relativt enkelt å endre den kraft som røret påføres av kjevene. Oppfinnelsen vil også være anvendelig for hvilket som helst rørelement eller rør, slik som foringsrør, verktøystrenger og borerør.

Det er også tenkelig at akkumulatoren kunne ha form av en fjær eller et batteri.

Det skal forstås at selv om den beskrevne inngrepsmekanisme omfatter tannhjul 61, 69 anordnet på motoren 55 henholdsvis pumpen 58, kan hvilken som helst egnet inngrepsmekanisme brukes. Foreksempel kunne kløtsjdrift eller friksjonsdrift tas i bruk for å bringe motoren inn og ut av inngrep med pumpen. En spesiell fordel med tannhjul 61, 69 som roterer i samme plan som rotoren 4, er imidlertid at om motoren 55 ikke er frakoplet pumpen 58 før rotoren 4 roteres, unngår komponentene alvorlig skade.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å drive hydraulikkfluid ut fra én av forsiden eller baksiden av i det minste ett stempel anordnet i en sylinder, for å aktivere i det minste én kjeve som skal gripe røret, og etterfylle den andre av nevnte for- eller bakside av nevnte stempel med nevnte utdrevne fluid.

2. Apparat å lette sammenkoplingen av rør,karakterisertv e d at apparatet omfatter: - en rotasjonsenheten (4) som omfatter i det minste én kjeve (24, 25, 26); - en stator (5); - i det minste ett stempelhode (15, 16, 17) anordnet i minst én sylinder (18, 19, 20) for å aktivere nevnte i det minste ene kjeve (24, 25, 26); og - en hydraulikkrets (117, 118a) som forbinder et første kammer foran nevnte stempel (15, 16, 17) og et andre kammer til en bakside av nevnte stempel (15, 16, 17), slik at i bruk blir hydraulikkfluid drevet fra ett av nevnte første eller andre kammer og etterfyller det andre av nevnte første og andre kammer.

3. Apparat som angitt i krav 2, hvor det omfatter i det minste to stempler (15, 16, 17) som hvert er anordnet i en respektiv sylinder (18, 19, 20).

4. Apparat som angitt i krav 3, hvor det videre omfatter en strømningsfordeler (113).

5. Apparat som angitt i krav 2, 3 eller 4, hvor det videre omfatter en tank (104) som skal inneholde hydraulikkfluid.

6. Apparat som angitt i et hvilket som helst av kravene 2 til 5, hvor det videre omfatter i det minste én akkumulator (101, 102) som skal inneholde en ladning for frigjøring av nevnte minst ene kjeve (24, 25, 26) fra inngrep med et rør.

7. Apparat som angitt i et hvilket som helst av kravene 2 til 6, hvor det videre omfatter i det minste en utløsningsventil (38, 39) for å aktivere frigjøring av nevnte minst ene kjeve (24, 25, 26) fra inngrep med et rør.

8. Apparat som angitt i et hvilket som helst av kravene 3 til 7, hvor det videre omfatter en pumpe (58) for å pumpe hydraulikkfluid for å aktivere nevnte minst ene kjeve (24, 25, 26).

9. Apparat som angitt i krav 8, hvor nevnte pumpe (58) er anordnet på nevnte rotasjonsenhet (4) og nevnte apparat videre omfatter en motor (55) anordnet på nevnte stator (5).

10. Apparat som angitt i krav 9, hvor nevnte motor (55) omfatter et tannhjul (61) som er innrettet til å gå i inngrep med et tannhjul (69) i nevnte pumpe (58).

11. Apparat som angitt i et hvilket som helst av kravene 2 til 10, hvor nevnte hydraulikkrets omfatter en ventil (118b) som hindrer returstrømning av hydraulikkfluid (107) og en begrenser (118) som er koplet til en tank (104) slik at arrangementet i bruk tillater en påføring av en begrenset kraft på nevnte rør.

12. Fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør, hvor fremgangsmåten benytter apparatet i krav 11, og hvor fremgangsmåten omfatter trinnet å tillate hydraulikkfluid å lekke fra nevnte hydraulikkrets (100) og inn i tanken (104), slik at nevnte i det minste ene kjeve (24, 25, 26) påfører nevnte rør en begrenset kraft.

13. Fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør, hvor fremgangsmåten benytter apparatet ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 11, idet fremgangsmåten omfatter trinnet å drive hydraulikkfluid ut fra den ene av for- eller baksiden av stemplet og etterfyller det andre av for- eller baksiden av stemplet.

14. Fremgangsmåte for å lette sammenkoplingen av rør, hvor fremgangsmåten benytter apparatet ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 10, idet fremgangsmåten omfatter å drive nevnte hydraulikkfluid rundt en hydraulikkrets for å aktivere nevnte i det minste ene stempel, for å aktivere nevnte i det minste ene kjeve som skal gripe røret, og tillate nevnte hydraulikkfluid å lekke fra nevnte hydraulikkrets og inn i en tank, slik at nevnte i det minste ene kjeve påfører nevnte rør en begrenset kraft.