NO20121257A1 - Anordning ved en oppdrettsmerd og framgangsmate for a redusere oppdrettsfisks eksponering for patogent plankton ved bruk av denne - Google Patents

Abstract

Merd (1) for oppdrett av fisk, hvor merden (1) omfatter en fiskeinnhegning (3) som er forsynt med et vanngjennomstrømbart nett (2), og et første flytemiddel (4) på en vannoverflate (5) for å holde merden (1) i vertikal posisjon i en vannsøyle; fiskeinnhengningen (3) er ytterligere forsynt med et dykket, fiskeawisende tak (22), det fiskeawisende tak (22) er forsynt med i det minste en åpning (28) som er forbundet med en forbindelseskanal (6) som strekker seg fra det fiskeawisende tak (22) og til vannoverflaten (5) og er forbundet til et andre flytemiddel (42; 91, 91'), og hvor forbindelseskanalen (6) er innrettet til at en fisk i fiskeinnhegningen (3) frivillig kan svømme opp til vannoverflaten (5) i forbindelseskanalen (6) og tilbake ned til fiskeinnhengningen (3), og at forbindelseskanalens (6) mantel (62) i et øvre parti (64) er forsynt med et skvalpeparti (68) som rager opp over vannoverflaten (5). Det beskrives også en framgangsmåte for å oppdrette fisk i en slik merd (1) og anvendelse av merden (1)

Description

ANORDNING VED EN OPPDRETTSMERD OG FRAMGANGSMÅTE FOR Å REDUSERE OPP-DRETTSFISKS EKSPONERING FOR PATOGENT PLANKTON VED BRUK AV DENNE

Oppfinnelsen angår en merd for oppdrett av fisk. Spesielt angår oppfinnelsen en merd der fiskeinnhegningen er forsynt med et dykket, fiskeawisende tak som stenger fisken inne nede i en vannsøyle på et dyp hvor fiskens eksponering for eukaryote organismer som plankton, er redusert, og hvor det fra det fiskeawisende tak og til vannoverflaten strekker seg en forbindelseskanal som rager opp over vannoverflaten.

Oppdrett av fisk i sjøvann skjer vanligvis i flytende innhegninger tildannet av nett. Slike innhegninger betegnes for åpne merder. Sjøvann strømmer i det vesentlige horisontalt gjennom merdene. Dette sørger for utskifting av vannet inne i merdene slik at fisken tilføres oksygenrikt vann. Nettet kan ha en maskestørrelse som er tilpasset fiskens størrelse og slik at nettet er fiskeawisende, det vil si at fisk ikke kan svømme gjennom nettet og ut av innhegningen. Slike merder er forsynt med et såkalt hoppenett som rager opp over vannoverflaten og som strekker seg langs merdens ytterkant. Hoppenettet forhindrer at fisk kan rømme ved å hoppe ut av merden over merdens øvre kant.

For å hindre at fiskespisende fugl angriper fisken i merden, er det vanlig å spenne et såkalt fuglenett over merden for å stenge fuglen ute. Dette nettet må holdes i en viss avstand fra vannet for å hindre at fuglen setter seg på nettet og tynger dette ned, slik at fuglen får tak i fisken gjennom nettet.

Det er vanlig å anvende sirkulære merder. Disse kan ha en omkrets på over 100 m og en diameter på over 30 m. For å kunne holde et nett utspent over en merd av en slik størrelse, er det vanlig å plassere én eller flere flytende støtter for nettet inne i merden. Én slik type støtte er kjent som hamsterhjul på grunn av sin form. En annen type støtte kan være formet som et tårn.

Hamsterhjulet kan være framstilt av sammensveisede plastrør. Hamsterhjulet har i bruksstilling en nedre flytering og en øvre toppring. Mellom ringene strekker det seg vertikale stolper. Hamsterhjulene er forholdsvis store og kan for eksempel være formet med en omkrets mellom 30 m og 72 m. Høyden kan være for eksempel 3 m. Flyteringen kan være fylt med et oppdriftsmateriale.

Tårnet kan også være framstilt av sammensveisede plastrør. Tårnet kan ha en mindre omkrets enn hamsterhjulet. Tårnet kan være høyere enn hamsterhjulet. Tårnet vil ha skråstilte stolper som strekker seg oppover fra et flyteelement. Stolpene holdes i sitt øvre parti fast av en toppring. Flyteelementet kan være ringformet eller mangekantet.

Det er kjent at fisk i åpne merder kan eksponeres for giftige, planktoniske alger eller algetoksiner i vannet under algeoppblomstringer. Fisk i åpne merder kan også utsettes for parasitter som finnes i sjøvannet. Spesielt er eksterne krepsdyrparasitter som lakselus ( Lepeophtheirus salmonis) og andre Caligus arter et problem ved oppdrett av laksefisk som laks ( jSalmo salar) og regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss) i sjø. Lakselus og andre krepsdyrparasitter har et stort formeringspotensiale. Det stilles i flere land myndighetskrav til at infeksjoner med krepsdyrparasitter skal behandles med legemidler for holde antall parasitter under definerte nivåer. Behandling gjøres med legemidler som blandes ut i vannet eller inn i foret. Legemidler som blandes ut i vannet, omfatter hydrogenperoksid, pyretroider, pyretrum og organofosfater. Behandling av fisk med legemidler som blandes ut i vannet, er en forholdsvis omfattende arbeids-operasjon. Arbeidsoperasjonen betegnes som badebehandling. Ved badebehandling av merder er det vanlig å heve notlinet slik at dybden i innhegningen reduseres fra for eksempel 15 m til omtrent 4 m. Et skjørt plasseres på utsiden av notveggen rundt hele innhegningen og slik at det stikker dypere enn det hevede notlinet. Skjørtets dybde kan være for eksempel 6 m. Merder kan ha en omkrets fra for eksempel 70 m til for eksempel 160 m. På denne måten reduseres volumet fisken kan svømme i, og skjørtet vil forhindre at kjemikalier som blandes inn i vannet i merden, driver vekk med vannstrømmen. Etter endt behandlingstid, tas skjørtet vekk og legemidlet driver ut av merden og fortynnes i vannet. Notlinet senkes ned igjen til sin vanlige dybde. I enkelte land er ikke bruk av skjørt tilfredsstillende, og det er et myndighetskrav at badebehandling skal utføres med en presenning eller duk som omgir innhegningen på undersiden og på sidene slik at merden blir lukket. Det er nødvendig å tilføre innheng-ningen luft eller oksygen under badebehandlingen for å opprettholde et tilfredsstillende oksygennivå i vannet.

Som andre krepsdyr vokser lakselus ved å skifte skall, og de gjennomgår i alt 10 sta-dier. Fra egget frigis først en frittsvømmende nauplius: nauplius I larve. Hos L. salmonis er denne 0,5 mm lang. Naupilus I vokser til en nauplius II larve, 0,6 mm lang, som igjen vokser til en infeksiøs copepoditt, 0,7 mm lang. De tre første stadiene kan vare i flere uker, og varigheten er avhengig av vanntemperaturen. Ved lave vanntemperatu-rer vokser larvene langsomt. De små larvene har begrenset evne til å bevege seg ak-tivt i vannet og vil i hovedsak drive med vannstrømmen. Vill laks beveger seg i de øvre vannlag. Lakselus er tilpasset til å holde seg i de øvre vannlag for å øke sjansen til å treffe på en vert.

I det følgende vil plankton betegne algeplankton og dyreplankton. De tre første frittle-vende eller pelagiske stadiene hos lakselus vil her regnes som dyreplankton.

Det er kjent at såkalte lukkede merder vil redusere problemet med giftige alger og lakselus. Slike merder flyter i vannoverflaten og ertildannet med tette vegger. Vann bringes opp fra dypere vannlag og pumpes opp i merden. Planktoniske alger og krepsdyrparasitter går ikke så dypt, slik at vannet som tilføres en lukket merd er fri for disse uønskede organismene.

Det er også kjent at åpne merder kan lukkes i toppen med et ytterligere nett og senkes under vannoverflaten. Patentskrift NO 20034456 viser ett eksempel på utforming av en slik åpen merd som kan senkes og heves. Nettet som danner merdens lukkede topp er forsynt med en lukkbar åpning. Merden kan senkes så dypt at fisken kommer dypere enn sjiktet med giftige, planktoniske alger eller sjiktet med lakseluslarver. Merden er forsynt med en trakt som strekker seg fra merdens toppnett og til vannoverflaten til merdens flyteelement. Trakten rager ikke opp over flyteelementet. Trakten kan være forbundet til et foringsanlegg som leverer for til merden. Foret synker ned gjennom trakten. I en annen utførelsesform kan en separat foringsslange føres ned gjennom trakten. Trakten kan også være innrettet til å kunne lede utstyr som undervannslys, dødfiskhov, måleinstrumenter og overvåkingsutstyr ned til og inn i den nedsenkede merden. Trakten kan utgjøres av en gummibelg.

Patentskrift NO 880384 beskriver en merd hvor merdens notpose i sitt øvre parti smalner av til et toppområde. Toppområdets omkrets er mindre enn notposens omkrets i et dypere parti. Merden kan ha en flaskelignende fasong. Merden holdes flytende ved hjelp av et flyteelement fastgjort til merdens toppområde/"hals". Toppområdet rager ikke opp over flyteelementet. Merden utgjøres av samme materiale i toppområdet/"halsen" som i merdens overgangsparti og i merdens dypeste parti.

Laksefiskfamilien Salmonidae tilhører de såkalte physostome fisker. Det vil si at de har en åpen svømmeblære med forbindelse til fiskens svelg. For å holde svømmeblæren fylt med gass, må fisken opp til vannoverflaten for å svelge luft. Forsøk har vist at laks holdt i merder på et dyp større enn 4 m og med undervannslys, kan greie seg i 22 dager uten tilgang til luft og uten at vekst og overleving påvirkes negativt. Laks holdt dypere enn 10 m om vinteren og uten undervannslys, mistet luften i svømmeblæren i løpet av tre uker. Fisken økte svømmeaktiviteten for å holde seg i vannsøylen, fikk nedsatt appetitt og forutnyttelsen ble dårligere. Fisken fikk økt finneslitasje og det var tegn til begynnende deformasjon av ryggvirvlene (Korsøen, 0. 3., 2011. Biological cri-teria for submergence of physostome (Atlantic salmon) and physoclist (Atlantic cod) fish in sea-cages, PhD Thesis, University of Bergen, Norway).

Patentskrift NO 153991 viser én løsning for at laksefisk i en nedsenket merd skal få tilgang til luft. I et parti i merdens øvre notvegg er merden forsynt med en luftklokke som tildanner en kunstig vannoverflate nede i vannsøylen. Luftklokken forsynes med luft fra overflaten.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen en merd for oppdrett av fisk, hvor merden omfatter en fiskeinnhegning som er forsynt med et vanngjennomstrømbart nett, og første flytemidler på en vannoverflate for å holde merden i vertikal posisjon i en vann-søyle; fiskeinnhengningen er ytterligere forsynt med et dykket, fiskeawisende tak, det fiskeawisende tak er forsynt med i det minste én åpning som er forbundet med en forbindelseskanal som rager opp fra det fiskeawisende tak, og hvor forbindelseskanalen er innrettet til at en fisk i fiskeinnhegningen frivillig kan svømme opp til vannoverflaten i forbindelseskanalen og tilbake ned til fiskeinnhengningen, og at forbindelseskanalens mantel i et øvre parti er forsynt med et skvalpeparti som rager opp over vannoverflaten. Det vanngjennomstrømbare nettet kan utgjøres av et notlin slik det er kjent innen faget.

Merdens sidevegger kan strekke seg nedad fra de første flytemidler. Fordelen med denne utførelsesformen er at det fiskeawisende taket fastgjøres til sideveggene i en kjent, åpen merd, og at merdens fortøyningssystemer kan anvendes uten modifika-sjoner.

Forbindelseskanalen kan i sitt øvre parti være fastgjort til et andre flytemiddel. Det andre flytemidlet kan være fortøyd til merden slik at forbindelseskanalen holder sin horisontale posisjon i forhold til merden.

Forbindelseskanalens dykkede mantel kan i et parti utgjøres av et vanntett, stivt materiale. Det stive materialet kan utgjøres av en plast eller et metall. Forbindelseskanalens dykkede mantel kan i en alternativ utførelsesform i et parti utgjøres av et vanntett, dukformet materiale. Forbindelseskanalens dykkede mantel kan i en ytterligere alternativ utførelsesform i et parti utgjøres av et planktonavvisende nettmateriale. Disse tre utførelsesformene har den fordel at patogent plankton i de øvre vannlag som strømmer horisontalt gjennom merdens vannsøyle, stenges ute fra vannet inne i forbindelseskanalen. Fisk kan dermed svømme opp til vannoverflaten fra fiskeinnhegningen og ned igjen uten å eksponeres for patogent plankton. I utførelsesformen med en mantel i et vanntett, stivt materiale eller et vanntett, dukformet materiale vil fisken ikke eksponeres for algetoksiner i vannet.

Skvalpepartiet kan omfatte et vanntett materiale. Skvalpepartiet kan omfatte et planktonavvisende nettmateriale. Forbindelseskanalens mantel kan i et parti som rager over vannoverflaten i et parti ytterligere omfatte et hoppenett. Forbindelseskanalens øvre parti kan være tildekket med et fuglenett. Forbindelseskanalens øvre parti kan være tildekket med et fiskeawisende nett.

Det fiskeawisende tak kan omfatte et nett. Nettet kan omfatte et notlin av samme

type som i merdens sidevegg. Nettet kan i sitt kantparti være forsynt med en glidelås for fastgjøring til en komplementær glidelås fastgjort til merdens sidevegg. I en alternativ utførelsesform kan nettet i sitt kantparti være forsynt med et forsterkende kant-bånd som sys fast til et såkalt magebånd i merdens sidevegg.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for å oppdrette physostome fisk i en dykket fiskeinnhengning forsynt med et fiskeawisende tak, der en forbindelseskanal strekker seg fra en åpning i det fiskeawisende taket og til vannoverflaten, og hvor forbindelseskanalen anordnes til å rage over vannoverflaten slik at fisken frivillig kan svømme opp til vannoverflaten i forbindelseskanalen og frivillig kan svømme tilbake ned til fiskeinnhegningen, og at forbindelseskanalens mantel i et øvre parti forsynes med et skvalpeparti som rager opp over vannoverflaten. Den frivillige svøm-mingen kan oppnås ved at forbindelseskanalen er vid nok. Det kan være fordelaktig å lokke fisken til å svømme i forbindelseskanalen ved å la fiskefor synke ned til fiskeinnhegningen gjennom forbindelseskanalen. Det kan være ytterligere fordelaktig å forsyne forbindelseskanalen i et øvre dykket parti med en vanntett mantel og å tilføre for bindelseskanalen vann fra omgivelsene slik at det tildannes en vertikal strøm i forbindelseskanalen. Dette har den fordel at fisk lokkes til å svømme opp i forbindelseskanalen. Det er ytterligere fordelaktig at vannet hentes fra et vanndyp i det vesentlige fritt for plankton. Vanndypet kan variere med årstidene og kan bestemmes ut i fra for eksempel vanntemperatur og algeoppblomstringer.

Det kan være ytterligere fordelaktig å forsyne forbindelseskanalen i et øvre dykket parti med en vanntett mantel og å tilføre vannet inne i forbindelseskanalen et legemiddel innrettet til å kunne badebehandle fisk. Et slikt legemiddel kan være valgt fra en gruppe som omfatter hydrogenperoksid, pyretroider, pyretrum og organofosfater. Dette har den fordel at vannvolumet som skal tilsettes legemidlet er vesentlig mindre enn ved badebehandling av fisk i en merd med oppheist notlin og med skjørt omkring merdens sidevegg eller med en duk eller presenning under og omkring merden. Det har ytterligere den fordel at det ikke krever arbeid med å heise opp notlinet og å posisjonere skjørtet eller presenningen. Det har ytterligere den fordel at i det minste noe av legemidlet kan samles opp igjen fra forbindelseskanalen og destrueres.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en anvendelse av en merd som beskrevet ovenfor for å forhindre physostom oppdrettsfisk fra å bli eksponert for giftige, planktoniske alger eller algetoksiner eller planktoniske krepsdyrparasitter.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er ansku-eliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1A-B viser skjematisk en merd i henhold til oppfinnelsen, sett fra siden (A) og sett ovenfra (B); Fig. 2A-B viser skjematisk det samme som figur 1, men i en annen utførelsesform; Fig. 3A-B viser skjematisk sett ovenfra en merd i en annen utførelsesform og med oppfinnelsen i to alternative utførelsesformer; Fig. 4 viser skjematisk fra siden og i større detalj en forbindelseskanal i henhold til oppfinnelsen; Fig. 5A-B viser alternative utførelsesformer for forbindelseskanalen; Fig 6 viser en ytterligere alternativ utførelsesform for en nedsenket merd; Fig. 7A-B viseren ytterligere alternativ utførelsesform der forbindelseskanalen er anordnet til et hamsterhjul; og Fig. 8A-B viseren ytterligere alternativ utførelsesform der forbindelseskanalen er

anordnet til et tårn.

De følgende tegninger er skjematiske og ulike deler er tegnet i ulik målestokk.

På tegningene angir henvisningstallet 1 en merd i henhold til oppfinnelsen. Merden 1 omfatter et nett 2 som tildanner en fiskeinnhegning 3, første flytemidler 4 i en vannoverflate 5 og en forbindelseskanal 6 som rager opp fra et fiskeawisende tak 22. Det fiskeawisende taket 22 strekker seg over fiskeinnhegningen 3. Forbindelseskanalen 6 rager opp over vannoverflaten 5. Nettet 2 omfatter en sidevegg 24 og en bunn 26.

Forbindelseskanalen 6 er fastgjort til taket 22 i en åpning 28 på en slik måte at fisk ikke kan svømme ut av fiskeinnhegningen 3 mellom forbindelseskanalens 6 mantel 62 og taket 22. Forbindelseskanalen 6 er formet med tilstrekkelig tverrsnittsareal til at fisk i fiskeinnhegningen 3 frivillig kan svømme opp til vannoverflaten 5 og ned igjen til fiskeinnhegningen 3. Forbindelseskanalen 6 kan ha et tverrsnitt på foreksempel 2 m, 3 m, 4 m eller større.

Forbindelseskanalen 6 utgjøres av et øvre parti 64 som rager opp over vannflaten 5 og et dykket parti 66 som strekker seg fra vannoverflaten 5 og til det fiskeawisende taket 22 som vist i figur 4. Det øvre partiet 64 omgis av et andre flytemiddel 42 i vannoverflaten 5. Forbindelseskanalens 6 mantel 62 kan utgjøres av ett materiale eller være sammenstilt av flere materialtyper. I et parti 65 fra vannflaten 5 og nedover til et dyp som bedømmes dypt nok til at toksiske alger og/eller parasittiske krepsdyrlar-ver vil befinne seg over dette dypet, kan mantelen 62 utgjøres av et vanntett materiale. I en alternativ utførelsesform kan partiet 65 utgjøres av en gjennomstrømbar, planktonavvisende duk eller et gjennomstrømbart, planktonavvisende nett. En slik planktonduk eller planktonavvisende nett kan ha en lysåpning på 300 pm. I et parti 67 av det dykkete partiet 66 hvor partiet 67 strekker seg fra det fiskeawisende taket 22 og til partiet 65, kan mantelen 62 utgjøres av et fiskeawisende nett. I en ytterligere alternativ utførelsesform kan både partiet 65 og partiet 67 utgjøres av et vanntett materiale. Dette muliggjør å tildanne en nedadrettet vannstrøm inne i forbindelseskanalen 6 ved å tilføre vann til forbindelseskanalen 6. En slik vannstrøm vil stimulere laksefisk til å bevege seg oppover i forbindelseskanalen 6 og opp til vannoverflaten 5.

Mantelen 62 av forbindelseskanalens 6 øvre parti 64 som rager over vannflaten 5, utgjøres i et nedre parti 68 av et vanntett materiale. Det nedre partiet 68 tildanner et skvalpeparti 68. Skvalpepartiet 68 kan rage for eksempel 1 meter over vannflaten 5. I en alternativ utførelsesform kan skvalpepartiet 68 utgjøres av en planktonavvisende duk eller et planktonavvisende nett. Skvalpepartiet 68 rager så mye opp over vannflaten 5 at uønsket plankton forhindres fra å skvette eller skvalpe opp i forbindelseskanalen 6. Ved tildanning av en nedadrettet vannstrøm inne i forbindelseskanalen 6, utgjø-res partiet 68 av et vanntett materiale. Vannet som tildanner den nedadrettede vannstrømmen i forbindelseskanalen 6 kan pumpes opp fra et vanndyp som regnes å være fritt for uønsket plankton. Vanndypet kan variere med årstidene og kan bestemmes ut i fra for eksempel vanntemperatur og algeoppblomstringer.

Det øvre parti 69 av forbindelseskanalens 6 øvre parti 64 utgjøres av et hoppenett 69 av for så vidt kjent type. Hoppenettet 69 kan utgjøre en del av mantelen 62. I en alternativ utførelsesform omgir hoppenettet 69 forbindelseskanalen 6 uten å utgjøre en del av mantelen 62. Hoppenettet 69 er i denne utførelsesformen selvstendig fastgjort til det andre flytemidlet 42. Det andre flytemidlet 42 kan utgjøres av én eller flere sirkulære flyteringer som har et senter som i det vesentlige sammenfaller med forbindelseskanalens 6 vertikale senterakse 8.

Merden 1 kan være forsynt med et såkalt fuglenett 7 av for så vidt kjent type for å forhindre at predaterende fugl får tilkomst til fisken i merden 1. I følge oppfinnelsen vil fisken i merden 1 holdes innenfor fiskeinnhegningen 3 ved sideveggen 24, bunnen 26 og det fiskeawisende taket 22. Dykkende, predaterende fugl vil derfor ikke kunne trenge inn i fiskeinnhegningen 3. I følge oppfinnelsen vil det derfor være tilstrekkelig å spenne fuglenettet 7 over forbindelseskanalens 6 oppragende øvre parti 64.

Fuglenettet 7 kan i en alternativ utførelsesform utgjøres av et nett 7 med mindre maskestørrelse. Nettet 7 kan være av samme type som nettet som utgjør det fiskeav-visende taket 22, eller sideveggen 24 eller bunnen 26. Dette har den fordel at hele forbindelseskanalen 6 kan dykkes uten at fisken i innhegningen 3 kan svømme ut gjennom forbindelseskanalen 6. Avising av forbindelseskanalens 6 øvre parti 64 kan gjøres ved å dykke hele forbindelseskanalen 6. Nettet 7 vil også forhindre at fisk kan rømme fra forbindelseskanalen 6 ved stor bølgehøyde da bølgene kan slå over forbindelseskanalens 6 mantel 62.

Spesielt i store merder 1 kan det være fordelaktig å ha mer enn en én forbindelseskanal 6. Figur 2A, B og figur 3B viser alternative utførelsesformer med merder 1 med to forbindelseskanaler 6. Fagpersonen vil forstå at én merd 1 kan også være forsynt med flere enn to forbindelseskanaler 6. Merdene 1 kan være sirkulære som vist i figur IA, B og figur 2A, B, eller rektangulære som vist i figur 3A, B. Det er fagmessig å anvende oppfinnelsen på merder 1 med andre geometrier.

Det fiskeawisende taket 22 kan fastgjøres innvendig til sideveggen 24 på flere måter. Sideveggen 24 kan på ønsket dyp forsynes med en line (ikke vist) som sys inn i not-maskene i sideveggen 24. En slik line er kjent som et såkalt magebånd. Dette kan gjøres på notlin i eksisterende merder 1 ved å trekke notlinet opp inntil ønsket dybde kommer opp fra vannet. Det fiskeawisende taket 22 forsynes i sitt kantparti med et forsterkingsbånd (ikke vist). Det fiskeawisende taket 22 sys deretter langs sitt kantparti fast til magebåndet i sideveggen 24. Notlinet senkes til slutt ned igjen og det fiskeawisende taket 22 vil posisjonere seg på ønsket dyp og holde fisken i merden 1 under det fiskeawisende taket 22. En alternativ framgangsmåte kan være å forsyne det fiskeawisende taks 22 kantparti med en glidelåshalvdel (ikke vist) som passer komplementært til en glidelåshalvdel (ikke vist) fastgjort til sideveggen 26. Glidelås-halvdelen i sideveggen 24 kan være fastgjort til et magebånd.

Forbindelseskanalen 6 kan være fastgjort til det fiskeawisende taket 22 på samme måte som beskrevet for hvordan det fiskeawisende taket 22 kan fastgjøres til sideveggen 24.

I en alternativ utførelsesform kan fiskeinnhegningen 3 holdes oppe av liner 9 som strekker seg fra det første flytemiddelet 4 og til sideveggen 24. I denne utførelsesfor-men, som er vist på figur 6, kan innhegningen 3 senkes til ønsket dybde uavhengig av sideveggens 24 vertikale utstrekning. Forbindelseskanalen 6 gjøres lang nok.

Forbindelseskanalen 6 kan utformes i det vesentlige som en sylinder, slik som vist i figurene 1-4 og 6. Figur 5A, B viser alternative utførelsesformer for forbindelseskanalen 6. Fagpersonen vil vite at også andre utførelsesformer er mulige, og at forbindelseskanalen 6 kan utformes med at annet tverrsnitt enn et i det vesentlige sirkulært tverrsnitt. Forbindelseskanalen 6 kan være sammenstilt av stive paneler eller av dukformet materiale eller av dukformet materiale fastgjort til et rammeverk. Forbindelseskanalens 6 kan være forsynt med én eller flere avstivere 63, 63' som gir forbindelseskanalen 6 den ønskede tverrsnittsform. Avstiveren 63 kan være posisjonert på innsiden av forbindelseskanalen 6 eller avstiveren 63' kan være posisjonert på utsiden av forbindelseskanalen 63'. Forbindelseskanalen 6 holdes utstrekt i vertikal retning av det andre flytemiddel 42 og ved fastgjøring til det fiskeawisende tak 22. Det er fordelaktig at forbindelseskanalen 6 kan forkortes og forlenges langs aksen 8 for å følge bølgebevegelser på vannoverflaten 5. Dette oppnås ved at mantelen 62 i partier utgjø-res av et dukformet materiale som holdes utspent med avstivere 63, 63'. Avstiverne 63, 63' kan være ringformede. Avstiveren 63 kan forløpe spiralformet langs mantelens 62 innside. Avstiveren 63 kan forløpe spiralformet langs mantelens 62 utside.

I en utførelsesform der forbindelseskanalens 6 skvalpeparti 68 og den øverste partiet

av det dykkede partiet 65 utgjøres av et vanntett materiale, kan forbindelseskanalen 6 anvendes til å badebehandle fisken i innhegningen 3. Det vanntette, øverste partiet av det dykkede partiet 65 kan rage for eksempel 0,5 m under vannoverflaten 5 og skvalpepartiet 68 kan rage for eksempel 0,5 m over vannoverflaten 5. Legemidlet fordeles da i vannet som er inne i forbindelseskanalen 6. Slik badebehandling kan være nød-vendig da noe påslag av krepsdyrparasitter kan forekomme til tross for at fisken holdes utenfor den delen av vannsøylen der de fleste krepsdyrparasittene forekommer. Slik badebehandling kan også være aktuell ved overføring av fisk til fiskeinnhegningen 3 fra merder hvor fisken har oppholdt seg i hele vannsøylen. Dette har den fordel at badebehandling kan iverksettes uten arbeidskrevende arbeidsoperasjoner som heving av notlinet og utsetting av skjørt rundt merden 1. Det har også den fordel at fisken utsettes for legemidlet i kun kort tid, slik at konsentrasjonen kan økes for å utsette parasitten for en terapeutisk dose på kort tid. Det har ytterligere den fordel at mye av legemidlet kan pumpes ut av forbindelseskanalen 6 og samles opp i stedet for at det spres ut i det omliggende miljøet. Forsøk har vist at det kan være fordelaktig å senke forbindelseskanalen 6 helt under vannoverflaten 5 slik at fisken i fiskeinnhegningen 3 ikke får tilgang til vannoverflaten i en periode på 2 til 3 dager. Når forbindelseskanalen 6 igjen heves slik at det er tilgang til vannoverflaten 5 inne i forbindelseskanalen 6, vil fisken i fiskeinnhegningen 3 i løpet av 1-3 timer svømme opp i forbindelseskanalen 6 for å fylle svømmeblæren. Denne frivillige vandringen av physostom fisk kan utnyttes til en frivillig badebehandling som beskrevet ovenfor. En slik frivillig badebehandling påfører fisken lite stress.

I denne utførelsesform kan det også tilsettes gass til vannet inne i forbindelseskanalen 6, for eksempel ved å tilsette boblende gass i forbindelseskanalens nedre parti. Slik gass kan være ozon for å desinfisere forbindelseskanalens 6 innside. Behandling av forbindelseskanalens 6 innside med ozongass vil også forhindre eller i det minste redusere begroing på mantelens 62 innside. Ozongass kan også brukes til å redusere begroing på mantelens 62 utside. Bruk av ozongass i forbindelseskanalen 6 kan også brukes terapeutisk til å behandle fisken i fiskeinnhegningen 3 for infeksjonssykdom-mer på gjeller og hud.

Fisken som holdes i fiskeinnhegningen 3 kan fores på vanlig måte ved at for spres over vannflaten 5 innenfor det første flytemiddelet 4. Foret vil synke nedover i vann-søylen og passere det fiskeawisende taket 22, i det dette kan utgjøres av et nett, for deretter å bli spist av fisken i innhegningen 3. For å lokke fisk til frivillig å svømme opp i forbindelseskanalen 6 kan det være fordelaktig å fordele noe av foret, eller alt foret, i forbindelseskanalen 6.

En ytterligere alternativ utførelsesform er vist i figur 7 A, B. Et hamsterhjul 90 er posisjonert slik at hamsterhjulets 90 senter er konsentrisk med forbindelseskanalens senterakse 8. Hamsterhjulet 90 omfatter en nedre flytering 91 og en øvre toppring 92. En flerhet stendere 93 strekker seg fra den nedre flyteringen 91 og til toppringen 92 slik det er kjent innen faget. I det minste én spile 94 rager nedover fra flyteringen 91 langs med forbindelseskanalen 6. Én eller flere av spilene 94 kan være posisjonert på innsiden av mantelen 62. Én eller flere av spilene 94 kan være posisjonert på utsiden av mantelen 62. Én spile 94 kan være en vertikal forlengelse av én stender 93. Spilen 94 kan rage ned fra flyteringen 91 og til taket 22. Forbindelseskanalen 6 kan i tillegg til én eller flere spiler 94 være forsynt med én eller flere avstivere 63, 63' av samme type som vist i figur 4. Avstiverne 63, 63' kan være formet som beskrevet i andre ut-førelseseksempler i det foregående. Det er fordelaktig at spilene 94 i det vesentlige rager ned side om side fra flyteringen 91. Det kan være fordelaktig at antall spiler 94 er fire eller flere. Det kan være fordelaktig at antall spiler 94 er seks eller flere. Det kan være fordelaktig at antall spiler 94 er åtte eller flere.

Spilen 94 kan være fastgjort til flyteringens 91 indre periferi. Alternativt kan spilen 94 være fastgjort til flyteringens 91 ytre periferi. I et ytterligere alternativ kan spilen 94

være fastgjort til flyteringens 91 dykkede flate mellom den indre og den ytre periferi. I et ytterligere alternativ kan en stender 93 og en spile 94 utgjøres av et sammenhengende element som er ført gjennom en boring (ikke vist) i flyteringen 91. I et ytterligere alternativ kan en stender 93 og en spile 94 utgjøres av et sammenhengende element og flyteringen 91 er fastgjort til det sammenhengende elements sideflate.

En ytterligere alternativ utførelsesform er vist i figur 8A, B. Et tårn 96 er posisjonert slik at tårnets 96 senter er konsentrisk med forbindelseskanalens senterakse 8. Tårnet 96 omfatter en nedre flytering 91' og en øvre toppring 92' med en mindre diameter enn flyteringen 91'. En flerhet skråstilte stendere 93' strekker seg fra den nedre flyteringen 91' og til toppringen 92' slik det er kjent innen faget. I det minste én spile 94' rager nedover fra flyteringen 91' langs med forbindelseskanalen 6. Én eller flere av spilene 94' kan være posisjonert på innsiden av mantelen 62. Én eller flere av spilene 94' kan være posisjonert på utsiden av mantelen 62. Spilen 94' kan rage ned fra flyteringen 91' og til taket 22. Forbindelseskanalen 6 kan i tillegg til én eller flere spiler 94' være forsynt med én eller flere avstivere 63, 63' av samme type som vist i figur 4. Avstiverne 63, 63' kan være formet som beskrevet i andre utførelseseksempler i det

foregående.

Spilen 94' kan være fastgjort til flyteringens 91' indre periferi. Alternativt kan spilen 94' være fastgjort til flyteringens 91' ytre periferi. I et ytterligere alternativ kan spilen 94' være fastgjort til flyteringens 91' dykkede flate mellom den indre og den ytre periferi. I et ytterligere alternativ kan flyteringen 91' være fastgjort til spilens 94' sideflate. Det er fordelaktig at spilene 94 i det vesentlige rager ned side om side fra flyteringen 91. Det kan være fordelaktig at antall spiler 94 er fire eller flere. Det kan være fordelaktig at antall spiler 94 er seks eller flere. Det kan være fordelaktig at antall spiler 94 er åtte eller flere.

I det minste én av spilene 94 i utførelsesformene kan være rørformet med en åpning i sitt nedre parti og en åpning i sitt øvre parti (ikke vist). Åpningen i det øvre partiet vender inn mot forbindelseskanalen 6. Spilen 94 forsynes med en pumpe (ikke vist) av for så vidt kjent type som er innrettet til å kunne løfte væske inne i et rør. Pumpen kan være en såkalt mammut pumpe som skaper en oppadstigende væskestrøm i et rør ved å pumpe en gass, for eksempel luft, inn i rørets nedre endeparti. Vann vil strømme fra spilens 94 nedre endeparti, opp gjennom spilen 94 og ut ved spilens 94 øvre parti og inn i forbindelseskanalen 6. I forbindelseskanalen 6 vil det skapes en nedoverrettet vannstrøm.

Claims (18)

1. Merd (1) for oppdrett av fisk, hvor merden (1) omfatter en fiskeinnhegning (3) som er forsynt med et vanngjennomstrømbart nett (2), og et første flytemiddel (4) på en vannoverflate (5) for å holde merden (1) i vertikal posisjon i en vannsøyle; fiskeinnhengningen (3) er ytterligere forsynt med et dykket, fiskeawisende tak (22), det fiskeawisende tak (22) er forsynt med i det minste én åpning (28) som er forbundet med en forbindelseskanal (6) som strekker seg fra det fiskeawisende tak (22) og til vannoverflaten (5) og er forbundet til et andre flytemiddel (42; 91, 91'),karakterisertved at forbindelseskanalen (6) er innrettet til at en fisk i fiskeinnhegningen (3) frivillig kan svømme opp til vannoverflaten (5) i forbindelseskanalen (6) og tilbake ned til fiskeinnhengningen (3), og at forbindelseskanalens (6) mantel (62) i et øvre parti (64) er forsynt med et skvalpeparti (68) som rager opp over vannoverflaten (5).

2. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat merdens (1) sidevegg (24) strekker seg nedad fra det første flytemidlet (4).

3. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat forbindelseskanalens (6) dykkede mantel (62) i et parti (65) utgjøres av et vanntett, stivt materiale.

4. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat forbindelseskanalens (6) dykkede mantel (62) i et parti (65) utgjøres av et vanntett, dukformet materiale.

5. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat forbindelseskanalens (6) dykkede mantel (62) i et parti (65) utgjøres av et planktonavvisende nettmateriale.

6. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat skvalpepartiet (68) omfatter et vanntett materiale.

7. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat skvalpepartiet (68) omfatter et planktonavvisende nettmateriale.

8. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat forbindelseskanalens (6) mantel (62) i et parti (64) som rager over vannoverflaten (5) i et parti (69) omfatter et hoppenett.

9. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat forbindelseskanalens (6) øvre parti (64) er tildekket med et fuglenett (7).

10. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat forbindelseskanalens (6) øvre parti (64) er tildekket med et fiskeawisende nett (7).

11. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat det fiskeawisende tak (22) omfatter et nett.

12. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat forbindelseskanalen (6) er forsynt med en avstiver (63).

13. Merd (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat merden (1) er forsynt med et fuglenettstativ (90; 96) hvor fuglenettstativet (90; 96) er forsynt med nedoverragende spiler (94; 94') fra fuglenettstativets (90;96) flytering (91; 91') og hvor forbindelseskanalen (6) er fastgjort til fuglenettstativet (90; 96).

14. Framgangsmåte for å oppdrette physostome fisk i en dykket fiskeinnhengning (3) forsynt med et fiskeawisende tak (22), der en forbindelseskanal (6) strekker seg fra en åpning (28) i det fiskeawisende taket (22) og til vannoverflaten (5),karakterisert vedat forbindelseskanalen (6) anordnes til å rage over vannoverflaten (5) slik at fisken frivillig kan svømme opp til vannoverflaten (5) i forbindelseskanalen (6) og frivillig kan svømme tilbake ned til fiskeinnhegningen (3), og at forbindelseskanalens (6) mantel (62) i et øvre parti (64) forsynes med et skvalpeparti (68) som rager opp over vannoverflaten (5).

15. Framgangsmåte i henhold til krav 14,karakterisert vedat forbindelseskanalen (6) i et øvre dykket parti (65) ytterligere forsynes med en vanntett mantel (62) og at forbindelseskanalen (6) tilføres vann fra omgivelsene.

16. Framgangsmåte i henhold til krav 15,karakterisert vedat vannet hentes fra et vanndyp i det vesentlige fritt for plankton.

17. Framgangsmåte i henhold til krav 14,karakterisert vedat forbindelseskanalen (6) i et øvre dykket parti (65) ytterligere forsynes med en vanntett mantel (62) og at vannet inne i forbindelseskanalen (6) tilføres et legemiddel innrettet til å kunne badebehandle fisk.

18. Anvendelse av en merd (1) i henhold til krav 1 for å forhindre physostom oppdrettsfisk fra å bli eksponert for giftige, planktoniske alger eller algetoksiner eller planktoniske krepsdyrparasitter.