NO20121124A1 - Plassere utstyr i laterale grener av en bronn - Google Patents

Abstract

Første utstyr plasseres i en første laterale gren av en brønn og andre utstyr i en andre lateral gren av brønnen. Krysslateral evaluering utføres ved å bruke det første og andre utstyret i den tilsvarende første 5 og andre laterale grenen.

Description

PLASSERE UTSTYR I LATERALE GRENER AV EN BRØNN

Bakgrunn

[0001] En brønn kan bores inn i en underjordisk struktur der formålet er å utvinne væsker fra et reservoar i den underjordiske strukturen. Eksempler på væsker inkluderer hydrokarboner, ferskvann eller andre væsker. Alternativt kan en brønn brukes til å injisere væsker i den underjordiske strukturen.

[0002] I noen tilfeller kan en brønn ha flere laterale grener. Utstyr kan plasseres i disse laterale grenene for å utføre forskjellige brønnoperasjoner.

Sammendrag

[0003] Generelt sett, i henhold til noen implementeringer, plasseres første utstyr i en første laterale gren av en brønn og andre utstyr i en andre lateral gren av brønnen. Krysslateral evaluering utføres ved å bruke det første og andre utstyret i den tilsvarende første og andre laterale grenen.

[0004] Andre funksjoner vil bli innlysende fra følgende beskrivelse, fra tegningene og fra kravene.

Kort beskrivelse av tegningene

[0005] Noen utføringer beskrives med hensyn til følgende figurer: fig. 1A-1C illustrerer brønnutstyr av en første arrangementsstype i en multilateral brønn med laterale grener, i henhold til noen implementeringer, fig. 2A-2C illustrerer et eksempel på brønnutstyr av en andre arrangementstype i en multilateral brønn med laterale grener i henhold til noen implementeringer, og fig. 3A-3D illustrerer et eksempel på brønnutstyr av en tredje arrangementstype i en multilateral brønn med laterale grener, i henhold til ytterligere implementeringer.

Detaljert beskrivelse

[0006] Som brukt her, brukes termene "over" og "under", "opp" og "ned", "øvre" og "nedre", "oppover" og "nedover", og andre like termer til å indikere relative stillinger over eller under et bestemt punkt eller element i denne beskrivelsen til å beskrive noen elementer tydligere. Når de brukes om utstyr og metoder til bruk i brønner som er avvikende eller horisontale, kan slike termer imidlertid henvise til et venstre til høyre, høyre til venstre eller et diagonalt forhold ettersom det er aktuelt.

[0007] Kompletteringsutstyr kan installeres i en brønn for å muliggjøre utførelsen av en rekke operasjoner inkludert væskeproduksjon og/eller injeksjonsoperasjoner. Som eksempler kan kompletteringsutstyret inkludere et foringsrør eller en foring, væskeløp (f.eks. slanger, rør osv.), strømningsreguleringsutstyr, sandreguleringselementer, pumper, tetningselementer (f.eks.

produksjonspakninger), sensorer osv.

[0008] I en brønn med flere laterale grener (eller flere "lateraler"), kan utstyret plasseres i de respektive laterale grenene for å utføre forskjellige operasjoner inkludert væskeinjeksjon, væskeproduksjon og/eller overvåkningsoperasjoner. En brønn med flere laterale grener, kan henvises til som en "multilateral brønn". En "overvåkningsoperasjon" kan henvise til enhver operasjon som overvåker en tilstand i en brønn eller en tilstand i den omkringliggende underjordiske strukturen. Eksempler på overvåkningsoperasjoner inkluderer enhver eller noen kombinasjoner av følgende: Overvåke en væskefront ettersom væskene injiseres i en lateral injeksjonsgren. Overvåke en væskefront produsert inn i en lateral produksjonsgren. Overvåke en egenskap av en underjordisk struktur som omgir en lateral gren eller er mellom laterale grener, hvor egenskapen kan inkludere motstandsevne eller enhver annen egenskap. Overvåke væskestrøm inne i en lateral gren osv.

[0009] Væsker som kan injiseres i en lateral gren av en brønn, kan inkludere overflateaktive stoffer, løsemidler, polymerer, teknisk behandlet vann, gass (som f.eks. karbondioksid eller hydrokarbongass) osv. I noen tilfeller kan kostnadene for de injiserte væskene være relativt høye. Evnen til å overvåke injeksjon av væsker kan resultere i mer kostnadseffektive injeksjonsoperasjoner. Overvåkning av væskeinjeksjon kan bidra til å identifisere stedet for væskestrømninghsbaner under stimuleringsoperasjoner som f.eks. wormholing (syresnekkehull), matrisebehandlinger, syre- eller proppantbaserte frakturbehandlinger, samsvarsbehandlinger (f.eks. injeksjon av polymerer for vannavstengning, injeksjon av skum og emulsjoner osv.), injeksjon av faste stoffer eller faste partikler (f.eks. proppemateriale, sand, polymermaterialer, innkapslede faste stoffer, nanopartikler, magnetiske pulver osv.) osv.

[0010] I henhold til noen implementeringer kan utstyr plasseres i de respektive laterale grenene i en multilateral brønn hvor slikt utstyr i de laterale grenene kan brukes til å utføre krysslateral evaluering, væskeinjeksjon, væskeproduksjon og/eller andre operasjoner. Krysslateral evaluering kan involvere å utføre en overvåkingsoperasjon ved å bruke overvåkningsutstyr i en første laterale gren som respons på en operasjon (f.eks. injeksjon, produksjon osv.) i en andre lateral gren. I noen implementeringer kan krysslateral evaluering bruke en signalemitter i en første laterale gren til å produsere et signal som sendes inn i en underjordisk struktur ved siden av den første laterale grenen. I tillegg kan en signalsensor (eller signalmottaker) i en andre laterale gren motta det emitterte signalet som påvirkes av den underjordiske strukturen. Data mottatt av signalsensoren kan behandles for å identifisere en egenskap til den underjordiske strukturen. Det emitterte signalet kan være et elektromagnetisk signal. I andre eksempler kan det utsendte signalet være elektrisk strøm, elektrisk spenning, vekslende strøm, et akustisk signal, seismisk signal, trykkbølge, et bestrålt kjernesignal som f.eks. et gammastrålesignal, en trykkpuls, en kjemisk emisjon osv. Til tross for at det henvises til en signalemitter og en signalsensor, gjøres det oppmerksom på at i andre eksempler kan en lateral gren inkludere flere signalemittere (f.eks. en gruppering av signalemittere) og/eller flere signalsensorer (f.eks. en gruppering av signal sensorer). En lateral gren kan også inkludere en signaltransceiver (eller flere signaltransceivere) hvor en signaltransceiver inkluderer en komponent som emitterer (sender) et signal og en komponent som mottar et signal.

[0011] Det kan være forskjellige utstyrsarrangementer i en multilateral brønn. I noen implementeringer kan den multilaterale brønnen inkludere en lateral injeksjonsgren (hvor væsker kan injiseres) eller en lateral produksjonsgren (som væsker kan produseres gjennom) og en lateral overvåkningsgren (som inkluderer overvåkningsutstyr til å utføre en overvåkingsoperasjon. I andre implementeringer kan den multilaterale brønnen inkludere en lateral injeksjonsbrønn og en lateral produksjonsgren hvor den laterale injeksjonsbrønnen brukes til å produsere væsker (mens væskeinjeksjonen inn i den laterale injeksjonsgrenen skjer). I andre implementeringer kan den multilaterale brønnen inkludere en lateral injeksjonsgren, en lateral produksjonsgren og en lateral overvåkningsbrønn. Det kan også være andre eksempler på konfigurasjoner.

ARRANGEMENTSTYPE NR. 1

[0012] Fig. 1A-1C avbilder et eksempel på brønnutstyr i henhold til arrangementstype nr. 1. Til tross for at forskjellige eksempler på konfigurasjoner av brønnutstyr vises i fig. 1A-1C, bemerkes det at andre eksempler på konfigurasjoner i henhold til arrangementstype nr. 1 kan brukes. Generelt inkluderer arrangementstype nr. 1 en lateral overvåkningsgren (lateral A) og en lateral injeksjons- eller produksjonsgren (lateral B).

[0013] Det gjøres oppmerksom på at forskjellige komponenter i eksemplet på brønnutstyr kan brukes ved å benytte en hvilken som helst av én eller flere av følgende typer kommunikasjoner: Elektriske kommunikasjoner, optiske kommunikasjoner, hydrauliske kommunikasjoner osv.

[0014] Elektriske kommunikasjoner kan oppnås ved å bruke en elektrisk kabel. Optiske kommunikasjoner kan brukes ved å bruke en optisk fiber (eller optiske fibre) som de optiske signalene kan forplantes gjennom. Hydrauliske kommunikasjoner kan utføres ved å bruke en hydraulisk kontrolledning som kan påføres hydraulisk trykk for å regulere en komponent.

[0015] Fig. 1A viser en multilateral brønn som har en lateral overvåkningsgren (lateral A) og en lateral injeksjons- eller produksjonsgren (lateral B). Hver av lateralene A og B kan være en brønnseksjon med åpent hull eller en foret seksjon av en brønn. Som avbildet inkluderer brønnutstyret som er utplassert i lateral A (den laterale overvåkningsgrenen) sensor 102, 104 og

strømningsreguleringsinnretningene 106. I andre eksempler kan ytterligere og/eller annet elektrisk eller annet aktiverbart utstyr inkluderes i brønnutstyret i lateral A. I

tillegg kan verktøy kjøres inn i lateral A (som f.eks. gjennom et rør 110 i lateral A) for å utføre intervensjonsoperasjoner som f.eks. evaluering, mekanisk eller hydraulisk manipulasjon, pumping osv.

[0016] Sensorene 102 kan brukes for å måle forskjellige tilstander i et borehull inkludert én eller flere av følgende egenskaper: Trykk, temperatur, kjemisk innhold, saltinnhold, væskemotstand, gassinnhold, væskestrømningshastighet, væskekapasitans, partikkelkonsentrasjon osv. Sensorene 102 koples sammen med en elektrisk kabel 108 til en induktiv koplingsdel 112. I eksempler i henhold til fig. 1A, plasseres sensorene 102 og kabelen 108 langs en ytre overflate av røret 110 med indre løp og som væske kan strømme gjennom (og som et intervensjonsverktøy kan kjøres gjennom).

[0017] Fig. 1A viser også isolasjonspakninger 114 og 116 (for å gi hydraulisk isolasjon) som festes mellom den ytre overflaten til røret 110 og veggen til lateral A, for å gi forseglede ringromsoner 118. Fig. 1A viser også et annet tetningselement 120 som er plassert i hullet ovenfor produksjonspakning 114 - retningselementet 120 og produksjonspakningen 114 gi en annen forseglet ringromssone 122. Tetningselementet 120 plasseres på en borekile 136. Borekilen 136 er en innretning som muliggjør avbøyning av verktøy inn i en lateral gren som f.eks. lateral B i fig. 1A. Røret 110 er koplet til nedenfor borekilen 136.

[0018] Isolasjonspakningene 114 og 116 og tetningselementet 120 gir en effektiv segmentert komplettering i lateral A som inkluderer flere segmenter for flere respektive soner.

[0019] Sensorene 104 kan være formasjonskontaktsensorer som er sensorer som plasseres i fysisk kontakt med en formasjonsvegg. Kontaktsensorene 104 kan f.eks. monteres på puter eller en annen mekanisme for å gi fysisk kontakt mellom kontaktsensorene 104 og veggen til den laterale grenen. Eksempler på formasjonskontaktsensorer inkluderer én eller flere av følgende: Akustisk sensor, geofon-, hydrofon-, mikrosensitivitetssensor, elektromagnetisk sensor, trykksensor, spenningssensor, gammastråledetektor, elektrisk dipolmålesensor osv. I andre eksempler kan én eller flere av sensorene 104 i tillegg inkludere et sendeelement eller i forskjellige eksempler, én eller flere av sensorene 104 kan erstattes med bare én signalemitter. Eksempler på signalemittere inkluderer en elektromagnetisk emitter, en seismisk kilde, en akustisk emitter osv.

[0020] Formasjonskontaktsensorene 104 kan brukes til å detektere signaler fra den tilgrensende formasjonen (formasjonen som tilgrenser eller som omgir lateral A). En gruppering av kontaktsensorene 104 (eller et arrangement av diskrete kontaktsensorer 104) kan brukes til å lage et tomografisk bilde av mediet i den tilgrensende formasjonen. Formasjonskontaktsensorene 104 kan også brukes til å detektere signaler som emitteres fra en annen lateral som f.eks. lateral B. På denne måten kan det dannes et tomografisk bilde av formasjonen mellom laterale grener.

[0021] Formasjonskontaktsensorene 104 kan også koples til kabelen 108. Til tross for at det ikke vises, kan strømningsreguleringsinnretningene 106 også koples til kabelen 108. Kabelen 108 kan føres gjennom gjennomføringsbanene i produksjonspakningene 114 og 116.

[0022] Den induktive koplingsdelen 112 plasseres ved siden av en annen induktiv koplingsdel 124. Den induktive koplingsdelen 124 monteres på en foring 101 som forer en del av brønnen som avbildes i fig. 1A. En foring er en foringsstruktur som brukes til å fore en vegg i en brønn. Termen "foring" kan henvise til et foringsrør (som strekker seg til jordoverflaten) eller til en foring nede i borehullet som ikke strekker seg til jordoverflaten.

[0023] Den proksimale plasseringen av de induktive koplingsdelene 112 og 124 gjør at de induktive koplingsdelene kan kommunisere induktivt med hverandre. I noen eksempler er den induktive koplingsdelen 124 en induktiv hunnkoplingsdel som gir en indre boring hvor den induktive koplingsdelen 112 (f.eks. en induktiv hannkoplingsdel) kan plasseres for å rette inn de induktive koplingsdelene 112 og 124. Sammen danner de induktive koplingsdelene 112 og 124 en induktiv kopling.

[0024] En induktiv kopling utfører kommunikasjon ved bruk av induksjon. Induksjon involverer overføring av et tidsendrende elektromagnetisk signal eller kraft som ikke er avhengig av en lukket elektrisk krets, men istedet utfører overføringen trådløst. Dersom f.eks. en tidsendrende strøm sendes gjennom en spole, er en konsekvens av tidsvariasjonen at et elektromagnetisk felt genereres i mediet som omgir spolen. Dersom en andre spole plasseres inn i vedkommende elektromagnetiske felt, kan en spenning genereres på den andre spolen som henvises til som den induserte spenningen. Effektiviteten av denne induktive koplingen øker generelt ettersom spolene til den induktive koplingen plasseres nærmere hverandre.

[0025] Som videre vist i fig. 1A, koples den induktive hunnkoplingsdelen 124 på foringen 101 til en elektrisk kabel 126 som strekker seg over den induktive hunnkoplingsdelen 124 utenfor foringen 101 til en annen induktiv hunnkoplingsdel 128 som monteres på foringen 101. Den induktive hunnkoplingsdelen 128 kan koples induktivt til en induktiv koplingsdel 130 som kan være en induktiv hannkoplingsdel som plasseres på en lavere del av et kompletteringsrør 132. Den induktive hannkoplingsdelen 130 på kompletteringsdelen 132 kan rettes inn med (plasseres ved siden av) foringen til den induktive hunnkoplingsdelen 128 når kompletteringsrøret 132 senkes ned i brønnen og plasseres i målstilling.

[0026] Kompletteringsrøret 132 har et indre rør som brukes til å utføre væskeinjeksjon eller -produksjon. Verktøy kan også sendes gjennom det indre løpet i kompletteringsrøret 132. Den induktive koplingsdelen 130 i kompletteringsrøret koples deretter til en elektrisk kabel 134 som vanligvis løper langs en ytre overflate av kompletteringsrøret 132. Kabelen 134 kan i noen eksempler strekke seg til jordoverflateutstyret. I andre eksempler kan kabelen 134 strekke seg til en annen komponent (som f.eks. en regulator nede i borehullet) som sitter i brønnen, men som er lenger oppe i borehullet enn den induktive koplingsdelen 130 til kompletteringsrøret.

[0027] Kablene og de induktive koplingsdelene brukes til overføring av kraft og til datatelemetri. Kraft kan tilføres fra et sted oppe i borehullet (f.eks. jordoverflateutstyr eller en regulator nede i borehullet) gjennom de forskjellige kabler og induktive koplingsstykker som avbildes i fig. 1A til sensorer og strømningsreguleringsinnretninger i lateral A. Kommandoer til å aktivere (åpne eller lukke) strømningsreguleringsinnretningene 106 kan også tilføres fra et sted oppe i borerøret til strømningsreguleringsinnretningene 106 gjennom forskjellige kabler og induktive koplingsstykker. Data som samles inn av sensorene 102 og 104, kan kommuniseres over kablene og de induktive koplingsstykkene til et sted oppe i borehullet.

[0028] I foregående drøftelse ble det henvist til induktive koplingsdeler og elektriske kabler for å kople sammen forskjellige komponenter. I andre eksempler kan, i tillegg til induktive koplingsdeler eller istedenfor induktive koplingsdeler, andre typer koplingsdeler plasseres inkludert optiske koplingsdeler og hydrauliske koplingsdeler. Optiske koplingsdeler plasseres for å muliggjøre optisk kommunikasjon mellom komponenter. Optiske koplingsdeler kan f.eks. inkludere optiske linser og andre optiske elementer for å muliggjøre kommunikasjon av optiske signaler mellom de optiske koplingsdelene etter at de rettes inn i forhold til hverandre. Dersom det finnes optiske koplingsdeler, kan optiske kabler (inkludert én eller flere optiske fibre) brukes istedenfor eller i tillegg til de elektriske kablene som avbildes i fig. 1A.

[0029] I andre eksempler kan hydrauliske koplingsdeler skaffes som kan inkludere hydrauliske porter og hydrauliske væskepassasjer som tetningsmessig griper inn i hverandre etter at de hydrauliske delene rettes inn i forhold til hverandre. I slike eksempler kan hydrauliske kontrolledninger brukes istedenfor eller i tillegg til de elektriske kablene og/eller optiske kablene.

[0030] Dersom hydraulisk kommunikasjon er aktivert, kan aktivering av hydromekaniske innretninger utføres ved å bruke hydraulisk trykk som skapes av en trykkilde (som f.eks. på jordoverflaten). I tillegg er distribusjon av injiserte væsker - hydrauliske væsker eller kjemikalier - mulig, som f.eks. å injisere sporstoff, kjemiske midler for å forbedre væskegjenvinning, nanopartikler osv. Injeksjonshastigheten og stedet hvor væsken fortrenges, kan reguleres fra overflaten eller selektivt plasseres ved bruk av en overflateregulert ventil som er koplet til injeksjonsledningen inne i hvert brønnsegment.

[0031] I noen eksempler kan et hydraulisk koplingsstykke inkludere en hydraulisk hunnkoplingsdel montert på foringen og en hydraulisk hannkoplingsdel som er rettet inn inne i den hydrauliske koplingsdelen. Innretningene i en lateral gren kan deretter reguleres med hydraulisk kraft og signaler.

[0032] I påfølgende drøftelse henvises det til induktive koplingsdeler og elektriske kabler. Vær imidlertid oppmerksom på at teknikker eller mekanismer i henhold til noen implementeringer, kan også brukes i arrangementer som benytter optiske koplingsdeler eller hydrauliske koplingsdeler istedenfor eller i tillegg til induktive koplingsdeler.

[0033] I drift, i henhold til noen eksempler, kan injeksjonsvæske (f.eks. flytende stoffer, faste stoffer, kjemikalier, polymerer, sement, nanopartikler, gass, syrer, damp osv.) strømme gjennom det indre løpet til kompletteringsrøret 132 (indikert med piler 138) og inn i lateral B. Et foringsvindu 103 (en åpning i foringen 101) dannes (som f.eks. ved fresing) for å muliggjøre kommunikasjon mellom lateral B og hovedborehullet. De injiserte væskene injiseres fra lateral B og inn i formasjonen ved siden av (indikeres med piler 139).

[0034] Sensorene 102 og 104 i lateral A kan overvåke væskefronten i formasjonen på grunn av væskeinjeksjonen fra lateral B. I noen eksempler kan disse sensorene også kombineres med transceivere og/eller et evalueringsverktøy i den laterale injeksjonsgreien (lateral B) for å skaffe et krysslateralt tomografisk bilde. Målingsdata innsamlet med sensorene 102 og 104, kan kommuniseres over kabelen 108 til det første induktive koplingesstykket dannet av delene 112 og 124. De målte data kommuniseres av dette induktive koplingsstykket over kabelen 126 til det andre induktive koplingsstykket dannet av induktive koplingsdeler 130 og 128. Deretter kommuniserer denne andre induktive koplingsdelen de målte dataene over kabelen 134 til et sted oppe i borehullet (f.eks. jordoverflateutstyr eller en regulator nede i borehullet).

[0035] Strømningsregulatorinnretningene 106 kan aktiveres selektivt mellom åpen og lukket stilling som respons på kommandoer som mottas over kablene og de induktive koplingsdelene i fig. 1 A. Til tross for at det ikke er eksplisitt avbildet i fig. 1A, kan strømningsregulatorinnretningene 106 koples til kabelen 108 for at kommandoer som sendes fra et sted oppe i borehullet (f.eks. jordoverflateutstyr eller en regulator ned i borehullet), kan kommuniseres til

strømningsreguleringsinnretningene 106 for å regulere aktivering av strømningsreguleringsinnretningene. I noen eksempler, i sammenhenger hvor

injeksjonsvæske injiseres i lateral B, kan strømningsreguleringsinnretningene 106 åpnes selektivt for å muliggjøre produksjon av væsker, skjøvet av de injiserte væskene, inn i det indre løpet av røret 110 i lateral A. Denne handlingen med å muliggjøre væskeproduksjon inn i det indre løpet av rør 110 kan forbedre fortrengningen av væskene fra én lateral gren til en annen lateral gren eller kan brukes til å rense opp nær-borehullsvæsker som kan være skadelige for fortrengningsprosessen.

[0036] Strømningsreguleringsinnretningene 106 kan brukes til å forbedre kontrasten til væskefronten i formasjonen mellom lateralene (A og B) eller kan brukes til å introdusere spesielle kjemikalier eller behandlinger inn i formasjonen som omgir lateral B for bestemte formål.

[0037] Istedenfor de aktive strømningsreguleringsinnretningene 106 som avbildes i fig. 1A (hvor strømningsreguleringsinnretningene 106 kan aktivt kontrolleres), kan passive strømningsreguleringsinnretninger brukes i stedet, der en passiv strømningsreguleringsinnretning eksempelvis kan inkludere en blendestruper, dyse eller kanal. Væskestrømning gjennom en passiv strømningsreguleringsinnretning er basert på differensielt trykk tvers over blendetruperen, dysen eller kanalen. (I en passiv strømningsreguleringsinnretning finnes det ikke noe aktiverbart element som er innstillbart mellom en åpen stilling og en lukket stilling).

[0038] I påfølgende drøftelse, til tross for at det gjøres henvisning til aktive strømningsreguleringsinnretninger, bemerkes det at passiv strømningsregulering kan i noen eksempler brukes istedet.

[0039] I et annet eksempel på bruk, istedenfor å injisere væske inn i lateral B, kan væske injiseres i lateral A, med strømningsreguleringsinnretningene 106 selektivt åpnet for å la de injiserte væskene passere inn i de respektive ringromsområdene 118 og 122 for å strømme inn i den tilgrensende formasjonen. Injeksjon av væsker fra lateral A inn i den tilgrensende formasjonen forårsaker væskeproduksjon inn i lateral B hvor væske kan strømme fra lateral B til kompletteringsrøret 132 (i en retning motsatt av retningen til pilene 138). I slike eksempler kan sensorere 102 og 104 brukes til å overvåke væskefronten som produseres inn i en produksjonslateral (lateral B).

[0040] På denne måten kan følgende typiske bruksområder fremskaffes av arrangementet i fig. 1A: Deteksjon og kontroll av kjemisk injeksjonsfront. Deteksjon av wormholding (snekkehull)-gjennomføring fra en matrisesyrebehandling. Overvåkning av frakturgjennomføring. Samsvarsbehandlingsgjennomføring inn i brudd. Plassering av sammenklumpede nanopartikler eller faste materialer inne i formasjon mellom lateraler osv.

[0041] Fig. 1B illustrerer et eksempel på et arrangement som er likt fig. 1 A, bortsett fra noen få modifikasjoner. Komponenter i fig. 1B som er identiske til komponenter i fig. 1 A, deler de samme referansenumrene. I fig. 1B kjøres et evalueringsverktøy 140 som bæres på en bæreledning 142 (f.eks. vaierledning, glatt ståltrå, spiralrør osv.) eller som bæres av en trekkvogn nede i borehullet, ned gjennom det indre løpet til kompletteringsrøret 132 og ledes av borekilen 136 inn i lateral B. I henhold til fig. 1B kan den lavere enden av kompletteringsrøret forsynes med en inngangsleder 144 for å gi lettere å hente evalueringsverktøyet 140 tilbake inn i kompletteringsrøret 132.

[0042] Evalueringsverktøyet 140 kan inkludere signalemittere, sensorer eller transceivere for å sende og motta signaler, inkludert elektriske signaler, elektromagnetiske signaler, seismiske signaler, akustiske signaler, kjernesignaler osv.

[0043] I drift kan signalemittere i evalueringsverktøyet 140, i henhold til noen eksempler, brukes til å emittere signaler som sendes inn i formasjonen mellom lateral A og B. Disse emitterte signalene kan detekteres av sensoren 102 og/eller 104 i lateral A.

[0044] I andre eksempler kan signalemittere i lateral A brukes til å emittere signaler som forplantes gjennom formasjonen mellom lateral A og B. De forplantede signalene kan detekteres av sensorer i evalueringsverktøyet 140. Sensorene til evalueringsverktøyet 140 kan brukes til å detektere en egenskap av formasjonen mellom lateral A og B eller til å måle en egenskap i lateral B. I tillegg kan sensorene til evalueringsverktøyet 140 brukes til å ta prøver av væsker (og utføre kjemisk deteksjon) på forskjellige steder i lateral B.

[0045] Forutsatt at væskene i formasjonen mellom lateral A og B har en fysisk kontrast (som f.eks. motstandsdyktighet, ledeevne osv.), kan fronten av væsker mellom de to lateralene eller som omringer den produserende lateral avledes fra målinger ved kombinasjonen av sensorene i lateral A og sensorene i evalueringsverktøyet i lateral B.

[0046] I andre eksempler kan signaler som emitteres av emittere av akustiske, elektromagnetiske, gammastråling eller andre slike fysiske emisjoner, brukes for å kunne belyse en underjordisk formasjon nedenfor et foringspunkt slik at evalueringssverktøy kan detektere fysisk overføring av slike signaler gjennom de forskjellige lag i formasjonen. Dette konseptet kan brukes til å hjelpe i målinger foran en borekrone, som f.eks. en borekrone på en borestreng som er plassert i lateral B.

[0047] Fig. 1C viser en annen variant av fig. 1A a-arrangementet. I fig. 1C utelates de induktive koplingsdelene 128 og 130 i fig. 1A. I eksempler i henhold til fig. 1C løper en elektrisk kabel 150 fra den induktive koplingsdelen 124 til et sted oppe i borehullet (f.eks. utstyr på jordoverflaten eller en regulator nede i borehullet). Den elektriske kabelen 150 kan kjøres utenfor foringen 101.

[0048] I de forskjellige konfigurasjonene som beskrives i dette dokumentet, kan elektriske transceivere plasseres i utstyret til den laterale grenen for å emittere høy elektromagnetisk energi og/eller mikrobølge for å kunne utløse visse kjemikalier i sement eller polymer eller andre egnede materialer for å endre tilstand. F.eks. kan mikrobølgeenergi brukes til å herde en epoksitetning bak foringen eller å bryte innkapsling i sement for å aktivere herding.

[0049] Andre innretninger som kan brukes, inkluderer grupperinger av sensorer for overvåkning av foringskorrosjon, katodebeskyttelsesterminaler bak en foring osv.

ARRANGEMENTSTYPE NR. 2

[0050] Fig. 2A-2C avbilder brønnutstyr i henhold til arrangementstype nr. 2. Generelt inkluderer arrangementstype nr. 2 en lateral injeksjonsgren (lateral A) og en separat lateral produksjonsgren (lateral B) for å muliggjøre samtidig væskeinjeksjon og produksjon.

[0051] Fig. 2A illustrerer et arrangement av brønnutstyr som kan konfigureres til å muliggjøre samtidig produksjon og injeksjon fra forskjellige laterale grener, mens overvåkningsoperasjoner kan detekterere væske gjennom en formasjon mellom de laterale grenene. Fig. 2A illustrerer den segmenterte reguleringen av injiserte væsker i lateral A med en åpen lateral produksjonsgren (lateral B) for å muliggjøre innføring av evalueringsinsverktøyene. I fig. 2A er lateral B latt være åpen som muliggjør intervensjon av forskjellige levalueringsutstyr for å detektere væskestrøm innen i den laterale grenen eller å detektere signaler til eller fra sensorer/transceivere i injeksjonslateralen. I andre eksempler kan lateral B være foret med en foring.

[0052] Utstyret i lateral A er nesten likt utstyret i lateral A i fig. 1 A, og deler derfor de samme referansenumrene. I den laterale injeksjonsgrenen (lateral A) reguleres injiserte væsker ved å bruke elektrisk (eller hydraulisk) aktiverte strømningsreguleringsinnretninger 106, og isolasjonspakninger 114 og 116 forårsaker at injiserte væsker tilføres forhåndsbestemte steder inne i den laterale injeksjonsgrenen. Dette injeksjonsarrangementet kan endres når som helst i løpet av brønnens levetid ved å manipulere én eller flere av strømningsreguleringsinnretningene. Sensorene og/eller transceiverne som plasseres i den laterale injeksjonsgrenen (lateral A), muliggjør føling av væskene i den laterale injeksjonsgrenen samt føling av væskefrontbevegelse mellom de to laterale grenene.

[0053] To rørstrenger, en "lang" rørstreng 202 og en "kort" rørstreng 204 plasseres i hovedborehullet 125 i fig. 2A . Den lange rørstrengen 202 og den korte rørstrengen 204 strekker seg gjennom en dobbelpakning 206 som er stilt inn i hovedborehullet 125 mot foringen 101. Dobbelpakningen 206 har boringer som den lange rørstrengen 202 og den korte rørstrengen 204 kan strekke seg gjennom. I tillegg har dobbeltpakningen 206 en gjennommatingsbane som den elektriske kabelen 134 kan strekke seg gjennom som vist i fig. 2A.

[0054] I noen eksempler strekker den lange rørstrengen 202 seg gjennom hovedborehullet 125 inn i lateral B. Den korte rørstrengen 204 strekker seg gjennom dobbelpakningen 206 til et sted i hovedborehullet 125 like nedenfor dobbelpakningen 206. Den lange rørstrengen 202 kan brukes til væskeproduksjon, mens den korte rørstrengen 204 kan brukes til væskeinjeksjon. I forskjellige eksempler kan den lange rørstrengen 202 brukes til væskeinjeksjon, mens den korte rørstrengen 204 kan brukes til væskeproduksjon.

[0055] I andre eksempler, istedenfor å bruke rørstrengene 202 og 204 som er plassert side ved side for å utføre samtidig injeksjon og produksjon, kan i stedet to konsentriske rør brukes (med et andre rør arrangert konsentrisk rundt et første rør). Et indre løp i det første røret kan brukes som injeksjonsvæskebane, mens ringromsområdet mellom det første og andre røret kan brukes som produksjonsvæskebane eller omvendt. I ytterligere eksempler kan væsker pumpes ned i ringrommet mellom røret 202 og foringen 101.

[0056] Den korte rørstrengen 204 har en åpning som er nedenfor pakningen 206 i borehullet, slik at væske som injiseres gjennom den korte rørstrengen 204, injiseres i et ringromsområde rundt den lange rørstrengen 202. Væske som produseres inn i lateral B, strømmer inn i det indre løpet til den lange rørstrengen 202, som indikert av pilene 208. Den produserte væsken kan passere gjennom den lange rørstrengen 202 til et sted oppe i borerøret som f.eks. jordoverflaten eller et annet sted oppe i borehullet.

[0057] Som videre vist i fig. 2A, kan isolasjonspakningene 218 og 220 plasseres mellom den lange rørstrengen 202 og veggen til lateral B for å gi hydraulisk isolasjon. Ved å bruke de forskjellige tetningselementene som avbildes i fig. 2A, isoleres injeksjonsvæskebanen og produksjonsvæskebanen fra hverandre.

[0058] Som ved implementeringen i fig. 1A monteres foringen 101 med den induktive hunnkoplingsdelen 128. En induktiv hannkoplingsdel 210 monteres på den lange rørstrengen 202. Den induktive hannkoplingsdelen 210 kan ha en gjennomstrømningspassasje 212 hvor den injiserte væsken som strømmer fra den korte rørstrengen 204, kan passere (som indikert av pilene 225). Den injiserte væsken passerer gjennom gjennomstrømningspassasjen 212 til den induktive hannkoplingsdelen 210 og inn i det indre løpet 110 som er i lateral A. Den induktive hannkoplingsdelen 210 kan henvises til som en gjennomstrømningsinduktiv hannkoplingsdel.

[0059] Når strømningsreguleringsinnretningene 106 på røret 110 åpnes, kan de injiserte væskene passere gjennom strømningsreguleringsinnretningene 106 inn i formasjonen ved siden av som indikert av 214. De injiserte væskene skyver væsker i formasjonen inn i lateral B som produksjonsvæsker (som indikert av pilene 216).

[0060] Fig. 2A viser også et evalueringsverktøy 222 (som kan være nesten likt evalueringsverktøyet 140 i fig. 1B) som bæres på en bæreledning 224 (eller av en trekkvogn). Evalueringsverktøyet 222 i lateral B kan samvirke med utstyret i lateral A for å utføre evaluering tvers over brønnen.

[0061] Fig. 2B viser et annet eksempel på et arrangement som er nesten likt arrangementet i fig. 2A, unntatt at i fig. 2B har den lange rørstrengen 202 i fig. 2A blitt forlenget med en annen rørstrengdel 230 i lateral B. I fig. 2B utelates evalueringsverktøyet 222 i fig. 2A. I stedet har rørstrengdelen 230 forskjellige sensorer 232 på utsiden av rørdelen 230 samt formasjonskontaktsensorer 234. Sensorene 232 og 234 er nesten like sensorene 102 og 104 i lateral A drøftet ovenfor i forbindelse med fig. 1A.

[0062] Sensorene 232 og 234 er koplet til en elektrisk kabel 236. Den elektriske kabelen 236 kan føres gjennom baner i isolasjonspakningene 238 og 240 som er festet til rørdelen 230 for å isolere respektive soner i lateral B. I tillegg kan kabelen 236 strekke seg gjennom isolasjonspakningene 218 og 220, og gjennom væskepassasjen 212 i den induktive koplingsdelen 210 og gjennom dobbelpakningen 206 til et sted oppe i borehullet som f.eks. jordoverflaten eller et annet sted oppe i borehullet.

[0063] Rørstrengdelen 230 har også strømningsreguleringsutstyr 235 (lik strømningsreguleringsutstyret 106 i lateral A). I fig. 2B plasseres begge lateraler A og B med segmentert regulering for injeksjons- og/eller produksjonsoperasjoner. Den segmenterte reguleringen oppnås ved bruk av isolasjonspakningene som avbildes i fig. 2B samt utstyret med flere strømningsreguleringer (235 og 106) for strømningsregulering i de respektive forskjellige sonene med isolasjonspakninger.

[0064] Fig. 2C viser et annet eksempel på et arrangement som er en variant av arrangementet i fig. 2B. Arrangementet i fig. 2C har en annen induktiv hunnkoplingsdel 250 som er montert på foringen 101. I tillegg er en induktiv hannkoplingsdel 252 plassert ved siden av den induktive hunnkoplingsdelen 250. Den induktive hannkoplingsdelen 252 har en ringromsstrømningspassasje 254 som injeksjonsvæsker kan passere gjennom. I henhold til fig. 2C er den elektriske kabelen 236 fra lateral B koplet til den induktive hunnkoplingsdelen 252 (istedenfor til et sted oppe i borehullet som i fig. 2B). Den induktive koplingsdelen 250 til foringen er koplet til kabelen 126 som også er koplet til den induktive koplingsdelen 128 til foringen. Ved å tilføye de induktive koplingsdelene 250 og 252 i arrangementet i fig. 2C kan den dedikerte kabelen 236 i fig. 2B som strekker seg til jordoverflaten, utelates. I stedet kan kommunikasjonen mellom utstyret i lateral B og et sted oppe i borehullet bruke de induktive koplingene som avbildes i fig. 2C.

[0065] Fig. 2C bruker også et "straddle"-rør 260 som samkopler en lang rørstreng 262 og rørstrengdelen 230. "Straddle"-røret 260 er utformet for å kople den lange rørstrengen 262 hydraulisk til rørstrengdelen 230 i lateral B. En serie med produksjonspakninger, som f.eks. v-pakninger, gummistålbrikker eller andre liknende tetninger, kan gi hydraulisk integritet i koplingene mellom "straddle"-røret 260 og den lange produksjonsstrengen 262 og rørstrengdelen 230. "Straddle"-røret 260 kan konfigureres til å kjøres og låses inn en nippelprofil som bruker er bærerledning eller en trekkvogn. Bruk av "straddle"-røret 260 letter installasjonen av den laterale produksjonsrørdelen 230 siden "Straddle"-røret 260 avkopler rørstrengsdelen 230 fra den lange rørstrengen 262 når rørstrengdelen 230 installeres. Etter at rørstrengdelen 230 er installert, kan "straddle"-røret 260 kjøres og settes på plass.

[0066] Ved å bruke eksemplet på arrangementer som avbildes i fig. 2A-2C og som er i henhold til arrangementstype nr. 2, kan forskjellige funksjoner fremskaffes. Arrangementstypen nr. 2 kan f.eks. muliggjøre samtidig injeksjon og produksjon av væsker i en multilateral brønn slik at det fremskaffes en dedikert lateral injeksjonsgren og en dedikert lateral produksjonsgren. Arrangementstypen nr. 2 muliggjør også istallasjonen av permanente overvåkningsinnretninger som f.eks. sensorer og/eller transceivere i én eller begge de laterale grenene til den multilaterale brønnen. Disse overvåkningsinnretningene (enten de er kombinert med evalueringsverktøy eller ikke) kan utføre evaluering tvers over brønnen mellom laterale grener.

[0067] Til tross for at fig. 2A-2C viser lateral A som en lateral injeksjonsgren og lateral B som den laterale produksjonslønnen, kan lateral B være den laterale injeksjonsgrenen i andre eksempler mens lateral A kan være den laterale injeksjonsgrenen.

ARRANGEMENTSTYPE NR. 3

[0068] Fig. 3A-3D avbilder et eksempel på brønnutstyr i henhold til arrangementstype nr. 3. Generelt inkluderer arrangementstypen nr. 3 en lateral overvåkningsgren, en lateral injeksjonsgren og en lateral produksjonsgren. Den laterale overvåkningsgrenen brukes til å utføre overvåkning av væskestrøm inn i formasjonen mellom en lateral injeksjonsgren og en lateral produksjonsgren i en multilateral brønn. Et slikt arrangement kan brukes for tidlige injeksjonspiloter hvor konstruksjonen av mange brønner kan baseres på suksessen til denne piloten. Dette kan være nyttig i fjerntliggende eller miljømessig følsomme områder, i undersjøiske bruk eller i høyawiksboring eller bruk offshore hvor kostnaden og/eller vedtekter eller risikoer kan være relativt høye.

[0069] Som vist i fig. 3A muliggjør et arrangement med en lateral injeksjonsgren (lateral C), en lateral produksjonsgren (lateral A) og en lateral overvåkningsgren (lateral B), samtidig produksjon og injeksjon av væsker i forskjellige laterale grener, mens det gir en dedikert lateral overvåkningsbrønn. Stillingen til den laterale overvåkningsbrønnen er tilfeldig med hensyn til de laterale injeksjons- og produksjonsgrenene, men kan fremskaffes ved å muliggjøre relativt effektiv overvåkning av væskeposisjonen inne i formasjonen mellom de laterale injeksjons-og produksjonsgrenene.

[0070] Fig. 3A viser et eksempel hvor den laterale injeksjonsgrenen (lateral C) inkluderer en injeksjonsrørstreng 302 som inkluderer passive

strømningsreguleringsinnretninger (f.eks. strupingsblender, dyser, kanaler). De

passive strømningsreguleringsinnretningene som er plassert langs rørstrengen 302, muliggjør injeksjon (eller produksjon) av væsker langs lengden av rørstrengen 302. I sammenheng med væskeinjeksjon, passerer injeksjonsvæsken (indikeres av pilene 304 i det indre løpet av rørstrengen 302) gjennom blenderstrupinger, dyser eller kanaler i de passive strømningsreguleringsinnretningene på en måte hvor væskestrømmen fra inne i det indre løpet av rørstrengen 302 (som indikeres av pilene 306) avgjøres basert på differensialtrykket mellom det indre løpet og utsiden av rørstrengen 302. I andre implementeringer, i stedet for å bruke passive strømningsreguleringsutstyr, kan aktive strømningsreguleringsinnretninger (f.eks regulert med elektriske kommandoer, trykkpulskommandoer eller RFID (radiofrekvens-ID)-merking pumpes inn med f. eks. injiserte væsker) brukes.

[0071] Rørstrengen 302 strekker seg inn i lateral C til et sted 308 nærmere knutepunktet med et hovedbrønnhull 310. En isolasjonspakning 312 plasseres på den øvre delen av rørstrengen 302 for å gi væskeisolasjon mellom lateral C og hovedborehullet 310. I tillegg plasseres isolasjonspakningene 314, 316 og 318 langs rørstrengen 302 for å isolere de respektive sonene (som isoleres fra hverandre) i lateral C.

[0072] Injeksjonsvæske som strømmer gjennom hovedborehullert 310 langs en ringromsbane, indikeres med pilen 304. Det finnes en ringromsbane utenfor rørstrengen 324 til hovedborehullet. Injeksjonsvæsken passerer gjennom en strømningspassasje i en induktiv hannkoplingsdel 322 som er montert på rørstrengen 324 i hovedborehullet. Den induktive hannkoplingsdelen 322 er plassert ved siden av en induktiv hunnkoplingsdel 326 som monteres på en foring 328. En elektrisk kabel 330 koples til det induktive hannkoplingsstykket 322 og den elektriske kabelen 330 strekker seg til et sted oppe i borehullet (f.eks. jordoverflaten eller et annet sted oppe i borehullet).

[0073] Den nedre enden av rørstrengen 324 i hovedborehullet griper inn i en tetningsboringspakning 332. Tetningsboringspakningen 332 har en indre tetningsboring hvor den nedre enden av rørstrengen 324 i hovedborhullet kan gripe inn for å tette hydraulisk.

[0074] I tillegg festes et perforert rørledd 334 til tetningsboringspakningen 332. Det perforerte rørleddet 334 har perforeringer i huset til det perforerte rørleddet hvor væsker (f.eks. produksjonsvæsker) kan strømme gjennom disse perforeringene inn i et indre løp i det perforerte rørleddet.

[0075] Det perforerte rørleddet 334 koples til en annen rørdel 336 som strekker seg inn i den laterale overvåkningsgrenen (lateral B). En isolasjonspakning 338 festes rundt rørdelen 338 i lateral B for å isolere lateral B fra hovedborehullet 310. I fig. 3A finnes i tillegg en plugg 340 inne i det indre løpet til rørdelen 336 som blokkerer væskestrøm i det indre løpet i rørdelen 336. Pluggen 340 er hentes frem - henting av pluggen 340 muliggjør væskestrøm gjennom det indre løpet i rørdelen 336 samt utplassering av et verktøy gjennom rørseksjonen 336. Pluggen 340 kan aktiveres hydraulisk med en kontrolledning som kjøres utenfor rørdelen 336 opp til en hydraulisk, våt partnerkopling på 332. Den hydrauliske, våte partnerkoplingen på 332 kan koples hydraulisk til en hydraulisk kontrolledning (ikke vist) som kjøres utenfor rørstrengen 324 til jordoverflaten eller et annet sted oppe i borehullet.

[0076] Som forklart videre nedenfor, etter at pluggen 340 er hentet frem, kan et evalueringsverktøy utplasseres gjennom rørdelen 336 inn i lateral B for å utføre overvåkningsoperasjoner i henhold til forskjellige implementeringer.

[0077] Den laterale produksjonsgrenen (lateral A) inkluderer forskjellig utstyr, inkludert sensorene 342 og 344 som er nesten like sensorene 102 og 104 som ble drøftet ovenfor i forbindelse med fig. 1A. Sensorene 342 og 344 er koplet til en elektrisk kabel 346. Strømningsreguleringsinnretninger 348 er også plassert på et rør 350 inne i lateral A. Den øvre enden av rør 350 er koplet til en borekile 352 som har et tetningselement 354 stilt inn mot foringen 328 for å gi isolasjon mellom lateral A og hovedborehullet 310.

[0078] Den elektriske kabelen 346 er koplet til en induktiv hannkoplingsdel 358 som er montert på røret 350. Den induktive hannkoplingsdelen 358 er inntil en induktiv hunnkoplingsdel 360 som er montert på foringen 328.

[0079] Den induktive hunnkoplingsdelen 360 er koplet til en elektrisk kabel 362 som strekker seg utenfor foringen 328 til den induktive hunnkoplingsdelen 326.

[0080] I drift strømmer injeksjonsvæske inn i lateral C (den laterale injeksjonsgrenen). Injeksjonsvæsken strømmer inn i den tilgrensende formasjonen rundt lateral C som forårsaker at produksjonsvæske strømmer inn i den laterale produksjonsgrenen (lateral A). Strømningsreguleringsinnretningene 348 i utstyret som er plassert i den laterale produksjonsgrenen (lateral A), kan aktiveres selektivt for å regulere produksjonsstrømmen gjennom utvalgte soner.

[0081] For å muliggjøre overvåkning av væskestrøm i formasjonen mellom den laterale injeksjonsgrenen og den laterale produksjonsgrenen kan et evalueringsverktøy plasseres inn i den laterale overvåkningebrønnen (lateral B) som avbildes i fig. 3B.

[0082] Fig. 3B viser arrangementet i fig. 3A, bortsett fra at pluggen 340 i rørdelen 336 er fjernet. I fig. 3B har et evalueringsverktøy 370 (båret av en bæreledning 372 eller av en trekkvogn) utplasseres gjennom rørstrengen 324 i hovedborerøret og gjennom rørdelen 336 inn i lateral B. Evalueringsverktøyet 370 kan utføre evalueringsoperasjoner tvers over brønnen inkludert overvåkning av væskestrøm gjennom formasjonen mellom lateralene C og A.

[0083] Fig. 3C er nesten lik arrangementet i fig. 3A, bortsett fra at den laterale overvåkningsgrenen (lateral B) er plassert mellom den laterale produksjonsgrenen (lateral A) og den laterale injeksjonsgrenen (lateral C). Utstyret i den laterale overvåkningsgrenen (lateral B) er det samme som utstyret som brukes i den laterale produksjonsgrenen (lateral A) som vises i fig. 3A, og derfor gis komponentene de samme referansenumrene.

[0084] Den laterale produksjonsgrenen (lateral A) har en rørstreng 380 som har de respektive sensorene 382 og 384 (nesten like sensorene 102 og 104 i fig. 1A) samt strømningsreguleringsinnretninger 387. Sensorene 382 og 384 og strømningsreguleringsutstyret 387 kan koples til en kabel 385 som kan strekke seg gjennom pakningene 386 og 390 til den induktive hannkoplingsdelen 383 som plasseres inntil den induktiv hunnkoplingsdelen 385 som er montert på foringen 328. En elektrisk kabel 391 kopler sammen de induktive hunnkoplingsdelene 326 og 385.

[0085] Isolasjonspakningene 390 som plasseres på røret 380, skiller isolerte soner. I tillegg plasseres også isolasjonspakningen 386 i en øvre del av rørstrengen 380 i den laterale produksjonsgrenen (lateral A) for å isolere lateral A fra hovedborehullet 310.

[0086] Fig. 3D illustrerer en variant av fig. 3A-arrangementet. I fig. 3D, istedenfor å bruke de passive strømningsreguleringsinnretningene i injeksjonsrørstrengen 302 i fig. 3A, brukes et aktive strømningsreguleringsinnretninger 393 som plasseres langs injeksjonsrørstrengen 388. Den aktivt regulerte rørstrengen 388 kan inkludere forskjellige sensorer 397 og 399 koples til en elektrisk kabel 392. I tillegg er strømningsreguleringsinnretningene 393 koplet til den elektriske kabelen 392 som strekker seg gjennom forskjellige isolasjonspakninger 394 og 395 til den induktive koplingsdelen 322. Strømningsreguleringsinnretningene 393 kan aktiveres selektivt som respons på kommandoer over kabelen 392.

BRØNN-/ LATERAL UTFORMING

[0087] Utformingene av laterale grener kan være avhengig av typen behandling som overvåkes. Én type behandling er blandbar gassinjeksjon hvor gass blandes med andre væsker. Det kan være ønskelig å bruke sensorer i de forskjellige arrangementene som drøftes ovenfor til å detektere væskeutskilling ved naturlig fall (væsker utskilles på grunn av naturlig fall). En lateral gren i en multilateral brønn kan f.eks. utformes til å forlenges vertikalt eller minst ha en vertikal komponent over injeksjonspunktene.

[0088] I et annet eksempel, for injeksjon av kjemiske midler som endrer væskemobilitet inne i en formasjon, kan område-spatiert lateral(e) gren(er) (en lateral gren plassert med mellomrom fra en annen lateral gren) være fordelaktige for å fastslå den viskøse omløpingstendensen til væskene som injiseres. Injeksjon av en mindre viskøs væske kan fortrenge en mer viskøs væske i en formasjon som kan resultere i at det skapes et mønster i et morfologisk ustabilt grensesnitt mellom de to væskene i et porøst medium.

[0089] I noen eksempler kan en lateral gren være av "korketrekker"-typen som "tvinner" seg rundt et hovedinjeksjonsborehull. Dette kan gjøre at sensorer (eller evalueringsverktøy) kan ha deteksjonspunkter over, under og ved radial avstand fra hovedinjeksjonsboringen.

[0090] I et annet eksempel kan en "vandrende" lateral gren brukes hvor retningen og stillingen til denne laterale grenen er utformet til å fokusere overvåknings- (eller emitterings-)utstyr på å undersøke visse aspekter av det intralaterale området som f.eks. et underjordisk område som viser heterogenitet, et område som har en gruppe med bruddgrupper osv.

[0091] Mer generelt kan en bane i en andre lateral gren (i forhold til en første lateral gren) utformes for å muliggjøre innsamling av et ønsket bilde (av væskebevegelse) mellom den første og den andre laterale grenen. De to (eller flere) laterale grenene kan være parallelle, kan være vertikale eller kan være avstandsmessig plassert fra hverandre eller kan ha et mer kompleks relativt arrangement (f.eks. korketrekker eller vandrende som bemerket ovenfor).

[0092] En annen bruk kan involvere å målrette boring av brønnbaner som kan dra fordel av et nivå av reservoar-"belysning" mens det bores. Et eksempel vil være å først bore en første lateral gren inn i, nedenfor eller over en formasjon av interesse. Etter at den er boret, kan en foring stilles inn og visse elektrisk eller hydraulisk drevne innretninger (f.eks. signalemitter(e) og/eller signalmottaker(e)) kan plasseres der. Disse innretningene kan utformes til å emittere elektromagnetiske, akustiske eller andre signaler inn i formasjonen som omgir den laterale grenen. En andre lateral gren kan deretter bores med spesifikke deteksjonsinnretninger som bruker de emitterte signalene fra den første laterale grenen (og/eller emitterte signaler fra et hovedborehull) til å detektere endringer i formasjonen eller væsker inne i den som brønnen har som mål for gjennomføring. Dette kan gjentas for flere lateraler. Ved slik bruk kan følgende utføres, f.eks.: Identifikasjon av leirskifer med rikt organisk innhold i et olje- eller gassfelt, identifisering av forbipasserte hydrokarboner, deteksjon av visse formasjonstyper, identifikasjon av soner med høyt trykk-kontraster, sikker boring av brønner (mens det unngås kollisjon) hvor brønner utformes til å være nærme hverandre osv.

[0093] I beskrivelse ovenfor fremsettes en rekke detaljer for å gi en forståelse av emnet som offentliggjøres i dette dokumentet. Implementeringene kan imidlertid brukes uten noen av eller alle disse detaljene. Andre implementeringer kan inkludere modifikasjoner og variasjoner av detaljene som drøftes ovenfor. Det er meningen at de vedheftede kravene dekker slike modifikasjoner og variasjoner.

Claims (1)

1. Det som kreves er: