NO20121413A1 - Paravaneokt loft, slepesystem og fremgangsmate - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og et marint slepesystem for å slepe streamere eller kilder. Slepesystemet inkluderer en forbindelsesline; en første paravane forbundet med forbindelseslina, der forbindelseslina er konfigurert for å forbinde den første paravanen til et fartøy; en tverrline forbundet med den første paravanen og konfigurert for å fremskaffe et strekk for å holde streamerne i avstand fra hverandre; og en andre paravane forbundet med forbindelseslina mellom den første paravanen og fartøyet. Den andre paravanen er konfigurert for å øke en vinkel (a4) mellom forbindelseslina og tverrlina.

Description

Oppfinnelsens tekniske område

Utførelsesform av søknadsgjenstanden som er vist og beskrevet her vedrører generelt fremgangsmåter og systemer, og mer spesielt mekanismer og teknikker for å øke et løft som påføres en tverrline (spur line) i et marint slepesystem.

Diskusjon av bakgrunnen

Marin seismisk dataakkvisisjon og prosessering genererer en profil (avbildning) av en geofysisk struktur under sjøbunnen. Mens denne profilen ikke gir en nøyaktig lokalisering av olje- og gassreservoarer, antyder den for de som er kyndige på området, tilstedeværelsen eller fraværet av disse reservoarene. Å skaffe tilveie et høyoppløselig avbildning av de geofysiske strukturene under sjøbunnen er en løpende prosess.

Refleksjonsseismologi er en fremgangsmåte for geofysisk undersøkelse for å bestemme egenskapene til jordens grunnformasjon, noe som er særlig til hjelp i olje-og gassindustrien. Marin refleksjonsseismologi er basert på bruk av en styrt energi-kilde som sender energi ned i jorden. Ved å måle tiden det tar for refleksjonene å komme tilbake til et flertall mottakere, er det mulig å evaluere dybden til de strukturer som forårsaker slike refleksjoner. Disse strukturene kan bli assosiert med under-sjøiske hydrokarbonforekomster.

Et tradisjonelt system for å generere seismiske bølger og å registrere deres refleksjoner som kommer tilbake fra de geologiske strukturene som er tilstede i grunnformasjonen, er illustrert i figur 1. Et fartøy 10 sleper en gruppe seismiske mottakere 11 anordnet på streamere 12. Streamerne kan være utplassert i horisontal stilling, det vil si at de ligger på en konstant dybde i forhold til en havoverflate 14. Streamerne kan være utplassert med andre arrangementer enn det horisontalt romlig utplassert arrangement. Fartøyet 10 sleper også en seismisk kildeenhet 16 som er konfigurert for å generere en seismisk bølge 18. Den seismiske bølgen 18 forplanter seg nedover mot sjøbunnen 20 og penetrerer sjøbunnen inntil en reflek-terende struktur 22 (reflektor) omsider reflekterer den seismiske bølgen. Den reflek-terte seismiske bølgen 24 forplanter seg oppover inntil den blir detektert av mottakeren 11 på streameren 12. Basert på data oppsamlet av mottakeren 11, blir en avbildning av grunnformasjonen generert ved ytterligere analyse av de innsamlede data.

Den seismiske kildeenheten 16 inkluderer et flertall individuelle kildeelementer. De individuelle kildeelementene kan være distribuert i forskjellige mønstere, for eksempel sirkulær, lineær, på ulike dybder i sjøen. Figur 2 viser et fartøy 40 som sleper to bredslepingsliner 42 som er utstyrt ved respektive ender med paravaner 44. En paravane er en konstruksjon som, når den slepes under vannflaten eller på vannflaten, fremskaffer et løft som vil bli diskutert senere. Et flertall innløpskabler 46 (lead-inkabler) er forbundet med streamere 50. Flertallet innløpskabler 46 er også forbundet med fartøyet 40. Streamerne 50 blir holdt i ønsket avstand fra hverandre ved separasjonstau eller tverrliner 48. Flertallet individuelle kildeelementer 52 er også forbundet med fartøyet 40 og med innløpskablene 46 via tau eller kabler 54.

Paravanene 44 produserer et løft, skapt av deres bevegelse gjennom vannet. Løftet strekker tverrlina 48 slik at streamerne 50 blir trukket utad for å opprettholde separasjonen i forhold til seilingslinjen under det seismiske søket. Figur 3A viser en paravane 44 som er forbundet med festetau 60 og 62 til en forbindelsesinnretning 64. Mer enn to festetau kan bli anvendt for å forbinde paravanen til forbindelsesinnretningen, for eksempel seks festetau. Forbindelsesinnretningen 64 er også forbundet med bredslepingslina 42 og tverrlina 48.

Ved bevegelse gjennom vannet opptrer en kraft 70a som virker på paravanen 44, og denne kraften kan dekomponeres i en slepemotstandskraft 72 som virker som en brems på slepefartøyet og et løft 74 som blir tilført separasjonstauet 48 for å holde streamerne 50 separert fra hverandre. For å balansere denne kraften må en lik og motsatt virkende kraft 70 bli påført forbindelsesinnretningen 64 for sleping av paravanen 44. Tilsvarende komponenter er tilstede på forbindelsesinnretningen 64, det vil si paravaneslepemotstand 72a og løft 74a. Det skal noteres at paravaneslepe-motstanden 72a og løftet 74a blir projeksjoner av den totale kraften 70 på tverrlina 48 og bredslepingslina 42. Da tverrlina 48 og bredslepingslina 42 ikke står vinkelrett på hverandre, blir ikke løftekraften 74a lik løftekraften 74. Med andre ord blir kraften 70a dekomponert langs perpendikulære akser A1 og A2, mens den motsatte kraften 70 blir dekomponert på aksene B1 og B2, som ikke står vinkelrett på hverandre.

Figur 3B viser det samme arrangementet når en vinkel mellom separasjonstauet 48 og bredslepingslina 42 er økt fra ch til a2. Det er notert at en økning i vinkelen mellom separasjonstauet 48 og bredslepingslina 42 er fordelaktig, da en komponent av løftet 74a langs separasjonstauet 48 blir økt og en kraftkomponent 76 på bredslepingslina blir redusert. Med andre ord blir det totale løftet re-distribuert/ overført fra bredslepingstauet til separasjonstauet. Kraften for å holde streamerne 50 separert fra hverandre er følgelig økt, noe som er ønskelig for en seismisk under-søkelse når størrelsen på slepet økes.

På grunn av det hydrostatiske strekket 80 som virker på bredslepingstauet 42 mens dette blir slept i vannet, er det imidlertid en maksimumsvinkel mellom bred-slepingselina og separasjonstauet som kan bli oppnådd for et gitt slepesystem. Figur 4 viser forskjellige konfigurasjoner av bredslepingslinene/separasjonstauene 90,92 og 94 som har samsvarende vinkler ch, a2, og a3med Oi < a2< a3. Det er notert at en neste konfigurasjon 96 har en vinkel culik vinkelen a3til konfigurasjonen 94. Dette betyr at a3er en kritisk vinkel, det vil si det er ikke mulig å øke vinkelen ytterligere mellom separasjonstauet og bredslepingslina brukt i konvensjonelle slepesystemer.

Figur 5 viser et lastdelende strekk mellom tverrlina og bredslepingslina for forskjellige vinkler. Det er notert at den kritiske vinkelen a3blir oppnådd når strekket i separasjonstauet (kurve 100) ikke er på sitt maksimum. Kurve 102 indikerer strekket i bredslepingslina.

Det er følgelig ønskelig å finne en måte for å øke den kritiske vinkel for et gitt slepesystem, slik at større løft blir tilgjengelig i separasjonstauet for å holde streamerne eller kildene i forhåndsbestemte posisjoner, også om vannstrømmer eller andre faktorer er tilstede. Følgelig ville det være ønskelig å skaffe tilveie systemer og fremgangsmåter som tilveiebringer et slepesystem med en økt kritisk vinkel.

Oppsummering

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform er det et marint slepesystem for å slepe streamere og kilder. Slepesystemet inkluderer en forbindelsesline; en første paravane forbundet med forbindelseslina, der forbindelseslina er konfigurert for å forbinde den første paravanen til et fartøy; en tverrline forbundet til den første paravanen og til forbindelseslina, og konfigurert for å skaffe tilveie et strekk for å holde streamerne fra hverandre; og en andre paravane som er forbundet til forbindelseslina på et sted mellom den første paravanen og fartøyet. Den andre paravanen er konfigurert for å øke en vinkel (a4) mellom forbindelseslina og tverrlina.

Ifølge en andre eksemplifisert utførelsesform, er det et marint slepesystem for å slepe streamere eller kilder. Slepesystemet inkluderer en forbindelsesline; en første paravane forbundet til forbindelseslina, der forbindelseslina er konfigurert for å forbinde den første paravanen til et fartøy; en første tverrline er forbundet til den første paravanen og til forbindelseslina, og konfigurert for å skaffe tilveie et strekk for å holde streamerne fra hverandre; en andre paravane som er forbundet til den andre paravanen gjennom en forbindelseslink; og en andre tverrline forbundet til den andre paravanen og konfigurert for å skaffe tilveie et ytterligere strekk for å holde streamerne i avstand fra hverandre. Nevnte første og andre paravanen er forbundet gjennom den første og den andre tverrline til en samme forbindelsesanordning.

Ifølge nok en annen eksemplifisert utførelsesform er det en fremgangsmåte for å slepe streamere eller kilder med et marint slepesystem. Fremgangsmåten inkluderer å feste en første paravane til en første ende på en forbindelsesline, der forbin delseslina er konfigurert for å forbindes med en andre ende til fartøyet; å feste en tverrline til den første paravanen; å feste en andre paravane til forbindelseslina på et sted mellom den første paravane og fartøyet; og å justere fikseringen av den andre paravane for å oppnå en ønsket vinkel (a4) mellom forbindelseslina og tverrlina.

Ifølge nok en annen eksemplifisert utførelsesform, er det en fremgangsmåte for å slepe streamere eller kilder med et marint slepesystem. Fremgangsmåten inkluderer å feste en første paravane til en første ende på en forbindelsesline der forbindelseslina er konfigurert for å forbindes med en andre ende til fartøyet; å feste en første tverrline til den første paravanen og til enden til forbindelseslinen; å feste en andre paravan til den første paravanen gjennom en forbindelseslink; å feste en andre tverrline til den andre paravanen; å forbinde den første og den andre tverrlina til en forbindelsesinnretning som er konfigurert for å forbindes til en streamer; og å justere fikseringen til den første og den andre paravanen for å oppnå et ønsket løft på et spredetau som er forbundet mellom forbindelsesinnretningen og en tilstøtende forbindelsesinnretning.

Kort beskrivelse av tegningene

De medfølgende tegningene som er inkorporert i og som utgjør en del av spesifikasjonen, illustrerer én eller flere utførelsesformer, og som sammen med beskrivelsen forklarer disse utførelsesformene. I tegningene vises som følger: Figur 1 er et skjematisk diagram av et konvensjonelt seismisk undersøkelses-system;

figur 2 illustrerer et tradisjonelt arrangement med streamere og en kildeenhet som blir slept av et fartøy;

figur 3A og 3B illustrerer kreftene som er tilstede på en paravane når denne slepes i vannet;

figur 4 illustrerer en kritisk vinkel for et gitt slepesystem;

figur 5 illustrerer en fordeling av et løft mellom en bredslepingsline og et separasjonstau;

figur 6 er et skjematisk diagram av et slepesystem som har to paravaner festet til en bredslepingsline ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 7 er et skjematisk diagram av et slepesystem som har to paravaner festet til et bredslepingsline ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 8 er et skjematisk diagram av et annet slepesystem som har to paravaner festet til en bredslepingsline ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 9 er et skjematisk diagram av nok et annet slepesystem som har to paravaner festet til en bredslepingsline ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 10 er et skjematisk diagram av et slepesystem som har en knippe med paravaner festet til en bredslepingsline ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 11 er et skjematisk diagram av et slepesystem som har to paravaner festet med tverrliner til en ende på en bredslepingsline ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 12 er et skjematisk diagram av et slepesystem som har mer enn to paravaner festet til en bredslepingsline ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 13 er et skjematisk diagram av en paravane;

figur 14 er et flytskjema for en fremgangsmåte for å justere en vinkel mellom en forbindelsesline og en tverrline ifølge en eksemplifisert utførelsesform; og

figur 15 er et flytskjema for en fremgangsmåte for å slepe streamere eller kilder med en knippe med paravaner ifølge en eksemplifisert utførelsesform.

Detaljert beskrivelse

Den følgende beskrivelse av de eksemplifiserte utførelsesformer refererer til de medfølgende tegninger. De samme henvisningstall i de ulike tegninger identifi-serer de samme eller lignende elementer. Den følgende detaljerte beskrivelse er ikke ment å begrense oppfinnelsen. Oppfinnelsens omfang er i stedet definert av de medfølgende patentkrav. De etterfølgende utførelsesformer blir diskutert for enkelt-hets skyld med hensyn til terminologi og strukturen for et marint slepesystem som har et flertall paravaner festet til en singel forbindelsesline. Utførelsesformene som skal diskuteres nedenfor er imidlertid ikke begrenset til en marin seismisk kilde, men kan bli anvendt i tilknytning til andre seismiske elementer.

Henvisninger gjennom hele spesifikasjonen til «én utførelsesform» eller «en utførelsesform» betyr at et spesifikt trekk, en konstruksjon eller en karakteristikk beskrevet i forbindelse med en utførelsesform, er inkludert i minst én utførelsesform av den søknadsgjenstand som er vist. Tilstedeværelsen av frasene «i én utførelses-form» eller «i en utførelsesform» på forskjellige steder gjennom hele beskrivelsen refererer følgelig nødvendigvis ikke til den samme utførelsesformen. Spesifikke trekk, konstruksjoner eller karakteristikker kan videre bli kombinert på en hvilken som helst egnet måte i en eller flere utførelsesformer.

Teknologiene ved marine seismiske undersøkelser har behov for et slepesystem som er i stand til å påføre et ønsket løft på tauene eller kablene som separerer streamerne og/eller kildeenheter. Ifølge en eksemplifisert utførelsesform er det følgelig en forbindelsesline som er festet med en ende til et fartøy og med den andre enden til en første paravane. For å øke vinkelen mellom en tverrline, som også er festet til den første paravanen og forbindelselina, er en andre paravane festet til forbindelseslina mellom den første paravanen og fartøyet.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform illustrert i figur 6 er det et slepesystem 120 som blir slept av et fartøy 122. Slepesystemet 120 inkluderer, som vist i figur 7, bredslepingsliner 124, separasjonstau 125, tverrliner 126, streamere 128, para-vaner 132, innløpskabler 129, en kildeenhet 127, og så videre. Bredslepingslinene og tverr-linene kan være tau eller kabler. En forbindelsesinnretning 130 forbinder bredslepingslina 124 og tverrlina 126 til en første paravane 132. Mer spesifikt forbinder forbindelsesinnretningen 130 tverrlina og bredslepelina til en eller flere festetau 131. Nevnte en eller flere festetau 131 er forbundet med den første paravanen 132. En andre paravane 134 er festet til bredslepingslina 124 på et sted mellom den første paravanen 134 og fartøyet 122. En eller flere festetau 135 kan bli brukt for å forbinde den andre paravanen 134 til bredslepingslina 124. Fikseringen av den andre para-anen 134 (for eksempel et sted ved dens vinge eller vinger) kan bli styrt for å justere (for eksempel å øke) vinkelen a4mellom tverrlina 126 og bredslepingslina 124. Om denne vinkelen blir økt, blir løftet som påføres tverrlina 126 også økt. Som diskutert nedenfor, kan fikseringen av den andre paravanen (den samme er tilfelle for den første paravanen) bli styrt av en lokal styringsenhet, eller en sentral styringsenhet plassert om bord i fartøyet, eller av begge disse styringsenhetene.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform er den andre paravanen 134 mindre enn den første paravanen 132 og kan ha en høy evirkningsgrad for å senke slepemotstanden til fartøyet 122. Figur 6 viser den nye konfigurasjonen plottet på den samme grafen med de tradisjonelle konfigurasjonene 90, 92, og 94 illustrert i figur 4. Det er notert at den nye konfigurasjonen har en økt vinkel a4sammenlignet med de tradisjonelle konfigurasjonene. Avhengig av størrelsen til den andre paravanen 134, kan vinkelen a4videre bli økt som ønsket.

For eksempel viser figur 8 en eksemplifisert utførelsesform, der et slepesystem 200 har en første paravane 202 og en andre paravane 204, forbundet med en bredslepingsline 206. Den andre paravanen 204 er konfigurert slik at en del 208 av bredslepingslina 206, beliggende mellom den første og den andre paravanen, danner en i det vesentlige rett vinkel (det vil si 90 grader) med tverrlina 210. På denne måten blir all tilgjengelig løft fra den første paravanen 202 overført til tverrlina 210.

Ifølge en annen eksemplifisert som er illustrert i figur 9, har et slepesystem 300 en første paravane 302 og en andre paravane 304 forbundet med bredslepingslina 306. Den andre paravanen 304 er konfigurert slik at en del 308 av bredslepingslina 306 danner en vinkel som er større enn 90 grader med tvertverlina 310. I dette tilfellet blir hele løftet fra den første paravanen 302 og en del av løftet tilgjengelig fra den andre paravanen 304 overført til tverrlina 310.

Ifølge nok en annen eksemplifisert utførelsesform som er illustrert i figur 10,

inkluderer et slepesystem 400 et knippe paravaner i stedet for den første paravanen. Mer spesifikt inkluderer slepesystemet en bredslepingsline 402 til hvilken er innfestet et knippe med paravaner 404. Knippet med paravaner kan være festet til en ende av bredslepingslina 402. En andre ende av bredslepingslina kan være festet til fartøyet. Knippet med paravaner kan inkludere to eller flere individuelle paravaner. Figur 10 viser tre paravaner 404a, 404b og 404c. En andre paravane 406 kan være festet til

bredslepingslina 402 for å styre vinkelen mellom bredslepingslina og tverrlina. Ifølge denne utførelsesformen kan imidlertid en tredje paravane 408 bli lagt til for å optima-lisere løftet som er tilgjengelig fra knippet med paravaner. Den tredje paravanen 408 kan bli lagt til på et sted mellom den andre paravanen 406 og fartøyet. Ytterligere paravaner kan bli lagt til.

Figur 11 viser en annen mulig utførelsesform av et slepesystem 500. Figur 11 viser en bredslepingsline 502 som er festet mellom et fartøy 504 og en første paravane 506. Den første paravanen 506 er også festet til en forbindelsesinnretning 510 med en første tverrline 508. En streamer 512 og et spredetau 514 er festet til forbindelsesinnretningen 510. En andre paravane 520 er festet gjennom en andre tverrline 522 til forbindelsesinnretningen 510. Den andre paravanen 520 er forbundet med den første paravanen 506 gjennom en forbindelsesline 524. En innløpskabel 530 kan forbinde forbindelsesinnretningen 510 til fartøyet 504.

Denne løsningen med doble tverrliner tillater at et fordelaktig økt løft, skapt av de to paravanene (506 og 520), blir påført spredetauet 514. Fikseringen av den første og den andre paravanen kan følgelig bli justert, slik at løftet som påføres spredetauet 514 blir maksimert eller har en ønsket verdi. Det er notert at multiple spredetau er tilstede i slepesystemet, en mellom hvert par med hosliggende streamere. Figurene viser for enkelthet et enkelt spredetau.

Konfigurasjonen illustrert i den eksemplifiserte utførelsesformen i figur 11 kan bli forlenget ved å føye til en tredje paravane som vist i figur 12. Figur 12 viser et slepesystem 600 som inkluderer et fartøy 602 som trekker en bredslepingsline 604 og innløpskabler 606. En første paravane 608 er forbundet gjennom en første tverrline 608a til en forbindelsesinnretning 612. En andre paravane 610 er forbundet gjennom en andre tverrline 610a til forbindelsesinnretningen 612. Forbindelsesinnretningen 612 forbinder en streamer 614 til en samsvarende innløpskabel 616.

En tredje paravane 620 er festet til bredslepingslina 604 og også til minst en tilstøtende innløpskabel 616 gjennom en forbindelsesline 622. I dette tilfellet blir vinkelen mellom innløpskabelen 616 og et spredetau også økt. Denne eksemplifiserte utførelsesformen øker følgelig på en fordelaktig måte ikke bare løftet påført spredetauet, men også slepekraften som påføres streameren.

Fordi ovennevnte eksemplifiserte utførelsesformer anvender en eller flere paravaner, er det antatt å være hensiktsmessig å skaffe tilveie en eksemplifisert struktur på en paravane. Figur 12 viser en slik paravane 700 som har en kropp 702 som er konfigurert for enten å flyte, eller ikke flyte, i vann. Kroppen 702 kan ha en eller flere åpninger 704 i hvilke vingene 704 er plassert. Vingene 706 er konfigurert for å rotere i forhold til åpningene 704. En eller flere festetau 708, 710, 712 og 714 kan være festet til kroppen 702 til paravanen og videre til en forbindelsesinnretning, som vist for eksempel i de foregående figurene.

Paravanen kan være passiv eller aktiv. En passive paravane har vingene fiksert, det vil si justert før paravanen blir satt ut i vannet. En aktiv paravane har styrbare vinger. Rotasjon av vingene 706 kan bli styrt av en lokal styringsenhet 720, som er konfigurert for å aktivere for eksempel en motor 722 forbundet med vingen. Alternativt kan rotasjonen av vingene bli styrt fra fartøyet av en sentral styringsenhet 730. I dette tilfellet kan den sentrale styringsenheten 730 enten være kablet til den lokale styringsenhet 720 for å fremskaffe rotasjonskommandoer eller så sendes kommandoene trådløst gjennom en antenne 732 til en samsvarende antenne 734 plassert på paravanen 700.

Slepesystemene ved ovennevnte eksemplifiserte utførelsesformer kan være drevet ifølge multiple fremgangsmåter. To fremgangsmåter skal diskuteres nedenfor, men de er eksempler og er ikke ment å begrense oppfinnelsen.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform som er illustrert i figur 14, vises det en fremgangsmåte for å slepe streamere eller kilder med et marint slepesystem. Fremgangsmåten inkluderer et trinn 1400 ved å feste en første paravane til en første ende på en forbindelsesline, der forbindelseslina er konfigurert for å forbindes med en andre ende til et fartøy; et trinn 1402 ved å feste en tverrline til den første paravanen; et trinn 1404 ved å feste en andre paravane til forbindelseslina på et sted mellom den første paravanen og fartøyet; og et trinn 1406 ved å justere settingen av den andre paravanen for å oppnå en ønsket vinkel (a4) mellom forbindelseslina og tverrlina.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform illustrert i figur 15, er det en fremgangsmåte for å slepe streamere eller kilder med et marint slepesystem. Fremgangsmåten inkluderer et trinn 1500 ved å feste en første paravane til en første ende på en forbindelsesline der forbindelseslina er konfigurert for å være forbundet med den andre enden til et fartøy; et trinn 1502 ved å feste en første tverrline til den første paravanen og til den første enden på forbindelseslina; et trinn 1504 ved å feste den andre paravanen til den første paravanen gjennom en forbindelseslink; et trinn 1506 ved å feste en andre tverrline til den andre paravanen; et trinn 1508 ved å feste den første og den andre tverrlina til en forbindelsesinnretning som er konfigurert for å forbindes med en streamer; og et trinn 1510 ved å justere fikseringen til den første og den andre paravanen for å oppnå det ønskede løft på et spredetau forbundet mellom forbindelsesinnretningen og en hosliggende forbindelsesinnretning.

En eller flere av de eksemplifiserte utførelsesformene som er diskutert ovenfor fremskaffer et slepesystem som styrer løftet som påføres et spredetau ved å justere vinkelen mellom tverrtauet og bredslepingstauet. Det skal anføres at denne beskrivelsen ikke er meny å begrense oppfinnelsen. Tvert i mot er de eksemplifiserte utfør-elsesformene ment å dekke alternativer, modifikasjoner og ekvivalente løsninger som er inkludert i ånden til og omfanget av oppfinnelsen, slik denne er definert av de med-følgende patentkrav. I den detaljerte beskrivelsen av de eksemplifiserte utførelses-formene er videre tallrike spesifikke detaljer vist og omtalt for å fremskaffe en om-fattende forståelse av oppfinnelsen, slik denne kreves i kravet. En kyndig på området vil imidlertid forstå at et antall ulike utførelsesformer kan bli utøvd uten slike spesifikke detaljer.

Selv om trekk og elementer ved foreliggende eksemplifiserte utførelsesformer er beskrevet i utførelsesformene i spesifikke kombinasjoner, kan hvert trekk eller element bli anvendt alene uten de andre trekkene, eller elementene til utførelses-formene, eller i et antall kombinasjoner med eller uten de andre trekkene og elementene vist og beskrevet her.

Denne beskrivelsen anvender eksempler på søknadsgjenstanden som er vist og beskrevet for at fagmannen på området skal kunne utøve denne, inkludert å lage og anvende en hvilken som helst innretning eller systemer og å utføre en hvilken som helst inkorporert fremgangsmåte. Det patenterbare omfang av søknadsgjenstanden er definert av patentkravene og kan inkludere andre eksempler som fremtrer nær-liggende for fagmannen på området. Slike andre eksempler er ment å ligge innenfor patentkravenes beskyttelsesomfang.

Claims (10)

1. Et marint slepesystem for å slepe streamere eller kilder, der slepesystemet omfatter: en forbindelsesline; en første paravane forbundet med en forbindelsesline, der forbindelseslina er konfigurert for å forbinde den første paravanen til fartøyet; en tverrline forbundet til den første paravanen og til forbindelseslina og konfigurer for å skaffe tilveie et strekk for å holde streamerne i avstand fra hverandre; og en andre paravane forbundet med forbindelseslina på et sted mellom den første paravanen og fartøyet; der den andre paravanen er konfigurert for å øke en vinkel (a4) mellom forbindelseslina og tverrlina.

2. Slepesystem ifølge krav 1, som videre omfatter en forbindelsesinnretning som binder sammen den første paravanen,tverrlina og forbindelseslina.

3. Slepesystem ifølge krav 2, som videre omfatter en eller flere festetau som forbinder den første paravanen med forbindelseslina.

4. Slepesystem ifølge krav 1, der forbindelseslina er et tau.

5. Slepesystem ifølge krav 1, der den første og den andre paravanen har en vinge som er konfigurert for å rotere for å forandre en orientering av den første og den andre paravanen.

6. Slepesystem ifølge krav 1, der den andre paravanen er konfigurert for å gjøre at vinkelen (a4) blir i det vesentlige 90 grader eller større.

7. Slepesystem ifølge krav 1, som videre omfatter en tredje paravane festet til forbindelseslina og plassert mellom den andre paravanen og fartøyet.

8. Et marint slepesystem for å slepe streamere eller kilder, der slepesystemet omfatter: en forbindelsesline; en første paravane forbundet med forbindelseslina, der forbindelseslina er konfigurert for å forbinde den første paravanen til et fartøy; en første tverrline forbundet med den første paravanen og med forbindelseslina og konfigurert for skaffe tilveie et strekk for å holde streamerne i avstand fra hverandre; en andre paravane forbundet med den første paravanen gjennom en forbindelseslink; og en andre tverrline forbundet med den andre paravanen og konfigurert for å skaffe tilveie et ytterligere strekk for å holde streamerne i avstand fra hverandre, idet den første og den andre paravanen er forbundet gjennom den første og den andre tverrlina til en samme forbindelsesinnretning.

9. Fremgangsmåte for å slepe streamere eller kilder med et marint slepesystem, der fremgangsmåten omfatter: å feste en første paravane til en først ende på en forbindelsesline, der forbindelseslina er konfigurert for å forbindes med en andre ende til et fartøy; å feste en tverrline til den første paravanen; å feste en andre paravane til forbindelseslina på et sted mellom den første paravanen og fartøyet; og å justere fikseringen til den andre paravanen for å oppnå en ønsket vinkel (a4) mellom forbindelseslina og tverrlina.

10. En fremgangsmåte for å slepe streamere eller kilder med et marint slepesystem, der fremgangsmåten omfatter: å feste en første paravane til en første ende på en forbindelselsline der forbindelseslina er konfigurert for å forbindes med en andre ende til et fartøy; å feste en første tverrline til den første paravanen og til den første enden til forbindelseslina; å feste en andre paravane til den første paravanen gjennom en forbindelseslink; å feste en andre tverrline til den andre paravanen; å forbinde den første og den andre tverrlina til en forbindelsesinnretning som er konfigurert for å forbindes til en streamer; og å justere fikseringene til den første og den andre paravanen for å oppnå et ønsket løft på et spredetau forbundet mellom forbindelsesinnretningen og en hosliggende forbindelsesinnretning.