NO20120284A1 - Freseverktoy for a etablere opninger i bronnboringsblokkeringer - Google Patents

Abstract

Et freseverktøy som innbefatter et kutteparti, en kutteseksjon med et flertall av herdede kuttere og et akselparti. En slitasjepute er anbrakt på kutteseksjonen og akselpartiet. På akselpartiet strekker slitasjeputene seg radialt utover til en inngrepsdiameter som overskrider den maksimale kuttediametertil kutterne.

Description

[0001]Denne søknad krever prioritet fra US provisorisk patentsøknad serie nr. 61/247928, innlevert 1. oktober 2009.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

1. Området for oppfinnelsen

[0002]Oppfinnelsen angår generelt systemer og fremgangsmåter for å forme en åpning ved å kutte gjennom en obstruksjon innen en brønnboring.

2. Beskrivelse av relatert teknikk

[0003]Under brønnboringsproduksjonsoperasjoner, blir av og til gjenstander og anordninger uønsket satt fast innen en produksjonsbrønnboring og er vesentlig motstandsdyktig mot fjerning som benytter oppfiskingsanordninger. Slike tilfeller kan innbefatte for eksempel når en gjenstand, slik som en kuleventil er låst i den lukkede posisjon slik at den ikke kan åpnes ved å benytte konvensjonelle fremgangsmåter. I noen tilfeller er den låste lukkede gjenstand oftest generelt orientert slik at et tverrgående hull innen gjenstanden er generelt orientert perpendikulær til brønnboringen.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

[0004]Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et freseverktøy og en fremgangsmåte for å benytte et slikt apparat for å forme en åpning i en gjenstand, anordning eller annen obstruksjon innen en brønnboring som innbefatter et tverrgående hull. Tilstedeværelsen av dette hull krever at freseverktøyet borer gjennom buede overflater ved toppen og bunnen av hullet som fremviser enestående og komplekse utformingsutfordringer. Freseverktøyet kan utplasseres nede i hullet på borestreng eller på kveilerør. Ved utplassering på kveilerør er en slammotor posisjonert mellom kveilerøret og freseverktøyet for å bevirke at freseverktøyet roterer.

[0005]I en foretrukket utførelse innbefatter freseverktøyet et freseverktøy legeme med en sekvens av seksjoner med økt diameter med et nesekutteparti ved den distale ende, en kutteseksjon, og et akselparti ved den proksimale ende av frese-verktøylegemet. Den generelt avtrinnede kutteseksjon til freseverktøylegemet fremviser fortrinnsvis en rekke av seksjoner med økte diametre anordnet i en trinntype fasong. Kutteseksjonen fremviser et flertall av tilfestede kuttere som er konstruert for å kontakte og bore gjennom en obstruksjon. I en foretrukket utførelse er kutterne festet innen kutterlommer som er formet i freseverktøy-legemet.

[0006]I foretrukne utførelser innbefatter freseverktøyet et flertall av stabiliserende slitasjeputer. Slitasjeputene er fortrinnsvis formet av aksialt forløpende bånd av kobberlegering eller lignende materiale som er lokalisert i et spesifikt atskilt periferisk forhold rundt periferien av freseverktøylegemet som er posisjonert nærmest de tilstøtende kutterne for kuttebeskyttelse. Putene anbrakt på akselpartiet tilstøtende kuttepartiet fremviser en større inngrepsdiameter langs akselpartiet av freseverktøylegemet enn den største kuttediameter til kutterne. Dette tillater at freselasten opplagres og stabiliseres når kutterne i slutt-trinnet er fullstendig gjennom det øvre massive parti av obstruksjonen. Under kutteoperasjon slites disse puter bort.

[0007]Freseverktøyet innbefatter en aksial fluidstrømningsboring som er i fluidkommunikasjon med fluid som strømmer gjennom settestrengen. Fluidsirkulasjonsporter forløper fra fluidstrømningsboringen gjennom freseverktøylegemet. Fluid som er dispergert ned gjennom settestrengen vil således sirkuleres ut gjennom sirkulasjonsportene for at rester skal strømme bort fra kutterne under operasjon.

[0008]I en ytterligere egenskap av oppfinnelsen omgir en ringformet strømning gjennom ikke-gjennomførbar sentraliserer fortrinnsvis et redusert diameter-akselparti av freseverktøylegemet. Den ikke-gjennomførbare sentraliserer er fortrinnsvis rotasjonsmessig bevegbar med hensyn til freseverktøylegemet. Den utvendige diameter av sentralisereren som målt rundt sentralisererens ribber er større enn freseverktøylegemets diameter, slik at sentral isererens ribber fremviser stoppskuldre for å oppta et øvre parti av en brønnboringsobstruksjon, og derved stoppe kutteproduksjonen av freseverktøyet og signalisere til en operatør at det ønskede hull har blitt etablert.

[0009]Under drift er freseverktøyet benyttet for å etablere åpninger gjennom brønnboringsobstruksjoner og skape adkomst til hydrokarbon-reservoarer inn i hvilke adkomst tidligere var begrenset av obstruksjonen. Dog generelt i tilsiktede anvendelser er anordningene og fremgangsmåtene til den foreliggende opp finnelse spesielt godt tilpasset for eksempel hvor anordningen må bore gjennom brønnboringsobstruksjoner, slik som lukkede kuleventilkuler, som innbefatter hull med stor diameter som traverseres i forhold til boreretningen. Disse anvendelser er spesielt utfordrende da både toppen og bunnen av det traverserende hull er buet. Ettersom denne kurvatur bores, vil kutterne til et gitt trinn støtte seg på obstruksjonsmaterialet under et parti av en gitt omdreining av freseverktøyet og vil være uopplagret under et annet parti av omdreiningen. Når det borede hull nærmer seg den tverrgående hulldiameter, blir buene som kutterne er i kontakt med små. Kutterne må konstant opplagres for å unngå alvorlig vibrasjon, slik at et alternativt middel for å opplagre kutterne må være tilveiebrakt. I henhold til utførelser av den foreliggende oppfinnelse, når kutterne ikke er opplagret på topp-siden av det tverrgående hull, er kutterne som kutter på bunnsiden av hullet i kontakt med obstruksjonen. Hvis kutterne til hvert trinn utfører vesentlig deres kutting i et plan perpendikulær til frese verktøy aksen, er det ikke alltid geometrisk mulig å holde disse opplagret. Således er kutterne vinklet med hensyn til frese-verktøyaksen slik at deres kontakt på toppen og bunnen av det tverrgående hull er utvidet over en vesentlig boredistanse som muliggjør at freseverktøyet konstrueres slik at det er opplagret av kutterne i kontakt med obstruksjonen for det meste av omdreiningen. Selv når kutterne ved toppen og bunnen av det tverrgående hull er fullstendig opplagret, tilveiebringer vinkling av kutterne en annen viktig fordel for kutteeffektivitet med en relativt konstant påført kuttebelastning ved å opprettholde en omtrentlig konstant kuttebredde. Ettersom kutterne ved toppen entrer det tverrgående hull, blir deres kuttebredde progressivt smalere ettersom boringen går fremover. Omvendt starter kutterne som opptar bunnen av hullet med en meget smal kuttebredde ved kontakt, og bredden vokser progressivt ettersom boringen går fremover. Med riktig aksial avstand, kan bredden av bunnkuttet øke vesentlig med den samme mengde som toppkuttet avtar, og tilveiebringer en vesentlig konstant kuttebredde og fresekontaktareal. I tillegg når kutterne har passert fullstendig gjennom det øvre faste parti av obstruksjonen, er freseverktøyet stabilisert ved kontakt mellom sliteputer og det øvre massive parti. Hullkutteanordningene konstruert i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan benyttes med gjennom-gående rørarrangementer. Disse anordninger anvender en vesentlig konstant kuttelast, slik at utforminger er fremskaffet som vil operere effektivt ved en konstant last, og derved tilby vesentlige fordeler.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0010]Fordelene og ytterligere aspekter med oppfinnelsen vil lett forstås av de som er normalt faglært på området ettersom denne bedre forstås med referanse til den følgende detaljerte beskrivelse når sett i forbindelse med de vedføyde tegninger hvor like referansebetegnelser angir like lignende elementer ut gjennom de mange figurer av tegningene og hvor:

[0011]Figur 1 er et utvendig, isometrisk riss av et eksemplifiserende freseverktøy konstruert i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

[0012]Figur 2 er et enderiss av freseverktøyet vist i fig. 1.

[0013]Figur 3 er et forstørret utvendig isometrisk riss av partier av det eksemplifiserende freseverktøy vist i fig. 1 og 2.

[0014]Figur 4 er et utvendig isometrisk riss av partier til det eksemplifiserende freseverktøy vist i fig. 1-3, med unntak av kuttere som er vist fjernet.

[0015]Figur 5 er et utvendig, sideriss av et eksemplifiserende freseverktøy i henhold til den foreliggende oppfinnelse, sammen med en ikke-gjennomførbar sentraliseringshylse.

[0016]Figur 5A er et forstørret riss av et parti av fig. 5.

[0017]Figur 6 er et side, tverrsnittsriss av freseverktøyet vist i fig. 5.

[0018]Figur 7 er et side, tverrsnittsriss av freseverktøyet i posisjon for å starte boring gjennom en kule til en kuleventil.

[0019]Figur 8 er et sideriss, tverrsnittsmessig riss av freseverktøyet vist i fig. 7 etter å ha boret gjennom kulen til kuleventilen.

[0020]Figur 9 er et utvendig sideriss av freseverktøyet under kutting av et hull innen en kuleventilkule.

[0021]Figur 9A er et tverrsnitt tatt langs linje A-A i fig. 9.

[0022]Figur 9B er et tverrsnitt tatt langs linje B-B i fig. 9.

[0023]Figur 9C er en sammensetning av tverrsnittsriss i fig. 9A og 9B.

[0024]Figur 10 er et utvendig sideriss av freseverktøyet nå ved et ytterligere punkt under kutting av hullet innen en kuleventilkule.

[0025]Figur 10A er et tverrsnittsriss tatt langs linje A-A i fig. 10.

[0026]Figur 10B er et tverrsnittsriss tatt langs linje B-B i fig. 10.

[0027]Figur 10C er en sammensetning av tverrsnittsriss i fig. 10A og 10B.

[0028]Figur 11 illustrerer et eksemplifiserende kveilerør-arrangement for kjøring av et freseverktøy i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

[0029]Figur 12 er et utvendig sideriss av freseverktøyet nå ved et ytterligere punkt under kutting av hullet innen en kuleventilkule.

[0030]Figur 12A er et tverrsnittsriss tatt langs linjer A-A i fig. 12.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSER

[0031]Med referanse først til fig. 1-8, er det der vist et eksemplifiserende frese-verktøy 10 som har blitt konstruert i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Freseverktøyet 10 innbefatter et freseverktøylegeme 12 som har en aksel/opp-fiskingshals. I tilfellet at kveilerøret er benyttet for setting av freseverktøyet 10, er en slammotor av en type kjent innen fagområdet posisjonert mellom kveilerøret og freseverktøyet 10 for å bevirke at freseverktøy 10 roterer ettersom fluid strømmer ned gjennom slammotoren. Under operasjon i en brønnboring er freseverktøy 10 rotert i retningen indikert ved pil 16.

[0032]Freseverktøylegemet 12 har en distal ende 20 og en proksimal ende 21. Den distale ende 20 til freseverktøylegemet 12 fremvise et nesekutteparti, generelt indikert ved 22. I en foretrukket utførelse innbefatter nesekuttepartiet 22 et par av kutteklør 24, 26 som stikker frem aksialt i den distale retning fra sylinderbase 27. Hver kutteklo 24, 26 har et generelt halvsirkulært tverrsnitt og en åpning 28 lokalisert mellom kutteklørne 24, 26. Herdede nesekuttere 30, 32 er festet til henholds-vis hver av kutteklørne 24, 26. Nesekutterne 30, 32 er fortrinnsvis formet av karbid eller en lignende passende hard substans og kan være festet til klørne 24 eller 26 ved lodding, som er kjent innen fagområdet. Nesekutterne 30, 32 har fortrinnsvis en langstrakt, generelt avlang konfigurasjon. Nesekutterne 30, 32 kan være av typen beskrevet i US-patent nr. 7363992, med tittelen "Cutters for Downhole Cutting Devices" og utstedt til Stowe mfl. US-patent nr. 7363992 er eid av søkeren i den foreliggende oppfinnelse og er herved innlemmet i sin helhet med referanse. Hver av nesekutterne 30, 32 fremviser en slitasjeflate 34. Som det fremgår fra fig. 1-3 er nesekutterne 30, 32 montert i et forskjøvet forhold i forhold til hverandre slik at sliteoverflatene 34 til hver er eksponert. I tillegg er sliteflatene 34 til hver av nesekutterne 30, 32 i et motstående forhold til hverandre.

[0033]En generelt konisk kutteseksjon 36 er lokalisert tilstøtende nesekuttepartiet 22 på freseverktøylegemet 12 og er fortrinnsvis integrerende formet med den sylindriske seksjon 27 til nesekutterpartiet 22. Som best vist i fig. 3 og 4 er den koniske kutteseksjonen 36 fortrinnsvis formet av et flertall av ringformede partier 38a, 38b, 38c, 38d, 38e eller sekvensielt økende diametre. De ringformede partier 38a, 38b, 38c, 38d, 38e er atskilt ved vinklede skuldre 40, som resulterer i en avtrinnet konfigurasjon. Det skal bemerkes at ringformede partier 38c er aksialt forlenget sammenlignet med de andre ringformede partier 38a, 38b, 38d og 38e.

[0034]Figur 4 viser freseverktøylegemet 12 uten kuttere tilført derpå og viser et flertall av kutterlommer42 som er formet i kutteseksjonen 36. Det er bemerket at kutterlommene 42 er formet tilstøtende hverandre i en aksial linje langs kutteseksjonen 36. Det er også påpekt at det er fortrinnsvis flere aksiale linjer av kutterlommer 42 som er anordnet i et periferisk atskilt forhold omkring periferien av freseverktøylegemet 12. I den viste utførelse er det fire linjer av kutterlommer 42 som er vinkelmessig atskilt fra hverandre omkring periferien av kutteseksjonen ved omkring 90 grader.

[0035]Herdede kuttere 44 er festet innen kutterlommene 42 slik at i det minste tre flate sider kan være posisjonert mot kuttelommeveggene. Kutterne 44 kontakter lommene 42 på i det minste tre sider slik at deres lokalisering er fullstendig bestemt av lommen. Kutterne 44 er fortrinnsvis laget av karbid eller et lignende passende hardt materiale og kan være av den samme type som nesekutterne 30, 32 som tidligere beskrevet. Kutterne 44 kan være festet til kutterlommene 42 ved lodding. Som det kan sees i fig. 3, er de mest distale kuttere 44a orientert slik at kutterens langstrakte sider forløper i en aksial retning parallell til aksen av freseverktøylegemet 12. De gjenværende kuttere 44 er fortrinnsvis orientert i en vinklet fasong. Slitasjeflatene 46 til kutterne 44 er rettet til å vende i rotasjons-retningen av kutting 16. Som illustrert i fig. 3 er kutterne 44 anordnet i kutterekker 44a, 44b, 44c, 44d, 44e og 44f. Kutterne 44 i hver rekke vil oppta og frese en obstruksjon langs den samme støtbue, skjønt kutterne 44 i hver rekke kan være vekslende koblet under fresing av en obstruksjon som i seg selv inneholder et tverrgående hull. Det aksialt langstrakte ringformede partiet 38c atskiller kutterekker 44c og 44d.

[0036]Freseverktøylegemet 12 innbefatter også et langstrakt akselparti 48 som er lokalisert proksimalt fra det koniske kuttepartiet 36. Akselpartiet 38 tilveiebringer en seksjon med maksimal diameter for verktøyet 10. Det er ingen kuttere 44 lokalisert på akselpartiet 48.

[0037]Flere stabiliserings- og slitasjeputer 50 er fortrinnsvis festet til freseverktøy-legemet 12. Det er foretrukket å benytte en kobberlegering, et annet passende bløtt og eroderbart materiale for å forme putene 50. Slitasjeputene 50 er formet av et materiale som er bløtere enn kutterne 44. Det er også foretrukket at slitasjeputene 50 er formet av et materiale som er bløtere enn freseverktøylegemet 12. Slitasjeputene 50 tilveiebringer en seksjon for stabilisering fordi de demper vibrasjonsindusert skade på kutterne 44 og motstår motortap på grunn av ekstrem metall-til-metall friksjon. Det skal bemerkes at putene 50 er generelt anbrakt i en langsgående aksial konfigurasjon på freseverktøylegemet 12 som innbefatter både kutteseksjonen 36 og akselpartiet 48. Som det kan sees med referanse til fig. 5A, strekker slitasjeputene 50 seg radialt utover fra akselpartiet 48 og strekker seg utover selv ytterligere enn den ytre kutterekkevidden til enhver kutter 44. Figur 2 illustrerer at, langs akselpartiet 48, tilveiebringer slitasjeputene 50 en inngrepsdiameter49 som overskrider den maksimale kuttediameter 51 som er fremskaffet av kutterne 44. Som det også kan sees spesielt fra fig. 2, er det fortrinnsvis en pute 50 for hver aksiale linje av kuttere 44. I tillegg er putene 50 plassert nær hver linje av kutter 44 og i en lokalisering hvor de vil følge deres respektive kuttere 44 under rotasjon av freseverktøyet 50. Under operasjon vil putene 50 ha en tendens til å slites bort siden de er formet av et materiale som er bløtere enn kutterne 44.

[0038]Som det kan sees i fig. 8 danner freseverktøylegemet 12 til freseverktøyet 10 en sentral fluidstrømningsboring 52. Når freseverktøyet 10 er sammenkoblet med slammotoren, er strømningsboringen 52 i fluidkommunikasjon med strøm-ningsboringen til slammotoren slik at fluid som strømmer gjennom slammotoren vil entre strømningsboringen 52. Fluidsirkulasjonsporter 54 er anbrakt gjennom freseverktøylegemet 12 for å tillate fluid å gå ut gjennom freseverktøylegemet 12 nær kutterne 44 og tilveiebringe smøring for kutterne 44 så vel som å føre avfall og avskjæringer bort fra kutterne 44. Hullkutteren 10 kan dannes ved å benytte en numerisk styrt 5-akse fremstillingsmaskin av en type kjent innen fagområdet.

[0039]I henhold til en ytterligere egenskap av den foreliggende oppfinnelse er en ikke-gjennomførbar sentraliseringshylse 56 fortrinnsvis anbrakt rundt et akselparti 58 med redusert diameter til akselpartiet 48 til freseverktøylegemet 12. En eksemplifiserende ikke-gjennomførbar sentraliseringshylse 56 er vist i fig. 5, 5A, 6, 7 og 8. Hylsen 56 fremviser en ytre diameter som overskrider diameteren av akselseksjonen 48 til freseverktøylegemet 12. Hylsen 56 fremviser nedover-vendende aksiale stoppskuldre 60. Figur 8 illustrerer et eksemplifiserende frese-verktøy 10 som allerede har kuttet gjennom en brønnboringsobstruksjon i formen av en kuleventilkule 62. Kuleventilkulen 62 er i en lukket posisjon, som er kjent, og derved fremviser en tverrgående åpning 63. Stoppskuldrene 60 til sentreringshylse 56 er i tilstøtende kontakt med kuleventilkulen 62, og derved forhindrer ytterligere aksial bevegelse av freseverktøyet 10 i retningen av kutting 64. Hylsen 56 tilveiebringer en indikasjon for en operatør at kutting har blitt utført, og begrenser også ytterligere produksjon av bunnhullssammenstillingen (BHA).

[0040]Under drift er freseverktøyet 10 opererbart for å kontakte en brønnborings-obstruksjon og skape et hull deri. Konfigurasjonen av freseverktøyet 10 tillater et lite, initielt hull eller åpning å dannes i obstruksjonen som så er utvidet inntil freseverktøyet 10 har skapt et hull som er i den ønskede hulldiameter. Fresing gjennom en kuleventilkule, slik som kuleventilkule 62, fremviser unike utfordringer på grunn av geometrien av kuleventilkulen og det faktum at den typisk er utformet fra meget hardt materiale. Fresing gjennom en kuleventilkule krever kutting av et hull gjennom et øvre massivt parti av kuleventilkulen (62a i fig. 9), og spenner over en åpning formet av en tverrgående åpning 63 og så kutting gjennom et nedre massivt parti av ventilkulen (62b i fig. 9). I én utførelse er lengden av det ringformede parti 38c langt nok til å unngå at den tilstøtende kutterekke 44d opptar det øvre massive parti 62a til ventilkulen 62 idet nesekutterne 30, 32 freser i det minste 90% av veien gjennom bunnen av ventilkulen 62. Den økte avstand mellom rekker av kuttere 44c og 44d som er fremskaffet ved ringformet parti 38c tillater et relativt balansert inngrep av de distale kutterekker 44a, 44b, 44c med det nedre massive parti 62b til ventilkulen 62 og av de proksimale kutterekker 44d, 44e, 44f med det øvre massive parti 62a til ventilkulen 62 under mellomliggende partier av freseoperasjonen.

[0041]Figurer 9, 9A, 9B og 9C viser freseverktøyet 10 under et stadium av fresing gjennom kuleventilkule 62. Ved dette punkt under fresing, er rekken av kuttere 44d engasjert i fresing av det øvre parti 62a til kuleventilkulen 62. En andre rekke av kuttere 44b er engasjert i fresing gjennom et nedre massivt parti 62b til kuleventilkulen 62. Tverrsnittsrisset i fig. 9A illustrerer et første areal 70 av fresekontakt mellom de fire kuttere 44d (se fig. 9) og kuleventilkulen 62. Arealet 70 er bygget opp av arealpartier 70a og 70b som et resultat av at fullkontaktarealet 70 atskilles av et parti av tverrgående åpning 63. Fresekontaktarealet 70 er illustrert med nær skravering. Figur 9B viser et andre areal av fresekontakt som oppstår mellom de fire kuttere 44b og kuleventilkulen 62. Igjen er fresekontaktarealet 72 avdelt av den tverrgående åpning 63 inn i områdepartier 72a og 72b. Det kan sees fra fig. 9A og 9B at slitasjebåndene 50 er i kontakt med ventilkulen 62 under dette stadium av fresing.

[0042]Figur 9C illustrerer fresekontaktarealene 70 og 72 nå overlappet med areal 72 viser 90° ut av rotasjon. Det kombinerte areal av kontakten representerer det totale freseområdet mellom freseverktøyet 10 og ventilkulen 62.

[0043]Figurer 10, 10A, 10B og 10C illustrerer freseverktøyet 10 ved et ytterligere punkt i fresing gjennom ventilkulen 62. Kutterekker 44d og 44b har allerede passert gjennom ventilkulen 62. Kutterekker 44e opptar topp-partiet 62a til ventilkulen 62 idet kutterekke 44c opptar bunnpartiet 62b til ventilkulen 62.

[0044]Figur 10A viser fresekontaktarealet 74 som er fremskaffet av rekken av kuttere 44e og ventilkulen 62. Fresekontaktarealet 76 i fig. 10B er det som er fremskaffet mellom kutterne 44c og det nedre massive parti 62b. Det skal bemerkes at de kombinerte fresekontaktarealer 70 og 72 vist i fig. 9C er omtrent ekvivalente til de kombinerte fresekontaktarealer 74 og 76 vist i fig. 10C. I noen utførelser er det totale fresekontaktareal 70+72 innen 10% av det totale fresekontaktareal 74+76. I noen utførelser er det totale fresekontaktareal 70+72 innen 5% av det totale fresekontaktareal 74+76. Det skal videre bemerkes at den vesentlige ekvivalens i det totale fresekontaktareal, som kommer fra plasseringen og antallet av kuttere 44 og den avtrinnede natur av kutteseksjonen 36, er riktig ut gjennom hoveddelen av operasjonen av fresing gjennom kuleventilkulen 62. På grunn av de totale fresekontaktarealer er vesentlig ekvivalente med hverandre under forskjellige stadier av freseoperasjonen, forblir freselasten vesentlig konstant under fresing.

[0045]Det vesentlig ekvivalente fresekontaktareal er høyt ønskelig når fresing utføres ved å benytte en kveilerørsettestreng. Figur 11 viser skjematisk en kveile-rørsettestreng 80 som er benyttet for å anbringe freseverktøyet 10 i en brønn-boring 82 for å frese gjennom kuleventilkule 62. En slammotor 84, av en type kjent innen fagområdet, er innlemmet i settestrengen 80 for å drive freseverktøyet 10. En vekt 86 er også innbefattet i settestrengen 80 for å påføre en nedsettingslast på freseverktøyet 10. Under fresing er kveilerørstrengen 80 typisk plassert i strekk, og lasten påført freseverktøyet 10 resulterer fra vekten 86. På grunn av at nedover-kraft ikke effektivt kan påføres en kveilerørstreng, er lasten påført frese-verktøyet 10 effektivt begrenset til det som resulterer fra vekten 86. Til tross for denne vesentlige konstante last, på grunn av geometrien av kuleventilen 62 varierer motstanden mot fresing ettersom freseverktøyet 10 borer/freser gjennom ventilkulen 62. Det er imidlertid ønskelig å minimalisere denne varians for å forhindre skade på freseverktøyet 10.

[0046]Nå med referanse til fig. 12 og 12A, er freseverktøyet 10 vist ved et ytterligere punkt under fresing gjennom kuleventilkulen 62. Akselpartiet 48 er lokalisert innen det øvre massive parti 62a til kuleventilkulen 62, og ingen kuttere 44 opptar det øvre massive parti 62a. Imidlertid, som fig. 12A viser, kontakter slitasjeputene 50 det øvre massive parti 62a. Kontakten mellom slitasjeputene 50 og det øvre massive parti 62a tilveiebringer en stabilisering for freseverktøyet 10 ettersom det fortsetter å frese gjennom det nedre massive parti 62b.

[0047]De som er faglært på området vil erkjenne at mange modifikasjoner og forandringer kan gjøres i de eksemplifiserende utforminger og utførelser beskrevet heri og at oppfinnelsen kun er begrenset av kravene som følger og ekvivalenter derav.

Claims (19)

1. Freseverktøy for fresing av et hull i en obstruksjon innen en rørdel,karakterisert vedat materialet omfatter: et freseverktøy legeme med en distal ende og en proksimal ende; en kutteseksjon anbrakt på freseverktøylegemet, kutteseksjonen har et flertall av herdede kuttere som vil kutte obstruksjonen til en maksimal kuttediameter; et akselparti anbrakt proksimalt fra kutteseksjonen på freseverktøylegemet; en slitasjepute anbrakt på kutteseksjonen og akselpartiet og som er formet av et materiale som er bløtere enn materialet som former de herdede kutterne; og slitasjeputen strekker seg radialt utover fra akselpartiet til en inngrepsdiameter som overskrider den maksimale kuttediameter.

2. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat det videre omfatter et nesekutteparti ved den distale ende av freseverktøylegemet og som har: en base; to kutteklør som strekker seg distalt fra basen; og en herdet nesekutter festet til hver av klørne i et forskjøvet forhold, nesekutterne fremviser hver en slitasjeflate som er i et motstående forhold til slitasje-flaten av den andre nesekutter.

3. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat kutteseksjonen omfatter: et flertall av ringformede partier med sekvensielt økende diameter; og de ringformede partier er atskilt fra hverandre ved vinklede skuldre.

4. Verktøy ifølge krav 3, karakterisert vedat én av nevnte ringformede partier har en større aksial lengde enn de andre ringformede partier.

5. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat det videre omfatter en ikke-gjennomførbar sentreringshylse periferisk anbrakt rundt akselpartiet, den ikke-gjennomførbare hylse fremviser en stoppskulder for å tilveiebringe tilstøtende kontakt med obstruksjonen for å forhindre ytterligere aksial bevegelse av freseverktøylegemet.

6. Verktøy ifølge krav 3, karakterisert vedat kutteseksjonen videre omfatter: et flertall av kutterlommer arrangert tilstøtende til hverandre i en aksial linje langs kutteseksjonen; og hvori en herdet kutter er anbrakt i hver kutterlomme.

7. Verktøy ifølge krav 6, karakterisert vedat det er flere aksiale linjer av kutterlommer arrangert langs kutteseksjonen.

8. Verktøy ifølge krav 7, karakterisert vedat det er flere slitasjeputer festet til freseverktøy-legemet i aksiale linjer ved kutteseksjonen og hver av slitasjeputene er lokalisert tilstøtende til én av de aksiale linjer til kutterlommer.

9. Verktøy ifølge krav 6, karakterisert vedat kutterne er anordnet i et flertall av kutterrekker på kutteseksjonen slik at hver av kutterne til en kutterrekke opptar obstruksjonen i kutting langs den samme støtbue.

10. Verktøy ifølge krav 9, karakterisert vedat: obstruksjonen omfatter en kuleventilkule med et øvre massivt parti og et nedre massivt parti som er atskilt av en tverrgående åpning; og kutterne opptar de øvre og nedre massive partier for å tilveiebringe et vesentlig ekvivalent totalt fresekontaktareal ut gjennom fresing.

11. System for forming av et hull i en underjordisk obstruksjon,karakterisert vedat det omfatter: en verktøystreng som er anbrakt i jorden; et hull som former apparatet festet til verktøystrengen og som omfatter: et freseverktøylegeme med en distal ende og en proksimal ende; et nesekutteparti ved den distale ende av freseverktøylegemet, nesekuttepartiet omfatter i det minste én herdet nesekutter; en kutteseksjon anbrakt proksimalt fra nesekuttepartiet på frese-verktøylegemet, kutteseksjonen omfatter et flertall av ringformede partier med sekvensielt økende diameter, de ringformede partier er atskilt fra hverandre ved vinklede skuldre; et flertall av kuttere anbrakt på kutteseksjonen og som fremviser en maksimal kuttediameter; og et akselparti anbrakt proksimalt fra kutteseksjonen på freseverktøy-legemet, akselpartiet har en slitasjepute anbrakt derpå formet av slitbart materiale og som forløper radialt utover fra akselpartiet til en inngrepsdiameter som overskrider den maksimale kuttediameter.

12. System ifølge krav 11, karakterisert vedat: verktøystrengen omfatter kveilet rør; og omfatter videre en slam motor innbefattet i verktøystrengen for å rotere hullformingsapparatet i samsvar med fluid som strømmer nedover gjennom verktøystrengen.

13. System ifølge krav 11, karakterisert vedat det videre omfatter: en ikke-gjennomførbar sentreringshylse periferisk anbrakt rundt akselpartiet, den ikke-gjennomførbare hylse fremviser en stoppskulder for å tilveiebringe tilstøtende kontakt med obstruksjonen for å forhindre ytterligere aksial bevegelse av freseverktøylegemet.

14. System ifølge krav 11, karakterisert vedat kutteseksjonen videre omfatter: et flertall av kutterlommer anordnet tilstøtende hverandre i en aksial linje langs kutteseksjonen; og hvori en kutter er anbrakt i hver kuttelomme.

15. System ifølge krav 14, karakterisert vedat det er flere aksiale linjer av kutterlommer anordnet langs kutteseksjonen.

16. System ifølge krav 14, karakterisert vedat slitasjeputen er festet til freseverktøylegemet i en aksial linje på kutteseksjonen og tilstøtende den aksiale linje av kutterlommer, slitasjeputene er formet av et materiale som er bløtere enn materialet som former kutterne.

17. Fremgangsmåte for fresing av et hull innen en obstruksjon innen en rørdel,karakterisert vedat den omfatter trinnene av: anbringelse i den rørformede delen av en verktøystreng med et frese-verktøy som omfatter: a) et freseverktøylegeme med en distal ende og en proksimal ende; b) en kutteseksjon anbringes på freseverktøylegemet, kutteseksjonen har et flertall av herdede kuttere som vil kutte obstruksjonen til en maksimal kuttediameter; c) et akselparti anbringes proksimalt fra kutteseksjonen på frese-verktøylegemet; d) en slitasjepute anbringes på kutteseksjonen og akselpartiet og formes av et slitbart materiale som er bløtere enn materialet som former kutterne, slitasjeputen forløper radialt utover fra akselpartiet til en inngrepsdiameter som overskrider den maksimale kuttediameter; obstruksjonen kontaktes med freseverktøyet; rotering av freseverktøyet for å bevirke at kutteseksjonen kutter et hull i obstruksjonen til en maksimal kuttediameter; og anbringelse av akselpartiet innen et parti av obstruksjonen slik at slitasjeputen kontakter obstruksjonen ved sin inngrepsdiameter for å stabilisere freseverktøyet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat: obstruksjonen omfatter en kuleventilkule med et øvre massivt parti og et nedre massivt parti som separeres av en tverrgående åpning; partiet av obstruksjonen innen hvilken akselpartiet anbringes er det øvre massive parti.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat den videre omfatter trinnet med å stoppe aksial progresjon av freseverktøyet gjennom obstruksjonen ved å oppta obstruksjonen med en stoppskulder på freseverktøyet.