NO20120189A1 - Offshoreboresystem - Google Patents

Abstract

Ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for boring av et offshoreborehull i en sjøbunn fra en plattform posisjonert nærmest vannflaten klargjøring av en første rørstreng med en første transportsammenstilling og føring av den første rørstrengen inn i borehullet med den første transportsammenstillingen, hvor den første rørstrengen går inn i borehullet fra vannsøylen på en innløpsposisjon nærmest sjøbunnen; utførelse av en borehullsoppgave med den første rørstrengen; mens borehullsoppgaven blir utført med den første rørstrengen, klargjøring av en andre rørstreng i vannsøylen fra en andre transportsammenstilling; uttrekning av den første rørstrengen fra borehullet med den første transportsammenstillingen straks borehullsoppgaven er komplettert; og føring av den andre rørstrengen med den andre transportsammenstillingen inn i borehullet på innløpspunktet fra vannsøylen.

Description

Oppfinnelsen angår offshoreboresystem.

BAKGRUNN

Denne delen gir bakgrunnsinformasjon for å få en bedre forståelse av de forskjellige aspektene av den foreliggende oppfinnelsen. Det skal forstås at uttalelsene i denne delen av dokumentet skal leses i lys av dette, og ikke som innrømmelser av teknikkens stand.

Signifikante olje- og gassreserver har blitt oppdaget, og blir fortsatt oppdaget, under forskjellige vannlegemer over hele verden. I det siste begrenset teknologi offshoreboring og -produksjon til relativt grunne steder i kystlinjeområder hvor vanndybden går fra noen få meter til flere hundre meter. For tiden har industrien utført boreoperasjoner i vanndybder som er over mer enn ca. 3 000 meter (10 000 fot), og det er antatt at disse operasjonene kan fortsette å gå til enda dypere farvann.

Når boreoperasjoner utføres på dypt vann, medfører dette større kostnader og logistiske utfordringer sammenliknet med operasjoner på grunnere vanndybder.

En stor kostnad ved boring og produksjon av en brønn er simpelthen leasingkost-nad av plattformen og annet utstyr. Hver dag for riggtid kan koste flere hundre tusen dollar. Som sådan bør boreoperasjoner bli planlagt og utformet for å drives så effektivt som mulig. Disse økte kostnadene er sammensatt av den ytterligere tiden for å håndtere utfordringene ved å operere på dypt vann, og klargjøringen og løsningen av rør under for eksempel en konvensjonell boreoperasjon.

Offshoreboreoperasjoner omfatter tre generelle faser. Startfasen (for eksempel topphullborefasen) omfatter produksjon av borehullet i de grunne formasjonene under sjøbunnen før installering av en utblåsningssikring ("BOP"). I topphullborefasen dannes en øvre del av borehullet, for eksempel ved stråleboring og/eller boring av et hull, og deretter en seksjon av foringsrør, henvist til generelt som en konduktor, er posisjonert og sementert eller stråleboret i hullet. Startseksjonen av borehullet kan omfatte en eller flere seksjoner av foringsrør som typisk får mindre diameter (for eksempel en konet streng) siden dybden øker fra overflaten av jord-formasjonene (for eksempel sjøbunnen). For eksempel kan topphullseksjonen omfatte en første (for eksempel topp) seksjon som har en foringsrørdiameter på ca. 66 cm (30 tommer) som går fra sjøbunnen til ca. 100-130 meter (300-400 fot), og en andre seksjon som har en foringsrørdiameter på ca. 44 cm (20 tommer) som går ned fra sjøbunnen til ca. 1300 meter (4000 fot).

Den andre fasen, henvist til her som den primære borefasen eller bunnhullborefasen, utføres etter at BOP'en er installert. Straks topphullseksjonen er komplettert med en konduktor og et brønnhode, transporteres BOP'en fra boreplattformen ned gjennom vannsøylen på et stigerør (for eksempel marint stigerør) og blir nedsatt på brønnhodet. Stigerør omfatter en rørstreng av stor diameter, som for eksempel har en ytterdiameter ("OD") på ca. 46.2 cm (21 tommer), som tilveiebringer en rørled-ning fra borehullet, via BOP'en, til overflaten av vannsøylen plassert nærmest boreplattformen. Tradisjonelt utføres bunnhullborefasen gjennom stigerøret. For eksempel etter at BOP'en er installert, blir borestrengen klargjort på boreplattformen og ført inn i borehullet gjennom stigerøret. Betjening av borkronen, som er en komponent av bunnhullsammenstillingen ("BHA"), blir konvensjonelt utført gjennom stigerøret, og stigerøret blir også brukt til å sirkulere borefluidet (for eksempel boreslam). Når en seksjon av borehullet bores (eller at det skjer en verktøys vi kt), trekkes borestrengen ut av borehullet via stigerøret til boreplattformen. I tillegg blir alle operasjoner omfattende, uten begrensning, boring, føring av foringsrør, sementering av foringsrør, brønntesting, brønnlogging, brønnstimuleringer, formasjons-frakturering og liknende, tradisjonelt utført gjennom stigerøret.

Straks borehullet er boret og nedihullsdelen er komplettert til den ønskede dybden, kan etterboringsoperasjoner bli utført. BOP'en blir så fjernet og tilbakeført til overflaten, og for en vellykket brønn blir en nedihullsproduksjonssammenstilling og en rørstreng installert nedihulls, og en ventilmanifold (for eksempel slik som et ventiltre som består av kontrollventiler, måleinstrumenter og strupeorganer) blir installert på brønnhodet.

Tradisjonelt blir offshoreborehull dannet (for eksempel boret, komplettert) ved bruk av en lastebane (for eksempel boretårn, rigg, boresammenstilling), som således krever at alle borehullsoppgaver (for eksempel boring, komplettering, stimuleringer, overhalinger, osv.) blir utført fra en enkel sammenstilling. I den senere tid har forsøk blitt gjort for å redusere tiden som er nødvendig for å bore brønner offshore ved å utføre noen oppgaver samtidig. For eksempel beskriver US patent 6085851 og 6056071, hver til Scott et al., et fleraktivitetsapparat og en fremgangsmåte for å utføre boreoperasjoner. Generelt beskriver Scott et al. en boreplatttorm som har doble boresammenstillinger (for eksempel separate lastebaner og/eller boretårn). I fremgangsmåten beskrevet i Scott et al. blir noen aktiviteter utført under topphull borefasen og etterborefasen i alt vesentlig samtidig av et hovedboretårn og et hjelpeboretårn. Imidlertid blir det ifølge Scott et al. utført boreoperasjoner fra en enkel lastebane under bunnhullborefasen (dvs. etter at BOP'en har blitt installert).

Et fleraktivitetsboreanlegg er også beskrevet i US patent 6766860 til Archibald et al. Dette patentet beskriver en sammenstilling og en fremgangsmåte for opphengning av rørstrenger før de blir ført inn i borehullet (for eksempel trinnvise operasjoner) og/eller for opphenging av rør som har blitt fjernet fra stigerøret og borehullet. I ett eksempel på en etterboreoperasjon blir BOP'en fjernet fra borehullet og beveget til siden og bort fra borehullet og deretter hengt opp fra boreplattformen, mens ventilmanifolden (for eksempel ventiltreet) blir ført ned til sjøbunnen og installert på borehullet. I samsvar med andre tidligere kjente systemer blir bore-hullsoppgavene (for eksempel boring, mantling, logging, testing, sementering, stimuleringer, overhalinger osv.) utført fra en enkel lastebane.

En annen løsning som er foreslått for å forbedre effektiviteten av offshoreboreoperasjoner har blitt beskrevet i US patent 6443240 til Scott. I dette patentet går to stigerør fra boreplattformen, og begge er koplet til borehullet gjennom BOP'en. Oppgaver og operasjoner slik som de forbundet med for eksempel boring og komplettering, og uten begrensning til, stråleboring, driving av rør, boring med rør (for eksempel borerør, foringsrør, forlengingsrør), sementering, setting av foringsrør, opphengning av forlengingsrør, gruspakking, logging, fluidsampling, formasjonstesting, måling med sensorer, produksjon og/eller injeksjonstesting, formasjonsstimulering og frakturering, kan utføres gjennom det første stigerøret, mens en annen boreoperasjon er foranstaltet i det andre stigerøret. Når for eksempel den første boresammenstillingen benyttet i den første boreoppgaven er uttrukket fra borehullet inn i det første stigerøret, kan den andre boresammenstillingen, foranstaltet i det andre stigerøret, bli ført inn i borehullet gjennom det andre stigerøret. Den foreslåtte forbedringen i effektivitet krever installasjon og vedlikehold av to stige-rørssammenstillinger.

Det er derfor et ønske å redusere tiden nødvendig for å bore og komplettere et borehull. Det er et ytterligere ønske å tilveiebringe en dypvannsboremetode og

-apparat som mer fullstendig kan benytte en plattformriggsammenstilling med fleraktvitetseksplorasjon og/eller produksjonskapabiliteter, samt kompletterings-, testings-, overhalings- og vedlikeholdskapabiliteter. Det er et enda ytterligere øns-ke å tilveiebringe et apparat og en fremgangsmåte for å eliminere bruken av noe fysisk utstyr tradisjonelt påkrevd for å utføre offshoreboreoperasjoner. Det er også

et ytterligere ønske å tilveiebringe et boresystem som er mer effektiv og som dermed reduserer kostnadene forbundet med leasing av kapitalboreutstyr.

OPPSUMMERING

En fremgangsmåte, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen, for boring av et offshoreborehull i en sjøbunn fra en plattform posisjonert nærmest en vannflate og over en vannsøyle, omfatter uttrekning, med en første transportsammenstilling, av en første rørstreng fra borehullet inn i vannsøylen på et sted nærmest sjøbunnen; og føring, med en andre transportsammenstilling, av en andre rørstreng inn i vann-søylen og deretter borehullet på stedet nærmest sjøbunnen etter uttrekning av den første rørstrengen fra borehullet med den første transportsammenstillingen, hvor hver transportsammenstilling har en lastebane og hvor lastebanen av den første transportsammenstillingen er sideforskjøvet fra lastebanen av den andre transportsammenstillingen.

I noen utførelsesformer er den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstillingen anbrakt i et fleraktivitetsboretårn.

I noen utførelsesformer omfatter fremgangsmåten utførelse av en oppgave i borehullet med den første rørstrengen anbrakt i borehullet, og deretter klargjøring av minst en del av den andre rørstrengen i en vannsøyle mellom vannflaten og sjø-bunnen med den andre transportsammenstillingen, mens man utfører oppgaven i borehullet med den første rørstrengen. Oppgaven omfatter én valgt fra gruppen av for eksempel boring, mantling og sementering.

Fremgangsmåten kan ytterligere omfatte etablering av en borefluidreturbane fra borehullet, hvorved borefluidreturbanen er sideforskjøvet fra en lastebane av de første og andre transportsammenstillingene. Etablering av den forskjøvede borefluidreturbanen kan omfatte etablering av fluidkopling til borehullet via en ventil. I noen utførelsesformer kan ventilen være en utblåsningssikring.

I noen utførelsesformer omfatter fremgangsmåten utførelse av en oppgave i borehullet med den andre rørstrengen anbrakt i borehullet, og etter komplettering av oppgaven, uttrekning med den andre transportsammenstillingen, av den andre rør-strengen fra borehullet på et sted nærmest sjøbunnen; føring, med den første transportsammenstillingen, av en påfølgende rørstreng inn i borehullet på stedet nærmest sjøbunnen etter at den andre rørstrengen er uttrukket fra borehullet; og, fort sette å føre rørstrenger inn i borehullet i en i alt vesentlig alternerende sekvens med den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstillingen, inntil brønnen er komplettert.

Ifølge en eller flere aspekter av den foreliggende oppfinnelsen omfatter en utførel-sesform av en fremgangsmåte for boring av et offshoreborehull i en sjøbunn fra en plattform posisjonert nærmest vannflaten og over en vannsøyle posisjonering av en plattform omfattende en første transportsammenstilling og en andre transportsammenstilling over et ønsket sted i et borehull; føring av en første rørstreng fra en første transportsammenstilling inn i vannsøylen og til sjøbunnen; dannelse av en første borehullsseksjon som benytter den første transportsammenstillingen og den første rørstrengen; klargjøring av en andre rørstreng med den andre transportsammenstillingen i vannsøylen til en posisjon nærmest sjøbunnen, hvor en del av klargjøring av den andre rørstrengen utføres mens den første transportsammenstillingen danner den første borehullsseksjonen; uttrekning av den første rørstrengen fra borehullet på et sted nærmest sjøbunnen med den første transportsammenstillingen; og føring av den andre rørstrengen inn i borehullet inn i vannsøylen på stedet nærmest sjøbunnen med den andre transportsammenstillingen, etter at den første rørstrengen er uttrukket fra borehullet med den første transportsammenstillingen.

Fremgangsmåten kan ytterligere omfatte etablering av en borefluidreturbane, hvorved borefluidbanen er sideforskjøvet fra en lastebane av de første og andre transportsammenstillingene til borehullet. I noen utførelsesformer omfatter etablering av den forskjøvede borefluidreturbanen installering av en ledning fluidmessig koplet til borehullet og fluidmessig kopling av ledningen til en pumpe. Pumpen er posisjonert under vannflaten i noen utførelsesformer.

I noen utførelsesformer blir den første borehullsseksjonen laget før installering av en ventil på borehullet. I noen utførelsesformer omfatter fremgangsmåten at den første borehullsseksjonen blir dannet etter installering av ventilen på borehullet. Etter installering av ventilen på borehullet kan fremgangsmåten ytterligere omfatte uttrekning, med den andre transportsammenstillingen, av den andre rørstrengen fra borehullet på et sted nærmest sjøbunnen; føring, med den første transportsammenstillingen, av en påfølgende rørstreng inn i borehullet på stedet nærmest sjøbunnen etter at den andre rørstrengen har blitt uttrukket fra borehullet; og, fortsette å føre rørstrenger inn i borehullet i en i alt vesentlig alternerende sekvens med den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstillingen inntil brønnen er komplettert.

En annen fremgangsmåte for boring av et offshoreborehull i en sjøbunn fra en plattform posisjonert nærmest vannflaten og over en vannsøyle ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen, omfatter klargjøring av en første rørstreng med en første transportsammenstilling; føring av den første rørstrengen inn i vannsøylen og deretter inn i borehullet, hvor den første rørstrengen går inn i borehullet fra vann-søylen på et innløpspunkt nærmest sjøbunnen; utføre en borehullsoppgave med den første rørstrengen; klargjøring av minst en del av en andre rørstreng i vann-søylen med en andre transportsammenstilling, mens oppgaven blir utført i borehullet med den første rørstrengen; straks borehullsoppgaven har blitt utført med den første rørstrengen, uttrekning av den første rørstrengen fra borehullet og inn i vannsøylen med den første transportsammenstillingen; og, føring av den andre rørstrengen inn i borehullet på innløpspunktet fra vannsøylen med den andre transportsammenstillingen. I noen utførelsesformer blir minst en del av klargjøringen av den andre rørstrengen utført i vannsøylen samtidig med utførelsen av borehullsoppgaven med den første rørstrengen. Ifølge en eller flere aspekter er innløpspunk-tet i borehullet en utblåsningssikring.

Ifølge en eller flere utførelsesformer omfatter fremgangsmåten ytterligere uttrekning, med den andre transportsammenstillingen, av den andre rørstrengen fra borehullet på innløpspunktet nærmest sjøbunnen; føring, med den første transportsammenstillingen, av en påfølgende rørstreng inn i borehullet på stedet nærmest sjøbunnen etter uttrekning av den andre rørstrengen fra borehullet; og, fortsette å føre rørstrenger inn i borehullet i en i alt vesentlig alternerende sekvens med den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstillingen inntil brønnen er komplettert.

I noen utførelsesformer omfatter fremgangsmåten retur av et borefluid fra borehullet via en borefluidreturledning som er forskjøvet fra lastebanen av de første og andre transportsammenstillingene og borehullet.

I noen utførelsesformer omfatter fremgangsmåten fluidmessig kopling av fluidreturledningen til borehullet gjennom en pumpe og utblåsningssikringen, hvor pumpen er anbrakt nærmest sjøbunnen; og, kontrollere et innløpstrykk på det returnerte borefluidet til pumpen i respons til en borehullstilstand. Ifølge en eller flere aspek ter omfatter fremgangsmåten ytterligere regulering av pumpen for å senke innløps-trykket på det returnerte borefluidet i respons til tap av borefluid i borehullet.

Det foregående har fokusert på noen av trekkene og tekniske fordelene med oppfinnelsen for at den detaljerte beskrivelsen av oppfinnelsen som følger kan forstås bedre. Ytterligere trekk og fordeler med oppfinnelsen vil beskrives heretter og danne grunnlaget for kravene ifølge oppfinnelsen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Oppfinnelsen kan best forstås fra den følgende detaljerte beskrivelsen sammen med de medfølgende illustrerende figurene. Det skal understrekes at forskjellige trekk ikke er tegnet i riktig målestokk. Faktisk kan dimensjonene av forskjellige trekk vilkårlig økes eller reduseres for diskusjonens klarhet. Figur 1 er et skjematisk snitt av en plattform ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 2 er et skjematisk snitt av en annen plattform ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 2A er et skjematisk snitt av en struktur, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen, som kan være plassert under en eller flere av transportsammenstillingene for å henge rørstrenger og driftsanordninger fra plattformen; strukturen og enhver lagret streng eller anordning er forskjøvet fra lastebanen av transportsammenstillingene. Figur 3 er et skjematisk snitt av en startdel av topphullborefasen ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 4 er et skjematisk snitt av en rørstreng og en første transportsammenstilling som danner en del av et borehull, og en andre transportsammenstilling som klargjør en annen rørstreng, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 5 er et skjematisk snitt som viser den første rørstrengen som blir trukket ut av borehullet nærmest sjøbunnen, og en andre rørstreng posisjonert til å gå inn i brønnhodet og deretter bli ført inn i sjøbunnen og borehullet med den andre transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 6 er et skjematisk snitt av den første rørstrengen som blir tilbakeført til overflaten med den første transportsammenstillingen, og samtidig blir en borehullsoppgave utført med den andre rørstrengen og den andre transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 7 er et skjematisk snitt av en sementeringsoppgave som blir utført i borehullet med den andre transportsammenstillingen, mens en påfølgende rørstreng blir klargjort i vannsøylen med den første transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 8 er et skjematisk snitt av en påfølgende rørstreng anbrakt i borehullet, hvor en oppgave blir utført med den første rørstrengen og transportsammenstillingen mens den andre rørstrengen blir tilbakeført med den andre transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 9 er et skjematisk snitt av en påfølgende rørstreng som blir klargjort i vann-søylen med den andre transportsammenstillingen mens en borehullsoppgave blir utført i borehullet med den første transportsammenstillingen og den forbundne rør-strengen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 10 er et skjematisk snitt av rørstrengen forbundet med den første transportsammenstillingen som blir uttrukket fra borehullet på sjøbunnen, med rørstrengen forbundet med den andre transportsammenstillingen posisjonert til å gå inn i borehullet på sjøbunnen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 11 er et skjematisk snitt av rørstrengen forbundet med den første transportsammenstillingen som blir tilbakeført til overflaten, mens en borehullsoppgave blir utført med den andre transportsammenstillingen og den forbundne rørstrengen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 12 er et skjematisk snitt som viser komplettering av topphullborefasen og en slamretur og en utblåsningssikringsmodul for bunnhullborefasen som blir utplassert med den første transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 13 er et skjematisk snitt av et slamoppsamlingssystem av topphullborefasen som blir tilbakeført med den andre transportsammenstillingen, mens deler av bunnhullborefluidsystemet blir utplassert med den første transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 14 er et skjematisk snitt av borefluidretursystemet for bunnhullborefasen koplet til borehullet, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 15 er et skjematisk snitt av den første transportsammenstillingen som til-bakefører en rørstreng, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 16 er et skjematisk snitt av et boreflu id retursystem benyttet for topphullborefasen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 17 er et skjematisk snitt av et boreflu id retursystem benyttet for bunnhullborefasen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 18 er et skjematisk snitt av en borehullsoppgave under bunnhullborefasen som blir utført med den første transportsammenstillingen, mens samtidig en rør-streng blir klargjort i vannsøylen med den andre transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 19 er et skjematisk snitt som viser en rørstreng som blir uttrukket med den første transportsammenstillingen fra borehullet nærmest sjøbunnen, mens en annen rørstreng blir transportert fra vannsøylen inn i utblåsningssikringen og borehullet, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 20 er et skjematisk snitt av en rørstreng som blir tilbakeført av den andre transportsammenstillingen og en annen rørstreng som blir klargjort i vannsøylen med den første transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 21 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig; mens én rørstreng blir fjernet fra borehullet av én transportsammenstilling, fører den andre transportsammenstillingen en annen rørstreng inn i borehullet for å utføre en borehullsoppgave, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 22 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig og viser den andre transportsammenstillingen som klargjør en rørstreng, mens strengen forbundet med den første transportsammenstillingen fortsetter å utføre en borehullsoppgave, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 23 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig og viser rørstrengen forbundet med én transportsammenstilling som blir uttrukket fra borehullet, mens rørstrengen forbundet med en annen transportsammenstilling blir posisjonert for innløp i en BOP, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 24 er et skjematisk snitt som viser én transportsammenstilling som kompletterer sementeringen av en foringsrørstreng, mens i alt vesentlig samtidig den andre transportsammenstillingen klargjør en rørstreng, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 25 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én transportsammenstilling trekker en rørstreng opp, sentrerer den andre transportsammenstillingen en rørstreng i borehullet, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 26 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én transportsammenstilling og streng borer en borehullsseksjon, klargjør den andre transportsammenstillingen en rørstreng, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 27 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én rørstreng blir fjernet fra et borehull av én transportsammenstilling, fører den andre transportsammenstillingen en annen rørstreng inn i borehullet, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 28 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én transportsammenstilling tilbakefører en rørstreng, klargjør den andre transportsammenstillingen en annen rørstreng, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 29 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én transportsammenstilling tilbakefører en rørstreng, fører den andre transportsammenstillingen en annen rørstreng inn i borehullet og utfører en borehullsoppgave, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 30 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én transportsammenstilling er forbundet med en rørstreng som borer en borehullsseksjon, klargjør den andre transportsammenstillingen en rørstreng, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 31 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én rørstreng har komplettert en borehullsoppgave og blir tilbakeført til overflaten av den forbundne transportsammenstillingen, blir en annen rørstreng ført inn i borehullet av den andre transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 32 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én transportsammenstilling fortsetter å tilbakeføre en rørstreng, blir en annen rørstreng ført inn i borehullet av den andre transportsammenstillingen, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 33 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av transportsammenstillingene; mens én transportsammenstilling tilbakefører en rørstreng etter en borehullsoppgave, klargjør den andre transportsammenstillingen en rørstreng, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 34 er et skjematisk snitt av ytterligere operasjoner som blir utført i alt vesentlig samtidig av de første og andre transportsammenstillingene, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen, hvorved oppgaver blir utført i borehullet av hver av transportsammenstillingene i en i alt vesentlig alternerende sekvens. Figur 35 er et skjematisk snitt av en utførelsesform av en rørstreng og en bunnhullsammenstilling, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Figur 36 er et skjematisk snitt av en utførelsesform av en bunnhullsammenstilling, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE

Det skal forstås at den følgende beskrivelsen gir mange forskjellige utførelses-former, eller eksempler, for implementering av forskjellige trekk av forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Spesifikke eksempler på komponenter og arrang-ementer er beskrevet under for å forenkle beskrivelsen. Disse er selvfølgelig bare eksempler og er ikke ment å være begrensende. I tillegg kan beskrivelsen gjenta henvisningstall og/eller -bokstaver i de forskjellige eksemplene. Denne gjentagel-sen har til hensikt å forenkle og klargjøre og gir ikke i seg selv et forhold mellom de forskjellige diskuterte utførelsesformene og/eller konfigurasjonene.

Som anvendt her benyttes uttrykkene "opp" og "ned"; "øvre" og "nedre"; "topp" og "bunn"; og andre like uttrykk som indikerer relative posisjoner til et bestemt punkt eller element i forsøk på å beskrive noen elementer klarere. Uttrykket "rør" som anvendt her kan bety enhver rørtype, med mindre noe annet er spesifikt angitt. Uttrykkene kan brukes i kombinasjon med "skjøt" til å bety enkel ensartet lengde, eller en "streng" som betyr to eller flere sammenkoplede skjøter.

I denne beskrivelsen kan "fluidmessig koplet" og liknende uttrykk anvendes for å beskrive artikler slik som deler, utstyr, komponenter eller legemer som er koplet på en slik måte at fluidtrykk kan overføres mellom og blant de koplede artiklene. Uttrykket "i fluidkommunikasjon" anvendes for å beskrive legemer som er koplet på en slik måte at fluid kan strømme mellom og blant de koplede artiklene.

Figur 1 er et skjematisk diagram av et offshoreborehullformasjonssystem 10

(for eksempel boresystem), ifølge en eller flere aspekter av beskrivelsen. System 10 omfatter en plattform, generelt betegnet ved tallet 12, hvor borehullsoppgaver (for eksempel operasjoner) utføres fra. For eksempel kan plattform 12 omfatte, uten begrensning, boreskip, lektere, faste eller ikke-faste plattformer, nedsenkbare plattformer, halvt nedsenkbare plattformer, strekkstagsplattformer og lastebøyer. I

Figur 1 er plattform 12 vist som et boreskip. Eksempler på systemene og fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen blir beskrevet herfor formål av å tilveiebringe klarhet og kortfattethet uttrykt ved å danne et borehull (for eksempel boring, driving, stråleboring). Som kjent innen fagområdet kan det å danne borehullet omfatte mange operasjoner slik som, og uten begrensning til, boring med rør (for eksempel borerør, foringsrør, forlengingsrør), driving av rør, setting og opphengning av foringsrør (for eksempel forlengingsrør), sementering, gruspakking, logging, måling med sensorer, produksjonstesting, injeksjonstesting, formasjonstesting, formasjonsstimulering, overhalingsoppgaver og andre operasjoner forbundet med de foregående oppgavene.

Plattformen av det viste boreskipet 12 omfatter et hoveddekk 14 plassert over vannflaten 16, og et boretårn 18 posisjonert over et kjellerdekkshull 20 som går gjennom skroget og gir tilgang til vannet under, som gjør det mulig for transportsammenstillingene på plattformen å heve eller senke strenger inn i vannsøylen og utføre operasjoner med strengene. Plattform 12 kan bli henvist til som en fleraktivitetsplattform som omfatter mer enn én transportsammenstilling (for eksempel hei-sesystem, lastebane). Transportsammenstilling, eller rørtransportsammenstilling, blir her benyttet til å bety en sammenstilling som er egnet til å transportere strenger og utstyr til og fra borehullet og til å utføre borehullsoperasjoner. For eksempel, med henvisning til Figur 1, omfatter plattform 12 et enkelt boretårn 18 som omfatter en første transportsammenstilling 19 og en andre transportsammenstilling 21, som også kan henvises til som sub-boretårn eller mini-boretårn, hvor hver av dem er egnet til å klargjøre og løsne rørstrenger 5, samt utføre borehullsoperasjoner. For eksempel kan hver transportsammenstilling 19, 21 omfatte en kronblokk 23, og rundt denne går separate kabler 25 for hver transportsammenstilling. Kabler 25 blir manøvrert via heiseverk 27. Rotasjon og/eller dreining kan overføres til rørskjøter og/eller rørstrenger via et toppdrev 4 og/eller rotasjonsbord for å klargjøre og løsne rørkoplinger og for å rotere og dreie rørstrengen. Alternativt og i tillegg kan denne oppfinnelsen bli utført ved anvendelse av boretårn som er anbrakt og drevet fra forskjellige plattformer og/eller fartøyer, ved at hvert boretårn har minst en transportsammenstilling. Figur 2 er et skjematisk diagram av en annen type av plattform 12, ifølge en eller flere aspekter av den foreliggende beskrivelsen. Plattform 12 vist i Figur 2 er en fleraktivitetsplattform som omfatter minst to transportsammenstillinger 19, 21 konfigurert som enkeltvise boretårn 18. Den viste plattformen 12 er halvt nedsenk-bar og omfatter en struktur 22 (for eksempel stativ) hvorfra anordninger, generelt betegnet ved tallet 3, kan være opphengt eller hengt bort. Anordninger 3 omfatter, uten begrensning, rørstrenger, driftssammenstillinger (for eksempel boresammenstillinger, bunnhullsammenstillinger, ventilsammenstillinger) og borefluidreturled-ninger. Figur 2A er et skjematisk snitt av en struktur 22, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen, som kan være plassert under en eller flere av plattformene eller transportsammenstillingene. Den viste strukturen 22 tilveiebringer to driftsbaner, hver forbundet med en transportsammenstilling. I den viste utførelsesformen omfatter struktur 22 et første spor 119 og et andre spor 121. Første spor 119 omfatter et par skinner 102 med mellomrom, som er parallelle med hverandre i den viste utførelsesformen og er plassert under den første transportsammenstillingen 19 i Figur 2. Andre spor 121 omfatter på samme måte et par skinner 102 med mellomrom, som er parallelle med hverandre i den viste utførelsesformen, og er plassert under den andre transportsammenstillingen 21 i Figur 2. Skinner 102 kan også være orientert i forskjellige konfigurasjoner, slik som, og uten begrensning til, en V-form, C-form, en bue eller et triangel. Et eller flere bord 104 er beve-gelig anbrakt på hvert spor 119, 121. Bord 104 omfatter en passasje 106 hvorigjennom et rør 5 kan være anbrakt. En gripeanordning 108 (for eksempel et kile-belte, en klave) er anbrakt med bord 104 og passasjer 106 for å innkople og opp-henge rør 5. En drivmekanisme 110 er koplet med eller forbundet med bordene 104 for å bevege bordene langs det respektive sporet 119, 121. Skjønt det ikke er vist, kan bord 104 omfatte driftsanordninger for å rotere det opphengte røret 5. Drivmekanismer 110 er vist som fluidiske (for eksempel hydrauliske) sylindere i den viste utførelsesformen. Imidlertid kan det bli benyttet andre drivmekanismer som omfatter, uten begrensing, motorer, vinsjer og liknende.

I Figur 2A er bord 104 vist ved skjulte linjer i en grunnposisjon (for eksempel 119a, 121a). Grunnposisjonen er plassert under og innenfor lastebanen av den respektive transportsammenstillingen 19 eller 21, vist for eksempel i Figur 2. I en utførelses-form er basisstasjon 119a plassert under og i lastebanen av transportsammenstillingen 19 i Figur 2. Om ønskelig kan en streng 5 båret av transportsammenstilling 19 være opphengt fra bordet som er posisjonert på basisstasjon 119a. Den opphengte strengen 5 kan deretter bli frakoplet transportsammenstilling 19 og bli ført til siden langs spor 119 til en posisjon (for eksempel venstre eller høyre) for-skjøvet fra lastebanen (for eksempel senter/basisstasjon) av transportsammenstilling 19 i denne utførelsesformen. I noen utførelsesformer, for eksempel som vist i Figur 2A, kan et andre bord (eller flere bord) være anbrakt på spor 119. Spor 121 er på samme måte konfigurert i denne utførelsesformen. Basisstasjon 121a er plassert i lastebanen av transportsammenstillingen 21 i for eksempel Figur 2. En rør-streng 5 kan være opphengt fra et bord 104 og bli ført til siden og bort fra lastebanen av transportsammenstillingen og deretter hengt bort fra struktur 22 og plattform 12 (Figur 2), mens andre oppgaver kan bli utført med transportsammenstilling 21.

Med henvisning til Figurer 3-12 blir det beskrevet en fremgangsmåte for å danne (for eksempel driving, stråleboring, boring) en topphullseksjon i et borehull 24, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Plattform 12 er posisjonert på vannflate 16 over det ønskede stedet for borehull 24; plattformen er utstyrt med et kjellerdekkshull 20, som er en åpning i gulvet eller basisen av plattformen som gir tilgang til vannet under. Et slamretursystem (for eksempel sug og oppsamlingssyst-em), generelt betegnet ved tallet 26, er posisjonert nærmest sjøbunn 28, for å lette oppsamling av borekaks og/eller brukt borefluid som oppstår når borehull 24 blir dannet, og til å transportere borekaksene og/eller borefluidet bort fra borehullet. I dette eksemplet er system 26 tilveiebrakt for benyttelse mens topphullseksjonen i borehullet blir dannet. For hensikter av klarhet henviser uttrykket topphullseksjonen, som anvendt her, til seksjonen i borehullet som blir dannet før installering av en utblåsningssikring ("BOP"). Slamretursystem 26 omfatter en pumpe 30, og en slamreturledning 32 i fluidkopling med borehullet 24 og en overflateslamoppsamlingsanordning 34. Slamreturledning 32 er fluidmessig koplet til borehull 24 via en undervannsslamoppsamlingsanordning. Ikke-begrensende eksempler på slamretursystem 26 er vist i Figurer 16 og 17. Overflateslamoppsamlingsanordning 34 er vist anbrakt på plattform 12 i den viste utførelsesformen, og slamreturledning 32 er hengt (for eksempel tilkoplet, opphengt) fra for eksempel plattform 12 på struktur 22 eller henger fra en kran. I noen utførelsesformer kan overflateslamoppsamlingsanordning 34 være plassert på en annen plattform (for eksempel skip, lekter osv.) enn plattform 12. I noen utførelsesformer kan overflateslamoppsamlingsanordning 34 være plassert på en ekstern bøye fra plattform 12 som for eksempel benytter selvflytende stigerør og nedsenkede selvflytende plattformer. Ikke-begrensende eksempler på selvflytende stigerør er for eksempel beskrevet i US patent 3999617 og 4436451.

Med henvisning til Figur 3 blir en første konduktor 201 drevet inn i sjøbunn 28 som initierer borehull 24, og slamretursystem 26 er på plass. Første transportsammenstilling 19 blir benyttet til å klargjøre en første rørstreng 5a som omfatter en anordning generelt betegnet ved tallet 2, i vannsøylen. Samtidig, ved benyttelse av en andre transportsammenstilling 21, er en andre rørstreng 5b som omfatter en andre konduktor 202B klargjort i vannsøylen og ført mot sjøbunn 28 og borehull 24 som skal bli satt i borehullsseksjonen som vil bli dannet av anordning 2 av rørstreng 5a. Anordning 2 er skjematisk vist som en nedre del av rørstrengen for formål av å representere forskjellige mekaniske, elektriske og/eller fluidiske anordninger som kan være innarbeidet i driftsammenstillingene som generelt er henvist til her som rørstrenger. For eksempel, og uten begrensning, kan anordning 2 omfatte en eller flere av et rør av forskjellig diameter eller type (for eksempel foringsrør, for-lengingsrør, osv), kuttere (for eksempel borkrone), slammotorer, ventiler, bunnhullsammenstillinger, vektrør, loggeinstrumenter, sensorer, sementeringssko og andre borehullsrelaterte verktøyer og anordninger. Her omfatter for eksempel anordning 2 av rørstreng 5a en boreanordning (for eksempel sko, stråleboringssam-menstilling, kutter).

I Figur 4 blir rørstreng 5a og boreanordningen av anordning 2 benyttet for å danne (for eksempel strålebore) seksjon 202A av borehull 24 under første konduktor 201. Transportsammenstilling 21 fortsetter å klargjøre rørstreng 5b og føre en andre konduktor 202B mot borehull 24.

I Figur 5 har borehullseksjon 202A blitt dannet av rørstreng 5a, og rør 5a er vist å være trukket ut av hullet eller borehullet på brønnhodet 40 (for eksempel nærmest sjøbunn 28) av transportsammenstilling 19. Straks rørstreng 5a har blitt fjernet fra borehullet nærmest sjøbunn 28 (for eksempel ved borehull 24) og inn i vannsøyle 7, kan rørstreng 5b bli senket inn i borehull 24 fra vannsøylen via transportsammenstilling 21. I noen utførelsesformer kan det være nødvedig å posisjonere (for eksempel reposisjonere) plattform 12, ved benyttelse av for eksempel dynamiske posisjoneringsinnretninger, for å innrette en rørstreng og lastebanen av transportsammenstilling 19 eller 21 som vil transportere rørstrengen med borehull 24, før føring av rørstrengen inn i borehullet. For eksempel, med henvisning til Figur 5, kan plattform 12 bli reposisjonert for å innrette rørstreng 5b og lastebanen av transportsammenstilling 21 med borehullet før føring av rørstreng 5a inn i borehull 24. Bevegelse av plattform 12 med det formål å innrette lastebanene av transportsammenstillinger 19, 21 med borehull 24, er generelt angitt ved pilen 60. Lastebanene av hver transportsammenstilling er forskjellige.

I Figur 6 er rørstreng 5a vist å bli heist til plattform 12 og vil deretter bli demontert via en første transportsammenstilling 19. Det skal også bemerkes at rørstrengen kan bli demontert og lagret på plattform 12, et forsyningsfartøy, og/eller opphengt fra struktur 22. Samtidig, ved benyttelse av en andre transportsammenstilling 21, blir rørstreng 5b ført inn i borehull 24 til nivå 202A, som nedsetter den andre kon-duktoren. Straks oppgaven fra hvert perspektiv av transportsammenstilling har blitt komplettert, kan rørstrengen forbundet dermed bli uttrukket og enten bli demontert og lagret eller lagret som en rørstreng (for eksempel hengt bort fra struktur 22) slik at den neste strengen kan bli sammenstilt, ført inn i borehullet, og drevet til å utfø-re dens oppgave. Vekslingen av operasjoner utført i borehullet fra den første tran sportsammenstilling og den andre transportsammenstilling kan fortsette gjennom topphullborefasen og bunnhullborefasen inntil brønnen er komplettert.

I Figur 7 blir en andre konduktor 202B nedsatt og sementert på plass. Sementer-ingsoperasjoner kan bli utført med transportsammenstilling 21 gjennom rørstreng 5b i det viste eksemplet. Ved komplettering av sementeringsoperasjonen blir rør-streng 5b tilbakeført av en andre transportsammenstilling 21 mot plattform 12. Mens borehullsoperasjoner blir utført via transportsammenstilling 21, kan den på-følgende eller ytterligere rørstrengen 5c som omfatter en anordning 2 bli klargjort via transportsammenstilling 19 til boreseksjon 203A, vist i Figur 8. I Figur 8 blir seksjon 203A boret under konduktor 202B som så blir sementert på plass.

Figur 9 viser en rørstreng 5d som blir klargjort og ført mot borehull 24 av transportsammenstilling 21. I dett eksemplet omfatter rørstreng 5d en lengde av foringsrør, som ifølge denne beskrivelsen er henvist til å være overflateforingsrør 203B, som skal bli ført inn i og sementert i borehullsseksjon 203A. Seksjon 203A av borehull 24 fortsetter å bli boret av rørstreng 5c og transportsammenstilling 19

i Figur 9.

I Figur 10 er boringen av seksjon 203A komplettert, og rørstreng 5C blir trukket ut av borehull 24 på sjøbunn 28. Straks rørstreng 5c forbundet med transportsammenstilling 19 går klar av borehull 24 og inn i vannsøyle 7 nærmest sjøbunn 28, kan plattform 24 bli posisjonert (for eksempel reposisjonert) slik at lastebanen (for eksempel rørstreng 5d) av transportsammenstilling 21 blir innrettet med borehull 24. Den neste, eller påfølgende, rørstrengen 5d og overflateforingsrøret 203B kan deretter bli senket inn i borehull 24 av transportsammenstilling 21. Transportsammenstilling 19 fortsetter med å tilbakeføre rørstreng 5c til plattform 12, ettersom transportsammenstilling 21 senker rørstreng 5d inn i borehull 24 som vist i Figur 11.

I Figur 12 blir overflateforingsrør 203B sementert, som ble transportert av rør-streng 5d, inn i borehullet som dermed i alt vesentlig kompletterer topphullborefasen i borehullet i dette eksemplet av oppfinnelsen. Mens overflateforingsrør 203B blir sementert på plass, klargjør transportsammenstilling 19 rørstreng 5e og senker en slamreturmodul 38 med en ventilsammenstilling, slik som BOP 36, mot borehull 24. Straks sementering er komplettert, vil rørstreng 5d så begynne å tilbakeføre undervannsoppsamlingsanordning 44. I Figur 13 fortsetter rørstreng 5d med undervannsslamoppsamlingsanordningen 44, anvendt i topphullborefasen, å bli tilbake- ført til plattform 12 av transportsammenstilling 21, mens en kombinasjon av en BOP og en slamreturmodul 38 blir senket til og nedsatt på brønnhode 40 i borehull 24 av rørstreng 5e.

Det skal understrekes at oppfinnelsen ikke er begrenset til de viste eksemplene. Som det vil forstås av fagfolk som drar fordel av denne beskrivelsen, kan de foreliggende fremgangsmåtene og anordningene implementeres på forskjellige måter. For eksempel, og uten begrensning, kan system 10 også benytte boring med foringsrør (for eksempel boring med forlengingsrør) teknologi for å innføre ytterligere effekti vitete r i prosessen. Prosessen henvises generelt til her som boring med foringsrør, men det vil imidlertid forstås at prosessen omfatter boring med for-lengingsrør, som blir benyttet i dypvannsapplikasjoner. Generelt omfatter boring med foringsrør boring og mantling av en brønn samtidig. For eksempel ved benyttelse av foringsrørboreteknologi blir en streng av foringsrør, transportert for eksempel på borerør, benyttet for å bore en seksjon av borehullet. Ved komplettering av den borede seksjonen kan alt eller en del av den transporterte foringsrørstreng-en bli nedsatt og sementert i borehullet. Ved benyttelse av boring med foringsrør-teknologi kan antall turer under boreprosessen bli redusert. Med henvisning til for eksempel Figurer 9 til 12, kan boring med foringsrør eliminere behovet for å føre rørstreng 5d. Isteden kan rørstreng 5c utplassere overflatestreng 203B som deretter blir

benyttet for å bore seksjon 203A og som blir sementert på plass i Figur 11.

Boringen med foringsrørprosess kan omfatte et ikke-tilbakeførbart system eller

en tilbakeførbar bunnhullsammenstilling ("BHA"), for eksempel anordning 2, vist i

Figurer 9-11. I ikke-tilbakeførbare systemer er en formasjonskutteanordning (for eksempel borkrone, kutter, underrømmer) anbrakt på den nedre enden av forings-røret som vanligvis blir transportert fra en rørstreng 5 av borerør. I ikke-tilbakefør-bare utførelsesformer blir rørstrengen rotert, og styringskontroll av trajektoriet av det borede borehullet kan bli begrenset. Når borehullet blir boret til foringsrørpunk-tet, blir foringsrøret sementert på plass uten utløsning av rør. Noen tilbakeførbare systemer benytter trådledningstransporte verktøyer som kan bli tilbakeført og utplassert gjennom foringsrøret via en trådledning. Slike tilbakeførbare systemer kan benytte nedihullsmotorer for å rotere BHA'en for boring og kontrollere trajektoriet av det borede borehullet. Benyttelse av tilbakeførbare anordninger eller verktøyer letter utskifting av borkroner, som dermed gir ytterligere boreeffektiviteter uten utløsning av rør. For eksempel kan tilbakeførbare verktøyer lette, uten begrensning, utskifting av borkrone og BHA, kjerneboring, elektrisk logging og avviks- boring. Andre tilbakeførbare forlengingsrørboresystemer forutsetter henging av et forlengingsrør på en boresammenstilling transportert av borerør. En slik for-lengingsrørboresammenstilling borer borehullsseksjonen mye på samme måte som en konvensjonell boresammenstilling, men i tillegg bærer den forlengingsrøret med seg når den borer. Straks borehullsseksjonen er fullstendig boret, blir en frigjø-ringsmekanisme aktivert som dermed frigjør forlengingsrøret fra borestrengen og henger forlengingsrøret inn i brønnen. En slik frigjøringsmekanisme kan bli betjent av hydrauliske, mekaniske, akustiske eller andre midler. Straks hengeren er satt i brønnen, kan borestrengen og den komplette boresammenstillingen bli tilbakeført.

Et slamretursystem 26 ble beskrevet med henvisning til Figurer 3-12 for anvendelse under topphullborefasen av borehullet. I topphullborefasen var ikke slamretursystem 26 fluidmessig koplet til et sikkerhetsventilsystem slik som en utblåsningssikring. Under bunnhullborefasen er det imidlertid nødvendig å føre borefluidet inn i og ut av borehullet gjennom et sikkerhetsventilsystem, slik som utblåsningssikring ("BOP") 36, som for eksempel vist i Figurer 14, 15 og 18-34. Ved å svitsje fra topphullborefasen til bunnhullborefasen er det nødvendig å rekonfigurere eller erstatte alt eller en del av topphullborefaseslamretursystemet 26. En utførelsesform av topphullborefaseslamretursystemet 26, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen, er vist i Figur 16. En utførelsesform av et bunnhullborefaseslamretursystem 26 er vist i Figur 17.

I Figur 12 er det vist en første transportsammenstilling 19 som senker en utførel-sesform av en kombinasjon av en BOP og en slamreturmodul 38 (også henvist til

her som en "BOP/slamreturmodul") for anvendelse under bunnhullborefasen. I noen utførelsesformer omfatter BOP/slamreturmodul 38 en undervannsslamoppsamlingsanordning 44 fluidmessig koplet til BOP 36. I denne utførelsesformen er BOP/slamreturmodul 38 tilpasset å være fluidmessig koplet til en slamreturledning 32 og

pumpe 30, undervanns. For eksempel kan slamreturledning 32 og pumpe 30 benyttet under topphullborefasen, som er vist koplet fra borehull 24 i Figur 12, bli koplet til BOP/slamreturmodul 38, undervanns, foreksempel ved hjelp av et fjernstyrt undervannsfartøy ("ROV") 9 vist i Figur 14. I noen utførelsesformer kan en annen pumpe 30 bli utplassert og koplet til BOP/slamreturmodul 38, undervanns. I andre utførelsesformer (ikke vist) kan en pumpe 30 og en slamreturledning 32 bli sammenstilt som en del av BOP/slamreturmodul 38 på overflaten og deretter bli transportert som en del av modulenheten til brønnhodet.

I Figur 14 er BOP/slamreturmodul 38 vist å være koplet til brønnhode 40, og slamreturledning 32 og pumpe 30 er fluidmessig koplet til undervannsslamoppsamlingsanordning 44 av BOP/slamreturmodul 38. Slamreturledning 32 blir koplet til overflateslamoppsamlingsanordning 34 som tilveiebringer slamretursystem 26.

Figur 15 viser rørstreng 5e, som ble benyttet til å utplassere BOP/slamreturmodul 38, nå koplet fra BOP/slamreturmodul 38, som er tilbakeført av transportsammenstilling 19. Slamreturledning 32 og pumpe 30 er vist å være fluidmessig koplet til borehull 24 via BOP/slamreturmodul 38. De forskjellige undervannsanordningene og systemene kan bli sammenkoplet ved anvendelse av for eksempel ROV 9. Slamreturledning 32, som kan ha blitt transportert av for eksempel transportsammenstilling 19, 21, kran, eller en annen mekanisme, er vist å henge (for eksempel opphengt) fra struktur 22 og bli beveget til en posisjon sideforskjøvet fra lastebanene mellom borehull 24 og transportsammenstillinger 19, 21.

To av de mange utførelsesformene av slamretursystem 26, ifølge en eller flere

aspekter av oppfinnelsen, er vist i Figurer 16 og 17. Noen eksempler på slamretur-systemer som kan bli benyttet helt eller delvis ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen, er beskrevet i US patent 4149603, 6745851, 7431081 og 7677329 og US patentsøknad 2009/0032301.

Figur 16 er en skjematisk illustrasjon av en utførelsesform av en del av et slamretursystem 26 benyttet i topphullborefasen, som beskrevet for eksempel med henvisning til Figurer 3-11. I den viste utførelsesformen omfatter topphullborefaseslamretursystemet 26 en pumpe 30, en slamreturledning 32, og en undervannsslamoppsamlingsanordning 44. Slamreturledning 32 er fluidmessig koplet til borehull 24 gjennom undervannsslamoppsamlingsanordning 44 for å returnere borefluid 42 til overflaten via pumpe 30. Som tidigere beskrevet er ikke en BOP nødvendig under topphullborefasen.

Undervannsslamoppsamlingsanordning 44 kan omfatte forskjellige apparater omfattende, uten begrensning, et fluidrestkammer og/eller en sugekopling for slamreturledning 32. Fagfolk vil erkjenne at undervannsslamoppsamlingsanordning 44 kan bli koplet til borehullet på forskjellige måter. For eksempel kan undervannsslamoppsamlingsanordning 44 bli forankret vd hjelp av en brønnramme, eller kan fysisk bli festet til brønnhodet, og/eller bli drevet inn i sjøbunn 28. I Figur 16 blir en sentreringsanordning 46 festet til undervannsslamoppsamlingsanordning 44 for å bistå ved sentrering av rørstreng 5 i borehull 24 gjennom undervannsslamoppsam lingsanordning 44. Undervannsslamoppsamlingsanordning 44 kan omfatte en for-seglingsdel for å segregere borefluid 42 fra ytterd ia meteren på rørstreng 5. I den viste utførelsesformen kan en navlestreng 48 (lik den vist i Figur 17) bli ført langs eller nærmest slamreturledning 32 og terminerer nærmest undervannsslamoppsamlingsanordning 44. Som vist i Figur 17 kan navlestreng 48 omfatte en eller flere kraft- og/eller kommunikasjonslinjer (for eksempel hydrauliske, pneumatiske, elektriske) som for eksempel kan bli koplet til pumpe 30, undervannsslamoppsamlingsanordning 44 (for eksempel kontroll ventil er, sikkerhetsventiler), samt andre anordninger slik som for eksempel en BOP.

Med henvisning til Figur 17 er det vist et slamretursystem 26 ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen som blir benyttet under bunnhullborefasen. Undervannsslamoppsamlingsanordning 44 er fluidmessig koplet til borehull 24 via BOP 36. I denne utførelsesformen ble undervannsslamoppsamlingsanordningen 44 fluidmessig koplet og fysisk festet til BOP 36 på overflaten for å tilveiebringe BOP/slamreturmodul 38. BOP/slamreturmodul 38 er festet til brønnhode 40, og en sentreringsanordning 46 er festet til undervannsslamoppsamlingsanordning 44 for å bistå ved sentrering av rørstreng 5 inn i borehull 24 gjennom BOP 26. Navlestreng 48 er vist å ha hydrauliske kontrollinjer som går til BOP 36. Som det vil forstås av fagfolk som drar fordel av denne beskrivelsen, kan undervannsslamoppsamlingsanordning 44 omfatte en roterende kontrollanordning ("RCD") hvorigjennom rørstrengene kan være anbrakt inn i borehullet. RCD'en kan tilveiebringe forsegling for å opprettholde borehullstrykket og tillate rotasjon av rørstrengen.

Borefluid (for eksempel slam) blir sirkulert gjennom borehullet når borehullet blir boret. Borefluidet tjener flere formål omfattende, uten begrensning, smøring og kjøling av borkronen, transportering av formasjonsborekaks fra borehullet, drift av slammotorer når anvendt, og kontrollere trykket i borehullet fra de omgivende reservoarformasjonene. Typisk blir borefluidet pumpet ned rørstrengen (for eksempel borerør, foringsrør, forlengingsrør), benyttet for boring, utsluppet ved borkronen, og deretter sirkulert opp borehullet gjennom ringrommet eksternt for borestrengen til brønnhodet. Figur 16 viser et eksempel på borefluid 42 som blir sirkulert gjennom borehull 24. I konvensjonelle offshoreapplikasjoner blir borefluidet ofte sirkulert opp ringrommet av stigerøret (for eksempel mellom rørstrengen og stigerøret) til plattformen. Således i en typisk offshoreboreoperasjon blir borefluidet sirkulert langs lastebanen av den spesielle transportsammenstillingen som utfører borehullsoppgaven. Ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen tilveiebringer system 10 isteden en borefluidreturbane (for eksempel slamreturledning 32) som er forskjøvet fra lastebanen av transportsammenstillingen som utfører borehullsopera-sjonen. Lastebanen av hver transportsammenstilling 19, 21 er banen hvori den opphengte rørstrengen (for eksempel driftssammenstillingen) går, og lastebanene av hver transportsammenstilling er forskjellige og sideforskjøvet med hensyn til hverandre. For eksempel i Figur 18 er lastebanen av transportsammenstilling 19 langs rørstreng 5f, og på samme måte er lastebanen av transportsammenstilling 21 langs rørstreng 5g.

Ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen benytter borehullssystem 10 et dob-belt gradientborefluidsystem. Ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen kan drift av slamretursystem 26 endre borefluidets trykk i borehullet. For eksempel med henvisning til Figur 18 representerer avstandene "H2" og "Hl" det hydrostatiske trykket uttrykt ved avstand fra sjøbunn 28 til overflateslamoppsamlingsanordning 34 (for eksempel tanker) som er posisjonert på plattform 12 i den viste utførelses-formen. Hl er det hydrostatiske trykket forbundet med innløpstrykket til bore-slammet til pumpe 30. H2 er den resterende vertikale avstanden til overflateslam-oppsamlingsanordningen 34. I et konvensjonelt stigerørinstallasjonssystem ville borefluidtrykket på sjøbunn 28 (for eksempel brønnhodet) være lik tettheten av borefluidet ganger den totale avstanden fra brønnhodet til overflatesla moppsam-lingsanordningen 34. I den foreliggende beskrivelsen blir stigerøret erstattet minst delvis med slamreturledning 32 og pumpe 30. Ved å kontrollere innløpstrykket med pumpe 30 kan trykket til borefluid 42 på sjøbunnens overflate av borehull 24 bli endret. For eksempel eliminerer drift av pumpe 30 i alt vesentlig det hydrostatiske trykket H2, og det hydrostatiske trykket Hl er forbundet med innløpstrykket til pumpe 30. Videre, hvis for eksempel borefluid 42 blir tapt til en formasjon som omgir borehull 24, kan innløpstrykket ved pumpe 30 bli redusert (for eksempel ved regulering av pumpe 30), som dermed senker det hydrostatiske trykket (Hl) til et nivå effektivt under trykket på sjøbunnen. Hvis ytterligere trykk er nødvendig i borehullet, for eksempel for å kontrollere et trykkbrønnspark, kan innløpstrykket ved pumpe 30 bli økt, som effektivt flytter det hydrostatiske trykket Hl mot overflaten. I noen utførelsesformer kan fluidets tetthet i returborefluidledning 32 ha en annen tetthet, for eksempel en lavere tetthet, enn borefluidene anbrakt i rørstreng-en og borehullet. Demarkasjonspunktet mellom de forskjellige tetthetsfluidene kan være forbundet med demarkasjonen mellom det hydrostatiske trykket H2 og det hydrostatiske trykket Hl.

I Figur 18 blir en rørstreng 5f (for eksempel borestreng) båret av transportsammenstilling 19 sentrert gjennom BOP 36 og inn i borehull 24, og borer deretter borehullsseksjon 204A. Med andre ord utføres innløp til borehullet 24 fra vann-søylen (dvs. ikke fra et stigerør) ved et inngangspunkt plassert nærmest sjøbunn 28. Til sammenlikning går i et typisk boresystem som er kjent fra teknikkens stand, rørstrengen inn i borehullet via et stigerør, og innløpet til stigerøret og således borehullet er plassert nærmest plattform 12 (for eksempel vannflaten). I motset-ning til dette, mens boreoperasjoner (for eksempel en borehullsoppgave) blir utført med transportsammenstilling 19, kan transportsammenstilling 21 bli benyttet for å klargjøre rørstreng 5g i vannsøylen. I dette eksemplet omfatter rørstreng 5g et første forlengingsrør 204B som blir senket og som vil bli ført inn i og sementert i hullseksjon 204A.

Ved igjen å sammenlikne med en tradisjonell offshoreboreoperasjon, kan en eller flere transportsammenstillinger klargjøre rørstrenger for anvendelse i borehull 24, mens en annen transportsammenstilling utfører operasjoner (for eksempel boring, mantling, sementering osv.) i borehull 24. Nærmere bestemt letter system 10 klargjøring av en rørstreng i vannsøylen som i alt vesentlig går hele avstanden fra plattformen til sjøbunnen, mens en annen transportsammenstilling utfører operasjoner i borehullet. Denne evnen til mer fullstendig å benytte multiple transportsammenstillinger reduserer kostnader og øker effektivitet i et stort antall måter. For eksempel tilveiebringer prosessen evnen til å eliminere tiden til å tilbakeføre og løsne den første rørstrengen fra sjøbunnen, og tiden som det tar for å klargjøre en ytterligere rørstreng til å gå fra overflaten til sjøbunnen. I tillegg eliminerer klargjøring av for eksempel rørstreng 5g i vannsøylen behovet og kostnadene for fylling og/eller sirkulering av et borefluid i rørstrengen når den blir klargjort. Den økte effektiviteten og den reduserte medgåtte tiden mellom boring av en åpen hullseksjon og føring og sementering av foringsrør, fører også til økt effektivitet. I tillegg bistår slamoppsamlingssystemet til kontroll av hydrokarbonstrømmer under boring og komplettering av brønnen.

Med henvisning til Figur 19 har boring av borehullsseksjon 204A blitt komplettert, og transportsammenstilling 19 uttrekker rørstreng 5f fra borehull 24 og BOP 36. Straks rørstreng 5f blir trukket ut av BOP 36, kan påfølgende rørstreng 5g deretter bli innrettet med innløpspunktet til BOP'en, om nødvendig, og deretter bli ført inn i BOP 36 og borehull 24 av transportsammenstilling 21. Denne overgangen av det tidligere kjente innløpspunktet inn i borehullet fra toppen av et stigerør nærmest vannflaten 16 til et innløpspunkt nærmest sjøbunn 28, som angitt og beskrevet her, kan spare tiden som normalt er nødvendig for å klargjøre og løsne flere tusen meter med rør. I Figur 19 blir forlengingsrør 204B (Figurer 18 og 20) utplassert på rør- streng 5g sementert i borehullsseksjon 204A, mens rørstreng 5f blir tilbakeført til overflaten av transportsammenstilling 19. Figur 20 viser transportsammenstilling 21 som tilbakefører rørstreng 5g fra borehull 24 etter at forlengingsrør 204B har blitt sementert i borehull 24. Transportsammenstilling 19 klargjør en rørstreng 5h i vannsøyle 7, mens rørstreng 5g blir tilbakeført fra borehull 24 av transportsammenstilling 21. Figur 21 viser rørstreng 5g som blir trukket (for eksempel tilbakeført) fra borehull 24, og heist til plattform 12 av transportsammenstilling 21 hvor den deretter for eksempel kan løsnes. Samtidig fører transportsammenstilling 19 rørstreng 5h inn i borehull 24 og boring av borehullsseksjon 205A. Figur 22 viser transportsammenstilling 21 som klargjør rørstreng 5j, mens streng 5h som er forbundet med transportsammenstilling 19 fortsetter å bore borehullsseksjon 205 A. I dette eksemplet omfatter rørstreng 5j en intermediær foringsrørstreng 205B som skal settes ned på for eksempel mellom ca. 2 073 m (6 800 fot) til ca. 4 267 m (14 000 fot) under sjøbunnen, forlengingsrør 204B er utplassert på rørstreng 5g.

Etter at boringsoppgaven er komplettert viser Figur 23 rørstreng 5h som blir uttrukket fra borehull 24 av transportsammenstilling 19, og rørstreng 5j blir posisjonert for sentrering inn i BOP 36. I Figur 24 utplasserer transportsammenstilling 21 intermediær foringsrørstreng 205B på rørstreng 5j og vil sentrere fo-ringsrørstreng 205B i posisjon i borehullsseksjon 205A; straks streng 205B er posisjonert, vil den bli sementert på plass. Samtidig klargjør transportsammenstilling 19 rørstreng 5k.

Som vist i Figur 25, ved å dra rørstreng 5j fra BOP 36 med transportsammenstilling 21, sentrerer transportsammenstilling 19 rørstreng 5k inn i BOP 36 og borehull 24. I Figur 26 borer transportsammenstilling 19 og rørstreng 5k borehullsseksjon 206A, og transportsammenstilling 21 klargjø rørstreng 5m som omfatter et andre for-lengingsrør 206B. I Figur 27 blir rørstreng 5k fjernet fra borehull 24 av transportsammenstilling 19, og rørstreng 5m blir ført inn i borehullet av transportsammenstilling 21.

I Figur 28 har streng 5m blitt nedsatt og sementert forlengelsrør 206B i borehullsseksjon 206A. I det foreliggende eksemplet er et andre forlengingsrør 206B 11-7/8 tommer foringsrør som går fra ca. 4 267 m (14 000 fot) til ca. 4 876 m (16 600 fot) under sjøbunn 28. Transportsammenstilling 21 er vist som tilbakefører rørstreng 5m. Samtidig klargjør transportsammenstilling 19 rørstreng 5n.

Figur 29 viser transportsammenstilling 21 som tilbakefører rørstreng 5m, og transportsammenstilling 19 fører rørstreng 5n inn i borehullet og boreseksjonen 207A.

I Figur 30 er rørstreng 5n vist som borer borehullsseksjon 207A, mens transportsammenstilling 21 klargjør rørstreng 5o som for eksempel omfatter produksjonsfo-ringsrør 207B.

I Figur 31 har borehullsseksjon 207A blitt boret av rørstreng 5n, som blir tilbakeført til overflaten av transportsammenstilling 19. Ved klargjøring av BOP 36 med rør-streng 5n kan plattform 12 bli reposisjonert etter behov, og rørstreng 5o kan bli ført inn i borehullet av transportsammenstilling 21.

I Figur 32 fortsetter transportsammenstilling 19 å tilbakeføre rørstreng 5n, og rør-streng 5o blir ført inn i borehullet av transportsammenstilling 21. I Figur 33 blir rør-streng 5o nedsatt og sementerer produksjonsforingsrør 207B, og blir tilbakeført av transportsammenstilling 21. Samtidig klargjør transportsammenstilling 19 rørstreng 5p for å tilbakeføre BOP 36.

I Figur 34, straks brønnen er komplettert, blir rørstreng 5p koplet til BOP 36, for eksempel ved hjelp av en ROV 9. Pumpe 30 vil deretter bli tilbakeført med slamreturledning 32, skjønt andre midler, omfattende festetau, kan bli benyttet. Straks BOP'en er fjernet fra brønnen, må en ventilmanifold (slik som et ventiltre) bli installert på borehullet. Som beskrevet med henvisning til de tidligere figurene, kan ventiltreet bli rigget opp og ført ned til borehullet av transportsammenstilling 21, mens transportsammenstilling 19 tilbakefører BOP 36 (for eksempel BOP/slamreturmodul 38).

Figur 35 er en skjematisk illustrasjon av en rørstreng 5, ifølge en eller flere aspekter av oppfinnelsen. I den viste utførelsesformen omfatter rørstreng 5 en drifts-anordning 2 koplet til den terminale enden av en borerørsstreng. I dette eksemplet omfatter anordning 2 tungt borerør 2a og en bunnhullsammenstilling ("BHA") 2b. BHA 2b omfatter en kutteanordning 50 (for eksempel borkrone, underrømmer), og kan omfatte en eller flere driftsanordninger 52. Driftsanordninger 52 omfatter, uten begrensning, loggingsinstrumenter (foreksempel logging-mens-boring; måling-mens-boring), motorer (for eksempel slammotor), fluidsamplingsverktøyer, elekt- roniske pakninger, ventiler, aktuatorer og forskjellige telemetriinstrumenter (for eksempel slampulsanordninger).

Figur 36 er en skjematisk illustrasjon av en utførelsesform av en BHA 2b, ifølge

en eller flere aspekter av oppfinnelsen. Den viste BHA 2b i Figur 36 er tilpasset å bli modifisert undervanns uten utløsning av rør eller tilbakeføring av BHA 2b. For eksempel er den viste BHA 2b tilpasset å bli modifisert av et fjernstyrt undervannsfar-tøy ("ROV") eller liknende. For eksempel omfatter BHA 2b pilotkutter 50a, og en eller flere ytterligere kutteanordninger vist som 50b og 50c, hvor alle disse har forskjellige kuttediametre. For eksempel i den viste utførelsesformen har kutter 50c en kuttediameter større enn kutted ia meteren til kutter 50b, som har en større kuttediameter enn pilotkutter 50a. I en utførelsesform omfatter hver av ytterligere kuttere 50b, 50c blader 53. I en utførelsesform er blader 53 avtakbart festet til legemet 54 av BHA 2b. For eksempel etter at en borehullsseksjon har blitt boret ved benyttelse av kuttere 53c, kan BHA 2 bli tilbakeført fra borehullet, og en ROV kan bli benyttet for å fjerne kutter 50c som har større diameter. BHA 2b kan deretter bli ført tilbake inn i borehullet, og en borehullsseksjon kan bli boret med kutter 50b. BHA 2b kan deretter bli tilbakeført fra borehullet, og inne i vannsøylen kan blader 53 til kutter 50b bli fjernet. I denne utførelsesformen kan BHA 2b deretter bli benyttet for å bore en ytterligere borehullsseksjon som benytter pilotkutter 50a.

I en annen utførelsesform kan blader 53 være radielt trukket tilbake og/eller for-lenget i forhold til legeme 54. For eksempel ved benyttelse av en ROV og/eller en driftanordning anbrakt med BHA 2b, kan kuttere med forskjellige diametre bli benyttet på den måten som er beskrevet ovenfor med henvisning til de avtakbare bladene 53. Driftsanordninger for betjening av blader 53 radielt i forhold til legeme 54 kan omfatte, uten begrensning, elektriske, fluidiske og mekaniske aktuatorer.

Det foregående angir trekk ved flere utførelsesformer slik at fagfolk bedre kan for-stå aspektene av oppfinnelsen. Fagfolk bør verdsette at de lett kan anvende den foreliggende beskrivelsen som et grunnlag for utforming eller modifisering av andre prosesser og strukturer for å utføre de samme formålene og/eller for å oppnå de samme fordelene med utførelsesformene som angitt her. Fagfolk bør også erkjenne at slike ekvivalente konstruksjoner ikke avviker fra rammen av oppfinnelsen, og at de kan gjøre forskjellige endringer, erstatninger og forandringer her uten å avvike fra rammen av oppfinnelsen. Rammen av oppfinnelsen bør bare bestemmes av språket i kravene som følger. Uttrykkene "omfatter", "omfattende", "som omfatter" i kravene er ment å bety "inkluderer minst" slik at den angitte opplisting av elem enter i et krav er en åpen gruppe. Uttrykkene "en", "ei", "et" og andre singulære uttrykk er ment å inkludere flertallsformene av samme med mindre spesifikt eks-kludert.

Claims (24)

1. Fremgangsmåte for boring av et offshoreborehull i en sjøbunn fra en plattform posisjonert nærmest en vannflate og over en vannsøyle, som omfatter: uttrekke, med en første transportsammenstilling, en første rørstreng fra borehullet inn i vannsøylen på et sted nærmest sjøbunnen; kjøre, med en andre transportsammenstilling, en andre rørstreng inn i vannsøylen og deretter borehullet på stedet nærmest sjøbunnen etter uttrekning av den første rørstrengen fra borehullet med den første transportsammenstillingen; og hvor hver transportsammenstilling har en lastebane og hvor en lastebane av den første transportsammenstillingen er sideforskjøvet fra en lastebane av den andre transportsammenstillingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ytterligere omfattende: utføre en oppgave i borehullet med den første rørstrengen anbrakt i borehullet; og klargjøre minst en del av den andre rørstrengen i en vannsøyle mellom vannflaten og sjøbunnen med den andre transportsammenstillingen, mens oppgaven utføres i borehullet med den første rørstrengen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor oppgaven omfatter én valgt fra gruppen av boring, mantling og sementering.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ytterligere omfattende etablering av en borefluidreturbane fra borehullet, hvorved borefluidreturbanen er sideforskjøvet fra en lastebane av de første og andre transportsammenstillingene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor etablering av den forskjøvede borefluidreturbanen omfatter etablering av fluidkopling til borehullet via en ventil.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, ytterligere omfattende: utføre en oppgave i borehullet med den første rørstrengen anbrakt i borehullet før uttrekning av den første rørstrengen med den første transportsammenstillingen; og klargjøre minst en del av den andre rørstrengen i vannsøylen mellom vannflaten og sjøbunnen, mens oppgaven utføres i borehullet med den første rørstrengen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor oppgaven omfatter én valgt fra gruppen av boring, mantling og sementering.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor etablering av den forskjøvede borefluidreturbanen omfatter etablering av fluidkopling til borehullet via en ventil.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 3, ytterligere omfattende: utføre en oppgave i borehullet med den andre rørstrengen anbrakt i borehullet, og etter komplettering av oppgaven, uttrekke, med den andre transportsammenstillingen, den andre rør-strengen fra borehullet på et sted nærmest sjøbunnen; føre, med den første transportsammenstillingen, en påfølgende rørstreng inn i borehullet på stedet nærmest sjøbunnen etter at den andre rørstrengen er uttrukket fra borehullet; og fortsette å føre rørstrenger inn i borehullet i en i alt vesentlig alternerende sekvens med den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstillingen, inntil brønnen er komplettert.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstillingen er anbrakt i et fleraktivitetsboretårn.

11. Fremgangsmåte for boring av et offshoreborehull i en sjøbunn fra en plattform posisjonert nærmest en vannflate og over en vannsøyle, som omfatter: posisjonere en plattform omfattende en første transportsammenstilling og en andre transportsammenstilling over et ønsket sted av et borehull; føre en første rørstreng fra en første transportsammenstilling inn i vannsøylen og til sjøbunnen; danne en første borehullsseksjon som benytter den første transportsammenstillingen og den første rørstrengen; klargjøre en andre rørstreng med en andre transportsammenstilling i vannsøylen til en posisjon nær sjøbunnen, hvor en del av klargjøring av den andre rørstrengen er utført mens den første transportsammenstillingen danner den første borehullsek-sjonen; uttrekke den første rørstrengen fra borehullet inn i vannsøylen på et sted nærmest sjøbunnen, med den første transportsammenstillingen; og føre den andre rør-strengen inn i borehullet på stedet nærmest sjøbunnen med den andre transportsammenstillingen, etter at den første rørstrengen er uttrukket fra borehullet med den første transportsammenstillingen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, ytterligere omfattende etablering av en borefluidreturbane, hvorved borefluidbanen er sideforskjøvet fra en lastebane av de første og de andre transportsammenstillingene til borehullet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor etablering av den forskjøvede borefluidreturbanen omfatter: installere en ledning fluidmessig koplet til borehullet; og fluidmessig kopling av ledningen til en pumpe.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor pumpen er posisjonert under vannflaten.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor den første borehullsseksjonen er dannet før installering av en ventil på borehullet.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 11, ytterligere omfattende installering av en ventil på borehullet, hvor dannelse av den første borehullsseksjonen er utført etter installering av ventilen på borehullet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, ytterligere omfattende: uttrekke, med den andre transportsammenstillingen, den andre rørstrengen fra borehullet på et sted nærmest sjøbunnen; føre, med den første transportsammenstillingen, en påfølgende rørstreng inn i borehullet på stedet nærmest sjøbunnen etter at den andre rørstrengen har blitt uttrukket fra borehullet; og fortsette å føre rørstrenger inn i borehullet i en i alt vesentlig alternerende sekvens med den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstillingen inntil brønnen er komplettert.

18. Fremgangsmåte for boring av et offshoreborehull i en sjøbunn fra en plattform posisjonert nærmest vannflaten og over en vannsøyle, som omfatter: klargjøre en første rørstreng med en første transportsammenstilling; føre den første rørstrengen inn i vannsøylen og deretter inn i borehullet, hvor den første rørstrengen går inn i borehullet fra vannsøylen ved et innløpspunkt nærmest sjøbunnen; utføre en borehullsoppgave med den første rørstrengen; klargjøre minst en del av en andre rørstreng i vannsøylen med en andre transport sammenstilling mens oppgaven blir utført i borehullet med den første rørstrengen; straks borehullsoppgaven har blitt utført med den første rørstrengen, uttrekke den første rørstrengen fra borehullet og inn i vannsøylen med den første transportsammenstillingen; og føre den andre rørstrengen inn i borehullet ved innløpspunktet fra vannsøylen med den andre transportsammenstillingen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvor minst en del av klargjøringen av den andre rørstrengen i vannsøylen er utført samtidig med utførelsen av borehullsoppgaven med den første rørstrengen.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvor innløpspunktet i borehullet er en utblåsningssikring.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, ytterligere omfattende returnering av et borefluid fra borehullet via en borefluidreturledning som er forskjøvet fra lastebanen av de første og andre transportsammenstillingene og borehullet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, ytterligere omfattende: fluidmessig kopling av fluidreturledningen til borehullet gjennom en pumpe og utblåsningssikringen, hvor pumpen er anbrakt nærmest sjøbunnen; og kontrollere et innløpstrykk av det returnerende borefluidet til pumpen i respons til en borehullstilstand.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, ytterligere omfattende regulering av pumpen for å senke innløpstrykket av det returnerende borefluidet i respons til tap av borefluid i borehullet.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 18, ytterligere omfattende: utrekke, med den andre transportsammenstillingen, den andre rørstrengen fra borehullet på et sted nærmest sjøbunnen; føre, med den første transportsammenstillingen, en påfølgende rørstreng inn i borehullet ved innløpspunktet nærmest sjøbunnen etter uttrekking av den andre rørstrengen fra borehullet; og fortsette å føre rørstrenger inn i borehullet i en i alt vesentlig alternerende sekvens med den første transportsammenstillingen og den andre transportsammenstilling inntil brønnen er komplettert.