NO20120052A1 - Buet RFID antenne - Google Patents

Abstract

Et system inkluderer, i noen utførelsesformer, et arbeidsbord (36) innrettet for å understøtte flere stigerørsegmenter (32) for mineralutvinning. Systemet inkluderer også en slingrebøyle (38) anordnet under arbeidsbordet og innrettet for å understøtte arbeidsbordet under operasjon. Systemet inkluderer videre en eller flere bueformede radiofrekvensidentifiserings-(RFID)-antenner(52) anordnet inne i slingrebøylen og/eller arbeidsbordet. Den ene eller de flere bueformede RFID-antennene er innrettet for å kommunisere med en eller flere RFID- etiketter koblet til hvert stigerørsegment.

Description

KRYSSREFERANSE TIL BESLEKTET SØKNAD

[0001] Denne søknaden tar prioritet fra den foreløpige US-patentsøknaden 61/230,729 med tittelen "ARC RFID ANTENNA", innlevert 2. august 2009, som inntas her som referanse i sin helhet.

BAKGRUNN

[0002] Dette kapittelet er ment for å introdusere leseren for forskjellige tekniske aspekter som kan være beslektet med forskjellige aspekter ved foreliggende oppfinnelse, som er beskrevet og/eller krevet beskyttelse for nedenfor. Denne redegjørelsen antas å være nyttig for å gi leseren bakgrunnsinformasjon for å lette en bedre forståelse av de forskjellige aspekter ved foreliggende oppfinnelse. Følgelig må det forstås at denne teksten skal leses i dette lys, og ikke som innrømmelse av kjent teknikk.

[0003] Som en forstår har olje og naturgass en enorm innvirkning på moderne økonomier og samfunn. Anordninger og systemer som avhenger av olje og naturgass finnes over alt. For eksempel blir olje og naturgass anvendt som drivstoff til en rekke forskjellige kjøretøy, så som biler, fly, båter og liknende. I tillegg blir olje og naturgass mye brukt for å varme opp boliger om vinteren, for å generere elektrisitet og for tilvirke en uendelig lang rekke av hverdagsprodukter.

[0004] For å møte etterspørselen etter slike naturressurser investerer bedrifter ofte betydelige mengder tid og penger på å lete etter og utvinne olje, naturgass og andre undergrunnsressurser fra jorden. Spesielt, når en ønsket ressurs er oppdaget under jordoverflaten, blir bore- og produksjonssystemer ofte anvendt for å komme til og utvinne ressursen. Disse systemene kan bli utplassert på land eller til sjøs avhengig av hvor en ønsket ressurs befinner seg. Videre inkluderer slike systemer i alminnelighet en brønnhodeenhet som ressursen trekkes ut gjennom. Disse brønnhodeenhetene kan inkludere en rekke forskjellige komponenter, så som forskjellige foringsrør, ventiler, fluidkanaler og liknende, som styrer bore-og/eller utvinningsoperasjoner.

[0005] For å utvinne ressursene fra en brønn kan et borestigerør gå fra brønnen til en rigg. I en havbunnsbrønn kan borestigerøret for eksempel strekke seg fra havbunnen og opp til en rigg på havoverflaten. Et typisk borestigerør kan inkludere en flenset enhet laget av stål, og borestigerøret kan tjene flere funksjoner. I tillegg til å transportere borefluid inn i brønnen kan stigerøret tilveiebringe rørledninger for å muliggjøre strømning av borefluid, slam og borespon opp fra brønnen.

[0006] Stigerøret blir typisk bygget opp ved å feste sammen stigerørsegmenter via en flensforbindelse. Nærmere bestemt kan et første stigerørsegment bli senket ned i sjøen fra riggen. Et neste stigerørsegment kan så bli festet til det første segmentet, før hele rørsammenstillingen blir senket ned i vannet. På denne måten kan en danne et stigerør med en ønsket lengde. Korrekt sporing og forvaltning av stigerørsegmenter kan forlenge den funksjonelle levetiden til hvert segment. For eksempel kan stigerørsegmenter som befinner seg på større dyp bli utsatt for større belastning enn stigerørsegmenter som befinner seg på grunnere dyp. Som følge av dette kan stigerørsegmenter bli vekslet mellom forskjellige dyp for å sørge for en jevn fordeling av lastene over et lager av stigerørsegmenter. Siden sporing og forvaltning av stigerørsegmenter typisk blir utført manuelt, kan det imidlertid bli gjort feil i forbindelse med utsetting av stigerørsegmenter. Slike feil kan føre til redusert levetid for stigerørsegmenter og økte kostnader.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007] Forskjellige trekk, aspekter og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil forstås bedre når den følgende detaljerte beskrivelsen leses med støtte i de vedlagte figurene, der like tegn representerer like deler og der:

[0008] Figur 1 er et blokkdiagram av et mineralutvinningssystem i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0009] Figur 2 er en perspektivtegning av en slingrebøyle- og arbeidsbordenhet som inkluderer et par av buede antenner innrettet for å kommunisere med sendere koblet til stigerørsegmenter i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0010] Figur 3 er tegning sett undenfra av en øvre halvdel av slingrebøylen, som vist i figur 2, i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0011] Figur 4 er en perspektivskisse av en antenneinnfestingsenhet, som vist i figur 2, i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0012] Figur 5 er en splittegning av antenneinnfestingsenheten, som vist i figur 4, i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0013] Figur 6 er en tegning sett undenfra av antenneinnfestingsenheten, som vist i figur 4, i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0014] Figur 7 er en tegning sett ovenfra av arbeidsdekk- og slingrebøyleenheten, som vist i figur 2, som inkluderer et stigerørsegment anordnet inne i en boring i slingrebøylen i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0015] Figur 8 er en tegning sett ovenfra av arbeidsdekk- og slingrebøyleenheten, som vist i figur 2, der stigerørsegmentet befinner seg ved en første periferiside av boringen i slingrebøylen i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0016] Figur 9 er en tegning sett ovenfra av arbeidsdekk- og slingrebøyleenheten, som vist i figur 2, der stigerørsegmentet befinner seg ved en andre periferiside av slingrebøyleboringen i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0017] Figur 10 er et blokkdiagram av et system innrettet for å motta informasjon fra RFID-brikkeer innlemmet i et stigerørsegment i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0018] Figur 11 er et blokkdiagram av to sammenkoblede stigerørsegmenter som passerer gjennom avlesningsområder for antenner i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0019] Figur 12 er en tegning sett ovenfra av den buede antennen, som vist i figur 2, i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse; og

[0020] Figur 13 er en tegning sett forfra av den buede antennen, som vist i figur 2, i samsvar med noen utførelsesformer av teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse.

[0021] Figur 14 er en perspektivtegning av en alternativ utførelsesform av en buet antenne der den buede antennen inkluderer en todelt struktur.

[0022] Figur 15 er en splittegning av den todelte antennestrukturen, som vist i figur 14, som inkluderer en bueformet plate og et bueformet hus.

[0023] Figur 16 er en splittegning av det bueformede huset, som vist i figur 15, som inkluderer innsatser for kobling av det bueformede huset til en brakett, og en festeanordning for innfesting av en kabelenhet.

[0024] Figur 17 er en perspektivtegning av en alternativ utførelsesform av en antenneinnfestingsenhet innrettet for å feste den buede antennen til et lager.

[0025] Figur 18 er en splittegning av antenneinnfestingsenheten, som vist i figur 17, som inkluderer en brakett innrettet for å monteres på lageret via flere festeanordninger.

[0026] Figur 19 er en tegning sett undenfra av antenneinnfestingsenheten som vist i figur 17.

DETALJERT BESKRIVELSE AV KONKRETE UTFØRELSESFORMER

[0027] Én eller flere konkrete utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet nedenfor. Disse beskrevne utførelsesformene er kun eksempler på foreliggende oppfinnelse. I et forsøk på å gi en konsis beskrivelse av disse utførelseseksemplene er dessuten ikke alle trekk ved en faktisk utførelse nødvendigvis omtalt i beskrivelsen. Det må forstås at i utviklingen av en hvilken som helst slik faktisk utførelse, som i ethvert utviklings- eller konstruksjonsprosjekt, en rekke utførelsesspesifikke beslutninger må tas for å oppnå utviklerens spesifikke mål, så som overholdelse av systemrelaterte og forretningsrelaterte føringer, som kan variere fra én utførelse til en annen. Videre må det forstås at en slik utviklingsjobb kan være komplisert og tidkrevende, men likevel vil være en rutinemessig utviklings-, konstruksjons- og tilvirkningsjobb for fagmannen på bakgrunn av denne beskrivelsen.

[0028] Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan lette automatisk sporing og forvaltning av olje- og gassutstyr, så som rørdeler (f.eks. stigerørsegmenter). Som beskrevet nedenfor anvender utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse sendere og mottakere for å samle inn data etter hvert som komponenter (f.eks. koaksiale rørkomponenter) passerer forbi hverandre i et mineralutvinningssystem, for eksempel et undervanns mineralutvinningssystem med flere segmenter som fører mot en brønn. Selv om beskrivelsen som følger handler om stigerørsegmenter, arbeidsbord og slingrebøyler, kan de viste utførelsesformene bli anvendt med hvilke som helst rørkomponenter som passerer forbi hverandre i en koaksial eller konsentrisk anordning, eller hvilket som helst annet passende mineralutvinningsutstyr.

[0029] I noen utførelsesformer kan én eller flere sendere være anordnet på hvert stigerørsegment, mens én eller flere tilhørende antenner kan være anordnet på et arbeidsbord og/eller en slingrebøyle på riggen. Etter hvert som hvert stigerørsegment blir senket gjennom arbeidsbordet og slingrebøylen kan antennene automatisk motta eller oppdage et signal fra senderene som identifiserer stigerørsegmentet. På denne måten blir hvert stigerørsegment automatisk sporet mens det blir senket gjennom et arbeidsbord og/eller en slingrebøyle for boreformål. En slik utførelse kan betydelig redusere eller fjerne feil som ofte gjøres under manuelle prosedyrer for sporing av stigerørsegmenter.

[0030] I noen utførelsesformer kan hvert stigerørsegment inkludere to sendere innlemmet i hver flens, f.eks. totalt fire sendere. Senderene kan være anordnet på motsatte radielle sider av flensen. I noen utførelser er hver sender en radiofrekvensidentifiserings-(RFID)-brikke innrettet for å kommunisere med en tilhørende RFID-antenne. Antennene kan være plassert på motsatte radielle sider av en boring i slingrebøylen, gjennom hvilken hvert stigerørsegment passerer når det blir senket ned i sjøen. Posisjonen og rekkevidden til antennene kan være valgt for å motta et signal fra minst én sender uavhengig av stigerørsegmentets posisjon inne i boringen. Dette valget kan sikre at hvert stigerørsegment blir sporet når det passerer gjennom boringen, og på den måten tilveiebringe nøyaktig sporings- og forvaltningsinformasjon.

[0031] I noen utførelsesformer er antennene bueformet slik at de gir et unikt utvidet avlesningsområde inne i boringen for å motta et signal fra minst én sender for hvert stigerørsegment. I noen utførelsesformer er antennene innrettet for å motta et lavfrekvent (f.eks. mellom omtrent 30 til 300 kHz), et høyfrekvent (f.eks. mellom omtrent 3 til 30 MHz) eller et ultrahøyfrekvent (f.eks. mellom omtrent 0,3 til 3 GHz) RFID-signal. Krumningsradien til hver antenne kan være hovedsakelig lik krumningsradien til boringen. Videre kan antennen inkludere en bueformet plate med en fordypning dannet rundt perimeteren til den bueformede platen. En strømledende ledning kan være anordnet inne i fordypningen og strekke seg rundt fordypningen gjennom flere viklinger. Antallet viklinger kan velges i tilpasning til induktansen til en RFID-brikke og metallomgivelsene rundt. Videre kan antallet viklinger og andre trekk være avstemt for å styrke koblingen med RFID-brikkeen eller -etikettene. Enda videre kan den strømledende ledningen være festet til fordypningen av en klebeforbindelse.

[0032] Figur 1 er et blokkdiagram som illustrerer en utførelsesform av et undervanns mineralutvinningssystem 10. Det illustrerte mineralutvinningssystemet 10 kan være innrettet for å trekke ut forskjellige mineraler og naturressurser, herunder hydrokarboner (f.eks. olje og/eller naturgass), eller være innrettet for å pumpe inn substanser i undergrunnen. I noen utførelsesformer er mineralutvinningssystemet 10 landbasert (f.eks. et overflatesystem) eller under vann (f.eks. et undervannssystem). Som illustrert inkluderer systemet 10 et brønnhode 12 i forbindelse med en mineralforekomst 14 via en brønn 16, der brønnen 16 inkluderer et brønnhull 18.

[0033] Brønnhodeenheten 12 inkluderer typisk et flertall komponenter som styrer og regulerer aktiviteter og forhold i tilknytning til brønnen 16. For eksempel inkluderer brønnhodeenheten 12 i alminnelighet organer, ventiler og tetninger som kanaliserer produserte mineraler fra mineralforekomsten 14, sørger for trykkregulering i brønnen 16 og muliggjør injeksjon av kjemikalier inn i brønnhullet 18 (nedihulls). I den illustrerte utførelsesformen kan brønnhodet 12 inkludere en produksjonsrørspole, en foringsrørspole og et røroppheng (f.eks. en produksjonsrørhenger eller en foringsrørhenger). Systemet 10 kan inkludere andre anordninger som er koblet til brønnhodet 12, så som en utblåsningssikring-

(BOP)-stakk 30 og anordninger som blir anvendt for å sammenstille og styre forskjellige komponenter på brønnhodet 12.

[0034] Et borestigerør 22 kan strekke seg fra BOP-stakken 30 til en rigg 24, så som en plattform eller et flytende fartøy 26. Riggen 24 kan være posisjonert over brønnen 16. Riggen 24 kan inkludere komponenter som nødvendig for drift av mineralutvinningssystemet 10, så som pumper, tanker, kraftutstyr og hvilke som helst andre komponenter. Riggen 24 kan inkludere et boretårn 28 for å støtte borestigerøret 22 under utkjøring og trekking, en strekkstyringsmekanisme, og hvilke som helst andre komponenter.

[0035] Brønnhodeenheten kan inkludere en utblåsningssikring (BOP) 30. Utblåsningssikringen 30 kan bestå av en rekke forskjellige ventiler, forbindelsesstykker og styringer for å hindre at olje, gass eller annet fluid kommer seg ut av brønnen ved en utilsiktet frigjøring av trykk eller en overtrykkstilstand. Disse ventilene, forbindelsesstykkene og styringene kan også omtales som en "BOP-stakk".

[0036] Borestigerøret kan føre borefluid (f.eks. "slam) fra riggen 24 til brønnen 16, og kan føre borefluidet ("returfluid"), borespon eller eventuelle andre substanser fra brønnen 16 til riggen 24. Borestigerøret 22 kan inkludere en hovedledning med stor diameter og én eller flere hjelpeledninger. Hovedledningen kan være koblet sentralt over boringen (for eksempel koaksielt) i brønnen 16, og kan tilveiebringe en kanal fra riggen til brønnen. Hjelpeledningene kan inkludere strupingsledninger, drepeledninger, hydraulikkledninger, glykolinjeksjonsledninger, slamreturlinjer og/eller slamtrykkøkningsledninger. For eksempel kan noen av hjelpeledningene være koblet til utblåsningssikringen 30 for å muliggjøre strupings- og drepefunksjoner i utblåsningssikringen 30.

[0037] Som vil bli beskrevet nærmere nedenfor kan borestigerøret 22 være dannet av et antall "rørdeler" eller rørsegmenter 32 koblet sammen via flenser 34, eller hvilke som helst andre passende anordninger. Borestigerøret 22 kan videre inkludere oppdriftsanordninger, klemmer eller andre anordninger fordelt langs lengden av borestigerøret 22. Ved sammenstilling av stigerøret 22 blir et stigerørsegment 32 festet til et arbeidsbord av flere klør som griper flensen 34. Et påfølgende stigerørsegment 32 blir så boltet fast til stigerørsegmentet 32 inne i arbeidsbordet. Stigerøret 22 blir så senket ned mot brønnen, og det neste segmentet 32 blir festet til arbeidsbordet. Denne prosessen letter sammenstilling av stigerør ved å bygge opp stigerøret 22 ett segment 32 om gangen. Arbeidsbordet er understøttet av en slingrebøyle som lar arbeidsbordet rotere og/eller vippe i forhold til plattformen 26 mens plattformen beveger seg med vind og/eller bølger.

[0038] Figur 2 er en perspektivtegning av en slingrebøyle- og arbeidsbordenhet som inkluderer et par av buede antenner innrettet for å kommunisere med sendere koblet til stigerørsegmenter. Som illustrert er en understøttelsesanordning eller et arbeidsbord 36 for stigerørsegmenter anordnet tilstøtende en slingrebøyle 38. Som en vil forstå viser denne perspektiv/tegningen undersiden (dvs. siden som vender mot sjøen) av slingrebøylen 38 og arbeidsbordet 36.1 operasjon befinner arbeidsbordet 36 seg over slingrebøylen 38 (dvs. vekk fra sjøen). Nærmere bestemt er arbeidsbordet 36 linjeført med slingrebøylen 38 i aksiell retning 40. Med andre ord er det tilnærmelsesvis ingen sideforskyvning i radiell retning 42. Som illustrert er hydraulisk aktiverte elementer eller klør 46 anordnet spredt rundt arbeidsbordet 36 i periferiretningen 44. Klørne 46 tjener til å holde stigerørsegmenter 32 under utsetting av stigerøret 22 mot brønnhodet 12 og ved demontering av stigerøret 22. Som en vil forstå kobler slingrebøylen 38 arbeidsbordet 36 til et rotasjonsbord og letter bevegelse av arbeidsbordet 36 i forhold til riggen 24. Nærmere bestemt understøtter lagre 48 koblet til en baseplate 50 arbeidsbordet 36 og tillater bevegelse av arbeidsbordet i forhold til rotasjonsbordet. Bevegelse av det flytende fartøyet 26 i forhold til stigerøret 22 forårsaker komprimering og forlengelse av lagrene 48, og letter med det bevegelse av arbeidsbordet 36 i forhold til det flytende fartøyet 26.

[0039] Som beskrevet i detalj nedenfor er et par av buede antenner 52 anordnet på slingrebøylen 38 og innrettet for å lese RFID-brikkeer innlemmet i stigerør. Nærmere bestemt er hver antenne 52 anordnet på et lager 48 ved hjelp av innfestingsenheter 54. Når stigerørsegmenter 32 passerer gjennom slingrebøylen 38 og arbeidsbordet 36, beveger RFID-brikkeer inne i stigerørsegmentene 32 seg gjennom et avlesningsområde for den ene av eller begge antennene 52. Når de befinner seg innenfor avlesningsområdet, oppdager antennene 52 et RFID-brikke-identifiseringsnummer som angir et stigerørsegment-identifiseringsnummer fra et RFID-signal. På denne måten kan hvert stigerørsegment 32 automatisk bli sporet og overvåket mens stigerøret 22 sammenstilles. En slik utførelse kan lette automatisk sekvensiering av stigerørsegmentene 32. For eksempel, som beskrevet i detalj nedenfor, kan hvert stigerørsegment 32 bli vekslet mellom forskjellige dyp gjennom sin funksjonelle levetid.

[0040] Selv om to antenner 52 er anvendt i den foreliggende utførelsesformen, kan alternative utførelsesformer inkludere flere eller færre antenner 52. For eksempel kan noen utførelsesformer inkludere 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 eller flere antenner 52. Videre er de illustrerte antennene 52 koblet til slingrebøylen 38 og sitter i en tilsvarende aksiell posisjon på slingrebøylen 38.1 alternative utførelsesformer kan antennene 52 være koblet til arbeidsbordet 36 og anordnet i en tilsvarende aksiell posisjon på arbeidsbordet 36.

[0041] Figur 3 er en tegning sett undenfra av slingrebøylen vist i figur 2. Som angitt tidligere er hver antenne 52 festet til et respektivt lager 48 av et par av innfestingsenheter 54. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor tjener innfestingsenhetene 54 både til å begrense bevegelse av antennene 52 og lette montering uten tillegging av elementer i slingrebøylestrukturen. Som illustrert er videre krumningsradien 57 til antennene 52 hovedsakelig lik krumningsradien 55 til slingrebøylen 38. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor kan krumningsradien 57 til antennene 52 etablere et avlesningsområde som er stort nok til å detektere minst én RFID-brikke på hvert stigerørsegment 32 uavhengig av stigerørsegmentets posisjon inne i boringen i slingrebøylen 38 og/eller arbeidsbordet 36.

[0042] Figur 4 er en perspektivtegning av en utførelsesform av en antenneinnfestingsenhet 54, som vist i figur 2. Som angitt over er hver antenne 52 anordnet på et lager 48 i slingrebøylen 38 av innfestingsenheten 54. Som illustrert er innfestingsenheten 54 festet til en festeanordning 56 som kobler lageret 48 til baseplaten 50. På denne måten kan antennene 52 festes til slingrebøylen 38 uten noen som helst modifisering av slingrebøylestrukturen eller permanent bruk av innfestingsutstyr. Nærmere bestemt inkluderer innfestingsenheten 54 en underlagsplate 58, en tapp 60, festeanordninger 62 og en flat brakett 64. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor er underlagsplaten 58 koblet til festeanordningen 56. Den flate braketten 64 er i sin tur koblet til underlagsplaten 58 via et par av festeanordninger 62. Som en vil forstå kan alternative utførelsesformer inkludere flere eller færre festeanordninger 62. For eksempel kan noen utførelsesformer inkludere 1, 2, 3, 4, 5, 6 eller flere festeanordninger 62. Rotasjon av underlagsplaten 58 om festeanordningen 56 hindres av tappen 60. Nærmere bestemt begrenser kontakt mellom tappen 60 og lageret 48 bevegelsen til innfestingsenheten 54. Endelig er den flate braketten 64 koblet til antennen 52 av ytterligere festeanordninger eller en klebeforbindelse. Som vist i figur 3 er en andre innfestingsenhet 54 anordnet på den motstående periferisiden av lageret 48. En slik løsning letter montering av antennene 52 på slingrebøylen 38 uten noen som helst strukturell modifisering av slingrebøylen 38.1 alternative utførelsesformer kan slingrebøylen 38 være spesifikt modifisert for å holde antennene 52.

[0043] Figur 5 er en splittegning av en utførelsesform av

antenneinnfestingsenheten 54, som vist i figur 4. Som illustrert blir en åpning 66 i underlagsplaten 58 først linjeført med en åpning 67 i lageret 48. Tappen 60 blir så satt inn i ett av to huller 68 eller 70 avhengig av på hvilken periferiside av lageret 48 underlagsplaten 58 festes. I denne figuren er tappen 60 innsatt i hullet 68 for å hindre rotasjon av underlagsplaten 58 i forhold til lageret 48. Festeanordningen 56 blir så satt inn gjennom åpningen 66 i underlagsplaten 58, og inn i åpningen 67. Som angitt tidligere tjener festeanordningen 56 til å feste lageret 48 på baseplaten 50.

[0044] Festeanordningene 62 blir så ført inn gjennom huller 72 i den flate braketten 64 og inn i huller 74 i underlagsplaten 58.1 noen utførelser kan festeanordningene 62 være bolter som fester den flate braketten 64 til underlagsplaten 58 ved hjelp av muttere som skrus inn på boltene. Alternativt kan hullene 74 være gjenget slik at komplementært gjengede bolter 62 kan bli skrudd inn i hullene 74 og dermed koble den flate braketten 64 til underlagsplaten 58. Åpninger 76 i den flate braketten kan tjene til å motta festeanordninger som kobler antennen 52 til innfestingsenheten 54. Som en vil forstå kan en tilsvarende anordning bli anvendt på den motsatte periferisiden av lageret 48 slik at det tilveiebringes et par av innfestingsenheter 54 for å feste antennen 52 på slingrebøylen 38.

[0045] Figur 6 er tegning sett undenfra av to antenneinnfestingsenheter 54 innrettet for å feste antennen 52 til slingrebøylen 48. Spesifikt er en første antenneinnfestingsenhet 75 og en andre innfestingsenhet 77 illustrert. I hver av innfestingsenhetene 75 og 77 er den flate braketten 64 festet til underlagsplaten 58 av et par av festeanordninger 62. Videre er underlagsplaten 58 festet til lageret 48 på slingrebøylen av festeanordningen 56. For den første innfestingsenheten 75 hindres rotasjon av underlagsplaten 58 i retningen 78 av kontakt mellom tappen 60 og lageret 48. Tilsvarende hindres rotasjon av underlagsplaten 58 på den andre innfestingsenheten 77 i retningen 79 av kontakt mellom tappen 60 og lageret 48. Siden hver flate brakett 64 er stivt festet til antennen 52 er rotasjon av antennen 52 i begge retningene 78 og 79 blokkert, slik at antennen 52 er stivt innfestet på lageret 48 i slingrebøylen.

[0046] I denne utførelsesformen er utførelsen av underlagsplaten 58 den samme for både den første innfestingsenheten 75 og den andre innfestingsenheten 77. Som illustrert blir underlagsplaten 58 på den andre enheten 77 rotert i retningen 78 fra underlagsplaten 58 på den første enheten 75. Rotasjon av underlagsplaten 58 varierer posisjonen til åpningene 68 og 70 i forhold til lageret 48.1 den første enheten 75 blir derfor tappen 60 satt inn i den første åpningen 68 for å skape en ønsket vinkel mellom den første enheten 75 og lageret 48. Tilsvarende, i den andre enheten 77, blir tappen 60 satt inn i den andre åpningen 70 for å skape en ønsket vinkel mellom den andre enheten 77 og lageret 48. På denne måten kan en felles underlagsplate bli anvendt for de første og andre antenneinnfestingsenhetene 75 og 77, noe som reduserer design- og byggekostnadene.

[0047] Bruk av et antennemonteringssystem som fester antenner 52 til lagre 48 med bruk av eksisterende festeanordninger 56 fjerner behovet for tillegging av permanent innfestingsutstyr. Følgelig kan antennene 52 bli festet til eksisterende slingrebøyler 38 raskt og uten omfattende modifisering. En slik løsning muliggjør bruk av det foreliggende sporings- og forvaltningssystemet for stigerørsegmenter på rigger 24 som allerede er utplassert på havet. Videre letter den illustrerte innfestingsenhetutførelsen modulær oppbygning slik at bytteantenner 52 og/eller andre antenneutførelser enkelt kan bli festet til slingrebøylen 38.

[0048] Figur 7 er en tegning sett ovenfra som illustrerer arbeidsdekk- og slingrebøyleenheten, som vist i figur 2, med et stigerørsegment 32 anordnet inne i en boring i slingrebøylen 38. Som illustrert inkluderer stigerørsegmentet 32 en ytre innkapsling 80, en hovedboring 82 og hjelpeboringer 84. Som kan sees er diameteren til hovedboringen 82 større enn diameteren til hver av hjelpeboringene 84. Hovedboringen 82 kan danne en kanal fra riggen til brønnen for forsyning av verktøy, borefluider (f.eks. slam) eller hvilke som helst andre substanser eller anordninger under drift av mineralutvinningssystemet 10. Hjelpeboringene 84 kan inkludere strupingsledninger, drepeledninger, hydraulikkledninger, glykolinjeksjons-, slamretur- og/eller slamtrykkøkningsledninger. For eksempel kan noen av hjelpeboringene 84 være koblet til utblåsningssikringen 30 for å muliggjøre strupings- og drepefunksjoner for utblåsningssikringen 30.

[0049] Som illustrert er stigerørsegmentet 32 anordnet inne i en boring 86 i slingrebøylen 38 og arbeidsbordet 36. Som angitt tidligere griper klør 46 inn i en flens 34 på stigerørsegmentet 32 for å henge opp stigerøret 22 fra plattformen 26 under sammenstilling av stigerøret 22. Når plattformen eller det flytende fartøyet 26 roterer og/eller forflytter seg som følge av bevegelse forårsaket av vind og/eller bølger, vil stigerørsegmentet 32 bevege seg inne i boringen 86. Nærmere bestemt kan stigerørsegmentet 32 forflytte seg i horisontal retning 88 og/eller vertikal retning 90. Retningene 88 og 90 definerer et vilkårlig todimensjonalt koordinatsystem. Som en vil forstå kan koordinatsystemet roteres om aksialretningen 40 i alternative utførelser.

[0050] Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor inkluderer hvert stigerørsegment 32 én eller flere sendere (f.eks. RFID-brikkeer) 92 innrettet for å kommunisere med antennene 52. Selv om RFID-brikkeer 92 er brukt som et eksempel nedenfor, vil en forstå at alternative utførelsesformer kan anvende andre senderutførelser. Som illustrert er to RFID-brikkeer 92 plassert omtrent 180 grader fra hverandre langs periferiretningen 44 til stigerørsegmentet 32.1 andre utførelsesformer kan flere eller færre brikker 92 være plassert langs omkretsen av stigerørsegmentet 32. For eksempel kan noen stigerørsegmenter 32 inkludere 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 eller flere brikker 92 anordnet rundt omkretsen. I noen utførelsesformer kan ytterligere RFID-brikkeer 92 være anordnet langs aksialretningen 40 til stigerørsegmentet 32. For eksempel kan 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 eller flere sett av periferisk anordnede brikker 92 være plassert langs lengdeaksen (dvs. i aksialretningen 40) til stigerørsegmentet 32.1 den foreliggende utførelsen er RFID-brikkeene 92 anordnet inne i en flens 34 på stigerørsegmentet 32. Noen utførelsesformer kan inkludere RFID-brikkeer 92 anordnet inne i én av eller begge flensene 34 på hvert stigerørsegment 32.1 alternative utførelsesformer kan RFID-brikkeene 92 være anordnet inne i legemet til stigerørsegmentet 32.

[0051] Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor etablerer bueformen til hver antenne 52 bueformede avlesningsområder 94 inne i boringen 86. Avlesningsområdet 94 definerer et område innenfor hvilket antennen 52 vil være i stand til å motta et signal fra RFID-brikkeen 92. Som en vil forstå kan antennene 52 være i stand til å lese data fra RFID-brikkeer 92 utenfor området 94. Avlesningsområdene 94 illustrerer minimumsavstanden over hvilken antennen 52 vil være i stand til å motta RFID-data fra etiketten 92.

[0052] Som en vil forstå er den radielle og periferiske utstrekningen til hvert avlesningsområde 94 definert av antenneutførelsen og frekvensen antennen 52 og RFID-brikkeene 92 drives med, blant andre faktorer. For eksempel, i den foreliggende utførelsen, er RFID-brikkeene 92 og antennene innrettet for å drives innenfor et lavt frekvensbånd (dvs. omtrent mellom fra 30 til 300 kHz). Ved slike frekvenser kan den radielle utstrekningen (dvs. rekkevidden langs radiell retning 42) til avlesningsområdet 94 være omtrent mellom fra 2,5 til 30, 10 til 25, 15 til 22,5 eller omtrent 22,5 cm. Den periferiske og aksielle utstrekningen til avlesningsområdet 94 kan være definert av de periferiske og aksielle dimensjonene til antennen 52. For eksempel, i den foreliggende utførelsen, kan hver antenne 52 ha en buelengde (dvs. lengde langs periferiretningen 44) på omtrent mellom fra 50 til 150, 62 til 100, 75 til 87 eller omtrent 80 cm. Videre kan den aksielle utstrekningen (dvs. høyden i aksialretningen 40) være omtrent mellom fra 12,5 til 30, 15 til 28, 17 til 25 eller omtrent fra 20 til 22,5 cm, i noen utførelsesformer.

[0053] I den foreliggende utførelsesformen er RFID-brikkeene 92 og antennene 52 plassert slik at minst én RFID-brikke 92 befinner seg innenfor et avlesningsområde 94 for minst én antenne 52 uavhengig av stigerørsegmentets posisjon inne i boringen 86 i slingrebøyle-/arbeidsbordenheten. Som illustrert er stigerørsegmentet 32 hovedsakelig sentrert inne i boringen 86.1 denne posisjonen befinner en første RFID-brikke 96 seg innenfor et avlesningsområde 98 for en første antenne 100. Tilsvarende befinner en andre RFID-brikke 102 seg innenfor et avlesningsområde 104 for en andre antenne 106.1 denne anordningen vil begge antennene 100 og 106 være i stand til å lese de respektive RFID-brikkeene 96 og 102.1 den foreliggende utførelsesformen er antennene 52 innrettet for å etablere avlesningsområder 94 som har minst mulig radiell og periferisk utstrekning, samtidig som det sikres at minst én RFID-brikke 92 kan bli lest uavhengig av stigerørsegmentets posisjon.

[0054] Figur 8 er en tegning sett ovenfra av arbeidsdekk- og slingrebøyleenheten, som vist i figur 2, der stigerørsegmentet 32 er anordnet ved en første periferiside av boringen 86 i slingrebøylen. Nærmere bestemt er stigerørsegmentet 32 posisjonert med en maksimal sideforskyvning langs vertikalaksen 90.1 denne posisjonen er den andre RFID-brikkeen 102 utenfor avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106. Den andre antennen 106 vil derfor ikke nødvendigvis motta noe signal fra den andre etiketten 102. Derimot er den første etiketten 96 innenfor avlesningsområdet 98 til den første antennen 100. Den første antennen 100 vil derfor motta et signal fra den første etiketten 96. Tilsvarende, dersom stigerørsegmentet 32 var sideforskjøvet til den motsatte ytterposisjonen i boringen langs vertikalaksen 90, ville den andre RFID-brikkeen 102 ha vært innenfor avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106, og den første RFID-brikkeen 96 ville ha vært utenfor avlesningsområdet 98 til den første antennen 100.1 den posisjonen ville den andre antennen 106 ha mottatt et signal fra den andre etiketten 102, mens den første antennen 100 ikke nødvendigvis ville ha mottatt noe signal fra den første etiketten 96.

[0055] Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor inkluderer hver RFID-brikke 92 en unik kode som blir sendt til antennen 52 når RFID-brikkeen 92 befinner seg innenfor avlesningsområdet 94. En tabell lagret på en datamaskin koblet til antennene 52 korrelerer hver unike RFID-brikke-kode med et stigerørsegment-identifiseringsnummer. Dersom en hvilken som helst av etikettene 92 blir lest av en hvilken som helst av antennene 52, vil datamaskinen derfor være i stand til å identifisere hvilket segment 32 som på det aktuelle tidspunkt befinner seg inne i boringen 86. På denne måten kan stigerørsegmenter 32 bli sporet uavhengig av posisjon i boringen.

[0056] Figur 9 er en tegning sett ovenfra av arbeidsdekk- og slingrebøyleenheten, som vist i figur 2, der stigerørsegmentet 32 befinner seg ved en andre periferiside av boringen 86 i slingrebøylen. Nærmere bestemt har stigerørsegmentet 32 en maksimal sideforskyvning langs horisontalaksen 88.1 denne posisjonen er den andre RFID-brikkeen 102 utenfor avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106. Den andre antennen 106 vil derfor ikke nødvendigvis motta noe signal fra den andre etiketten 102. Imidlertid er den første etiketten 96 innenfor avlesningsområdet 98 til den første antennen 100. Den første antennen 100 vil derfor motta et signal fra den første etiketten 96. Tilsvarende, dersom stigerørsegmentet 32 var sideforskjøvet til den motsatte ytterposisjonen i boringen langs horisontalaksen 88, ville den andre RFID-brikkeen 102 ha vært innenfor avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106 og den første RFID-brikkeen 96 ville ha vært utenfor avlesningsområdet 98 til den første antennen 100.1 den posisjonen ville den andre antennen 106 ha mottatt et signal fra den andre etiketten 102, mens den første antennen 100 ikke nødvendigvis ville ha mottatt noe signal fra den første etiketten 96.

[0057] Som følge av de etablerte avlesningsområdene 94 befinner minst én RFID-brikke 92 seg innenfor avlesningsområdet 94 til minst én antenne 52 over hele det mulige området av bevegelse av stigerørsegmentet 32 inne i boringen 86 i slingrebøyle-/arbeidsbordenheten i både horisontalretning 88 og vertikalretning 90. Denne løsningen letter identifisering av et stigerørsegment uavhengig av stigerørets posisjon i forhold til slingrebøylen 38 eller arbeidsbordet 36. Dette muliggjør således nøyaktig sporing av stigerørsegmenter 32 under utsetting av stigerøret.

[0058] Figur 10 er et blokkdiagram av et system innrettet for å motta informasjon fra RFID-brikkeer 92 innlemmet i stigerørsegmentet 32. Som angitt tidligere, når stigerørsegmentet 32 er plassert inne i boringen 86 i slingrebøylen 38, befinner den første RFID-brikkeen 96 seg ved den første antennen 100, og den andre RFID-brikkeen 102 befinner seg ved den andre antennen 106. Når den første RFID-brikkeen 96 er innenfor rekkevidde av den første antennen 100, mottar den første antennen 100 et signal fra den første RFID-brikkeen 96. Tilsvarende, når den andre RFID-brikkeen 102 er innenfor rekkevidde av den andre antennen 106, mottar den andre antennen 106 et signal fra den andre RFID-brikkeen 102.

[0059] Som en vil forstå inkluderer RFID-brikkeene 92 en antenne og en krets. Antennen er både mottakerantenne og senderantenne, konstruert for å resonere ved en gitt frekvens. Elektrisk energi blir sendt fra antennen 52 til RFID-brikkeen 92 via et kraft-/spørresignal som blir mottatt av RFID-brikkeens antenne og tjener til å aktivisere kretsen. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor besitter kretsen en liten mengde kodet informasjon, så som identifiseringsdata, tilvirkningsdato, delenummer etc. Noen utførelsesformer anvender en "passiv" krets som ikke har en uavhengig kraftkilde og ikke innleder overføring av informasjon bortsett fra i respons til signalet fra antennen 52. KrafWspørresignalet fra antennen 52 vil aktivisere kretsen og bevirke kretsen til å generere et styresignal innkodet med dataene lagret i kretsen.

[0060] I den foreliggende utførelsen er hver antenne 100 og 106 elektrisk koblet til et datainnsamlingssystem 107 som automatisk leser ut og lagrer data fra RFID-brikkeene 92. Nærmere bestemt er antennen 100 elektrisk koblet til en antenneavstemmingsenhet 108. Som vil forstås av fagmannen, for å overføre energi fra antennen 100 til RFID-brikkeen 96 på en effektiv måte, kan antennen 100 være avstemt til resonansfrekvensen til RFID-brikkeen 96. Nærmere bestemt kan induktansen til antennen 100 være valgt slik at den sammenfaller med induktansen til RFID-brikkeen 96 og metallomgivelsene. Antenneavstemmingsenheten 108 endrer derfor elektromagnetiske egenskaper ved antennen 100 for å kunne kommunisere på passende måte med RFID-brikkeen 96.

[0061] Antenneavstemmingsenheten 108 er elektrisk eller magnetisk koblet til en RFID-leser 110. RFID-leseren 110 både forsyner krafWspørresignalet til antennen 52 og mottar informasjon fra RFID-brikkeen fra antennen 52. For eksempel, i noen utførelser, kan hver RFID-brikke 92 være innkodet med et unikt identifiseringsnummer. Når RFID-brikkeen 92 mottar krafWspørresignalet, kan etiketten 92 sende ut et responssignal som angir det unike identifiseringsnummeret. RFID-leseren 110 kan da konvertere dette signalet til en digital representasjon av det unike identifiseringsnummeret for den aktuelle RFID-brikkeen 92. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor kan etikettidentifiseringsnummeret tjene til entydig å identifisere et bestemt stigerørsegment 32.

[0062] Som illustrert er en andre antenneavstemmingsenhet 112 elektrisk eller magnetisk koblet til den andre antennen 106, og en andre RFID-leser 114 er elektrisk eller magnetisk koblet til den andre antenneavstemmingsenheten 112. Som en vil forstå kan alternative utførelsesformer inkludere én enkelt antenneavstemmingsenhet 108 og/eller én enkelt RFID-leser 110 innrettet for å betjene begge antennene 100 og 106.1 den foreliggende utførelsen er den første RFID-leseren 110 og den andre RFID-leseren 114 kommuniserbart koblet til en databehandlingsenhet, så som den illustrerte datamaskinen 116. Datamaskinen 116 er innrettet for å motta etikettidentifiseringsdata fra den første RFID-brikkeen 96 og/eller den andre RFID-brikkeen 102 for entydig å identifisere et bestemt stigerør 32.

[0063] Figur 11 er et blokkdiagram av to sammenkoblede stigerørsegmenter 32 som passerer gjennom avlesningsområdene 94 til antennene 52. I den foreliggende utførelsesformen er en første RFID-brikke 118 og en andre RFID-brikke 120 koblet til et første stigerørsegment 121. Som illustrert er begge RFID-brikkeene 118 og 120 plassert inne i flensen 34 i det første stigerørsegmentet 121. Nærmere bestemt er hver av RFID-brikkeene 118 og 120 anordnet ved en ytre radiell utstrekning (dvs. langs den radielle retningen 42) av flensen 34, og i en aksiell posisjon (dvs. langs aksialretningen 40) vekk fra en grenseflate 123 mellom stigerørsegmenter 32.1 alternative utførelsesformer kan RFID-brikkeene 118 og 120 være plassert i en aksiell posisjon nærved grenseflaten 123. Det første stigerørsegmentet 121 inkluderer videre et andre par av RFID-brikkeer 92 (ikke vist) anordnet inne i en flens 34 ved den motsatte aksielle enden av stigerørsegmentet 121.1 denne utførelsen inkluderer hvert stigerørsegment 32 totalt fire RFID-brikkeer 92.

[0064] Et andre stigerørsegment 125, koblet til det første stigerørsegmentet 121 ved grenseflaten 123, inkluderer en første RFID-brikke 122 og en andre RFID-brikke 124. Tilsvarende som RFID-brikkeene på det første stigerørsegmentet 121 er hver av RFID-brikkeene 122 og 124 anordnet inne i flensen 34 ved en ytre radiell utstrekning av flensen 34 og i en aksiell posisjon vekk fra grenseflaten 123. Det andre stigerørsegmentet 125 inkluderer også et andre par av RFID-brikkeer (ikke vist) anordnet inne i en flens 34 ved den motsatte aksielle enden av stigerørsegmentet 125. Anbringelse av brikker i begge flensene 34 reduserer sannsynligheten for at datainnsamlingssystemet 107 ikke klarer å identifisere et gitt stigerørsegment 32 under sammenstilling av stigerøret 22.

[0065] Som angitt tidligere blir stigerøret 22 bygget opp ved suksessivt å senke stigerørsegmenter 32 nedover (dvs. i en retning 126) mot et brønnhode 12. Når flensen 34 på hvert stigerørsegment 32 passerer gjennom boringen 86 i arbeidsbord-/slingrebøyleenheten, vil den ene av eller begge RFID-brikkeene 92 i hver flens 34 passere gjennom avlesningsområdene 94 til antennene 52. Som illustrert, i den viste posisjonen til stigerørsegmentene 121 og 125, befinner den første RFID-brikkeen 118 på det første stigerørsegmentet 121 seg innenfor avlesningsområdet 98 til den første antennen 100 og den andre RFID-brikkeen 120 på det første stigerørsegmentet 121 befinner seg innenfor avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106. Som angitt tidligere, dersom stigerørsegmentet 121 er sideforskjøvet i radiell retning 42 i forhold til boringen 86, vil muligens bare én RFID-brikke 118 eller 120 befinne seg innenfor avlesningsområdet 98 eller 104 til antennene 52. Videre, som illustrert, befinner den første RFID-brikkeen 112 på det andre stigerørsegmentet 125 seg utenfor avlesningsområdet 98 til den første antennen 100 og den andre RFID-brikkeen 124 på det andre stigerørsegmentet 125 befinner seg utenfor avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106.1 den viste stigerørposisjonen vil datainnsamlingssystemet 107 derfor motta RFID-informasjon fra RFID-brikkeene 118 og 120 på det første stigerøret 121, men ikke fra RFID-brikkeene 122 og 124 på det andre stigerøret 125.

[0066] Etter hvert som stigerørsegmentene 32 blir ført videre nedover i retningen 126 vil imidlertid RFID-brikkeene 92 på begge stigerørsegmentene 121 og 125 komme inn i avlesningsområdene 94 til antennene 52. Dersom for eksempel stigerørsegmentene 32 er sentrert inne i boringen 86, vil RFID-brikkeene 118 og 122 komme inn i avlesningsområdet 98 til den første antennen og RFID-brikkeene 120 og 124 vil komme inn i avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106. Som vil forstås av fagmannen, dersom to RFID-antenner 92 befinner seg innenfor ett enkelt avlesningsområde 94, kan datainnsamlingssystemet 107 være ute av stand til å motta RFID-informasjon fra noen av etikettene 92. Følgelig vil ikke datainnsamlingssystemet 107 nødvendigvis registrere noen som helst informasjon fra RFID-brikkeer i den perioden begge RFID-brikkeene 118 og 122 befinner seg innenfor det første avlesningsområdet 98, eller i perioden begge RFID-brikkeene 120 og 124 befinner seg innenfor det andre avlesningsområdet 104.

[0067] Etter hvert som stigerørsegmentene 32 blir ført lengre nedover i retningen 126 vil RFID-brikkeene 118 og 120 på det første stigerørsegmentet 121 forlate avlesningsområdene 94. På dette tidspunktet vil den første RFID-brikkeen 122 på det andre stigerørsegmentet 125 befinne seg innenfor avlesningsområdet 98 til den første antennen 100, og den andre RFID-brikkeen 124 på det andre stigerørsegmentet 125 vil befinne seg innenfor avlesningsområdet 104 til den andre antennen 106. Følgelig vil datainnsamlingssystemet 107 være i stand til å motta informasjon fra RFID-brikkeene 122 og 124 på det andre stigerørsegmentet 125. På denne måten vil både det første og det andre stigerørsegmentet 121 og 125 bli detektert når de passerer gjennom slingrebøyle-/arbeidsbordenheten.

[0068] Som angitt tidligere inneholder hver RFID-brikke 92 en krets som lagrer et unikt identifiseringsnummer. I den foreliggende utførelsesformen inkluderer hver RFID-brikke 92 for eksempel et 64 bits identifiseringsnummer. Som en vil forstå finnes det mer enn 18x10<18>mulige identifiseringsnummere innenfor et sett av 64 bits tall. I praksis er det derfor ingen begrensning på antallet RFID-brikkeer 92 som kan bli anvendt i den foreliggende utførelsen. I alternative utførelsesformer kan identifiseringsmummere bestående av 16 bit, 32 bit, 128 bit eller mer bli anvendt. Datainnsamlingssystemet 107 kan inkludere en tabell som assosierer etikettidentifiseringsnummeret med et gitt stigerør. Et eksempel på tabell er listet nedenfor.

[0069] Som en vil forstå kan alle stigerørsegmenter 32 i en lagerbeholdning være innlemmet i tabellen. Som en også vil forstå vil utførelsesformer som inkluderer flere enn fire RFID-brikkeer 92 for hvert stigerørsegment 32 inkludere ytterligere rader som assosierer de ytterligere etikettene 92 med hvert stigerørsegment 32.1 utførelsesformene vist her kan "RFID-brikke 1" og "RFID-brikke 2" svare til RFID-brikkeene 92 i en første flens 34, og "RFID-brikke 3" og "RFID-brikke 4" kan svare til brikker 92 i en andre flens 34. For eksempel kan den første RFID-brikkeen 118 på det første stigerørsegmentet 121 være angitt som "RFID-brikke 1", og den andre RFID-brikkeen 120 på det første stigerørsegmentet 121 kan være angitt som "RFID-brikke 2". Det unike identifiseringsnummeret for RFID-brikke 118 er derfor 1, og det unike identifiseringsnummeret for RFID-brikke 120 er 2. Tilsvarende kan den første RFID-brikkeen 122 på det andre stigerørsegmentet 125 være angitt som "RFID-brikke 3", og den andre RFID-brikkeen 124 på det andre stigerørsegmentet 125 kan være angitt som "RFID-brikke 4". Med en slik anordning er det unike identifiseringsnummeret til RFID-brikke 122 lik 7, og det unike identifiseringsnummeret for RFID-brikke 124 er 8.1 denne utførelsen, dersom datainnsamlingssystemet 107 mottar RFID-identifiseringsnummer 1 eller 2, registrerer datainnsamlingssystemet 107 at det første stigerørsegmentet 121 har passert gjennom boringen 86. Tilsvarende, dersom datainnsamlingssystemet 107 mottar RFID-identifiseringsnummer 7 eller 8, registrerer datainnsamlingssystemet 107 at det andre stigerørsegmentet 125 har passert gjennom boringen 86.

[0070] Selv om tallene 1 til 8 er listet som RFID-identifiseringnummere, vil en forstå at identifiseringsnumrene i den foreliggende utførelsesformen kan være betydelig lengre/større (f.eks. 64 bits) tall. Videre, selv om tabellen identifiserer stigerørsegmentene 32 som det første stigerørsegmentet 121 og det andre stigerørsegmentet 125, må det forstås at den foreliggende utførelsesformen kan identifisere stigerørsegmenter 32 ved unike identifiseringsnumre. I noen utførelsesformer kan datamaskinen 116 lagre en tabell som korrelerer RFID-identifiseringsnumre med stigerør-identifiseringsnumre. Som en vil forstå kan en slik tabell ta opp betydelig lagringsplass i datamaskinen 116 i datainnsamlingssystemet 107.

[0071] Datamaskinen 116 kan også være innrettet for å filtrere dataene mottatt fra RFID-brikkeene 92 for korrekt å identifisere hvert stigerørsegment 32 idet det passerer gjennom boringen 86. Som angitt tidligere kan hvert stigerørsegment 32 inkludere et par av RFID-brikkeer 92 anordnet inne i hver flens 34. Datainnsamlingssystemet 107 kan således lese opptil fire eller flere brikker som alle identifiserer det samme stigerørsegmentet 32. Datamaskinen 116 kan derfor være innrettet for kun å registrere tilstedeværelse av et gitt stigerørsegment 32 inne i boringen 86 én gang. Foreksempel, hver gang datainnsamlingssystemet 107 identifiserer et stigerørsegment 32 basert på mottak av et unikt identifiseringsnummer fra en RFID-brikke 92, kan en post som angir at stigerørsegmentet 32 har passert gjennom boringen 86 bli lagret. Etter hvert som etterfølgende RFID-brikkeer 92 tilhørende det identifiserte stigerørsegmentet 32 passerer gjennom boringen 86 kan datainnsamlingssystemet 107 overskrive den forrige posten med en ny post som angir at stigerørsegmentet 32 har passert gjennom boringen 86. På denne måten vil kun én post for hvert stigerørsegment 32 bli lagret i datamaskinen 116.

[0072] Datainnsamlingssystemet 107 kan også være innrettet for å filtrere data mottatt av de flere antennene 52. For eksempel, som illustrert, befinner både den første og den andre RFID-brikkeen 118 og 120 på det første stigerørsegmentet 121 seg innenfor avlesningsområdene 94 til antennene 52. Som angitt tidligere kan RFID-leseren 110 konvertere signalet fra den første RFID-brikkeen 118 til et RFID-identifiseringsnummer og sende dette nummeret til datamaskinen 116. Tilnærmet samtidig kan RFID-leseren 114 konvertere signalet fra den andre RFID-brikkeen 120 til et RFID-identifiseringsnummer og sende dette nummeret til datamaskinen 116. Som følge av dette vil datamaskinen 116 kunne motta to unike RFID-numre tilnærmet samtidig. Datamaskinen 116 kan derfor være innrettet for å korrelere begge RFID-numrene med det første stigerørsegmentet 121 og kun lagre én post for stigerørsegmentet 121.

[0073] Som et eksempel lister tabellen nedenfor RFID-identifikasjonsinformasjon, som mottatt av datamaskinen 116, forden illustrerte utføresen. Nærmere bestemt representerer tabellen data med start fra den illustrerte stigerørposisjonen og videre etter hvert som stigerøret 22 føres nedover i retningen 126. Som en vil forstå kan tidstrinnene variere avhengig av kapasiteten til de elektroniske komponentene i datainnsamlingssystemet 107, hastigheten til stigerøret 22 i retningen 126 og/eller ønsket samplingsfrekvens. I noen utførelsesformer kan datainnsamlingssystemet 107 for eksempel lese ut RFID-informasjon med en frekvens på 1 Hz, 2 Hz, 5 Hz, 10 Hz, 15 Hz, 20 Hz eller mer. Som et annet eksempel kan samplingsraten være mellom fra omtrent 1 til 30 Hz, 2 til 20 Hz, 5 til 15 Hz eller omtrent 10 Hz.

[0074] Med start ved det første tidstrinnet vil datainnsamlingssystemet 107 aksessere dataene i tabell 1 og korrelere RFID-identifiseringsnumrene, 1 og 2, mottatt henholdsvis fra den første og den andre antennen 100 og 106. Siden tabell 1 angir at RFID-brikkeer 92 med identifiseringsnumre 1 og 2 tilhører det første stigerørsegmentet 121, vil datainnsamlingssystemet 107 lagre en registrering av at det første stigerørsegmentet 121 har passert gjennom boringen 86. Ved det andre tidstrinnet vil datainnsamlingssystemet 107 igjen identifisere det første stigerørsegmentet 121, og overskrive den tidligere registreringen med en ny registrering som angir tilstedeværelse av det første stigerørsegmentet 121. Ved tidstrinnene 3 og 4 vil ikke datainnsamlingssystemet 107 motta data fordi RFID-brikkeene 118 og 112 begge befinner seg innenfor det første avlesningsområdet 98 og RFID-brikkeene 120 og 124 begge befinner seg innenfor det andre avlesningsområdet 104. Ved tidstrinn 5 har RFID-brikkeene 118 og 120 på det første stigerørsegmentet 121 kommet seg ut av avlesningsområdene 98 og 104. Følgelig vil datainnsamlingssystemet 107 registrere at det andre stigerørsegmentet 125 har passert gjennom boringen 86. Nærmere bestemt, basert på tabell 1, vil datainnsamlingssystemet 107 assosiere de detekterte RFID-brikkeene 92, som har identifiseringsnumrene 7 og 8, med det andre stigerørsegmentet 125 og lagre en registrering av at det andre stigerørsegmentet 125 har passert gjennom boringen 86. Ved tidstrinn 6 vil datainnsamlingssystemet igjen detektere tilstedeværelse av det andre stigerørsegmentet 125 i boringen 86, og overskrive den tidligere registreringen. På denne måten vil kun én registrering av det første stigerørsegmentet 121 som passerer gjennom boringen 86 og det andre stigerørsegmentet 125 som passerer gjennom boringen 86 bli lagret i datamaskinen 116.

[0075] I tillegg vil datamaskinen 116 lagre rekkefølgen i hvilken stigerørsegmenter passerer gjennom boringen 86 i slingrebøyle-/arbeidsbordenheten. På denne måten kan livsløpet til stigerørsegmentene 32 overvåkes og forvaltes. Som en vil forstå avhenger belastningen på et stigerørsegment 32 av hvor dypt stigerørsegmentet 32 befinner seg under havoverflaten. Nærmere bestemt vil stigerørsegmenter 32 som befinner seg på større dyp utsettes for høyere belastning enn stigerørsegmenter 32 som befinner seg på grunnere dyp. Den høyere belastningen kan resultere i økt slitasje på stigerørsegmentet 32. Følgelig kan stigerørsegmenter 32 bli "vekslet" fra posisjoner på større dyp til posisjoner på grunnere dyp gjennom hele livsløpet til stigerørsegmentet 32. På denne måten kan en forlenge den gjennomsnittlige funksjonelle levetiden til stigerørsegmentene 32, og med det redusere borekostnadene.

[0076] Ved å overvåke rekkefølgen stigerørsegmenter 32 passerer gjennom boringen 86 kan en registrere dypet og varigheten ved et gitt dyp for hvert stigerørsegment 32. Nærmere bestemt kan stigerørsegmenter 32 være omtrent fra 24 til 30 meter (80 til 100 fot) lange. Den eksakte lengden til hvert stigerørsegment 32 kan bli lagret i datamaskinen 116, enten som del av identifiseringstabellen for RFID-brikkeer eller som en egen database. Etter hvert som hvert stigerørsegment

32 blir koblet til stigerøret 22 kan dypet til et gitt stigerørsegment 32 regnes ut ved å summere lengdene til de suksessivt sammenkoblede segmentene 32. Den foreliggende utførelsesformen kan også spore stigerørsegmenter 32 når de blir trukket opp fra vannet på en tilsvarende måte som prosessen beskrevet over. Opptrekkingstidspunktet kan bli subtrahert fra tidspunktet stigerørsegmentet 32 ble satt ut. På denne måten kan en automatisk overvåke og registrere både dypet til og oppholdstiden ved dette dypet for hvert stigerørsegment 32, og med det lette en passende rotasjon av stigerørsegmenter 32 gjennom deres funksjonelle levetid.

[0077] I tillegg kan datainnsamlingssystemet 107 holde rede på lagerbeholdningen av stigerørsegmenter 32 om bord på riggen 24. For eksempel, etter hvert som hvert stigerørsegment 32 blir lastet over på riggen 24, kan en database av tilgjengelige stigerørsegmenter bli oppdatert med det unike identifiseringsnuimmeret til hvert lastede segment 32.1 noen utførelsesformer kan en håndholdt leser bli anvendt for å lese av RFID-brikkeen 92 på hvert segment 32 for å bestemme det unike identifiseringsnummeret. Etter hvert som hvert stigerørsegment 32 blir senket gjennom boringen 86 i slingrebøyle-/arbeidsbordenheten vil det unike identifiseringsnummeret til segmentet 32 bli fjernet fra databasen av tilgjengelige stigerørsegmenter og lagt til i en database av utkjørte stigerørsegmenter. Omvendt, når et stigerørsegment 32 blir trukket opp fra vannet, vil det unike identifiseringsnummeret til segmentet 32 bli fjernet fra databasen av utkjørte stigerørsegmenter og lagt til i databasen av tilgjengelige stigerørsegmenter. En slik løsning kan lette automatisk sporing av utkjørte stigerørsegmenter og lagerbeholdning om bord på riggen 24.

[0078] Figur 12 er en tegning sett ovenfra av en utførelsesform av antennen 52, som vist i figur 2. Som angitt tidligere er antennen 52 bueformet og etablerer et bueformet avlesningsområde 94.1 den foreliggende utførelsesformen er antennen 52 innrettet for å kommunisere med lavfrekvente RFID-brikkeer 92. Som en vil forstå kan RFID-brikkeene 92 sende ut over en rekke forskjellige frekvensområder. For eksempel anses RFID-brikkeer 92 som drives innenfor et frekvensområde fra omtrent 30 til 300 kHz i alminnelighet som lavfrekvente, RFID-brikkeer 92 som drives innenfor et frekvensområde fra omtrent 3 til 30 MHz anses i alminnelighet som høyfrekvente og RFID-brikkeer 92 som drives innenfor et frekvensområde fra omtrent 0,3 til 3 GHz anses i alminnelighet som ultrahøyfrekvente.

[0079] Hver arbeidsf re kvens har sine fordeler og ulemper. Nærmere bestemt er lavfrekvente RFID-brikkeer (dvs. brikker som drives ved en frekvens mellom omtrent 30 og 300 kHz) i stand til å overføre signaler gjennom materialer som vil blokkere høyfrekvente og/eller ultrahøyfrekvente signaler. I denne søknaden kan en RFID-brikke 92 være festet til stigerørsegmentet 32 før grunning og maling av segmentet 32. RFID-brikkeen 92 kan derfor være dekket av ett eller flere lag av grunning og maling. Et slikt dekke kan forstyrre høyfrekvent og/eller ultrahøyfrekvent signaloverføring. I tillegg blir stigerørsegmentene 32 eksponert for forskjellig fremmedmateriale på riggen 24. For eksempel kan boreslam, fett eller annet materiale bygge seg opp på stigerørsegmentene 32 og RFID-brikkeene 92. Slike materialer kan også forstyrre høyfrekvent og/eller ultrahøyfrekvent signaloverføring. Følgelig kan den foreliggende utførelsesformen anvende lavfrekvente RFID-brikkeer 92 som sender ut et signal som er i stand til å forplante seg gjennom grunning, maling, boreslam, fett eller annet materiale. For eksempel kan den foreliggende utførelsesformen anvende RFID-brikkeer 92 som drives innenfor et frekvensområde på mellom fra omtrent 30 til 300, 50 til 250, 75 til 200, 100 til 150, eller omtrent 125 kHz. Disse frekvensområdene kan være spesielt egnet for boremiljøet.

[0080] Imidlertid kan rekkevidden til lavfrekvente RFID-brikkeer 92 være begrenset sammenliknet med rekkevidden til mer høyfrekvente sendere. Avhengig av mottakerantennens utførelse kan rekkevidden være omtrent fra 2,5 til 30 cm (1 til 12 tommer). Som følge av den begrensede rekkevidden kan tradisjonelle antenneutførelser være utilstrekkelig for å detektere RFID-brikkeene 92 inne i boringen 86 i slingrebøylen 38 og/eller arbeidsbordet 36. Den foreliggende utførelsesformen anvender derfor en bueformet antenne 52 innrettet for å etablere et bueformet avlesningsområde 94. Som angitt tidligere kan en ved å plassere to slike antenner 52 på motsatte sider av boringen 86 sikre kommunikasjon med minst én RFID-brikke 92 uavhengig av stigerørsegmentets posisjon inne i boringen 86.

[0081] Som illustrert inkluderer antennen 52 en bueformet plate 128 med en fordypning 130 dannet rundt perimeteren til platen 128. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor er en spole med strømledende ledning anordnet inne i fordypningen 130 og innrettet for å motta et signal fra RFID-brikkeen 92. Den bueformede platen 128 kan være laget av en rekke mulige passende materialer. Materialet kan bli valgt slik at den bueformede platen 128 ikke forstyrrer signalet fra RFID-brikkeen 92. For eksempel kan den bueformede platen 128 være støpt fra en termoplast, så som ABS, akryl, PEEK, polyester eller en annen passende termoplast. I én utførelsesform er den bueformede platen 128 støpt fra en termoplast av akryl-polyvinylklorid. Dette spesifikke materialet kan være velegnet for bruk i boremiljøet som følge av sine kjemikaliebestandighetsegenskaper.

[0082] Figur 13 er et tegning sett forfra av en utførelse av antennen 52, som vist i figur 2. Som illustrert strekker fordypningen 130 seg rundt perimeteren til den bueformede platen 128. Bredden 132 til fordypningen 130 kan være valgt for å gi plass til en spole av strømledende ledning 134 som tjener som mottaker- og/eller senderelement for antennen 52. Den strømledende ledningen 134 kan være av et hvilket som helst passende materiale, for eksempel kopper. Videre kan tykkelsen til ledningen 134 være valgt spesielt for å øke avlesningsområdet 94 til antennen 52. Som illustrert strekker den strømledende ledningen 134 seg langs fordypningen 130 og danner tre viklinger, dvs. tre fulle runder rundt omkretsen. Som en vil forstå kan antallet viklinger bli valgt basert på induktansen til RFID-brikkeen 92. Når en velger antallet viklinger for den strømledende ledningen 130, kan for eksempel en RFID-brikke 92 bli plassert innenfor avlesningsområdet 94 til antennen 52. Antallet viklinger kan da bli justert i tilpasning til induktansen til RFID- brikkeen 92. På denne måten kan antennen 52 bli "grovavstemt" til å matche de spesifikke RFID-brikkeene 92 som blir brukt i en gitt anvendelse.

[0083] Når det rette antall viklinger av den strømledende ledningen 134 er bestemt, kan den strømledende ledningen 134 bli festet inne i fordypningen 130 i antennen 52. For eksempel kan et vedheftingsmiddel bli anvendt for å feste ledningen 134 i fordypningen 130 i den bueformede platen 128.1 noen utførelsesformer kan den strømledende ledningen 134 innlednigsvis bli plassert i fordypningen 130. En flytende harpiks (f.eks. polyester, vinylester, epoksy etc.) kan så bli helt inn i fordypningen 130 over den strømledende ledningen 134. Når harpiksen størkner, vil ledningen 134 være permanent festet inne i fordypningen 130 i antennen 52. Den ferdigstilte antennen 52 kan så bli festet til slingrebøylen 38 av den tidligere omtalte antenneinnfestingsenheten 54. Bruk av slike bueformede antenner 52 kan lette deteksjon av RFID-brikkeer 92 inne i boringen 86 i slingrebøyle-/arbeidsbordenheten uavhengig av stigerørsegmentets posisjon.

[0084] Figur 14 er en perspektivskisse av en alternativ utførelsesform av en buet antenne 136, der den buede antennen 136 inkluderer en todelt struktur. Som illustrert inkluderer den buede antennen 136 en bueformet plate 138 innrettet for å motta en spole av strømledende ledning 134, tilsvarende den bueformede platen 128 beskrevet over med støtte i figurene 12 og 13. Den buede antennen 136 inkluderer også et bueformet hus 140 koblet til den bueformede platen 138 og innrettet for i det vesentlige å omgi den strømledende ledningen 134. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor er det bueformede huset 140 også innrettet for å danne en grenseflate mot antenneinnfestingsenheten 54, og med det låse den buede antennen 136 til lageret 48.

[0085] Som illustrert er en kabelenhet 142 koblet til det bueformede huset 140 og innrettet for kommuniserbart å koble den strømledende ledningen 134 til datainnsamlingssystemet 107. Kabelenheten 142 inkluderer en første koblingsplugg 144 koblet til en utspringer 146 på det bueformede huset 140. Den første koblingspluggen 144 er innrettet for å etablere en forbindelse mellom den strømledende ledningen 134 og en kabel 148 som går til en andre koblingsplugg 150. Den andre koblingspluggen 150 kan være direkte koblet til datainnsamlingssystemet 107, eller koblet til en andre kabelenhet som går til datainnsamlingssystemet 107. På denne måten kan en kommunikasjonskobling bli opprettet mellom den buede antennen 136 og datainnsamlingssystemet 107.

[0086] Figur 15 er en splittegning av den todelte antennen 136, som vist i figur 14, som inkluderer den bueformede platen 138 og det bueformede huset 140. Tilsvarende som den bueformede platen 128 beskrevet over med støtte i figurene 12 og 13 inkluderer den illustrerte bueformede platen 138 en fordypning 152 innrettet for å motta en spole av den strømledende ledningen 134. Som illustrert er fordypningen 152 dannet rundt perimeteren til den bueformede platen 138 for å maksimere diameteren til ledningsspolen. Den buede antennen 136 inkluderer også et klebebånd, så som den illustrerte dobbeltsidige tapen 154, innrettet for å feste den bueformede platen 138 til det bueformede huset 140.1 noen utførelsesformer inkluderer den dobbeltsidige tapen 154 et sjikt av et vedheftingsmiddel (f.eks. et luftaktivert sjikt av akryllim) tilveiebragt på hver side av et skumsubstrat. I slike utførelsesformer kan den dobbeltsidige tapen 154 være inneklemt mellom den bueformede platen 138 og det bueformede huset 140, og med det danne en binding mellom hvert vedheftende sjikt og et respektivt element av antennen 136. Som en vil forstå kan enkelte vedheftingsmidler herde eller størkne over en lang tidsperiode. Fjærklemmer kan derfor bli anvendt for å låse den bueformede platen 138 til det bueformede huset 140 under herde-/størkningsperioden.

[0087] Som en vil forstå kan forskjellige andre metoder bli anvendt for å feste den bueformede platen 138 til det bueformede huset 140. For eksempel kan i noen utførelsesformer et vedheftingsmiddel bli påført på en indre overflate av platen 138 og/eller huset 140, og med det danne en binding når komponentene blir sammenstilt. I andre utførelsesformer kan en dråpe av tetningsmiddel (f.eks. silikon (caulk), lim etc.) bli lagt på rundt perimeteren til den bueformede platen 138 for å koble platen 138 til huset 140 og/eller for å tilveiebringe en tetning for å hindre at fremmedmateriale (f.eks. skitt, olje, slam, vann etc.) kommer seg inn i det indre av antennen 136.1 tillegg kan festeanordninger bli anvendt for å koble den bueformede platen 138 til det bueformede huset 140. Som en vil forstå kan flere koblingsteknikker bli anvendt i kombinasjon for å tilveiebringe en sterkere forbindelse mellom den bueformede platen 138 og det bueformede huset 140. For eksempel kan i noen utførelsesformer den dobbeltsidige tapen 154 bli anvendt sammen med en dråpe silikon (caulk) for å feste den bueformede platen 138 til det bueformede huset 140. Siden det bueformede huset 140 er plassert nærved fordypningen 152, vil huset 140 i det vesentlige omgi fordypningen 152 og med det begrense bevegelsen av den strømledende ledningen 134.

[0088] Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor inkluderer det bueformede huset 140 utspringere 158 innrettet for å danne en grenseflate mot innfestingsbraketter. For eksempel kan antenneinnfestingsenheten 54 være festet til utspringerene 158 ved hjelp av festeanordninger, så som de illustrerte boltene 160, og med det koble den buede antennen 136 til slingrebøylelageret 48. Som angitt tidligere inkluderer det bueformede huset 140 en ytterligere utspringer 146 innrettet for å understøtte kabelenheten 142. Som illustrert inkluderer utspringeren 146 en åpning 162 innrettet for å motta en strømning av harpiks. Tilsvarende som utførelsen beskrevet over med støtte i figurene 12 og 13, kan harpiksen bli anvendt for å feste den strømledende ledningen 134 i fordypningen 152. For å lette strømning av harpiks fra åpningen 162 til fordypningen 152 inkluderer den dobbeltsidige tapen 154 en åpning 156 nærved fordypningen 152 og åpningen 162. Flytende harpiks kan derfor passere gjennom åpningen 156 og inn i fordypningen 152, og med det feste den strømledende ledningen 134 til den bueformede platen 138.

[0089] Figur 16 er en splittegning av det bueformede huset 140, som vist i figur 15, som inkluderer innsatser for å koble det bueformede huset 140 til en brakett og en festeanordning for å feste kabelenheten 142. Som illustrert inkluderer utspringeren 158 to åpninger 164 innrettet for å lette gjennomføring av boltene 160 vist i figur 15.1 den foreliggende utførelsesformen er et par av innsatser 166 linjeført med åpningene 164 og innrettet for å feste boltene 160 på huset 140.1 noen utførelsesformer kan innsatsene 166 være festet til huset 140 av en klebeforbindelse. For eksempel, etter at innsatsene 166 har blitt linjeført med åpningene 164, kan harpiks bli hellet inn i det indre av utspringeren 158. Når harpiksen herder/størkner, vil innsatsene 166 være stivt festet til det bueformede huset 140. I noen utførelsesformer kan en innvendig overflate i hver innsats 166 være forsynt med gjenger. I slike utførelsesformer kan gjengede bolter 160 bli koblet med de gjengede innsatsene 166 og med det låse antennen 136 til innfestingsenheten 54. Selv om to åpninger 164 og to innsatser 166 er anvendt i den foreliggende utførelsesformen, må det forstås at flere eller færre åpninger 164 og innsatser 166 kan bli anvendt i alternative utførelsesformer. For eksempel kan noen utførelsesformer inkludere 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 eller flere åpninger 164 og et motsvarende antall innsatser 166.

[0090] I den foreliggende utførelsesformen inkluderer utspringeren 146 en åpning 168 innrettet for å lette gjennomføring av den strømledende ledningen 134 inn i kabelenheten 142. Åpningen 168 er også innrettet for å gjøre det mulig å montere den første koblingspluggen 144 på kabelenheten 142 på det bueformede huset 140. Nærmere bestemt inkluderer antennen 136 en pakning 170 og en festeanordning 172 (f.eks. en mutter eller en innvendig gjenget muffe-festeanordning) innrettet for å danne en grenseflate mot en forlengelse 174 (f.eks. en utvendig gjenget tapp-festeanordning) av den første koblingspluggen 144. For å koble kabelenheten 142 til det bueformede huset 140 kan forlengelsen 174 av den første koblingspluggen 144 bli ført inn gjennom åpningen 168. Deretter kan pakningen 170 bli anordnet på forlengelsen 174 for å danne en forsegling mellom koblingspluggen 144 og huset 140, og med det stort sett hindre at uønsket materiale kommer seg inn i det indre av den buede antennen 136. Endelig kan festeanordningen 172 bli festet til utvidelsen 174 og med det koble koblingspluggen 144 til huset 140. Når den er montert på huset 140, kan kabelenheten 142 kommuniserbart koble antennen 136 til

datainnsamlingssystemet 107.

[0091] Figur 17 er en perspektivskisse av en alternativ utførelsesform av antenneinnfestingsenheten 54 innrettet for å feste den buede antennen 136 til lageret 48. Som illustrert inkluderer antenneinnfestingsenheten 54 en brakett 176 som er koblet til antennen 136 og til lageret 48, og dermed støtter antennen 136 i forhold til slingrebøylen 38. Nærmere bestemt er braketten 176 festet til lageret 48 av festeanordningene 56. Siden festeanordningene 56 blir anvendt for å feste lageret 48 til baseplaten 50 kan antennen 136 bli montert på slingrebøylen 38 uten noen som helst modifisering av slingrebøylestrukturen, og uten permanent tilleggelse av innfestingsutstyr. Videre, siden braketten 176 er festet til lageret 48 med to festeanordninger 56, vil rotasjon av braketten 176 i forhold til lageret 48 hovedsakelig være hindret. I den foreliggende utførelsesformen er braketten 176 festet til utspringeren 158 på det bueformede huset 140 av boltene 160. Imidlertid må det forstås at andre koblingsmetoder, så som en klebeforbindelse, kan bli anvendt i alternative utførelsesformer. Som vil bli beskrevet i detalj nedenfor kan en andre innfestingsenhet 54 være anordnet på den motstående periferisiden av lageret 48. En slik løsning letter montering av antennen 136 på slingrebøylen 38 uten noen som helst strukturell modifisering av slingrebøylen 38.1 alternative utførelsesformer kan slingrebøylen 38 være spesifikt modifisert for å motta antennene 136.

[0092] Figur 18 er en splittegning av antenneinnfestingsenheten 54, som vist i figur 17, som inkluderer braketten 176 innrettet for montering på lageret 48 via flere festeanordninger 56. Selv om én innfestingsenhet 54 er vist, må det forstås at en andre innfestingsenhet 54 kan være anordnet på den motstående periferisiden av lageret 48. Som illustrert inkluderer braketten 176 en første innfestingsandel 178 innrettet for å danne en grenseflate mot lageret 48 og en andre innfestingsandel 180 innrettet for å danne en grenseflate mot det bueformede huset 140. Som angitt tidligere er braketten 176 festet til lageret 48 av to festeanordninger 56. Følgelig inkluderer den første innfestingsandelen 178 av braketten 176 to åpninger 182 innrettet å motta de to festeanordningene 56.1 denne utførelsen kan festeanordningene 56 bli ført gjennom åpningene 182 i den første innfestingsandelen 178 og inn i åpningene 67 i lageret 48, og med det feste braketten 176 til lageret 48. Selv om braketten 176 er festet til lageret 48 av to festeanordninger 56 i utførelsesformen vist her, må det forstås at flere festeanordninger 56 (f.eks. 3 eller flere) kan bli anvendt i alternative utførelsesformer.

[0093] Tilsvarende som den første innfestingsandelen 178 inkluderer den andre innfestingsandelen 180 to åpninger 184 innrettet for å motta to bolter 160. Som illustrert kan en stoppskive (f.eks. en låseskive) 186 bli tredd inn på hver bolt 160 før innsetting av boltene 160 i åpningene 184. For å koble den andre andelen 180 av braketten 176 til utspringeren 158 på det bueformede huset 140 kan åpningene 184 i den andre andelen 180 bli linjeført med åpningene 164 i utspringeren 158. Deretter kan stoppskivene 186 bli tredd inn på boltene 160. Til slutt kan boltene 160 bli ført inn gjennom åpningene 184 og inn i åpningene 164. Som angitt tidligere kan innsatser 166 være anordnet i utspringeren 158 og linjeført med åpningene 164. Følgelig vil boltene 160 danne en grenseflate mot innsatsene 166 når de er innsatt i åpningene 164, og med det feste braketten 176 til det bueformede huset 140.

[0094] Figur 19 er en tegning sett underfra av antenneinnfestingsenheten 54 som vist i figur 17. Som illustrert er den buede antennen 136 festet til lageret 48 av en første innfestingsenhet 188 og en andre innfestingsenhet 190. Som angitt tidligere er hver av innfestingsenhetene 188 og 190 koblet til lageret 48 av festeanordningene 56 og til utspringerene 158 av boltene 160, og fester med det det bueformede huset 140 til lageret 48. Siden hver brakett 176 er festet til lageret 48 av to festeanordninger 56 vil rotasjon i retningene 78 og 79 blokkeres av kontakten mellom festeanordningene 56 og braketten 176. Følgelig vil bevegelse av antennen 136 i forhold til lageret 48 stort sett være hindret. Siden festeanordningene 56 blir anvendt for å feste lageret 48 til baseplaten 50 kan antennen 136 monteres på slingrebøylen 38 uten noen som helst modifisering av slingrebøylestrukturen, og uten permanent tilleggelse av innfestingsutstyr.

[0095] Selv om oppfinnelsen kan realiseres med forskjellige modifikasjoner og i alternative former, er konkrete utførelsesformer vist som et eksempel i tegningene og beskrevet i detalj her. Imidlertid må det forstås at oppfinnelsen ikke er ment å være begrenset til de konkrete formene som er vist. Tvert imot skal oppfinnelsen dekke alle modifikasjoner, ekvivalenter og alternativer som faller innenfor oppfinnelsens ramme og idé, som definert av de vedføyde kravene.

Claims (14)

1. System, omfattende: et arbeidsbord innrettet for å understøtte flere stigerørsegmenter for mineralutvinning; en slingrebøyle anordnet under arbeidsbordet og innrettet for å understøtte arbeidsbordet under operasjon; og én eller flere bueformede radiofrekvensidentifiserings-(RFID)-antenner anordnet inne i slingrebøylen, arbeidsbordet eller en kombinasjon av dette, der den ene eller de flere RFID-antennene er innrettet for å kommunisere med én eller flere RFID-brikker koblet til hvert stigerørsegment.

2. System ifølge krav 1, der hvert stigerørsegment inkluderer en flens anordnet ved hver aksielle ende, og der minst én flens på hvert stigerørsegment inkluderer den ene eller de flere RFID-brikkene.

3. System ifølge krav 2, der hver flens på hvert stigerørsegment inkluderer minst én RFID-brikke.

4. System ifølge krav 2, der hver flens på hvert stigerørsegment inkluderer to RFID-brikker, der RFID-brikkene anordnet omtrent 180 grader fra hverandre rundt flensens omkrets.

5. System ifølge krav 4, der slingrebøylen inkluderer to bueformede RFID-antenner anordnet omtrent 180 grader fra hverandre rundt slingrebøylens omkrets, og der et avlesningsområde for minst én bueformet RFID-antenne omslutter minst én RFID-brikke over hele stigerørsegmentets mulige bevegelsesområde inne i slingrebøylen.

6. System ifølge krav 1, der hver av den ene eller de flere bueformede RFID-antennene omfatter et bueformet avlesningsområde.

7. System ifølge krav 6, der krumningsradien til den ene eller de flere bueformede RFID-antennene er hovedsakelig lik krumningsradien til en boring i slingrebøylen.

8. System ifølge krav 1, der hver bueformede RFID-antenne er anordnet på et lager i slingrebøylen av en støttebrakett.

9. System, omfattende: et arbeidsbord innrettet for å understøtte et stigerørsegment for mineralutvinning; en slingrebøyle anordnet under arbeidsbordet og innrettet for å understøtte arbeidsbordet under operasjon; en første antenne anordnet på slingrebøylen i en første antenneposisjon, der den første antennen er innrettet for å motta identifikasjonsinformasjon fra en første sender anordnet på en flens på stigerørsegmentet i en første senderposisjon; og en andre antenne anordnet på slingrebøylen i en andre antenneposisjon omtrent 180 grader forskjøvet fra den første antenneposisjonen, der den andre antennen er innrettet for å motta identifikasjonsinformasjon fra en andre sender anordnet på flensen på stigerørsegmentet i en andre senderposisjon omtrent 180 grader forskjøvet fra den første senderposisjonen.

10. System ifølge krav 9, der den første senderen er innenfor rekkevidde av den første antennen, den andre senderen er innenfor rekkevidde av den andre antennen, eller en kombinasjon av dette, over hele det mulige bevegelsesområdet til stigerørsegmentet inne i slingrebøylen.

11. System ifølge krav 9, der den første antennen og den andre antennen begge er anordnet på et lager i slingrebøylen av flere støttebraketter.

12. System ifølge krav 9, der den første og den andre senderen begge omfatter en radiofrekvensidentifiserings-(RFID)-brikke, og den første og den andre antennen begge omfatteren RFID-antenne.

13. System ifølge krav 9, der den første og den andre antennen begge omfatter en buet antenne med et bueformet avlesningsområde.

14. System ifølge krav 9, der stigerørsegmentet omfatter en første flens anordnet på en første aksiell ende av stigerørsegmentet og en andre flens anordnet på en andre aksiell ende av stigerørsegmentet, motsatt for den første aksielle enden, og der hver flens inkluderer de første og andre senderne.