NO20120444A1 - Koplingselement ved fortoyningssystem og anvendelse av koplingselementet - Google Patents

Abstract

Knutepunktsforbindelse i et fortøyningssystem (1) for flytende konstruksjoner (8), hvor fortøyningssystemet (1) omfatter minst en ankerline (2) og i det minste to andre liner (3, 4) som strekker seg innbyrdes i ulike retninger, og i en annen retning enn den ene ankerline (2), og hvor de nevnte liner (2,3,4) er fastgjort til et knutepunktelement (6), hvor knutepunktelementet (6) utgjøres av et ringformet, fleksibelt materiale. Det beskrives også en framgangsmåte for å tildanne fortøyningssystemet (1) og anvendelse av en rundslynge som knutepunktelement (6).

Description

KOPLINGSELEMENT VED FORTØYNINGSSYSTEM OG ANVENDELSE AV KOPLINGSELEMENTET

Oppfinnelsen vedrører et fortøyningssystem for flytende konstruksjoner. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et koplingselement for å forbinde dykkede elementer av et sammensatt fortøyningssystem der elementene påfører koplingselementet strekkrefter i ulike retninger som ikke ligger i samme plan.

Konstruksjoner som flyter i vann og som ønskes holdt i en fast posisjon, fortøyes med flere fortøyninger som i det vesentlige løper dykket fra konstruksjonen og til ett eller flere faste punkt. Konstruksjoner som ligger nær øyer og fastland kan helt eller delvis fortøyes til faste punkt på land. Konstruksjoner som ligger et stykke fra land eller på åpent hav, fortøyes til tunge gjenstander på sjøbunnen. Slike gjenstander kan være ankre av forskjellige kjente typer, eller senkede legemer tilpasset formålet som for eksempel betongblokker. Der hvor forholdene tillater det, kan en kombinasjon av fort-øyning til land og til ankre anvendes.

I det etterfølgende beskrives oppfinnelsen i samband med sjøvann, men oppfinnelsen er like egnet for bruk i innsjøer og i brakkvannssoner. Som eksempel på en flytende konstruksjon, beskrives et merdsystem for oppdrett av fisk. Andre flytende konstruksjoner kan for eksempel omfatte flytebrygger og flytekaier, plattformer og havvind-møller.

I det etterfølgende vil et merdsystem for oppdrett av fisk betegnes som et flytende oppdrettsanlegg. Flytende oppdrettsanlegg er vanligvis underlagt myndighetskrav. Slike myndighetskrav omfatter blant annet merking av oppdrettsanlegget for å unngå at fartøyer kolliderer med anlegget og at anlegget ikke havarerer i dårlig vær eller påføres skade.

Et flytende oppdrettsanlegg omfatter en del hovedkomponenter. Disse hovedkomponentene utgjøres av notpose, flytekrage, flåte og fortøyning. Hovedkomponentene skal passe sammen funksjonelt og materialmessig.

Det er vel kjent at svikt i fortøyningssystemer har resultert i havari av oppdrettsmer-der, spesielt i dårlig vær. Ved slike havari unnslipper et stort antall fisk fra merdene. Slik rømning av fisk er miljømessig uønsket. I tillegg kommer det økonomiske tap av utstyr og fisk for eieren av oppdrettsanlegget ved slike havari. Det har derfor vært en utvikling mot stadig sterkere fortøyningssystem. Viktige komponenter i slike fortøy-ningssystemer utgjøres gjerne av stål, da det er kjent at stål har stor styrke. Det er derfor utstrakt bruk av kjetting, vaier, sjakler og kauser i et fortøyningssystem. Det er godt kjent hvordan dimensjonen til slike metalliske forbindelser skal beregnes for å oppnå ønsket styrke.

Et oppdrettsanlegg kan utgjøres av én merd. Det vanlige er at et oppdrettsanlegg ut-gjøres av flere merder. Disse tildanner vanligvis én rekke eller to rekker med merder. Rekkens eller rekkenes lengderetning legges vanligvis perpendikulært på den fram-herskende strømretning for å oppnå best mulig vanngjennomstrømning i merdene. I det videre omtales et oppdrettsanlegg som utgjøres av minst to merder. Oppdrettsanleggets fortøyningssystem kan utgjøres av en flerhet ankre. Til ankrene kan det være festet tunge kjettinger som vanligvis ligger på sjøbunnen. Kjettingene er i sin første ende fastgjort til ankret og i sin andre ende fastgjort til en vaier eller line som strekker seg fra kjettingen og til et såkalt knutepunkt i en dykket ramme. Denne linen kan være et tau som utgjøres av et polymermateriale, og vil i det etterfølgende benevnes for ankerline. Det kan være to ankerliner i ulike retninger som er forbundet i et knutepunkt. Rammen omgir hver merd i oppdrettsanlegget. Rammen utgjøres av liner av et polymermateriale som for eksempel tau, eller av stålvaiere. Fra ett knutepunkt strekker det seg således en line eller en vaier til neste knutepunkt i rammen. Disse linene vil i det etterfølgende betegnes som rammeliner. Til knutepunktet er det videre festet en line som strekker seg til et flytelegeme på vannoverflaten. Flytelegemet kan utgjø-res av en blåse eller en bøye. Denne linen vil i det vesentlige være vertikalt rettet og betegnes i det etterfølgende for en bøyeline. Flytelegemet og bøyelinen holder rammen i en ønsket dybde slik at fartøy som skal inn til oppdrettsanlegget, kan passere over rammen. Fra knutepunktet strekker det seg ytterligere minst én line til et festepunkt i merdens flytekrage. Vanligvis strekker det seg to eller tre liner fra ett knutepunkt til to eller tre ulike festepunkt i merdens flytekrage. Disse linene er innen faget kjent som en hanefot. I det etterfølgende vil betegnelsen merdfortøyningsline bli be-nyttet om disse linene. Det kan være opptil fire haneføtter koplet til ett knutepunkt.

Koplingselementet i knutepunktet må således være i stand til å motstå skrått nedover-rettete strekkrefter fra ankerlinen eller ankerlinene, i det vesentlige horisontalt rettede strekkrefter fra rammelinen, skrått oppoverrettete strekkrefter fra hanefoten og verti kalt rettede strekkrefter fra bøyelinen. Ett koplingselement i et knutepunkt med fire haneføtter, hver med tre merdfortøyningsliner, vil være koplet til 16 liner som strekker seg i ulike retninger og i tillegg eventuelt koplet til en flyteline.

Det stilles krav til styrkeberegninger av et fortøyningssystem. Komponenter i stål er mye brukt på grunn av stålets styrke. Det er kjent å anvende en sirkulær stålplate med gjennomgående hull langs stålplatens omkrets, som koplingselement i et knutepunkt. Liner som skal forbindes til stålplaten forsynes med en kaus som foring i en øyespleis og en sjakkel forbinder øyet med et gjennomgående hull i stålplaten. Kjettinger forbindes til stålplaten med en sjakkel som løper gjennom et ledd i kjettingen. Styrkeberegninger må gjøres tredimensjonalt da stå I komponentene, spesielt stålplaten, ikke er vridbar eller fleksibel. Bruk av stålkomponenter i et fortøyningssystem har også ulemper. Stål er tungt og er i seg selv en belastning på fortøyningssystemet. For eksempel må flytelegemene som holder rammen oppe, dimensjoneres i forhold til dette. En annen ulempe er korrosjon. Korrosjonsresistente legeringer er dyre. Det er også en arbeidsmiljømessig utfordring å håndtere slike tunge komponenter. Stålkomponenter kan også rive hull i nota som tildanner det vesentlige av merdas dykkede struktur og som forhindrer fisken i å svømme vekk. Når det oppstår en åpning i form av en rift eller flenge i nota, vil fisk rømme gjennom denne åpningen.

Det stilles også krav til inspeksjon av fortøyningssystemet. Noen leverandører krever at inspeksjon foretas hver tredje måned for at fortøyningssystemets sertifikat skal være gyldig. Dette krever at fortøyningssystemet heves til overflaten for at det skal kunne foretas visuell inspeksjon. Typisk kan det være 12 til 14 knutepunkt i et oppdrettsanlegg som skal inspiseres på denne måten, slik at dette er et omfattende ar-beid. En vanlig feil som forekommer er at muttere skrur seg ut av sjakelboltene som forbinder de ulike linetypene til stålplaten som utgjør koplingselementet.

Det er kjent å bruke tauverk som et alternativ til stål i deler av et fortøyningssystem. De enkelte tau forbindes til andre tau ved hjelp av knuter av for så vidt kjente utførel-ser. Det er kjent at en knute på et tau svekker tauets styrke. Det anvendes derfor en sikkerhetsfaktor på 5 for slikt tauverk. Det vil si at tauets bruddstyrke skal overstige beregnet maksimalbelastning med en faktor på 5. Slike tau vil i enkelte tilfelle måtte ha en stor diameter og blir derfor forholdsmessig vanskelige å håndtere.

Patentskrift CN 2488289 (bruksmodell) viser et fortøyningssystem for et oppdrettsanlegg som beskrevet ovenfor og som omfatter ankerliner, rammeliner, bøyeliner og merdfortøyningsliner. Koplingselementet i et knutepunkt er tildannet av en ring som linene er festet til. En ring er stiv og vil på samme måte som en stålplate, ikke være fleksibel eller vridbar.

Til løfteoperasjoner er det kjent å bruke en såkalt rundslynge. Innen faget betegnes en rundslynge også for rundslings. En rundslynge omfatter én eller flere lange poly-merfibre som ligger side om side og som er ført rundt og rundt i en sirkel et stort antall ganger. Polymerfiberen eller polymerfibrene tildanner dermed en ringformet bunt før polymerfiberen eller polymerfibrene kappes. Polymerfiberen kan utgjøres av poly-ester. Den ringformete bunten omgis av et mykt, dukformet polymermateriale. Kap-pematerialet kan være sydd til seg selv slik at det helt inneslutter den ringformete bunten. En slik rundslynge er kjent for å ha stor bruddstyrke. Rundslynger kan leveres i forskjellige effektive lengder, med forskjellige bruddstyrker og med ulike tverrsnitts-størrelser. Siden rundslyngen utgjøres av myke materialer, er den føyelig samtidig som den beholder sin bruddstyrke. Patentskrift WO 2007/085429 beskriver innled-ningsvis generelt at det kan dannes en forbindelse mellom to objekt ved å feste en rundslynge til begge objektene for eksempel ved å knytte eller ved å vikle/slynge rundslyngen rundt objektet.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I stedet for å anvende stivt metall og metallegeringer som koplingselement i fortøy-ningssystem ets knutepunkt, anvendes det i følge oppfinnelsen et fleksibelt og vridbart koplingselement som utgjøres av et mykt materiale. Mer spesielt utgjøres koplingselementet av en rundslynge av for så vidt kjent type. Til koplingselementet kan det fastgjøres rammeliner, ankerliner, bøyelinerog merdfortøyningsliner. Hvis rammeliner, ankerliner, bøyeliner og merdfortøyningsliner fastgjøres til det myke koplingselementet med sjakler, vil metallet i sjaklene skade koplingselementet med gnissing. For å unngå slik gnissing, omfatter oppfinnelsen videre at de forskjellige linene i sine endeparti kan være forsynt med egne rundslynger. Linene kan være fastgjort til sine egne rundslynger med en løkke-i-løkke forbindelse. Denne løkke-i-løkke forbindelsen er ofte benevnt som en båtmannsknop. Testing har vist at linen ikke svekkes med en slik forbindelse. Dermed kan det anvendes en sikkerhetsfaktor på 3 som er en generell sikkerhetsfaktor for liner som utgjøres av et polymermateriale. Det er svært fordelak-tig at sikkerhetsfaktoren er redusert fra 5, som beskrevet ovenfor, og til 3, da dette reduserer dimensjonene på linene. Rundslyngene, som er fastgjort til de forskjellige linetypene, betegnes i det etterfølgende for linerundslynger. Linerundslynger kan være fastgjort til koplingselementet med en forbindelse der linerundslyngen er tredd gjennom seg selv (strupt) rundt koplingselementet. Rundslynger som er strupt inn mot et koplingselement, får i følge tabellverk en redusert bruddlast, slik at bruddlasten utgjør 0,8 x nominell bruddlast. Strupingen av linerundslyngen på det myke og fleksible koplingselementet, gjør at innfestingen holdes stabil og det blir minimal friksjonsslitasje på koplingselementet og på linerundslyngen.

For å øke styrken til koplingselementet i knutepunktet og lette et inspeksjonsarbeid, kan rundslyngen som tildanner koplingselementet, omfatte to kapper. En indre kappe utgjøres av et dukformet polymermateriale i en første farge, og en ytre kappe, som omslutter den indre kappen, utgjøres av et dukformet polymermateriale i en andre farge som er forskjellig fra den første fargen. Den første og den andre fargen kan velges slik at det er stor visuell kontrast mellom fargene. Fargene kan ytterligere velges slik at de er tilpasset til å være synlige i sjøvann der forskjellige bølgelengder i synlig lys har ulik penetreringsevne i vannkolonnen. Den indre kappen kan utgjøres av ett eller flere lag dukformet polymermateriale. Den ytre kappen kan utgjøres av ett eller flere lag dukformet polymermateriale. Slitasje på den ytre kappen fra én eller flere linerundslingser, blir synliggjort ved at den indre kappen kommer til syne på grunn av fargeforskjellen der hvor et parti av den ytre kappen er slitt vekk. Slik slitasje er synlig for en dykker, ved bruk av undervannskamera eller ved inspeksjon fra overflaten gjennom for eksempel en vannkikkert. Dette har den fordel at koplingselementet ikke behøves å heises opp til overflaten for inspeksjon slik det er kjent for koplingselement som utgjøres av et metall. Bruk av to kapper gir en ekstra sikkerhet når det gjelder styrke, og det gir varsling om nødvendig vedlikehold eller utskifting av koplingselementet.

På samme måte som for koplingselementet, kan linerundslyngen omfatte to kapper. En indre kappe utgjøres av et dukformet polymermateriale i en tredje farge, og en ytre kappe, som omslutter den indre kappen, utgjøres av et dukformet polymermateriale i en fjerde farge som er forskjellig fra den første fargen. Den tredje og den fjerde fargen kan velges slik at det er stor visuell kontrast mellom fargene og at de er forskjellige fra den første fargen og den andre fargen. Fargene kan ytterligere velges slik at de er tilpasset til å være synlige i sjøvann der forskjellige bølgelengder i synlig lys har ulik penetreringsevne i vannkolonnen. Den indre kappen kan utgjøres av ett eller flere lag dukformet polymermateriale. Den ytre kappen kan utgjøres av ett eller flere lag dukformet polymermateriale. Slitasje på den ytre kappen fra koplingselementet eller fra den fastgjorte linen, blir synliggjort ved at den indre kappen kommer til syne på grunn av fargeforskjellen der hvor et parti av den ytre kappen er slitt vekk.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et knutepunkt i et fortøyningssystem for flytende konstruksjoner, hvor fortøyningssystemet omfatter minst én ankerline og i det minste to andre liner som strekker seg innbyrdes i ulike retninger, og i en annen retning enn den ene ankerline, og hvor de nevnte liner er fastgjort til et ringformet koplingselement, og hvor koplingselementet utgjøres av et endeløst, fleksibelt polymermateriale.

Koplingselementet kan utgjøres av en rundslynge. Rundslyngen kan omfatte en indre kappe og en ytre kappe. Den indre kappen kan utgjøres av et dukformet polymermateriale i en første farge og den ytre kappen kan utgjøres av et dukformet polymermateriale i en andre farge, hvor den første fargen er forskjellig fra den andre fargen.

Minst én av linene kan være fastgjort til koplingselementet med en linerundslynge. Linerundslyngen kan omfatte en indre kappe og en ytre kappe. Den indre kappen kan utgjøres av et dukformet polymermateriale i en tredje farge og den ytre kappen kan utgjøres av et dukformet polymermateriale i en fjerde farge, hvor den tredje fargen er forskjellig fra den fjerde fargen.

Den flytende konstruksjonen kan utgjøres av et oppdrettsanlegg for fisk.

Oppfinnelsen vedrører også en flytende konstruksjon forsynt med et fortøyningssys-tem, hvor fortøyningssystemet kan være forsynt med et koplingselement som beskrevet ovenfor.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte ved etablering av et for-tøyningssystem for en flytende konstruksjon, hvor den flytende konstruksjonen for-tøyes til en sjøbunn med i det minste én ankerline som fastgjøres i sitt første endeparti til et anker, og hvor fortøyningssystemet omfatter i det minste to andre liner som strekkes innbyrdes i ulike retninger, og som strekkes i en annen retning enn den ene ankerline, og hvor de nevnte liner fastgjøres til et ringformet koplingselement, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å: - tildanne en lukket løkke på linens ene endeparti; - tildanne en løkke-i-løkke forbindelse mellom linens løkke og en linerundslynge i linerundslyngens første endeparti; og - tildanne en forbindelse mellom koplingselementet og linerundslyngen i linerundslyngens andre endeparti ved å tre linerundslyngen gjennom og rundt koplingselementet og slik at linerundslyngen tres gjennom seg selv.

En alternativ framgangsmåte kan ytterligere omfatte å:

- forsyne minst ett av det ringformete koplingselementet og linerundslyngen med en indre kappe i et dukformet polymermateriale og en ytre kappe i et dukformet polymermateriale.

En ytterligere alternativ framgangsmåte kan omfatte å:

- forsyne minst ett av det ringformete koplingselementet og linerundslyngen med en indre kappe som framviser en første farge eller en tredje farge, og en ytre kappe som framviser en andre farge eller en fjerde farge, og hvor den første og tredje fargen er ulik den andre og fjerde fargen.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen anvendelse av en rundslynge for å tildanne et koplingselement i et fortøyningssystem for en flytende konstruksjon, hvor fortøynings-systemet omfatter i det minste én ankerline, og hvor fortøyningssystemet omfatter i det minste to andre liner som strekker seg innbyrdes i ulike retninger, og som strekker seg i en annen retning enn den ene ankerline, og hvor de nevnte liner er fastgjort til koplingselementet. Anvendelsen av rundslyngen kan ytterligere omfatte at rundslyngen tildanner en linerundslynge som forbinder en line med koplingselementet.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er an-skueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser skjematisk sett ovenfra et oppdrettsanlegg og komponentene i oppdrettsanleggets fortøyningssystem; Fig. 2 viser skjematisk et sideriss av et oppdrettsanlegg og komponentene i oppdrettsanleggets fortøyningssystem; Fig. 3 viser skjematisk et perspektivriss av et oppdrettsanlegg og komponentene i oppdrettsanleggets fortøyningssystem; Fig. 4A-B viser skjematisk i en større målestokk fortøyningssystemets knutepunkt og tre liner fastgjort til knutepunktet med linerundslynger, og med alter-native linetyper; og Fig. 5A-B viser skjematisk i samme målestokk som figur 4 en alternativ framgangsmåte for å fastgjøre tre liner til knutepunktet.

På tegningene angir henvisningstallet 1 et fortøyningssystem i henhold til oppfinnelsen. Fortøyningssystemet 1 omfatter ankerliner 2, rammeliner 3, merdfortøyningsliner 4, bøyeliner 5 og koplingselementer 6. Fortøyningssystemet 1 fastholder et oppdretts anlegg 8 som omfatter merder 82. Pa figur 1 er merdene 82 skjematisk vist med mer-denes flytekrager 7. I figurene 2 og 3 er merdene 82 i tillegg skjematisk vist med en not vegg 84.

Ankerlinene 2 er i sitt første endeparti fastgjort til en kjetting 26 i kjettingens 26 førs-te endeparti. Kjettingen 26 er i sitt andre endeparti fastgjort til et anker 22 som hviler på en sjøbunn 23. Kjettingen 26 er tung og vil også hvile på sjøbunnen 23 når det er relativt lite strekk i ankerlinen 2. Når strekket i ankerlinen 2 øker, vil et parti av kjettingen 26 løftes opp fra sjøbunnen 23, eventuelt helt til hele kjettingen 26 er løftet opp. Dette har den fordel ankerlinen 2 ikke utsettes for rykk. Ankerlinene 2 kan alter-nativt være fastgjort til landfester 24 når forholdene ligger til rette for dette. Ankerlinene 2 er i sitt andre endeparti fastgjort til en linerundslynge 9 som vist i figur 4A-B. I ankerlinens 2 andre endeparti kan det være tildannet en lukket løkke 28, for eksempel ved å øyespleise et tauverk som utgjør ankerlinen 2, på for så vidt kjent måte. Linerundslyngen 9 danner i bruksstilling, det vil si når den er utstrekt, i sitt første endeparti 92 en løkke-i-løkke forbindelse 96 med ankerlinen 2. Denne forbindelsen utgjør en båtmannsknop som vist i figur 4A-B. Linerundslyngen 9 danner i sitt andre endeparti 94 en løkkeforbindelse med koplingselementet 6. Løkkeforbindelsen er tildannet ved å tre linerundslyngen 9 gjennom og rundt koplingselementet 6 og slik at linerundslyngen 9 er tredd gjennom seg selv slik som vist i figur 4A-B. I figurene 1-3 er det vist én og to ankerliner 2 som er fastgjort til ett koplingselement 6. Dette er ikke begrensende da det ved behov kan fastgjøres ytterligere ankerliner 2 til ett koplingselement 6. Koplingselementet 6 er i tegningene vist sirkulært. Dette er kun skjematisk. Koplingselementet 6 utgjøres av et fleksibelt materiale og vil innta den form som be-stemmes av drakreftene i de liner 2, 3, 4, 5 som er fastgjort til koplingselementet 6.

Rammelinen 3 strekker seg fra ett koplingselement 6 og til et annet koplingselement

6. Som vist i figur 1 og 3 danner flere rammeliner 3 et rammeverk rundt merdene 82 i oppdrettsanlegget 8. Som vist i figur 2 er koplingselementer 6 og rammeliner 3 dykket så dypt at et fartøy kan passere over rammelinene 3 for å komme inn til oppdrettsanleggets 8 merder 82. Rammelinene 3 er i endepartiene forsynt med linerundslynger 9. I rammelinenes 3 endeparti kan det være tildannet en lukket løkke 38, for eksempel ved å øyespleise tauverket som utgjør rammelinen 3, på for så vidt kjent måte. Linerundslyngen 9 danner i bruksstilling, det vil si når den er utstrekt, i sitt første endeparti 92 en løkke-i-løkke forbindelse 96 med rammelinen 3. Denne forbindelsen utgjør en båtmannsknop som vist i figur 4A-B. Linerundslyngen 9 danner i sitt andre endeparti 94 en løkkeforbindelse med koplingselementet 6. Løkkeforbindelsen er tildannet ved å tre linerundslyngen 9 gjennom og rundt koplingselementet 6 og slik at line rundslyngen 9 er tredd gjennom seg selv slik som vist i figur 4A-B. I figur 1 og 3 er det vist at to, tre og fire rammeliner 3 er fastgjort til ett koplingselement 6. Merdene 82 i et oppdrettsanlegg 8 kan også fordeles i et annet mønster enn vist, og antall rammeliner 3 som kan fastgjøres til koplingsringen 6 kan være flere enn fire.

Merdfortøyningslinen 4 strekker seg fra ett koplingselement 6 og til et festeorgan av for så vidt kjent art (ikke vist) i flytekragen 7. Merdfortøyningslinene 4 er i endepartiene forsynt med linerundslyngs 9. I merdfortøyningslinenes 4 endeparti kan det være tildannet en lukket løkke 48, for eksempel ved å øyespleise tauverket som utgjør merdfortøyningslinen 4, på for så vidt kjent måte. Linerundslyngen 9 danner i bruksstilling, det vil si når den er utstrekt, i sitt første endeparti 92 en løkke-i-løkke forbindelse 96 med merdfortøyningslinen 4. Denne forbindelsen utgjør en båtmannsknop som vist i figur 4A-B. Linerundslyngen 9 danner i sitt andre endeparti 94 en løkkefor-bindelse med koplingselementet 6. Løkkeforbindelsen er tildannet ved å tre linerundslyngen 9 gjennom og rundt koplingselementet 6 og slik at linerundslyngen 9 er tredd gjennom seg selv slik som vist i figur 4A-B. Som vist i figurene 1-3, strekker det seg tre merdfortøyningsliner 4 fra ett koplingselement 6 og til én flytekrage 7. Antall merdfortøyningsliner 4 som strekker seg fra ett koplingselement 6 og til flytekragen 7 kan være mindre enn tre eller større enn tre. I figurene er det vist tre, seks og tolv merdfortøyningsliner 4 fastgjort til ett koplingselement 6.

Bøyelinen 5 strekker seg fra ett koplingselement 6 og til et flytelegeme 52 som flyter i vannoverflaten 54 som vist i figur 2 og 3. Flytelegemet 52 kan være en bøye eller en blåse slik det er kjent innen faget. Bøyelinen 5 er i sitt første endeparti fastgjort til flytelegemet 52 på for så vidt kjent måte og dette omtales ikke nærmere. Bøyelinen 5 er sitt andre endeparti forsynt med en linerundslynge 9. I bøyelinenes 5 andre endeparti kan det være tildannet en lukket løkke 58, for eksempel ved å øyespleise tauverket, som utgjør bøyelinen 5, på for så vidt kjent måte. Linerundslyngen 9 danner i bruksstilling, det vil si når den er utstrekt, i sitt første endeparti 92 en løkke-i-løkke forbindelse 96 med bøyelinen 5. Denne forbindelsen utgjør en båtmannsknop som vist i figur 4A-B. Linerundslyngen 9 danner i sitt andre endeparti 94 en løkkeforbindelse med koplingselementet 6. Løkkeforbindelsen er tildannet ved å tre linerundslyngen 9 gjennom og rundt koplingselementet 6 og slik at linerundslyngen 9 er tredd gjennom seg selv slik som vist i figur 4A-B. I en alternativ utførelsesform er bøyelinen 5 fastgjort til rammelinen 4 i et parti på rammelinen 4 mellom to koplingselementer 6. Bøyelinen 5 og flytelegemet 52 sørger for å holde rammelinene 4 og koplingselemen-tene 6 dykket på et ønsket dyp i forhold til vannoverflaten 54.

Et knutepunkt i fortøyningssystemet 1 omfatter koplingselementet 6. Koplingselementet 6 utgjøres av en rundslynge av for så vidt kjent art som anvendes i løfteoperasjo-ner til å sammenbinde to objekter, men som i følge oppfinnelsen sammenbinder tre objekter eller flere enn tre objekter. Løkkeforbindelsen i linerundslyngens 9 andre endeparti 94, 94' kan tildannes slik at den alternerende vender til hver sin side av koplingselementet 6 som vist i figur 4A-B.

En alternativ utførelsesform er vist i figur 5A-B. Linerundslyngen 9 er utelatt og ankerlinen 2, rammelinen 3, merdfortøyningslinen 4 og bøyelinen 5 er fastgjort til koplingsringen 6 med en løkkeforbindelse. Løkkeforbindelsen er tildannet ved å tre løkken 28, 38, 48, 58 gjennom og rundt koplingsringen 6 og slik at løkken 28, 38, 48, 58 er tredd gjennom seg selv slik som vist i figur 5A-B. Det ligger også innenfor oppfinnelsen å kombinere bruk av linerundslynge 9 for å fastgjøre noen liner 2, 3, 4, 5 og bruk av løkker 28, 38, 48, 58 for å fastgjøre andre liner 2, 3, 4, 5.

Koplingselementet 6 omfatter en første kappe 68 som kan utgjøres av et mykt, dukformet materiale. Det dukformete materialet kan være en vevd duk av tråder i et polymermateriale. Den første kappen 68 kan ytterligere utgjøres av flere lag dukformet materiale som er sydd sammen. Dette gir den første kappen 68 stor slitasjemotstand. Den første kappen 68 kan være ensfarget i en første farge. Den første kappen 68 kan omgi en andre kappe 69. Den andre kappen 69 kan utgjøres av et mykt, dukformet materiale. Det dukformete materialet kan være en vevd duk av tråder i et polymermateriale. Den andre kappen 69 kan utgjøres av et ensfarget materiale i en andre farge, som er forskjellig fra den første fargen.

Linerundslyngen 9 omfatter en tredje kappe 98 som kan utgjøres av et mykt, dukformet materiale. Det dukformete materialet kan være en vevd duk av tråder i et polymermateriale. Den tredje kappen 98 kan ytterligere utgjøres av flere lag dukformet materiale som er sydd sammen. Dette gir den tredje kappen 98 stor slitasjemotstand. Den tredje kappen 98 kan være ensfarget i en tredje farge som kan være ulik den første fargen og den andre fargen. Den tredje kappen 98 kan omgi en fjerde kappe 99. Den fjerde kappen 99 kan utgjøres av et mykt, dukformet materiale. Det dukformete materialet kan være en vevd duk av tråder i et polymermateriale. Den fjerde kappen 99 kan utgjøres av et ensfarget materiale i en fjerde farge, som kan være ulik den første, andre og tredje fargen.

Linene 2, 3, 4 og 5 kan være av forskjellige typer slik det skjematisk er vist i figur 4A-B og 5A-B.

Eksempel

Et knutepunkt i et fortøyningssystem 1 etableres ved å anvende rundslynger fra Gun-nebo Industries som koplingselement 6 og som linerundslynger 9. Koplingselementet 6 utgjøres av en rundslynge spesifisert til å ha en såkalt working load limit (WLL) på 30 tonn og en såkalt minimum break load (MBL) på 210 tonn. Koplingselementet 6 kan ha en effektiv lengde på 4 m. Til koplingselementet 6 fastgjøres det med en løkkeforbindelse flere linerundslynger 9. Linerundslyngen 9, som forbinder koplingselementet 6 med ankerlinen 2, kan utgjøres av en rundslynge med spesifikasjonene WLL =15tonn; MBL = 84 tonn. MBL framkommer ved at den nominelle MBL verdi på 105 tonn for linerundslyngen 9 er redusert med faktoren 0,8 på grunn av at linerundslyngen 9 i sitt endeparti 94 er tredd gjennom seg selv (strupt) og rundt koplingselementet 6. Denne linerundslyngen 9 kan ha en effektiv lengde på 2 m. Linerundslyngen 9, som forbinder koplingselementet 6 med rammelinen 3, kan utgjøres av en rundslynge med spesifikasjonene WLL =8 tonn; MBL = 44,8 tonn. MBL framkommer ved at den nominelle MBL verdi for linerundslyngen 9 på 56 tonn er redusert med faktoren 0,8 på grunn av at linerundslyngen 9 i sitt endeparti 94 er tredd gjennom seg selv (strupt) og rundt koplingselementet 6. Denne linerundslyngen 9 kan ha en effektiv lengde på 2 m. Linerundslyngen 9, som forbinder koplingselementet 6 med merdfor-tøyningslinen 4, kan utgjøres av en rundslynge med spesifikasjonene WLL = 8 tonn; MBL = 44,8 tonn. MBL framkommer ved at den nominelle MBL verdi på 56 tonn for linerundslyngen 9 er redusert med faktoren 0,8 på grunn av at linerundslyngen 9 i sitt endeparti 94 er tredd gjennom seg selv (strupt) og rundt koplingselementet 6. Denne linerundslyngen 9 kan ha en effektiv lengde på 2 m. Linerundslyngen 9, som forbinder koplingselementet 6 med bøyelinen 5, kan utgjøres av en rundslynge med spesifikasjonene WLL = 8 tonn; MBL = 44,8 tonn. MBL framkommer ved at den nominelle MBL verdi på 56 tonn for rundslyngen 9 er redusert med faktoren 0,8 på grunn av at linerundslyngen 9 i sitt endeparti 94 er tredd gjennom seg selv (strupt) og rundt koplingselementet 6. Denne linerundslyngen 9 kan ha en effektiv lengde på 2 m.

Strekktester har blitt utført for å sammenligne skjøting av tau med en løkke-i-løkke forbindelse, der tauenes øyer er tildannet med en øyespleis, og en tradisjonell sjakkel-kause kopling der tauet er lagt rundt kausen og spleiset til seg selv. I begge tilfeller viste det seg at bruddet oppsto i selve spleisen. Det viste seg overraskende at løkke-i-løkke forbindelsen var sterkere enn sjakkel-kause koplingen. Det betyr at den viste løkke-i-løkke forbindelsen 96 er en svært sterk forbindelse.

Fagpersonen vil vite at dimensjoneringen i eksemplet er ment for å illustrere knute-punktets dimensjoner og dimensjonering, og at disse dimensjoner og dimensjonering må tilpasses i forhold til de belastninger et oppdrettsanlegg 8 antas å ville bli utsatt for i henhold til individuell analyse.

Claims (14)

1. Knutepunkt i et fortøyningssystem (1) for flytende konstruksjoner (8), hvor fortøyningssystemet (1) omfatter minst én ankerline (2) og i det minste to andre liner (3, 4) som strekker seg innbyrdes i ulike retninger, og i en annen retning enn den ene ankerline (2), og hvor de nevnte liner (2, 3, 4) er fastgjort til et ringformet koplingselement (6),karakterisertved at koplingselementet (6) utgjøres av et endeløst, fleksibelt polymermateriale.

2. Knutepunkt i henhold til krav 1,karakterisert vedat koplingselementet (6) utgjøres av en rundslynge (6).

3. Knutepunkt i henhold til krav 2,karakterisert vedat rundslyngen (6) omfatter en indre kappe (69) og en ytre kappe (68).

4. Knutepunkt i henhold til krav 3,karakterisert vedat den indre kappen (69) utgjøres av et dukformet polymermateriale i en første farge og den ytre kappen (68) utgjøres av et dukformet polymermateriale i en andre farge, hvor den første fargen er forskjellig fra den andre fargen.

5. Knutepunkt i henhold til krav 1,karakterisert vedat minst én av linene (2, 3, 4) er fastgjort til koplingselementet (6) med en linerundslynge (9).

6. Knutepunkt i henhold til krav 5,karakterisert vedat linerundslyngen (9) omfatter en indre kappe (99) og en ytre kappe (98).

7. Knutepunkt i henhold til krav 6,karakterisert vedat den indre kappen (99) utgjøres av et dukformet polymermateriale i en tredje farge og den ytre kappen (98) utgjøres av et dukformet polymermateriale i en fjerde farge, hvor den tredje fargen er forskjellig fra den fjerde fargen.

8. Knutepunkt i henhold til krav 1,karakterisert vedat den flytende konstruksjonen (8) utgjøres av et oppdrettsanlegg for fisk.

9. En flytende konstruksjon (8) forsynt med et fortøyningssystem (1),karakterisert vedat fortøyningssystemet (1) er forsynt med et koplingselement (6) i henhold til krav 1.

10. Framgangsmåte ved etablering av et fortøyningssystem (1) for en flytende konstruksjon (8), hvor den flytende konstruksjonen (8) fortøyes til en sjøbunn (23) med i det minste én ankerline (2) som fastgjøres i sitt første endeparti til et anker (22), og hvor fortøyningssystemet (1) omfatter i det minste to andre liner (3, 4) som strekkes innbyrdes i ulike retninger, og som strekkes i en annen retning enn den ene ankerline (2), og hvor de nevnte liner (2, 3, 4) fast-gjøres til et ringformet koplingselement (6), hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å: - tildanne en lukket løkke (28, 38, 48) på linens (2, 3, 4) ene endeparti; - tildanne en løkke-i-løkke forbindelse (96) mellom linens løkke (28, 38, 48) og en linerundslynge (9) i linerundslyngens (9) første endeparti (92); og - tildanne en forbindelse mellom koplingselementet (6) og linerundslyngen (9) i linerundslyngens (9) andre endeparti (94, 94') ved å tre linerundslyngen (9) gjennom og rundt koplingselementet (6) og slik at linerundslyngen (9) tres gjennom seg selv.

11. Framgangsmåte i henhold til krav 10, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å: - forsyne minst ett av det ringformete koplingselementet (6) og linerundslyngen (9) med en indre kappe (69, 99) i et dukformet polymermateriale og en ytre kappe (68, 98) i et dukformet polymermateriale.

12. Framgangsmåte i henhold til krav 11, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å: - forsyne minst ett av det ringformete koplingselementet (6) og linerundslyngen (9) med en indre kappe (69, 99) som framviser en første farge eller en tredje farge, og en ytre kappe (68, 98) som framviser en andre farge eller en fjerde farge, og hvor den første og tredje fargen er ulik den andre og fjerde fargen.

13. Anvendelse av en rundslynge for å tildanne et koplingselement (6) i et fortøy-ningssystem (1) for en flytende konstruksjon (8), hvor fortøyningssystemet (1) omfatter i det minste én ankerline (2), og hvor fortøyningssystemet (1) omfatter i det minste to andre liner (3, 4) som strekker seg innbyrdes i ulike retninger, og som strekker seg i en annen retning enn den ene ankerline (2), og hvor de nevnte liner (2, 3, 4) er fastgjort til koplingselementet (6).

14. Anvendelse av rundslynge i henhold til krav 13, hvor rundslyngen ytterligere tildanner en linerundslynge (9) som forbinder en line (2, 3, 4, 5) med koplingselementet (6).