NO20111055A1

NO20111055A1 - Interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi

Info

Publication number: NO20111055A1
Application number: NO20111055A
Authority: NO
Inventors: Randolph E F Pepper; Agnes Dubois; Jimmy Klinger
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2010-07-29
Filing date: 2011-07-21
Publication date: 2012-01-30
Also published as: US20120029827A1; US8447525B2

Description

BAKGRUNN

[0001] Operasjoner så som kartlegging, boring, kabelført testing, komplettering, produksjon, planlegging og feltanalyse, blir typisk utført for å lokalisere og utvinne verdifulle brønnfluider. Kartlegging blir ofte utført ved anvendelse av datainnsam-lingsmetoder, så som seismiske skannere eller "surveyors", for å generere avbildninger av undergrunnsformasjoner. Disse formasjonene blir ofte analysert for å påvise forekomster av underjordiske verdier, så som verdifulle fluider eller mineraler, eller for å avgjøre om formasjonene har egenskaper egnet til å lagre fluider. De underjordiske verdiene er ikke begrenset til hydrokarbon, så som olje, og i dette dokumentet er betegnelsene "oljefelt" og "oljefeltoperasjon" anvendt synonymt med betegnelsene "felt" og "feltoperasjon" for å henvise henholdsvis til et felt som inneholder hvilke som helst typer verdifulle fluider eller mineraler og til feltoperasjoner i tilknytning til hvilke som helst slike underjordiske verdier.

[0002] Under feltoperasjonene blir typisk data samlet inn for analyse og/eller over-våkning av operasjonene. Slike data kan for eksempel inkludere informasjon om undergrunnsformasjoner, utstyr samt historiske og/eller andre data. Data vedrø-rende undergrunnsformasjonen blir innhentet ved hjelp av en rekke forskjellige kilder. Slike formasjonsdata kan være statiske eller dynamiske. Statiske data ved-rører for eksempel formasjonsstruktur og geologisk stratigrafi som definerer geologiske strukturer i undergrunnsformasjonen. Dynamiske data vedrører for eksempel fluider som strømmer gjennom de geologiske strukturene i undergrunnsformasjonen over tid. Slike statiske og/eller dynamiske data kan bli innhentet for å skaffe mer informasjon om formasjonene og de store verdiene inneholdt i disse.

[0003] Dataene kan bli anvendt for å predikere forhold nede i hullet og for å fatte beslutninger vedrørende feltoperasjoner. Slike beslutninger kan inkludere brønn-planlegging, brønnstyring, brønnkompletteringer, driftsnivåer, produksjonsmeng-der og andre operasjoner og/eller driftsparametere. Det er vanligvis et stort antall variabler og store mengder data å ta hensyn til ved analyse av feltoperasjoner. Det er derfor ofte nyttig å modellere oppførselen til feltoperasjonen for å bestemme ønskede tiltak. Under pågående operasjoner kan driftsparametrene bli justert etter hvert som forholdene på feltet endrer seg og ny informasjon mottas. Det er utviklet metoder for å modellere oppførselen til forskjellige aspekter ved feltoperasjoner, så som geologiske strukturer, brønnreservoarer, brønnhull, overflateanordninger så vel som andre deler av feltoperasjonen.

[0004] Seismisk kartlegging blir i alminnelighet utført ved å overføre energi til jor-den på ett eller flere kildesteder, for eksempel ved kontrollert eksplosjon, mekanisk innmating etc. Returenergi blir så målt ved mottakersteder på overflaten i varierende avstand og asimut fra kildestedet. Gangtiden til energi fra kilde til mottaker, via refleksjoner og refraksjoner fra grenseflater mellom undergrunnslag, angir dybden og orienteringen til disse lagene. Seismiske data, som innhentet ved hjelp av mottakeren, innenfor et volum av interesse omtales som et seismikkvolum. Et seismikkvolum kan bli vist som seismiske bilder basert på forskjellige samplings-oppløsninger og visningsorienteringer så vel som underlagt forskjellige seismiske amplitudeprosesseringsmetoder for å forsterke eller fremheve seismiske reflek-sjonsmønstre.

[0005] Seismiske bilder viser indirekte fordelingen av materiale avsatt over store områder. Den romlige (og tidsmessige) variasjonen i lagmønstre, eller sekvenser, som observeres i seismiske bilder henger sammen med sedimentasjonsmiljøer og prosesser som har funnet sted etter sedimentasjon, så som erosjon og tektonisk aktivitet. Ved seismisk tolkning gjør refleksjonsmønstre i de seismiske bildene, som kobler sedimentasjonsmiljøer og vertikal lagrekkefølge til sedimentasjonssek-vens, og således relative tidsaspekter, det mulig å tyde den geologiske historien til undergrunnen og muliggjør estimering av sannsynlige sedimentære trekk. På denne måten kan et mulig hydrokarbonreservoar bli identifisert og analysert basert på tolkning og analyse av seismiske refleksjonsdata. Å utføre seismisk datatolkning på store seismikkvolumer kan imidlertid være en formidabel oppgave, særlig om det gjøres manuelt.

SAMMENFATNING

[0006] I ett aspekt vedrører oppfinnelsen generelt en fremgangsmåte for å utføre seismisk tolkning av en undergrunnsformasjon. Fremgangsmåten omfatter å vise seismiske data i et strukturdomene som representerer en vekselvirkning mellom seismisk bølgeforplantning og flere geologiske lag i undergrunnsformasjonen, der de flere geologiske lagene har deformasjoner forårsaket av flere strukturelle hendelser, utføre, som reaksjon på fremvisning av de seismiske dataene, en seismisk tolkning for å identifisere en første andel av de seismiske dataene vedrørende et første geologisk lag av de flere geologiske lagene, der den første andelen av de seismiske dataene betegnes som et første tolket lag, utføre, ved anvendelse av en prosessor i et datasystem, en første strukturell rekonstruksjon ved å bestemme en første lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, generere et første rekonstruert lag ved å anvende den første lagavbildningen på det første tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, bestemme en første dekompakteringsavbildning basert på en kompakteringseffekt fra det første geologiske laget på en første gjenværende andel av de seismiske dataene svarende til geologiske lag under det første geologiske laget av de flere geologiske lagene, og generere første dekompakterte seismiske data ved å anvende den første dekompakteringsavbildningen på den første gjenværende andelen av de seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten av det første geologiske laget, generere et første strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den første lagavbildningen og den første dekompakteringsavbildningen på strukturdomenet, og vise første konverterte seismiske data i det første strukturelt rekonstruerte domenet som representerer undergrunnsformasjonen ved en første geologisk tid svarende til tiden for sedimentering av det første geologiske laget, der de første konverterte seismiske dataene omfatter det første rekonstruerte laget og de første dekompakterte seismiske dataene.

[0007] Andre aspekter ved interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi vil tydeliggjøres av den følgende beskrivelsen og de vedføyde kravene.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

[0007] De vedlagte tegningene illustrerer flere utførelsesformer av interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi, men skal ikke forstås som en begrensning av oppfinnelsens ramme ettersom interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi kan realiseres i andre like virkningsfulle utførelsesformer.

[0008] Figur 1 er en skjematisk skisse, delvis i tverrsnitt, av et felt med flere data-innsamlingsverktøy anordnet på forskjellige steder rundt om på feltet for å samle inn data fra undergrunnsformasjonen, der utførelsesformer av interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi kan realiseres.

[0009] Figur 2 viser et system der én eller flere utførelsesformer av interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi kan realiseres.

[0010] Figur 3 viser et eksempel på en fremgangsmåte for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer.

[0011] Figurene 4.1, 4.2 og 4.3 viser eksempler på skjermdump for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer.

[0012] Figurene 4.4 og 4.5 viser eksempler på avbildninger for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer.

[0013] Figur 5 viser et eksempel på en arbeidsflyt for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer.

[0014] Figur 6 viser et datasystem der én eller flere utførelsesformer av interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi kan realiseres.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0015] Utførelsesformer er vist i de ovenfor angitte figurene og beskrevet nedenfor. I beskrivelsen av utførelsesformene er tilsvarende eller identiske referanse-nummer anvendt for å identifisere felles eller tilsvarende elementer. Tegningene er ikke nødvendigvis målrette, og enkelte trekk og elementer i tegningene kan være vist med overdreven størrelse eller skjematisk for å bedre oversikten og gjøre beskrivelsen mer konsis.

[0016] I én eller flere utførelsesformer av interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi blir tolkning av geologiske trekk på seismikkvolumer utført ved å tillate todomene-tolkning av seismiske trekk i dybdedomenet slik det fremstår dag og samtidig i et strukturelt rekonstruert "avbildet" seismisk domene. Spesifikt blir seismisk tolkning utført på strukturelt re konstruerte seismikkvolumer samtidig med at tolkningsresultatene blir vist i strukturdomenet. Dette øker tolkningssikkerheten ved å bedre korrelasjonen av strukturelt deformerte hendelser til deres geometri før strukturdeformasjon. Fremgangsmåten inkluderer muligheten til gradvis å fjerne strukturdeformasjon fra seismikkvolumet, svarende til å gå bakover i geologisk tid. Tolkningen kan bli utført i det ene eller andre domenet (dagens struktur eller strukturelt rekonstruert til en definert geologisk hendelse), og tolkningen kan bli avbildet til en hvilken som helst annen beregnet geologisk alder eller nåværende strukturell alder.

[0017] Figur 1 viser en skjematisk skisse, delvis i tverrsnitt, av et felt (100) med datainnsamlingsverktøy (f.eks. seismikkvogn (102-1), boreverktøy (102-2), kabel-verktøy (102-3) og produksjonsverktøy (102-4)) anordnet på forskjellige steder på feltet for å innhente data om en undergrunnsformasjon (104). Som vist kan dataene som innhentes fra verktøyene (102-1) til (102-4) bli anvendt for å generere de respektive dataplottene (108-1) til (108-4).

[0018] Som vist i figur 1 inkluderer undergrunnsformasjonen (104) flere geologiske strukturer (106-1) til (106-4). Som vist har formasjonen et sandsteinlag (106-1), et kalksteinlag (106-2), et leirskiferlag (106-3) og et sandlag (106-4). En bruddlinje

(107) strekker seg gjennom formasjonen. I én eller flere utførelsesformer er de statiske datainnsamlingsverktøyene innrettet for måle formasjonen og detektere trekkene til de geologiske strukturene i formasjonen.

[0019] I figur 1 representerer en seismikkvogn (102-1) et undersøkelsesverktøy som er innrettet for å måle egenskaper ved undergrunnsformasjonen. Undersø-kelsesoperasjonen er en seismisk kartleggingsoperasjon for å generere lydvibra-sjoner. Én slik lydvibrasjon (f.eks. 186,188,190) generert av en kilde (170) blir reflektert av flere horisonter (f.eks. 172,174,176) i undergrunnsformasjonen

(104). Hver av lydvibrasjonene (f.eks. 186, 188, 190) blir mottatt av én eller flere følere (f.eks. 180, 182, 184), så som geofon mottake re, anordnet på jordoverflaten. Geofonene genererer elektriske utsignaler, som for eksempel kan bli sendt som inndata til en datamaskin (192) på seismikkvognen (102-1). Basert på inndataene kan datamaskinen (192) generere en seismisk datautmating.

[0020] I figur 1 er en boreoperasjon vist utført av boreverktøy (102-2) som er opp-hengt fra en rigg (101) og drives inn i undergrunnsformasjonene (104) for å bore et brønnhull (103). Boreverktøyene (106b) kan være innrettet for å måle nedihulls-egenskaper med bruk av logging-under-boring-("LWD")-verktøy.

[0021] En enhet på overflaten (ikke vist) blir anvendt for å kommunisere med bo-reverktøyene (102-2) og/eller operasjoner utenfor feltet. Overflateenheten er i stand til å kommunisere med boreverktøyene (102-2) for å sende kommandoer til boreverktøyene (102-2) og for å motta data fra disse. Overflateenheten kan være utstyrt med datamaskinanordninger for å motta, lagre, prosessere og/eller analysere data fra oljefeltet. Overflateenheten samler inn data generert under boreope-rasjonen og genererer datautmating som kan bli lagret eller sendt ut. Datamaskinanordninger, så som de i overflateenheten, kan være utplassert på forskjellige steder rundt om på oljefeltet og/eller på fjerne steder.

[0022] Følere, for eksempel måleinstrumenter, kan være anordnet rundt om på oljefeltet for å samle inn data vedrørende forskjellige oljefeltoperasjoner som beskrevet over. For eksempel kan føleren være anordnet på ett eller flere steder i boreverktøyene (102-2) og/eller på riggen (101) for å måle borerelaterte para-metre, så som borkronetrykk, moment på borkronen, trykk, temperaturer, strøm-ningsmengder, sammensetninger, rotasjonshastighet og/eller andre parametere knyttet til oljefeltoperasjonen.

[0023] Dataene innhentet av følerne kan bli samlet inn av overflateenheten og/eller andre datainnsamlingskilder for analyse eller annen prosessering. Dataene innhentet av følerne kan bli anvendt alene eller i kombinasjon med andre data. Dataene kan bli samlet i én eller flere databaser og/eller overført lokalt eller til steder utenfor oljefeltet. Alle eller utvalgte deler av dataene kan selektivt bli anvendt for å analysere og/eller predikere oljefeltoperasjoner i det aktuelle og/eller andre brønn-hull. Dataene kan være historiske data, sanntidsdata eller kombinasjoner av dette. Sanntidsdataene kan bli anvendt i sanntid eller lagret for senere bruk. Dataene kan også bli kombinert med historiske data eller andre innmatinger for nærmere analyse. Dataene kan bli lagret i separate databaser, eller kombinert i én enkelt database.

[0024] De innsamlede dataene kan bli anvendt for å utføre aktiviteter, så som brønnhullsstyring. I et annet eksempel kan den seismiske datautmatingen bli anvendt for å utføre geologiske, geofysiske og/eller reservoartekniske beregninger. I dette eksempelet kan reservoar-, brønnhulls-, overflate- og/eller prosessdataene bli anvendt for å utføre reservoarsimuleringer, brønnhullsimuleringer, geologiske simuleringer, geofysiske simuleringer eller andre simuleringer. Datautmatingene fra oljefeltoperasjonen kan være generert direkte fra følerne, eller etter ønsket preprosessering eller modellering. Disse datautmatingene kan tjene som innmatinger for videre analyse.

[0025] Dataplottene (108-1 til 108-4) vist i figur 1 er eksempler på plott av statiske og/eller dynamiske egenskaper som kan være frembrakt av de respektive datainn-samlingsverktøyene (102-1 til 102-4). Foreksempel erdataplottet (108-1) seismisk toveis responstid. Som et annet eksempel er dataplottet (108-2) kjerneprøvedata målt fra en kjerneprøve av formasjonen (104). Som et annet eksempel er dataplottet (108-3) en loggtrase. Som et annet eksempel er dataplottet (108-4) et plott av en dynamisk egenskap, fluidstrømningsmengden over tid. Fagmannen vil forstå at andre data også kan bli samlet inn, så som, men ikke begrenset til historiske data, brukerinnmatinger, økonomisk informasjon, andre måledata og andre parametere av interesse.

[0026] Selv om en bestemt undergrunnsformasjon (104) med spesifikke geologiske strukturer er vist, vil det forstås at formasjonen kan inneholde en rekke forskjellige geologiske strukturer. Fluid, bergarter, vann, olje, gass og andre geomaterialer kan også forefinnes i forskjellige deler av formasjonen. Hver av måleanordningene kan bli anvendt for å måle egenskaper ved formasjonen og/eller dens underlig-gende strukturer. Selv om hvert datainnsamlingsverktøy er vist på bestemte steder langs formasjonen, vil det forstås at én eller flere typer målinger kan bli gjort på ett eller flere steder på tvers av ett eller flere felter eller andre steder for sammenlik-ning og/eller analyse med bruk av ett eller flere datainnsamlingsverktøy. Betegnelsene måleanordning, måleverktøy, datainnsamlingsverktøy og/eller feltverktøy er brukt om hverandre i dette dokumentet avhengig av sammenhengen.

[0027] Dataene innhentet fra forskjellige kilder, så som datainnsamlingsverktøyene i figur 1, kan deretter bli evaluert. De seismiske dataene vist i dataplottet (108-1) fra datainnsamlingsverktøyet (102-1) blir typisk anvendt av en geofysiker for å bestemme trekk ved undergrunnsformasjonen (104). Kjernedata vist i plottet (108-2) og/eller loggdata fra brønnloggen (108-3) blir typisk anvendt av en geolog for å bestemme forskjellige trekk ved de geologiske strukturene i undergrunnsformasjo nen (104). Produksjonsdata fra produksjonskurven (108-4) blir typisk anvendt av reservoaringeniøren for å bestemme fluidstrømningsrelaterte reservoartrekk.

[0028] Figur 2 viser et diagram av et system (200) for å utføre interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer. Systemet (200) inkluderer et todomene-analyseverktøy (220), et brukersystem (240), én eller flere datakilder (250), en feltmodellmodul (260) og en strukturmodellmodul (270). Todomene-analyseverktøyet (220) inkluderer et lagringssted (230), ett eller flere applika-sjonsgrensesnitt (221), en seismikktolkningsmodul (222), en strukturrekonstruksjonsmodul (223), en 3D forskyvningsavbildningsgenerator (224), en seismikkda-taomformer (225) og en datarendringsmodul (226). Brukersystemet (240) inkluderer en prosessor (241), et brukergrensesnitt (242) og en fremvisningsenhet (243). Hver av disse komponentene er beskrevet nedenfor. Fagmannen vil forstå at utfø-relsesformer ikke er begrenset til utformingen vist i figur 2

[0029] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å vekselvirke med én eller flere datakilder (250) ved anvendelse av ett eller flere av applikasjonsgrensesnittene (221). Applikasjonsgrensesnittet (221) kan være innrettet for å motta data (f.eks. feltdata) fra en datakilde (250) og/eller lagre data ved lagringsstedet (230). I tillegg kan applikasjonsgrensesnittet (221) være innrettet for å motta data fra lagringsstedet (230) og levere dataene til en datakilde

(250). En datakilde (250) kan være én av en rekke mulige kilder som tilveiebringer data knyttet til et felt. En datakilde (250) kan inkludere, men er ikke begrenset til en overflateenhet for å samle inn data fra feltet, en datamaskin, en database, et regneark, en bruker og et datainnsamlingsverktøy som beskrevet over i forbindelse med figur 1. Datakilden (250) kan være innrettet for å forsyne data til applikasjonsgrensesnittet (221) gjennom en automatisert prosess, så som gjennom en webbasert applikasjon, en direkte feed eller en annen form for automatisert prosess. Eventuelt kan datakilden (250) kreve manuell innmating av data av en bruker gjennom et brukersystem (240) som anvender applikasjonsgrensesnittet (221).

[0030] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å vekselvirke med strukturmodellmodulen (270) med bruk av ett eller flere av applikasjonsgrensesnittene (221). Applikasjonsgrensesnittet (221) kan være innrettet for å motta data (f.eks. modellutmating) fra strukturmodellmodulen (270) og/eller lagre dataene ved lagringsstedet (230). Videre kan applikasjonsgrensesnittet (221) være innrettet for å motta data fra lagringsstedet (230) og levere dataene til strukturmodellmodulen (270). Strukturmodellmodulen (270) kan bruke data, mottatt fra todomene-analyseverktøyet (220) og/eller fra én eller flere datakilder (250), til å generere en strukturell modell av et felt. Den strukturelle modellen av feltet frembrakt av strukturmodellmodulen (270) kan være i to eller tre dimen-sjoner. I én eller flere utførelsesformer blir den strukturelle modellen anvendt for matematisk modellering (f.eks. ved hjelp av et simuleringssystem) av geologiske legemer innenfor en undergrunnsformasjon. For eksempel kan den strukturelle modellen beskrive trekkene til et grenselag mellom bergartsvolumer med forskjellige egenskaper eller mellom fast jord og atmosfæren eller hydrosfæren. Den strukturelle modellen kan også beskrive sedimentasjonslitologien, eller kan vedrø-re overflatemorfologi, alder (til forskjell fra sedimentasjonsalder) eller sedimenta-sjonsmiljø. Overflatene i den strukturelle modellen kan representere render til vo-lumer. Utmatingen fra en strukturell modell kan bli anvendt for å forstå en undergrunnsformasjon. Strukturmodellmodulen (270) kan være en intern anordning i todomene-analyseverktøyet (220). Alternativt kan strukturmodellmodulen (270) være en ekstern anordning operativt koblet til todomene-analyseverktøyet (220). Strukturmodellmodulen (270) kan være innrettet for å forsyne data til applikasjonsgrensesnittet (221) gjennom en automatisert prosess, så som gjennom en webbasert applikasjon, en direkte feed eller en annen form for automatisert prosess. Eventuelt kan strukturmodellmodulen (270) kreve manuell innmating av data av en bruker gjennom brukersystemet (240) ved anvendelse av applikasjonsgrensesnittet (221).

[0031] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å vekselvirke med feltmodellmodulen (260) ved anvendelse av ett eller flere av applikasjonsgrensesnittene (221). Applikasjonsgrensesnittet (221) kan være innrettet for å motta data (f.eks. modellutmating) fra feltmodellmodulen (260) og/eller lagre dataene ved lagringsstedet (230). Videre kan applikasjonsgrensesnittet (221) være innrettet for å motta data fra lagringsstedet (230) og levere dataene til feltmodellmodulen (260). Feltmodellmodulen (260) kan anvende data, mottatt fra todomene-analyseverktøyet (220), for å generere en driftsplan for et felt basert på utmatingen fra todomene-analyseverktøyet (220), som beskrives neden for. Feltmodellmodulen (260) kan være en intern anordning i todomene-analyseverktøyet (220). Alternativt kan feltmodellmodulen (260) være en ekstern anordning operativt koblet til todomene-analyseverktøyet (220). Feltmodellmodulen (260) kan være innrettet for å forsyne data til applikasjonsgrensesnittet (221) gjennom en automatisert prosess, så som gjennom en webbasert applikasjon, en direkte feed eller en annen form for automatisert prosess. Eventuelt kan feltmodellmodulen (260) kreve manuell innmating av data av en bruker gjennom brukersystemet (240) ved anvendelse av applikasjonsgrensesnittet (221). Feltmodellmodulen (260) kan også være innrettet for å sende data (f.eks. modellutmating) direkte til brukersystemet (240).

[0032] I én eller flere utførelsesformer er prosessoren (dvs. sentralprosesserings-enheten (CPU)) (241) i brukersystemet (240) innrettet for å eksekvere instruksjoner for å aktivere komponentene i brukersystemet (240) (f.eks. brukergrensesnittet

(242), fremvisningsenheten (243)).

[0033] I én eller flere utførelsesformer er brukersystemet (240) innrettet for å vekselvirke med en bruker ved anvendelse av brukergrensesnittet (242). Brukergrensesnittet (242) kan være innrettet for å motta data og/eller én eller flere instruksjoner fra brukeren. Brukergrensesnittet (242) kan også være innrettet for å levere én eller flere instruksjoner til brukeren. Videre kan brukergrensesnittet (242) være innrettet for å sende data og/eller én eller flere instruksjoner til og motta data og/eller én eller flere instruksjoner fra todomene-analyseverktøyet (220) og/eller feltmodellmodulen (260). Eksempler på en bruker kan inkludere, men er ikke begrenset til en person, en gruppe, en organisasjon eller en annen juridisk entitet. Brukersystemet (240) kan være, eller kan inneholde, en form for internettbasert kommunikasjonsanordning som er i stand til å kommunisere med applikasjonsgrensesnittet (221) i todomene-analyseverktøyet (220). Alternativt kan todomene-analyseverktøyet (220) være en del av brukersystemet (240). Brukersystemet

(240) kan være, men er ikke begrenset til en stasjonær datamaskin med internett-tilgang, en bærbar datamaskin med internettilgang, en smarttelefon eller en per-sonlig digital assistent (PDA), eller en annen anordning tilgjengelig for en bruker.

[0034] I én eller flere utførelsesformer kan brukersystemet (240) inkludere en fremvisningsenhet (243). Fremvisningsenheten (243) kan være innrettet for å vise data for visualisering for en bruker. For eksempel kan dataene inkludere de lagret ved lagringsstedet (230).

[0035] Som vist er kommunikasjonsforbindelser tilveiebragt mellom todomene-analyseverktøyet (220) og brukersystemet (240), datakilden(e) (250), strukturmodellmodulen (270) og feltmodellmodulen (260). En kommunikasjonsforbindelse er også tilveiebragt mellom datakilden(e) (250) og strukturmodellmodulen (270), og mellom brukersystemet (240) og feltmodellmodulen (260). En rekke forskjellige koblinger kan være tilveiebragt for å lette flyten av data gjennom systemet (200). For eksempel kan kommunikasjonsforbindelsene muliggjøre kontinuerlig, perio-disk, enveis, toveis og/eller selektiv kommunikasjon i systemet (200). Kommunikasjonsforbindelsene kan være av en hvilken som helst type, inkluderende, men ikke begrenset til kabelbaserte og trådløse.

[0036] I én eller flere utførelsesformer er en sentralprosesseringsenhet (CPU, ikke vist) i todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å eksekvere instruksjoner for å aktivere komponentene i todomene-analyseverktøyet (220) (f.eks. lagringsstedet

(230), applikasjonsgrensesnittet (221), seismikktolkningsmodulen (222), strukturrekonstruksjonsmodulen (223), 3D-forskyvningsavbildningsgeneratoren (224), seismikkdataomformeren (225) og datarendringsmodulen (226)). I én eller flere utførelsesformer er minnet (ikke vist) i todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å lagre programvareinstruksjoner for interaktiv strukturell rekonstruksjon samtidig med tolkning av seismiske data for et felt. Minnet kan være én av en rekke forskjellige tilgjengelige minneanordninger, inkluderende, men ikke begrenset til direkteaksessminne (RAM), leseminne (ROM), cacheminne og flashminne. Minnet kan videre være innrettet for å tjene som oppbakkingslager for informasjon lagret ved lagringsstedet (230).

[0037] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å innhente og lagre feltdata eller data generert av forskjellige komponenter i todomene-analyseverktøyet (220) ved lagringsstedet (230). I én eller flere utførel-sesformer er lagringsstedet (230) en permanent lagringsanordning (eller et sett av anordninger) og er innrettet for å motta feltdata fra datakilden(e) (250), strukturmodellmodulen (270), feltmodellmodulen (260) og/eller fra et brukersystem (240) gjennom applikasjonsgrensesnittet (221). Lagringsstedet (230) er også innrettet for å levere data til og motta data fra seismikktolkningsmodulen (222), strukturre konstruksjonsmodulen (223), 3D-forskyvningsavbildningsgeneratoren (224), seismikkdataomformeren (225) og/eller datarendringsmodulen (226). Lagringsstedet (230) kan være et datalager (f.eks. en database, et filsystem, én eller flere da-tastrukturer inneholdt i et minne, en XML-(eXtensible Markup Language)-fil, et annet medium for lagring av data, eller en hvilken som helst passende kombinasjon av dette), som kan inkludere informasjon (f.eks. historiske data, brukerinformasjon, feltstedsinformasjon) vedrørende innsamlingen av feltdata for et felt. Lagringsstedet (230) kan være en intern anordning i todomene-analyseverktøyet (220). Alternativt kan lagringsstedet (230) være en ekstern lagringsanordning operativt koblet til todomene-analyseverktøyet (220).

[0038] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å vekselvirke med brukersystemet (240) ved anvendelse av applikasjonsgrensesnittet (221). Applikasjonsgrensesnittet (221) kan være innrettet for å motta data og/eller én eller flere instruksjoner fra brukersystemet (240). Applikasjonsgrensesnittet (221) kan også være innrettet for å levere én eller flere instruksjoner til brukersystemet (240). Videre kan applikasjonsgrensesnittet (221) være innrettet for å sende data og/eller én eller flere instruksjoner til, og motta data og/eller én eller flere instruksjoner fra, lagringsstedet (230), seismikktolkningsmodulen (222), strukturrekonstruksjonsmodulen (223), 3D-forskyvningsavbildningsgeneratoren

(224), seismikkdataomformeren (225) og/eller datarendringsmodulen (226).

[0039] I én eller flere utførelsesformer svarer dataene som overføres mellom applikasjonsgrensesnittet (221) og datakilden (250), strukturmodellmodulen (270), feltmodellmodulen (260) og/eller brukersystemet (240) til feltdata, sprekker, spen-ninger og tøyninger og/eller forskjellige modeller av feltet. I én eller flere utførel-sesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å støtte forskjellige dataformater tilveiebragt av datakilden(e) (250), strukturmodellmodulen (270), feltmodellmodulen (260) og/eller brukersystemet (240).

[0040] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å utføre seismisk datatolkning av et felt ved anvendelse av seismikktolkningsmodulen (222). Seismikktolkningsmodulen (222) kan være innrettet for å motta seismikkdata fra applikasjonsgrensesnittet (221) og identifisere geologiske trekk svarende til seismiske refleksjonsmønstre. Spesifikt kan seismikktolkningsmodulen (222) motta et seismikkdatavolum for feltet (som generert av én eller flere av datakilden(e) (250)) fra applikasjonsgrensesnittet (221). De geologiske trekkene som identifiseres av seismikktolkningsmodulen (222) kan inkludere, men er ikke begrenset til horisonter, geologiske lag, sedimentære lag, forkastninger, geolegemer, reservoarer etc, og bli lagret som tolkede lag (227) ved lagringsstedet

(230). De identifiserte geologiske lagene kan være atskilt ved geologisk alder, formasjonstype eller en annen passende atskillelse av lag på feltet. I én eller flere utførelsesformer befinner lag med høyere geologisk alder seg lengre vekk fra overflaten enn lag med lavere geologisk alder. Ytterligere detaljer ved funksjonaliteten i seismikktolkningsmodulen (222) er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0041] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å utføre en strukturell utviklingsanalyse av en modell av et felt ved anvendelse av strukturrekonstruksjonsmodulen (223). Strukturrekonstruksjonsmodulen

(223) kan være innrettet for å motta en modell fra applikasjonsgrensesnittet (221) og rekonstruere hvert av lagene i modellen i en bakgrunnsprosess. Spesifikt kan strukturrekonstruksjonsmodulen (223) motta en strukturell modell av feltet (som generert av strukturmodellmodulen (270)) fra applikasjonsgrensesnittet (221). Strukturrekonstruksjonsmodulen (223) kan også være innrettet for å motta de tolkede lagene (227) som en modell (dvs. inkluderende de geologiske trekkene identifisert av seismikktolkningsmodulen (222)) og rekonstruere hvert lag i modellen interaktivt. Lagene rekonstruert av strukturrekonstruksjonsmodulen (223) kan bli lagret som rekonstruerte lag (228) ved lagringsstedet (230). De rekonstruerte lagene (228) kan være geologiske lag, som kan være atskilt ved geologisk alder, formasjonstype, eller en annen passende atskillelse av lag på feltet. Ytterligere detaljer ved funksjonaliteten til strukturrekonstruksjonsmodulen (223) er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0042] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å tilveiebringe funksjoner som setter strukturrekonstruksjonsmodulen (223) i stand til å utføre en interaktiv strukturell rekonstruksjon mens de seismiske dataene blir tolket ved anvendelse av den seismiske tolkningsmodulen (222). Spesifikt er slike interaktive funksjoner tilveiebragt av 3D-forskyvningsavbildningsgeneratoren (224) og seismikkdataomformeren (225). For eksempel kan hvert av de tolkede lagene (227) bli generert inkrementelt av den seismiske tolkningsmodulen (222) og innlemmet som et strukturlag i en utviklende modell som strukturrekonstruksjonsmodulen (223) skal rekonstruere til hvert av de rekonstruerte lagene (228). Følgelig vil seismikkdatavolumet (omtalt som konverterte seismiske data) utvikle seg etter hvert som hver av de inkrementene andelene blir tolket og rekonstruert gjennom inkrementene trinn i denne interaktive prosessen. I én eller flere utførelsesformer er seismikkdataomformeren (225) innrettet for å generere konverterte seismiske data (231) i hvert av de inkrementene trinnene, mens 3D-forskyvningsavbildningsgeneratoren (224) er innrettet for å generere 3D forskyvningsavbildninger (229) som korrelerer forskjellige betraktninger av de konverterte seismiske dataene (231) mellom hvilke som helst av de inkrementene trinnene. Ytterligere detaljer ved funksjonaliteten til 3D-forskyvningsavbildningsgeneratoren (224) og seismikkdataomformeren (225) er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0043] I én eller flere utførelsesformer er todomene-analyseverktøyet (220) innrettet for å tilveiebringe én eller flere fremvisninger (f.eks. 2D-fremvisning, 3D-fremvisning etc.) ved anvendelse av datarendringsmodulen (226) for å visualisere dataene for brukeren under de inkrementene trinnene med strukturell rekonstruksjon og seismisk tolkning. For eksempel kan dataene inkludere de tolkede lagene

(227), de rekonstruerte lagene (228), de konverterte seismiske dataene (231) og/eller kombinasjoner av dette i ett eller flere av de inkrementene trinnene. Spesifikt utfører datarendringsmodulen (226) rendringsalgoritmeberegninger for å tilveiebringe den ene eller de flere fremvisningene som kan bli presentert, gjennom

én eller flere kommunikasjonsforbindelser, for en bruker ved fremvisningsenheten

(243) i brukersystemet (240). Datarendringsmodulen (226) kan tilveiebringe, enten som default eller som valgt av en bruker, fremvisninger satt sammen av en hvilken som helst kombinasjon av ett eller flere av de tolkede lagene (227), de rekonstruerte lagene (228) og de konverterte seismiske dataene (231). For eksempel kan ett eller flere av de tolkede lagene (227), de rekonstruerte lagene (228) og de konverterte seismiske dataene (231) bli superponert i én fremvisning eller bli vist samtidig i separate fremvisninger, som kan, men ikke trenger å være synkronisert med hverandre under fremvising. I én eller flere utførelsesformer er datarendringsenhe-ten (236) forsynt med mekanismer for å aktivere forskjellige visningsfunksjoner i todomene-analyseverktøyet (220). Ytterligere detaljer ved funksjonaliteten til data-rendringsenheten (226) er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0044] Todomene-analyseverktøyet (220) kan inkludere én eller flere systemdata-maskiner, som kan være en tjener eller et hvilket som helst tradisjonelt datasystem. Fagmannen vil imidlertid forstå at utførelser av forskjellige teknologier beskrevet her kan praktiseres i andre datasystemutførelser, inkluderende HTTP-(HyperText Transfer Protocol)-tjenere, håndholdte anordninger, flerprosessorsys-temer, mikroprosessorbasert eller programmerbar forbrukerelektronikk, nettverks-tilknyttede personlige datamaskiner, minidatamaskiner, stormaskiner og liknende.

[0045] Selv om spesifikke komponenter er vist og/eller beskrevet for bruk i enhe-tene og/eller modulene i todomene-analyseverktøyet (220), vil det forstås at en rekke forskjellige komponenter med forskjellige funksjoner kan bli anvendt for å tilveiebringe formaterings-, prosesserings-, hjelpe- og koordineringsfunksjonene nødvendig for å modifisere en forstørret feltmodell i todomene-analyseverktøyet

(220). Komponentene kan ha kombinerte funksjonaliteter, og kan være realisert som programvare, maskinvare, fastvare eller kombinasjoner av dette.

[0046] Figur 3 viser et eksempel på en fremgangsmåte for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi, i samsvar med én eller flere utførelsesformer. For eksempel kan fremgangsmåten vist i figur 3 bli praktisert ved anvendelse av systemet (200) beskrevet i forbindelse med figur 2 over for feltet (100) beskrevet i forbindelse med figur 1 over. I én eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen kan ett eller flere av trinnene vist i figur 3 utela-tes, gjentas og/eller bli utført i en annen rekkefølge. Følgelig skal ikke utførelses-former av interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi anses som begrenset til de konkrete anordningene av trinn vist i figur 3

[0047] Innledningsvis blir i trinn 301 seismiske data vist i et strukturdomene. Generelt representerer de seismiske dataene (f.eks. seismisk amplitude og toveis responstid) en vekselvirkning mellom seismisk bølgeforplantning og geologiske lag i undergrunnsformasjonen. Deformasjoner (f.eks. forkastning, folding etc.) av geologiske lag forårsaket av strukturelle hendelser kan skape trekk eller mønstre i de seismiske dataene omtalt som seismiske hendelser. Seismiske data svarende til et område av interesse i formasjonen omtales som et seismikkvolum. Strukturdo menet kan representere området av interesse i en tidsskala eller en dybdeskala, der hver av skalaene kan bli konvertert til den andre basert på en hastighetsmodell for seismisk bølgeforplantning. I én eller flere utførelsesformer kan de seismiske dataene bli samplet eller interpolert for fremvisning i samsvar med en gitterinnde-ling av strukturdomenet.

[0048] I trinn 302, blir en seismisk tolkning utført for å tyde trekk i de viste seismiske dataene for å identifisere en første andel av de seismiske dataene som knyttet til et første geologisk lag. Følgelig betegnes denne første andelen av de seismiske dataene som et første tolket lag. I én eller flere utførelsesformer kan den første andelen av de seismiske dataene være kommentert i fremvisningen for å lette visualisering av de gjenværende andelene av seismikkvolumet. I én eller flere utfø-relsesformer kan det første tolkede laget bli innlemmet i en strukturell modell av formasjonen, som i sin tur blir rekonstruert ved strukturell rekonstruksjon. Ytterligere detaljer ved tolkning av seismiske data for å identifisere det første tolkede laget samtidig med utførelse av interaktiv strukturell rekonstruksjon er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0049] I trinn 303 blir en første strukturell rekonstruksjon utført for å fjerne innvirk-ninger av deformasjonene på det første tolkede laget. I én eller flere utførelses-former blir den første strukturelle rekonstruksjonen utført ved å (1) bestemme en første lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, (2) generere et første rekonstruert lag ved å anvende den første lagavbildningen på det første tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, (3) bestemme en første dekompakteringsavbildning basert på en kompakteringseffekt fra det første tolkede laget på en første gjenværende andel av de seismiske dataene svarende til geologiske lag under det første geologiske laget av de flere geologiske lagene, og (4) generere første dekompakterte seismiske data ved å anvende den første dekompakteringsavbildningen på den første gjenværende andelen av de seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten forårsaket av det første geologiske laget. I én eller flere utførelsesformer kan forkastninger og foldinger bli fjernet fra det første tolkede laget ved anvendelse av metoder for strukturell rekonstruksjon kjent for fagmannen. Som angitt over kan deformasjonene av et geologisk lag være forårsaket av erosjon i tillegg til forkastning og folding. Spesifikt, som følge av geologiske episoder med erosjon eller ikke avsetning av sediment (hiatus), kan det første tolkede laget ha ett eller flere manglende overflatepartier som ikke eksisterer i strukturdomenet, men deres eksistens ved en strukturelt rekonstruert geologisk alder kan sluttes. I én eller flere utførelsesformer blir ett eller flere slike manglende overflatepartier rekonstruert ved inferens og tilbakeført til det første tolkede laget i det strukturelt rekonstruerte domenet under strukturell rekonstruksjon. I slike utførelsesformer blir den første lagavbildningen bestemt videre basert på erosjonen i tillegg til forkastnings- og foldingseffektene. I dette tilfellet kan den første lagavbildningen inkludere en avbildning dom fjerner forkastning, en avbildning som fjerner folding samt en erosjonsrekonstruerende avbildning, som fjerner forkastningseffekten og foldings-effekten på det første tolkede laget og rekonstruerer den eller de manglende ero-derte overflatene tilbake til det første tolkede laget.

[0050] Selv om tradisjonelle metoder for strukturell rekonstruksjon typisk blir anvendt på en strukturmodell som inneholder tolkede lag, kan den utolkede andelen av seismikkvolumet utenfor det første tolkede laget bli dekompaktert med bruk av hovedsakelig de samme dekompakteringsmetoder som anvendes av tradisjonelle metoder for strukturell rekonstruksjon. Spesielt kan både tolkede og enda ikke tolkede seismiske data bli samplet på nytt og interpolert under rekonstruksjon og dekompaktering. I én eller flere utførelsesformer blir det første tolkede laget rekonstruert ved anvendelse av en ikke-geologisk realiserbar avbildning for å redusere regnekompleksiteten slik at interaktiv strukturell rekonstruksjon av det første tolkede laget tjenlig kan bli utført samtidig mens seismiske data blir tolket. Spesifikt kan både de tolkede og de enda ikke tolkede seismiske dataene bli forskjøvet (f.eks. ved parallellforskyvning) og ikke samplet på nytt og interpolert under rekonstruksjon og dekompaktering. Ytterligere detaljer ved strukturell rekonstruksjon av det første tolkede laget ved anvendelse av den ikke-geologisk realiserbare avbildningen er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0051] I trinn 304 genereres et første strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den første lagavbildningen og den første dekompakteringsavbildningen på strukturdomenet. I én eller flere utførelsesformer kan avbildningen flytte seismikkdatasamplingsposisjoner i strukturdomenet i en parallellforskyvning uten interpolasjon av de seismiske dataene inn i det første strukturelt rekonstruerte domenet. Ytterligere detaljer ved generering av det første strukturelt rekonstruerte domenet er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0052] I trinn 305 genereres første konverterte seismiske data. I én eller flere utfø-relsesformer betegnes de første dekompakterte seismiske dataene som de første konverterte seismiske dataene og blir vist i det første strukturelt rekonstruerte domenet. Spesielt representerer fremvisningen undergrunnsformasjonen før en førs-te geologisk tid på sedimentasjonstidspunktet for det første geologiske laget. I én eller flere utførelsesformer blir det første rekonstruerte laget også innlemmet i de første konverterte seismiske dataene og blir vist i det første strukturelt rekonstruerte domenet sammen med de første dekompakterte seismiske dataene. I disse ut-førelsesformene representerer fremvisningen undergrunnsformasjonen ved den første geologiske tiden før geologiske hendelser som kan ha forskutt og foldet det første geologiske laget. Visingen lar brukeren tilpasse tolkningen og rekonstruksjonen av det første geologiske laget inkrementelt og iterativt samtidig med tolkning av dypere lag innenfor de første dekompakterte seismiske dataene. Følgelig bedres tolkningssikkerheten i tolkningen av dypere lag basert på den tydeligere visningen av trekkene vist i det første rekonstruerte geologiske laget. For eksempel kan ikke sedimentære lag som ikke kunne tydes i strukturdomenet tolkes ved anvendelse av de første konverterte seismiske dataene vist i det første strukturelt rekonstruerte domenet. Eksemplene på skjermdump av slike utførelsesformer er vist i figur 4.3 nedenfor. Ytterligere detaljer ved fremvisning av de første konverterte seismiske dataene er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0053] I trinn 306 blir ytterligere seismisk tolkning utført for å identifisere en andel av de viste første konverterte seismiske dataene som vedrørende et andre geologisk lag. Følgelig betegnes denne andelen av de første konverterte seismiske dataene som et andre tolket lag. I én eller flere utførelsesformer kan andelen av de første konverterte seismiske dataene være kommentert i fremvisningen for å lette visualiseringen av de gjenværende andelene av seismikkvolumet. I én eller flere utførelsesformer kan det andre tolkede laget bli innlemmet i en strukturell modell av formasjonen, som i sin tur blir rekonstruert ved strukturell rekonstruksjon. Ytterligere detaljer ved tolkning av seismiske data for å identifisere det andre tolkede laget samtidig med interaktiv gjennomføring av strukturell rekonstruksjon er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0054] I trinn 307 blir en andre strukturell rekonstruksjon utført for å fjerne innvirk-ninger av deformasjonene på det andre tolkede laget. I én eller flere utførelses-former blir den andre strukturelle rekonstruksjonen utført i det første strukturelt rekonstruerte domenet på tilsvarende måte som den første strukturelle rekonstruksjonen utført i strukturdomenet. For eksempel kan den andre strukturelle rekonstruksjonen bli utført ved anvendelse av ovennevnte ikke-geologisk realiserbare avbildning for å redusere regnekompleksiteten slik at interaktiv strukturell rekonstruksjon av det andre tolkede laget tjenlig kan bli utført mens seismiske data blir tolket samtidig. Ytterligere detaljer ved strukturell rekonstruksjon av det andre tolkede laget med bruk av den ikke-geologisk realiserbare avbildningen er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0055] I trinn 308 genereres et andre strukturelt rekonstruert domene ved å anvende en andre lagavbildning og en andre dekompakteringsavbildning på det førs-te strukturelt rekonstruerte domenet. For eksempel kan den andre lagavbildningen og den andre dekompakteringsavbildningen bli bestemt i det første strukturelt rekonstruert domenet på en tilsvarende måte som hvordan den første lagavbildningen og den første dekompakteringsavbildningen blir bestemt i strukturdomenet, med unntak av at det første rekonstruerte laget forblir uavbildet. Spesielt kan av-bildningene flytte seismikkdatasamplingsposisjoner i det første strukturelt rekonstruerte domenet (utenom det første rekonstruerte laget) i en parallellforskyvning uten interpolasjon av de seismiske dataene inn i det andre strukturelt rekonstruerte domenet. Ytterligere detaljer ved generering av det andre strukturelt rekonstruerte domenet er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0056] I trinn 309 genereres andre konverterte seismiske data. I én eller flere utfø-relsesformer blir det andre rekonstruerte laget og de andre dekompakterte seismiske dataene kombinert som andre konverterte seismiske data og blir vist i det andre strukturelt rekonstruerte domenet. Spesielt representerer fremvisningen undergrunnsformasjonen ved en andre geologisk tid på sedimentasjonstidspunktet for det andre geologiske laget før geologiske hendelser som kan ha forskutt og foldet det andre geologiske laget så vel som sedimentasjonen av det første geologiske laget. I én eller flere utførelsesformer blir det første rekonstruerte laget også innlemmet i de andre konverterte seismiske dataene og blir vist i det andre strukturelt rekonstruerte domenet sammen med det andre rekonstruerte laget og de and re dekompakterte seismiske dataene. I disse utførelsesformene representerer fremvisningen en sammensetning av undergrunnsformasjonen ved den andre geologiske tiden superponert med rekonstruert strukturell historie etter den andre geologiske tiden. I slike utførelsesformer er fremvisningen en sammensetning av undergrunnsformasjonen ved den første geologiske tiden superponert med rekonstruert strukturell historie etter den første geologiske tiden. Den sammensatte visningen lar brukeren tilpasse tolkningen og rekonstruksjonen av det første og det andre geologiske laget inkrementelt og iterativt samtidig med tolkning av dypere lag innenfor de andre dekompakterte seismiske dataene. Foreksempel kan ikke sedimentære lag som ikke kunne tydes i strukturdomenet tolkes ved anvendelse av de andre konverterte seismiske dataene vist i det andre strukturelt rekonstruerte domenet. Videre kan glidende innretting av usammenhengende overflater (f.eks. brutt av forkastninger) i tolkning og/eller rekonstruksjon av de første og andre geologiske lagene bli tilpasset basert på denne sammensatte visningen for å lette tolkning av trekk i de andre dekompakterte seismiske dataene vist i det andre strukturelt rekonstruerte domenet. Følgelig bedres tolkningssikkerheten i tolkningen av dypere lag basert på den tydeligere visningen av trekkene vist i det første og det andre rekonstruerte geologiske laget. Eksempler på skjermdump av slike utfø-relsesformer er vist i figur 4.3 nedenfor. Ytterligere detaljer ved fremvisning av de andre konverterte seismiske dataene er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0057] I én eller flere utførelsesformer kan inkrementell seismisk tolkning bli utført for å identifisere ytterligere trekk i undergrunnsformasjonen, så som en forkastning, en horisont, et stratigrafisk sedimentasjonslag etc. som kan sitte (interest) eller forefinnes innimellom det første og/eller andre geologiske laget. Slike inkrementene tolkninger kan bli utført i et hvilket som helst av domenene beskrevet over, eller bli utført ved krysshenvisning av motsvarende trekk i hvert av de viste domenene, inkluderende strukturdomenet, det første strukturelt rekonstruerte domenet og det andre strukturelt rekonstruerte domenet. Ytterligere detaljer ved slik inkrementell tolkning er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0058] I én eller flere utførelsesformer blir ovennevnte ikke-geologisk realiserbare avbildning utført ved å (1) identifisere en øvre referanseoverflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet for å generere det første rekonstruerte laget, (2) strekke atskilte samplingstraser mellom en øvre overflate og en nedre overflate av det første tolkede laget for å traversere den første andelen av de seismiske dataene i strukturdomenet, og (3) flytte, uten interpolasjon, den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene i henhold til parallellforskyvning av de atskilte samplingstrasene fra den øvre overflaten i strukturdomenet til den øvre referanseoverflaten i det første strukturelt rekonstruerte domenet. Spesielt blir den første lagavbildningen bestemt ved å identifisere avbildede samplingsposisjoner på den øvre referanseoverflaten i det første strukturelt rekonstruerte domenet svarende til i det minste en del av seismikkdatasamplingsposisjonene på den øvre overflaten i strukturdomenet. Videre blir de atskilte samplingstrasene strukket slik at de begynner fra seismikkdatasamplingsposisjonene på den øvre overflaten og ender ved seismikkdatasamplingsposisjonene på den nedre overflaten i strukturdomenet. Følgelig blir i det minste en del av de flere atskilte samplingstrasene parallellforskjøvet fra seismikkdatasamplingsposisjonene på den øvre overflaten til de avbildede samplingsposisjonene på den øvre referanseoverflaten.

[0059] I én eller flere utførelsesformer blir ovennevnte ikke-geologisk realiserbare avbildning anvendt på lag som krysses av en forkastning gjennom ytterligere trinn med å (1) identifisere en bruddlinjeandel av den øvre overflaten og en bruddlinjeandel av den nedre overflaten og (2) sammenkjede seismiske data som traverseres av en første atskilt samplingstrase med start fra en første samplingsposisjon på en bruddlinjeandel av den øvre overflaten, med seismiske data som traverseres av en andre atskilte samplingstrase som ender ved en andre samplingsposisjon på en bruddlinjeandel av den nedre overflaten, basert på sammenføring av den første og den andre samplingsposisjonen.

[0060] I én eller flere utførelsesformer blir ovennevnte ikke-geologisk realiserbare avbildning anvendt på lag som krysses av en forkastning gjennom ytterligere trinn med å (1) identifisere en nedre referanseoverflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet for å generere det første rekonstruerte laget, (2) bestemme, som følge av parallellforskyvningen, en flyttet nedre overflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet svarende til den nedre overflaten i strukturdomenet, og (3) videre flytte den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene basert på en proporsjonal konvertering langs retningen til de atskilte samplingstrasene for å innrette den flyttede nedre overflaten til den nedre referanseoverflaten.

[0061] I beskrivelsen av den ikke-geologisk realiserbare avbildningen over kan laget være avgrenset av seismiske horisontoverflater. Fortrinnsvis står samplingstrasene hovedsakelig vinkelrett på horisontoverflatene. Når for eksempel noen av horisontoverflatene er skråstilt i forhold til andre horisontoverflater, kan imidlertid denne skråstillingen være gjenspeilet i en ikke vinkelrett skjæring mellom de skrå-stilte horisontoverflatene og samplingstrasene. Samplingstrasene er typisk hovedsakelig parallelle med hverandre. Ytterligere detaljer ved den ikke-geologisk realiserbare avbildningen er beskrevet med støtte i figurene 4.1-5 nedenfor.

[0062] Figurene 4.1, 4.2 og 4.3 viser eksempler på skjermdump for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer. I én eller flere utførelsesformer kan eksemplene på skjermdump være basert på en tidsskala eller en dybdeskala, som kan konverteres til hverandre basert på en hastighetsmodell.

[0063] Figur 4.1 viser et skjermdump (410) av et eksempel på strukturdomene beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 3 over. Som kan sees er en tredimen-sjonal (3D) strukturell modell av et felt (f.eks. feltet (100) vist i figur 1 over) vist i strukturdomenet inkluderende et antall geologiske lag. I én eller flere utførelses-former er den tredimensjonale strukturelle modellen av feltet en paleospastisk modell, som viser et geologisk objekt på sedimentasjonstidspunktet. For eksempel kan den strukturelle modellen allerede ha blitt validert med bruk av systemet og fremgangsmåten beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 3 over. Spesielt kan den strukturelle modellen ha blitt opprettet og validert ved anvendelse av feltdata innhentet fra et hvilket som helst antall kilder beskrevet i forbindelse med figur 1 over, og ved anvendelse av systemet og fremgangsmåten beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 3 over, og eventuelt i kombinasjon med hvilke som helst av en rekke tilgjengelige dataprogrammer eller andre teknologier for modellering av undergrunnsformasjoner kjent for fagmannen. Den strukturelle modellen i figur 4.1 viser tre geologiske lag (dvs. geologisk lag A (424), geologisk lag B (426), geologisk lag C (428)) i feltet under overflaten (430). Geologisk lag A (424), geologisk lag B (426) og geologisk lag C (428) kan være tilstøtende geologiske lag i undergrunnsformasjonen. Alternativt kan det finnes ytterligere geologiske lag, ikke vist i figur 4.1, mellom geologisk lag A (424), geologisk lag B (426) og/eller geologisk lag C (428).

[0064] Som kan sees inneholder geologisk lag A (424), geologisk lag B (426) og geologisk lag C (428) undulasjoner som angir relativ høyde innenfor hver del av de geologiske lagene. I alminnelighet representerer slike undulasjoner forkastnings-og/eller foldingseffekter fra geologiske hendelser, som kan være kombinert med kompakteringseffekter som følge av tyngdekraften. I én eller flere utførelsesformer er utstrekningen til forskjellige undulasjoner i geologiske lag vist ved fargekoding, skravering eller på annen måte for å angi relativ høyde innenfor hver del av geologiske lag. I eksempelet i figur 4.1 er undulasjonene innenfor geologisk lag A (424), geologisk lag B (426) og geologisk lag C (428) vist ved skravering.

[0065] Geologisk lag A (424) er det eldste viste geologiske laget i feltet fordi geologisk lag A (424) er det geologiske laget som ligger lengst vekk fra overflaten

(430). Geologisk lag B (426) er det nest eldste viste geologiske laget i feltet fordi geologisk lag B (426) er det geologiske laget som ligger nest lengst vekk fra overflaten (430). Geologisk lag C (428) er det yngste viste geologiske laget i feltet fordi geologisk lag C (428) er det geologiske laget som ligger nærmest overflaten (430). Ved rekonstruksjon av de geologiske lagene fra den strukturelle modellen kan det yngste geologiske laget (dvs. geologisk lag C (428)) bli rekonstruert først, etterfulgt av det nest yngste geologiske laget (dvs. geologisk lag B (426)) osv.

[0066] Figur 4.2 viser et skjermdump (420) av et eksempel på strukturelt rekonstruert domene beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 3 over. Som en ser er geologisk lag A (440), som er en rekonstruksjon (dvs. strukturelt rekonstruert ver-sjon) av geologisk lag A (424) i figur 4.1 og det eldste geologiske laget i undergrunnsformasjonen, vist i det strukturelt rekonstruerte domenet. Som kan sees inneholder geologisk lag A (440) betydelig færre undulasjoner sammenliknet med geologisk lag A (424) i figur 4.1 fordi forkastnings- og foldingseffektene fra de geologiske hendelsene og kompakteringseffekter fra geologisk lag B (426) og geologisk lag C (428) stort sett er fjernet av rekonstruksjonsprosessen. I eksempelet i figur 4.2 er undulasjonene innenfor geologisk lag A (440) vist ved skravering.

[0067] I én eller flere utførelsesformer, mens hvert av de geologiske lagene i undergrunnsformasjonen i feltet (f.eks. geologisk lag A (424), geologisk lag B (426), geologisk lag C (428) fra Figur 4.1) blir rekonstruert, kan en seismisk tolkning av gjenværende geologiske lag og andre trekk (dvs. seismiske refleksjonsmønstre) i de seismiske bildene bli tolket samtidig og interaktiv ved samtidig visning av strukturdomenet og det strukturelt rekonstruerte domenet vist henholdsvis i figurene 4.1 og 4.2.1 én eller flere utførelsesformer er det yngste geologiske laget det første som blir tolket og rekonstruert, etterfulgt av det nest yngste etc. Eksempler på skjermdump som viser interaktiv rekonstruksjon av geologisk lag A (424) samtidig med tolkning av strukturer og stratigrafi, er vist i figur 4.3 nedenfor.

[0068] Figur 4.3 viser et skjermdump (430) av et eksempel på et strukturdomene og et skjermdump (431) av et eksempel på et strukturelt rekonstruert domene, som beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 3 over. I skjermdumpene (430) og

(431) er 3D datavolumer innhentet fra et felt (f.eks. feltet (100) vist i figur 1 over) rotert for å vise tverrsnittsvisninger av seismiske amplituder med fremhevede trekk. I én eller flere utførelsesformer blir de seismiske amplitudene vist med fargekoding, skravering eller på en annen måte som angir seismiske amplituder. I eksempelet i figur 4.3 er de seismiske amplitudene i skjermdumpene (430) og

(431) vist ved skravering. For å bedre oversikten er heltrukne linjer anvendt for å fremheve seismiske trekk som allerede er tolket og/eller validert mens stiplede linjer er anvendt for å fremheve seismiske trekk som enda ikke har blitt tolket og/eller validert.

[0069] Som vist i skjermdumpet (430) representerer heltrukne linjesegmenter (401-1, 401-2, 401-3) og heltrukne linjesegmenter (402-1, 402-2, 402-3) tolkede og/eller validerte seismiske trekk. Avhengig av de relative skalaene kan de heltrukne linjesegmentene henholdsvis svare til geologisk lag C (428) og geologisk lag B (426), eller svare til en øvre overflate og nedre overflate av geologisk lag B

(426) som vist i figur 4.1 over. Videre representerer stiplede linjesegmenter (403-1, 403-2, 403-3), stiplede linjesegmenter (404-1, 404-2, 404-3) og stiplede linjesegmenter (407-1, 407-2, 407-3) seismiske trekk som enda ikke har blitt tolket og/eller validert, fra hvilke geologisk lag A (424) og annen struktur og stratigrafi blir tolket og/eller validert under den interaktive strukturelle rekonstruksjonen samtidig med tolkning av seismikkvolumer. Som videre kan sees i skjermdumpet (430) inkluderer linjesegmentet (405) og linjesegmentet (406) begge heltrukne og stiplede andeler som representerer forkastninger dannet av geologiske hendelser, idet heltrukne andeler allerede er tolket og/eller validert og stiplede andeler enda ikke har blitt tolket og/eller validert.

[0070] I skjermdumpet (431) er heltrukne linjesegmenter (411-1, 411-2, 411-3) og heltrukne linjesegmenter (412-1, 412-2, 412-3), som er rekonstruksjoner (dvs. strukturelt rekonstruerte versjoner) henholdsvis av de heltrukne linjesegmentene (401-1, 401-2, 401-3) og de heltrukne linjesegmentene (402-1, 402-2, 402-3) svarende til minst ett av de to yngste geologiske lagene B (426) og C (428) i undergrunnsformasjonen, vist i det strukturelt rekonstruerte domenet. Som kan sees inneholder de heltrukne linjesegmentene (411-1, 411-2, 411-3) og de heltrukne linjesegmentene (412-1, 412-2, 412-3) betydelig færre undulasjoner sammenliknet med de heltrukne linjesegmentene (401-1, 401-2, 401-3) og de heltrukne linjesegmentene (402-1, 402-2, 402-3) i skjermdumpet (430) siden forkastnings- og foldingseffektene fra de geologiske hendelsene og tyngdekraftskapte kompakteringseffekter stort sett er fjernet av rekonstruksjonsprosessen.

[0071] Videre vist i skjermdumpet (431) er stiplede linjesegmenter (413-1, 413-2, 413-3), stiplede linjesegmenter (414-1, 414-2, 414-3) og stiplede linjesegmenter (417-1, 417-2, 417-3), som er dekompakterte versjoner av de stiplede linjesegmentene (403-1, 403-2, 403-3), de stiplede linjesegmentene (404-1, 404-2,404-3) og de stiplede linjesegmentene (407-1, 407-2, 407-3) der tyngdekraftskapte kompakteringseffekter fra minst ett av geologisk lag C (428) og geologisk lag B (426) er fjernet under de strukturelle rekonstruksjonene av disse. Selv om forkastnings-og foldingseffektene fra de geologiske hendelsene på de stiplede linjesegmentene (413-1, 413-2, 413-3), de stiplede linjesegmentene (414-1, 414-2, 414-3) og de stiplede linjesegmentene (417-1, 417-2, 417-3) enda ikke er fjernet før den strukturelle rekonstruksjonen av geologisk lag A (424) og annen struktur og stratigrafi, inneholder disse de stiplede linjesegmentene relativt sett færre undulasjoner sammenliknet med de motsvarende stiplede linjesegmentene i skjermdumpet

(430) , og gir således bedre tolkningssikkerhet. I én eller flere utførelsesformer blir skjermdumpene (430) og (431) vist samtidig under interaktiv strukturell rekonstruksjon samtidig med tolkning av seismisk struktur og stratigrafi. I én eller flere utførelsesformer blir alle eller en del av skjermdumpene (410), (420), (430) og

(431) vist om hverandre og samtidig under interaktiv strukturell rekonstruksjon samtidig med tolkning av seismisk struktur og stratigrafi. I én eller flere utførelses- former blir skjermdumpet (410) superponert på skjermdumpet (430) i strukturdomenet, og/eller skjermdumpet (420) blir superponert på skjermdumpet (431) i det strukturelt rekonstruerte domenet, idet de to domenene blir vist samtidig under interaktiv strukturell rekonstruksjon samtidig med tolkning av seismisk struktur og stratigrafi.

[0072] Som vil bli beskrevet i forbindelse med figur 5 nedenfor blir de stiplede linjesegmentene endret til heltrukne linjesegmenter i skjermdumpet (430) etter at de har blitt tolket i hvert av de seismiske tolkningstrinnene vist i figur 5. Etter at arbeidsflyten vist i figur 5 er gjennomført, inkluderer skjermdumpet (430) derfor kun heltrukne linjesegmenter som representerer et fullt tolket seismikkvolum svarende til undergrunnsformasjonen slik den fremstår i dag. Tilsvarende blir de stiplede linjesegmentene endret til heltrukne linjesegmenter i skjermdumpet (431) etter at de har blitt rekonstruert i hvert av strukturrekonstruksjonstrinnene vist i figur 5. Etter at arbeidsflyten vist i figur 5 er gjennomført, inkluderer således skjermdumpet

(431) kun heltrukne linjesegmenter som representerer et fullt tolket og rekonstruert seismikkvolum svarende til undergrunnsformasjonen slik den fremstår i dag.

[0073] Selv om beskrivelsen hittil kan inkludere tradisjonelle strukturrekonstruk-sjonsmetoder kjent for fagmannen, kan i én eller flere utførelsesformer "ikke-geologisk realiserbare" fremgangsmåter beskrevet med støtte i figurene 4.4 og 4.5 nedenfor bli anvendt for å lette korrelasjon på tvers av forkastningsblokker under tolkning av den korrekte strukturelle relasjonen på tvers av forkastningsblokker.

[0074] Figurene 4.4 og 4.5 viser eksempler på geologiske lagavbildninger for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer.

[0075] Generelt transformerer eksempelet på avbildning vist i figur 4.4 en isokron seismisk hendelse (som er forskutt og foldet) til en flat og rekonstruert seismisk reflektor ved å anvende isokorer som bevarer avstandene langs den rekonstruerte seismiske reflektorer uten sideveis strekk og sammenpressing, og således uten interpolasjon. Intuitivt kan en tenke seg at toppen av laget er et tau med "pendler" hengende i jevn innbyrdes avstand langs toppen, der pendlene representerer atskilte samplingstraser som går gjennom seismikkvolumet. Når tauet er strukket ut holder pendlene seg vertikale med lik innbyrdes avstand mellom hverandre, og holder på den måten isokorene konstante.

[0076] Spesifikt viser figur 4.4 en skjematisk representasjon av en andel (453) av seismikkvolumet vist over i skjermdumpet (430) i figur 4.3 svarende til et tolket geologisk lag (f.eks. geologisk lag B (426) vist i skjermdumpet (410) i figur 4.1 over). Spesielt svarer den øvre overflaten og den nedre overflaten identifisert i forklaringsteksten (620) henholdsvis til de heltrukne linjesegmentene (401-1, 401-2, 401-3) og de heltrukne linjesegmentene (402-1, 402-2, 402-3) vist i skjermdumpet

(430) i figur 4.3 over. Videre, i henhold til forklaringsteksten (620), er seismiske samplingsposisjoner (f.eks. samplingsposisjonene (604-1), (605-1), (606-1), (607-1), (608-1), (609-1)) vist som innbyrdes uniformt atskilte samplingstraser (f.eks. samplingstrasene (612), (614)) som traverserer det tolkede geologiske laget mellom de øvre og nedre overflatene. Følgelig har hver samplingsposisjon langs en atskilt samplingstrase en tilhørende seismisk amplitude.

[0077] Som videre kan sees i figur 4.4 traverserer en øvre referanseoverflate (610) avbildede samplingsposisjoner (604-2), (605-2), (606-2), (607-2), (608-2), (609-2) og svarer til de heltrukne linjesegmentene (411-1, 411-2, 411-3) vist i skjermdumpet (431) i figur 4.3 over. Som kan sees basert på linjene som forbinder samplingsposisjoner på den øvre overflaten (630) til tilhørende avbildede samplingsposisjoner på den øvre referanseoverflaten (610), er hver av de atskilte samplingstrasene med seismiske amplituder mellom den øvre overflaten (630) og den nedre overflaten (640) flyttet ved parallellforskyvning som "vertikalt hengende pendler" slik at de "henger" ned fra tilhørende avbildede samplingsposisjoner på den øvre referanseoverflaten (610). Foreksempel er samplingsposisjonene (604-1), (605-1), (606-1), (607-1), (608-1), (609-1) på den øvre overflaten av det tolkede laget flyttet henholdsvis til de avbildede samplingsposisjonene (604-2), (605-2), (606-2), (607-2), (608-2), (609-2) på den øvre referanseoverflaten. De flyttede atskilte samplingstrasene med tilhørende seismiske amplituder omtales som de konverterte seismiske dataene, som er utelatt fra figur 4.4 for å bedre oversikten. Den nedre overflaten av volumet som inneholder de konverterte seismiske dataene blir i alminnelighet ikke avflatet under den geometriske parallellforskyvningsprosessen.

[0078] Videre svarer bruddlinjeandelene (615) og (616) av den øvre overflaten til

de heltrukne linjeandelene av forkastningen (405) og (406) i skjermdumpet (430) i figur 4.3 over, som blir behandlet separat fra andre andeler av den øvre overflaten uten bruddlinje. For eksempel er samplingstrasen (612) som "henger" fra bruddlin-

jeandelen (615) av den øvre overflaten sammenkjedet med samplingstrasen (614) som "henger" fra samplingsposisjonen (606-1) på andelen av den øvre overflaten uten bruddlinje. I dette sammenkjedingseksempelet er den øvre samplingsposisjonen i samplingstrasen (612) sammenført med den nedre samplingsposisjonen i samplingstrasen (614), mens den sammenkjedede samplingstrasen med tilhøren-de seismisk amplitude er parallellforskjøvet til den avbildede samplingsposisjonen (606-2) på den øvre referanseoverflaten.

[0079] Lagavbildningsskjemaet er således rent geometrisk og veldig hensiktsmes-sig ettersom det forenkler avfoldingsproblemet, på den bekostning at den ikke tar hensyn til tøyningen/spenningen som ble påført på trekkene (f.eks. sedimentære lag) innenfor det tolkede geologiske laget, og heller ikke tar hensyn til den sanne stratigrafiske tykkelsen til disse trekkene. Den geometriske lagavbildningen er uansett ikke ment å rekonstruere sedimentasjonsgeometriene, men å konvertere seismikkvolumet til et kunstig domene der den strukturelle innvirkningen av tekto-nikken er fjernet for å muliggjøre en fokusert tolkningsprosess.

[0080] Trinnene forklart over vedrører rekonstruksjon basert på avfolding av det øvre laget. Figur 4.5 viser en geologisk lagavbildning som flater av det nedre laget gjennom lineær/vertikal kompaktering/dekompaktering (dvs. sammenpressing/strekk) av en andel (601) av det konverterte seismikkvolumet (ikke vist) beskrevet over. Spesifikt svarer overflaten (651) i figur 4.5 til den øvre referanseoverflaten i figur 4.4 og de heltrukne linjesegmentene (411-1, 411-2, 411-3) vist i skjermdumpet (431) i figur 4.3 over. Videre svarer overflaten (652-1, 652-2) til den nedre overflaten av de konverterte seismiske dataene, og overflaten (653) er en nedre referanseoverflate og svarer til de heltrukne linjesegmentene (412-1, 412-2, 412-3) vist i skjermdumpet (431) i figur 4.3 over. Ytterligere trekk (657) kan bli identifisert under tolkning.

[0081] I figur 4.5 er den høyre siden av den konverterte seismikkvolumandelen

(601) nedenfor bruddlinjen (406) vist å inkludere lagtrekk med lik tykkelse og er strukket i retningene angitt av forklaringsteksten (660) ved å anvende en proporsjonal strekkfaktor bestemt på en slik måte at den nedre overflaten (652-1) flyttes til den nedre referanseoverflaten (653) mens den øvre overflaten (651) forblir på samme sted. Spesielt er den proporsjonale strekkfaktoren konstant for samplings posisjoner langs en horisontal linje og varierer for samplingsposisjoner langs den horisontale linjen.

[0082] I figur 4.5 er den venstre siden av den konverterte seismikkvolumandelen

(601) over bruddlinjen (406) videre vist å inkludere lagtrekk med gradert tykkelse og er strukket i retningene angitt av forklaringsteksten (660) ved å anvende en proporsjonal strekkfaktor bestemt på en slik måte at den nedre overflaten (652-2) flyttes til den nedre referanseoverflaten (653) mens den øvre overflaten (651) forblir på samme sted. Spesielt er den proporsjonale strekkfaktoren varierende for samplingsposisjoner langs enten en horisontal linje eller en vertikal linje. For eksempel kan strekkutslaget angitt av forklaringsteksten (660) variere i forhold til enten en horisontal posisjon eller en vertikal posisjon i henhold til en lineær relasjon representert av kilen (656).

[0083] Aspekter ved denne tredimensjonale samplingsinterpolasjonsstrategien muliggjør flytting av seismiske amplituder på seismisk trasenivå (eller en andel av dette) fra et strukturdomene til et strukturelt rekonstruert domene uten omposisjo-neringsberegninger for hver enkelt samplingsposisjon. Et eksempel på en algoritme kan utføres ved å (1) identifisere det første sampelet i trasen (på den øvre overflaten), (2) posisjonere det første sampelet ved den øvre referanseoverflaten i det strukturelt rekonstruerte domenet, og (3) flytte de andre samplene i trasen ved hjelp av en tyngdekraftbasert algoritme. For ett geologisk lag mellom de øvre og nedre overflatene vist i figur 4.4 blir derfor bare 2 parametere lagret for hver seismiske trase, nemlig "parameteren i" (603) og "parameteren h" (602) vist i den for-størrede versjonen av andelen (600) av seismikkvolumet. Den lave regnekompleksiteten i algoritmeeksempelet muliggjør hurtig avbildning mellom de forskjellige geotidsdomenene og strukturdomenet.

[0084] Figur 5 viser et eksempel på en arbeidsflyt (500) for interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi i samsvar med én eller flere utførelsesformer. I én eller flere utførelsesformer er arbeidsflyten

(500) basert på systemet og fremgangsmåten beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 3 over og kan bli anvendt på feltet (100) vist i figur 1 over. I én eller flere utførelsesformer begynner arbeidsflyten (500) med seismiske data (501) i tidsdo-menet konvertert (basert på en hastighetsmodell for å utføre en dybdekonvertering

(502)) til seismiske data (503) i dybdedomenet. De seismiske dataene (501) i tids- domenet og de seismiske dataene (503) i dybdedomenet er vist i det opprinnelige strukturdomenet svarende til dagens geologiske tid T(0). Brukeren (ikke vist) kan

tolke de tidligste betydelige strukturelle trekkene (grunne horisonter og grunne forkastninger eller intrusjoner, omtalt som "hendelser" innenfor seismikkvolumet) basert på seismiske refleksjonsmønstre (f.eks. de heltrukne linjesegmentene (401-1, 401-2, 401-3) vist i skjermdumpet (430) i figur 4.3 over) i strukturdomenet (fremvisning av seismiske data (503)) under en overflatetolkning (503-1) for å identifisere struktur og stratigrafi (f.eks. geologisk lag C (428) vist i figur 4.1 over) for lagring i en strukturmodell (503-2). En strukturell rekonstruksjon (504) blir så utført og anvendt på seismikkvolumet (dvs. seismiske data (503)) for å rekonstruere volumet på en slik måte at strukturoverflatene (f.eks. de heltrukne linjesegmentene (401-1, 401-2, 401-3)) tilbakeføres til sine geometrier før strukturdeformasjon (f.eks. de heltrukne linjesegmentene (411-1, 411-2, 411-3) vist i skjermdumpene (431) i figur 4 over) ved geologisk tid T(-1). Resultatet av struktuTrekonstruksjonen (504) blir lagret som første konverterte seismiske data (505) og vist i et første strukturelt rekonstruert domene (f.eks. skjermdumpet (431)). Spesielt inkluderer de første konverterte seismiske dataene (505) rekonstruerte strukturoverflater (f.eks. av geologisk lag C (428) vist i figur 4.1 over) og foreløpig ikke tolkede seismiske data for dypere andeler av seismikkvolumet under de rekonstruerte strukturoverflatene. Arbeidsflyten lar brukeren vise volumet (f.eks. seismiske data (503), seismiske data (505)) og eventuelle tolkninger (f.eks. de heltrukne linjesegmentene (401-1, 401-2, 401-3), geologisk lag C (428)) i både det strukturelt rekonstruerte domenet (f.eks. skjermdumpet (431), skjermdumpet (420)) svarende til geologisk tid T(-1) og det opprinnelige strukturdomenet (f.eks. skjermdumpet (430), skjermdumpet

(410)) svarende til geologisk tid T(0). Strukturrekonstruksjonen (504) genererer også en 3D forskyvningsavbildning (504-1) mellom de to domenene som avbilder posisjonene (f.eks. samplingsposisjoner) i volumet ved T(-1) til volumet ved T(0).

[0085] Ytterligere tolkning (505-1) kan nå bli utført i hvilke som helst av visningene vist i hvilke som helst av domenene (f.eks. de stiplede linjesegmentene (403-1, 403-2, 403-3), de stiplede linjesegmentene (404-1, 404-2, 404-3) og de stiplede linjesegmentene (407-1, 407-2, 407-3) vist i strukturdomenet (503), eller de stiplede linjesegmentene (413-1, 413-2, 413-3), de stiplede linjesegmentene (414-1, 414-2, 414-3) og de stiplede linjesegmentene (417-1, 417-2, 407-3) vist i det første strukturelt rekonstruerte domenet (505)) mens avbildningen (504-1) muliggjør visning av denne tolkningsaktiviteten i hver visning med korrelasjoner i henhold til tilhørende geometriske posisjoner. Spesielt kan tolkningen av stratigrafien til det geologiske laget nå bli utført med høyere tolkningssikkerhet uten å hindres av strukturell kompleksitet i det første strukturelt rekonstruerte domenet (505). For eksempel kan de sedimentære lagstrukturene bli identifisert under tolkningen (505-1) og lagret i den oppdaterte strukturmodellen (505-2). I tillegg tyder tolkningen (505-1) videre de strukturelle hendelsene som dannet det neste, eldre geologiske laget (paleostrukturen) (f.eks. geologisk lag A (424)), som også blir lagret i den oppdaterte strukturmodellen (505-2). Dette geologiske laget blir så rekonstruert under den strukturelle rekonstruksjonen (506), og et tredje volum (dvs. seismiske data (507)) blir opprettet som svarer til geologisk tid T(-2). En avbildning (506-1) blir opprettet fra det tidligere første strukturelt rekonstruerte bildet T(-1) og dette andre strukturelt rekonstruerte bildet T(-2).

[0086] Prosessen med interaktiv strukturell rekonstruksjon samtidig med tolkning av seismiske data beskrevet over kan bli gjentatt i en iterasjonssløyfe (508) inntil den strukturelle historien til hele seismikkvolumet er rekonstruert, og paleostrukturen kan bli trukket ut for en hvilken som helst geologisk hendelse (alder) og tolkningen mellom hvert volum (503, 505, 507, etc.) kobles sammen gjennom de tredimensjonale forskyvningsavbildningene (504-1, 506-1). De forskjellige strukturelt rekonstruerte domenene (f.eks. det første strukturelt rekonstruerte domenet som viser de første konverterte seismiske dataene (505), det andre strukturelt rekonstruerte domenet som viser de andre konverterte seismiske dataene (507)) omtales som geotidsdomener (dvs. hvert svarende til en geologisk tid, så som T (-1), T(-2) etc.) og kan bli vist samtidig, hvorved ytterligere tolkning (f.eks. detaljert stratigrafisk analyse) eller redigering kan bli utført ved å avbilde den aktive visningen til en hvilken som helst geologisk alder. For eksempel kan tolkningen (503-1), den strukturelle rekonstruksjonen (504), tolkningen (505-1), den strukturelle rekonstruksjonen (506), tolkningen (507-1) etc. bli gradvis tilpasset i hvilke som helst av de ovennevnte domener, og tilpasningen blir propagert til andre domener via ovennevnte 3D forskyvningsavbildninger uten at det startes på nytt fra de opprinnelige seismiske dataene (503) vist i det opprinnelige strukturdomenet. I én eller flere utførelsesformer kan geotidsdomenene bli vist gjennom en strukturprosessavspil- ler som lar brukeren gå forover eller bakover i geologisk alder for å vise, redigere eller tolke seismiske data vist i det strukturelt rekonstruerte domenet i et hvilket som helst trinn av "rekonstruksjon samtidig med tolkningsprosessen vist i arbeidsflyten (500).

[0087] Svarende til iterasjonssløyfen (508) vist i figur 5 blir de stiplede linjesegmentene endret til heltrukne linjesegmenter i skjermdumpet (430) i figur 4.3 etter at de har blitt tolket i hvert av de seismiske tolkningstrinnene vist i figur 5. Etter at arbeidsflyten vist i figur 5 er gjennomført, inkluderer således skjermdumpet (430) kun heltrukne linjesegmenter som representerer et fullt tolket seismikkvolum svarende til undergrunnsformasjonen slik den fremstår i dag. Tilsvarende blir de stiplede linjesegmentene endret til heltrukne linjesegmenter i skjermdumpet (431) i figur 4.3 etter at de har blitt rekonstruert i hvert av strukturrekonstruksjonstrinnene vist i figur 5. Etter at arbeidsflyten vist i figur 5 er gjennomført, inkluderer således skjermdumpet (431) kun heltrukne linjesegmenter som representerer et fullt tolket og rekonstruert seismikkvolum svarende til undergrunnsformasjonen slik den fremstår i dag.

[0088] Gjennom arbeidsflyten (500) beskrevet over gis brukeren mulighet til å be-regne attributter ved de konverterte seismiske dataene i geotidsdomenet, og deretter transformere de beregnede attributtene tilbake til strukturdomenet. Følgelig blir den strukturelle effekten av foldingen og forkastningen fjernet på en stor skala, og følgelig blir energien til den seismiske reflektoren kontinuerlig og horisontalt (for isokrone hendelser) fordelt over seismikkvolumet. På denne måten kan en unngå amplitudeutglatting forårsaket av attributter som påvirker den sideveis fordelingen av amplitudeenergien.

[0089] I den foregående beskrivelsen kan de geologiske lagene være avgrenset av horisontoverflater. Horisontoverflatene er typisk, selv om ikke nødvendigvis, romlig kontinuerlige. Videre kan horisontoverflatene svare til grenseflater mellom lag, selv om horisontoverflatene også kan bli anvendt for å representere grenser mellom geolegemer, så som hydrokarbonreservoarer eller saltlegemer. Selv om eksemplene beskrevet over handler om geologiske lag, vil fagmannen, på bakgrunn av denne beskrivelsen, forstå at fremgangsmåten kan bli anvendt for å utfø-re interaktiv og samtidig strukturell rekonstruksjon og seismisk tolkning av tekto- niske og stratigrafiske trekk, så som horisontoverflater, geolegemer eller forkastninger.

[0090] Utførelsesformer av interaktiv strukturell rekonstruksjon ved tolkning av seismikkvolumer for struktur og stratigrafi kan realiseres på praktisk talt en hvilken som helst type datamaskin uavhengig av plattformen som anvendes. For eksempel, som vist i figur 6, kan et datasystem (600) inkludere én eller flere prosessorer

(602), så som en sentralprosesseringsenhet (CPU) eller en annen maskinvarepro-sessor, tilhørende minne (604) (f.eks. direkteaksessminne (RAM), cache-minne, flashminne, etc), en lagringsanordning (606) (f.eks. en harddisk, en optisk stasjon, så som en CD-stasjon eller DVD-stasjon, en flashminnestick etc), og en rekke forskjellige andre elementer og funksjoner som er vanlige i dagens datamaskiner (ikke vist). Datamaskinen (600) kan også inkludere innmatingsanordninger, så som et tastatur (608), en mus (610) eller en mikrofon (ikke vist). Videre kan datamaskinen (600) inkludere utmatingsanordninger, så som en dataskjerm (612)

(f.eks. en LCD-skjerm, en plasmaskjerm eller en katodestrålerør-(CRT)-monitor). Datasystemet (600) kan være koblet til et nettverk (614) (f.eks. et lokalt nettverk (LAN), et regionalt nettverk (WAN), så som Internett, eller en hvilken som helst annen tilsvarende type nettverk) via en nettverksgrensesnittforbindelse (ikke vist). Fagmannen vil forstå at det finnes mange forskjellige typer datasystemer (f.eks. en stasjonær datamaskin, en bærbar datamaskin eller et hvilket som helst annet datasystem i stand til å eksekvere datamaskinlesbare instruksjoner), og at ovennevnte inn- og utmatingsanordninger kan ta andre former, som er kjent i dag eller blir utviklet i fremtiden. Generelt inkluderer datasystemet (600) i hvert fall et minimum av prosesserings-, innmatings- og/eller utmatingsanordninger nødvendig for å praktisere én eller flere utførelsesformer.

[0091] Videre vil fagmannen forstå at ett eller flere elementer i datasystemet (600) over kan befinne seg langt unna og være koblet til de andre elementene over et nettverk. Videre kan én eller flere utførelsesformer bli realisert i et distribuert system med flere noder, der hver del av utførelsen (f.eks. forskjellige komponenter i todomene-analyseverktøyet) kan befinne seg på en egen node innenfor det distri-buerte systemet. I én eller flere utførelsesformer svarer noden til et datasystem. Alternativt kan noden svare til en prosessor med tilhørende fysisk minne. Som et annet alternativ kan noden svare til en prosessor med delt minne og/eller delte ressurser. Videre kan programvareinstruksjoner for å gjennomføre én eller flere utførelsesformer være lagret på et datamaskinlesbart medium, så som en CD, en diskett, et lagringsbånd eller en hvilken som helst annen datamaskinlesbar lagringsanordning.

[0092] Systemene og fremgangsmåtene tilveiebragt vedrører utvinning av hydro-karboner fra et oljefelt. Det vil forstås at de samme systemer og fremgangsmåter vil kunne anvendes for å utføre andre underjordiske operasjoner, så som gruve-drift, vannutvinning og utvinning av andre underjordiske fluider eller andre geomaterialer eller materialer fra andre felter. Videre kan deler av systemene og fremgangsmåtene realiseres som programvare, maskinvare, fastvare eller kombinasjoner av dette.

[0093] Selv om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med et begrenset antall utførelsesformer vil fagmannen, på bakgrunn av denne beskrivelsen, forstå at andre utførelsesformer kan konstrueres som ikke fjerner seg fra oppfinnelsens ramme som angitt her. Følgelig skal oppfinnelsens ramme kun begrenses av de ledsa-gende kravene.

Claims

1. Fremgangsmåte for å utføre seismisk tolkning av en undergrunnsformasjon, omfattende å: vise seismiske data i et strukturdomene som representerer en vekselvirkning av en seismisk bølgeforplantning med flere geologiske lag i undergrunnsformasjonen, der de flere geologiske lagene omfatter deformasjoner forårsaket av flere strukturelle hendelser, utføre, som reaksjon på fremvisning av de seismiske dataene, en seismisk tolkning for å identifisere en første andel av de seismiske dataene vedrørende et første geologisk lag av de flere geologiske lagene, der den første andelen av de seismiske dataene betegnes som et første tolket lag, utføre, ved anvendelse av en prosessor i et datasystem, en første strukturell rekonstruksjon ved å: bestemme en første lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, generere et første rekonstruert lag ved å anvende den første lagavbildningen på det første tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, bestemme en første dekompakteringsavbildning basert på kompakteringseffekten fra det første geologiske laget på en første gjenværende andel av de seismiske dataene svarende til geologiske lag under det første geologiske laget av de flere geologiske lagene, og generere første dekompakterte seismiske data ved å anvende den første dekompakteringsavbildningen på den første gjenværende andelen av de seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten av det første geologiske laget, generere et første strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den første lagavbildningen og den første dekompakteringsavbildningen på strukturdomenet, og vise første konverterte seismiske data i det første strukturelt rekonstruerte domenet som representerer undergrunnsformasjonen ved en første geologisk tid svarende til tiden for avsetning av det første geologiske laget, der de første konverterte seismiske dataene omfatter det første rekonstruerte laget og de første dekompakterte seismiske dataene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der innvirkningen av deformasjonene omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av en forkastningseffekt og en foldingseffekt, og der det å anvende den første lagavbildningen på det første tolkede laget omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av å interpolere den første andelen av de seismiske dataene og forskyve flere samplingsposisjoner for disse basert på den første lagavbildningen, og der det å anvende den første dekompakteringsavbildningen på den første gjenværende andelen av de seismiske dataene omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av å interpolere den første gjenværende andelen av de seismiske dataene og forskyve flere samplingsposisjoner for disse basert på den første dekompakteringsavbildningen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å: utføre, som reaksjon på fremvisning av de første konverterte seismiske dataene, den seismiske tolkningen for å identifisere en andel av de første konverterte seismiske dataene vedrørende et andre geologisk lag av de flere geologiske lagene, der andelen av de første konverterte seismiske dataene betegnes som et andre tolket lag, utføre en andre strukturell rekonstruksjon ved å: bestemme en andre lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det andre tolkede laget, generere et andre rekonstruert lag ved å anvende den andre lagavbildningen på det andre tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det andre tolkede laget, bestemme en andre dekompakteringsavbildning basert på kompakteringseffekten fra det andre geologiske laget på en gjenværende andel av de første konverterte seismiske dataene svarende til geologiske lag under det andre geologiske laget av de flere geologiske lagene, og generere andre dekompakterte seismiske data ved å anvende den andre dekompakteringsavbildningen på den gjenværende andelen av de første konverterte seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten av det andre geologiske laget, generere et andre strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den andre lagavbildningen og den andre dekompakteringsavbildningen på det første strukturelt rekonstruerte domenet, og vise andre konverterte seismiske data i det andre strukturelt rekonstruerte domenet som representerer i hvert fall undergrunnsformasjonen ved en andre geologisk tid svarende til tiden for avsetning av det andre geologiske laget, der de andre konverterte seismiske dataene omfatter det første rekonstruerte laget, det andre rekonstruerte laget og de andre dekompakterte seismiske dataene.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der de andre konverterte seismiske dataene videre omfatter det første rekonstruerte laget, idet fremgangsmåten videre omfatter det å: utføre, som reaksjon på fremvisning av de andre konverterte seismiske dataene, minst én valgt fra en gruppe bestående av å justere en tidligere seismisk tolkning og ytterligere seismisk tolkning, der det å justere en tidligere seismisk tolkning omfatter å justere minst én valgt fra en gruppe bestående av det første tolkede laget og det andre tolkede laget, der den ytterligere seismiske tolkningen identifiserer minst én valgt fra en gruppe bestående av et første trekk i undergrunnsformasjonen i det første strukturelt rekonstruerte domenet og et andre trekk i undergrunnsformasjonen i det andre strukturelt rekonstruerte domenet, og der det første og det andre trekket omfatter minst ett valgt fra en gruppe bestående av en forkastning, en horisont og et stratigrafisk sedimentasjonslag.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, der det å bestemme den første lagavbildningen omfatter å identifisere en øvre referanseoverflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet for å generere det første rekonstruerte laget, der det å forskyve de flere samplingsposisjonene for denne basert på den første lagavbildningen omfatter å: strekke flere atskilte samplingstraser mellom en øvre overflate og en nedre overflate av det første tolkede laget til å traversere den første andelen av de seismiske dataene i strukturdomenet, og flytte, uten interpolasjon, den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene i henhold til parallellforskyvning av de flere atskilte samplingstrasene fra den øvre overflaten i strukturdomenet til den øvre referanseoverflaten i det første strukturelt rekonstruerte domenet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, der det å bestemme den første lagavbildningen videre omfatter å identifisere avbildede samplingsposisjoner på den øvre referanseoverflaten i det første strukturelt rekonstruerte domenet som svarer til i det minste en del av seismikkdatasamplingsposisjoner på den øvre overflaten i strukturdomenet, der de flere atskilte samplingstrasene strekkes med start fra seismikkdatasamplingsposisjonene på den øvre overflaten og ender ved seismikkdatasamplingsposisjonene på den nedre overflaten i strukturdomenet, og der i det minste en del av de flere atskilte samplingstrasene parallellforskyves fra seismikkdatasamplingsposisjonene på den øvre overflaten til de avbildede samplingsposisjonene på den øvre referanseoverflaten.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å bestemme den første lagavbildningen videre omfatter å: identifisere en bruddlinjeandel av den øvre overflaten og en bruddlinjeandel av den nedre overflaten, der det å flytte den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene omfatter å: sammenkjede seismiske data som traverseres av en første atskilt samplingstrase som starter fra en første samplingsposisjon på bruddlinjeandelen av den øvre overflaten, med seismiske data som traverseres av en andre atskilt samplingstrase som ender i en andre samplingsposisjon på bruddlinjeandelen av den nedre overflaten, basert på sammenføring av den første og den andre samplingsposisjonen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, der det å bestemme den første lagavbildningen omfatter å identifisere en nedre referanseoverflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet for å generere det første rekonstruerte laget, og der det å forskyve de flere samplingsposisjonene for denne basert på den første lagavbildningen videre omfatter å: bestemme, som følge av parallellforskyvningen, en flyttet nedre overflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet som svarer til den nedre overflaten i strukturdomenet, og videre flytte den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene basert på en proporsjonal konvertering langs retningen til de atskilte samplingstrasene for å innrette den flyttede nedre overflaten etter den nedre referanseoverflaten.

9. System for å utføre seismisk tolkning av en undergrunnsformasjon, omfattende: en fremvisningsanordning innrettet for å vise seismiske data i et strukturdomene som representerer vekselvirkning av seismisk bølgeforplantning med flere geologiske lag i undergrunnsformasjonen, der de flere geologiske lagene omfatter deformasjoner forårsaket av flere strukturelle hendelser, en seismisk tolkningsmodul som kjører på en prosessor og er innrettet for å utføre, som reaksjon på fremvisning av de seismiske dataene, seismisk tolkning for å identifisere en første andel av de seismiske dataene vedrørende det første geologiske laget av de flere geologiske lagene, der den første andelen av de seismiske dataene blir betegnet som et første tolket lag, en strukturrekonstruksjonsmodul som kjører på prosessoren og er innrettet for å utføre en første strukturell rekonstruksjon ved å: bestemme en første lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, der innvirkningen omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av en forkastningseffekt, en foldingseffekt og en erosjonseffekt, generere et første rekonstruert lag ved å anvende den første lagavbildningen på det første tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, der det å fjerne innvirkningen omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av å fjerne forkastninger fra det første tolkede laget, fjerne foldinger av det første tolkede laget og rekonstruere en erodert overflate tilbake til det første tolkede laget, bestemme en første dekompakteringsavbildning basert på en kompakteringseffekt fra det første geologiske laget på en første gjenværende andel av de seismiske dataene svarende til geologiske lag under det første geologiske laget av de flere geologiske lagene, og generere første dekompakterte seismiske data ved å anvende den første dekompakteringsavbildningen på den første gjenværende andelen av de seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten av det første geologiske laget, og minne som lagrer instruksjoner som, når de blir eksekvert av prosessoren, omfatter funksjonalitet for å generere et første strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den første lagavbildningen og den første dekompakteringsavbildningen på strukturdomenet, der fremvisningsanordningen videre er innrettet for å vise første konverterte seismiske data i det første strukturelt rekonstruerte domenet som representerer undergrunnsformasjonen ved en første geologisk tid svarende til sedimentasjonsperioden for et første geologisk lag, der de første konverterte seismiske dataene omfatter det første rekonstruerte laget og de første dekompakterte seismiske dataene.

10. System ifølge krav 9, der den seismiske tolkningsmodulen videre er innrettet for å utføre, som reaksjon på fremvisning av de første konverterte seismiske dataene, den seismiske tolkningen for å identifisere en andel av de første konverterte seismiske dataene vedrørende et andre geologisk lag av de flere geologiske lagene, der andelen av de første konverterte seismiske dataene blir betegnet som et andre tolket lag, der strukturrekonstruksjonsmodulen videre er innrettet for å utføre en andre strukturell rekonstruksjon ved å: bestemme en andre lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det andre tolkede laget, generere et andre rekonstruert lag ved å anvende den andre lagavbildningen på det andre tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det andre tolkede laget, bestemme en andre dekompakteringsavbildning basert på en kompakteringseffekt fra det andre geologiske laget på en gjenværende andel av de første konverterte seismiske dataene svarende til geologiske lag under det andre geologiske laget av de flere geologiske lagene, og generere andre dekompakterte seismiske data ved å anvende den andre dekompakteringsavbildningen på den gjenværende andelen av de første konverterte seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten av det andre geologiske laget, der instruksjonene, når de blir eksekvert av prosessoren, videre omfatter funksjonalitet for å: generere et andre strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den andre lagavbildningen og den andre dekompakteringsavbildningen på det første strukturelt rekonstruerte domenet, og der fremvisningsanordningen videre er innrettet for å vise andre konverterte seismiske data i det andre strukturelt rekonstruerte domenet som representerer i hvert fall undergrunnsformasjonen ved en andre geologisk tid svarende til et sedimentasjonstidspunkt for det andre geologiske laget, der de andre konverterte seismiske dataene omfatter det andre rekonstruert laget og de andre dekompakterte seismiske dataene.

11. System ifølge krav 10, der de andre konverterte seismiske dataene videre omfatter det første rekonstruerte laget, der den seismiske tolkningsmodulen videre er innrettet for å: utføre, som reaksjon på fremvisning av de andre konverterte seismiske dataene, minst én valgt fra en gruppe bestående av en justering av tidligere seismisk tolkning og ytterligere seismisk tolkning, der det å justere tidligere seismisk tolkning omfatter å justere minst én valgt fra en gruppe bestående av det første tolkede laget og det andre tolkede laget, der den ytterligere seismiske tolkningen identifiserer minst én valgt fra en gruppe bestående av et første trekk i undergrunnsformasjonen i det første strukturelt rekonstruerte domenet og et andre trekk i undergrunnsformasjonen i det andre strukturelt rekonstruerte domenet, og der det første og det andre trekket omfatter minst ett valgt fra en gruppe bestående av en forkastning, en horisont og et stratigrafisk sedimentasjonslag.

12. System ifølge krav 11, der den seismiske tolkningsmodulen videre er innrettet for å: selektivt justere minst én valgt fra en gruppe bestående av det første tolkede laget og det første rekonstruerte laget som reaksjon på minst én valgt fra en gruppe bestående av å identifisere det første trekket og identifisere det andre trekket.

13. Datamaskinlesbart lagringsmedium som lagrer instruksjoner for å utføre seismisk tolkning av en undergrunnsformasjon, der instruksjonene, når de blir eksekvert, bevirker en prosessor til å: vise seismiske data i et strukturdomene som representerer en vekselvirkning av en seismisk bølgeforplantning med flere geologiske lag i undergrunnsformasjonen, der de flere geologiske lagene omfatter deformasjoner forårsaket av flere strukturelle hendelser, utføre, som reaksjon på fremvisning av de seismiske dataene, seismisk tolkning for å identifisere en første andel av de seismiske dataene vedrørende et første geologisk lag av de flere geologiske lagene, der den første andelen av de seismiske dataene blir betegnet som et første tolket lag, utføre en første strukturell rekonstruksjon ved å: bestemme en første lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, generere et første rekonstruert lag ved å anvende den første lagavbildningen på det første tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det første tolkede laget, bestemme en første dekompakteringsavbildning basert på en kompakteringseffekt fra det første geologiske laget på en første gjenværende andel av de seismiske dataene svarende til geologiske lag under det første geologiske laget av de flere geologiske lagene, og generere første dekompakterte seismiske data ved å anvende den første dekompakteringsavbildning på den første gjenværende andelen av de seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten av det første geologiske laget, generere et første strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den første lagavbildningen og den første dekompakteringsavbildningen på strukturdomenet, og vise første konverterte seismiske data i det første strukturelt rekonstruerte domenet som representerer undergrunnsformasjonen ved en første geologisk tid svarende til sedimentasjonstidspunktet for det første geologiske laget, der de første konverterte seismiske dataene omfatter det første rekonstruerte laget og de første dekompakterte seismiske dataene.

14. Datamaskinlesbart lagringsmedium ifølge krav 13, der innvirkningen av deformasjonene omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av en forkastningseffekt og en foldingseffekt, og der det å anvende den første lagavbildningen på det første tolkede laget omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av å interpolere den første andelen av de seismiske dataene og forskyve flere samplingsposisjoner for disse basert på den første lagavbildningen, og der det å anvende den første dekompakteringsavbildningen på den første gjenværende andelen av de seismiske dataene omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av å interpolere den første gjenværende andelen av de seismiske dataene og forskyve flere samplingsposisjoner for disse basert på den første dekompakteringsavbildningen.

15. Datamaskinlesbart lagringsmedium ifølge krav 13, der instruksjonene, når de blir eksekvert, videre bevirker prosessoren til å: utføre, som reaksjon på fremvisning av de første konverterte seismiske dataene, den seismiske tolkningen for å identifisere en andel av de første konverterte seismiske dataene vedrørende et andre geologisk lag av de flere geologiske lagene, der andelen av de første konverterte seismiske dataene blir betegnet som et andre tolket lag, utføre en andre strukturell rekonstruksjon ved å: bestemme en andre lagavbildning basert på innvirkningen av deformasjonene på det andre tolkede laget, generere et andre rekonstruert lag ved å anvende den andre lagavbildningen på det andre tolkede laget for å fjerne innvirkningen av deformasjonene på det andre tolkede laget, bestemme en andre dekompakteringsavbildning basert på en kompakteringseffekt fra det andre geologiske laget på en gjenværende andel av de første konverterte seismiske dataene svarende til geologiske lag under det andre geologiske laget av de flere geologiske lagene, og generere andre dekompakterte seismiske data ved å anvende den andre dekompakteringsavbildningen på den gjenværende andelen av de første konverterte seismiske dataene for å fjerne kompakteringseffekten av det andre geologiske laget, generere et andre strukturelt rekonstruert domene ved å anvende den andre lagavbildningen og den andre dekompakteringsavbildningen på det første strukturelt rekonstruerte domenet, og vise andre konverterte seismiske data i det andre strukturelt rekonstruerte domenet som representerer i hvert fall undergrunnsformasjonen ved en andre geologisk tid svarende til avsetningstidspunktet for det andre geologiske laget, der de andre konverterte seismiske dataene omfatter det andre rekonstruerte laget og de andre dekompakterte seismiske dataene.

16. Datamaskinlesbart lagringsmedium ifølge krav 15, der de andre konverterte seismiske dataene videre omfatter det første rekonstruerte laget, der instruksjonene, når de blir eksekvert, videre bevirker prosessoren til å: utføre, som reaksjon på fremvisning av de andre konverterte seismiske dataene, minst én valgt fra en gruppe bestående av å justere en tidligere seismisk tolkning og ytterligere seismisk tolkning, der det å justere en tidligere seismisk tolkning omfatter å justere minst én valgt fra en gruppe bestående av det første tolkede laget og det andre tolkede laget, der den ytterligere seismiske tolkningen identifiserer minst én valgt fra en gruppe bestående av et første trekk i undergrunnsformasjonen i det første strukturelt rekonstruerte domenet og et andre trekk i undergrunnsformasjonen i det andre strukturelt rekonstruerte domenet, og der det første og det andre trekket omfatter minst ett valgt fra en gruppe bestående av en forkastning, en horisont og et stratigrafisk sedimentasjonslag.

17. Datamaskinlesbart lagringsmedium ifølge krav 14, der det å bestemme den første lagavbildningen omfatter å identifisere en øvre referanseoverflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet for å generere det første rekonstruerte laget, hvor det å forflytte de flere samplingsposisjonene til denne basert på den første lagavbildningen omfatter å: strekke flere atskilte samplingstraser mellom en øvre overflate og en nedre overflate av det første tolkede laget for å traversere den første andelen av de seismiske dataene i strukturdomenet, og flytte, uten interpolasjon, den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene i henhold til parallellforskyvning av de flere atskilte samplingstrasene fra den øvre overflaten i strukturdomenet til den øvre referanseoverflaten i det første strukturelt rekonstruerte domenet.

18. Datamaskinlesbart lagringsmedium ifølge krav 17, der det å bestemme den første lagavbildningen videre omfatter å identifisere avbildede samplingsposisjoner på den øvre referanseoverflaten i det første strukturelt rekonstruerte domenet svarende til i det minste en andel av seismikkdatasamplingsposisjoner på den øvre overflaten i strukturdomenet, der de flere atskilte samplingstrasene strekkes med start fra seismikkdatasamplingsposisjonene på den øvre overflaten og ender ved seismikkdatasamplingsposisjonene på den nedre overflaten i strukturdomenet, og der i hvert fall en del av de flere atskilte samplingstrasene er parallellforskjøvet fra seismikkdatasamplingsposisjonene på den øvre overflaten til de avbildede samplingsposisjonene på den øvre referanseoverflaten.

19. Datamaskinlesbart lagringsmedium ifølge krav 18, der det å bestemme den første lagavbildningen videre omfatter å: identifisere en bruddlinjeandel av den øvre overflaten svarende til en bruddlinjeandel av den nedre overflaten, der å flytte den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene omfatter å: sammenkjede seismiske data som traverseres av en første atskilt samplingstrase som starter fra en første samplingsposisjon på bruddlinjeandelen av den øvre overflaten, med seismiske data som traverseres av en andre atskilte samplingstrase som ender på en andre samplingsposisjon på bruddlinjeandelen av den nedre overflaten, basert på sammenføring de første og de andre samplingsposisjonene.

20. Datamaskinlesbart lagringsmedium ifølge krav 19, der det å bestemme den første lagavbildningen omfatter å identifisere en nedre referanseoverflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet for å generere det første rekonstruerte laget, og der det å forskyve de flere samplingsposisjonene for denne basert på den første lagavbildningen videre omfatter å: bestemme, som et resultat av parallellforskyvningen, en flyttet nedre overflate i det første strukturelt rekonstruerte domenet som svarer til den nedre overflaten i strukturdomenet, og videre flytte den første andelen av de seismiske dataene som traverseres av hver av de flere atskilte samplingstrasene basert på en proporsjonal konvertering langs retningen til de atskilte samplingstrasene for å innrette den flyttede nedre overflaten etter den nedre referanseoverflaten.