NO20111465A1 - Glattlinetransportert avfallsstyresystem - Google Patents

Abstract

En brønnboringsopprenskingsverktøy kjøres på glatt vaier. Det har en innebygd strømforsyning og sirkulasjonspumpe. Innløpstrøm er ved den nedre ende, inn i et innløpsrør som holder fluidhastigheten ved like. Innløpsrøret åpner til et omgivende ringformet volum sandinneslutning, og fluidet fortsetter gjennom en sil og inn i pumpen for tilslutt å strømme ut tilbake inn i vannet i brønnboringen. Man kan forestille seg en modulær struktur for å tilføre kapasitet for å bære avfall. Forskjellige måter for å tilføre energi til innretningen er mulige. Andre verktøy som kjøres på glatt vaier er beskrevet, så som en kutter, en skraper og et forflytningsverktøy.

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

[0001]Området for denne oppfinnelse er verktøy som kjøres ned i hullet, fortrinnsvis på kabel, og som opererer med innebygd effekt for å utføre en nedihullsfunksjon, og mer bestemt opprensking av brønnboringsavfall.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

[0002]Det er alminnelig praksis å plugge brønner og ha inntrenging av vann inn i brønnboringen ovenfor pluggen. Figur 1 illustrerer dette fenomen. Den viser en brønnboring 10 gjennom formasjoner 12, 14 og 16 med en plugg 18 i sone 16. Vann 20 har innfiltrert som vist med piler 22, og brakt med seg sand 24. Det er ikke nok formasjonstrykk til å få vannet 20 til overflaten. Som et resultat av dette avsetter sanden 24 seg simpelthen på pluggen 18.

[0003]Det er utviklet mange teknikker for å fjerne avfall fra brønnboringer, og en god oversiktsartikkel som går gjennom mange av disse prosedyrer er SPE 113267, publisert juni 2008 av Li, Misselbrook og Seal, med tittel Sand Cleanout with Coiled Tubing: Choice of Process, Tools or Fluids?. Det er grenser for hvilke teknikker som kan brukes med lavtrykksformasjoner. Teknikker som involverer sirkulasjon av trykksatt fluid viser fare for fluidtap inn i en lavtrykksformasjon simpelthen fra fluidsøylens hydrostatiske trykk som dannes når brønnen fylles med fluid og sirkuleres eller spyles. Produktiviteten til formasjonen kan påvirkes ugunstig hvis det skulle opptre slik strømning inn i formasjonen. Som et alternativ til væskesirkulasjon, har det blitt foreslått systemer som involverer skum, hvor ideen er at tettheten til skummet er så lav at fluidtap ikke vil være en problemstilling. Isteden river skummet med seg sanden eller avfallet og fører det til overflaten uten frembringelse av en hydrostatisk trykkhøyde på lavtrykks-formasjonen i nærheten av pluggen. Ulempen med denne teknikken er kostnaden ved det spesialiserte skumutstyret og logistikken med å få slik utstyr til brann-stedet i fjerntliggende lokaliseringer.

[0004]Det har blitt utviklet forskjellige teknikker for oppfanging av avfall. Enkelte involverer kamre som har ventiler av krafttypen, som tillater væske og sand å komme inn og deretter bruke gravitasjonen for å tillate klaffen å stenge, hvilket stenger sanden inne. Den drivende kraft kan være et kammer under vakuum som åpnes til oppsamlingskammeret nedhulls, eller bruken av frem- og tilbakegående pumpe med en serie av tilbakeslagsventiler av krafttypen. Disse systemer kan ha operasjonelle problemstillinger med oppbygging av sand på setene for klaffene, hvilket hindrer dem i å tette, og som et resultat av dette unnslipper igjen simpelthen noe av den oppsamlede sanden. Enkelte av disse ettrinns systemene som er avhengig av et vakuumkammer for å suge inn vann og sand i et inneslutnings-kammer har blitt kjørt inn på vaierledning. Enkelte av disse avfallsopprenskings-innretninger er illustrert i USP 6196319 (vaierledning); 5327974 (rørlengde); 5318128 (rørlengde); 6607607 (kveilrør); 4671359 (kveilrør); 6464012 (vaierledning); 4924940 (stivt rør) og 6059030 (stivt rør).

[0005]De frem- og tilbakegående avfallsoppsamlingssystemer kan også ha problemstillingen med en mangel på kontinuerlig strømning, hvilket gjør det lettere forden medrevne sand å falle når strømningen avbrytes. En annen problemstilling med noen verktøy for fjerning av avfall er en minimumsdiameter for disse verktøy som hindrer dem i å kunne brukes i brønner med svært liten diameter. Korrekt posisjonering er også en problemstilling. Med verktøy som fanger opp sand fra strømning som kommer inn ved den nedre ende og kjøres inn på kveilrør, er det en mulighet for å tvinge den nedre ende inn i sanden, hvor igangsettingen av pumpen involverer nedsetting av vekt, så som i USP 6059030. På den annen side, særlig med ettrinns vakuumverktøyene, å være så høyt i vannet og godt ovenfor sandlinjen vil resultere i minimal oppfanging av sand.

[0006]Det som er nødvendig er et verktøy for fjerning av avfall som hurtig kan utplasseres, så som ved hjelp av glatt vaier, og som kan gjøres lite nok til å være nyttig i brønner med liten diameter, samtidig som det brukes en teknikk for fjerning av avfall som har som trekk effektiv oppfanging av sanden, og fortrinnsvis en kontinuerlig fluidsirkulasjon mens dette gjøres. En modulær design kan hjelpe til med bæringskapasitet i små brønner og spare turer til overflaten for å fjerne den oppfangede sand. Andre trekk som opprettholder fluidhastighet for å holde på den medrevne sanden og videre anvender sentrifugalkraft som hjelp ved separering av sanden fra det sirkulerende fluidet er også mulige trekk ved den foreliggende oppfinnelse. De som har fagkunnskap innen teknikken vil ha en bedre formening om de forskjellige aspekter av oppfinnelsen fra en gjennomgang av den detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse og de tilknyttede tegninger, under erkjen-nelse av at det fulle omfang av oppfinnelsen er bestemt av de vedføyde krav.

[0007]Én av problemstillingene med innføring av bunnhullsanordninger i en brønnboring er hvordan anordningen skal føres frem når brønnen er en awiks-brønn til et punkt hvor gravitasjonskraften er utilstrekkelig til å sikre videre fremdrift nedover i hullet. Forskjellige typer av fremdriftsinnretninger har blitt tenkt ut, men er enten ikke egnet for glattvaier-anvendelse eller ikke tipasset til å føre en bunnhullsanordning frem gjennom en avviksbrønn. Enkelte eksempler på slike design er USP: 7392859; 7325606; 7152680; 7121343; 6945330; 6189621 og 6397946, US publikasjon 2009/0045975 viser en traktor som er drevet på en glatt vaier, hvor selve den glatte vaieren har blitt ført frem inn i en brønnboring av gravitasjonskraften fra vekten av bunnhullsanordningen.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

[0008]En brønnboringsopprenskingsverktøy kjøres på glatt vaier. Det har en innebygd strømforsyning og sirkulasjonspumpe. Innløpstrøm er ved den nedre ende, inn i et innløpsrør som holder fluidhastigheten vedlike. Innløpsrøret åpner til et omgivende ringformet volum sandinneslutning, og fluidet fortsetter gjennom en sil og inn i pumpen for tilslutt å strømme ut tilbake inn i vannet i brønnboringen. Man kan forestille seg en modulær struktur for å tilføre kapasitet for å bære avfall. Forskjellige måter for å tilføre energi til innretningen er mulige. Andre verktøy som kjøres på glatt vaier er beskrevet, så som en kutter, en skraper og et forflytnings-verktøy.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0009]Figur 1 er et snittriss av en plugget brønn hvor avfallsoppsamlings-innretningen vil bli anvendt;

[0010]Figur 2 er risset på fig. 1 med innretningen senket på plass i umiddelbar nærhet av avfallet som skal fjernes;

[0011] Figur 3 er et detaljert riss av avfallsfjerningsinnretningen vist på fig. 2;

[0012]Figur 4 er et riss av den nedre ende av innretningen på fig. 3, og illustrerer designens modulære evne;

[0013]Figur 5 er en annen anvendelse av et verktøy kjørt på glatt vaier for å kutte rør;

[0014]Figur 6 er en annen anvendelse av et verktøy for å skrape rør uten et anker som er kjørt på glatt vaier;

[0015]Figur 7 er en alternativ utførelse av verktøyet på fig. 6, og viser et forankringstrekk brukt uten de motsatt roterende skraper på fig. 6;

[0016]Figur 8 er et snittriss som viser et verktøy kjørt på en glatt vaier brukt for å bevege en nedihullskomponent;

[0017]Figur 9 er en alternativ utførelse av verktøyet på fig. 8 som bruker en lineær motor til å sette en pakning;

[0018]Figur 10 er et alternativ til fig. 9 som inkorporerer hydrostatisk trykk for å sette en pakning;

[0019]Figur 11 illustrerer problemet med bruk av glatte vaiere når man møter en brønnboring som har et avvik;

[0020]Figur 12 illustrerer hvordan traktorer brukes til å overvinne problemet illustrert på fig. 11.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSE

[0021]Figur 2 viser verktøyet 26 senket inn i vannet 20 på en glatt vaier eller ikke-ledende kabel 28. Hovedtrekkene ved verktøyet 28 er en frakoblingsinnretning 30 ved den nedre ende av kabelen 28 og et styresystem 32 for å skru verktøyet 26 på og av og for andre formål. En strømforsyning, så som et batteri 34, tilførere effekt til en motor 36, som i sin tur kjører en pumpe 38. Det modulære avfallsfjernings-verktøy 40 er ved bunnen av anordningen.

[0022]Selv om en kabel eller glatt vaier 28 er foretrukket fordi det er en måte med lav kostnad for hurtig å få verktøyet 26 inn i vannet 20, kan en vaierledning også brukes, og overflateeffekt gjennom vaierledningen kan erstatte det innebygde batteri 34. Styresystemet kan være konfigurert på forskjellige måter. I en versjon kan det være en tidsforsinkelse som får tilført energi ved overflaten, slik at verk-tøyet 26 vil ha nok tid til å senkes inn i vannet 20 før motoren 36 starter å gå. En annen måte til å aktuere motoren 36 er å bruke en bryter som reagerer på å bli nedsenket i vann for å gjøre effektleveringskretsen fullstendig. Dette kan være en bryter av flottørtypen som er beslektet med en alminnelig oppfyllingsventil, eller den kan bruke tilstedeværelsen av vann eller andre brønnfluider for på annen måte å gjøre kretsen fullstendig. Siden det generelt er kjent ved hvilken dybde pluggen 18 har blitt satt, kan verktøyet 26 senkes hurtig til den tilnærmede nærhet, og deretter kan dets hastighet reduseres for å unngå å få den nedre ende begravd i sanden 24. Styresystemet kan også inkorporere en strømningsbryter for å detektere plugging i avfallsverktøyet 40 og stenge pumpen 38 for å unngå å skade den eller brenne opp motoren 36 hvis pumpen 38 plugges til eller slutter å dreie seg av en eller annen årsak. Andre aspekter av styresystemet 38 kan inkluderer evnen til å sende elektromagnetiske signaler eller trykkbølgesignaler gjennom brønnboringen eller den glatte vaieren 28, for eksempel slik informasjon så som vekten eller volumet av oppsamlet avfall.

[0023]Det vises nå til fig. 3 og 4, hvor de indre detaljer i avfallsfjerningsverktøyet 40 er illustrert. Det er et avsmalende innløp 50 som leder til et fortrinnsvis sentrert løfterør 52 som avgrenser et ringformet volum 54 rundt seg. Røret 52 kan ha én eller flere innvendige sentrifugalseparatorer 56, hvis formål er å få fluidstrømmen til å spinne, for å få faststoffene til den indre veggen ved bruk av sentrifugalkraft. Alternativt kan selve røret 52 være en spiral, slik at strømning gjennom det ved en høy nok hastighet til å holde faststoffene medrevet også vil forårsake at de migrerer til den indre vegg inntil utløpsportene 58 er nådd. Noe av sanden eller annet avfall vil falle ned i det ringformede volum 54 hvor fluidhastigheten er lav eller ikke eksisterende. Som best vist på fig. 3, fluidstrømmen fortsetter tilslutt til et filter eller en sil 60 og inn i suget til pumpen 38. Pumpeutstrømningen går ut ved porter 62.

[0024]Som vist på fig. 4 kan designen være modulær, slik at røret 52 fortsetter bortenfor skillveggen 64 ved gjenge 66 som avgrenser en nederste modul. Deretter kan flere moduler tilføyes innenfor grensene av pumpen 38 for å trekke den påkrevde strømning gjennom røret 52. Hver modul har utløpsporter 58 som fører til et avgrenset ringformet volum 54 forbundet med hver modul. Ytterligere moduler øker avfallstilbakeholdelseskapasiteten og reduserer antallet av turer ut av brønnen for å fjerne den ønskede mengde av sand 24.

[0025]Forskjellige alternativer er mulige. Verktøyet 40 kan settes i gang ved avføling av toppen av laget av avfall, eller av en dybde i brønnen fra kjente merker, eller simpelthen på en tidsforsinkelsesbasis. Bevegelse oppover i hullet en forhåndsbestemt avstand kan stenge av pumpen 38. Dette tillater likevel at operatøren av den glatte vaieren kan bevege opp og ned når avfallet nås, slik at han vet at han ikke er fastkjørt. Verktøyet kan inkludere en vibrator for å hjelpe til med å fluidisere avfallet som et hjelpemiddel til å få det til å bevege seg inn i innløpet 50. Pumpen 38 kan anvendes til også å frembringe vibrasjon ved hjelp av eksentrisk montering av dens løpehjul. Pumpen kan også være en pumpe av turbintypen eller en pumpe av typen med progressiv fortrengning.

[0026]Verktøyet 40 har evnen til å tilveiebringe kontinuerlig sirkulasjon, hvilket ikke bare forbedrer dets evne til å fjerne avfall, men også kan hjelpe til ved innkjøring eller uttrekking av hullet, for å redusere sjanser for å få verktøyet fastkjørt.

[0027]Selv om det foretrukne verktøy er en avfallsoppfanger, kan andre verktøy kjøres inn på kabel eller glatt vaier og ha en innebygd effektkilde for å utføre andre nedihullsoperasjoner. Figur 2 er ment skjematisk å illustrere andre verktøy 40 som kan utføre andre oppgaver nede i hullet, så som honing eller lett fresing. I den utstrekning et dreiemoment påføres av verktøyet for å utføre oppgaven, kan en del av verktøyet også inkludere et ankerparti for inngrep med et brønnrør for å motstå dreiemomentet påført av verktøyet 40. Holdekilene eller ankrene som brukes kan aktueres med den innebygde strømforsyning ved bruk av et styresystem som for eksempel kan reagere på et mønster av opphulls og nedhulls bevegelser av forhåndsbestemt lengde for å utløse holdekilene og starte verktøyet.

[0028]Figur 5 viser en rørkutter 100 kjørt inn på glatt vaier 102. Øverst er det en styrepakke 104 som er utstyrt til selektivt å starte kutteren 100 ved en gitt lokalisering, som kan være basert på en lagret brønnprofil i en prosessor som er del av pakken 104. Det kan også være sensorer som detekterer dybde fra merker i brønnen, eller det kan enklere være en tidsforsinkelse med en overflateestimering angående den dybde som er nødvendig for kuttet. Sensorer kan være berørings-følere, fjærbelastede hjultellere eller ultralyd-nærhetssensorer. En batteripakke 106 forsyner en motor 108 som dreier en kuleaksel 110, som i sin tur beveger navet 112 aksialt i motsatte retninger. Bevegelse av navet 112 roterer armer 114 som har en gripeanordning 116 ved en ytre ende for kontakt med røret 118 som skal kuttes. En annen motor 120, også drevet av batteripakken 106, tilfører effekt til en girkasse 122 for å redusere dens utgangshastighet. Girkassen 122 er forbundet til et roterbart montert hus 124 ved bruk av et tannhjul 126. Girkassen 122 dreier også en kuleskrue 128 som driver huset 130 aksialt i motsatte retninger. Armer 132 og 134 forbinder huset 130 til kutterne 136. Når armene 132 og 134 kommer nærmere hverandre strekker kutterne 136 seg radialt ut. Reversering av rotasjonsretningen til kuttermotoren 120 trekker kutterne 136 inn.

[0029]Når den korrekte dybde er nådd og ankeranordninger 116 får et fast grep på røret 118 for å motstå dreiemoment fra kuttingen, startes motoren 120 for langsomt å strekke ut kutterne 136 mens huset 124 drives av tannhjulet 126. Når kutterne 136 går i inngrep med røret 118 begynner kuttevirkningen. Ettersom huset 124 roteres for å kutte, blir bladene langsomt ført radialt frem inn i røret 118 for å øke dybden av kuttet. Styreinnretninger kan tilføyes for å regulere kuttevirkningen. Styreinnretningene kan være så enkle som tilveiebringelse av faste hastigheter for husets 124 rotasjon og kutterens 136 utstrekking, slik at den radiale på kutteren 136 ikke vil stanse motoren 120. Hvis man vet tykkelsen av røret 118, kan styrepakken 104 sette i gang motoren 120 for å reversere når kutterne 136 har strukket seg radialt ut nok til å kutte gjennom rørets vegg 118. Alternativt kan omfanget av aksial bevegelse av huset 130 måles, eller antallet av omdreininger av kuleskruen 128 kan måles ved hjelp av styrepakken 104, for å detektere når røret 118 bør kuttes hele veien gjennom. Andre alternativer kan involvere en sensor på kutteren 136 som optisk kan bestemme at røret 118 har blitt kuttet rent gjennom. Reversering av rotasjon av motorene 108 og 120 vil tillate at kutterne 136 trekker seg inn, og at ankrene 116 trekker seg inn, for en rask tur ut av brønnen ved bruk av den glatte vaieren 102.

[0030]Figur 6 illustrerer et skraperverktøy 200 kjørt på glattvaier 202 forbundet til

en styrepakke 204 som på den samme måte som pakken 104 omtalt med hensyn på utførelsen på fig. 5, selektivt skrur på skraperen 200 når den korrekte dybde er nådd. En batteripakken 206 tilfører selektivt effekt til motoren 208. Motoraksel 210 er forbundet til trommel 212 for tandemrotasjon. En tannhjulsanordning 214 driver trommelen 216 i den motsatte retning som trommelen 212. Hver av tromlene 212 og 216 har en oppstilling av fleksible konnektorer 218 som hver fortrinnsvis har en kule 220 laget av et herdet materiale, så som karbid. Det er en klaring rundt de utstrukne kuler 220 til den indre vegg av røret 222, slik at rotasjon kan skje med side-til-side bevegelse av skraperen 200, hvilket resulterer i veggstøt på røret 222 for skrapevirkningen. Det vil være en minimal netto dreiemomentkraft på verk-tøyet, og det vil ikke trenge å være forankret, fordi tromlene 212 og 216 roterer i

motsatte retninger. Alternativt kan det være bare en enkelt trommel 212, som vist på fig. 7.1 dette tilfellet må verktøyet 200 stabiliseres mot dreiemomentet fra skrapevirkningen. En måte for å forankre verktøyet er å bruke selektivt utstrekkbare buefjærer, som fortrinnsvis er trukket inn for innkjøring med glatt vaier 202, slik at verktøyet kan gå raskt frem til den lokalisering som behøver å skrapes. Andre typer av drevne utstrekkbare ankre kan også brukes og tilføres effekt for å strekkes frem og trekkes inn med batteripakken 206. Skrapeinnretningene 220 kan være laget i et mangfold av former og inkludere diamanter eller andre materialer for skrapevirkningen.

[0031]Figur 8 viser en glatt vaier 300 som bærer en krukkeanordning 302 som vanligvis anvendes med glatte vaiere til bruk for frigjøring av et verktøy som kan være fastkjørt i en brønnboring, og for å angi til overflateoperatøren av verktøyet faktisk ikke er fastkjørt i sin inneværende lokalisering. Krukkeanordningen kan også brukes til å forflytte en hylse 310 når forflytningskilene 322 er i inngrep med en profil 332. Hvis er anker er tilveiebrakt kan krukkeanordningen 302 utelates, og motoren 314 vil aktuere hylsen 310. En sensorpakke 304 fullstendiggjør selektivt en krets drevet av batteriene 306 for å aktuere verktøyet, som i dette tilfellet er et hylseforflytningsverktøy 308. Sensorpakken 304 kan respondere på lokaliserings-krager eller andre signalsendeinnretninger 305 som angir den tilnærmede posisjon av hylsen 310 som skal forflyttes for å åpne eller stenge porten 312. Alternativt kan sensorpakken 304 respondere på en forhåndsbestemt bevegelse av den glatte vaieren 300 eller de omgivende brønnboringsbetingelser eller en elektro-magnetisk bølge eller trykkbølge, for å nevne noen få eksempler. Hovedformålet med sensorpakken 304 er å bevare effekt i batteriene 306 ved å holde elektrisk last borte fra batteriet når den ikke er nødvendig. En motor 314 drives av batteriene 306, og roterer i sin tur en kuleskrue 316, som, avhengig av retningen av motorens rotasjon, får mutteren 318 til å bevege seg ned mot forbelastningen fra fjæren 320 eller opp med en assistanse fra fjæren 320 hvis motorens retning er reversert eller effekten til den simpelthen er kuttet av. Fullt åpen og fullt stengt og posisjoner imellom er mulige for hylsen 310 ved bruk av motoren 314. Forflytningskilene 322 bæres av leddinnretninger 324 og 326 på motsatte ender. Når navet 328 beveger seg mot navet 330, beveger forflytningskilene 322 seg ut radialt og låses inn i et overensstemmende mønster 322 i forflytningshylsen 310. Det kan være flere enn én hylse 310 i strengen 334, og det er foretrukket at forflytningsmønsteret i hver hylse 310 er identisk, slik at flere hylser kan åpnes eller stenges som nødvendig med én passering med den glatte vaieren 300, uten hensyn til deres innvendige diameter. Selv om en kuleskruemekanisme er illustrert på fig. 8, kan andre teknikker for motordrivere, så som en lineær motor, brukes for å funksjonere på samme måte.

[0032]Figur 9 viser bruk av en motor transportert med glatt vaier for å sette en mekanisk pakning 403. Verktøy 400 inkluderer en frakoblingsinnretning 30, et batteri 34, en styreenhet 401 og en motorenhet 402. Motoren heten kan være en lineær motor, en motor med en kraftskrue eller ethvert annet lignede arrangement. Når motoren aktueres beveges senterstempelet eller kraftskruen 408 som er forbundet til pakningsstammen 410 respektivt til huset 409 som den er forankret til for å sette pakningen 403.

[0033]I en annet arrangement, som illustrert på fig. 10, blir et verktøy så som en pakning eller en broplugg satt av et setteverktøy 430 transportert på glatt vaier. Verktøyet 430 inkluderer også en frakoblingsinnretning 30, et batteri 34, en styreenhet 401 og en motorenhet 402. Motorenheten 402 kan også være en lineær motor, en motor med en kraftskrue eller andre lignende arrangementer. Senterstempelet eller kraftskruen 411 er forbundet til et stempel 404 som tetter av en serie av porter 412 ved innkjøringsposisjonen. Når motoren aktueres, beveger senterstempelet eller kraftskruen 411 seg og tillater portene 412 og bli forbundet til kammeret 413. Hydrostatisk trykk kommer inn i kammeret 413, hvilket virker mot atmosfærekammeret 414, og skyver ned settestempelet 413. Et verktøy 407 settes således.

[0034]Figur 11 illustrerer en avviksbrønnboring 500 og en glatt vaier 502 som bærer en bunnhullsanordning som kan inkludere loggeverktøy eller andre verktøy 504. Når anordningen 504 treffer avviket 506, stopper foroverrettet fremdrift og kabelen blir slakk som et signal på overflaten om at det er et problem nede i hullet. Når dette skjer har forskjellige trinn blitt tatt for å redusere friksjon, så som tilføyelse av utvendige ruller eller andre lagre eller tilføyelse av viskositets-reduksjonsmidler i brønnen. Disse systemer har hatt begrenset suksess, særlig når avviket er betydelig, hvilket begrenser nytten av vekten av bunnhullsanordning for videre fremføring ned i hullet.

[0035]Figur 12 illustrerer skjematisk den glatte vaieren 502 og bunnhullsanordningen 504, men denne gang er det en traktor 508 som er forbundet til bunnhullsanordningen (Bottom Hole Assembly, BHA) ved hjelp av et hengsel eller en svivelkobling eller en annen forbindelse 510. Traktoranordningen 508 har innebygd effekt som kan drive hjul eller belter 512 selektivt når den glatte vaieren 502 har en detektert slakktilstand. Selv om den foretrukne lokalisering av traktoranordningen er foran eller nedhulls fra BHA'en 504, og på en ende motsatt fra den glatte vaieren 502, kan plassering av traktoranordningen 508 også være på opphulls side av BHA'en 504. På dette tidspunkt starter drivsystemet skjematisk representert av beltene 512 opp og driver BHA'en 504 til et ønsket bestemmelses-sted eller inntil avviket blir lite nok til å tillate slakken å forlate den glatte vaieren 502. Hvis dette skjer vil drivsystemet 512 stenge ned for å bevare strøm-forsyningen, som i den foretrukne utførelse vil være innebygde batterier. Forbin-delsen 510 er leddet og er kort nok til å unngå at den setter seg fast i skarpe svinger, men er samtidig bøyelig nok til å tillate BHA'en 504 og traktoren 508 til å gå inn i forskjellige plan og til å gå over innvendige irregulariteter i brønnboringen. Den kan være en flerhet av kuleledd som kan oppvise knekkfasthet i kompresjon, hvilket kan opptre ved driving av BHA'en ut av brønnboringen som en assistanse til strekk i den glatte vaieren. Når den kommer ut av hullet i awiksseksjonen, kan anordningen 508 settes i gang, for å redusere spenningen i den glatte vaieren 502, men for å opprettholde et forhåndsbestemt spenningsnivå for å unngå overkjøring av overflateutstyret og frembringelse av slakk i kabelen som kan forårsake at kabelen 502 floker seg rundt BHA'en 504. Ideelt sett er et svakt strekk i den glatte vaieren 502 ønskelig når den kommer ut av hullet. Mekanismen som faktisk gjør drivingen kan være inntrekkbar, for å gi anordningen 508 en glatt utvendig profil der hvor brønnen ikke har vesentlig avvik, slik at man kan dra maksimal fordel av den tilgjengelige gravitasjonskraft ved kjøring inn i hullet, og for å minimere sjansene for å kjøre seg fast ved uttrekking. Bortsett fra hjul 512 eller et beltesystem, kan man forestille seg andre drivalternativer, så som en spiral, på utsiden av en trommel med senterakse som er innrettet med anordningen 508. Alternativt kan traktoranordningen ha en omgivende tetning med en innebygd pumpe som kan pumpe fluid fra en side av tetningen til den motsatte side av tetningen, og ved å gjøre dette drive anordningen 508 i den ønskede retning. Trommelen kan være massiv, eller den kan ha leddforbundne komponenter, for å tillate at den har en mindre diameter enn det ytre hus av BHA'en 504 for når driving ikke er påkrevd, og en større diameter for å strekkes ut lenger enn BHA'en 504 sitt hus når det er påkrevd å drive anordningen 508. Trommelen kan drives i motstående retning avhengig av om hvorvidt BHA'en 504 blir kjørt inn i og ut av brønnen. Anordningen 510 kan ha en knekkfasthet, slik at ved uttrekking fra brønnen kan den være i kompresjon for å tilveiebringe en skyvekraft på BHA'en 504 opphulls, så som å forsøke å bryte den fri hvis den blir fastkjørt på turen ut av hullet. Dette formål kan adresseres med en serie av leddforbundne forbindelser med begrenset frihetsgrad, for å tillate en viss knekkfasthet og likevel nok fleksibilitet til å bøyes for å tillate anordningen 508 å være i et annet plan enn BHA'en 504. Slike plan kan skjære hverandre med opptil 90 grader. Forskjellige innretninger kan være en del av BHA'en 504, som omtalt ovenfor. Det bør også tas ad notam at relativ rotasjon kan tillates mellom anordningen 508 og BHA'en 504, hvilket tillates av konnektoren 510. Dette trekk tillater at anordningen passerer en forandring i plan med en forandring i avviket i brønnboringen lettere i et avviksparti hvor anordningen 508 er operasjonell.

[0036]Den ovenstående beskrivelse er illustrativ for den foretrukne utførelse, og mange modifikasjoner kan foretas av de som har fagkunnskap innen teknikken uten å avvike fra oppfinnelsen, hvis omfang skal bestemmes av det bokstavelige og ekvivalente omfang av kravene nedenfor.

Claims (9)

1. Avfallsoppsamlingsanordning for nedihulls bruk, omfattende: et hus og en glatt vaier for å bære det nede i hullet; en pumpe operert av en strømforsyning i huset, idet pumpen tilveiebringer kontinuerlig sirkulasjon gjennom huset mellom et innløp og et utløp til huset; et avfallsoppsamlingsvolum i huset posisjonert på utsiden av et strømnings-løp gjennom huset mellom innløpet og utløpet.

2. Anordning som angitt i krav 1, omfattende: en innløpsrør for innkommende avfall med fluid ved innløpet med minst én åpning til avfallsoppsamlingsvolumet.

3. Anordning som angitt i krav 2, omfattende: en sil i huset som fluid som forlater innløpsrøret strømmer gjennom før det når pumpen.

4. Anordning som angitt i krav 2, omfattende: en statisk blander i innløpsrøret for å overføre en virvel til avfallsholdig fluid som strømmer gjennom innløpsrøret.

5. Anordning som angitt i krav 2, hvor: huset omfatter en flerhet av moduler som hver har et innløpsrør med en åpning til avfallsoppsamlingsvolumet, og hvor fluidstrømning fortsetter fra et innløpsrør til det neste før den når pumpen.

6. Anordning som angitt i krav 5, hvor: avfall separert fra fluid i en gitt modul forblir i denne modulen. 1 v

7. Anordning som angitt i krav 1, omfattende: et styresystem i huset for selektivt å operere pumpen, idet styresystemet selektivt skrur av pumpen når huset beveges oppover en forhåndsbestemt avstand.

8. Anordning som angitt i krav 1, omfattende: et styresystem som starter pumpen med en tidsforsinkelse eller en avføling av dybde i brønnboringen.

9. Anordning som angitt i krav 1, omfattende: en vibrator på huset for å agitere avfall i umiddelbar nærhet av innløpet.