NO20110325A1

NO20110325A1 - Detektering av gassforbindelser for nedihulls fluidanalyse

Info

Publication number: NO20110325A1
Application number: NO20110325A
Authority: NO
Inventors: Timothy Gareth John Jones; Tsutomu Yamate; Oliver C Mullins; Jimmy Lawrence; Go Fujisawa; Kentaro Indo; Noriyuki Matsumoto; Michael M Toribio; Hidetoshi Yoshiuchi; Andrew Meredith; Nathan S Lawrence; Li Jiang
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2008-08-26
Filing date: 2011-03-02
Publication date: 2011-03-25
Also published as: WO2010023517A2; EG26504A; GB201104992D0; GB2475824A; GB2475824B; MX2011002054A; WO2010023517A3; US20100050761A1; CA2735110A1

Abstract

Et gasseparasjons- og deteksjonsverktøy for å utføre analyse av borehullsfluid på stedet, er beskrevet. Et separasjonssystem, slik som en membran, blir anvendt for å separere en eller flere målgasser fra borehullsfluidet. Den separerte gassen kan detekteres ved hjelp av reaksjon med et annet materiale eller ved hjelp avspektroskopi. Når spektroskopi blir anvendt, blir et testkammer definert av et hus brukt til å holde den gassen som utsettes for testen. Forskjellige teknikker kan anvendes for å beskytte gassseparasjonssystemet fra skade på grunn av trykkforskjeller. En separasjonsmembran kan f.eks. være integrert med lag som tilveiebringer styrke og stivhet. Den integrerte membranseparatoren kan innbefatte en eller flere av et vannugjennomtrengelig lag, et gass-selektivt lag, et uorganisk basislag og metallbærelag. Det gass-selektive laget kan i seg selv også funksjonere som et vannugjennomtrengelig lag. Metallbærelaget forbedrer motstandsdyktigheten mot differensialtrykk. Alternativt kan kammeret være fylt med en væske eller et fast materiale.

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen angår generelt fluidanalyse i brønnhull og mer spesielt deteksjon in situ av gassforbindelser i et borehullsfluid.

Teknisk bakgrunn

Faseoppførsel og kjemisk sammensetning av borehullsfluider blir brukt til hjelp ved å estimere levedyktigheten til visse hydrokarbon-reservoarer. Konsentrasjonen av gassforbindelser slik som karbondioksid, hydrogensulfid og metan i borehullsfluider er f.eks. indikatorer på den økonomiske levedyktigheten til et hydrokarbonreservoar. Konsentrasjonen av forskjellige gasser kan være av interesse av forskjellige grunner. C02-korrosjon og htøS-spenningssprekking er blant de viktigste årsakene til mekanisk svikt i produksjonsutstyr. CH4er av interesse som en indikator på brennverdien for en gassbrønn. Det er derfor ønskelig å kunne utføre fluidanalyser hurtig, nøyaktig, pålitelig, og til lave kostnader.

En rekke forskjellige teknikker og utstyr er tilgjengelig for å utføre fluidanalyse i et laboratorium. Opphenting av prøver for laboratorieanalyse er imidlertid tidkrevende. Visse karakteristikker ved borehullsfluidene endres i tillegg når de bringes til overflaten, på grunn av forskjellen i omgivelsestilstander mellom et borehull og overflaten, samt andre faktorer. Fordi hydrogensulfidgass f.eks. lett danner ikke-flyktige og uløselige metallsulfider ved reaksjon med mange metaller og metalloksider, kan analyse av en fluidprøve opphentet med en metallbeholder resultere i et unøyaktig estimat av sulfidinnholdet. Dette er et teknologisk problem fordi kjente fluidanalyse-teknikker som kan brukes på overflaten, er upraktiske i et borehullsmiljø på grunn av størrelsesbegrensninger, ekstrem temperatur, ekstremt trykk, forekomst av vann og andre faktorer. Et annet teknologisk problem er isolasjon av gasser, og spesielt visse gasstyper fra borehullsfluidet.

De teknologiske problemene i forbindelse med deteksjon av gass i fluider er blitt studert på dette og andre forskningsområder. US 20040045350A1, US20030206026A1, US20020121370A1, GB2415047A, GB2363809A, GB2359631A, US6995360B2, US6939717B2, WO2005066618A1, WO2005017514A1, WO2005121779A1, US20050269499A1 og US20030134426A1 beskriver f.eks. en elektrokjemisk fremgangsmåter for H2S-deteksjon ved å bruke membranseparasjon. US20040045350A1, GB2415047A og GB2371621A beskriver detektering av gassforbindelser ved å kombinere infrarød spektrofotometri og en membran-separasjonsprosess. US20060008913A1 beskriver anvendelse av en perfluoro-basert polymer for olje/vann-separasjon i mikrofluidsystemer.

Oppsummering av oppfinnelsen

I samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen, innbefatter en anordning for å utføre in situ analyse av borehullsfluid et gass-separasjonssystem og et gass-deteksjonssystem. Gass-separasjonssystemet kan innbefatte en membran. Den gassen som separeres fra fluidet ved hjelp av membranen, kan detekteres ved hjelp av teknikker slik som reaksjon med et annet materiale eller spektroskopi. Når spektroskopien blir anvendt, blir et testkammer brukt til å holde den gassen som underkastes testen. Forskjellige teknikker kan anvendes for å beskytte gass-separasjonssystemet fra skade på grunn av trykkforskjeller. En separasjonsmembran kan f.eks. være integrert med lag som tilveiebringer styrke og stivhet. Den integrerte separasjonsmembranen kan innbefatte én eller flere av et vannugjennomtrengelig lag, et gass-selektivt lag, et uorganisk basislag og et metallbærelag. Det gass-selektive laget selv kan også funksjonere som et vannugjennomtrengelig lag. Metallbærelaget forbedrer resistiviteten overfor differensialtrykk. Testkammeret kan alternativt være fylt med en væske eller et fast materiale.

I samsvar med en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder en fremgangsmåte for fluidanalyse nede i brønnhull: å ta en prøve av et brønnhulls-fluid; å ta en gass fra brønnhullsfluidet ved å bruke en gass-separasjonsmodul; og å avføle gassen.

Én av fordelene ved oppfinnelsen er at borehullsfluid kan analyseres in situ. Spesielt blir gass separert fra fluidet og detektert i borehullet. Tidkrevende fluid-opphenting og feil forårsaket av endringer i fluidprøver på grunn av endringer i tilstander mellom borehullet og miljøet blir følgelig i det minste gjort lettere.

Kort beskrivelse av figurene

Figur 1 illustrerer et loggeverktøy for gass-separasjon og deteksjon i et borehull. Fig. 2 illustrerer en detaljert utførelsesform av verktøyet for gass-separasjon og deteksjon. Fig. 3 illustrerer en utførelsesform av gass-separasjons- og deteksjons-verktøyet på fig. 2 som har en gass-separasjonsmembran og en spektroskopi-sensor. Fig. 4 illustrerer alternative utførelsesformer av gass-separasjons- og deteksjonsverktøyet, begge med og uten prøvetakningskammer. Fig. 5 illustrerer utførelsesformer av gass-separasjons- og deteksjons-verktøyet med forskjellige integrerte membraner. Fig. 6 illustrerer utførelsesformer av den integrerte membranen mer detaljert. Fig. 7 illustrerer en annen alternativ utførelsesform av gass-separasjons- og deteksjonsverktøyet med en integrert membran. Fig. 8 illustrerer en utførelsesform av gass-separasjons- og deteksjons-verktøyet med et fluidbuffer. Fig. 9 illustrerer en utførelsesform i fast stoff av gass-separasjons- og deteksjonsverktøyet. Fig. 10 illustrerer en alternativ utførelsesform av gass-separasjons- og deteksjonsverktøyet.

Detaljert beskrivelse

Det vises til fig. 1, hvor et kabelloggeverktøy 106 er opphengt fra en armert kabel 108, og kan ha valgfrie sentreringsorganer (ikke vist). Kabelen 108 strekker seg fra borehullet 104 over et skivehjul 110 i et boretårn 112 til en vinsj som utgjør en del av overflateutstyret, som kan innbefatte en analysatorenhet 114. Velkjent dybdemålingsutstyr (ikke vist) kan være tilveiebrakt for å måle kabelforskyvning over skivehjulet 110. Verktøyet 106 kan innbefatte et hvilket som helst av mange velkjente anordninger for å frembringe et signal som indikerer verktøyorientering. Behandlings- og grensesnittkretser i verktøyet 106 forsterker sampler og digitali-serer verktøyets informasjonssignaler for overføring og kommuniserer den til analysatorenheten 114 via kabelen 108. Elektrisk kraft og styresignaler for å koordinere driften av verktøyet 106 kan genereres av analysatorenheten 114 eller en annen anordning, og kommuniseres via kabelen 108 til de kretsene som er tilveiebrakt inne i verktøyet 106. Overflateutstyret innbefatter et prosessor-delsystem 116 (som kan innbefatte en mikroprosessor, et lager, en klokke og tidsstyringskrets, og inn/ut-funksjoner (ikke vist separat), standard periferiutstyr (ikke vist separat) og en registreringsanordning 118. Loggeverktøyet 106 er representativt for en hvilken som helst loggeanordning som kan brukes i samsvar med prinsipper som blir beskrevet her. Fagkyndige på området vil forstå, etter å ha studert denne beskrivelsen, at gass-separasjons- og deteksjonsverktøyet som blir beskrevet i detalj nedenfor, kan være implementert som et kabelverktøy, et MWD-verktøy, et LWD-verktøy eller en annen type verktøy, innbefattende, men ikke begrenset til, verktøy montert i formasjonen eller montert i kompletteringsutstyr for borehullet for å utføre pågående målinger over tid.

Det vises til fig. 2, hvor en utførelsesform av gass-separasjons- og detek-sjonsverktøyet innbefatter et separasjonssystem 200 og en deteksjonsmodul 202. Et testkammer 204 kan også være definert mellom separasjonssystemet og deteksjonsmodulen. Gass som er tilstede i et borehullsfluid i en strømnings-ledning 206, strømmer inn i kammeret via separasjonssystemet, dvs. at gassen blir separert fra fluidet i strømningsledningen. Differensialtrykk mellom strømnings-ledningen og kammeret kan lette gass-separasjon. Deteksjonsmodulen under-kaster den separerte gassen i kammeret for et testregime som resulterer i frem-bringelse av et indikatorsignal 208. Indikatorsignalet blir levert til tolknings-kretser 210 som karakteriserer gassprøven, f.eks. uttrykt ved type og konsentrasjon.

Det vises til figurene 2 og 3, hvor separasjonssystemet kan innbefatte en membran 300. Membranen har karakteristikker som hindrer gjennomgang av alle, bortsett fra én eller flere utvalgte komponenter. En utførelsesform av membranen 300 er en uorganisk, gass-selektiv, molekylær separasjonsmembran som har aluminiumoksid som sin basisstruktur, f.eks. en zeolittmembran av DDR-typen. Et nanoporøst zeolitt-materiale er dyrket på toppen av basismaterialet. Eksempler på slike membraner er beskrevet i US20050229779A1, US6953493B2 og US20040173094A1. Membranene har en poredimensjon på fra omkring 0,3 til

0,7 nm, noe som resulterer i en sterk affinitet mot spesielle gassforbindelser slik som CO2. Ytterligere forbedring av separasjons- og selektivitets-karakteristikkene til membranen kan oppnås ved å modifisere overflatestrukturen. Et vann-

ugjennomtrengelig lag, slik som en perfluor-basert polymer (f.eks. teflon AF eller varianter av denne), en polydimetylsiloksan-basert polymer, en polyimid-basert polymer, en polysulfon-basert polymer eller en polyester-basert kan f.eks. være påført for å hindre vanngjennomtrengning gjennom membranen. Andre varianter av separasjonsmembranen opererer som enten moleklære siler eller absorpsjonsfase-separasjon. Disse variantene kan dannes av uorganiske forbindelser, uorganisk sol-gel, uorganiske/organiske hybridforbindelser, et uorganisk basismateriale med en uorganisk basisforbindelse impregnert inne i grunnmassen, og et hvilket som helst organisk materiale som tilfredsstiller kravene.

Kammeret 204, er, hvis det er tilstede, definert av et stivt hus 302. Membranen 300 opptar en åpning dannet i huset 302. Huset og membranen isolerer kammeret fra fluidet i strømningsledningen bortsett fra med hensyn til forbindelser som kan trenge gjennom membranen. Som allerede nevnt, når partialtrykket til gassforbindelsene er større i strømningsledningen enn i kammeret, driver differensialtrykket gass fra strømningsledningen inn i kammeret. Når partialtrykket er større i kammeret enn i strømningsledningen, driver partialtrykket gass fra kammeret inn i strømningsledningen. På denne måten kan kammeret tømmes som forberedelse på etterfølgende tester.

Driften av detektormodulen 202 kan være basert på teknikker som innbefatter, men som ikke er begrenset til, infrarød (IR) absorpsjonsspektroskopi. En IR-absorpsjonsdetektormodul kan innbefatte en infrarør (IR) lyskilde 304, en monitor-fotodetektor (PD) 306, en IR-detektor 308 og et optisk filter 310. IR-kilden 304 er anordnet i forhold til det optiske filteret 310 og IR-detektoren 308 slik at lys fra IR-kilden som krysser kammeret 204, så krysser filteret (med mindre det er filtrert) og så når IR-detektoren. Modulen kan være avstemt til bølgelengde-området ved 4,3 mikrometer eller en annen passende bølgelengde.

Monitor-PD 306 detekterer lyskildeenergien direkte, dvs. uten først å krysse kammeret, for temperaturkalibrering. Hvis spektroskopi ved flere bølgelengder blir brukt, f.eks. for deteksjon av flere gasser eller basislinjemåling, kan flere LED-er eller LD-er være anordnet som lyskilder og en modulasjonsteknikk kan anvendes for å diskriminere mellom detektorsignaler svarende til de forskjellige bølgelengder. Spektroskopi med NIR- og MIR-bølgelengder kan videre anvendes som et alternativ. I hver av disse forskjellige utførelsesformene blir den absorberte bølgelengden brukt til å identifisere gassen, og absorpsjonskoeffisienten blir brukt til å estimere gasskonsentrasjonen.

Fig. 4 illustrerer utførelsesformer av oppfinnelsen både med og uten et testkammer. Disse utførelsesformene kan operere etter prinsippet om måling av elektromotorisk kraft generert når gassen reagerer med en detekteringsforbindelse, dvs. at gass-sensormodulen 202 innbefatter en forbindelse som reagerer med målgassen. Fordi den elektromotoriske kraften som er et resultat av reaksjonen, er proporsjonal med gasskonsentrasjonen, dvs. partialtrykket til gassen inne i systemet, kan gasskonsentrasjonen i strømningsledningen estimeres fra den målte elektromotoriske kraften. Alternativt kan disse utførelses-formene operere på bakgrunn av prinsippet om måling av resistivitetsendring når gassen reagerer med detekteringsforbindelsen. Fordi resistivitetsendringen er proporsjonal med gasskonsentrasjonen, dvs. partialtrykket til gassen inne i systemet, kan gasskonsentrasjonen i strømningsledningen estimeres fra den målte resistivitetsendringen.

Andre trekk som forbedrer operasjonen kan også benyttes. For eksempel, kan et vannabsorberende materiale 400 tilveiebringes for å absorbere vanndamp som enten kunne ha trengt gjennom membranen, eller som et biprodukt av reaksjonen av gassen med en detekteringsforbindelse. Eksempler på vannabsorberende materiale innbefatter, men er ikke begrenset til, hydroskopiske materialer (gel av silisiumoksid, kalsiumsulfat, kalsiumklorid, montmorillonittleire og molekulære siler), sulfonerte aromatiske hydrokarboner og Nafion-forbindelser. Et annet slikt trekk er et metallgitter 402 som funksjonerer som en flammefelle for å bidra til å hindre skade som kan opptre når gasskonsentrasjonen økes sterkt over et kort tidsrom. En annen slik egenskap er en O-ringpakning 404 anordnet mellom huset og strømningsledningen for å bidra til å beskytte deteksjons- og tolkningselektronikken 406. Materialer som er egnet for konstruksjon av komponenter i gass-sensoren, innbefatter Sn02dopet med kobber eller wolfram, gull-epoksy, gull, konduktive og ikke-konduktive polymerer, glass, karbonforbindelser og karbon-nanorørforbindelser for det formål å opprettholde en god elektrisk forbindelse, øke sensitiviteten og fremskaffe stabile målinger. Huset kan være laget av termoplaster med høy ytelse, PEEK, glass-PEEK, eller metall-legeringer (Ni).

Det vises til figurene 5 og 6, hvor forskjellige trekk kan anvendes for å bidra til å beskytte membranen fra skade, f.eks. på grunn av krefter forårsaket av trykk-differansen når kammeret inneholder bare gass. Et slikt trekk er en integrert, molekylær separasjonsmembran. Den integrerte membranen kan innbefatte et vannugjennomtrengelig, beskyttende lag 500, et gass-selektivt lag 502, et uorganisk basislag 504 og et metallbærelag 506. Metallbærelaget øker den mekaniske styrken til membranen ved høye trykkdifferensialer. Gass trenger gjennom det molekylære separasjonslaget og går inn i systemet via små hull i metallbæreren. I en annen utførelsesform innbefatter den integrerte, molekylære separasjonsmembranen en molekylær separasjonsmembran og/eller et lag bundet til et metallbærelag og forseglet med epoksy 508. Epoksyen kan være en høy-temperatur-resistant, ikke-konduktiv type av epoksy eller andre stoffer. Det molekylære separasjonslaget kan virke som en vann/olje-separasjonsmembran. Gass trenger gjennom det molekylære separasjonslaget og går inn i systemet via små hull i metallbæreren. I en annen utførelsesform kan den molekylære separasjonsmembranen innbefatte en molekylær separasjonsmembran og/eller et lag forbundet med et metallbærelag og forseglet med epoksy. Metallbæreren er konstruert for å romme innføring av den molekylære separasjonsmembranen. Epoksyen kan være en høytemperatur, ikke-konduktiv type epoksy eller andre polymerforbindelser. Gass trenger gjennom det molekylære separasjonslaget og går inn i systemet via små hull i metallbæreren.

Det vises til fig. 7, hvor den integrerte membranen i en alternativ utførelses-form innbefatter en molekylær separasjonsmembran eller et molekylært separa-sjonslag 700 forbundet mellom porøse metallplater 702, 704.1 tillegg til å integrere gasseparasjons- og trykkutjevningsfunksjonene i en mekanisk enhet, tilveiebringer denne utførelsesformen understøttelse for membranen både ved et differensialtrykk hvor trykket i strømningsledningen er større enn trykket i kammeret og ved et differensialtrykk hvor trykket i kammeret er større enn trykket i strømnings-ledningen.

Det vises til fig. 8, hvor en alternativ utførelsesform benytter et ukomprimerbart væskebuffer 800 for å bidra til å hindre skade på membranen på grunn av differensialtrykk. Væskebufferet kan være implementert med et flytende materiale som ikke absorberer målgassen. Fordi væskebufferet er ukomprimerbart, blir utbuling av membranen på grunn av den kraft som forårsakes av høyere trykk i strømningsledningen enn i kammeret, forhindret når kammeret er fylt med et væskebuffer. En belg kan være anordnet for å kompensere for små endringer i kompressibiliteten i kammeret på grunn av f.eks. innføring eller ustrømming av målgassen. Fig. 9 illustrerer en alternativ utførelsesform som benytter et faststoff-kammer 900. Faststoffkammeret blir dannet ved å fylle det hulrommet som defineres av huset, med et nanoporøst fast materiale. Egnede materialer innbefatter, men er ikke begrenset til, TiO^, som er transparent i NIR- og MIR-området. Målgassen som krysser membranen, kommer inn i nanorom i det faste materiale. Siden kammeret er av fast stoff, blir buling av membranen på grunn av høyere trykk i strømningsledningen enn i kammeret, hindret. Fordi kammeret er porøst, kan imidlertid gass opptas. Fig. 10 illustrerer en annen alternativ utførelsesform av gasseparasjons- og deteksjonsverktøyet. Verktøyet innbefatter et ikke H2S-ionebyttelegeme 100 med et gass-separasjonssystem 200 som kan innbefatte en membranenhet 1002. Den separerte gassen strømmer inn i et testkammer definert av legemet og membran-enheten på grunn av differensialtrykk. En optisk fiber blir brukt til å lette gass-deteksjon. Lys fra en lampekilde 1004 blir spesielt matet til en optisk fiber 1006 og blir rutet til én side av kammeret. En tilsvarende optisk fiber 1008 er rutet til den motsatte siden av kammeret og transporterer mottatt lys til en mottaker 1010. En fiberinnrettingsanordning 1012 med en mikrofluidkanal, opprettholder innretting mellom de tilsvarende fibrene 1006, 1008. Arrangementet kan benyttes for en hvilken som helst av mange forskjellige gassdeteksjonsteknikker basert på spektroskopi, innbefattende, men ikke begrenset til, infrarød (IR) absorbsjonsspektro-skopi, NIR og MIR. I hver av disse forskjellige utførelsesformene blir den absorberte bølgelengden brukt til å identifisere gassen, og absorbsjonskoeffisienten blir brukt til å estimere gasskonsentrasjonen.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet ved hjelp av de ovenfor angitte utførelseseksemplene, vil vanlig fagkyndige på området forstå at modifikasjoner og varianter av de illustrerte utførelsesformene kan gjøres uten å avvike fra det oppfinneriske konseptet som er beskrevet her. Selv om de foretrukne utførelses-formene er beskrevet i forbindelse med forskjellige illustrerende konstruksjoner, vil dessuten en fagkyndig på området forstå at systemet kan utformes ved å bruke en rekke forskjellige spesifikke konstruksjoner. Oppfinnelsen skal følgelig ikke betrak-tes som begrenset av noe annet enn omfanget i de vedføyde patentkravene.

Claims

1. Anordning for brønnhullsanalyse av fluider, omfattende: et prøvekammer for et brønnhullsfluid; en gass-separasjonsmodul for å ta en gass fra brønnhullsfluidet; og en gassdetektor for avføling av gassen.

2. Anordning ifølge krav 1, hvor prøvekammeret omfatter en detektorcelle med en åpning, og hvor gass-separasjonsmodulen er plassert i åpningen.

3. Anordning ifølge krav 1, hvor prøvekammeret videre omfatter en strøm-ningsledning, hvor gass-separasjonsmodulen er anordnet mellom strømnings-ledningen og detektorcellen.

4. Anordning ifølge krav 1, hvor gass-separasjonsmodulen omfatter en membran.

5. Anordning ifølge krav 4, hvor membranen omfatter en zeolitt av DDR-typen.

6. Anordning ifølge krav 4, hvor membranen omfatter minst ett selektivt gjennomtrengelig lag og minst ett selektivt ugjennomtrengelig lag, slik at det minst ene selektivt gjennomtrengelige laget tillater en del av brønnhullsfluidet å passere gjennom, og det minst ene selektivt ugjennomtrengelige laget hindrer en annen del av brønnhullsfluidet fra å passere gjennom det minst ene selektivt gjennomtrengelige laget.

7. Anordning ifølge krav 4, hvor gass-separasjonsmodulen videre omfatter en bærer for å holde membranen.

8. Anordning ifølge krav 7, hvor bæreren er plassert på membranen.

9. Anordning ifølge krav 1, hvor detektorcellen omfatter en trykk-kompensator.

10. Anordning ifølge krav 9, hvor trykk-kompensatoren er en belg anordnet mellom gass-separasjonsmodulen og detektorcellen.

11. Anordning ifølge krav 9, hvor trykk-kompensatoren omfatter et buffer-materiale som opptar et indre rom i detektorcellen uavhengig av gassdetektoren.

12. Anordning ifølge krav 11, hvor buffermaterialet omfatter et flytende materiale.

13. Anordning ifølge krav 11, hvor buffermaterialet omfatter et stivt materiale.

14. Anordning ifølge krav 13, hvor det stive materiale er porøst.

15. Anordning ifølge krav 13, hvor det stive materiale omfatter titandioksid.

16. Anordning ifølge krav 1, hvor gassdetektoren omfatter en infrarød lyskilde og en infrarød lystransduser.

17. Anordning ifølge krav 16, hvor gassdetektoren videre omfatter en monokro-mator anordnet mellom den infrarøde lyskilden og den infrarøde lystransduseren.

18. Anordning ifølge krav 16, hvor detektorcellen omfatter et optisk vindu slik at den infrarøde lyskilden utsender infrarødt lys til detektorcelle-kammeret gjennom det optiske vinduet.

19. Anordning ifølge krav 1, hvor gassen omfatter karbondioksid, hydrogensulfid og/eller lavhydrokarbon.

20. Fremgangsmåte for brønnhullsanalyse av fluider, omfattende: å ta en prøve av et brønnhullsfluid; å ta en gass fra brønnhullsfluidet ved å bruke en gass-separasjonsmodul; og å avføle gassen.