NO20110324A1 - Reduserte sliteegenskaper med mikronisert vektmateriale - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens område

Utførelsesformer som er beskrevet her vedrører generelt borehullsfluider som blir benyttet i nedihullsoperasjoner. Spesielt vedrører utførelsesformer som er tilkjennegjort her borehullsfluider som innehar reduserte sliteegenskaper.

Bakgrunn

I søket etter naturlige resurser, slik som olje og gass, blir boresammensetninger benyttet for å trenge gjennom jordformasjoner av varierende hardhet. Bore sammensetningen omfatter typisk en jordborende borekrone montert på den nedre enden av en borestreng, som blir rotert ved å rotere borestrengen på overflaten eller ved å drive nedihullsmotorer eller -turbiner, eller ved begge fremgangsmåter. Når vekt påføres borestrengen angriper den roterende borekronen jordformasj oner og danner et borehull langs en forhåndsbestemt bane mot en målsone. Mekanismen for angrep på jordformasj onen er avhengig av typen borekrone som blir benyttet i sammensetningen og kan være en hvilken som helst av skjæring-, knusing-, uthuling- eller slipemekanismer. Disse nedihullsredskapene er derfor konstant utsatt for nedbrytende krefter mens de angriper jordformasj onene.

Bore fluider blir pumpet ned i borestrengen og over overflaten til borekronen der det avkjøler og renser borekroneoverflaten. Ulike fluider blir benyttet når en brønn bores eller ferdigstilles, og fluidene kan bli benyttet av mange årsaker. Vanlige anvendelser av brønnfluider inkluderer: smøring og avkjøling av borekroneskjæreoverflater ved generell boring eller innboring (d.v.s. boring i en målsøkt petroleumsholdig formasjon), transportering av "kaks" (biter av formasjon løsnet ved skjærevirkningen av tennene på en borekrone) til overflaten, kontrollering av formasjonsfluidtrykk for å forhindre utblåsninger, opprettholde brønnstabilitet, holde faste stoffer i brønnen suspendert, minimalisere fluidtap inn i og stabilisere formasjonen gjennom hvilken brønnen blir boret, frakturere formasjonen i nærheten av brønnen, fortrenge fluidet i brønnen med et annet fluid, rense brønnen, teste brønnen, overføre hydrauliske hestekrefter til borekronen, fluid benyttet til anbringelse av pakning, oppgivelse av brønnen eller forberedelse av brønnen for oppgivelse, og på annen måte behandle brønnen eller formasjonen.

Hensiktsmessig bevegelse av borehullsfluider, som blir benyttet til å fjerne kaks og for å avkjøle den eksponerte overflaten av skjæreredskapen, er viktig for riktig funksjon og ytelse for disse skjæreredskapene. Skjæreflaten på en diamantinnsatt borekrone inkluderer for eksempel typisk et arrangement med utsparte fluidkanaler som er ment å fremme uniform strømning fra et sentralt plenum til periferien av borekronen. Fluidkanalene deler vanligvis det slipende laget opp i distinkte, hevede ribber der diamanter er eksponert på toppen av ribbene. Fluidet tilveiebringer avkjøling for de eksponerte diamantene og danner en slamblanding med kakset eller de faste materialene fra boringen. Slamblandingen må bevege seg over toppen av ribben før den igjen går tilbake i fluidkanalene, noe som bidrar til slitasje på bærermaterialet.

Generelt bør borefluider være pumpbare under trykk ned gjennom strenger med borerør, deretter gjennom og rundt borekronehodet dypt nede i jorden, og deretter returnert tilbake til jordoverflaten gjennom en annulus mellom utsiden av borestammen og hele veggen eller foringen. Ut over å tilveiebringe smøring og effektivitet ved boring og bremse slitasje bør borefluider suspendere og transportere faste partikler til overflaten for separering og fjerning. I tillegg bør fluidene være i stand til å holde tilsatte vektemidler (for å øke spesifikk tyngdekrat for slammet), generelt fint oppmalte barytter (bariumsulfat) og transportleire og andre stoffer som er i stand til å feste seg til og belegge borehullsoverflaten.

Borefluider er genereltkarakterisertsom thixotropiske fluidsystemer. Det betyr at de oppviser lav viskositet når de skjæres, slik som når de foreligger i sirkulasjon (som ved pumping eller i kontakt med den bevegelige borekronen). Når skjære virkningen stoppes bør likevel fluidet være i stand til å suspendere de faste stoffene det inneholder for å forhindre separering ved tyngdekraften. Når borefluider er utsatt for skjærebetingelser og foreligger som en frittflytende nesten-væske må det i tillegg opprettholde en tilstrekkelig høy viskositet for å kunne frakte alt, uønsket partikulært materiale fra bunnen av borehullet til overflaten. Borefluidformuleringen bør også tillate at kakset og annet uønsket partikulært materiale blir separert fra den flytende fraksjonen etter transport til overflaten.

Det eksisterer en økende etterspørsel etter borefluider som har de reologiske profilene som gjør det mulig for brønner, spesielt dype eller horisontale brønner, å kunne bli boret enklere. Borefluider som har skreddersydde, reologiske egenskaper sikrer at kaks blir fjernet fra borehullet så effektivt og hensiktsmessig som mulig for å unngå dannelsen av kakssjikt i brønnen som kan gjøre at borestrengen blir sittende fast, blant annet. Det er også et behov fra et borefluidhydraulikk perspektiv, spesielt med hensyn på ekvivalent sirkuleringstetthet, for å redusere trykkene som er nødvendige for å sirkulere fluidet. Det hjelper til for å unngå å eksponere formasjonen for ytterligere krefter som kan frakturere formasjonen og gjøre at fluidet, og muligens brønnen, går tapt. I tillegg er en forbedret profil nødvendig for å forhindre innsynkning eller sig av vektemiddelet i fluidet, dersom dette forekommer kan det føre til en ujevn tetthetsprofil innenfor det sirkulerende fluidsystemet, som kan føre til tap av brannkontroll, slik som skyldes influks av gass/fluid, og brønnhullsstabilitetsproblemer, slik som kollaps og frakturer.

Fluidkarakteristika som er nødvendige for å imøtekomme disse utfordringene inkluderer for eksempel at fluidet må være lett å pumpe for å kreve et minimalt trykk for å presse fluidet gjennom begrensninger i det sirkulerende fluidsystemet, slik som borekronedyser eller nedihullsredskaper. Med andre ord bør fluidet ha den lavest mulige viskositeten under betingelser med høy skjærekraft. I motsatt fall, i soner i brønnen der strømningsarealet er stort, så er hastigheten på fluidet lav, der det foreligger betingelser med lav skjærekraft, eller der fluidet er statisk, så bør viskositeten til fluidet være så høy som mulig for å forhindre innsynkning, suspendere og transportere vektematerialet og borekaks. Det bør likevel bemerkes at viskositeten til fluidet ikke bør fortsette å øke ved statiske betingelser til uakseptable nivåer. Når fluidsirkulasjon igjen oppnås kan dette ellers føre til for stort trykk som kan frakturere formasjonen eller alternativt føre til tapt tid dersom kraften som er nødvendig for å gjenopprette et fullt ut sirkulerende system ligger utenfor grensene som er oppnåelig med pumpene.

Borehullsfluider må også bidra til stabiliteten til borehullet, og kontrollere strømningen av gass, olje og vann fra porene i formasjonen for å kunne forhindre for eksempel strømningen og utblåsningen av formasjons fluider eller kollapsen av jordformasj oner under trykk. Kolonnen av fluid i hullet uttøver et hydrostatisk trykk som er proporsjonalt med dybden av hullet og tettheten av fluidet. Høytrykksformasjoner kan kreve et fluid med en spesifikk gravitet på 3,0 eller høyere. Som slike blir vektemidler til borefluider i hovedsak valgt basert på tettheten de tilveiebringer for å opprettholde brønnhullsstabilitet.

I tillegg, når en borekrone slites ut, eller svikter mens et borehull blir boret, så er det nødvendig å dra opp borestrengen for å erstatte kronen. Tiden som er nødvendig for å erstatte en krone og returnere borestrengen til funksjonell anvendelse blir essensielt tapt for boreoperasjon. Denne tiden kan vise seg å bli en signifikant del av den totale tiden som er nødvendig for å ferdigstille en brønn, spesielt dersom brønndybden er stor. Denne store påkjenningen som skyldes slitasje fører derfor også til økt vedlikehold og begrensning i produksjon. Slitasjepåkjenning på nedihullsutstyr kan medføre store kostnader.

Reduksjon av slitasjepåkjenning på nedihullsutstyr kan redusere nedetid for reparasjon. Dett vil forlenge tiden som blir benyttet til boring og derfor øke effektiviteten og kostnadseffektiviteten ved boreoperasjonen. Slik eksisterer det et behov for å maksimalisere virketiden for nedihullsutstyr.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

I ett aspekt vedrører utførelsesformer som er tilkjennegjort her en fremgangsmåte for å forlenge den gjennomsnittlige livslengden til nedihullsutstyr som inkluderer sirkulasjon av borehullsfluidet som omfatter et basefluid og minst ett av et mikronisert vektemiddel og dispergeringsmiddelbelagt vektemiddel gjennom borehullet, der borehullsfluidet erkarakterisertsom å ha minst én av en ekvivalent vekt, en ekvivalent eller lavere setningsrate, og en ekvivalent eller lavere sig enn et baselinjeborehullsfluid som omfatter et basefluid og et API-grad baryttvektemiddel, og der borehullsfluidet reduserer slitasjepåkjenning på nedihullsutstyret sammenlignet med boring med baselinjeborehullsfluidet.

I et annet aspekt vedrører utførelsesformer som er tilkjennegjort her en fremgangsmåte for smøring av nedihullsutstyr som inkluderer sirkulering av borehullsfluidet som omfatter et basefluid og minst ett ev et mikronisert vektemiddel og et dispergeringsmiddelbelagt vektemiddel gjennom borehullet, der borehullsfluidet erkarakterisertsom å ha minst én av en ekvivalent vekt, en ekvivalent eller lavere setningsrate, og en ekvivalent eller lavere sig enn et baselinjeborehullsfluid som omfatter et basefluid og et API-grad baryttvektemiddel, der borehullsfluidet belegger nedihullsutstyret, og der borehullsfluidet reduserer slitasjepåkjenning for nedihullsutstyret sammenlignet med boring med baselinjeborehullsfluidet.

Andre aspekter og fortrinn ved oppfinnelsen vil være åpenbare ut fra de følgende beskrivelsen og de tilhørende kravene.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Figur 1 viser resultater fra en API-slitasjetest.

DETALJERT BESKRIVELSE

I ett aspekt vedrører utførelsesformer som er tilkjennegjort her boring av eller ferdigstillelse av en jordformasjon ved å benytte et borehullsfluid. I andre aspekter vedrører utførelsesformer som er tilkjennegjort her redusering av sliteegenskaper når men borer eller ferdigstiller en jordformasjon ved å benytte et borehullsfluid som omfatter et basefluid og et mikronisert vektemiddel. I andre aspekter vedrører utførelsesformer som er tilkjennegjort her redusering av sliteegenskaper når man borer eller ferdigstiller en jordformasjon ved å benytte et borehullsfluid som omfatter et basefluid og et dispergeringsmiddelbelagt, mikronisert vektemiddel. Borehullsfluider som er tilkjennegjort her som omfatter mikroniserte og/eller dispergeringsmiddelbelagte, mikroniserte vektemidler kan tilveiebringe reduserte sliteegenskaper sammenlignet med typiske borehullsfluider som er dannet med API-grads barytt.

Fluider benyttet i utførelsesformer som er tilkjennegjort her kan inkludere mikroniserte vektemidler. I noen utførelsesformer kan de mikroniserte vektemidlene være belagte med et dispergeringsmiddel. Fluider benyttet i noen utførelsesformer som er tilkjennegjort her kan for eksempel inkludere dispergeringsmiddelbelagte, mikroniserte vektemidler. De belagte vektemidlene kan bli dannet ved enten en tørrbelegningsprosess eller en våtbelegningsprosess. Vektemidler som er passende for anvendelse i andre utførelsesformer som er tilkjennegjort her kan inkludere de som er tilkjennegjort i US patensøknadene med nummer 20040127366, 20050101493, 20060188651, US patentene med nr. 6586372 og 7176165, og US provisional-søknadene med nr. 60/825156, der alle disse herved er inkorporert ved referanse.

Mikroniserte vektemidler benyttet i noen utførelsesformer som er tilkjennegjort her kan inkludere en mengde forbindelser som er velkjente for fagfolk på området. I en spesiell utførelsesform kan vektemidlet være valgt fra ett eller flere av materialene inkludert for eksempel bariumsulfat (barytt), kalsiumkarbonat (kalsitt), dolomitt, ilmenitt, hematitt eller andre jernmalmtyper, olivin, sideritt, manganoksid og strontiumsulfat. Fagfolk på området vil være kjent med at valg av et spesielt materiale i stor grad kan være avhengig av tettheten til materialet siden den laveste borehullsfluidviskositeten ved enhver spesiell tetthet typisk blir oppnådd ved å benytte partiklene med høyest tetthet. Andre overveielser kan likevel påvirke valget av produkt slik som kostnad, lokal tilgjengelighet, kraften som er nødvendig for oppmaling, og hvorvidt rester av fast materiale eller filtrert materiale enkelt kan bli fjernet fra brønnen.

I én utførelsesform kan det mikroniserte vektemidlet ha en d^-verdi som strekker seg fra 1 til 25 mikron og en dso-verdi som strekker seg fra 0,5 til 10 mikron. I andre utførelsesformer inkluderer de mikroniserte vektemidlene partikler som har en d9o-verdi som strekker seg fra 2 til 8 mikron og en dso-verdi som strekker seg fra 0,5 til 5 mikron. Fagfolk på området vil være på det rene med at, avhengig av størrelsesteknikken, vektemidlet kan ha en partikkelstørrelsesfordeling som er forskjellig fra en monomodal fordeling. Det vil si at vektemiddelet kan ha en partikkelstørrelsesfordeling som i ulike utførelsesformer kan være monomodal, som kan være, men som ikke behøver å være, en Gauss-fordeling, bimodal eller polymodal.

Det har blitt funnet at en overvekt av partikler som er for små (d.v.s. under omtrent 1 mikron) fører til dannelsen av en høy reologisk pasta. Slik har det uventet blitt funnet at vektemiddelpartiklene må være tilstrekkelig små for å unngå siging, men ikke så små at det får skadelige følger påvirkning på reologi. Slik kan vektemiddel (barytt) partikler som imøtekommer partikkelstørrelsesfordelingskriteriene som er tilkjennegjort her bli benyttet uten skadelig å påvirke de reologiske egenskapene til borehullsfluidene. I én utførelsesform har et mikronisert vektemiddel blitt gitt en slik størrelse at: partikler som har en diameter på mindre enn 1 mikron utgjør 0 til 15 volumprosent, partikler som har en diameter mellom 1 mikron og 4 mikron utgjør 15 til 40 volumprosent, partikler som har en diameter mellom 4 mikron og 8 mikron utgjør 15 til 30 volumprosent, partikler som har en diameter mellom 8 og 12 mikron utgjør 5 til 15 volumprosent, partikler som har en diameter mellom 12 og 16 mikron utgjør 3 til 7 volumprosent, partikler som har en diameter mellom 16 og 20 mikron utgjør 0 til 10 volumprosent, partikler som har en diameter større enn 20 mikron utgjør 0 til 5 volumprosent. I en annen utførelsesform har det mikroniserte vektemidlet blitt gitt en størrelse slik at den kumulative volumfordelingen er: mindre enn 10 prosent av partiklene er mindre enn 1 mikron, mindre enn 25 prosent ligger i området 1 mikron til 3 mikron, mindre enn 50 prosent ligger i området 2 mikron til 6 mikron, mindre enn 75 prosent ligger i området 6 mikron til 10 mikron, og mindre enn 90 prosent ligger i området 10 mikron til 24 mikron.

Anvendelsen av mikroniserte vektemidler har blitt tilkjennegjort i US patentsøknad nr. 20050277553 som er overdratt til eieren av foreliggende søknad, og som er inkorporert her ved referanse. Partikler som har disse størrelsesfordelingene kan oppnås på flere måter. For eksempel kan størrelsesgitte partikler, slik som et passende baryttprodukt som har lignende partikkelstørrelsesfordelinger som tilkjennegjort her, bli kjøpt kommersielt. Et grovere oppmalt passende materiale kan bli fremskaffet, og materialet kan bli ytterligere oppmalt ved hjelp av enhver kjent teknikk til den ønskede partikkelstørrelsen. Slike teknikker inkluderer jet-oppmaling, høyeffekt-tørroppmalingsteknikker, eller enhver annen teknikk som er kjent på fagområdet for generelt å male opp produkter i pulverform. I én utførelsesform kan passende størrelsesgitte partikler av barytt bli selektivt fjernet fra en produktstrøm i en konvensjonell baryttoppmalingsfabrikk, som kan inkludere selektiv fjerning av fine partikler fra en konvensjonell API-grads baryttoppmalingsoperasjon. Fine partikler blir ofte ansett som et biprodukt i oppmalingsprosessen, og konvensjonelt blir disse materialene blandet med grovere materialer for å oppnå API-grads barytt. I overensstemmelse med foreliggende beskrivelse kan likevel disse fine partiklene som biprodukt bli ytterligere prosessert via et luftsorteringsapparat for å oppnå partikkelstørrelsesfordelingene som er tilkjennegjort her. I nok en annen utførelsesform kan de mikroniserte vektemidlene bli dannet ved kjemisk presipitering. Slike presipiterte produkter kan bli benyttet alene eller i kombinasjon med mekanisk oppmalte produkter.

I noen utførelsesformer inkluderer de mikroniserte vektemidlene faste, kolloidale partikler som har et deflokkulerende middel eller dispergeringsmiddel belagt på

overflaten av partikkelen. Videre vil fagfolk på området være kjent med at uttrykket "kolloidal" refererer til en suspensjon av partikler, og medfører ikke noen spesifikk størrelsesbegrensning. Heller kan størrelsen til de mikroniserte vektemidlene ifølge foreliggende beskrivelse variere og er kun begrenset av kravene ifølge foreliggende søknad. Størrelsen på den mikroniserte partikkelen genererer suspensjoner med høy tetthet eller vellinger som viser en redusert tendens til å sedimentere eller sige, mens dispergeringsmiddelet på overflaten av partikkelen kontrollerer inter-partikkelinteraksjonene som fører til lavere reologiske profiler. Slik forener kombinasjonen av fin partikkelstørrelse med høy tetthet og kontroll av kolloidale interaksjoner ved å overflatebelegge partiklene med et dispergeringsmiddel målene med høy tetthet, lavere viskositet og minimalt med sig.

I noen utførelsesformer kan et dispergeringsmiddel bli belagt på det partikulære vektetilsettningmiddelet i løpet av findelings (oppmalings) -prosessen. Det betyr at grovt vektetilsettningsmiddel blir malt opp i nærværet av en relativt høy konsentrasjon av dispergeringsmiddel slik at de nylig dannede overflatene på de fine partiklene blir eksponert overfor og slik belagte med dispergeringsmiddelet. Det spekuleres i om dette gjør det mulig for dispergeringsmiddelet å finne en akseptabel konformasjon på partikkeloverflaten for slik å belegge overflaten. Alternativt blir det spekulert på at fordi en relativt høyere konsentrasjon av dispergeringsmiddel foreligger i oppmalingsfluidet, i motsetning til det som foreligger i et borefluid, så er det mer sannsynlig at dispergeringsmiddelet blir adsorbert (enten fysisk eller kjemisk) til overflaten av partikkeloverflaten. Slik uttrykket blir benyttet her er "belegning av overflaten" ment å skulle bety at et tilstrekkelig antall dispergeringsmiddelmolekyler blir adsorbert (fysisk eller kjemisk) eller på annen måte tett assosiert med overflaten på partiklene slik at de fine partiklene i materialet ikke forårsaker den raske stigningen i viskositet som er observert i den kjente teknikken. Ved å benytte en slik definisjon bør fagfolk på området forstå og oppfatte at dispergeringsmiddelmolekylene ikke nødvendigvis dekker partikkeloverflaten fullstendig, og at kvantifiseringen av antallet molekyler er svært vanskelig. Av nødvendighet er det derfor satt tillit til en resultatorientert definisjon. Som et resultat av prosessen kan man kontrollere de kolloidale interaksjonene til de fine partiklene ved å belegge partiklene med dispergeringsmidler før tilsetning til borehullsfluidet. Ved å gjøre dette er det mulig å systematisk kontrollere de reologiske egenskapene til fluider som inneholder tilsetningene i tillegg til toleransen overfor forurensninger i fluidet i tillegg til å forbedre fluidtaps (filtrering) -egenskapene i fluidet.

I noen utførelsesformer inkluderer vektemidlene dispergerte, faste kolloidale partikler med en gjennomsnittlig partikkeldiameter (dso) på mindre enn 10 mikron som er belagte med et polymert flokkuleringsmiddel eller dispergeringsmiddel. I andre utførelsesformer inkluderer vektemidlene dispergerte, faste kolloidale partikler med en gjennomsnittlig partikkeldiameter (dso) på mindre enn 8 mikron som er belagte med et polymert deflokkuleringsmiddel eller dispergeringsmiddel. Mindre enn 6 mikron i andre utførelsesformer, mindre enn 4 mikron i andre utførelsesformer og mindre enn 2 mikron i igjen andre utførelsesformer. Størrelsen på de fine partiklene vil generere suspensjoner eller vellinger som vil vise en redusert tendens til å sedimentere eller sige, og det polymere dispergeringsmiddelet på overflaten av partiklene kan kontrollere inter-partikkelinteraksjonene og vil slik gi lavere reologiske profiler. Det er kombinasjonen av den fine partikkelstørrelsen og kontrollen av kolloidale interaksjoner som forener de to målene med lavere viskositet og minimalt med sig. I tillegg gir tilstedeværelsen av dispergeringsmiddelet i pulveriseringsprosessen avgrensede partikler som kan danne en mer effektivt pakket filterpropp og slik fordelaktig redusere filtreringsrater.

Belegning av det mikroniserte vektemidlet med dispergeringsmidlet kan også bli utført i en tørrblandingsprosess slik at prosessen er vesentlig fri for løsningsmiddel. Prosessen inkluderer blanding av vektemiddelet og et dispergeringsmiddel ved et ønsket forhold for å danne et blandet materiale. I én utførelsesform kan vektemiddelet i utgangspunktet være av udefinert størrelse og belage seg på at oppmalingsprosessen maler opp partiklene til det ønskede størrelsesområdet som er tilkjennegjort ovenfor. Alternativt kan prosessen begynne med vektemidler av definert størrelse. Det blandede materialet kan da bli tilført et varmeutvekslingssystem, slik som et termisk desorpsjonssystem. Blandingen kan bli sendt gjennom varmeutveksleren ved å benytte en blander slik som et skruesamlebånd. Ved avkjøling kan polymeren forbli assosiert med vektemiddelet. Polymer/vektemiddelblandingen kan deretter bli separert til polymerbelagt vektemiddel, ikke-assosiert polymer og eventuelle agglomerater som er blitt dannet. Den ikke-assosierte polymeren kan eventuelt bli ført tilbake til begynnelsen av prosessen dersom det er ønskelig. I en annen utførelsesform kan tørrblandingsprosessen alene virke for å belegge vektemiddelet uten oppvarming.

Alternativt kan et størrelsesdefinert vektemiddel bli belagt ved termisk adsorpsjon som beskrevet ovenfor i fraværet av en tørrblandingsprosess. I denne utførelsesformen kan en prosess for fremstilling av et belagt substrat inkludere oppvarming av et størrelsesdefinert vektemiddel til en temperatur som er tilstrekkelig til å reagere monomert dispergeringsmiddel på vektemiddelet for å danne et polymerbelagt, størrelsesdefinert vektemiddel og gjenvinne det polymerbelagte vektemiddelet. I en annen utførelsesform kan man benytte en katalysert prosess for å danne polymeren i nærværet av det størrelsesgitte vektemiddelet. I nok en annen utførelsesform kan polymeren være forhåndsdannet og kan bli termisk adsorbert på det størrelsesgitte vektemiddelet.

I noen utførelsesformer kan det mikroniserte vektemiddelet bli dannet av partikler som er sammensatt av et materiale med spesifikk gravitet på minst 2,3, minst 2,4 i andre utførelsesformer, minst 2,5 i andre utførelsesformer, minst 2,6 i andre utførelsesformer og minst 2,68 i andre utførelsesformer. Et vektemidel som er dannet av partikler som har en spesifikk gravitet på minst 2,68 kan for eksempel gjøre det mulig for brønnhullsfluider å bli formulert for å imøtekomme de fleste tetthetskrav og fremdeles ha en partikulær volumfraksjon som er lav nok for at fluidet er mulig å pumpe.

Som nevnt ovenfor kan utførelsesformer av det mikroniserte vektemiddelet inkludere et deflokkuleringsmiddel eller et dispergeringsmiddel. I én utførelsesform kan dispergeringsmiddelet bli valgt fra karboksylsyrer med molekylvekt på minst 150 Dalton, slik som oljesyre og polybasiske fettsyrer, alkylbenzensulfonsyrer, alkansulfonsyrer, lineære alfa-olefinsulfonsyrer, fosfolipider slik som lechitin, inkludert salter derav og inkludert blandinger derav. Syntetiske polymerer kan også bli benyttet, slik som for eksempel HYPERMER OM-1 (Imperial Chemical Industries, PLC, London, UK) eller polyakrylatestere. Slike polyakrylatestere kan inkludere polymerer av stearylmetakrylat og/eller butylakrylat. I en annen utførelsesform kan de tilsvarende syrene metakrylsyre og/eller akrylsyre bli benyttet. Fagfolk på området vil innse at andre akrylet- eller andre umettede karboksylyremonomerer (eller estere derav) kan bli benyttet for å oppnå vesentlig de samme resultatene som tilkjennegitt her.

Når et dispergeringsmiddelbelagt mikronisert vektemiddel skal bli benyttet i vannbaserte fluider kan en vannløselig polymer med molekylvekt på minst 2000 Dalton bli benyttet i en spesifikk utførelsesform. Eksempler på slike vannløselige polymerer kan inkludere en homopolymer eller kopolymer av enhver monomer valgt fra akrylsyre, itakonsyre, maleinsyre eller anhydrid, hydroksypropylakrylatvinylsulfonsyre, akrylamido-2-propansulfonsyre, akrylamid, styrensulfonsyre, akrylfosfatestere, metylvinyleter og vinylacetat eller salter derav.

Det polymere dispergeringsmiddelet kan ha en gjennomsnittlig molekylvekt fra omtrent 10 000 Dalton til omtrent 300 000 Dalton i én utførelsesform, fra omtrent 17 000 Dalton til omtrent 40 000 Dalton i en annen utførelsesform, og fra omtrent 200 000 - 300 000 Dalton i nok en annen utførelsesform. Fagfolk på området vil innse at når dispergeringsmiddelet blir tilsatt til vektemiddelet under oppmalingsprosessen så kan polymerer med intermediære molekylvekter (10 000 - 300 000 Dalton) bli benyttet.

Videre er det spesifikt innenfor omfanget av utførelsesformene som er tilkjennegjort her at det polymere dispergeringsmiddelet polymeriseres før eller samtidig med våt-eller tørrblandingsprosessen som er tilkjennegjort her. Slike polymeriseringer kan for eksempel involvere termisk polymerisering, katalysert polymerisering, igangsatt polymerisering eller kombinasjoner derav.

Gitt de spesielle egenskapene til de mikroniserte og dispergeringsmiddelbelagte mikroniserte vektemidlene som er tilkjennegjort her så bør fagfolk innse at ytterligere komponenter kan bli blandet med vektemiddelet for å modifisere ulike makroskopiske egenskaper. For eksempel kam anti-klumpemidler, smøremidler og midler benyttet til å ta hånd om oppbygning av fuktighet bli inkludert. Alternativt kan faste materialer som forbedrer glideevne eller hjelpe til i å kontrollere fluidtap bli tilsatt til vektemidlene og borehullsfluidet som er tilkjennegjort her. I ett illustrerende eksempel blir et fint pulver av naturlig grafitt, petroleumskoks, grafittisert karbon, eller blandinger av disse tilsatt for å forbedre smøreevne, penetreringsrate og fluidtap i tillegg til andre egenskaper for borefluidet. En annen illustrerende utførelsesform benytter fint oppmalte polymermaterialer for å gi borefluidet ulike karakteristika. I tilfeller der slike materialer blir tilsatt er det viktig å bemerke at volumet av tilsatt materiale ikke bør ha en vesentlig skadelig effekt på egenskapene og ytelsen til borefluidene. I én illustrerende utførelsesform blir polymere fluidtapsmaterialer som omfatter mindre enn 5 vekt% tilsatt til for å forsterke egenskapene i borefluidet. Alternativt blir mindre enn 5 vekt% med passende størrelsesgitt grafitt og petroleumskoks tilsatt for å forbedre glideevnen og fluidtapsegenskapene for fluidet. Til slutt, i en annen illustrerende utførelsesform, så blir mindre enn 5 vekt% av et konvensjonelt anti-klumpemiddel tilsatt for å hjelpe til lagringen av vektematerialene.

Andre tilsetningsstoffer som kan bli inkludert i borehullsfluidene som er tilkjennegjort her inkluderer for eksempel fuktmidler, organofile leirtyper, viskositetsmidler, fluidtapskontrollmidler, overflateaktive midler, dispergeringsmidler, overflatespenningsreduserende midler, pH-buffere, felles løsningsmidler, fortynningsmidler, uttynningsmidler og rensemidler. Tilsetningen av slike midler bør være velkjent for fagfolk på området for formulering av borefluider og leirblandinger.

De partikulære materialene kan slik de er beskrevet her (d.v.s. de belagte og/eller ikke-belagte mikroniserte vektemidlene) bli tilsatt til et borefluid som et vektemiddel i en tørr form eller konsentrert som velling i enten et vandig medium eller som en organisk væske. Slik det er kjent bør en organisk væske ha de nødvendige miljømessige karakteristika som er påkrevd for tilsetningsstoffer i oljebaserte fluider. Medde dette i bakhodet kan det oljeholdige fluidet ha en kinematisk viskositet på mindre enn 10 centistoke (10 mm<2>/s) ved 40 °C og, av sikkerhetsgrunner, et flammepunkt på mer enn 60 °C. Passende oljeinneholdende fluider er for eksempel dieselolje, mineralolje eller hvite oljer, n-alkaner eller syntetiske oljer slik som alfa-olefinoljer, esteroljer, blandinger av disse fluidene, i tillegg til andre tilsvarende fluider som er kjent for fagfolk på området for boring eller andre brønnhullsfluidformuleringer. I én utførelsesform blir den ønskede partikkelstørrelsesfordelingen oppnådd via våtoppmaling av de grovere materialene i det ønskede bærerfluidet.

De størrelsesbestemte partiklene som er beskrevet ovenfor (d.v.s. de belagte og/eller ikke-belagte mikroniserte vektemidlene) kan bli benyttet i ethvert brønnhullsfluid slik som boring, sementering, ferdigstillelse, pakking, reparering, stimulering, brønndreping, spacer-fluider og andre anvendelser av høytetthetsfluider, slik som i et tett mediumseparerende fluid eller i et skips eller annet fartøys ballastfluid. Slike alternative anvendelser, i tillegg til andre anvendelser, av det foreliggende fluidet bør være åpenbart for fagfolk på området gitt den foreliggende beskrivelsen. I overensstemmelse med én utførelsesform kan vektemidlene bli benyttet i en borehullsfluidformulering. Brønnhullsfluidet kan være et vannbasert fluid, en direkte emulsjon, en invert emulsjon eller et oljebasert fluid.

Vannbaserte borehullsfluider kan ha et vandig fluid som basevæsken og minst én av et mikronisert og et dispergeringsmiddelbelagt mikronisert vektemiddel. Det vandige fluidet kan inkludere minst én av ferskvann, sjøvann, saltlake, blandinger av vann og vannløselige organiske forbindelser og blandinger derav. Det vandige fluidet kan for eksempel bli formulert med blandinger av ønskede salter i ferskvann. Slike salter kan for eksempel inkludere, men er ikke begrenset til, alkalimetallklorider, hydroksider eller karboksylater. I ulike utførelsesformer av borefluidet som er tilkjennegjort her kan saltlaken inkludere sjøvann, vandige løsninger der saltkonsentrasjonen er mindre enn den for sjøvann, eller vandige løsninger der saltkonsentrasjonen er høyere enn for sjøvann. Salter som kan bli funnet i sjøvann inkluderer, men er ikke begrenset til, natrium, kalsium, aluminium, magnesium, kalium, strontium og litium, og salter av klorider, bromider, karbonater, jodider, klorater, bromater, formater, sulfater, silikater, fosfater, nitrater, oksider og fluorider. Salter som kan bli inkorporert i en saltlake inkluderer ethvert av eller flere av de som foreligger i naturlig sjøvann eller ethvert annet organisk eller uorganisk oppløst salt. I tillegg kan saltlaker som kan bli benyttet i borefluidene som er tilkjennegjort her være naturlige eller syntetiske, der syntetiske saltlaker har en tendens til å være mye enklere i sammensetning. I én utførelsesform kan tettheten til borefluidet bli kontrollert ved å øke saltkonsentrasjonen i saltlaken (opp til metning). I en spesiell utførelsesform kan en saltlake inkludere halid- eller karboksylatsalter av mono- eller divalente kationer av metaller, slik som cesium, kalium, kalsium, sink og/eller natrium.

De oljebaserte emulsjonsbrønnhullsfluidene kan inkludere en oljeinneholdende kontinuerlig fase, en ikke-oljeinneholdende diskontinuerlig fase og minst én av et mikronisert og dispergeringsmiddelbelagt mikronisert vektemiddel. Fagfolk på området vil være kjent med at de dispergeringsmiddelbelagte vektemidlene som er beskrevet ovenfor kan bli modifiserte i overensstemmelse med den ønskede anvendelsen. Modifiseringer kan for eksempel inkludere de hydrofile/hydrofobe egenskapene til dispergeringsmiddelet.

Det oljeinneholdende fluidet kan være en væske slik som naturlig eller syntetisk olje, og er i noen utførelsesformer valgt fra gruppen som inkluderer dieselolje, mineralolje, en syntetisk olje, slik som hydrogenerte og ikke-hydrogenerte olefiner inkludert polyolefiner, lineære eller forgrenede olefiner og liknende, polydiorganosiloksaner. Siloksaner eller organosiloksaner, estere av fettsyrer, spesielt rettkjedede, forgrenede og sykliske alkyletere av fettsyrer, blandinger derav og lignende forbindelser som er kjent for fagfolk på området, og blandinger derav. Konsentrasjonen av det oljeinneholdende fluidet bør være tilstrekkelig til at en invert emulsjon dannes, og kan være mindre enn omtrent 99 volum% av den inverte emulsjonen. I én utførelsesform er mengden av det oljeaktige fluidet fra omtrent 30 volum% til omtrent 95 volum% og mer foretrukket omtrent 40 til 90 volumprosent av det inverte emulsjonsfluidet. Det oljeinneholdende fluidet kan i en utførelsesform inkludere minst 5 volum% av et materiale som er valgt fra gruppen som inkluderer estere, etere, acetaler, dialkylkarbonater, hydrokarboner og kombinasjoner derav.

Det ikke-oljeinneholdende fluidet som blir benyttet i formuleringen av det inverte emulsjonsfluidet som blir tilkjennegjort her er en væske og kan være en vandig væske. I én kan den ikke-oljeinneholdende væsken være valgt fra gruppen som inkluderer sjøvann, en saltlake inneholdende organiske og/eller uorganiske oppløste salter, væsker inneholdende vannblandbare organiske forbindelser og kombinasjoner derav. Mengden av det ikke-oljeinneholdende fluidet er typisk mindre enn den teoretiske grensen som er nødvendig for å danne en invert emulsjon. I en utførelsesform er slik mengden av det ikke-oljeinneholdende fluidet mindre enn omtrent 70 volum% og fortrinnsvis fra omtrent 1 til omtrent 70 volum%. I en annen utførelsesform er det ikke-oljeinneholdende fluidet fra omtrent 5 til omtrent 60 volum% av det inverte emulsjonsfluidet. Fluidfasen kan inkludere enten et vandig fluid eller et oljeinneholdende fluid, eller blandinger derav. I en spesifikk utførelsesform kan belagt barytt eller andre vektemidler bli inkludert i et brønnhullsfluid som omfatter et vandig fluid som inkluderer minst én av ferskvann, sjøvann, saltlake og kombinasjoner derav.

Brønnhullsfluidene som er tilkjennegjort her er spesielt nyttige i boringen, ferdigstillelsen og vedlikeholdet av underjordiske olje- og gassbrønner. Spesielt kan fluidene som blir tilkjennegjort her finne anvendelse i formuleringen av boreslam og ferdigstillelsesfluider som muliggjør enkel og rask fjerning av filtermaterialet. Slike slam og fluider er spesielt nyttige i boringen av horisontale brønner inn i hydrokarbonbærende formasjoner.

Konvensjonelle fremgangsmåter kan bli benyttet for å klargjøre borefluidene som er tilkjennegjort her på en måte som er analog med de som normalt blir benyttet, for å klargjøre konvensjonelle vann- og oljebaserte borefluider. I én utførelsesform blir en ønsket mengde vannbasert fluid og en passende mengde av minst én av det mikroniserte og det dispergeringsmiddelbelagte mikroniserte vektemidlet blandet sammen og de gjenværende komponentene i borefluidet tilsatt sekvensielt under kontinuerlig omrøring. I en annen utførelsesform blir en ønsket mengde med oljeinneholdende fluid, slik som en baseolje, et ikke-oljeinneholdende fluid og en passende mengde av det mikroniserte og/eller dispergeringsmiddelbelagte mikroniserte vektemidlet blandet sammen og de gjenværende komponentene blir tilsatt sekvensielt under kontinuerlig omrøring. En invert emulsjon kan bli dannet ved kraftig å riste, blande eller skjære det oljeinneholdende fluidet og det ikke-oljeinneholdende fluidet.

Egenskapene til borehullsfluidene som er tilkjennegjort her kan gjøre det mulig for borehullsfluidet å oppfylle fordringer til lavt sig under boring, inkludert horisontal boring, og lav setning av borede faste materialer og vektemidler når brønnhullsfluidet er statisk. Det har også blitt funnet i noen utførelsesformer at brønnhullsfluider som er beskrevet her også kan tilveiebringe for minskede slipeegenskaper når det bores.

Slipeegenskaper kan defineres som egenskapen for et materiale til å fjerne materiale fra en annen overflate ved friksjon. Vektede brønnhullsfluider er slipende av natur på grunn av vektemidlene som er suspendert i dem. Når disse brønnhulsfluidene pumpes gjennom boresammensetningen skurer og sliper vektemidlene alle overflater de kommer i kontakt med. Disse overflatene inkluderer for eksempel borerørene, nedihullsutstyr og pumper. Denne kontinuerlige slipingen fra det sirkulerende fluidet forårsaker slitasje på boresammensetningen. Som beskrevet ovenfor kan denne slitasjen føre til svikt for borekronen eller andre deler i boresammensetningen. Boreaktiviteten kan stoppe opp for å erstatte de slitte delene. Denne nedetiden kan vise seg å være kostnadskrevende både i kraft av tapt tid og tapt produktivitet.

Slipeegenskaper for brønnhullsfluider kan bli kvantifisert ved anvendelsen av en slipetest. For eksempel kan Einlehner- og API-fremgangsmåten bli benyttet for å bestemme slipingen fra et fluid. Slipetesten måler typisk vekttap for et spesielt utformet mikserblad av rustfritt stål etter 20 minutter ved 11000 rpm kjøring i testprøven. Slipeegenskaper blir kvantifisert ved hurtigheten av vekttap og blir gitt i enheter med mg/min. Mineralhardhet, partikkelstørrelse og partikkelform er hovedparametrene som påvirker slipeegenskaper for vektematerialer.

I én utførelsesform kan brønnhullsfluidene i denne beskrivelsen ha en sliteegenskap på mindre enn 0,3 målt ved hjelp av Einlehner-testen. I en annen utførelsesform kan brønnhullsfluidene i denne beskrivelsen ha en slipeegenskap på mindre enn 0,1.

Den mikroniserte størrelsen på vektemidlene i denne beskrivelsen kan føre til redusert koeffisient for friksjon (u). Friksjonskoeffisienten er en dimensjonsløs skaleringsverdi som beskriver forholdet mellom friksjonskraften mellom to legemer og kraften som presser dem sammen. Friksjonskoeffisienten er avhengig av egenskapene til materialene som blir benyttet, for eksempel glatthet og klebestyrken, og kan ha en verdi fra nesten null til større enn én. Brønnhullsfluidene i denne beskrivelsen omfatter vektemidler med mikron-størrelse som har en tendens til å redusere friksjonskoeffisienten. Som et resultat av dette kan slipeegenskapene til brønnhullsfluidet være mindre enn for konvensjonelle brønnhullsfluider som inneholder større, mer irregulære partikler.

I én utførelsesform kan brønnhullsfluidene i denne beskrivelsen ha en friksjonskoeffisient som er minst 30 % mindre enn et baselinjeborefluid. I en annen utførelsesform kan brønnhullsfluidene i denne beskrivelsen ha en friksjonskoeffisient som er minst 20 % mindre enn et baselinjeborefluid. I nok en annen utførelsesform kan brønnhullsfluidene i denne beskrivelsen ha en friksjonskoeffisient som er minst 10 % mindre enn et baselinjeborefluid.

Brønnhullsfluider som har lavere reologiske profiler som beskrevet her kan derfor gjøre det mulig for en operatør å oppnå lengre brukstid for nedihullsutstyr, og derfor øke brønnoperasjonseffektivitet. Søkerne har overraskende funnet at utførelsesformer av fluidene som er beskrevet her er mindre slipende enn konvensjonelle brønnhullsfluider. Anvendelsen av brønnhullsfluider slik som beskrevet i denne oppfinnelsen kan derfor forlenge virkningstiden for de ulike delene av boresammensetningen.

Eksempler

De følgende eksemplene er gitt for å illustrere egenskapene og ytelsen til brønnhullsfluidene ifølge foreliggende beskrivelse, selv om ikke oppfinnelsen er begrenset til de spesifikke utførelsesformene som er vist i disse eksemplene.

Eksempel I

De følgende eksemplene inkluderer eksempelmessige borehullsfluider og eksperimentelle data som viser deres reologiske egenskaper og deres slipeegenskaper. To fluider ble formulert som vist nedenfor i tabell 1, der det ene inneholder et dispergeringsmiddelbelagt mikronisert vektemiddel, slik som fluider beskrevet her (belagte), og ett som inneholder API-grads barytt (API).

Mengder av hver komponent er uttrykt i pund per tønne (ppb) som vist i tabell 1 nedenfor (EMUL HT™ og TRUVUS™ er hver tilgjengelig fra M-I LLC, Houston, Texas, USA).

Reologiske egenskaper ble bestemt ved å benytte et Fann-modell 35 viskometer som er tilgjengelig fra Fann Instrument Company. Resultatene er vist i tabell 2 nedenfor. Resultatene viser en forsterket profil med fluider inneholdende det dispergeringsmiddelbelagte vektemiddelet som gir lavere plastisk viskositet, flytgrense og lave skjærerate-viskositeter en de som inneholder API-grads barytt.

Slipetester ble utført på disse fluidene ved å benytte API-fremgangsmåten (ved å måle vekttap for et miksehode nedsunket i testfluidene). Resultatene er vist i figur 1.

Resultatene ved både 11 ppg og 16 ppg viser forsterkede reologiske profiler med fluidene som omfatter det dispergeringsmiddelbelagte vektemiddelet og fir lavere lavskjære-viskositeter, gelstyrke og flytgrense enn med andre vektemidler. Resultatene viser at et fluid som omfatter det belagte vektemiddelet viste mindre vekttap etter 1 time enn fluider med API-grads barytt.

Fordelaktig kan utførelsesformer i foreliggende beskrivelse tilveiebringe lavere slipeegenskaper ved boring. Sammenlignet med typiske borefluider inneholdende API-grads barytt-vektemidler så kan utførelsesformer av borefluidet som er tilkjennegjort her, borefluidet som omfatter et basefluid og minst én av et mikronisert og et dispergeringsmiddelbelagt vektemiddel muliggjøre for at lavere slipeegenskaper kan oppnås under boring, mens man samtidig har én eller flere av: et ekvivalent eller lavere sig, en ekvivalent eller lavere setterate, en ekvivalent tetthet (vekt), en liknende basefluidsammensetning (olje-vann forhold), et ekvivalent eller lavere trykktap og økt turbulens i borekroneområdet og nær borekroneregionen i annulus.

Selv om beskrivelsen inkluderer et begrenset antall utførelsesformer vil fagfolk på området som har nytte av denne beskrivelsen innse at andre utførelsesformer kan bli utledet som ikke fjerner seg fra omfanget av foreliggende beskrivelse. Dermed bør omfanget kun bli begrenset av de tilhørende kravene.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for forlengelse av gjennomsnittlig levetid for nedihullsutstyr, karakterisert vedat den omfatter: sirkulering av borehullsfluidet som omfatter et basefluid og minst én av et mikronisert vektemiddel og et dispergeringsmiddelbelagt vektemiddel gjennom borehullet, der borehullsfluidet er kjennetegnet ved å ha minst én av en ekvivalent vekt, en ekvivalent eller lavere setterate, og et ekvivalent eller lavere sig enn et baselinjeborehullsfluid som omfatter et basefluid og et API-grads barytt-vektemiddel, og der borehullsfluidet reduserer slipeslitasje på nedihullsutstyret sammenlignet med boring med baselinjeborehullsfluidet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat borehullsfluidet innehar en slipe egenskap på mindre enn 0,3 sammenlignet med baselinjeborehullsfluidet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat borehullsfluidet innehar en slipe egenskap på mindre enn 0,2 sammenlignet med baselinjeborehullsfluidet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat borehullsfluidet innehar en slipe egenskap på mindre enn 0,1 sammenlignet med baselinjeborehullsfluidet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat friksjonskoeffisienten for borehullsfluidet er minst 30 % mindre enn den for baselinjeborehullsfluidet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat friksjonskoeffisienten for borehullsfluidet er minst 20 % mindre enn den for baselinjeborehullsfluidet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat friksjonskoeffisienten for borehullsfluidet er minst 10 % mindre enn den for baselinjeborehullsfluidet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat borehullsfluidet omfatter et vektemiddel som i det minste er ett valgt fra barytt, kalsiumkarbonat, dolomitt, ilmenitt, hematitt, olivin, sideritt og strontiumsulfat.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat vektemiddelet er belagt med et dispergeringsmiddel fremstilt ved en fremgangsmåte som omfatter tørrblanding av et mikronisert vektemiddel og et dispergeringsmiddel for å danne et mikronisert vektemiddel belagt med dispergeringsmiddelet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat vektemidlene omfatter kolloidale partikler som er belagte.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert vedat belegningen omfatter minst én som er valgt fra oljesyre, polybasiske fettsyrer, alkylbenzensulfonsyrer, alkansulfonsyrer, lineære alfaolefin-sulfonsyrer, jordalkalimetallsalter derav, polyakrylatestere og fosfolipider.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det mikroniserte vektemiddelet har en partikkelstørrelse dc>o på mindre enn omtrent 20 mikron.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det mikroniserte vektemiddelet har en partikkelstørrelse d9opå mindre enn omtrent 10 mikron.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det mikroniserte vektemiddelet har en partikkelstørrelse d9opå mindre enn omtrent 5 mikron.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat basefluidet er minst ett av et oljeholdig fluid og et ikke-oljeholdig fluid.

16. Fremgangsmåte for smøring av nedihullsutstyr, karakterisert vedat den omfatter: sirkulering av borehullsfluidet som omfatter et basefluid og minst én av et mikronisert vektemiddel og et dispergeringsmiddelbelagt vektemiddel gjennom borehullet, der borehullsfluidet er kjennetegnet ved å ha minst én av en ekvivalent vekt, en ekvivalent eller lavere setterate, og et ekvivalent eller lavere sig enn et baselinjeborehullsfluid som omfatter et basefluid og et API-grads barytt-vektemiddel, der borehullsfluidet belegger nedihullsutstyret, og der borehullsfluidet reduserer slipeslitasje på nedihullsutstyret sammenlignet med boring med baselinjeborehullsfluidet.