NO20110883A1 - Fremgangsmate for a detektere vannforurensing ved a bruke levende organismer. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for å detektere forurensning i vann i nærheten av en fasilitet, slik som en fabrikk, en havn, oljebrønner etc., ved å bruke et nettverk av følere som omfatter levende organismer. Utenom dataene fra de levende organismer, tas det også hensyn til andre tilgjengelige data for analysen, slik som fysiske egenskaper (for eksempel temperatur, ledningsevne, pH,...), kjemisk analyse, topografiske data for området eller statusdata for fasiliteten.

Description

FREMGANGSMÅTE FOR Å DETEKTERE VANNFORURENSNING VED Å BRUKE LEVENDE ORGANISMER

Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbedringer i og angående en fremgangsmåte for å overvåke en vannmasse, for eksempel en sone av en elv, en innsjø, en sjø eller et hav, for eksempel en havn, eller av vannet som omgir en offshore hydrokarbon-brønn, for å detektere forurensning, og i tillegg et apparat for bruk ved en slik fremgangsmåte.

Ved operasjoner som utføres fralands, for eksempel ved offshore boring eller material-overføringer vann-til-land eller land-til-vann i havner, foreligger det fare for søl eller annet utslipp til vannmassen av forurensninger som kan negativt påvirke de lokale akvatiske arter. Slikt søl eller utslipp er uønsket ikke kun miljømessig, men de kan føre til at den ansvarlige operatør utsettes for mulkter eller må stoppe driften. Det er derfor av stor interesse for operatører som kan bli beskyldt for å ha forårsaket slike hendelser, så snart som mulig å få rede på enhver slik hendelse og dens alvorlighet, og om de i virkeligheten er ansvarlige.

Ved for eksempel offshore boring og hydrokarbonutvinning foreligger det således en risiko for at materialer som slippes ut i vannet som omgir brønnhodet eller bore-og/eller produksjonsplattformen, kan anta nivåer ved hvilke marint liv i nærheten settes i fare.

Utslipp kan være av driftsmessig art eller uhellsmessig art. Eksempler på driftsmessi-ge utslipp kan innbefatte produsert vann i løpet av produksjonsfasen, og borefluider og borekaks i løpet av borefasen. Eksempler på uhellsmessige utslipp innbefatter hydrokarboner, hydraulikkfluider, borefluider, borekaks og andre kjemikalier. Det er viktig at slike utslipp ikke forårsaker uakseptabel vannforurensning eller andre miljø- effekter, og derfor er det viktig, når uakseptable utslipp oppstår, at operatøren hand-ler for å redusere eller stoppe forurensningsutslipp.

Slike handlinger kan innbefatte å stenge ned boreoperasjoner, å stoppe hydrokarbonutvinning, å erstatte eller å reparere utstyr og så videre, hvor alle disse handlinger er dyre. Det er derfor viktig at brønnoperatøren ikke kun er i stand til å bestemme at forurensning har oppstått, men også å bestemme kilden til, karakteren av, og alvor-ligheten av forurensningen. Således, dersom forurensningen for eksempel er et resultat av lekkasje fra passerende skip, vil korrigerende tiltak fra brønnoperatøren være inneffektivt og, dersom forurensningen befinner seg under terskelverdien for alvorlighet, kan korrigerende tiltak fremdeles ikke være påkrevd.

Overvåking av forurensning av vannmasser er velkjent. I tidligere patentsøknader (WO 2007/986754 og WO 2009/013503, hvis innhold herved er innlemmet gjennom henvisning) har vi beskrevet hvordan varsler-arter, for eksempel fisk eller skalldyr, og særlig muslinger (toskjellede skalldyr) kan brukes til å bestemme om en operatør er ansvarlig for slik forurensning eller ei. Ikke desto mindre er det ønskelig med ytterligere forbedringer innenfor dette felt.

Vi har nå funnet ut at innlemmelse av operatørdata som angår operatørens drift, og av tredjepartsdata som angår vær og andre operatørs aktiviteter, kan øke effekten av fremgangsmåten. Innlemmelse av slike ytterligere data i resultatene som presenteres operatøren ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, forenkler dessuten ope-ratørens avgjørelse med hensyn på om det skal handles eller ei ved å unngå operatø-rens behov for å integrere overvåkningsresultatene sammen med annen informasjon han kan motta eller ha for hånden. Som et resultat av dette, kan korrigerende tiltak utføres raskere, og miljøskade og eventuell straff for dette kan reduseres.

Sett ra ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen derfor en fremgangsmåte for å detektere forurensning i en vannmasse i nærheten av en operasjon samt indikere kilden til nevnte forurensning, hvor nevnte fremgangsmåte omfatter: - å detektere signaler som kan indikere vannforurensning ved å bruke flere føler-enheter som inneholder biofølere, og som er anbrakt i vannmassen i nærheten av nevnte operasjon; - å videresende data som vedrører nevnte signaler til en analysator;

- å analysere mottatte data ved hjelp av nevnte analysator; og

- å videresende et analyseresultat som indikerer tilstedeværelsen av, alvorlighetsgraden av, samt kilden til, nevnte forurensning til operatøren av nevnte operasjon, kjennetegnet ved at fremgangsmåten også omfatter: - å videresende, til nevnte analysator, ytterligere data som velges fra data i gruppen bestående av: data som vedrører utførelsen av nevnte operasjon; data som vedrører miljøutslipp i nevnte nærhet av andre parter enn operatøren; data som vedrører topografien til nevnte nærhet; samt tredjepartsdata som vedrører egenskapene til vannmassen i nevnte nærhet.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen foretrekkes det, for å øke analyseresultatenes økologiske relevans og emneriktighet, at data som vedrører minst to, og fortrinnsvis minst tre, parametere som måles kontinuerlig, eller med mellomrom på ikke mer enn 48 timer, benyttes i dataanalysen.

Selv om operatøren av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen mest vanligvis vil være operatøren av en offshore hydrokarbonbrønn eller borerigg, kan operatøren også være operatøren av et vanngående fartøy, eller av en havn eller annen fasilitet for land/vann materialoverføring. Land-til-vann materialoverføring som overvåkes i henhold til oppfinnelsen, kan vedrøre ikke kun lasting av fartøyer, men også forsettlige eller ikke-forsettlige utslipp fra landbaserte industrioperasjoner, slik som fabrikker, raffinerier (for eksempel olje- og metallrafflnerier), og gruver. Likeledes kan vann-til-land materialoverføringer innbefatte ikke kun lossing av fartøyer, men også saltvanns-inntaktil avsaltingsanlegg.

Med tredjepart menes en part som ikke er operatøren, for eksempel en enkeltperson eller en selskapsenhet.

Følerenhetene vil vanligvis være fordelt omkring operasjonen, og særlig både opp-strøms og nedstrøms sett i forhold til den/de normal(e) vannstrømningsretning(er), om noen. Der hvor operasjonen foregår i vannkanten, mener vi med omkring selvføl-gelig fremdeles i vannet. Som omtalt videre nedenfor, kan følerenheter være anbrakt nær overflaten og nær bunnen, og også både i nærhet av og fjernt fra operasjonen. Vanligvis vil minst tre, og fortrinnsvis minst fem, og mest fortrinnsvis minst ti, føler-enheter være satt ut.

Analysatoren som benyttes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, vil vanligvis være en datamaskin som, selv om den fortrinnsvis ikke befinner seg på stedet, kan befinne seg på lokasjonen for operasjonen. Utsetting utenfor lokasjonen letter oppgraderingen for utøveren av fremgangsmåten, hvilken utøver ikke behøver å være operatøren av operasjonen. Sett fra et alternativt aspekt tilveiebringer oppfinnelsen således en fremgangsmåte for å detektere forurensning i en vannmasse i nærheten av en operasjon samt indikere kilden til nevnte forurensning, hvor nevnte fremgangsmåte omfatter: - å analysere data, inkludert data som vedrører signaler som kan indikere detektert vannforurensning, ved å bruke flere følerenheter som inneholder biofølere, og som er anbrakt i vannmassen i nærheten av nevnte operasjon, for derved å generere et analyseresultat som indikerer tilstedeværelsen av, alvorlighetsgraden av, samt kilden til, nevnte forurensning til operatøren av nevnte operasjon, kjennetegnet ved at de analyserte data videre omfatter data som velges fra data i gruppen bestående av: data som vedrører utførelsen av nevnte operasjon; data som vedrører miljøutslipp i nevnte nærhet av andre parter enn operatøren; data som vedrører topografien til nevnte nærhet; samt tredjepartsdata som vedrører egenskapene til vannmassen i nevnte nærhet.

Med et resultat menes et kvantitativt, halvkvantitativt eller kvalitativt signal, for eksempel et signal som indikerer at alt er vel eller at handling er påkrevd, eller som indikerer at en forurensning har nådd et spesielt nivå. Dette kan videresendes kontinuerlig eller, mindre fortrinnsvis, regelmessig, og særlig med mellomrom på inntil 48 timer, men fortrinnsvis ikke mindre enn daglig. Med indikativ for kilde, kan det videresendte resultat ganske enkelt indikere om detektert forurensning må komme fra operasjonen. Der hvor forurensningen ifølge analysen må spores fra andre lokasjoner enn fra operasjonen, kan det videresendte resultat utgjøres av et faren-over-signal, selv om det mer fullstendige resultat som identifiserer den sannsynlige kilde mer ønskelig bør registreres.

Sett fra et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en datamaskin som er pro-grammert til å motta de data det vises til, og til å generere et resultat som beskrevet. Fra enda et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en databærer, for eksempel en diskett, teip eller minneinnretning, som inneholder(bærer) et datamaskinprogram som er i stand til å brukes til å programmere en datamaskin til å motta dataene som det vises til, og til å generere et resultat som beskrevet. Sett fra et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et slikt datamaskinprogram. Vanlige datamaskiner og data-bærere kan benyttes til dette, og programmet kan innlemme standard modellerings-moduler av de typer som er kjent i petrokjemisk industri.

For eksempel kan operatørtiIførte ytterligere data vedrøre tilstedeværelsen av kunstige konstruksjoner utenom fartøyer som befinner seg i nærheten; topografien til havbunnen; visuelle avbildninger av nærheten til operasjonen; detektert seismisk aktivitet i nærheten; tidspunktet, omfanget og beskaffenheten av handlinger i operasjonen; om de er tilsiktet eller ikke, for eksempel utslipp av produsert vann, lekkasje av borefluider eller andre kjemikalier, utførelse av boring, etc. På liknende vis kan tilførte yt terligere data fra tredjepart vedrøre for eksempel topografien til havbunnen i nærheten, detektert seismisk aktivitet i nærheten, tilstedeværelsen av kunstige konstruksjoner utenom fartøyer i nærheten, vannstrømninger og temperatur i nærheten, forurensningsnivåer og -typer detektert i vannmassen, bakgrunns forurensningsnivåer og -typer, varsler-arters reaksjoner på forurensninger og forstyrrelser, satellitt-fotografier, samt aktiviteter, for eksempel lasting og lossing, eller utslipp fra andre parter som opererer i nærheten.

Ett eksempel på måten som innlemmelsen av slike ytterligere data øker effekten av fremgangsmåten når det gjelder å detektere og identifisere årsaken til forurensning, er at signalene som detekteres fra en bioføler, for eksempel pulsrate eller skallbeve-gelse, kan være svar på andre årsaker enn forurensning. I rolige omgivelser kan således en plutselig økning i støy eller vibrasjon, som eksempelvis kan være forårsaket av et passerende fartøy eller en aktivitet på en rigg, generere et signal som ikke er forbundet med et forurensningstilfelle.

I en foretrukket utførelse utgjøres fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen av en fremgangsmåte for å detektere forurensning i sjøvann fra en offshore hydrokarbonbrønn-fasilitet som omfatter flere havbunnsbrønnhoder forbundet, ved hjelp av hydrokarbon-ledninger, med et havbunnsrørledningshode (for eksempel en PLEM - "pipeline end manifold") hvorfra en hydrokarbonrørledning fører til en fjerntliggende hydrokarbonmottakerfasilitet, hvor hvert av nevnte brønnhoder er forsynt med et beskyttende deksel (for eksempel en overtrålbar brønnhodebeskyttelsesstruktur - WHPS - "well-head protective structure") hvortil en følerenhet er løsbart festet, hvor hver av nevnte følerenheter omfatter en biologisk føler og en datasender som, ved hjelp av en data-overføringslinje, er koplet til nevnte fjerntliggende fasilitet, hvor nevnte brønnfasilitet videre omfatter en sjøvannshastighetsføler, en sjøvannskonduktivitetsføler og en tem-peraturføler som, ved hjelp av en dataoverføringslinje, også er koplet til nevnte fjerntliggende fasilitet, hvor data analyseres for å bestemme tegn på forurensning i sjøvannet ved nevnte brønnfasilitet, og på strømning i sjøvannet ved nevnte brønnfasilitet, for derved å tilveiebringe et signal som indikerer forurensning i sjøvannet over en forutbestemt grense som kommer fra nevnte brønnfasilitet.

I en annen foretrukket utførelse benytter fremgangsmåten seg av et apparat for å detektere forurensning i sjøvann fra en offshore hydrokarbonbrønnfasilitet, hvor nevnte apparat omfatter flere løsbart festede følerenheter som hver er festet ved det beskyttende deksel til et brønnhode tilhørende nevnte hydrokarbonbrønnfasilitet, og som hver omfatter en biologisk føler og en datasender som, ved hjelp av en dataover- føringslinje, er koplet til en fjerntliggende dataanalysefasilitet (for eksempel en del av en hydrokarbonmottakerfasilitet som, via en hydrokarbonrørledning, er koplet til et havbunnsrørledningshode - foreksempel en PLEM - ved nevnte offshore hydrokarbon-brønnfasilitet), hvor nevnte apparat videre omfatter, ved nevnte hydrokarbonbrønn-fasilitet, en sjøvannshastighetsføler, en sjøvannskonduktivitetsføler og en temperatur-føler som, ved hjelp av en dataoverføringsledning, også er koplet til nevnte fjerntliggende fasilitet, og hvor nevnte apparat valgfritt og fortrinnsvis videre omfatter en datamaskin innrettet til å analysere data for å bestemme tegn på forurensning i sjø-vannet ved nevnte brønnfasilitet, og på strømning i sjøvannet ved nevnte brønn-fasilitet, for derved å tilveiebringe et signal som indikerer forurensning i sjøvannet over en forutbestemt grense som kommer fra nevnte brønnfasilitet.

Det foretrekkes særlig at slike brønnanlegg også omfatter en neddykket sedimentfelle.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter hver føler en sjøvannshastighets-føler, en sjøvannskonduktivitetsføler og en temperaturføler som, ved hjelp av en data-overføringslinje, også er koplet til nevnte fjerntliggende fasilitet.

I en spesielt foretrukket utførelsesform er en slik ytterligere følerenhet løsbart festet ved havbunnsrørledningshodemodulen (dvs. PLEM'en).

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen plasseres minst én ytterligere fø-lerenhet ved en havbunnslokasjon fjerntliggende fra brønnfasiliteten, foreksempel ved en avstand på 500 til 1000 m fra et hvilket som helst brønnhode, PLEM eller rørled-ning, og spesielt ved en avstand på 800 til 2000 m. Slike "utliggende" følerenheter kan tjene til å bestemme en "bakgrunns"- eller "kontroll"-verdi for forurensning, og det er ønskelig å plassere disse omkring brønnfasiliteten (hvor minst tre utliggere er til stede) eller oppstrøms av brønnfasiliteten sett i forhold til den normalt fremherskende strømning ved havbunnen. Dataoverføring fra utliggere kan foregå via en dataover-føringslinje eller, mer fortrinnsvis, via akustisk overføring fra en sender ved utliggeren og gjennom sjøvannet til en mottaker som er koplet til hoveddataoverføringslinjen fra PLEM'en, og valgfritt via en mellomliggende havbunnssender/-mottaker. I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er akustiske overføringer fortrinnsvis ikke-kontinuerlige, for eksempel ved at de foretas ved tidsintervaller på minst 1 time og inntil 24 timer, og at de fortrinnsvis foretas ved frekvenser innenfor et bølgelengdebånd som har liten eller ingen virkning på hvaler, og spesielt ved frekvenser utenfor 17 til 43 kHZ-båndet, og særlig utenfor 1 til 100 kHz-båndet.

Varsler-artene som inneholder biofølere i følerenhetene befinner seg fortrinnsvis hevet i forhold til havbunnen for å redusere påvirkningen av normale smusshevende hav-bunnstrømninger, for eksempel ved en minimumshøyde på 1 til 10 m, og spesielt på 2 til 5 m over den omkringliggende havbunn. Til disse formål kan bunnen av bioføleren anses for å være det laveste parti av bioføleren hvor artene som overvåkes ("varsler-artene), befinner seg.

Følerenhetene i brønnfasiliteten kan valgfritt og fortrinnsvis også innbefatte følere som velges fra følgende følere: akustiske følere (for eksempel hydrofoner);

m a ssespe ktro m etre;

NMR-spektrom etre;

Hjerterytmefølere;

pH-følere;

sjøvannstrykkfølere;

turbiditetsfølere;

følere for oppløst oksygen;

passive prøvetakingsanordninger;

klorofyllfølere; og

sedimentfeller;

og særlig én eller flere av de sistnevnte fem slike følere.

Passive prøvetakingsanordninger kan benyttes for å detektere forurensninger i form av organiske forbindelser, for eksempel aromatiske forbindelser, og de virker vanligvis gjennom bruk av en semipermeabel membran som separerer sjøvannet fra et løse-middel hvori de organiske forbindelser er løselige. Løsemiddelet kan gjenvinnes og analyseres når følerne periodisk erstattes eller, mer fortrinnsvis, så inkluderes en spektrometrisk anordning, for eksempel et infrarødt spektrofotometer, som kan analysere løsemiddelet in situ for innhold av organiske forbindelser.

Klorofyllføleren kan utgjøres av et spektrofluorometer og tjener til å detektere endringer i floraen til vannlegemet som omgir føleren, for eksempel endringer i alge-innhold.

Bioføleren kan utgjøres av én eller flere av de mange kjente biofølere som opererer ved å detektere virkningen av endringer i sjøvannet på en utvalgt levende art, varsler-arten, vanligvis fisk eller makro-invertebrater (for eksempel skalldyr, krepsdyr, sjø-pinnsvin (for eksempel echinodermer/pigghuder), mollusker/bløtdyr, svamper, samt fisk, og spesielt filterbeitende ("filter feeding") arter, og særlig blåskjell, sandmusling- er og kammuslinger). Det kan for eksempel dreie seg om endringer i respirasjon, puls (eller hjerterytme), gjellebevegelse, befolkningstetthet, vekstrate, sugevirkning, skall-bevegelse (for eksempel lukking og åpning, samt skjellåpning og -bevegelse), etc. Til dette formål vil biofølerne vanligvis innbefatte et optisk registreringsapparat, for eksempel et kamera, og valgfritt også lyskilder, for eksempel lasere. Slike virkninger er kjent for å være korrelerbare med endringer i det kjemiske og fysiske miljø.

Varsler-arten er fortrinnsvis av en type som passer inn i det normale (dvs. ikke-forurensede) miljø ved den lokasjon hvor bioføleren skal settes ut. Her må det tas i betraktning parametere som inkluderer dybde, temperatur, saltholdighet, biomasse-innhold i det omkringliggende vann, etc, samt én art som reagerer lett på de for-urensningstyper som er mulige ved en funksjonsfeil i brønnfasiliteten. Typiske eksempler innbefatter makro-invertebrate filterbeiteorganismer, slik som blåskjell, sand-muslinger, kammuslinger og østers. Bruken av slike varsler-arter i bio-overvåking om-tales for eksempel i US-A-6119630 (Lobsiger), i US-A-6058763 (Shedd), i US-A-5798222 (Goix) og i FR-A-2713778 (Pennec), og av Al-Arabi et al i Environmental Toxicology and Chemistry 24: 1968-1978 (2005), og av Guber et al i Water Air and Soil Pollution 15: 421-481 (1981). Innholdet i alle disse publikasjoner innlemmes her gjennom henvisning.

I utførelsen av den foreliggende oppfinnelse foretrekkes bruken av toskjellede skalldyr, og særlig av blåskjell, sandskjell og kammuslinger.

Varsler-arten huses inni bioføleren og på en slik måte at den kommer i kontakt med sjøvannet på følerlokasjonen, men holdes innenfor føleren, for eksempel ved bruk av et bur med en perforert vegg eller en nettingvegg.

Overvåking vil typisk foretas for å detektere bevegelse av varsler-arten inni føleren (for eksempel åpning eller lukking av todelte skjell), eller stedegne variasjoner i vann-bevegelse innenfor føleren, eller stedegne endringer i vannets turbiditet, eller lys- eller lydutsendelser eller -refleksjoner fra varsler-arten.

Alle slike målinger kan kalibreres mot tilsvarende målinger for den samme varsler-art under en rekke fysisk-kjemiske forhold (for eksempel temperatur, trykk, saltholdighet, mikrobeinnhold, sedimentinnhold, lysintensitet, etc.) ved en rekke forskjellige for-urensningsinnhold og forurensningseksponeringsperioder. På denne måte kan signalene fra biofølerne analyseres for å bestemme om tilstedeværelsen av bestemte forurensninger er sannsynlig eller ei, og om den er på uakseptabelt høyt nivå eller ei. Oppstilling av en kalibrering lettes av flerdimensjonal- eller hoved kom ponenta na lyse som kan benyttes til å fremstille en forutsigelsesmatrise som kan anvendes på dataene som tilveiebringes av følerenhetene.

Visse av varsler-artenes overvåkingsparametere, for eksempel vekst, skjellåpning, hjerteråte, etc, kan brukes i eksisterende miljømodeller, slik som i DREAM ("dose-related environmental risk assessment" - doserelatert miljørisikovurdering) som allerede er i bruk i olje- og gassindustrien. Inndata fra fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan således benyttes til å forbedre påliteligheten og nøyaktigheten av resultatene fra slike modeller.

Selv om kontinuerlig sanntidsovervåking er mulig i henhold til oppfinnelsen, vil dette ikke alltid være nødvendig, og dataprøvetaking kan i stedet iverksettes ved visse mellomrom, for eksempel ved 1 til 48 timer, og valgfritt med data som samles inn og gjennomsnittberegnes mellom prøvetakingstidene. Det er imidlertid ønskelig å innrette følerenhetene slik at de tilsidesetter en hvilken som helst tidsmessig prøvetaking dersom de detekterte verdier for de undersøkte parametere faller utenfor et "normalt operasjonsvindu", dvs. slik at lekkasjer kan detekteres og behandles med en gang.

Dataene fra følerenhetene kan således benyttes til å kalkulere en indikasjon på forurensning fra biofølerne, og å bestemme om årsaken ligger utenfor brønnfasiliteten eller ei (for eksempel gjennom sammenlikning med utliggere og sammenlikning mellom biofølerne mens det tas hensyn til sjøvannets hastighet (dvs. hastigheten og ret-ningen i horisontalplanet) og med korreksjon for innflytelse av temperatur, trykk, saltholdighet (som i seg selv kan bestemmes fra den detekterte konduktivitet), transient biomasse (som kan bestemmes fra den detekterte klorofyllkonsentrasjon), og transient turbiditet (for eksempel på grunn av urimelig høy havbunnturbulens)).

Der hvor eksterne faktorer ikke kan utelukkes, kan data fra de passive prøvetakings-følere brukes til å øke graden av tiltro til forurensningsindikasjonen og, dersom nød-vendig, kan biofølerne hentes opp, for eksempel ved å bruke undervannsfartøyer, slik som AUVer og ROVer, slik at obduksjoner, biopsier eller andre analyser kan utføres. Til sammen kan disse gi rask bekreftelse på at forurensning over en forutbestemt terskelverdi har foregått eller foregår, og om dette kan tilskrives operasjonen av brønnfasiliteten eller ei. Dette setter brønnoperatøren i stand til å foreta korrigerende tiltak med minimum forsinkelse, for eksempel ved å stanse eller senke hydrokarbon-produksjonen ved ett eller flere av brønnhodene, ved å reparere brønnhodeutstyr som er ansvarlig for lekkasje, etc.

I en alternativ form er oppfinnelsen også egnet til overvåking av operasjonen av en offshore hydrokarbonbrønnfasilitet som innbefatter en overflateplattform (dvs. ved sjøens overflate), for eksempel en flytende eller fast bore- og/eller produksjonsplattform. I dette tilfelle kreves imidlertid to rekker av følerenheter, hvorav én ved havbunnen og én nedsenket, men nær sjøens overflate.

I denne utførelse kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utgjøres av en fremgangsmåte for å detektere forurensning i sjøvann fra en offshore hydrokarbonbrønnfasilitet som omfatter en bore- eller produksjonsplattform ved sjøens overflate (eller en kombinasjon av slike plattformer) som er forbundet med et brønnhode ved havbunnen, hvor en første flerhet av minst tre nedsenkede følerenheter er anordnet omkring nevnte plattform ved en dybde på 15 til 50 m og ved en avstand på 50 til 500 m, samt en andre flerhet av minst tre følerenheter anordnet ved havbunnen omkring nevnte brønnhode ved en avstand på 50 til 500 m, hvor hver føler omfatter en biologisk føler og en datasender, hvor nevnte brønnfasilitet videre omfatter en nedsenket sedimentfelle, en sjøvannshastighetsføler, en sjøvannskonduktivitetsføler, en sjø-vannstemperaturføler og en datamottaker innrettet til å motta data fra nevnte sende-re, i hvilken fremgangsmåte data analyseres for å bestemme tegn på forurensning i sjøvannet ved nevnte brønnfasilitet, og på strømning i sjøvannet ved nevnte brønn-fasilitet, for derved å tilveiebringe et signal som indikerer forurensning i sjøvannet over en forutbestemt grense som kommer fra nevnte brønnfasilitet.

I denne utførelse kan oppfinnelsen benytte seg av et apparat for å detektere forurensning i sjøvann fra en offshore hydrokarbonbrønnfasilitet som omfatter en bore- eller

produksjonsplattform ved sjøens overflate (eller en kombinasjon av slike plattformer) som er forbundet med et brønnhode ved havbunnen, hvor nevnte apparat omfatter en første flerhet (dvs. en rekke) av minst tre nedsenkede følerenheter anordnet omkring nevnte plattform ved en dybde på 15 til 50 m og ved en avstand på 50 til 500 m, samt en andre flerhet av minst tre følerenheter anordnet ved havbunnen omkring nevnte brønnhode ved en avstand på 50 til 500 m, hvor hver føler omfatter en biologisk føler og en datasender, hvor nevnte brønnfasilitet videre omfatter en nedsenket sedimentfelle, en sjøvannshastighetsføler, en sjøvannskonduktivitetsføler, en sjø-vannstemperaturføler og en datamottaker innrettet til å motta data fra nevnte sende-re, hvor nevnte apparat valgfritt og fortrinnsvis også omfatter en datamaskin innrettet til å analysere data for å bestemme tegn på forurensning i sjøvannet ved nevnte brønnfasilitet, og på strømning i sjøvannet ved nevnte brønnfasilitet, for derved å tilveiebringe et signal som indikerer forurensning i sjøvannet over en forutbestemt grense som kommer fra nevnte brønnfasilitet.

Følerenhetene i den første rekke har fortrinnsvis oppdrift, eller er festet til en bøye, og de er forbundet med en havbunnsforankringsanordning, for eksempel ved hjelp av en fleksibel kabel, slik at de i alle forutsigbare vær- og sjøstrømningsforhold forblir minst 50 m fra den nærmeste del av plattformen eller dens forbindelse med havbunnen, og slik at de forblir ikke mer enn 600 m fra slike nærmeste deler, bortsett fra under ekst-reme vær- eller sjøstrømningsforhold. Enhetene er neddykket, det vil si at ingen del, inkludert en hvilken som helst forbundet del, befinner seg ved eller over sjøens overflate bortsett fra når det er stormforhold, for eksempel stormstyrke 8 eller høyere på Beauforts skala. Under rolige forhold vil forankringen typisk være slik at alle deler er minst 15 m under sjøens overflate, og biofølerens bunn er ikke mer enn 50 m under sjøens overflate.

Følerenhetene i den andre rekke er fortrinnsvis plassert slik at biofølerne befinner seg

i en høyde på 1 til 10 m, og særlig 2 til 5 m, over den omkringliggende havbunn. De kan være fastgjort, for eksempel montert på faste understøttelser, eller alternativt kan også de ha oppdrift eller være festet til bøyer samt være fortøyd til en satt forank-ringsanordning. Disse følerenhetene befinner seg fortrinnsvis mellom 50 og 500 m fra den nærmeste plattformunderstøttelse, brønnhode eller havbunnsrørledning. Dersom ønskelig, kan ytterligere følerenheter ved havbunnen, "innliggere", plasseres mellom brønnhoder eller innenfor området som er avgrenset av tre eller flere brønnhoder.

Fortrinnsvis omfatter hver av de to rekker minst 4, og særlig minst 6, for eksempel opp til 30, følerenheter anbrakt i avstand fra hverandre med ikke mer enn 100° fra en vertikal midtakse, for eksempel en akse gjennom plattformen, brønnhodet eller brønnhodesamlingen. Føleravstanden kan være ujevn, for eksempel med følerenheter som er tettere samlet på nedstrøms side enn på oppstrøms side (i forhold til den do-minerende strømningsretning) for henholdsvis plattformen eller brønnhodet/-hodene.

Foruten de første og andre rekker av følere og eventuelle innliggerfølerenheter, foreligger det fortrinnsvis også utliggerfølerenheter neddykket nær overflaten samt utlig-gerfølerenheter ved havbunnen, for eksempel ved en avstand på 500 til 1000 m, og særlig på 800 til 2000 m, hvilket nok en gang foretas for å tilveiebringe bakgrunns-eller kontrollverdier for forurensningen. Disse kan så befinne seg omkring plattformen elle brønnhodet/-hodene eller på oppstrøms side, som omtalt tidligere.

Dersom ønskelig kan enda ytterligere følerenheter, "plattformfølerenheter", være plassert på havbunn-til-plattform understøttelsene til en fast plattform. I dette tilfelle kan slike plattformfølerenheter inneholde kun fysiske og/eller kjemiske følere, for eks empel sjøvannshastighetsfølere. I dette tilfelle kan hastighet nok en gang anslås ved hjelp av horisontale strømningsrater og hastigheter.

Der hvor følere ved havbunnen kan festes til eller anbringes innenfor eksisterende undervannsstrukturer, vil dette vanligvis foretrekkes ettersom slike følere ikke behø-ver å være forsynt med trålbeskyttelsesstrukturer.

Det foretrekkes at de neddykkede, overflatenære følerenheter omfatter sjøvanns-hastighetsfølere, sjøvannskonduktivitetsfølere og temperaturfølere, samt valgfritt, men fortrinnsvis, én eller begge av trykkfølere og klorofyllfølere. Ytterligere følere av de typer som allerede er beskrevet, kan også inkluderes.

Det foretrekkes også at følerenhetene ved havbunnen omfatter følere av de typer som allerede er beskrevet, for de brønnfasiliteter som ikke har noen overflateplattformer, og særlig for sedimentfeller.

Dataoverføring fra følerenhetene i den første rekke og fra utliggerne nær overflaten kan foregå via en dataoverføringslinje, for eksempel en elektrisk kabel eller en optisk fiber, som for eksempel sendes nedover fortøyningene til havbunnen. I en foretrukket utførelsesform foregår imidlertid dataoverføringen fra slike følerenheter ved hjelp av akustisk overføring, som omtalt ovenfor, eller valgfritt via mellomliggende transceive-re (som nok en gang er neddykkede og, for eksempel, festet til bøyer som er fortøyd til havbunnen). Bruken av akustisk dataoverføring på denne måte forvandler rekken med følerenheter/fortøyninger fra å være en potensiell hindring for ankerhåndtering og annen vedlikeholdsaktivitet omkring plattformen eller undervannsinstallasjonen, til å være et nyttig nettlokaliseringssystem, f.eks. for slike fartøyer som ROVer og AUVer, som benyttes i disse aktiviteter.

Dataoverføring fra den andre rekke med følerenheter og havbunnsinnliggere og -utliggere kan nok en gang foregå via en dataoverføringslinje, eller den kan foregå ved hjelp av akustisk overføring, som beskrevet tidligere.

Dataoverføring fra plattform monterte følerenheter foregår fortrinnsvis ved hjelp av akustiske signaler eller via en dataoverføringslinje til plattformen.

Det vil vanligvis foretrekkes, der hvor dette er mulig, å benytte (for eksempel "ri på ryggen av" - "piggy back") kommunikasjonsinfrastruktur som allerede finnes for data-overføring fra følerenhetene, og særlig havbunnsenhetene, for eksempel optiske fibere eller kraftoverføringsledninger.

Overførte data samles fortrinnsvis inn ved plattformen for analyse der eller for overfø-ring, for eksempel ved hjelp av radio, til en fjerntliggende datamaskin, for eksempel ved en fasilitet på land.

Følerenhetene er fortrinnsvis helt eller delvis demonterbare, for eksempel ved å bruke ROVer eller AUVer, for utskiftning av følere, for eksempel for analyse ved fjerntliggende lokasjoner, som omtalt ovenfor.

Dataanalyse og signal-/indikasjonsgenerering kan foretas analogt med dataanalysen for de overflateplattformløse brønnfasiliteter som er omtalt ovenfor.

Som nevnt ovenfor, kan følerenhetene innbefatte akustiske følere, slik som hydrofoner. Slike akustiske følere er spesielt nyttige for å detektere lekkasjer fra undervanns-rammer eller -installasjoner.

Det vil forstås at, Foruten de følerenheter som er påkrevd for at fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen skal kunne innlemme biofølere, vil det forstås at det samlede sett med følerenheter som benyttes i fremgangsmåtene, kan innbefatte følerenheter som ikke inneholder biofølere, for eksempel fordi de befinner seg på dyp hvor det er vans-kelig å holde varsler-artene i live.

Forurensningsnivåene før, eller ved starten av overvåkingen ved bruk av fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen, kan med fordel måles og brukes som en grunnverdi, slik at overvåkingen varsler operatørene om variasjoner i forhold til grunnverdiene, eller for lettere å fremheve tilfeller av forurensning som oppstår under overvåkningen. Dersom overvåking i henhold til oppfinnelsen kun foregår for en begrenset periode, for eksempel under en høyrisikooperasjon, kan likeledes bestemmelse av forurensningsnivåer før og etter overvåkningsperioden mer effektivt presisere tilfeller av forurensning som oppstår under overvåkningen. Slik bestemmelse av forurensning kan selv-følgelig foretas med varsler-arter og/eller ved in situ kjemisk analyse eller ved en fjerntliggende lokasjon (for eksempel et laboratorium) og/eller ved bestemmelse av biologisk effekt på en slik fjerntliggende lokasjon.

I fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen er det særlig ønskelig at i det minste én "referanse"-bioføler anbringes i vannmassen ved en lokasjon som sannsynligvis ikke blir påvirket av operasjonen, eller av tredjepartsvirksomhet, eller av naturlige hendelser, for eksempel hendelser borte fra vannstrømningen fra og til operasjonen, eller av tredjepartsoperasjoner og ruter for skip. Slike referanse-biofølere kan tilveiebringe grunnverdidata for dataanalysen.

Det er ønskelig at data som samles inn ved hjelp av fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen, korreleres med den samme tidslinje for derved å forbedre årsak-og-virkning analysen.

Det bør bemerkes at med brønnanlegg menes her en fasilitet som har en hydro-karbonbrønn under forberedelse, i driftsmodus eller i nedstengningsmodus.

I en spesielt foretrukket utførelse innbefatter datasettet for analyse i henhold til oppfinnelsen, værdata og fartøysbevegelsesdata som er samlet inn ved offshore installa-sjonen ved å bruke konvensjonelle anordninger for værovervåkning (for eksempel vindhastighet, lufttemperatur, lufttrykk, fuktighet, siktbarhet, lysintensitet, etc.) eller apparater for fartøysdetektering, for eksempel radar. Årsaker til variasjon i følersigna-lene som ikke angår operasjonen av offshoreinstallasjonen, kan på denne måte lettere identifiseres, og frekvensen av "falskpositive" alarmsignaler kan reduseres.

I en ytterligere foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, utgjøres operasjonen av en havn. I dette tilfelle vil følerenheter fortrinnsvis settes ut på havbunnen innenfor havnen. Ettersom det kanskje ikke er mulig å skille mellom fartøyer innenfor havnen, vil imidlertid dataene fra slike enheter vanligvis tjene til å alarmere operatøren om forekomsten av en forurensningshendelse snarere enn om dens kilde. Likeledes vil følerenheter fortrinnsvis settes ut nær overflaten ved sidene av inngangs-kanalen og på havbunnen innenfor denne kanalen, idet data fra slike følere vil hjelpe til med å bestemme årsaken til en hvilken som helst forurensningshendelse. Slike føle-re vil fortrinnsvis anbringes i forhold til overflaten eller havbunnen, som beskrevet tidligere. Ytterligere følere vil fortrinnsvis settes ut nær overflaten og/eller nær havbunnen ved 500-1000 m (innliggere) og 2000-5000 m (utliggere) fra havneinnløpet. Rekken med innliggerfølere befinner seg fortrinnsvis både ved overflaten og ved bunnen, mens rekken med utliggere befinner seg fortrinnsvis i det minste ved overflaten. Havneinnløpet kan med fordel være definert som linjen som direkte forbinder havnens overflatestrukturer eller overflateti I knyttede strukturer (for eksempel moloer).

I enda en ytterligere utførelse kan operasjonen utgjøres av en landbasert/kystbasert materialoverføringsterminal som ikke befinner seg innenfor en havn. I dette tilfelle vil følerenheter fortrinnsvis settes ut nær overflaten og/eller nær vannbunnen 500-1000 m (innliggere) og 2000-5000 m (utliggere) fra operasjonen. Rekken med innligger-følere befinner seg fortrinnsvis både ved overflaten og ved bunnen, mens rekken med utliggere befinner seg fortrinnsvis i det minste ved overflaten.

I en enda ytterligere utførelse kan operasjonen utgjøres av et avsaltingsanlegg, hvor vannet til dette hentes fra vannmassen. I denne utførelse anordnes biofølerne fortrinnsvis omkring inntaket, og med flere innliggere anbrakt fortrinnsvis innenfor 1000 m, og mer fortrinnsvis innenfor 500 m, for eksempel 200-100 m fra innløpet. Det kan være ønskelig med en rekke med utliggere av biofølere, for eksempel anbrakt innenfor 2000-5000 m fra innløpet, Imidlertid vil fortrinnsvis én referanse-bioføler benyttes.

I en annen utførelse utgjøres operasjonen av en landbasert industrioperasjon (for eksempel en fabrikk, et raffineri eller en gruve) hvorfra det kan komme forsettlige eller ikke-forsettlige utslipp til vannmassen, for eksempel gjennom rørledninger som fører til vannmassen, eller i form av avrenning av overflatevann. I denne utførelse vil fortrinnsvis flere innliggerbiofølere anordnes i vannmassen omkring og i umiddelbar nærhet til de mulige forurensningssteder, for eksempel en rørledning eller et utløpspunkt for overvann, og for eksempel innenfor 100 m og fortrinnsvis både nær overflaten og nær havbunnen, som omtalt tidligere. Det vil med fordel også foreligge flere utligger-biofølere, for eksempel ved 1000-5000 m fra det mulige forurensningssted, samt også en referanse-bioføler.

For både avsaltingsanlegg og landbaserte industrioperasjoner, plasseres innligger-biofølere fortrinnsvis ved intervaller på ikke mer enn 100 m, og særlig ikke mer enn 50 m, og spesielt ikke mer enn 25 m. Der hvor avstanden er liten, kan det veksles mellom overflatenære og havbunnsnære biofølere.

For alle utførelser kan det, under visse omstendigheter, være ønskelig å plassere innliggerbiofølere mye nærmere det mulige forurensningssted, for eksempel innenfor 50 m.

For alle utførelser kan det likeledes være tilstrekkelig å ha kun to biofølere, hvorav en referanse-bioføler som omtalt ovenfor, og en innligger plassert veldig nær, for eksempel innenfor 20 m, det mulige forurensningssted.

Foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Figur 1 er et skjematisk horisontal riss av en første brønnfasilitet som har et apparat i henhold til oppfinnelsen;

Figur 2 er et skjematisk riss sett ovenfra av en brønnfasilitet som på figur 1.

Figur 3 er et skjematisk horisontalriss av en andre brønnfasilitet som har et apparat i henhold til oppfinnelsen;

Figur 4 er et skjematisk riss sett ovenfra av en brønnfasilitet som på figur 3; og

Figur 5 er et skjematisk sideriss av en følerenhet som kan brukes i henhold til oppfinnelsen.

Idet det henvises til figur 1, er det vist et brønnhode 1 til en hydrokarbonbrønn 2 som befinner seg under sjøvann 3. Brønnhodet 1 er forsynt med et beskyttende bur 4 (en overtrålbar brønnhodebeskyttelsesstruktur - WHPS) for å hindre skade fra trålposer, og for å mate hydrokarbon inn i en mindre rørledning 5. Den mindre hydrokarbon-rørledning 5 og liknende ledninger fra mange andre brønnhoder (ikke vist) mater hydrokarboner til en rørledningendemodul (PLEM) 6, som kombinerer strømningen og mater denne inn i en større rørledning 7 som fører til en fjerntliggende mottaker-fasilitet 8 på land. PLEM'en 6 er også forsynt med et beskyttende bur 9, og respektive følerenheter 10 og 11 er montert inni burene 4 og 9 ved en minimumshøyde på 2 m over en havbunn 12. Dataoverføringslinjer 13 og 14 fører fra brønnhodet og PLEM'en til en dataanalysatorenhet 15 ved fasiliteten på land, som også mottar ytterligere data fra tredjepartsleverandører og fra brønnhodeoperatøren.

Ved en avstand på 300 m fra brønnhodet 1 befinner det seg en ytterligere følerenhet 16 som på liknende vis er montert inni et beskyttende bur 17, og som er forsynt med en akustisk datasender 18 for overføring av data til en akustisk mottaker 19 på føler-enheten 10.

Idet det henvises til figur 2, er det vist en rekke med følerenheter 10 på et sett med brønnhoder 1 omkring PLEM'en 6, samt en ytterligere rekke med utliggerfølerenheter 16. I denne figur er buret 4, 9 og 17 ikke vist.

Idet det henvises til figur 3, er det vist en fast bore- og/eller produksjonsplattform 20 som har ben 21 ned til havbunnen 12. En borestreng 22 fører ned til hydrokarbon-brønnen 2 via brønnhodet 1.

En neddykket følerenhet 23 med oppdrift er fortøyd med en kabel 24 til et havbunnsanker 25, og slik at den befinner seg 30 m under sjøens overflate 24 og 100 m fra benene 21. En dataoverføringslinje 27 fører fra følerenheten 23 og ned kabelen 24, tvers over havbunnen 12 og opp benet 21 til en datainnsamlingsenhet 28.

En følerenhet 29 ved havbunnen er fortøyd med en kabel 30 til et havbunnsanker 31, og slik at den befinner seg 2 m over havbunnen og 60 m fra benene 21. En dataover-føringslinje 32 fører fra følerenheten 29 og ned kabelen 30, tvers over havbunnen 12 og knytter seg sammen med dataoverføringslinjen 27.

En utliggerfølerenhet 33 er fortøyd med en kabel 34 til et havbunnsanker 35, og slik at den befinner seg 2 m over havbunnen og 800 m fra benene 21. Følerenheten 33 er forsynt med en akustisk sender 36 for å overføre data til en akustisk mottaker 37 på følerenheten 29.

En ytterligere følerenhet 38 er festet til benet 21 og er forsynt med en data-overføringslinje 39 som knytter seg sammen med dataoverføringslinjen 27.

En utliggerfølerenhet 41 som befinner seg nær overflaten, og som har oppdrift, er for-tøyd slik som for følerenheten 23, men 800 m fra benet 21. Denne følerenhet er forsynt med en akustisk sender 42 som overfører data til en akustisk mottaker 43 på utliggerfølerenheten 38 ved havbunnen.

Data som samles inn av innsamlingsenheten 28, overføres ved hjelp av en radiosender 40 til en fjerntliggende dataanalysator (ikke vist).

Idet det vises til figur 4, er det vist, sett ovenfra, bore- og/eller produksjonsplattformen 20, den første rekke med neddykkede følerenheter 26 som befinner seg nær overflaten, den andre rekke med følerenheter 29 ved havbunnen, de utliggende neddykkede følerenheter 41 som befinner seg nær overflaten, samt de utliggende føler-enheter 33 ved havbunnen. Pilen indikerer den "normale" strømningsretning for sjø-vannet.

Idet det vises til figur 5, er det vist en følerenhet 44 som er festet til havbunnen via en kabel 45, og som omfatter en ramme 46 som bærer fire rom 47, 48, 49 og 50. Rommet 50 utgjøres av en tett, gassfylt oppdriftstank. Rommet 49 utgjøres av en tett enhet som inneholder en datamottaker (ikke vist), og som på sin utside bærer en akustisk datasender 51. Rommet 48 (vist delvis bortskåret) utgjøres av en avtakbar toroms tank hvori et øvre tett rom 52 er fylt med et organisk løsemiddel, inneholder et infrarødt spektrofotometer 53, og er atskilt fra et nedre rom 54 av en semipermeabel membran 55 hvorigjennom organiske forbindelser kan passere. Det nedre rom 54 har en perforert perifer vegg 56 og inneholder en temperaturføler 57.

Rommet 47 (også vist delvis bortskåret) er også avtakbart og har en perforert perifer vegg 58 og inneholder blåskjell 59 som den overvåkede biologiske art. Blåskjellene belyses av en lyskilde 60 og overvåkes av et kamera 61.

Alternativt kan rommene være innrettet slik at prøver av varsler-arten, eller prøver fra passive prøvetakingsanordninger, kan fjernes mens rommene forblir in situ.

Under rommet 47 er det montert en strømningsmåler 62 som er fritt roterbar omkring en vertikal akse, og som er forsynt med et halvlederkompass (ikke vist), slik at strømningsretningen også måles.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for å detektere forurensning i en vannmasse i nærheten av en operasjon samt indikere kilden til nevnte forurensning, hvor nevnte fremgangsmåte omfatter: - å detektere signaler som kan indikere vannforurensning ved å bruke flere fø-lerenheter som inneholder varsler-arter, og som er anbrakt i vannmassen i nærheten av nevnte operasjon; - å videresende data som vedrører nevnte signaler til en analysator; - å analysere mottatte data ved hjelp av nevnte analysator; og - å videresende et analyseresultat som indikerer tilstedeværelsen av, alvorlighetsgraden av, samt kilden til, nevnte forurensning til operatøren av nevnte operasjon,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter: - å videresende, til nevnte analysator, ytterligere data som velges fra data i gruppen bestående av: data som vedrører utførelsen av nevnte operasjon; data som vedrører miljøutslipp i nevnte nærhet av andre parter enn operatøren; data som vedrører topografien til nevnte nærhet; samt tredjepartsdata som vedrører egenskapene til vannmassen i nevnte nærhet.

2. Fremgangsmåte for å detektere forurensning i en vannmasse i nærheten av en operasjon samt indikere kilden til nevnte forurensning, hvor nevnte fremgangsmåte omfatter: - å analysere data, inkludert data som vedrører signaler som kan indikere detektert vannforurensning, ved å bruke flere følerenheter som inneholder varsler-arter, og som er anbrakt i vannmassen i nærheten av nevnte operasjon, for derved å generere et analyseresultat som indikerer tilstedeværelsen av, alvorlighetsgraden av, samt kilden til, nevnte forurensning til operatøren av nevnte operasjon,karakterisert vedat de analyserte data videre omfatter data som velges fra data i gruppen bestående av: data som vedrører utførelsen av nevnte operasjon; data som vedrører miljøutslipp i nevnte nærhet av andre parter enn operatøren; data som vedrører topografien til nevnte nærhet; samt tredjepartsdata som vedrører egenskapene til vannmassen i nevnte nærhet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte operasjon utgjøres av et avsaltingsanlegg.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte operasjon utgjøres av en havn.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte operasjon utgjøres av en landbasert fabrikk, et raffineri eller en gruve.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte operasjon utgjøres av en offshore hydrokarbonbrønn.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte operasjon utgjøres av en land-til-kyst eller kyst-til-land material-overføringsterminal som befinner seg utenfor en havn.