NO20110691A1 - Anordning ved flytebro. - Google Patents

Abstract

Det omtales en konstruksjon av flytebro (15) som er forbundet i to festepunkter (3,4), og den er kjennetegnet ved et stort sett horisontalt, langstrakt, forløpende strukturboks (10) som understøtter en transportbane (11), og som igjen er forløpende mellom festepunktene (3,4) og et antall tilnærmet vertikalt stilte flytesøyler (12) som er strukturelt integrert og innfestet sammen med strukturboksen (10) på begge sider av dens langsgående midtlinje som forløper i flytebroens (15) lengderetning.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en konstruksjon av flytebro som er forbundet i to festepunkter, som angitt i innledningen i det etterfølgende patentkrav 1.

Nærmere bestemt har oppfinnelsen befatning med en flytebro som eventuelt kan kombineres med skipspassasje, også i relativt værharde strøk, så som over brede fjorder eller delvis vær-beskyttede (smule) havområder der det også er skipstrafikk.

Med flytebro mener man en konstruksjon som kan påmonteres veier for person og kjøretrafikk, flerfelts kjørebaner og eventuelt også toglinjer med skinnegang oppe på eller inne i flytebrokonstruksjonen slik at flytebrokonstruksjonen er stabil selv i større bølger og dønninger, også når det er stor trafikk på flytebroen.

Flytebroen ifølge oppfinnelsen er innrettet til å anvendes på de fleste vanndyp, fra ca 5 meter til ca 2000 meter vanndyp.

Oppfinnelsen innbefatter en flytebro bestående av de flere konstruksjonsdeler slik at det dannes en sammenhengende, flytende bro mellom to festepunkter. Festepunktene kan enten være på land (dvs. to landfester), på en bunnfast konstruksjon eller på en tilpasset flytende konstruksjon. Festepunktene danner fortrinnsvis en fortsettelse av veibanen utenfor flytebroen.

Oppfinnelsen omfatter spesielt en ny type flytelegemer for en flytebro som fungerer bedre i sjøen, og gir liten respons på innkommende bølger, slik at flytebroen beveger seg lite selv i dårlig vær med sjøgang og vindpåvirkning.

Et formål med oppfinnelsen å frembringe en ny konstruksjon som gjør at flytebroen i minst mulig grad må stenges for trafikk grunn av bølgeinduserte bevegelser på flytebroen.

Flytebroen ifølge oppfinnelsen kan enten være uforankret til havbunnen, være forankret til havbunnen med liner eller være innfestet i havbunnen med peler eller ballast.

Kryssing av fjorder, sund og sjøer med broer har vært en utfordring i uminnelige tider. Forskjellige typer broer er utviklet avhengig av spenn, fundamenterings-muligheter og seilingshøyder, og det skal refereres til patentpublikasjonene US-1852338, SE-458850, NO-113404 og GB-2135637.

Kjente flytebroer har til nå vært installert i svært skjermede farvann, hovedsakelig på grunn av uønsket dynamikk i flytebroen som kan opptre som følge av respons på innkommende bølger. Det er spesielt vinkelbevegelser i form av rull som er kritisk, fordi dette hele tiden vil endrer vinkelen på kjørebanen på tvers av kjøreretningen. I tillegg ansees vertikale hiv-bevegelser som svært uønsket, både på grunn av sikkerhet, men også på grunn av fare for utmatning av flytebroens strukturelle konstruksjonsdeler.

Ved svært lange avstander over fjorder eller sjøer kan flytebroer være et svært kostnadseffektivt og sikkert alternativ. Flytebroer har vært kjent i lang tid og er i dag i drift flere steder i verden.

Flytebroer består av et antall flytelegemer som understøtter en veibane eller gangvei. Flytebroene er forankret ved land i begge ender. En del av de kjente flytebroene er i tillegg forankret sideveis for å oppta miljøkrefter fra bølger, vind og strøm.

Miljøkreftene på en flytebro kan være betydelige, spesielt under stormer der strøm, vind og bølger kan komme sideveis og fra samme retning. I tillegg har en krefter som oppstår ved varierende vannstand som flo og fjære. Dette kan gi bøyekrefter på flytebroen nær land. Det er derfor viktig at den utformes slik effekten fra miljøet blir minimalisert.

Flytelegemene til en flytebro kan utformes i betong eller stål som understøtter veibanen og som er bredere enn veibanen for å sikre stabilitet. Disse flytelegemene er plassert med en beregnet innbyrdes avstand for å sikre nødvendig oppdrift og stabilitet i flytebroen, der samtidig påvirkningen av miljøkreftene på flytebroen søkes minimalisert.

Et eksempel på en flytebro som er bygget og tilpasset skjermede farvann Nordhordlandsbrua i Norge som er forankret ved de to landfestene. Broen er med sine 1246 meter veibane Europa's lengste flytebro. Passasje for skipstrafikken er for denne broen løst ved at det i tillegg er bygget en tradisjonell, bunnfast høgbro nær land med seilingshøyde på 32 meter og seilingsbredde på ca 50 meter.

På Nordhordlandsbroen har veibanen en bredde på ca 16 meter. Flytelegemene er utformet som lektere og bygget i betong, der dimensjonen i bredderetningen av veibanen er lik 40,0 meter og i lengderetning av veibanen er lik 20,5 meter. Den frie avstanden mellom disse flytelegemene er på ca 110 meter. Ved at flytelegemene ligger med den lengste siden på tvers av veibanens retning minimaliserer strømkreftene på flytebroen og overflatevannet strømmer tilnærmet uhindret under flytebroen. Denne konstruksjonen gir en stabil og god løsning for skjermede farvann som har kun små bølger indusert av lokal vind, men er ikke egnet for mer åpne havområder hvor det tidvis kan opptre store bølger som følge av stormer og dønninger.

Halvt nedsenkbare rigger har bred anvendelse i offshoreindustrien som lete- og produksjonsrigger og kan ta store miljølaster. De er stabilisert med søyler med begrenset vannlinjeareal, og er spesielt velegnet i værharde strøk, ofte i kombinasjon med spredt forankring. Utformingen med søyler gjør at miljøkreftenes påvirkning er tilnærmet lik fra alle værretninger.

Værstatistikk samlet over mange år angir dominerende og sannsynlige retninger for miljøkreftene som vind, bølger og strøm. Under langtidsforankring av flytere (flottører) vil en kunne dra fordel av denne informasjonen. En flytebro kan dermed utformes med konstruktive løsninger slik at konsekvensene av miljøkreftene blir minimalisert.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å frembringe nye konstruksjonsdetaljer for en flytebro der et antall av flytebroelementene er utformet slik at de gir minimale bevegelser på flytebroen som respons på store bølger. Med store bølger mener en i denne sammenheng typisk kan være opp til 9-11 meter høye under en 100-års storm, dvs. en signifikant bølgehøyde Hs= 5 til 6 meter og med en bølgeperiode, Tz, på for eksempel opp mot Tz=14 sekunder. Denne type bølger vil typisk kunne opptre i ytre, delvis skjermede, havstrøk langs kysten (norskekysten), der de største bølgene brytes lengre ute, mens dønninger med redusert bølgehøyde kan slå inn og vare i flere dager etter en storm, i lé av holmer og øyer i de ytre kyststrøk. I disse områdene er det samtidig flere bebodde øyer som ønsker fastlandsforbindelse, men der avstandene er for lange til at tradisjonelle, bunnfaste broer kan bygges.

Lange dønninger kan også opptre i kystområder i mildere farvann, som grenser opp til for eksempel Atlanterhavet og til Stillehavet. En del av disse områdene er også utsatt for tropisk sykloner, som kan gi 100-års bølger i samme størrelsesorden som nevnt ovenfor.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse at flytebroen utformes ved hjelp av flytebroelementer slik at den beveger seg svært lite selv i bølger som har en signifikant bølgehøyde på opp mot Hs= 5-6 meter og har en bølgeperiode, Tz, opp mot ca 14 sekunder.

Med flytebroelementer menes i denne sammenheng de moduler og elementer som flytebroen er satt sammen av, som typisk kan omfatte flytelegemer, veibane, støttesøyler, strukturbokser, støttesøyler, større søylestrukturer, osv.

Det er også et formål med oppfinnelsen at flytebroen er enten uforankret eller forankret i havbunnen, avhengig av de lokale miljøforhold, Flytebroen ifølge oppfinnelsen kan forankres med fleksible liner eller med stramme, forspente liner, som er utformet for å bidra til å oppta de dimensjonerende miljøkreftene og å redusere konsekvensene av eventuelle skipskollisjoner.

Det er dessuten et formål med oppfinnelsen at flytebroelementene utformes med en geometri som gjør at de lett kan prefabrikeres og bygges i tradisjonelle verksteder eller verft med skipsdokker, fortrinnsvis i stål eller i betong.

Det er også et formål med oppfinnelsen at flytebroen er konstruert for passering av skip.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved en stort sett horistontalt langstrakt forløpende strukturboks som understøtter en transportbane, og som forløper mellom festepunktene, samt at sturkturboksen omfatter et antall tilnærmet vertikaltstilte flytesøyler som er strukturelt integrert og innfestet sammen med strukturboksen på begge sider av dens langsgående midtlinje som forløper i flytebroens lengderetning, slik det fremgår av karakteristikken i det etterfølgende krav 1.

Foretrukne utførelser ved den oppfinneriske anordningen er angitt i de uselvstendige krav 2-15.

Følgelig utgjør hver flytesøyle en fullstendig integrert del av den langsgående strukturboksen, i den forstand at disse delene er forankret i et samkonstruert rammeverk konstruksjonsmessig.

Flytesøylene ifølge oppfinnelsen plasseres på yttersidene av strukturboksen fortrinnsvis symmetrisk langs strukturboksens midtlinje, slik at flytebroen får best mulig hydrostatiske og hydrodynamiske egenskaper.

Flytesøylene utformes i tillegg etter kjente teknikker for å ivareta sikkerhetskrav til skipskollisjoner og skadestabilitet. Dette betyr at flytesøylene utrustes etter kjente teknikker med vanntette skott og ballastsystemer. Flytesøylene kan etter behov gis forskjellig utforming i horisontalplanet, for eksempel sylindriske, firkantet, firkantet med noen kurvede sider, eller lignende

Strukturboksen forløper over vann til festepunkter i land eller til andre konstruksjoner som bygges etter kjente teknikker slik at det dannes en kontinuerlig kraftoverføring gjennom hele flytebroens lengde. Mesteparten av kraftoverføringen i flytebroens lengderetning kan dermed skje horisontalt like over vannflaten. Festepunktene utgjør fortrinnsvis del av veibanens fortsettelse, og kan kombineres med seilingsleder for skip, for eksempel høybroer eller vippebroer.

Flytebroen kan via sin strukturboks også kobles mot passasjeflytere som er spesielt utformet som seilingsled for skip, der en del av passasjeflyterens konstruksjon er under vann og kan utformes som understøttelse for en flytende høybro, flytende vippebro eller eventuelt integreres med flytende veimoduler. Antall, avstand og utforming av flytesøylene og strukturboksen bestemmes av flytebroens dimensjoner, som igjen utformes med utgangspunkt i trafikk-kapasitet, antall veibaner, eventuelle toglinjer og lokale miljøforhold

Seilingshøyden under strukturboksen og dermed under veibanen kan varieres etter behov, men vil typisk være fra 5-15 meter. Strukturboksen vil forløpe hovedsakelig parallelt med vannflaten, men kan varieres noe dersom det er ønske om øket seilingshøyde enkelt steder langs flytebroen. Flytebroen kan også utformes med en kurvatur i horisontalplanet for å oppnå ønsket stivhet og fleksibilitet.

Flytesøylene, strukturboksen, flytebroelementene for øvrig og veibanen kan utformes og dimensjoneres etter kjente prinsipper. Det er gjort beregninger for en flytebro med 4 kjørebaner, en vegbredde på ca 30 meter og en total lengde på ca 3,5 km, i et område med 100-årsbølge med signifikant bølgehøyde på Hs=5,8 meter og en tilsvarende periode Tz=14 sekunder. Det ble funnet at en egenperiode for flytebroen for rull og hiv på over 20 sekunder ville gi svært gode bevegelsesegenskaper for flytebroen også i ekstremvær.

For dette eksempelet ble hver av flytesøylene gitt en sirkulær utforming med en diameter på 30 meter, total høyde på 30 meter, og en innbyrdes fri avstand på 30 meter. Flytesøylenes høyde på 30 meter var fordelt med 22 meter dybde og en høyde over vannlinjen på 8 meter. Alle flytesøylene ble plassert speilsymmetrisk langs veibanens senterlinjen og med en innbyrdes fri avstand på 120 meter. Flytesøylene ble etter kjente teknikker konstruksjonsmessig innfestet i strukturboksen, slik at strukturboksen fungeres som et strukturelt bindeledd mellom innfestingspunktene flytesøylene.

Strukturboksen ble formet som en lukket stålboks med dimensjoner på tvers av veibanene på bredde B = 56 meter og høyde H = 12 meter. Det ble også funnet at strukturboksen ifølge oppfinnelsen med fordel også kan utformes som en fagverkskonstruksjon eller som en åpen plate bære rkonstruksjon.

Det er også vurdert de strenge kravene til at flytebroen kan benyttes av store, tunge tog i høy fart. Dette vil sette ytterligere krav til flytebroens hydrostatiske egenskaper der variasjonen i dypgående etter hvert som toget passeres over flytebroen minimaliseres. Dette oppnås ved å øke flytebroens totale vannlinjeareal, uten at det i nevneverdig grad får negativ innflytelse på flytebroens hydrodynamiske egenskaper. Dette kan oppnås med å øke antall søyler langs flytebroen, samtidig som trafikken passerer nærmest mulig midtlinen til flytebroen.

I den nevnte eksempel ovenfor ble dette oppnådd ved å plassere toglinjen midt på flytebroen og redusere antall kjørebaner for biler til to, en på hver side av toglinjen, samtidig som antall flytesøyler langs flytebroen ble øket ved at den innbyrdes avstanden mellom dem ble redusert fra 120 meter til 70 meter.

Det er fullt mulig å øke antall kjørebaner på flytebroen, for eksempel til 6 eller 8. I tillegg kan trafikken om ønskelig plasseres etter kjente teknikker i to nivåer, ett nivå for hver kjøreretning.

Flytebroen kan utformes etter kjente prinsipper i en kurvatur eller en rett linje, avhengig av de lokale miljøforhold og landfestenes plassering.

Behov for forankring av flytebroen ifølge oppfinnelse kan være fordelaktig ved spesielt lange spenn på flytebroen, for eksempel over 2-3 km, og i de tilfeller hvor forankring kan bidra til å redusere konsekvensene av eventuelle skipskollisjoner.

På dypere vann kan det anvendes en stram eller delvis stram lineforankring på en flytende passasjeflyteren. På spesielt dypt vann ansees det fordelaktig å anvende et antall stramme forankringsliner i kunststoff, så som polyetylen, kevlar, etc. Disse har den fordel at de veier lite, er sterke, er rimelige, kan brukes på dypt vann og gir liten horisontal forskyvning.

Veibanen kan om ønskelig utformes slik at den gis en økende vinkel (stigning) for å øke avstanden til vannflaten, uten at strukturboksens vinkel til vannflaten endres. Den skrånende veibanen utenfor passasjeflyteren kan avstives av etter kjente teknikker i form av en viadukt med bruk av strukturbokser, søyler og skråstivere.

Dersom veibanen skal passere over en seilingsled i form av en høybro, kan veibanen gis en jevn stigning til den når toppen over høybroen. Ved eksempelvis en stigning på 1:5 vil veibanens høyde endre seg med 5 meter for hver 100 meter veibane.

Anordningen ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere i den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende figurer, hvori:

Figur 1 viser en perspektivskisse av en del av anordningen med en flytebro

Figur 2 viser et vertikalsnitt på langs av veibanen av en anordning med en flytebro med innfesting i to landfester. Figur 3A viser et vertikalsnitt på tvers av veibanen av anordningen med en flytebro der flytesøylene ifølge oppfinnelsen ikke er strukturelt sammenbundet under vann på tvers av veibanen. Figur 3B viser et vertikalsnitt på tvers av veibanen av anordningen med en flytebro der flytesøylene ifølge oppfinnelsen er strukturelt sammenbundet under vann på tvers av veibanen. Figur 4 viser et vertikalsnitt langs veibanen av anordningen med en flytebro der en del av flytesøylene ifølge oppfinnelsen er strukturelt sammenbundet under vann i retning langs veibanen. Figur 5 viser et vertikalsnitt langs veibanen av to flytebroer som begge er henholdsvis innfestet i land og på hver side av en bunnfast høybro, slik at det dannes en kontinuerlig veibane mellom de to landfestene og en seilingsled for skip under høybroen.

Like deler av de tegnede detaljer er gitt samme henvisningstall på de ulike figurer.

Hele flytebroen 15 settes sammen av flere flytebroelementer i form av moduler i hensiktsmessige lengder, bredder og utforming generelt. Hvert flytebroelement kan typisk omfatte flytelegemer i form av flytesøyler 12, koblingsstrukturer 3 mot land, koblingsstrukturer 4 mot andre broelementer, andel av veibane 11, andel av støttestruktur så som strukturbokser 10, støttesøyler 13, et antall passasjeflytere 1, osv. De forskjellige flytebroelementer av flytebroen 15 vil mest hensiktsmessig kunne settes sammen etter kjente teknikker av prefabrikerte enheter, der oppkobling og innfesting av flytebroelementene i stor grad kan skje i flytende tilstand.

Hver flytesøyle er, som eksempelvis antydet på figur 1, en integrert del av den langsgående strukturboksen, i den forstand at disse delene er forankret i et samkonstruert rammeverk.

I figur 1 viser en andel av flytebroen 15, der strukturboksen 10 ifølge oppfinnelsen er samforbundet med flytesøylene 12, og danner et kontinuerlig underlag for veibanen 11. Flytebroen 15 flyter i sjøen i forhold til vannflaten 8. Flytesøylene er ifølge oppfinnelsen eksempelvis anordnet integrert til de ytre konstruksjonsdelene av strukturboksen 12, slik at de sammen danner en søylestabilisert struktur med gode hydrodynamiske egenskaper som gir liten respons på innkommende bølger og dønninger. Det ansees fordelaktig at flytesøylene 8 anordnes parvis speilsymmetrisk i forhold til veibanens langsgående sentralakse. Figur 2 viser en flytebro 15 ifølge oppfinnelsen som er innfestet i festepunkter 3 i land, med flytesøyler 12 som er anordnet parvis speilsymmetrisk langs veibanene sentralakse. Strukturboksen 10 er etter kjente teknikker, som sveising, flensing, bolting, spennkabler, eller lignende, strukturelt forbundet i hele flytebroens 15 lengde med flytesøylene 12. Figur 3A viser et vertikalsnitt av flytebroen 15 på tvers av veibanen 11 og gjennom flytesøylene 12, der flytesøylene 12 er frittstående i snittplanet. Flytesøylene 12 kan uavhengig av dette, om ønskelig, være strukturelt forbundet med nabosøyler i flytebroens 15 lengderetning. Figur 3B viser et vertikalsnitt på av flytebroen 15 på tvers av veibanen 11 og gjennom flytesøylene 12, der flytesøylene 12 er forbundet under vannlinjen med pontongen 9. Flytesøylene 12 kan uavhengig av dette, om ønskelig, også være strukturelt forbundete med nabosøyler i flytebroens 15 lengderetning. I tillegg til strukturell forstekning av flytebroen 15, vil pontongen 9 også i noen grad bidra til å dempe bølgerespons for flytebroen 15, slik at den får dempede bevegelser i storm. Figur 3B viser i tillegg en undervanns utkrager 6 på flytesøylen 12 som kan gi demping av bølgerespons. Denne utkrageren 6 kan etter kjente teknikker utformes til spesielt å gi dempede rullbevegelser for flytebroen 15. Figur 4 viser et vertikalsnitt av flytebroen 15 langs veibanen 11, der flytesøylene 12 er parvis forbundet under vannlinjen 8 via pontongen 9'. Flytesøylene 12 kan uavhengig av dette, om ønskelig, også være strukturelt forbundet med nabosøylen 12 på tvers av flytebroens 15 lengderetning. I tillegg til strukturell forstekning av flytebroen 15, vil pontongen 9' også i noen grad bidra til å dempe bølgerespons for flytebroen 15, slik at den får dempede bevegelser i storm.

Pontongene 9,9' kan på en fordelaktig måte forbindes strukturelt slik at 4 pontonger 9, 9' forbinder 4 flytesøyler under vann, som vist i figurene 3B og 4. Dette kan gi byggetekniske fordeler ved at 4 stk flytesøyler 12 sammen med en tilhørende andel av strukturboksen 10 og veibanen 11 kan ferdigstilles komplett på verksted og taues til installasjonsstedet der den i flytende tilstand kobles og innfestes til resten av flytebroen ved hjelp av en strukturboksmodul 18, som innfestes etter kjente teknikker til resten av flytebroens 15 strukturboks 10.

Figur 5 viser en brospenn bestående av to flytebroer 15, 15' og en bunnfast høybro 1, der flytebroene 15,15' er innfestet henholdsvis i landfestene 3,3' og i innfestningspunktene 4, 4' på hver side av høybroen 1, slik at det dannes en kontinuerlig veibane 11 mellom landfestene 3,3' som passerer over seilingsleden for skip 9, som dannes av høybroen 1. Nær høybroen 1 vil veibanen 11 forløpe på en skrånende viaduktstruktur 17 som er understøttet av søylestrukturer 13.

Løsningen som er vist på figur 5 er spesielt egnet for lange brospenn mellom landfestene 3, 3', gjerne opp mot 10-20 km, og der vanndypet er moderat, gjerne under 100 meter, slik at kostnadene for en høybro til sjøs blir moderat. Antall høybroer og flytebroer kan varieres for denne type brospenn, og det kan ansees fordelaktig ved svært lange brospenn at det installeres høybroer for hver seilingsretning.

Den bunnfaste flytebroen 1 kan om ønskelig erstattes med en flytende passasjeflyter som er strukturelt forbundet under vann, og som er kombinert med en høybro, en vippebro eller en flytende bromodul.

Seilingsdimensjoner for høybroen 1 kan varieres etter behov. Typiske seilingsbredder kan være 50 - 200 meter, seilingshøyde 30 - 80 meter og seilingsdybde mer enn 10-20 meter.

Brospenn på 10 - 20 km er oftekarakterisert vedat de er nær åpent hav, med tilsvarende fare for dønninger og store bølger. En flytebro ifølge oppfinnelsen vil ha gode bevegelsesegenskaper og er dermed godt egnet for denne type lange brospenn.

Innfestingen i innfestingspunktene 3,3'4,4" kan gjøres ved hjelp av sveising, strekk-kabler, bolting, etc. som sikrer både nødvendig kraftoverføring og fleksibilitet for å oppta de krefter og bevegelser som flytebroen har under drift.

Hele flytebroen 15 mellom festepunktene 3,3', og eventuelt mellom festepunktene,4,4' kan beregnes og utformes med bruk av kjente beregningsteknikker. En fordel med oppfinnelsen er at broens bevegelser og mesteparten av kreftene overføres i flytebroens 15 lengderetning som stort sett horisontale krefter gjennom strukturboksene 10,10' og festepunktene 3,3',4,4', samtidig som gode hydrodynamiske egenskaper vil gi reduserte dynamiske spenningsvariasjoner i broelementene.

Det er viktig at flytebroen 15 etter kjente teknikker utformes slik at disse stort sett horisontale kreftene overføres gjennom strukturboksene 10,10' og at minst mulig av disse kreftene overføres i høyden, gjennom viadukten 17 og andre strukturer for veibanen 11. Dermed kan man begrense de horisontale kreftene som opptrer i øvre del av høybroen 1 og veibanen 11 .

Innfestingen mellom viadukten 17 og den øvre del av den flytende høybroen 1, utformes slik at det dannes en kontinuerlig veibane 11 i hele brospennets lengde. Dette gjøres etter kjente teknikker, så som sveising, bolting, nagling, strekk-kabler, mv.

Konklusjon.

Det er frambragt en løsning med en flytebro 15 med lav bevegelsesrespons på innkommende bølger og dønninger, bestående av en strukturboks 10 som er innfestet i et antall, stort sett vertikale flytesøyler 12. Flytesøylene 12 er ifølge oppfinnelsen stort sett er plassert mot utsiden av strukturboksen 10 i en beregnet avstand fra veibanens 11 senterlinje. Strukturboksen forløper i hele flytebroens lengde i fortrinnsvis tilnærmet horisontal retning, med en ønsket avstand over vannflaten 8.

Et hovedpunkt med løsningen er at flytebroen 15 kan installeres i relativt åpne kyststrøk og ha lange brospenn, gjerne mer enn 10-20 km, fordi den har gode dynamiske egenskaper. Samtidig kan flytebroen kombineres med forskjellige typer seilingsleder for skip, slik som høybroer, vippebroer, flytemoduler, osv. innkoplete passasjeflyter.

Claims (15)

1. Konstruksjon av flytebro (15) som er forbundet i to festepunkter (3,4),karakterisert ved en stort sett horistontalt langstrakt forløpende strukturboks 10 som understøtter en transportbane (11), og som forløper mellom festepunktene 3,4, og et antall tilnærmet vertikaltstilte flytesøyler 12 er strukturelt integrert og innfestet sammen med strukturboksen 10 på begge sider av dens langsgående midtlinje som forløper i flytebroens lengderetning.

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat flytesøylene er strukturmessig samkoplet til de ytre konstruksjonsdeler av (ytterside) av strukturboksen.

3. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat flytesøylene er anordnet henover med innbyrdes avstand og fortrinnsvis symmetrisk langs strukturboksens midtlinje, slik at flytebroen får best mulig hydrostatiske og hydrodynamiske egenskaper.

4. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert veden undervanns utkrager (6) på flytesøylen (6) som kan gi demping av bølgerespons.

5. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedutrustes etter kjente teknikker med vanntette skott og ballastsystemer

6. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert veden pongtong 9' forbinder to eller flere tilstøtende nabosøyler i flytebroens 15 lengderetning .

7. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert veden pongtong 9 forbinder to tilstøtende nabosøyler i flytebroens 15 tverretning.

8. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert ved4 tilstøtende søyler, to på hver side av strukturboksen, er innbyrdes forbundet ved hjelp av to respektive langsgående og tverrgående pontonger (9,9') sett i flytebroens lengderetning

9. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert ved4 pontonger (9, 9') er innrettet til å ligge under eller delvis under vannlinjen.

10. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedden undre delen av pongtongene (9,9') og/eller hver enkelt flytesøyle er utformet med en undervanns-utkrager (6) som kan gi demping av bølgerespons.

11. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedflytebroen om fatter et bunnfast brospenn i form av en høybrodel (1) defineres av et antall vertikale søylekonstruksjoner (100) som mellom seg definerer en seilingsled eller passasje 200 for skip 19, der to respektive flytebroseksjoner 15,15' er innfestet henholdsvis i landfestene 3,3' og i innfestningspunktene 4, 4' på hver side av høybroen 1, slik at det dannes en kontinuerlig veibane 11 mellom landfestene 3,3', inkludert høybrodelen 1.

12. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en seilingsled 200 for skip på tvers av flytebroen defineres av en passasjeflyter med vertikale pongtongdeler som strukturelt er forbundet med hverandre på et gitt vanndyp og som definerer seilingsleden 200, idet den overspennende kjørebane defineres av en høybro, en vippebro eller en flytende bromodul.

13. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat flytesøylene er utformet med sylindriske, firkantet, firkantet med noen kurvede sider, eller lignende, i horisontalplanet.

14. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat flytesøylene er anordnet speilsymmetrisk langs veibanens senterlinjen og med en innbyrdes fri (lik eller forskjellig) avstand mellom søylene.

15. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat gang-kjørebanen oppå strukturboksen omfatter en toglinje, særlig midt på flytebroen samt en kjørebane/gangveibaner på hver side av toglinjen.