NO20100234A1 - Produkt for fjerning av fiskelus. - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelsen av ulike planteoljer i fremstillingen av et produkt for fjerning av eller forebygging av festing av fiskelus på fisk. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter for fjerning av eller forebygging av festingen av fiskelus på fisk.

Description

Produkt for fjerning av fiskelus

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelsen av miljømessig trygge stoffer for fremstilling av et produkt til fjerning og/eller forebygging av festing av fiskelus på fisk. Spesifikt vedrører oppfinnelsen planleekstraherte stoffer som er nyttige til å håndtere fiskelusinfisering av fisk i akvakulturanlegg. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter for fjerning av fiskelus fra fisk ved å benytte produktene ifølge oppfinnelsen.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Fiskelus er uttrykket som generelt benyttes for arter av copepoder i ordenen Siphonoslomaloida og familien Caligickie. Det finnes 36 slekter i denne familien som inkluderer omtrent 42 Lepeophlheirus- og 300 Caligus- avter. Fiskelus er marine ektoparasitter (eksterne parasitter) som lever av slimlaget, det epidermale vevet og blodet hos marine fisk. Slektene Lepeophtheirus og CciUgus parasitterer på marine fiskearter og har blitt funnet på oppdrettslaks. Lepeophtheirus scilmonis og ulike Ca1igus-arter er tilpasset saltvann og er de viktigste ektoparasittene på oppdrettet og vill atlantisk laks. Flere antiparasittmidler har blitt utviklet til kontrollformål. L. scilmonis er den viktigste fiskelusarten og har den mest kjente biologien og interaksjonen med sin laksevert. Cciligus rogercresseyi har blitt en svært vanlig parasitt i lakseoppdrettsanlegg i Chile, og studier er underveis for å fremskaffe bedre forståelse av parasitten og interaksjonen mellom vert og parasitt. Nyere kunnskap har også vist at L. scilnwnis i Atlanteren har tilstrekkelig genetiske forskjeller fra L.salmonis fra Stillehavet, noe som tyder på at L.sahnonis fra Atlanterhavet og Stillehavet uavhengig kan ha utviklet seg sammen med henholdsvis salmonider fra Atlanterhavet og Stillehavet.

Fiskelus forårsaker fysisk og enzymatisk skade der de er festet og spiser, noe som fører til skrubbsårliknende lesjoner som varierer i omfang og alvorlighet avhengig av et antall faktorer. Disse inkluderer vertsart, alder og generell helsetilstand for fisken. Det er ikke klart hvorvidt stresset fisk er spesielt utsatt for angrep. Fiskelusangrep forårsaker i seg selv en generalisert, kronisk stressrespons hos fisk fordi lusenes spising og festing fører til endringer i slimkonsistens og skade på epitelet som fører til tap av blod og væske, elektrolyttendringer og frigjøring av kortisol. Dette kan minske immunresponser hos laks og gjøre dem utsatt for andre sykdommer og redusere vekst og ytelse.

Graden av skade er også avhengig av arten av fiskelus, utviklingsstadiene som er til stede og antallet fiskelus på fisken. Det finnes lite bevis på vertsvevresponser hos atlantisk laks på stedet for spising og festing av lus, uavhengig av utviklingsstadium. I motsetning til dette viser coho og sølvlaks sterke vevsresponser overfor L. scilmonis som er kjennetegnet ved epitelhyperplasi og inflammasjon. Dette fører til avstøtning av parasitten i løpet av den første uken med angrep hos disse artene av salmonider. Omfattende angrep på atlantisk oppdrettslaks og Oncorhynchus nerka- laks kan føre til dype lesjoner, spesielt på hoderegionen, og til og med føre til eksponering av hodeskallen.

Fiskeluskontrollcring i akvakultur

Kontrolleringen av fiskelus i akvakultur har blitt gjennomgått i flere artikler (Pike, A. W. & Wadsworth, S.L. 2000. "Sealice on salmonids: their biology and control". Ac/ v. Parasilol. 44, 233-337, McVicar, A.H. 2004. "Management actions in relation to the controversay about salmon lice infections in fish farms as a hazard to wild salmonid populations". Aqiiacult. Res. 35, 751-758, and Costello, M.J. 2006. "Ecology of sea lice parasitic on farmed and wild fish". Trends Parasilol 22, 475-483). Identifisering av epidemiologiske faktorer som risikofaktorer for fiskelusforekomst med effektive fiskelusovervåkingsprogrammer har blitt vist å effektivt redusere fiskelusnivåer I oppdrettsanlegg (Saksida, S., Karreman, G.A., Constantinc, J., & Donald, A. 2007. "Differences in Lepeophlheirus scilmonis abundance levels on Atlantic salmon farms in the Broughton Archipelago, British Columbia, Canada"../. Fish Dis. 30, 357-366).

Naturlige predatorer på fiskelus inkluderer pussellsk, inkludert fem arter av leppefisk (Labridae) som blir benyttet i oppdrettsanlegg i Norge, og i mindre grad i Skottland, på Shetland og i Irland. Deres potensial har ikke blitt undersøkt i andre oppdreltsregioner slik som i på Stillehavs- og Atlanterhavskysten av Canada og i Chile.

Gode skjøtselsteknikker inkluderer brakklegging, fjerning av døde og syke fisk, forebygging av tilgroing og forurensing av mærdcnett o.s.v. Håndteringsplaner foreligger i de fleste oppdreltsregioner for å holde fiskeluspopulasjoner under et nivå som kan føre til helsebekymringer på anlegget eller påvirke villfisk i omkringliggende vann. Disse inkluderer separasjon av årsklasser, telling og registrering av fiskelus på regulær basis, anvendelse av parasitticider når fiskelusantall øker og overvåkning av resistens overfor parasitticider.

Tidlige funn tyder på genetisk variasjon i mottagelighet for atlantisk laks overfor Ca/ igiis elongatus. Forskning ble deretter igangsatt for å identifisere egenskapsmarkører og nyere undersøkelser har vist at mottakelighet hos atlantisk laks for L.salmonis kan bli identifisert til spesifikke familier og at det er en kobling mellom MHC-klasse II og mottakelighet overfor lus (Glover, K.A., Grimholt, U., Bakke, H.G., Nilsen, F., Storset, A. &, Skaala, 0. 2007. "Major histocompatibility complex (MHC) variation and susceptibilily to the sea louse Lepeophlheirus scilmonis in Atlantic salmon Sa/ mo seilar". Dis. Aqual. Org. 76, 57-66).

Disse resultatene kan muligens bli benyttet i lakseoppdrett for å kontrollere effekten av fiskelus i akvakultur.

Bredden av terapeutiske midler for oppdrettsfisk er begrenset, noe som ofte skyldes regulatoriske prosesseringsbegrensninger. Alle midler som har blitt benyttet har blitt undersøkt for miljømessige påvirkninger og risiko. Parasitticidene er klassifisert i badbehandling og forbehandling som følger: Det er både fordeler og ulemper med å benytte badbehandlinger. Badbehandlinger er vanskeligere og krever flere folk til administrering, da de krever at skjørt eller presenninger blir plassert rundt mærdene for å holde på middelet. Forebygging av ny infeksjon er en utfordring fordi del er praktisk talt umulig å behandle et helt anleggsområde i et kort tidsrom. Fordi vannvolumet er upresist er ikke den påkrevde konsentrasjonen garantert. Sammenstimling av fisk for å redusere volumet av middel kan også stresse Ilsken. Nyere anvendelse av brønnbåter som inneholder middelet har redusert både konsentrasjonen og miljømessige bekymringer, selv om overføring av fisk til brønnbåter og tilbake i mærdene kan være forbundet med mye stress. Hovedfortrinnet ved badbehandlinger er at all fisken vil bli behandlet likt, i motsetning til forbehandlinger der mengden av middel som inntas kan variere på grunn av et antall ulike grunner.

Organofosfater er acetylcholinesterase-inhibitorer som forårsaker eksitatorisk paralyse som fører til død for fiskelus når de blir administrert som badbehandlinger. Dichlorvos ble benyttet i mange år i Europa og senere erstattet med azametiphos, som er den aktive ingrediensen i Salmosan, som er tryggere for operatører å håndtere. Azametiphos er vannløselig og blir relativt raskt brutt ned i miljøet. Resistens overfor organofosfater begynte å utvikle seg i Norge på midten av 90-tallet, øyensynlig på grunn av at acetylcholinesteraser ble endret grunnet mutasjoner. Anvendelse har sunket vesentlig i og med introduksjonen av SLICE, emamectinbenzoat.

Pyretroider er direkte stimulatorer av natriumkanaler i nerveceller, og induserer rask depolarisering og spastisk paralyse som fører til død. Effekten er spesifikk for parasitten fordi middelet som benyttes kun blir absorbert sakte av verten og raskt metabolisert etter absorbering. Cypermethrin (Excis, Betamax) og deltamethrin (Alphamax) er to pyretroider som er i vanlig bruk til fiskeluskontrollering. Resistens overfor pyretroider har blitt rapportert i Norge og ser ut til å skyldes en mutasjon som fører til en strukturell endring i natriumkanaler som hindrer pyretroider å aktivere kanalen. Anvendelse av deltamethrin har økt som en alternativ behandling i og med økningen av resistens som er observert for emamectinbenzoat.

Bading av fisk i hydrogenperoksid (350-500 mg/L i 20 min) vil fjerne mobile fiskelus fra fisk. Det er miljømessig skånsomt fordi H2O2splittes til vann og oksygen, men kan være toksisk for fisk, avhengig av vanntemperatur i tillegg til for operatører. Den ser ut til å fjerne fiskelusenc fra fisken og gjøre dem i stand til å feste seg på nytt til andre fisk og sette i gang ny infeksjon.

Forbehandlinger er enklere å administrere og utgjør mindre miljømessig risiko enn badbehandlinger. For blir vanligvis belagt med middelet og distribusjon av middelet til parasitten er avhengig av farmakokinetikken til middelet når i tilstrekkelig mengde til parasitten. Middelene har høy selektiv toksisitet for parasitten, er ganske løselige slik at det er tilstrekkelig middel til å virke i omtrent 2 måneder, og eventuelt ikke-metabolisert middel blir utskilt så sakte at det er lite eller ingen bekymring for miljømessige bekymringer.

Avermecliner tilhører familien av makrosykliske laktoncr og er dc viktigste midlene benyttet som forbehandlinger for å drepe fiskelus. Det første avermectinet som ble benyttet var ivermectinatdoser som lå nært opptil det terapeutiske nivået og ble ikke fremlagt for lovlig godkjenning til anvendelse på fisk av produsenten. Ivermeclin var toksisk for noen fisk og forårsaket sedatering og sentralnervesystemdepresjon på grunn av middelets evne til å krysse blod-hjerne barrieren. Emamectinbenzoat, som er det aktive middelet i SLICE, har blitt benyttet siden 1999 og har en større sikkerhetsmargin på fisk. Det blir administrert ved 50j.ig/kg/dag i 7 dager og er effektivt i to måneder, og dreper både chalimus og mobile stadier. Tilbaketrekkingstider varierer med rettsområde fra null i Canada til 175 grader i Norge. Avermectiner virker ved å åpne glutamatstyrte kloridkanaler i nevromuskulære arthropod-vev, og forårsaker hyperpolarisering og paralyse som fører til død. Resistens har blitt observert hos Chalimus rogercresseyi i Chile og L.salmonis i oppdrettsanlegg i Nord Atlanteren. Resistensen skyldes sannsynligvis forlenget anvendelse av middelet som fører til oppregulering av P-glykoprotein, tilsvarende det som har blitt observert i nematoderesistens overfor makrosykliske laktoner.

Teflubenzuron, som er den aktive ingrediensen i formuleringen Calcide, er en kitinsynteseinhibitor og forhindrer skallskifte. Det hindrer slik ytterligere utvikling av larvestadier for fiskelus, men har ingen effekt på voksne individer. Det har blitt benyttet kun sparsomt i kontrollering av fiskelus, i hovedsak på grunn av bekymringer for at det kan påvirke skallskiftesyklusen til andre, ikke-skadelige skalldyr, selv om dette ikke er vist ved konsentrasjonene som er anbefalt.

Et antall undersøkelser er underveis som undersøker ulike antigener, spesielt fra gastrointestinaltraktus og reproduktive, endokrine veier, som vaksinemål, men ingen vaksine mot fiskelus er per i dag på markedet.

I dag er utviklet resistens mot de ulike, markedsførte fiskeluskontrollpreparatene, forbindelsene og formuleringene en stor utfordring. Lakseoppdrettsnæringen i Chile opplever store finansielle tap og den samme situasjonen er et raskt økende problem i Norge. Den vesentlige infiseringen fra stadig voksende bestander av fiskelus i de norske fjordene påvirker også i stor grad de ville laksestammene, som raskt synker år for år. Slik er det et stort behov i oppdrettsindustrien for nye tilnærminger for å imøtekomme utfordringen ved stadig økende resistens hos fiskeluspopulasjoner mot de kjente formuleringene.

Slik er foreliggende oppfinnelse rettet på å finne løsninger på dette problemet, og den tilveiebringer løsninger som er miljømessig trygge og bærekraftige.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer anvendelsen av planteoljer i håndteringen av fiskelusangrep i akvakulturanlegg. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen anvendelsen av én eller flere planteoljer i fremstilling av et produkt for fjerning og/eller forebygging av festing av fiskelus på fisk.

Oppfinnelsen tilveiebringer også fremgangsmåter til forebygging eller fjerning av fiskelus fra fisk, der et produkt som omfatter én eller flere planteoljer blir administrert.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den overraskende observasjonen av at visse planteoljer, spesielt når de blir administrert direkte på skinnet til fisk som er infisert med fiskelus, er i stand til å paralysere og gjøre at fiskelusene frigjør seg fra skinnet på den behandlede fisken.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse fant at visse planteoljer kan bli benyttet til å fjerne fiskelus fra atlantisk laks, Spesifikt ble tester utført med nellikolje fra nellikplanten Syzgium aromaticum som viste at planteoljer kan være potente nye stoffer i håndteringen av fiskelusinfisering. Selv om renset eugenol fra nellik har vært kjent for å påvirke visse landlevende insekter var det overraskende og heller uventet at nellikolje ville ha en målbar effekt på skalldyr som fiskelus festet til laks i et vandig miljø, på grunn av fortynningseHekten når nellikoljen blir tilsatt direkte i vannet, og på grunn av at nellikolje er dårlig løselig i vann. I tillegg har nellikolje blitt vist å ha en effekt på andre arter enn landlevende insekter, og kun når den er administrert i et tort miljø. Å finne at administreringen av nellikolje under vann faktisk hadde en effekt på totalt ubeslektede vannlevende organismer slik som fiskelus var slik overraskende.

Eksperimentene som ble utført og som er beskrevet i denne søknaden viser at nellikolje administrert som en badbehandling har en effekt på fiskelus, men når nellikolje blir administrert direkte på skinnet til laks som er infisert med fiskelus er effekten vesentlig større. Administreringen av ren nellikolje uten noen ytterligere tilsetninger viste lovende resultater. Slik tilveiebringer foreliggende oppfinnelse anvendelsen av planteoljer, og spesielt planteoljer som inneholder forbindelsene eugenol og/eller thymol, som en ny tilnærming til å forebygge fiskelus fra å infisere ilsk, eller fjerne fiskelus fra fisk.

Nellikolje er en essensiell olje fra nellikplanten Syzgium aromat icum. Det er et naturlig smertestillende middel og antiseptisk middel som primært benyttes i tannbehandling for sin hovedingrediens eugenol. Den kan også bli ervervet i apoteker over disk som et middel til bruk hjemme mot tannpine. Oljen som produseres av nellik kan bli benyttet i mange ting fra smakssetting av medisiner til remedier for bronkitt, eller vanlig forkjølelse, hoste, feber, sår hals og ved stell av infeksjoner. Eugenol er et allylkjedesubstituert guaiakol. Eugenol er et medlem av fenylpropanoidklassen av kjemiske forbindelser. Den er en klar til blekt gul oljeaktig væske som blir ekstrahert fra essensielle oljer, spesielt fra nellikolje, muskat, kanel, basilikum og laurbærblad, for eksempel fra Syzygium aromaticum. Cinnamomum vemm, Cinnamomum lama/ a, Myrislica fragrans, Ocimum basilicum, Melaleuca leucadendra og IUicium anisatum. Eugenol er også til stede i planteoljer fra planteartene Acorus calamus, Anasarum canadense, Aniba rosaedora, Artemisia dracunculus, Canarium indicum, Canarium lucozoniiim, Cananga odor at a, Cr ot on elutaria, Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia. Citrus paradisi. Citrus sinensis, Cymbopogon citratus, Cymbopogon nardus, Cymbopogon winterianus, Dacrydium frank! i ni i, Daucus carota, Echinophora lenui/ olia. Elet tar ia cardamomum, Eucalyplus, Hyssopus officinalis, IUicium vemm, Laurits nobilis, Levisticum officianale, Lippia citriodora. Magnolia magnolia, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteata, Melaleuca Leucadendron, Michelia alba. Myri us communis, Ocimum gralissimum, Ocotea preliosa, Peumus boldus, Pimenia dioica, Pimenta racemosa, Pimpinella anisum, Ravensara aromatica. Rosa centifolia. Rosa damascena. Rosa rugosa, Rosmarinus officinalis, Salureia hortensis, Salureia montana, Tage/ es minuta, og Trachyspermum ammi.

Den essensielle oljen fra timianarter ( Thymus vulgaris/ hyemalis/ zygis) inneholder forbindelsen thymol. Thymol er et antiseptisk middel og et fenylderivat slik som eugenol. Før utviklingen av moderne antibiotika ble den benyttet til blant annet å sette inn bandasjer. Thymol, som også er kjent som 2-isopropyl-5-metylfenol (IPMP), er et monoterpenfenolderivat av cymene, C10H4O, som er isomert med carvacrol.

I en første utførelsesform tilveiebringer slik foreliggende oppfinnelse anvendelsen av én eller flere planteoljer i fremstillingen av et produkt for fjerning av og/eller forebygging av festingen av fiskelus på fisk.

I en mer spesifikk, utførelsesform inneholder den ene eller de flere planteoljene eugenol og/eller thymol, og i en enda mer spesifikk utførelsesform innholder den ene eller de flere planteoljene eugenol.

I utførelses formene ovenfor kan den ene eller de flere planteoljene bli fremskaffet fra planter som er valgt fra gruppen som består av, men som ikke er begrenset til, Syzygium aromalicum, Acorus calamus, Anasarum canadense, Aniba rosaedora, Arlemisia dracunculus, Canarium indicum, Canarium lucozonium, Cananga odor ai a, Cr ot on elutaria, Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia, Cinnamomum verum, Cinnamomum tamala. Citrus paradisi. Citrus sinensis, Cymbopogon cilratus, Cymbopogon nar dus, Cymbopogon winterianus, Dacrydium frank! ini i, Danens carola, Echinophora tenuifolia, Elettaria cardamomum, Eucalyptus, Hyssopus officinalis, IUicium verum, IUicium anisalum, Laurus nobilis, Levislicum officianale, Lippia citriodora. Magnolia magnolia, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracleata, Melaleuca Leucadendron, Michelia alba, Myrisfica fragrans, Myrtus communis, Ocimum gratissimum, Ocimum basilicum, Ocotea pretiosa, Peumus boldus, Pimenia dioica, Pimenia racemosa, Pimpinella anisum, Ravensara aromat i ca, Rosa cenlifolia. Rosa damascena, Rosa rugosa, Rosmarinus officinalis, Salureia hortensis, Salureia montana. Tagetes minula, Trachyspermum ammi, Thymus vulgaris, T. hyemalis, og T. zygis.

I en annen utførelsesform kan den ene eller de flere planteoljene bli fremskaffet fra

planter som er valgt fra gruppen som består av Syzygium aromalicum, Acorus calamus, Anasarum canadense, Aniba rosaedora, Arlemisia dracunculus, Canarium indicum, Canarium lucozonium, Cananga odor ala, Cr ot on elutaria, Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia, Cinnamomum verum, Cinnamomum tamala. Citrus paradisi. Citrus sinensis, Cymbopogon cilratus, Cymbopogon nardus, Cymbopogon winterianus, Dacrydium f ran klin ii, Danens carola, Echinophora tenuifolia, Elettaria cardamomum, Eucalyptus, Hyssopus officinalis, IUicium verum, IUicium anisalum, Laurus nobilis, Levislicum officianale, Lippia citriodora. Magnolia magnolia, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteala, Melaleuca Leucadendron. Michelia alba, Myrislica fragrans, Myrtus communis, Ocimum gratissimum, Ocimum basilicum, Ocotea pretiosa, Peumus boldus, Pimenia dioica, Pimenia racemosa, Pimpinella anisum, Ravensara aromatica. Rosa cenlifolia. Rosa damascena. Rosa rugosa, Rosmarinus officinalis, Salureia hortensis, Salureia montana, Tagetes minula, og Trachyspermum ammi.

I en enda mer spesifikk utførelsesform kan den ene eller de flere planteoljene bli fremskaffet fra planter som er valgt fra gruppen som består av Syzygium aromalicum. Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia. Cinnamomum verum, Cinnamomum tamala, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteata, og Melaleuca Leucadendron.

I en annen enda mer spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen kan planteoljen bli fremskaffet fra Syzygium aromalicum.

I en annen utførelsesform kan den ene eller de Uere planteoljene bli valgt fra nellikolje, melalecucaolje, kanelolje og/eller timianolje.

I en mer spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen er planteoljen nellikolje.

1 en ytterligere utførelsesform vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for forebygging eller fjerning av fiskelus fra fisk, der et produkt som omfatter én eller flere planteoljer blir administrert som en badbehandling.

I en beslektet utførelsesform vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for forebygging eller fjerning av fiskelus fra Ilsk, der et produkt som omfatter én eller flere planteoljer blir administrert direkte på skinnet til fisken.

I en mer spesifikk utførelsesform, i enhver av fremgangsmåtene i utførelsesformene beskrevet ovenfor, inneholder den ene eller dc flere planteoljene eugenol og/eller thymol. 1 en enda mer spesifikk utførelsesform, i enhver av fremgangsmåtene i utførelsesformene beskrevet ovenfor, blir den ene eller de flere planteoljene fremskaffet fra planter som er valgt fra gruppen som består av, men som ikke er begrenset til, Syzygium aromalicum. Acorus calamus, Anasarum canadense, Aniba rosaedora, Arlemisia dracunculus, Canarium indicum, Canarium lucozonium, Cananga odorala, Crolon elutaria, Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia, Cinnamomum verum. Cinnamomum tamala. Citrus paradisi, Citrus sinensis, Cymbopogon cilratus, Cymbopogon nardus, Cymbopogon winterianus, Dacrydium franklinii, Daucus carola, Echinophora tenuifolia, Elettaria cardamomum, Eucalyptus, Hyssopus officinalis, IUicium verum, IUicium anisalum, Laurus nobilis, Levislicum officianale, Lippia citriodora. Magnolia magnolia, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteata, Melaleuca Leucadendron, Michelia alba, Myrislica fragrans, Myrtus communis, Ocimum gratissimum, Ocimum basilicum, Ocotea pretiosa, Peumus boldus, Pimenia dioica, Pimenia racemosa. Pimpinella anisum. Ravensara aromatica. Rosa cenlifolia. Rosa damascena. Rosa rugosa, Rosmarinus officinalis, Salureia hortensis. Salureia montana. Tagetes minula. Trachyspermum ammi, Thymus vulgaris, T. hyemal' is, og T. zygis eller enhver kombinasjon av to eller flere derav.

I en enda mer spesifikk utførelsesform, i enhver av fremgangsmåtene i utførelsesformene beskrevet ovenfor, blir den ene eller de flere planteoljene fremskaffet fra planter som er valgt fra gruppen som består av Syzygium aromalicum, Acorus calamus, Anasarum canadense, Aniba rosaedora. Arlemisia dracunculus, Canarium indicum, Canarium lucozonium, Cananga odor al a, Cr ot on elutaria, Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia, Cinnamomum verum, Cinnamomum tamala. Citrus paradisi. Citrus sinensis, Cymbopogon cilratus, Cymbopogon nar dus, Cymbopogon winterianus, Dacrydium franklinii, Daucus carola, Echinophora tenuifolia, Elettaria cardamomum, Eucalyptus, Hyssopus officinalis, IUicium verum, IUicium anisalum, Laurus nobilis, Levislicum officianale, Lippia citriodora, Magnolia magnolia, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteata, Melaleuca Leucadendron, Michelia alba, Myrislica fragrans, Myrtus communis, Ocimum gratissimum, Ocimum basilicum, Ocotea pretiosa, Peumus boldus, Pimenia dioica, Pimenia racemosa, Pimpinella anisum, Ravensara aromat i ca. Rosa cenlifolia. Rosa damascena, Rosa rugosa, Rosmarinus officinalis, Salureia hortensis, Salureia montana, Tagetes minula, og Trachyspermum ammi.

I en mer spesifikk utførelsesform, i enhver av fremgangsmåtene i utførelsesformene beskrevet ovenfor, blir den ene eller de flere planteoljene fremskaffet fra planter som er valgt fra gruppen som består av Syzygium aromalicum. Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia, Cinnamomum verum, Cinnamomum tamala, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteata, Melaleuca Leucadendron. 1 en mer spesifikk utførelsesform, i enhver av fremgangsmåtene i utførelsesformene beskrevet ovenfor, blir planteoljen fremskaffet fra Syzygium aromalicum. 1 en spesifikk utførelsesform, i enhver av fremgangsmåtene i utførelsesformene beskrevet ovenfor, blir den ene eller de flere planteoljene valgt fra nellikolje, melalecucaolje, kanelolje og/eller timianolje.

I en mer spesifikk utførelsesform, i enhver av fremgangsmåtene i utførelsesformene beskrevet ovenfor, er planteoljen nellikolje.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for forebygging av eller fjerning av fiskelus fra fisk, der et produkt som inneholder én eller flere planteoljer blir administrert som en badbehandling, der den ene eller de flere planteoljene er valgt fra planteoljer i enhver av utførelsesformene som er beskrevet ovenfor. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for forebygging av eller fjerning av fiskelus fra fisk, der et produkt som inneholder én eller flere planteoljer blir administrert direkte på skinnet til fisken, der den ene eller de flere planteoljene er valgt fra planteoljer fra enhver av utførelsesformene som er beskrevet ovenfor.

Eksempler

Eksemplene 1-4 ble utført for å undersøke effektene av nellikolje påført som badbehandling på fiskelus { Lepeophlheirus scilmonis) i biologiske analyser. Fiskelusene (alle i mobile stadier) ble skaffet til veie fra atlantisk laks fra felten, og transportert til VESO Vikan, Norge i tre 5 liters bøtter med sjøvann. Eggstrenger ble fjernet fra hunnlus og plassert i et klekkesystem for å klekke eggene for å kunne frembringe copepoder for testing og infisering av atlantisk laks.

festene ble utført med vann ved 12 °C. Temperaturen i vannet i observasjonsperioden (perioden mellom eksponering og evaluering) i eksempel 4 ble holdt ved 12 °C ved å plassere bioanalyseboksene i sjøvann ved 12 °C.

Stoff D er ren nellikolje kjøpt fra BERJE Inc., FemaNr. 2325, Cas nr. 8080-34-8.

Eksempel 1:

Voksne hanner (5) ble plassert i 50 ml sjøvann i petriskåler. Ett hundre (100) (.il med stoff D ble tilsatt til hver petriskål. Effekten ble observert ved å undersøke lusenes evne til å bevege seg eller suge seg fast på veggen av skålen. Resultatene er gitt i tabell 1 og 2 nedenfor:

Eksempel 2:

Effekten av stoff D (høyeste effekt med 100 (.il i 50 ml sjøvann i eksempel 1) ble ytterligere undersøkt på 10 lus, 5 voksne hunner i én petriskål og 5 voksne hanner i en annen petriskål. Effektene ble observert ved å undersøke lusenes evne til å bevege seg eller suge seg fast på veggen på petriskålene. Resultatene er vist i tabell 3 og 4 nedenfor.

Eksempel 3:

En dosetitreringsundersøkelse med det samme stoffet som i eksempel 2 ble utført. Ti (10) preadulte/voksne hanner ble plassert i hver bioanalyseboks og eksponert i 30 minutter overfor de følgende dosene: 0, 1, 10, 50 og 100 ppm. Effekten ble evaluert 22 timer etter eksponering.

Alle 10 fiskelus som ble eksponert for 100 ppm med stoff D var inaktivert etter 30 minutter med eksponering. Disse lusene frisknet imidlertid til igjen i løpet av observasjonsperioden på 22 timer (periode fra slutten på eksponering til evaluering). Ved evaluering 22 timer etter slutten på eksponering ble kun 2 lus i ulike grupper funnet å være inaktiverte. Ingen doserespons ble funnet ved evaluering. Resultatene er vist i tabell 6 nedenfor.

Eksempel 4:

En standardbioanalyse ble utført på prøvetatte lus for å bestemme sensitiviteten overfor pyretroidet deltamethrin (AlphaMax, Pharmaq AS, Norge).

Dataene ble analysert ved hjelp av Probit-analyse (PoloPlus, LeOra Software Inc. Berkely, Ca, USA) for beregning av EC50for deltamethrin (EC5() - konsentrasjonen som immobiliserer 50 % av målorganismen (døende + døde)).

På grunn av lav respons var det ikke mulig å estimere ÉC50for deltamethrin i denne stammen med fiskelus. Responsen i den høyeste konsentrasjonen (3 ppb) var kun 3 inaktiverte av totalt 13 lus. Dette tyder på at fiskelusene hadde redusert sensitivitet eller resistens overfor deltamethrin.

Konklusjon, eksempel 1-4

Eksponering av voksne hannlus overfor 100 ul stoff D i 50 ml sjøvann førte til inaktivering etter 6 minutter.

Alle 10 fiskelus som ble eksponert for 100 ppm med stoff D ble inaktivert etter 30 minutter med eksponering, men frisknet til igjen i løpet av 22 timer etter avsluttet eksponering.

Det ble ikke registrert noen signifikant forskjell mellom tid til aktivering mellom voksne hunner og voksne hanner i eksempel 2.

Eksempel 5

Effekt av stoff D på atlantisk laks ( Salmo salar) infisert med lakselus ( Lepeophlheirus salmonis).

Målet med denne testen var å undersøke effekten av stoff D på atlantisk laks med lakselus. Denne undersøkelsen var en "proof of concept" undersøkelse basert på den observerte effekten av stoff D på lakselus i pctriskåler og doseresponsbioanalyser.

Lakselus, voksne hunner med eggslrenger, ble prøvetatt i felten. Eggstrengene ble klekket og nauplii-larver utviklet til copepodider. Sjøvanntilpasset atlantisk laks (n=120, gjennomsnittsvekt 61 g) ble infisert med copepodider. Fiskene ble delt i 4 grupper etter 17 dager. Hver gruppe på 30 fisk ble plassert i separate 0,6 m tanker sjøvann. Tankene ble behandlet med enten 0, 100, 250 og 500 ppm stoff D i 30 minutter, én konsentrasjon i hver tank, 20 dager etter infisering. Sjøvann med 10-12 °C med saltinnhold fra 30-32 o/oo ble benyttet i undersøkelsen.

Fiskene ble bedøvd med benzocain, vasket med rent sjøvann før de ble plassert sammen med lakselus-copepodider i omtrent 2 minutter i en hvil beholder med sjøvann.

Før eksponering ble fiskene delt i 4 grupper med 30 fisk i hver og plassert i separate 0,6 m tanker. Vannstrømmen til hver tank ble stoppet før eksponering og volumet i hver tank ble justert til 100 1. Den korrekte mengden stoff D ble tilsatt til hver tank for å oppnå konsentrasjonen som er beskrevet i tabell 8. Tankene ble luftet gjennom eksponeringen.

Tankene 1 (0 ppm), 2 (100 ppm) og 3 (250 ppm) ble eksponert i 30 minutter, mens

eksponering i tank 4 (500 ppm) ble stoppet etter 10 minutter fordi fisken ble påvirket av stoffet. Etter eksponering ble vannet med stoff D vasket ut og erstattet med rent sjøvann.

En Ilsk fra den samme infiserte gruppen ble bedøvd med benzocain. Fisken, og lakselus på den, ble behandlet direkte med stoff D med en malekost.

Fisken og lakselusene ble deretter observert i rent sjøvann. Fisken ble merket ved å klippe i feltfinnen, og plassert i tank 2 (100 ppm).

Effekten på fisken ble observert gjennom eksponering og hver dag ved registrering av død fisk inntil evaluering av lus. Effekten ble evaluert for lus 6 dager etter eksponering ved prøvetaking av fisk fra hver tank/eksponeringsgruppe. Fiskene ble avlivet med slag mot skallen og evaluert for lus.

Resultater og diskusjon:

Effekten på fisk

Den eksponerte laksen i 100 ppm gruppen viste noe tregere svømmeevne gjennom eksponeringen. All fisk frisknet til raskt i rent sjøvann og all fisk overlevde frem til evaluering. Reaksjonen til fisken i 250 ppm gruppen var den samme som i 100 ppm gruppen, men de ble hardere rammet. All fisk kviknet raskt til i rent sjøvann, og all fisk overlevde frem til evaluering. Reaksjonen i 500 ppm gruppen var alvorlig, og eksponeringen ble stoppet etter 10 minutter, effekten var tilsvarende anvendelse av bedøvelse, fisken ble liggende med buksiden vendt opp. Fisken kviknet til på kort tid etter at eksponeringsbadet ble erstattet med rent sjøvann. All fisk overlevde frem til evaluering.

Fisken som ble behandlet med stoff D med en malekost kviknet til som normalt fra bedøvelse. Fisken ble holdt i tank 2 (100) bed evaluering og overlevde behandlingen.

Effekten på lakselus

Ved evaluering ble det funnet 30 fisk i kontrollgruppen, 32 fisk i 100 ppm gruppen, 30 i 250 ppm gruppen og 30 i 500 ppm gruppen. Fordi en ekstra fisk ble plassert i 100 ppm gruppen (en fisk direkte påført stoff D med kost) må det opprinnelige antallet i denne tanken ha vært 31.

Det ble funnet totalt 95 lus i kontrollgruppen (snitt 3,2 per fisk). 70 i 100 ppm gruppen (snitt 2.2 per fisk), 89 i 250 ppm gruppen (snitt 3,0) og 92 i 500 ppm gruppen (snitt 3,1).

Slik er det en mulig effekt i behandlingen med 100 ppm. Men fordi antallet lus var høyere i 250 ppm gruppen, d.v.s. ingen doserespons, skyldes det lavere antallet lus i 100 ppm gruppen sannsynligvis tilfeldig variasjon av antall lus på fisken.

Den ene fisken som ble behandlet med stoff D med en malerkost hadde 4 lus festet på seg før behandling. Tre lus ble påvirket av stoffet og falt av fisken mindre enn to minutter etter behandling.

Data ble ikke evaluert statistisk. Del lavere antallet lakselus i 100 ppm gruppen kan ikke være effekten av stoffet siden ingen doserespons ble vist, d.v.s. antallet og fordelingen a lakselus i gruppen behandlet med 250 ppm var nesten identisk med kontrollgruppen.

Konklusjon

Undersøkelsen viste en effekt av stoff D som badbehandling tilsvarende bedøvelse, med doserespons på atlantisk laks. Undersøkelsen viste en mulig effekt på lakselus med 100 ppm stoff D som badbehandling. Likevel ble ingen doserespons vist, d.v.s. ingen øket effekt med høyere dose.

Likevel viste undersøkelsen al stoff D var effektiv i behandling av atlantisk laks med lakselus når det ble administrert direkte på fisken med en malerkost.

Claims (12)

1. Anvendelse av én eller flere planteoljer for fremstilling av et produkt til fjerning av og/eller forebygging av festing av fiskelus på fisk.

2. Anvendelse ifølge krav 1, der den ene eller de flere planteoljene inneholder eugenol og/eller thymol.

3. Anvendelse ifølge krav 1-2. der den ene eller de flere planteoljene er fremskaffet fra planter som er valgt fra gruppen som består av Syzygium aromalicum, Acorus calamus, Anasarum canadense, Aniba rosaedora, Arlemisia dracunculus, Canarium indicum, Canarium lucozonium, Cananga odorala, Crolon elutaria, Cinnamomum camphora, Cinnamomum cassia, Cinnamomum verum, Cinnamomum tamala. Citrus paradisi. Citrus sinensis, Cymbopogon cilratus, Cymbopogon nar dus, Cymbopogon winterianus, Dacrydium fr an klinii, Daucus carola, Echinophora tenuifolia, Elettaria cardamomum, Eucalyptus, Hyssopus officinalis, IUicium verum, IUicium anisalum, Laurus nobilis, Levislicum officianale, Lippia citriodora. Magnolia magnolia. Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteata, Melaleuca Leucadendron, Michelia alba, Myrislica fragrans, Myrtus communis, Ocimum gratissimum, Ocimum basilicum, Ocotea pretiosa, Peumus boldus, Pimenia dioica, Pimenia racemosa, Pimpinella anisum, Ravensara aromalica. Rosa cenlifolia. Rosa damascena. Rosa rugosa, Rosmarinus officinalis, Salureia hortensis, Salureia montana, Tagetes minula, Trachyspermum ammi, Thymus valgår is, Thyemalis, og T zygis.

4. Anvendelse ifølge ethvert av de foregående krav, der den ene eller de flere planteoljene er valgt fra nellikolje, melalecucaolje, kanelolje og/eller timianolje.

5. Anvendelse ifølge ethvert av de foregående krav, der planteoljen er nellikolje.

6. Fremgangsmåte for forebygging av eller fjerning av fiskelus fra fisk,karakterisert vedat et produkt inneholdende én eller Uere planteoljer blir administrert som en badbehandling.

7. Fremgangsmåte for forebygging av eller fjerning av fiskelus fra fisk,karakterisert vedat et produkt inneholdende én eller Uere planteoljer blir administrert direkte på skinnet til Ilsken.

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 6-7, karakterisert vedat den ene eller de flere planteoljene inneholder eugenol og/eller thymol.

9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 6-7, karakterisert vedat den ene eller de Uere planteoljene er fremskaffet fra planter som er valgt fra gruppen som består av Syzygium aromalicum, Acorus calamus, Anasarum canadense, Aniba rosaedora, Arlemisia dracunculus, Canarium indicum, Canarium lucozonium, Cananga odorala, Crolon elutaria. Cinnamomum camphora. Cinnamomum cassia. Cinnamomum verum, Cinnamomum tamala. Citrus paradisi. Citrus sinensis, Cymbopogon cilratus, Cymbopogon nardus, Cymbopogon winterianus, Dacrydium Jranklinii, Daucus carola, Echinophora tenuifolia, Elettaria cardamomum, Eucalyptus, Hyssopus officinalis, IUicium verum, IUicium anisalum, Laurus nobilis, Levislicum officianale, Lippia citriodora. Magnolia magnolia, Melaleuca alternifolia, Melaleuca bracteata, Melaleuca Leucadendron, Michelia alba, Myrislica fragrans, Myrtus communis, Ocimum gratissimum, Ocimum basilicum, Ocotea pretiosa, Peumus boldus, Pimenia dioica, Pimenia racemosa, Pimpinella anisum, Ravensara aromatica. Rosa cenlifolia. Rosa damascena. Rosa rugosa, Rosmarinus officinalis, Salureia hortensis, Salureia montana, Tagetes minula, Trachyspermum ammi, Thymus vulgaris, Thyemalis, og T. zygis eller enhver kombinasjon av to eller Uere derav.

10. Fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 6-9, karakterisert vedat planteoljen er fremskaffet fra Syzygium aromalicum.

11. Fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 6-8, karakterisert vedat den ene eller de Uere planteoljene er valgt fra nellikolje, melalecucaolje, kanelolje og/eller timianolje.

12. Fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 6-8, karakterisert vedat planteoljen er nellikolje.