NO20100885A1 - Virtuell reservoirsensor - Google Patents

Abstract

Ett eller flere datamaskinlesbare medier omfatter datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å motta simuleringsresultater for den fremtidige oppførselen til et reservoar som omfatter en materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted; definere en virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; bestemme fluidmetning ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene; og sende ut en varsling dersom fluidmetningen ved den virtuelle føleren overstiger en fluidmetningsgrense. Forskjellige andre anordninger, systemer, fremgangsmåter, etc. er også beskrevet.

Description

BESLEKTEDE SØKNADER

[0001] Denne søknaden tar prioritet fra den beslektede foreløpige US-søknaden 61/233,185, innlevert 12. august 2009 med tittelen "Virtual Reservoir Sensor", til Nunez m. fl., som inntas som referanse her i sin helhet.

BAKGRUNN

[0002] Teknikker for å bistå ved utvinning av materiale fra et reservoar omfatter såkalt historietilpasning der simuleringsresultater fra en matematisk modell av reservoaret blir tilpasset til reelle data om reservoaret. Etter tilpasning kan den matematiske modellen bli anvendt for å løse problemer som kan oppstå under utvinning av materiale fra reservoaret. Et vanlig problem oppstår for eksempel når fluid som blir pumpet inn i et reservoar, for å lette utvinning av materiale, kommer frem til en materialutvinningsbrønn. I dette eksempelet, gitt en historisk tilpasset matematisk modell, kan nyinnhentede data relevant for problemet bli matet inn og en påfølgende simulering bli kjørt. Resultatene fra denne påfølgende simuleringen kan så bli analysert for å sette opp en plan for å løse problemet. Den ovennevnte prosessen kan betraktes som motvirkende fordi den oppsatte planen kun blir utført som reaksjon på faktisk forekomst av problemet. Forskjellige metoder beskrevet her kan muliggjøre forebyggende reservoarstyring.

OPPSUMMERING

[0003] Ett eller flere datamaskinlesbare medier omfatter datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å motta simuleringsresultater for fremtidig oppførsel til et reservoar som omfatter en materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted; definere en virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; bestemme fluidmetning ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene; og sende ut en varsling dersom fluidmetningen ved den virtuelle føleren overstiger en fluidmetningsgrense. Forskjellige andre anordninger, systemer, fremgangsmåter, etc. er også beskrevet.

[0004] Denne oppsummeringen er gitt for å introdusere et utvalg av idéer som er beskrevet nærmere nedenfor i den detaljerte beskrivelsen. Denne oppsummeringen er ikke ment for å identifisere hovedtrekk eller avgjørende trekk ved oppfinnelsen det kreves beskyttelse for, og den er heller ikke ment å bli anvendt som en hjelp til å begrense rammen til oppfinnelsen det kreves beskyttelse for.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0005] Trekk og fordeler med de beskrevne utførelsene vil lettere forstås ved å henvise til den følgende beskrivelsen sett sammen med de vedlagte tegningene.

[0006] Figur 1 illustrerer et eksempel på et modelleringssystem som omfatter en reservoarsimulator, et datagravingsnav og en virtuell følermodul;

[0007] Figur 2 illustrerer et eksempel på skjema som omfatter en modelleringssløyfe i tilknytning til én eller flere virtuelle følere;

[0008] Figur 3 illustrerer et eksempel på en virtuell føler i et sylindrisk koordinatsystem og i et kartesisk koordinatsystem;

[0009] Figur 4 illustrerer eksempler på virtuelle følere i et modellrom og en opplisting av noen parametere som kan være knyttet til én eller flere virtuelle følere;

[0010] Figur 5 illustrerer et eksempel på en fremgangsmåte for å mate ut resultater basert i hvert fall delvis på én eller flere virtuelle følere;

[0011] Figur 6 illustrerer eksempler på moduler for tiltak basert i hvert fall delvis på en virtuell føler-analyse;

[0012] Figur 7 illustrerer et eksempel på et scenario ved et gjeldende tidspunkt og et eksempel på et scenario ved et fremtidig tidspunkt;

[0013] Figur 8 illustrerer et eksempel på et scenario med én eller flere justerte virtuelle følere og et eksempel på en fremgangsmåte;

[0014] Figur 9 illustrerer et eksempel på en fremgangsmåte og en tilhørende modell for eventuelt å justere én eller flere materialproduksjonsparametere basert i hvert fall delvis på en virtuell føler-analyse; og

[0015] Figur 10 illustrerer eksempler på komponenter i et system og et nettverksbasert system.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0016] Den følgende beskrivelsen omfatter den for tiden forventet beste måte å praktisere de beskrevne utførelsene. Denne beskrivelsen skal ikke sees i en begrensende forstand, men er snarere gitt kun for å beskrive de generelle prinsippene i utførelsene. Rammen til de beskrevne utførelsene skal bestemmes ved å henvise til de tilhørende kravene.

[0017] Figur 1 viser et integrert reservoarsimulerings- og datanavsystem 100. Systemet 100 omfatteren modelleringssløyfe 104 bestående av forskjellige moduler innrettet for å motta og generere informasjon. I en typisk operasjonsprosess mottar systemet 100, ved en feltdatablokk 110, feltdata vedrørende et reservoar, som kan være innfanget elektronisk ved hjelp av én eller flere datainnsamlingsmetoder, samlet inn "manuelt" gjennom observasjon eller rapporter, etc. Feltdatablokken 110 sender de mottatte dataene til en datainnmating 120 innrettet for å mate inn data til modelleringssløyfen 104. Datainnmatingen 120 kan også forsyne noen av de mottatte feltdataene til en kommersialiseringsdatablokk 122 (f.eks. for en hvilken som helst av en rekke forskjellige kommersielle formål, så som økonomisk modellering).

[0018] Systemet 100 omfatteren produksjonsbegrensninger-blokk 130, som kan tilveiebringe informasjon for eksempel vedrørende produksjonsutstyr (f.eks. pumper, rørledninger, driftsenergikostnader, etc). Modelleringssløyfen 104 mottar informasjon via et datagravingsnav 140. Som angitt kan denne informasjonen omfatte data fra datainnmatingen 120 så vel som informasjon fra produksjonsbegrensninger-blokken 130. Datagravingsnavet 140 kan basere seg i hvert fall delvis på en kommersielt tilgjengelig pakke eller et sett av moduler som kjører på én eller flere databehandlingsanordninger. For eksempel kan en kommersielt tilgjengelig programvarepakke markedsført som DECIDE!®for automatisering av olje- og gassarbeidsflyter, datagraving og analyse (Schlumberger Limited, Houston, Texas) bli anvendt for å tilveiebringe i hvert fall noe av funksjonaliteten i datagravingsnavet 140.

[0019] Programvaren DECIDE! ® tilbyr datagraving og dataanalyse (f.eks. statistiske metoder, nevrale nettverk, etc). Et gitt trekk i DECIDE! ®-programvaren, referert til som SOM (Self-Organizing Maps), kan bistå ved modellutvikling, for eksempel for å styrke reservoarsimuleringsprosessen. DECIDE! ©-programvaren omfatter videre kontroll- og overvåkningstrekk som for eksempel kan bistå med datakondisjonering, brønners ytelse og mangel på ytelse, deteksjon av væskebelastning, deteksjon av drawdown og deteksjon av nedetid for brønner. I tillegg omfatter DECIDE! ©-programvaren forskjellige grafiske brukergrensesnittmoduler som muliggjør presentasjon av resultater (f.eks. grafer og alarmer). Selv om et gitt kommersielt programvareprodukt er nevnt i forbindelse med forskjellige datanavtrekk, som omtalt her, trenger ikke et system omfatte alle disse trekkene for å realisere forskjellige teknikker. Videre, selv om forskjellige trekk ved datagravingsnavet 140 er vist i figur 1 (datastrukturer, kryssplottingsverktøy, datamodeller og SOM-avbildninger), kan disse trekkene være valgfrie.

[0020] Igjen med henvisning til modelleringssløyfen 104 i figur 1 tjener datagravingsnavet 140 til å innlemme ny informasjon for hver blokk 144; merk at noen av eller alle disse dataene kan bli sendt til en "data til operasjoner"-blokk 148 (f.eks. for bruk i felten, etc). Sløyfen 104 anvender den nye informasjonen i blokk 144 for å generere modellinnmating i en genereringsblokk 150. For eksempel kan genereringsblokken 150 justere én eller flere parametere i en matematisk modell av et reservoar basert i hvert fall delvis på den nye informasjonen. I systemet 100 blir modellinnmatingen mottatt av en reservoarsimulator 160. Reservoarsimulatoren 160 kan basere seg i hvert fall delvis på en kommersielt tilgjengelig pakke eller et sett av moduler som kjører på én eller flere databehandlingsanordninger. For eksempel kan en kommersielt tilgjengelig pakke som markedsføres som reservoarsimuleringsprogramvaren ECLIPSE®

(Schlumberger Limited, Houston, Texas) bli anvendt for å tilveiebringe i hvert fall noe av funksjonaliteten i reservoarsimulatoren 160.

[0021] Programvaren ECLIPSE® er basert på en endelig differansmetode, som er en numerisk metode som diskretiserer et fysisk rom i blokker definert av et flerdimensjonalt beregningsnett. Numeriske metoder (f.eks. endelige differanser, endelige elementer, etc.) anvender typisk transformasjoner eller avbildninger for å avbilde et fysisk rom til et beregnings- eller modellrom, for eksempel, for å lette beregning. Numeriske metoder kan omfatte likninger for varmetransport, massetransport, faseendring, etc. Noen metoder anvender overlagrede eller forskjøvne (staggered) beregningsnett eller blokker for å beskrive variabler, som kan være innbyrdes avhengige. Som vist i figur 1 omfatter reservoarsimulatoren 160 likninger for å beskrive trefase-oppførsel (f.eks. væske, gass, gass i løsning), injeksjonslikninger for å modellere injeksjonsmetoder, et tredimensjonalt beregningsnett-trekk for å diskretisere et fysisk rom og en løser for å løse reservoarmodeller.

[0022] Som vist i figur 1 frembringer reservoarsimulatoren 160 resultater 170 basert på en reservoarmodell. I en valideringsblokk 180 kan resultatene 170 bli validert, for eksempel ved å sammenlikne med innsamlede fysiske data for reservoaret. Sløyfen 104 kan bli kjørt iterativt etter hvert som nye data kommer inn gjennom datagravingsnavet 140.

[0023] Figur 1 viser også en virtuell følermodul 290, som kan være innrettet for å kjøre i samvirke med datagravingsnavet 140, reservoarsimulatoren 160 eller begge, for eksempel som beskrevet i figur 2. Som vist i figur 1 omfatter modulen 290 en mottaksblokk 292 for å motta resultater, en definisjonsblokk 294 for å definere én eller flere virtuelle følere, en analyse- eller beslutningsblokk 296 for å utføre analyser eller ta avgjørelser, og en utmatingsblokk 298 for å mate ut informasjon basert i hvert fall delvis på en definert virtuell føler.

[0024] Som beskrevet her kan ett eller flere datamaskinlesbare medier omfatte datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem

til å motta simuleringsresultater for den fremtidige oppførselen til et reservoar som omfatteren materialproduksjonsbrønn og etfluidinjeksjonssted; definere en virtuell føler som utplassert mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; bestemme fluidmetning ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene; og sende ut en varsling som utdata dersom fluidmetningen ved den virtuelle føleren overstiger en fluidmetningsgrense. Ett eller flere medier kan omfatte instruksjoner for å bestemme trykk ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene og for å sende ut en varsling dersom trykket ved den virtuelle føleren overstiger en trykkgrense.

[0025] I forskjellige eksempler svarer fremtidig oppførsel til et fremtidig tidspunkt. En modul kan omfatte instruksjoner for å sende ut en varsling før det fremtidige tidspunktet. Videre kan en modul omfatte instruksjoner for å bestemme en justering for én eller flere parametere knyttet til utvinning av materiale fra et reservoar gjennom en materialproduksjonsbrønn og eventuelt beordre slike justeringer på et gitt tidspunkt (f.eks. før det fremtidige tidspunktet).

[0026] Som beskrevet her kan fluid være væske, gass eller en kombinasjon av væske og gass. For eksempel kan fluidmetning være gassmetning eller væskemetning. Fluidmetning kan omfatte både gassmetning og væskemetning. Følgelig kan en modul omfatte instruksjoner for å bestemme gassmetning og væskemetning ved en virtuell føler (f.eks. basert i hvert fall delvis på simuleringsresultater).

[0027] Figur 2 viser en modelleringsmetode 200 for modellering av et reservoar som omfatter en brønn og eventuelt én eller flere følere, ett eller flere injeksjonssteder eller annet utstyr i tilknytning til materialutvinning fra reservoaret. I eksempelet i figur 2 kommuniserer forskjellige følere informasjon (f.eks. gjennom kabel eller trådløst), så som metnings-, strømnings- og trykkinformasjon. Brønnutstyr og injeksjonsutstyr kan også være utstyrt for å avføle informasjon og kommunisere avfølt informasjon. Som angitt blir avfølt informasjon kommunisert til en modelleringssløyfe 204 som baserer seg på analyse av virtuelle følere med bruk av den virtuelle følermodulen 290.

[0028] Som beskrevet her kan en modell omfatte én eller flere virtuelle følere. I eksempelet i figur 2 er en virtuell føler definert med hensyn til en modell av

reservoaret (se f.eks. stiplede linjer som representerer ringer av virtuelle følere og et buesegment av virtuelle følere). Modelleringssløyfen 204 omfatter én eller flere virtuelle føleranalyser, for eksempel utført med bruk av den virtuelle følermodulen 290. En virtuell føler-analyse kan gi informasjon (f.eks. historisk, nåtidig eller fremtidig) i tilknytning til materialutvinning. For eksempel kan den virtuelle følermodulen 290 være innrettet for å analysere én eller flere modellvariabler over en randlinje, en overflate eller et volum definert av en virtuell føler. Modelleringssløyfen 204 viser virtuelle føleranalyser som eventuelt forekommende etter en simulering (f.eks. blokk 160), en validering (f.eks. blokk 180) eller datainnmating (f.eks. blokk 140). Som beskrevet her kan den virtuelle følermodulen 290 være i form av tilleggsprogramvare for å motta innmating fra én eller flere moduler i systemet 100 og for å forsyne utmating til én eller flere moduler i systemet 100. Alternativt kan den virtuelle følermodulen være integrert i én eller flere moduler i systemet 100.

[0029] Som beskrevet her kan en fremgangsmåte omfatte det å frembringe en reservoarmodell tilpasset historiske data (eller en annen reservoarmodell), tilveiebringe områder der en bruker ønsker å installere én eller flere virtuelle følere (modellblokker/avstand fra brønnene), tilveiebringe utløsere for kjøring av arbeidsflyter (f.eks. 24/7), tilveiebringe et grafisk brukergrensesnitt (GUI eller "skrivebord") for utforming og iverksettelse av regler og arbeidsflyter, et kommunikasjonsgrensesnitt (f.eks. mellom en simulator og et datanav) for å: fylle en omstartsfil med de nye tilbakeallokeringsdataene; kjøre en simulator ett tidssteg; lese simuleringsresultater fra forskjellige simulatornøkkelord; og estimere en brønns strømningsmengde og produksjon (f.eks. ved hjelp av kommersielt tilgjengelig programvare så som programvaren PIPESIM® som markedsføres av Schlumberger Limited).

[0030] Figur 3 viser en virtuell føler 310 som en ringformet sylinder i et sylindrisk koordinatsystem med en radiell dimensjon (rs), en ringdimensjon (Ars) og en aksiell dimensjon (zs) sentrert i en brønn 312 sammen med en virtuell følerblokk 314 (vist med hensyn til overflatevektorer). Figur 3 viser også en virtuell føler 320 som en blokk med vegger i et kartesisk koordinatsystem med x-, y- og z-dimensjoner sentrert i en brønn 322 sammen med en virtuell følerblokk 324. En virtuell føler kan gå til et definert dyp så vel som være anordnet ved et dyp (betrakt f.eks. en ringformet virtuell føler som ikke går til en definert jordoverflate). Selv om sirkulære og rektangulære tverrsnitt er vist, vil en virtuell føler kunne ha en annen form (f.eks. en annen mangekantet, elliptisk, oval, etc). Selv om en virtuell føler i alminnelighet har en tredimensjonal struktur, kan veggtykkelsen til en virtuell føler variere fra tilnærmet null til en definert tykkelse (f.eks. som kan ha en tilhørende fysisk betydning). I figur 3 er den virtuelle føleren 320 vist i tilknytning til et beregningsnett, som for eksempel kan være knyttet til en numerisk metode for reservoarsimulering eller en postprosesseringsmetode etter simulering for den virtuelle føleren 320.

[0031] Figur 4 viser konsentriske følere 410 som omfattende en virtuell føler ved omtrent X meter (eller blokker) fra en brønn og en virtuell føler ved omtrent Y meter (eller blokker) fra brønnen, og noen parametere 420. Vannmetning, trykk og andre parametere er definert i forhold til nord-, syd-, øst- og vestvendte grenser av de virtuelle følerne.

[0032] Figur 5 viser en fremgangsmåte 500 som omfatter en virtuell føler-analyse. Fremgangsmåten 500 kan bli utført ved hjelp av forskjellige trekk ved systemet 100 i figur 1 så vel som forskjellige virtuell føler-trekk vist i figurene 2, 3 og 4. Som beskrevet her kan fremgangsmåten 500 bli utført i hvert fall delvis i henhold til modelleringssløyfen 204 i figur 2.

[0033] Som vist i eksempelet i figur 5 blir i et datainnsamlingstrinn 510 brønnproduksjonsdata for et reservoar samlet inn. I et genereringstrinn 514 blir inndata generert for en reservoarsimulering basert i hvert fall delvis på de innsamlede brønnproduksjonsdataene. Et simuleringstrinn 518 utfører en reservoarsimulering basert i hvert fall delvis på de genererte inndataene. Et virtuelt føler-analysetrinn 522 utfører en virtuell føler-analyse basert i hvert fall delvis på resultater fra reservoarsimuleringen. I eksempelet i figur 5 utfører et overvåkningsanalysetrinn 528 en analyse basert i hvert fall delvis på virtuell føler-analysen. Et utmatingstrinn 532 mater ut resultater fra overvåkningsanalysen 532 (f.eks. via ett eller flere grafiske brukergrensesnitt, varslinger, etc).

[0034] I fremgangsmåten 500 kan datainnsamlingstrinnet 510 omfatte det å lese tilbake allokeringsproduksjon for hver brønn (som nye data) ved hjelp av trekk ved datagravingsnavet 140; genereringstrinnet 514 kan omfatte det å fylle en omstartsfil for simulatoren 160 med de nye dataene, kommandere simulatoren 160 til å kjøre en reservoarsimulering i ett tidssteg (f.eks. en nåværende tilstandsmodus) og kommandere simulatoren 160 til å kjøre reservoarsimuleringer over flere tidssteg (f.eks. flere ett år lange tidssteg i en prognosemodus); utførelsestrinnet 518 kan omfatte det å anvende simulatoren 160 for å kjøre simuleringer (f.eks. på kommando); utførelsestrinnet 522 kan omfatte, etter kjøring av én eller flere ønskede nåværende modus- og prognosemodus-simuleringer, det å beregne verdier i tilknytning til én eller flere virtuelle følere (f.eks. beregne gjennomsnittlig vannmetning (Sw), gassmetning (Sg) for hver vegg i en virtuell føler og beregne det gjennomsnittlige reservoartrykket for hver føler) med bruk av den virtuelle følermodulen 290; utførelsestrinnet 528 kan omfatte det å utføre en overvåkningsflyt som baserer seg på de beregnede verdiene (f.eks. som del av en overvåkningsflyt i blokken 140). Utmatingstrinnet 532 kan omfatte det å utløse en varsling dersom én eller flere av verdiene er høyere enn én eller flere forhåndsdefinerte grenser (f.eks. som del av en varslingsprosess i blokken 140).

[0035] Gitt informasjon fra virtuelle følere kan en fremgangsmåte omfatte det å beregne i hvert fall noen ytterligere ytelsesindikatorer (f.eks. KPI'er - Key Performance Indicators), så som: vann- og gassfronthastighet, identifisering av retningen til en vann- og gassfront, tidspunktet en vann- og gassfront vil komme til et angitt område i et brønnhull samt predikert vannandel basert på B-L. En slik fremgangsmåte kan realiseres for eksempel ved hjelp av ett eller flere trekk ved et datagravingsnav. Gitt informasjon fra virtuelle følere kan en fremgangsmåte omfatte det å estimere en brønns strømningsmengde og totale produksjon for en produksjonsavstemningsprosess.

[0036] Figur 6 viser forskjellige moduler for tiltak basert i hvert fall delvis på en virtuell føler-analyse. Modulene 600 omfatter en skadebegrensningsplan-modul 612, en ny virtuell følermodul 614, en ny fysisk følermodul 616, en injeksjonsparameter-justeringsmodul 618, en modellparameter-justeringsmodul 620, en modul for justering av parameter(e) for virtuelle følere 622, en sannsynlighetstabellmodul 624, en tidskjøring-lagringsmodul 626 og en varslings-og kommunikasjonsmodul 628 (f.eks. varslingskriterier og eventuelt tilhørende kommunikasjonsmåter for varsling av mottakere via e-postadresse, mobiltelefon, etc). Disse modulene kan eventuelt være realisert i forbindelse med forskjellige trekk ved et system som omfatter én eller flere virtuelle følermoduler (f.eks. systemet 100 omfattende én eller flere av modulene 290).

[0037] Figur 7 viser et scenario ved et nåværende tidspunkt 710 (f.eks. tid X) og et scenario ved et fremtidig tidspunkt 730 (f.eks. tid X + Y). I det nåværende scenariet 710 har ikke fronten kommet frem til den virtuelle føleren. I det fremtidige scenariet 730 derimot, har fronten nådd den virtuelle føleren.

[0038] Figur 8 viser et scenario ved nåvørende tid (X) pluss et lite inkrement (AX) 810 sammen med en fremgangsmåte 840 og en virtuell følermodul 890. Som beskrevet her kan virtuelle følere bli oppdatert basert på resultater for fremtidige tidspunkter (f.eks. prognoseresultater), for eksempel i henhold til fremgangsmåten 840.

[0039] Som vist i figur 8 omfatter fremgangsmåten 840 et posisjoneringstrinn 844 for innledende utplassering av én eller flere virtuelle følere. Et simuleringstrinn 848 kjører simuleringer for gjeldende tid og et fremtidig tidspunkt. Et beslutningstrinn 852 avgjør om gjennombrudd har funnet sted ved det fremtidige tidspunktet. Hvis ikke, fortsetter fremgangsmåten 840 til et ventetrinn 856, som venter en tidsperiode før det returnerer til simuleringstrinnet 848. Dersom imidlertid beslutningstrinnet 852 finner at gjennombrudd har funnet sted ved det fremtidige tidspunktet, fortsetter fremgangsmåten 800 ved et justeringstrinn 860 som justerer én eller flere virtuelle følere (f.eks. som vist i scenariet 810). En slik løsning kan gi en mer robust og betimelig styring av materialutvinning fra et reservoar.

[0040] I eksempelet i figur 8 omfatter den virtuelle følermodulen 890 mottaksinstruksjoner 892 for å motta simuleringsresultater (f.eks. for den fremtidige oppførselen til et reservoar som omfatter en materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted), defineringsinstruksjoner 894 for å definere en virtuell føler (f.eks. so anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet), beslutningsinstruksjoner 896 for å bestemme én eller flere variabler ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene, redefineringsinstruksjoner 897 for å redefinere den virtuelle føleren eller for å definere en ny virtuell føler (f.eks. basert i hvert fall delvis på den ene eller de flere variablene, som anordnet nærmere materialproduksjonsbrønnen eller nærmere fluidinjeksjonsstedet) og utmatingsinstruksjoner 898 (f.eks. for å mate ut én eller flere varslinger eller annen informasjon).

[0041] Som beskrevet her kan ett eller flere datamaskinlesbare medier omfatte datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å motta simuleringsresultater for den fremtidige oppførselen til et reservoar som omfatteren materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted; definere en virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; bestemme én eller flere variabler ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene; og redefinere den virtuelle føleren, basert i hvert fall delvis på den ene eller de flere variablene, som anordnet nærmere materialproduksjonsbrønnen eller nærmere fluidinjeksjonsstedet. Disse instruksjonene kan videre muliggjøre definering av en andre virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet. Når det gjelder den ene eller de flere variablene kan disse omfatte minst én av fluidfrontretning, fluidfronthastighet, vannmetning, gassmetning og trykk. Videre kan instruksjoner gjøre det mulig å bestemme tidspunktet en fluidfront vil ankomme ved en materialproduksjonsbrønn.

[0042] Som beskrevet her kan en fremgangsmåte omfatte, for et reservoar som omfatter en materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted, det å definere en virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; utføre en simulering av reservoaret for et fremtidig tidspunkt der en analyse av resultater fra simuleringen indikerer at fluid vil komme til den virtuelle føleren på det fremtidige tidspunktet; og, basert i hvert fall delvis på resultatene, og før det fremtidige tidspunktet, justere én eller flere parametere knyttet til utvinning av materiale fra reservoaret gjennom

materialproduksjonsbrønnen.

[0043] Figur 9 viser en fremgangsmåte 940 som baserer seg i hvert fall delvis på én eller flere virtuelle følere. For eksempel viser figur 9 et diagram av en definert modell 930 som omfatter to virtuelle følere (stiplede linjer) anordnet mellom en materialproduksjonsbrønn (åpen boks) og to fluidinjeksjonssteder (heltrukne sirkler). I fremgangsmåten 940 omfatter et defineringstrinn 944 det å definere én eller flere virtuelle følere for en modell (f.eks. som de i modellen 930). I et utførelsestrinn 948 blir en reservoarsimulering utført. I et mottakstrinn 952 mottas en varsling av gjennombrudd ved én eller flere av de definerte virtuelle følerne for et fremtidig tidspunkt (f.eks. mottatt via en programvaremodul, kommunikasjonsforbindelse, etc). Som reaksjon på varslingen justerer et justeringstrinn 956 én eller flere injeksjonssted-relaterte parametere for modellen (f.eks. den definerte modellen 930) i et forsøk på å endre gjennombruddsoppførselen. Et utførelsestrinn 960 utfører en simulering basert på justeringen(e). Et beslutningstrinn 964 avgjør, basert på simuleringsresultatene, om gjennombruddet fortsatt vil inntreffe på det fremtidige tidspunktet. Hvis ja, fortsetter fremgangsmåten 940 ved justeringstrinnet 956 for ytterligere å justere én eller flere injeksjonssted-relaterte parametere for modellen; ellers fortsetter fremgangsmåten 940 til et justeringstrinn 968 der faktiske justeringer av injeksjonsstedet blir gjort (f.eks. i felten i henhold til den ene eller de flere justerte modellparametrene). Denne fremgangsmåten kan lette styring av materialutvinning fra et reservoar, for eksempel ved proaktivt å avdekke gjennombruddsoppførsel på fremtidige tidspunkter.

[0044] Figur 10 viser komponenter i et databehandlingssystem 1000 og et nettverksbasert system 1010. Systemet 1000 omfatter én eller flere prosessorer 1002, minne og/eller lagringskomponenter 1004, én eller flere inn- og/eller utmatingsanordninger 1006 og en buss 1008. Som beskrevet her kan instruksjoner være lagret i ett eller flere datamaskinlesbare medier (f.eks. minner/lagringskomponenter 1004). Disse instruksjonene kan bli lest av én eller flere prosessorer (f.eks. prosessoren(e) 1002) via en kommunikasjonsbuss (f.eks. bussen 1008), som kan være kabelbasert eller trådløs. Den ene eller de flere prosessorene kan utføre disse instruksjonene for å implementere (helt eller delvis) én eller flere virtuelle følere (f.eks. som del av en fremgangsmåte). En bruker kan vise utmating fra og vekselvirke med en prosess via en inn/ut-anordning (f.eks. anordningen 1006).

[0045] Som beskrevet her kan komponenter være distribuert, for eksempel i nettverkssystemet 1010. Nettverkssystemet 1010 omfatter komponenter 1022-1, 1022-2, 1022-3,... 1022-N. Foreksempel kan komponentene 1022-1 omfatte prosessoren(e) 1002, mens komponenten(e) 1022-3 kan omfatte minne tilgjengelig for prosessoren(e) 1002. Videre kan komponenten(e) 1002-2 omfatte en inn/ut-anordning for visning av og eventuelt vekselvirkning med en fremgangsmåte. Nettverket kan være eller omfatte Internett, et intranett, et cellenettverk, et satellittnettverk, etc.

Konklusjon

[0046] Selv om forskjellige fremgangsmåter, anordninger, systemer, etc. har blitt beskrevet med en ordlyd som er spesifikk for oppbygningsmessige trekk og/eller fremgangsmåtetrinn, må det forstås at gjenstanden definert i de vedføyde kravene ikke nødvendigvis er begrenset til de konkrete trekkene eller trinnene beskrevet. Snarere er de konkrete trekkene og trinnene beskrevet som eksempler på hvordan en kan realisere fremgangsmåtene, anordningene, systemene, etc. det kreves beskyttelse for.

Claims (20)

1. Ett eller flere datamaskinlesbare medier omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å: motta simuleringsresultater for den fremtidige oppførselen til et reservoar som omfatter en materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted; definere en virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; bestemme fluidmetning ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene; og sende ut en varsling dersom fluidmetningen ved den virtuelle føleren overstiger en fluidmetningsgrense.

2. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å bestemme trykk ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene.

3. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 2, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å sende ut en varsling dersom trykket ved den virtuelle føleren overstiger en trykkgrense.

4. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, der fluidmetningen omfatter gassmetning.

5. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 4, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å sende ut en varsling dersom gassmetningen ved den virtuelle føleren overstiger en gassmetningsgrense.

6. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å bestemme gassmetning og væskemetning ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene.

7. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å bestemme en skadebegrensningsplan som reaksjon på at fluidmetningen ved den virtuelle føleren overstiger en fluidmetningsgrense.

8. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, der den fremtidige oppførselen svarer til et fremtidig tidspunkt, og videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å sende ut en varsling før det fremtidige tidspunktet.

9. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å bestemme en justering av én eller flere parametere knyttet til utvinning av materiale fra reservoaret gjennom materialproduksjonsbrønnen.

10. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, der simuleringsresultatene for den fremtidige oppførselen til et reservoar omfatter resultater for et reservoar som omfatter flere fluidinjeksjonssteder.

11. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å redefinere den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på en bestemt fluidmetning.

12. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 1, der simuleringsresultatene for den fremtidige oppførselen til et reservoar omfatter resultater for et reservoar som omfatter en oljeproduksjonsbrønn og et vanninjeksjonssted.

13. Fremgangsmåte, omfattende det å: for et reservoar som omfatter en materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted, definere en virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; utføre en simulering av reservoaret for et fremtidig tidspunkt der en analyse av resultater fra simuleringen indikerer at fluid vil komme til den virtuelle føleren ved det fremtidige tidspunktet; og basert i hvert fall delvis på resultatene, og før det fremtidige tidspunktet, justere én eller flere parametere knyttet til utvinning av materiale fra reservoaret gjennom materialproduksjonsbrønnen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, der fluidet omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av gass og væske.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, der simuleringen utføres basert delvis på en væskefase, en gassfase og en gass/væske-fase.

16. Ett eller flere datamaskinlesbare medier omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å: motta simuleringsresultater for den fremtidige oppførselen til et reservoar som omfatter en materialproduksjonsbrønn og et fluidinjeksjonssted; definere en virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet; bestemme én eller flere variabler ved den virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene; og redefinere den virtuelle føleren, basert i hvert fall delvis på den ene eller de flere variablene, som anordnet nærmere materialproduksjonsbrønnen eller nærmere fluidinjeksjonsstedet.

17. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 16, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å definere en andre virtuell føler som anordnet mellom materialproduksjonsbrønnen og fluidinjeksjonsstedet.

18. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 17, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å bestemme én eller flere variabler ved den andre virtuelle føleren basert i hvert fall delvis på simuleringsresultatene.

19. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 16, der den ene eller de flere variablene omfatter minst én valgt fra en gruppe bestående av fluidfrontretning, fluidfronthastighet, vannmetning, gassmetning og trykk.

20. Ett eller flere datamaskinlesbare medier ifølge krav 16, videre omfattende datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å instruere et databehandlingssystem til å bestemme tidspunktet en fluidfront vil komme til materialproduksjonsbrønnen.