NO20011465L

NO20011465L - Supplerende anropsgripetjeneste for mobilnett

Info

Publication number: NO20011465L
Application number: NO20011465A
Authority: NO
Inventors: Kristen Lee Hestir
Original assignee: Ericsson Telefon Ab L M
Priority date: 2001-03-22
Filing date: 2001-03-22
Publication date: 2002-09-23
Also published as: NO20011465D0; US7369844B2; US20030008643A1

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår området tjenester som blir tilveiebrakt i telekommunikasjonsnett, og spesielt en tjeneste som tilveiebringer anropsavskjæring i telekommunikasjonssystemer som tilveiebringer brukermobilitet.

Introduksjon av mobiltelefoner i samfunnet har skapt en rekke samfunnsproblemer som følge av at en person med en mobiltelefon kan være tilgjengelig til enhver tid og hvor som helst. Irritasjoner har vært mest merkbart i offentlige gruppesituasjoner hvor stillhet hos gruppen er vesentlig for å oppleve en forestilling som finner sted. Eksempler på slike opplevelser eller forestillinger som er ledende forestillinger, kinosaler, klasserom, konferanser eller til og med fine restauranter. De fleste mennesker har i dag erfart avsporing med en ringende telefon under et avgjørende toppunkt eller et historiepoeng.

Tilsvarende irritasjoner kan tenkes med innføring av PC-telefonapplikasjoner der forretninger utføres, hvor PC-telefonapplikasjoner kan forstyrre møter, konferanser eller presentasjoner.

Det foreligger flere løsninger som er foreslått for de problemsituasjoner som er beskrevet over. For mobiltelefoner er de nyeste løsningene vibrasjonsvarsling som erstatter den vanlige ringevarslingen ved innkommende anrop. For PC-telefoner og mobiltelefoner foreligger også tilleggstjenester slik som for eksempel anropsvidereformidling, anropsomdirigering, siling og meldingsformidlingstjenester. Sist men ikke minst kan brukeren ganske enkelt slå av mobilterminalen eller avslutte PC-applikasjonen. Et problem med disse løsningene er at de er avhengig av at den anropte part på aktivt vis gjør noe for å forhindre at telefonen ringer. Imidlertid har erfaring vist at i denne sammenheng kan man ganske enkelt ikke stole på at privatpersoner tar hensyn til gruppens ønske om å være uforstyrret.

En løsning som er foreslått for mobiltelefoner er beskrevet i US-patent nr. 5 950 125 til Buhrmann m.fl. Løsningen angår trådløse kommunikasjonsnett som omfatter flere kommunikasjonsceller, hvor en brukersone defineres til å innbefatte en eller flere celler. En første gruppe kommunikasjonsmuligheter tilveiebringes innenfor brukersonen, og en annen gruppe kommunikasjonsmuligheter tilveiebringes utenfor brukersonen. En mobilsentral som er koblet til brukersonen lager en brukersoneprofil som identifiserer de celler som inngår i brukersonen. Telefonsentralen modifiserer på selektiv måte en tjenesteprofil for mobiltelefonen hvis mobiltelefonen befinner seg innenfor brukersonen, og etter valg at mobiltelefonen er autorisert for denne brukersonen. Tjenesteprofilen innbefatter et identifikasjonsnummer som identifiserer mobiltelefonen, en mulighetsspesifikasjon som angir om en eller flere mobiltelefonstjenestemuligheter skal utføres eller ikke, og en brukersonespesifikasjon som angir en eller flere brukersoner som mobiltelefonen er autorisert for.

Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en løsning for en anropsavskjæirngstjeneste i et telekommunikasjonsnett som tilveiebringer brukermobilitet.

Oppfinnelsen hensikter oppnås ved at den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et arrangement for å tilveiebringe en tilleggstjeneste for en aksessnode i et IP-basert lokaltelekommunikasjonssystem kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 1.

Oppfinnelsens hensikt oppnås videre ved at den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et anropsstyringssignaleringsarrangement i et telekommunikasjonsnett for å avskjære et innkommende anrop som er rettet mot en bruker som er innmeldt i nettet, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 2.

Oppfinnelsens hensikt oppnås videre ved at den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å tilveiebringe en tilleggstjeneste for en aksessnode i et IP-basert lokaltelekommunikasjonssystem kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 3.

Oppfinnelsens hensikt oppnås videre ved at den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en anropsstyringsfremgangsmåte i et lokaltelekommunikasjonsnett for å rute et anrop som er rettet mot en bruker som er registrert hos en aksessnode i lokaltelekommunikasjonsnettet, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 11.

Oppfinnelsen hensikt oppnås videre ved at den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å rute og å levere et innkommende telefonanrop i et lokaltelekommunikasjonsnett, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 13.

Oppfinnelsens hensikt oppnås videre ved at den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å rute og å levere et innkommende telefonanrop i et lokaltelekommunikasjonsnett, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 15.

Oppfinnelsens hensikt oppnås videre ved at den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å rute og å levere et innkommende telefonanrop kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 15.

Ytterligere og fordelaktige trekk ved oppfinnelsens fremgangsmåte for å tilveiebringe en tilleggstjeneste for en aksessnode i et IP-basert lokaltelekommunikasjonssystem er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de vedfølgende uselvstendige kravene 4 til og med 10.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsens fremgangsmåter for anropsstyring i et lokaltelekommunikasjonsnett for å rute et anrop som er rettet mot en bruker som er registrert hos en aksessnode i et lokaltelekommunikasjonsnett og for å rute og å levere et innkommende telefonanrop i et lokaltelekommunikasjonsnett, er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende uselvstendige patentkrav 12, henholdsvis de uselvstendige patentkravene 16 og 17.

Ved et aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for anropsstyringssignalering i et telekommunikasjonsnett for å avskjære et innkommende anrop som er rettet mot en bruker som er registrert hos en aksessnode i nettet, hvilket nett har en arkitektur med samvirkende noder og som ytterligere innbefatter en tjenestenode, en applikasjonsnode og etter valg flere ytterligere aksessnoder, og en gateway til et utenforliggende telekommunikasjonsnett, hvilken fremgangsmåte innbefatter: Å motta, i den første tjenestenoden, et første anropsstyirngssignal som innbefatter data om den anropte brukeren,

å bestemme hvorvidt en avskjæringstj eneste er aktiv eller ikke aktiv for aksessnoden som brukeren er registrert hos, og

hvis anropsavskjæirngstjenesten er aktiv:

Å bestemme et aksessnodealias for aksessnoden;

og overføre aksessnodealiaset og data om den anropte brukeren til applikasjonsnoden;

å bestemme, hos applikasjonsnoden, en forhåndsdefinert "omdiriger-til"-identifikator som skal anvendes for aksessnodealiaset,

å overføre til tjenestenoden "omdiriger-til"-identifikatoren og data om den anropte brukeren innbefattende en tjenestenodekommando til å fortsette å rute anropet på grunnlag av "omdiriger-til"-identifikatoren og å levere anropet til en node som er identifisert ved "omdiriger-til"-identifikatoren, eller

hvis anropsavskjæringstjenesten ikke er aktiv:

Å rute, hos tjenestenoden, anropet på grunnlag av den anropte brukerens data og aksessnoden hos hvilken brukeren er registrert.

I et annet aspekt kan oppfinnelsens fremgangsmåte innbefatte å bestemme, hos aksessnoden, at en respektiv anropsavskjæringstj eneste er aktiv og å videreformidle anropet til tjenestenoden. I oppfinnelsens fremgangsmåte er nettet med fordel i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT".

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for å avskjære og å levere et innkommende telefonanrop i et første nett, hvilket første nett arbeider i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "EPT", hvilket anrop er originert gjennom et andre mobiltelefonnett og et rettet mot en anropt part med et MSISDN-nummer og som er registrert hos en aksessnode i det første nettet med en brukeralias, hvilket aksessnode vedlikeholder i et assosiert VLR den anropte partens brukeralias, hvilken fremgangsmåte innbefatter: Å skape posteringer i en tjenestenode i det første nettet og aksessnoden, hvilke posteringer angir at en anropsavskjæirngstj eneste er aktiv for aksessnoden,

å skape en applikasjonsnode i det første nettet en postering med minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden,

å allokere i et VLR som er assosiert med aksessnoden brukeraliaset til anropet,

og videreformidle (83, 84) brukeraliaset til en svitsj i det andre nettet,

å rute (85) anropet til tjenestenoden med brukeraliaset,

å granske posteringen ved hjelp av tjenestenoden og å fastslå (86) at en anropsavskjæirngstjeneste for aksessnoden er aktiv,

å videreformidle (87) fra tjenestenoden til en applikasjonsnode i det første nettet en identifikator for aksessnoden og den anropte partens data,

å videreformidle (88) fra applikasjonsnoden til tjenestenoden, på grunnlag av aksessnodeidentifikatoren og den anropte partens data, den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren, og

å rute (89) i det første nettet anropet til en destinasjon som er identifisert ved hjelp av den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for å avskjære og å levere et innkommende anrop i et første nett, hvilket første nett arbeider i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT", hvilket anrop origineres gjennom et andre mobiltelefonnett og er rettet mot en anropt part med et MSISDN-nummer og som er registrert hos en aksessnode i det første nettet uten en brukeralias, hvilken aksessnode vedlikeholder i et assosiert VLR et MSRN for den anropte part, hvilken fremgangsmåte innbefatter: Å skape posteringer i en tjenestenode i det første nettet og aksessnoden, hvilke posteringer angir at en anropsavskjæirngstjeneste er aktiv for aksessnoden,

å skape i en applikasjonsnode i det første nettet en postering med minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden,

å videreformidle (93) dette MSRN til et HLR i det andre nettet, hvorved nettene ruter (95) anropet til tjenestenoden,

å videreformidle (96) anropet som bærer dette MSRN til tjenestenoden,

å bestemme (97) ved hjelp av tjenestenoden at den anropte part er registrert uten et brukeralias og at anropsavskjæirngstj enesten er aktiv for aksessnoden,

å videreformidle fra tjenestenoden til en applikasjonsnode i det første nettet en tjenesteinformasjonsrekvisisjon med aksessnodealiaset og den anropte partens data,

å videreformidle fra applikasjonsnoden til tjenestenoden et informasjonssvar med den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren, og

å levere anropet fra tjenestenoden til en node som er identifisert ved den minst ene ' 'omdiriger-ti 1"- identi fikatoren.

I et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å avskjære og å levere et innkommende telefonanrop i et første nett, hvilket første nett arbeider i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT", hvilket anrop er originert gjennom et andre nett og er rettet mot en anropt part med et brukeralias og som er registrert hos en aksessnode i det første nettet med brukeraliaset, hvilken aksessnode etter valg vedlikeholder i et assosiert VLR brukeraliaset for den anropte parten, hvilken fremgangsmåte innbefatter: Å skape posteringer i en tjenestenode i det første nettet og aksessnoden, hvilke posteringer angir at en anropsavskjæirngstjeneste er aktiv for aksessnoden,

å skape i applikasjonsnoden i det første nettet en postering for minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosisert med aksessnoden,

å motta (110) hos tjenestenoden anropet med brukeraliaset,

å bestemme (111) hos tjenestenoden aksessnoden til den anropte partens brukeralias og at anropsavskjæirngstj enesten er aktiv for aksessnoden,

å videreformidle (112) fra tjenestenoden til applikasjonsnoden en tjenesteinformasjonsrekvisisjon med aksessnodealiaset og den anropte partens data,

å levere anropet fra tjenestenoden til en node som er identifisert ved den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren.

I nok et ytterligere aspekt ved fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen er "omdiriger-til" identifikatoren et nummer eller et alias. Med fordel er nummeret et E.164-nummer.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et arrangement for anropsstyringssignalering i et telekommunikasjonsnett for å avskjære et innkommende anrop som er rettet mot en bruker som er registrert i nettet, hvilket nett har en arkitektur med samvirkende noder og innbefatter en tjenestenode, en applikasjonsnode, og minst en aksessnode og, etter valg, en Gateway til et utenforliggende telekommunikasjonsnett, hvilken tjenestenode og aksessnode hver innbefatter en postering med en indikator for en anropsavskjæirngstjeneste som er aktiv for aksessnoden, hvilken applikasjonsnode innbefatter en postering for minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden, hvor:

Tjenestenoden innbefatter:

Et middel for å bestemme, ved mottak av et innkommende anrop, et aksessnodealias for aksessnoden for hvilken anropsavskjæirngstjenesten er aktiv,

et middel for å holde ruting av et innkommende anrop til en bruker som er registrert hos en aksessnode med en aktiv avskjæringstjeneste, og

et middel for å kommunisere aksessnodealiaset til applikasjonsnoden;

hvilken applikasjonsnode innbefatter:

Et middel for å bestemme, ved mottak av aksessnodealiaset, en forhåndsdefinert "omdiriger-til"-identifikator, og

et middel for å utstede til tjenestenoden en rutinginstruksjon som innbefatter "omdiriger-til"-identifikatoren; og

hvilken tjenestenode innbefatter:

Et middel for å utføre rutinginstruksjonen;

hvorved det innkommende anropet rutes ved hjelp av tjenestenoden til "omdiriger-til"-identifikatoren.

I samsvar med oppfinnelsen avskjærer fremgangsmåten og arrangementet i et telekommunikasjonsnett i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT" et innkommende anrop til en bruker som er registrert hos en aksessnode for hvilken en avskjæringstjeneste er aktiv. Avhengig av typen av identifikatoren for den anropte parten som leveres med det innkommende anropet, blir anropet ikke levert til den anropte parten av aksessnoden hos hvilken den anropte parten er registrert, men blir i stedet rutet til tjenestenoden. Tjenestenoden identifiserer et alias for aksessnoden og sender aksessnodealiaset med den anropte partens data til applikasjonsnoden. Applikasjonsnoden sender tilbake til tjenestenoden en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden, og tjenestenoden videreformidler anropet til en annen aksessnode som er assosiert med "omdiriger-til"-identifikatoren for levering av anropet til brukeren som er identifisert ved "omdiriger-til"-identifikatoren.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en tilleggstjeneste for et mobiltelefonnett, som fortrinnsvis er implementert i et "GSM-on-the-net" eller "IPT" nett, hvilken tilleggstjeneste i det her etterfølgende blir vist til som "anropsgriper", for å håndtere situasjoner som er beskrevet i de innledende avsnittene over. Tilleggstjenesten er anordnet til å avskjære innkommende anrop til mobilterminaler som er registrert på et bestemt sted. Ved avskjæringen kan anropet for eksempel bli omdirigert til en forutbestemt lokalterminal eller en meldingsformidlingstjeneste. Den nye tilleggstjenesten som blir tilveiebrakt av den foreliggende oppfinnelsen skiller seg fra kjente anropsvidereformidlings-, omdirigerings- og silingstjenester ved at den er basert på lokalisering og aksesstype, og ikke på bruker/nummer.

I det følgende vil oppfinnelsen bli forklart nærmere i detalj, også ved hjelp av eksempler, og med henvisning til vedfølgende tegninger i hvilke: Fig. 1 viser en blokkskjematisk tegning som illustrerer arkitekturen hos "GSM-on-the-net" eller "IPT" telekommunikasjonssystemer; Fig. 2 er en skjematisk tegning som illustrerer brukerregistrering hos en GSM aksessnode; Fig. 3 er en skjematisk tegning som registrerer kjent brukerregistrering hos en mobilaksessnode; Fig. 4 er en skjematisk tegning som illustrerer signalering for et innkommende MSISDN-anrop til en bruker med brukeraliaset, hvor mobilen er innenfor GSM-aksessnodens dekningsområde; Fig. 5 er en skjematisk tegning som illustrerer signalering for et innkommende anrop til et brukeralias; Fig. 6 er en skjematisk tegning som illustrerer signalering for et innkommende MSISDN-anrop til en bruker uten et brukeralias, for en terminal som vandrer inn i et dekningsområde for en GSM-aksessnode; Fig. 7 er en skjematisk tegning som illustrerer abonnering og aktivering av en anropsomdirigeringstjeneste i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 8 er en skjematisk tegning som illustrerer signalering for anropsomdirigering i samsvar med oppfinnelsen, for et innkommende MSISDN-anrop til en bruker med brukeraliaset; Fig. 9 er en skjematisk tegning som illustrerer signalering for anropsomdirigering, for

et innkommende MSISDN-anrop til en bruker uten et brukeralias; og

Fig. 10 er en skjematisk tegning som illustrerer en signalering for anropsomdirigering,

for et innkommende anrop til et brukeralias.

For en bedre forståelse av oppfinnelsen vil den tekniske bakgrunnen for et system for hvilket applikasjonen kan gjelde blir forklart i det følgende.

Et system for hvilket oppfinnelsen kan gjelde kan med fordel være et system i samsvar med "GSM-on-the-net" eller i samsvar med "EPT", men oppfinnelsen kan også bli anvendt i andre tilsvarende system. I disse forannevnte systemene kan en tilleggstjeneste bli tilveiebrakt ved hjelp av en applikasjonsnodetjener i systemet, og kan bli tilveiebrakt for, og bli aktivert for, systemets aksessnoder. Slike systemer kan bli utplassert på forretningssteder slik som teatre, restauranter, konferansesentre, etc. Den mulige arkitektur for et slikt system er skildret i figur 1. Det skildrede systemet innbefatter en applikasjonsnode, en aksessnode og en tjenestenode, som kan være implementert på tjenere som kjører på Windows NT eller Solaris™. Disse tjenerne kan innføres i eksisterende datanett. Vanligvis har forretningsforetakender allerede sine egne datanett, slik at utplassering kan ganske enkelt være å utvide nettet. Nodene som er i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT"-systemer er vanligvis forbundet med intranettet, og kommunikasjon mellom nodene håndteres over IP. Ved bruk av IP-adresser, rutes port- og datastrømsignalering til de riktige destinasjonene. Implementering av "GSM-on-the-net" eller 'TPT" systemnoder på standardtjenere er uproblematisk ettersom disse nodene vanligvis ikke transporterer noen sanntidstrafikk. I et lite system kan imidlertid nodenes funksjonalitet være samlokalisert i en fysisk tjener. • Dog kan det i et større system være behov for mer enn en fysisk tjener. I dag er typisk "GSM-on-the-net" eller "IPT" basert på ITU-T-anbefalingen H.323, som beskriver terminaler, utstyr og tjenester for multimediakommunikasjon over et pakkebasert nett. Grunnkonseptet hos H.323 er å skille anropsstyringen og anropsforbindelsen. Anropsstyringsfunksjonen involveres hovedsakelig ved kommunikasjonens oppsettings-og nedrivningsfaser, og når veien er etablert vil den faktiske datastrømmen være en sanntidsforbindelse mellom de angjeldende terminalene. I tillegg til anropsstyring, anvendes RAS-signalering for kommunikasjon mellom aksessnodene og tjenestenoden. Imidlertid er selve systemet protokolluavhengig, og kan lett bli utplassert i samsvar med andre anbefalinger, slik som for eksempel SIP.

For en bedre forståelse av oppfinnelsen gis i de følgende avsnitt ytterligere teknisk bakgrunn med hensyn til de forskjellige noder i det ovennevnte systemet.

Applikasjonsnoden tilbyr muligheten for at høyerenivåapplikasjoner kan vekselvirke med nett. Applikasjonsnoden tilbyr vanligvis en Web-tjener for konfigurering av applikasjonstjenester, som i dette dokumentet ble omtalt som forsyningskonsollet. Tjenesteadministratorer gis fortrinnsvis muligheten til å bli tilkoblet fra et fjerntliggende sted til Web-tjeneren ved hjelp av Netscape™ eller Internet Explorer™, og å abonnere, avslutte abonnement, å aktivere og deaktivere en tjeneste via et grafisk brukergrensesnitt (GUI). Forsyningskonsollet anvendes også for å styre tjenesteparametere, som kan være aktuelle for andre noder som får tildelt tjenesten.

Tjenestenoden kan sies å være systemets kjerne. Tjenestenoden er ansvarlig for registrering av aksessnoder, og for å registrere og validere brukere og anropsstyringssignalering. Det er gjennom tjenestenodens funksjonalitet at brukermobilitet opprettholdes. Tjenestenoden har vanligvis et grensesnitt (API) mot applikasjonsnoden for å utløse applikasjonstjenester.

Aksessnoden tilveiebringer gateway-funksjoner for å tilpasse aksessprotokoller og terminaler (utstyrs- og programvareinnretninger) til de grensesnittene som tjenestenoden tilbyr (slik som for eksempel, H.323 eller SIP. Et system kan innbefatte flere aksessnoder, og aksessnodene er ansvarlige for forvaltningen av terminalanliggender, slik som terminalregistreringer. Multiple aksessnoder av ett eller flere slag kan være utplassert i systemet, slik det er illustrert ved hjelp av figur 1. Eksempler på aksessnoder er PSTN tale-gateway for PSTN-telefoner, PC-klientaksessnoder for PC-klienter, UMTS-aksessnoder for UMTS-terminaler og GSM-aksessnoder for GSM-terminaler. Aksessnoder registrerer seg hos en tjenestenode ved oppstart. Ved bruk av H.323 som eksempel, sender aksessnodene RAS-registreringsrekvisisjons-(RRQ)-meldingen til tjenestenoden, og mottar RAS-registreringsbekreftelses-(RFC)-meldingen som svar. En mer detaljert beskrivelse av disse prosedyrene ITU-T H.225.0, versjon 2. Spesielt vil GSM-aksessnoden også romme MSC, VLR, BSC og BTS-liknende funksjonalitet for å være i stand til å håndtere GSM-terminaler som aksesserer systemet. For trådløs terminalaksess, utfører aksessnoden radioressursstyring, mobilitetsforvaltning og kommunikasjonsstyringsfunksjoner. GSM-aksessnoden tjener som en gateway mellom "eter"-grensesnittet og LAN-miljøet. GSM-aksessnoden medvirker ved oppsetting av et anrop til (eller fra) en GSM-terminal. Noden selv transporterer ingen trafikk, den bare styrer kommunikasjonen til terminalen. Fra et GSM-makronettperspektiv, oppfattes GSM-aksessnoden (og dens underliggende struktur med BTS'er og terminaler) som et vilkårlig MSC/VLR-tjenesteområde i et nett.

I et telekommunikasjonssystem i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT", kan terminaler være programvare eller maskinvare. Eksempler på terminaler som støttes av systemet er GSM-mobilterminaler, Microsoft Net Meeting™, dialog 3413 IP-telefon fra Ericsson, PSTN-terminaler, PBS DSET-telefoner, etc. I disse systemene forbindes terminaler via en aksessnode, som beskrevet over, som styrer/administrerer bestemte anliggender som angår terminaltypen. Multiple terminaler kan være forbundet med en aksessnode, og multiple aksessnoder av et eller flere slag kan være utplassert i et nett i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT". Dette aspekt illustreres med den arkitektur som er skildret i figur 1.

I et kommunikasjonsnett i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT", er brukere personer som kan bruke nettet for å foreta et multimediaanrop. Hver bruker defineres typisk ved hjelp av et E.164-nummer og/eller e-post-ID som vanligvis leveres til systemet via forsyningskonsollet. Et slikt E.164-nummer eller e-post-ID vil i dette dokumentet bli angitt som et brukeralias. Dessuten kan en aksessnode i systemet bli definert med et E.164-nummer og/eller e-post-ID via forsyningskonsollet, og representerer slik en bruker. I dette tilfellet vil alle personer som logger seg på via disse aksessnodene fremstå som en enkel bruker for et system i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT". Slike E. 164-nummere og/eller e-post-ID'er vil i dette dokumentet bli angitt som aksessnodealias.

Vanligvis blir brukernes alias publisert, og kan bli "slått" som et telefonnummer eller lagt inn av en anroper. På en annen side blir aksessnodenes alias vanligvis ikke publisert, og er ment for bruk kun for ruting i systemet.

I et telekommunikasjonssystem i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT" tildeles hver bruker systemet i en tjenestenode. Når en bruker foretar en pålogging hos en fast terminal, er det den aksessnoden som håndterer terminalen sitt ansvar å rådføre seg med tjenestenoden for å validere påloggingen. I dette tilfelle anvendes brukeraliaset for validering og registrering, slik at det må være sammenfallende med et forhåndsdefinert brukeralias. Ved vellykket validering registrerer tjenestenoden brukeren hos applikasjonsnoden, og lagrer aksessnoden som brukeren for tiden er registrert hos. For mobile GSM-terminaler, ettersom terminalen forflytter seg inn i dekningsområdet til en GSM-aksessnode, mottar imidlertid GSM-aksessnoden en lokaliseringsoppdatering. Så sender GSM-aksessnoden lokaliseringsoppdateringen til det relevante PLMN-makronettet. I et system i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "IPT", i tilfelle at en terminal har blitt definert med brukeraliaset, vil aksessnoden også rådføre seg med tjenestenoden for validering og/eller registrering av dette brukeralias.

Med henvisning til figur 2 og beskrivelsen over, vil brukerregistrering via en GSM-aksessnode nå bli forklart. Ettersom GSM-mobilterminalen forflytter seg inn i området til systemets GSM-aksessnode, mottar (20) GSM-aksessnoden en lokaliseringsoppdatering for mobilterminalen. GSM-aksessnoden sender (21) en MAP-lokaliseringsoppdatering til et VLR hos GSM-aksessnoden. GSM-aksessnoden sender (22) en MAP-lokaliseringsoppdatering til det gjeldende GMSC. Det gjeldende GMSC sender (23) en MAP-lokaliseringsoppdatering til det relevante GSM HLR. GSM-aksessnoden sender (24) en registreringsrekvisisjon (med brukeraliaset) til tjenestenoden. Tjenestenoden undersøker (25) om brukeraliaset er definert. Hvis brukeraliaset ikke er definert, sender (26) tjenestenoden en registreringsavvisnings-melding til GSM-aksessnoden. Hvis på den annen side brukeraliaset er definert, så sender (27) tjenestenoden en registreringsinformasjonsmelding til applikasjonsnoden. Applikasjonsnoden bekrefter (28) registreringen til tjenestenoden, og tjenestenoden sender (29) en registreringsbekreftelsesmelding til GSM-aksessnoden.

Med henvisning til figur 3 vil nå en typisk brukerregistrering hos en aksessnode som håndterer faste terminaler bli forklart. Innledningsvis mottar (30) aksessnoden en registreringsrekvisisjon for en bruker fra en gitt terminal. Aksessnoden sender (31) da en registreringsrekvisisjon til brukeraliaset til tjenestenoden. Tjenestenoden undersøker (32) om brukeraliaset er definert. Hvis, på den ene side, brukeraliaset ikke er definert, sender (33) tjenestenoden en registreringsawisningsmelding til aksessnoden. Hvis, på den annen side, brukeraliaset er definert, så sender (34) tjenestenoden den tilhørende registreringsinformasjonen til applikasjonsnoden. Deretter bekrefter (35) applikasjonsnoden registreringen. Tjenestenoden sender (36) en registreringsbekreftelsesmelding til aksessnoden, og aksessnoden sender (37) en registreringsbekreftelsesmelding til terminalen.

I de nåværende systemene foretas vandring mellom GSM-aksessnodeområdet og det utenforliggende PLMN)-området på normal måte. En lokaliseringsoppdatering sendes til VLR/HLR ved overgang til et annet lokaliseringsområde. Hvis mobilterminalen er innenfor GSM-aksessnodens dekningsområde, så registreres terminalen i det interne VLR (dvs., VLR-funksjonaliteten i GSM-aksessnoden), og det HLR som er i PLMN vil da peke mot dette VLR. Hvis terminalen er utenfor kontorområdet som dekkes av GSM-aksessnoden, vil terminalen vanligvis være registrert i et utenforliggende VLR. I denne situasjonen, når det foretas et anrop til en mobil med dets eksterne MSISDN, vil da det (eksterne) gateway MSC utspørre HLR (som kjenner til i hvilket VLR mobilen er registrert). Vanligvis lagrer dette HLR kun adressene til abonnentens gjeldende VLR. Dette HLR må derfor sende forespørsel om abonnentens gjeldende VLR, som vil tildele et mobilstasjonvandringsnummer (MSRN) til anropet. Dette MSRN sendes så tilbake til HLR, og tilbake til GMSC, som så kan rute anropet i samsvar med dette. I et typisk "GSM-on-the-net"/"IPT"-system slik det foreligger i dag, vil det være GSM-aksessnoden som innbefatter dette VLR som vil sende tilbake den nødvendige rutinginformasjonen for at anropet kan bli levert til GSM-terminalen. Hvis mobilen er definert med brukeralias i "GSM-on-the-net"/"IPT"-systemet, så vil GSM-aksessnodens VLR sende tilbake et brukeralias som MSRN. På grunnlag av denne informasjonen vil anropet så bli rutet fra GMSC til tjenestenoden med dette brukeralias. En typisk signaleringssekvens for et innkommende MSISDN-anrop til en bruker med et brukeralias er skildret i figur 4, med mobilen innenfor GSM-aksessnodens dekningsområde. Med henvisningstallet (40) er det angitt at et anrop foretas til en mobil med dens eksterne MSISDN. Det eksterne GMSC anvender dette MSISDN for å utspørre (41) det HLR som befinner seg i PLMN-nettet. Deretter sender dette HLR en forespørsel (42) til VLR i GSM-aksessnoden. Fordi brukeren har et brukeralias i systemet, allokerer GSM-aksessnodens VLR et brukeralias for anropet, og returnerer (43) dette brukeralias til HLR. HLR sender (44) så dette brukeralias til GMSC. Nå blir anropet satt opp (45) fra GMSC til tjenestenoden med brukeraliaset. Tjenestenoden undersøker (46) om brukeren er definert og registrert. Hvis dette er tilfelle leverer (47) tjenestenoden anropet til GSM-aksessnoden. GSM-noden kan nå kalle på (48) mobilterminalen.

Når et anrop foretas til en fastterminal i et typisk "GSM-on-the-net"/"IPT"-system, så foretas anropet ved å "slå" eller legge inn brukerens alias av den anropende brukeren, og anropsstyringssignaleringen vil bli rutet til tjenestenoden. For et slikt tilfelle er en typisk hendelsessekvens skildret i figur 5. Henvisningstallet (50) angir at et anrop foretas med brukerens alias som destinasjonen. PSTN-aksessnoden, eller en annen aksessnode, ruter (51) anropet til tjenestenoden. Tjenestenoden undersøker (52) så om brukerens alias er definert og registrert. Hvis tjenestenoden finner at brukeraliaset er definert og registrert, leverer (53) så tjenestenoden anropet til den aksessnode det gjelder (der hvor brukeren sist var registrert). Så vil aksessnoden sette opp (54) anropet til terminalen.

I enhver av de situasjoner og scenarier som er beskrevet over, hvor brukeren er registrert hos en aksessnode, vil anropet bli signalert hele veien gjennom og levert til den anropte parten. Følgelig vil den anropte parten også bli gjort oppmerksom på det innkommende anropet for å sette den anropte part i stand til å motta anropet.

Det er videre en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en løsning som vil tillate levering av et anrop uten å frembringe et varsel til den opprinnelige anropte parten.

Oppfinnelsens anropsavskjæirngsløsning som i dette dokumentet blir kalt anropsgripetjeneste, kan i nett som i bruk av oppfinnelsen med fordel bli abonnert på til et hvilket som helst tidspunkt via et forsyningskonsoll. En aksessnode som skal tildeles anropsgripetjenesten defineres med et aksessnodealias via forsyningskonsollet. Så tilveiebringes anropsgripetjenesten for dette bestemte aksessnodealias. Dessuten konfigureres også tilhørende parametere, slik som aksessnode, "omdiriger-til"-nummeret, "omdiriger-til"-brukeralias, etc. Aksessnodealias, tjenesteabonnering og tjenestekonfigureringsparametere lagres i applikasjonsnoden. Imidlertid vil tjenestenoden vanligvis ikke bli informert før anropsgripetjenesten aktiveres.

Aktivering av anropsgripetj enesten kan foretas på et hvilket som helst tidspunkt via forsyningskonsollet. Applikasjonsnoden vil informere tjenestenoden, fortrinnsvis ved hjelp av en egen API, straks tjenesten aktiveres. Tjenestenoden må selv ha et register med informasjon for de eller den aksessnode tjenesten er aktiv. Aktivering kan forekomme før eller etter en aksessnode registreres i tjenestenoden, men hvis aksessnoden allerede er registrert, informeres aksessnoden umiddelbart fra tjenestenoden. På den annen side, hvis aksessnoden ikke er registrert, så informeres den om aktivering av anropsgripetjenesten ved hjelp av tjenestenoden straks registreringen er fullført.

Abonnering og aktivering av anropsgripetjenesten kan forstås bedre fra den følgende forklaring og med henvisning til figur 7. Fra forsyningskonsollet tildeles (70) den aksessnoden som skal gis en tjeneste et aksessnodealias i systemet. Anropsgripetjenesten leveres til aksessnodealiaset, og de tilhørende parametere konfigureres (71). I tillegg lagres (72) abonnements- og tjenestekonfigurasjonsparametere i applikasjonsnoden. Anropsgripetjenesten aktiveres (73) fra forsyningskonsollet. Applikasjonsnoden informerer (74) tjenestenoden (fortrinnsvis over en spesiell API) om at tjenesten aktiveres og leverer (74) aksessnodens alias. Tjenestenoden lagrer (75) informasjonen om de aksessnoder for hvilke tjenesten er aktiv, og aksessnodenes alias. Imidlertid kan aktivering forekomme før eller etter en aksessnode er registrert hos tjenestenoden. Hvis aksessnoden er registrert, så sender tjenestenoden en IRQ-melding med en anropsgripeaktiv indikator til aksessen. Ellers, dvs. hvis aksessnoden ikke er registrert, venter (77) tjenestenoden på registrering. Aksessnoden lagrer status for aktiv anropsgriper, og sender (78) en IRR-melding til tjenestenoden. Med henvisning til eksempelet over, kan informasjon om aktiv anropsgriper bli oversendt som et enkelt på/av-bit, med for eksempel en RAS IRQ-melding. En slik IRQ-melding vil da inneholde data som ikke er standarddata (som er definert for å transportere proprietærdata) som kan anvendes til å transportere informasjon om anropsgripeaktivering. Et eksempel på H.323 IRQ ASN.l tre som er ment for dette formålet kan være:

Aksessnoden lagrer informasjon om at anropsgripetjenesten er aktiv, og svarer på IRQ-meldingen med en IRR-melding. Informasjonsoverføring kan likevel forekomme over SIP med aktuelle forespørsel/svar-meldinger fra tjenestenoden til aksessnoden. Dette er også illustrert i figur 7 med sekvensen med henvisningstallene 73 til og med 78.

Når en anropsgripetj eneste er aktiv hos en aksessnode, så sender aksessnoden all anropsstyringssignalering for "terminerende anrop" til tjenestenoden. Anrop til brukeren som ikke er definert med brukeralias i "GSM-on-the-net"/"IPT"-systemet sendes også til tjenestenoden, mens originerende anrop ikke blir påvirket.

I det følgende og med henvisning til figur 8 vil oppfinnelsen bli forklart for et innkommende MSISDN-anrop til en bruker med et brukeralias i et "GSM-on-the-net"/"IPT"-system. Hvis et anrop til en mobil foretas med dens eksterne MSISDN, og mobilen er registrert i GSM-aksessnodens VLR, da vil det eksterne GMSC forespørre HLR (som kjenner til i hvilke VLR mobilen for tiden er registrert), og spør etter et MSRN. Ettersom mobilen er definert med et brukeralias i "GSM-on-the-net'7'TP T"-systemet, vil GSM-aksessnodens VLR sende tilbake et brukeralias som MSRN. Så rutes anropet fra GMSC til tjenestenoden med dette brukeraliaset. Tjenestenoden kjenner til ved hvilken aksessnode brukeren er registrert, og etter å ha undersøkt at anropsgripetjenesten er aktiv, sender tjenestenoden aksessnodens alias og andre data for den anropte parten til applikasjonsnoden. Applikasjonsnoden anvender dette aksessnodealias for å finne anropsgriperens forhåndskonfigurerte "omdiriger-til"-nummeret eller "omdiriger-til"-brukeralias, innsette nummeret i data for den anropte parten og kommanderer tjenestenoden til å fortsette ruting av anropet med det tilveiebrakte "omdiriger-til''-nummeret eller "omdiriger-til"-brukeraliaset.

For en bedre forståelse vil håndtering av et innkommende MSISDN-anrop til en bruker med et brukeralias i en situasjon hvor anropsgripetjenesten er aktiv blir forklart i det følgende ved hjelp av et eksempel og med henvisning til figur 8. Innledningsvis foretas et anrop til en mobil med dens eksterne MSISDN, som angitt i figur 8 med henvisningstallet 80. Det eksterne GMSC anvender dette MSISDN til å utspørre (81) ved HLR som er i PLM-nettet. Dette HLR sender så en forespørsel (82) til GSM-aksessnodens VLR. GSM-aksessnodens VLR vil allokere et brukeralias til anropet, og returnere (83) dette brukeralias til HLR. Så sender (84) HLR dette brukeralias til GMSC. GMSC ruter (85) anropet til tjenestenoden med dette brukeralias. Tjenestenoden fastslår (86) at GSM-aksessnoden hvor brukeren er registrert har anropsgripetjenesten aktivert. På grunnlag av denne informasjonen innsetter tjenestenoden aksessnodens alias i anropsdataene og sender (87) aksessnoden med den anropte partens data til applikasjonsnoden. Applikasjonsnoden innsetter et "omdiriger-til"-nummer (numre) eller et brukeralias som et nytt B-nummer/alias, og leverer (88) anropsinformasjonen tilbake til tjenestenoden. Nå leverer (89) tjenestenoden anropet til den gjeldende aksessnoden.

Med henvisning til figur 9 vil oppfinnelsen nå bli forklart for en situasjon hvor et innkommende MSISDN-anrop skal til en bruker uten et brukeralias. Dette vil være tilfelle hvor et anrop til en mobil foretas med dens eksterne MSISDN, og mobilen er registrert i GSM-aksessnodens VLR, men har ikke et brukeralias. Det eksterne GMSC vil, på vanlig måte, utspørre HLR (som kjenner til i hvilket VLR mobilen er registrert) og spørre etter et MSRN. Ettersom mobilen ikke har et brukeralias, vil GSM-aksessnodens VLR returnere et MSRN. Anropet rutes så fra GMSC til GSM-aksessnoden med det MSRN som ble mottatt fra VLR. Ved mottak av anropet fastslår GSM-aksessnoden at anropsgripetjenesten er aktiv, og leverer anropet til tjenestenoden med dette MSRN. Ved mottak av anropet fra GSM-aksessnoden, fastslår tjenestenoden at dette MSRN ikke er sammenfallende med noe brukeralias, men at aksessnoden som leverte anropet har anropsgripetjenesten aktivert. På grunnlag av denne informasjonen innsetter tjenestenoden aksessnodens alias og sender dette aksessnodealias med andre data for den anropte parten til applikasjonsnoden. Applikasjonsnoden anvender dette aksessnodealias for å finne anropsgriperens forhåndskonfigurerte "omdiriger-til"-nummer (evt. numre) eller "omdiriger-til"-brukeralias, innsetter dette "omdiriger-til"-nummeret eller "omdiriger-til"-brukeraliaset i dataene for den anropte parten og kommanderer tjenestenoden til å fortsette å rute anropet med det innsatte "omdiriger-til"-nummeret eller "omdiriger-til"-brukeraliaset.

For en bedre forståelse av anropshåndteringen for et innkommende MSISDN-anrop til en bruker uten brukeralias, henvises det igjen til figur 9, som eksemplifiserer anropshåndteringen i en slik situasjon. Med henvisningstallet 90 angis at et anrop foretas til en mobil med dens eksterne MSISDN. Det eksterne GMSC anvender dette MSISDN for å utspørre (91) HLR i PLM-nettet. Dette HLR sender en forespørsel (92) til GSM-aksessnodens VLR. GSM-aksessnodens VLR allokerer et MSRN til anropet, og sender tilbake (93) dette MSRN til HLR. Deretter sender (94) HLR dette MSRN til GMSC. Anropet settes så opp (95) fra GMSC til GSM-aksessnoden med dette MSRN. GSM-aksessnoden fastslår at anropsgripetjenesten er aktiv, og leverer (96) anropet til tjenestenoden. Tjenestenoden fastslår (97) at dette MSRN ikke er sammenfallende med noe brukeralias, men at leveringsaksessnoden har anropsgripetjenesten aktivert. Tjenestenoden innetter så aksessnodens alias i anropsdataene, og sender (98) denne informasjonen til applikasjonsnoden. Applikasjonsnoden innsetter "omdiriger-til"-nummeret eller "omdiriger-til"-brukeraliaset som et nytt B-nummer eller -alias, og leverer (99) denne informasjonen tilbake til tjenestenoden. Nå leverer (100) tjenestenoden anropet til den aktuelle aksessnoden.

I nok et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen, er en løsning i samsvar med oppfinnelsen i stand til å avkjære et innkommende anrop til et brukeralias. Hvis det foretas et anrop til en mobilterminal, eller til en hvilken som helst annen terminal, med et brukeralias som destinasjon, så rutes anropsstyringssignaleringen til tjenestenoden. Tjenestenodene kjenner til den aksessnode hos hvilken den anropte brukeren er registrert, og fastslår om anropsgripetjenesten er aktiv for denne bestemte aksessnoden. For en aksessnode som har en aktivert anropsgripetjeneste, vil tjenestenoden innsette aksessnodens alias og sende aksessnodens alias med andre data om den anropte parten til applikasjonsnoden. Applikasjonsnoden anvender dette aksessnodealias til å finne anropsgriperens forhåndskonfigurerte "omdiriger-til"-nummer (evt. numre) eller "omdiriger-til"-alias, og innsetter "omdiriger-til"-nummeret eller "omdiriger-til"-brukeraliaset i dataene for den anropte parten og kommanderer tjenestenoden til å fortsette å rope anropet med den innsatte informasjonen.

For en bedre forståelse av håndteringen av et anrop til et brukeralias i en løsning i samsvar med oppfinnelsen, gjøres det henvisning til figur 10 og til den forklaring som følger. Med henvisningstallet (110) er det angitt at et anrop foretas til en mobilterminal, eller til en annen terminaltype, med brukeraliaset, og at anropsstyringssignaleringen rutes til tjenestenoden. Tjenestenoden kjenner til, som forklart tidligere, hvilken aksessnode den anropte brukeren er registrert hos, og fastslår (111) at anropsgripetjenesten er aktivert for denne bestemte aksessnoden. Ved å ha fastslått at anropsgripetjenesten er aktiv, innsetter tjenestenoden aksessnodens alias, og sender

(112) aksessnodens alias med andre data for den anropte parten til applikasjonsnoden. Med henvisningstallet (113) er det angitt at applikasjonsnoden anvender aksessnodens alias til å finne anropsgriperens forhåndskonfigurerte "omdiriger-til"-nummer (numre) eller "omdiriger-til"-brukeralias, og at applikasjonsnoden innsetter "omdiriger-til"-informasjonen i den anropte partens data. På denne måten kommanderer (114) i virkeligheten tjenestenoden til å fortsette å rute anropet med den innsatte "omdiriger-til"-informasjonen. Følgelig leverer (115) tjenestenoden anropet til den aktuelle aksessnoden.

Når anropsgriperen er implementert i et egnet system kan det bli sett på som en tilleggstjeneste for en forsamling. Anropsgripetjenesten kan da for eksempel bli nyttiggjort til å beskytte en gruppeopplevelse eller andre sosiale funksjoner. Annen utnyttelse av oppfinnelsen kan for eksempel være i forretningsvirksomhet av sosialtjenesteslaget for å beskytte produktets integritet (hvor produktet er en forestilling eller en presentasjon) mot enkeltpersoners adferd.

Tjenesten kan tilbys i "GSM-on-the-net"/"IPT"-nett eller-systemer, og kan anvendes for et hvilket som helst aksesslag ved ganske enkelt å utplassere en aksessnode for det nye aksesslaget. Eksempler på slike aksesslag er UTMS-aksessnoder for UTMS-terminaler, IP-aksessnoder for IP-telefoner, PBX-aksessnoder for PBX-telefoner, etc. Anropsgripetjenesten kan beskytte konferanser, presentasjoner og viktige møter, etc. fra forstyrrende telefonanrop. Dessuten kan anropsgripetjenesten bli utvidet til å håndtere multiple "omdiriger-til"-numre eller "omdiriger-til"-brukeralias, og til multiple eller samtidige anropsforsøk for å sikre fullføring av anrop. I tillegg kan tjenesten bli utvidet med en overstyringsegenskap som kan tillate nødanrop til bestemte brukere for å overstyre anropsgripetjenesten. For å sikre korrekt drift av anropsgripetjenesten, kan den også bli forsterket med sløyfebeskyttelsesegenskaper.

Claims

1. Arrangement for å tilveiebringe en tilleggstjeneste for en aksessnode i et IP (Internet Protocol) basert lokaltelekommunikasjonssystem i samsvar med "GSM-on-the-net" og/eller "IPT", hvilket IP-baserte lokaltelekommunikasjonssystem innbefatter en samling samarbeidende noder som innbefatter minst en aksessnode, minst en tjenestenode og minst en applikasjonsnode, hvor i den minst ene tjenestenoden et alias vedlikeholdes som unikt identifiserer en terminal og/eller terminalbruker som er registrert hos det IP-baserte lokaltelekommunikasjonssystemet, og som innbefatter en anordning for å assosiere dette alias med en brukertjenesteprofil for terminalen og/eller terminalbrukeren som er registrert hos den minst ene tjenestenoden, hvilken brukertjenesteprofil angir minst en tilleggstjeneste, og en anordning for å aktivere eller å deaktivere en hvilket som helst av den minst ene tilleggstjenesten som er angitt av brukertjenestep ro filen, hvilket arrangement er karakterisert v e d at det innbefatter: Anordning for å definere en brukertjenesteprofil for aksessnoden, anordning for å tildele et unikt alias til aksessnoden, og anordning for å assosiere aksessnodens brukertjenesteprofil med det unike aksessnodealias, hvorved et anrop som er rettet mot en terminal og/eller terminalbruker som aksesserer lokaltelekommunikasjonssystemet ved hjelp av aksessnoden håndteres av lokaltelekommunikasjonssystem et i samsvar med en hvilken som helst aktivert en av den minst ene tilleggstjenesten som er spesifisert av tjenesteprofilen til aksessnoden som er assosiert med det unike aksessnodealiaset.

2. Anropsstyringssignaleringsarrangement i et telekommunikasjonsnett for å avkjære et innkommende anrop som er rettet mot en bruker som er registrert i nettet, hvilket nett har en arkitektur med samvirkende noder og som innbefatter minst en tjenestenode, minst en applikasjonsnode, minst en aksessnode som er identifisert ved et alias, og etter valg, en gateway til et eksternt telekommunikasjonsnett, hvor tjenestenoden og aksessnoden hver innbefatter et register med en indikator for en anropsavskjæringstjeneste som er aktiv for aksessnoden, hvilken applikasjonsnode innbefatter et register med minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden, karakterisert ved at tjenestenoden innbefatter: Anordning for å fastslå, ved mottak av et innkommende anrop, aksessnodealiaset til en aksessnode for hvilken en anropsavskjæirngstjeneste er aktiv, anordning for å holde ruting av et innkommende anrop til en bruker som er registrert hos en aksessnode med en aktiv avskjæringstjeneste, og anordning for å kommunisere aksessnodealiaset til applikasjonsnoden; at applikasjonsnoden innbefatter: Anordning for å fastslå, ved mottak av aksessnodealiaset, en forhåndsdefinert "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med dette aksessnodealias, og anordning for å utstede til tjenestenoden en rutinginstruksjon for å rute det innkommende anropet på grunnlag av "omdiriger-til"-identifikatoren som er assosiert med dette aksessnodealias, og at tjenestenoden innbefatter: Anordning for å utføre rutinginstruksjonen; hvorved det innkommende anropet rutes ved hjelp av tjenestenoden til en destinasjon som er identifisert ved "omdiriger-til"-identifikatoren som er assosiert med aksessnodealiaset.

3. Fremgangsmåte for å tilveiebringe en tilleggstjeneste til en aksessnode i et IP (Internet Protocol) basert lokaltelekommunikasjonssystem i samsvar med "GSM-on-the-net" og/eller "IPT", hvilket EP-baserte lokaltelekommunikasjonssystem innbefatter en samling samarbeidende noder innbefattende minst en aksessnode, minst en tjenestenode og minst en applikasjonsnode, hvor et alias som blir vedlikeholdt i den minst ene tjenestenoden unikt identifiserer en terminal og/eller terminalbruker som er registrert hos det IP-baserte lokaltelekommunikasjonssystemet, og innbefattende en anordning for å assosiere dette alias med en brukertjenesteprofil for terminalen og/eller terminalbrukeren som er registrert hos den minst ene tjenestenoden, hvilken brukertjenesteprofil spesifiserer minst en tilleggstjeneste, og en anordning for å aktivere eller å deaktivere en hvilken som helst av den minst ene tilleggstjenesten som er spesifisert av brukertjenesteprofilen, hvilken fremgangsmåte er karakterisert ved at den innbefatter: Å definere en brukertjenesteprofil for aksessnoden, å tildele et unikt alias til aksessnoden, og å assosiere aksessnodens brukertjenesteprofil med det unike aksessnodealiaset, hvorved et anrop rettet til en terminal og/eller terminalbruker som aksesserer lokaltelekommunikasjonssystemet ved hjelp av aksessnoden håndteres av lokaltelekommunikasjonssystemet i samsvar med en hvilken som helst aktivert en av den minst ene tilleggstjenesten som er spesifisert av brukertjenesteprofilen til aksessnoden som er assosiert med det unike aksessnodealiaset.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvilken fremgangsmåte videre innbefatter: a) Å motta i tjenestenoden det første anropsstyringssignalet, karakterisert ved at fremgangsmåten videre innbefatter: b) Å fastslå aksessnodens aksessnodealias, c) å overføre aksessnodealiaset og den anropte brukerens data til app likasj onsnoden, d) å fastslå hvorvidt en anropsavskjæringstjeneste er aktiv eller ikke aktiv for aksessnoden hos hvilken brukeren er registrert, og hvis anropsavskjæringstj enesten er aktiv: e) Å fastslå, ved hjelp av applikasjonsnoden, en forhåndsdefinert "omdiriger-til"-identifikator som gjelder aksessnodealiaset, f) å overføre til tjenestenoden "omdiriger-til"-identifikatoren og den anropte brukerens data innbefattende en tjenestenodekommando om å fortsette ruting av anropet på grunnlag av "omdiriger-til"-identifikatoren og å levere anropet til en node som er identifisert ved "omdiriger-til"-identifikatoren, eller hvis anropsavskjæringstj enesten ikke er aktiv: Å rute, ved hjelp av tjenestenoden, anropet på grunnlag av den anropte brukerens data og aksessnoden hos hvilken brukeren er registrert.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at den videre innbefatter: g) Å fastslå, ved hjelp av aksessnoden, at en respektiv anropsavskjæringstjeneste er aktiv og å videreformidle anropet til tjenestenoden.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvor anropet er originert gjennom et mobiltelefonnett som er eksternt til lokaltelekommunikasjonssystem et og er rettet til en anropt part med et MSISDN-nummer og som er registrert med et brukeralias hos aksessnoden, og hvor aksessnoden er anordnet til å vedlikeholde i et assosiert VLR brukeraliaset til en anropt part, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter: a) Å skape i tjenestenoden og aksessnoden registeret som angir at en anropsavskjæringstjeneste er aktiv for aksessnoden, b) å skape i applikasjonsnoden et register med minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden, c) å allokere i det VLR som er assosiert med aksessnoden brukeraliaset til anropet, d) å videreformidle (83, 84) brukeraliaset til en svitsj i mobiltelefonnettet, e) å rute (85) anropet til tjenestenoden med brukeraliaset, f) å undersøke ved hjelp av tjenestenoden registrene og å fastslå (86) at en anropsavskjæirngstjeneste for aksessnoden er aktiv, g) å videreformidle (87) fra tjenestenoden til applikasjonsnoden den anropte partens data og aksessnodealiaset, h) å videreformidle (88) fra applikasjonsnoden til tjenestenoden, på grunnlag av aksessnodealiaset og den anropte partens data, den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren, og i) å rute (89) i lokaltelekommunikasjonssystemet anropet til en destinasjon som er identifisert av den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvor anropet er originert gjennom et mobiltelefonnett som er eksternt til lokaltelekommunikasjonssystemet og som er rettet til en anropt part med et MSISDN-nummer og som er registrert hos aksessnoden med et brukeralias, og hvor aksessnoden er anordnet til å vedlikeholde i et assosiert VLR et MSRN for en anropt part, hvilken fremgangsmåte innbefatter: a) Å skape i en tjenestenode i det første nettet og aksessnoden registeret som angir at en anropsavskjæirngstjeneste er aktiv for aksessnoden, b) å skape i applikasjonsnoden minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden, c) å videreformidle (93) dette MSRN til et HLR i mobiltelefonnettet og å rute (95) anropet til tjenestenoden, d) å videreformidle (96) anropet som bærer dette MSRN til tjenestenoden, karakterisert ved at fremgangsmåten videre innbefatter: e) Å fastlå (97) ved hjelp av tjenestenoden at den anropte parten er registrert uten et brukeralias og at anropsavskjæirngstj enesten er aktiv for aksessnoden, f) å videreformidle fra tjenestenoden til applikasjonsnoden en tjenesteinformasjonsrekvisisjon med aksessnodealiaset og den anropte partens data, g) å videreformidle fra applikasjonsnoden til tjenestenoden et informasjonssvar med minst en "omdiriger-til"-identifikator, og h) å levere anropet fra tjenestenoden til en node som er identifisert ved den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvor anropet er originert gjennom et nett som er eksternt til lokaltelekommunikasjonssystemet og som er rettet til en anropt part med et brukeralias og som er registrert hos en aksessnode i det første nettet med brukeraliaset, hvilken aksessnode etter valg vedlikeholder i et assosiert VLR brukeraliaset for den anropte parten, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter: a) Å skape i en tjenestenode i det første nettet og aksessnoden registeret som angir at en anropsavskjæringstjeneste er aktiv for aksessnoden, b) å skape i applikasjonsnoden et register med minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnodealiaset, c) å motta (110) hos tjenestenoden anropet med brukeraliaset, d) å fastslå (111) ved hjelp av tjenestenoden aksessnoden til den anropte parten og at anropsavskjæirngstj enesten er aktiv for aksessnoden, e) å videreformidle (112) fra tjenestenoden til applikasjonsnoden en tjenesteinformasjonsrekvisisjon med aksessnodealiaset og den anropte partens data, f) å videreformidle fra applikasjonsnoden til tjenestenoden et informasjonssvar med minst en "omdiriger-til"-identifikator, og g) å levere anropet fra tjenestenoden til en node som er identifisert ved den minst ene "omdiirger-til"-identifikatoren.

9. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 4, 5, 6, 7 eller 8, karakterisert ved at "omdiriger-til"-identifikatoren er et nummer eller et alias.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at nummeret er et E. 164-nummer.

11. Anropsstyringsfremgangsmåte i et lokaltelekommunikasjonsnett for å rute et anrop som er rettet til en bruker er registrert hos en aksessnode i lokaltelekommunikasjonsnettet, hvilket anrop har et assosiert første anropsstyringssignal som innbefatter en anropt brukers data, hvilket lokalnett har en lokalnettarkitektur i samsvar med "GSM-on-the-net" og/eller "IPT" og som innbefatter en tjenestenode, en applikasjonsnode, aksessnoden og en etter valg gateway for samvirke av lokalnettet med et eksternt telekommunikasjonsnett, hvilken anropsstyringsfremgangsmåte innbefatter: h) Å motta i tjenestenoden det første anropsstyringssignal et, karakterisert ved at fremgangsmåten videre innbefatter: i) Å fastslå et aksessnodealias for aksessnoden, j) å overføre aksessnodealiaset og den anropte brukerens data til applikasjonsnoden, k) å fastslå hvorvidt en anropsavskjæringstjeneste er aktiv eller ikke aktiv for aksessnoden hos hvilken brukeren er registrert, og, hvis anropsavskjæirngstj enesten er aktiv:

1) Å fastslå, ved hjelp av applikasjonsnoden, en forhåndsdefinert "omdiriger-til"-identifikator som gjelder aksessnodealiaset, m) å overføre til tjenestenoden "omdiriger-til"-identifikatoren og den anropte brukerens data innbefattende en tjenestenodekommando til å fortsette ruting av anropet på grunnlag av "omdiriger-til"-identifikatoren og å levere anropet til en node som er identifisert ved "omdiriger-til"-identifikatoren, eller, hvis anropsavskjæirngstj enesten ikke er aktiv: n) å rute, ved hjelp av tjenestenoden, anropet på grunnlag av den anropte brukerens data og aksessnoden hos hvilken brukeren er registrert.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at den videre innbefatter: o) Å fastslå, ved hjelp av aksessnoden, at en respektiv anropsavskjæirngstjeneste er aktiv og å videreformidle anropet til tjenestenoden.

13. Fremgangsmåte for å rute og å levere et innkommende telefonanrop i et lokaltelekommunikasjonsnett, hvilket lokalnett arbeider i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "EPT", hvilket anrop er originert gjennom et andre mobiltelefonnett og er rettet til en anropt part med et MSISDN-nummer og som er registrert hos en aksessnode i lokalnettet med et brukeralias, hvilken aksessnode vedlikeholder den anropte partens brukeralias i et assosiert VLR, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter: j) Å skape registeret i en tjenestenode i det første nettet og aksessnoden, hvilke registre angir at en anropsavskjæringstjeneste er aktiv for aksessnoden, k) å skape i applikasjonsnoden i det første nettet et register med minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnodealiaset,

1) å allokere i et VLR som er assosiert med aksessnoden brukeraliaset til anropet, m) å videreformidle (83, 84) brukeraliaset til en svitsj i det andre nettet, n) å rute (85) anropet til tjenestenoden med brukeraliaset,

0 ) å undersøke registeret ved hjelp av tjenestenoden og å fastslå (86) at anropsavskjæringstj enesten for aksessnoden er aktiv, p) å videreformidle (87) fra tjenestenoden til en applikasjonsnode i det første nettet aksessnodealiaset og den anropte partens data, q) å videreformidle (88) fra applikasjonsnoden tii tjenestenoden, på grunnlag av aksessnodealiaset og den anropte partens data, den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren, og r) å rute (89) i det første nettet anropet til en destinasjon som er identifisert ved den minst ene "omdiriger-tiP'-identifikatoren.

14. Fremgangsmåte for å rute og å levere et innkommende anrop i et lokaltelekommunikasjonsnett, hvilket første nett arbeider i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "EPT", hvilket anrop er originert gjennom et mobiltelefonnett og rettet til en anropt part med MSISDN-nummer og som er registrert hos en aksessnode i det første nettet uten et brukeralias, hvilken aksessnode opprettholder i et assosiert VLR et MSRN for den anropte parten, hvilken fremgangsmåte innbefatter: h) Å skape registeret i en tjenestenode i det første nettet og aksessnoden, hvilke registre angir at en anropsavskjæirngstjeneste er aktiv for aksessnoden,

1) å skape i applikasjonsnoden i det første nettet et register for minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnoden, j) å videreformidle (93) MSRN til et HLR i det andre nettet, hvorved nettene ruter (95) anropet til tjenestenoden, k) å videreformidle (96) anropet som bærer dette MSRN til tjenestenoden, karakterisert ved at fremgangsmåten videre innbefatter:

1) Å fastslå (97) ved hjelp av tjenestenoden at den anropte parten er registrert uten et brukeralias og at anropsavskjæringstjenesten er aktiv for aksessnoden, m) å videreformidle fra tjenestenoden til en applikasjonsnode i det første nettet en tjenesteinformasjonsrekvisisjon med aksessnodealiaset og den anropte partens data, n) å videreformidle fra applikasjonsnoden til tjenestenoden et informasjonssvar med den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren, og,

0 ) å levere anropet fra tjenestenoden til en node som er identifisert ved den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren.

15. Fremgangsmåte for å rute og å levere et innkommende telefonanrop i et lokaltelekommunikasjonsnett, hvilket lokaltelekommunikasjonsnett arbeider i samsvar med "GSM-on-the-net" eller "EPT", hvilket anrop er originert gjennom et andre nett og er rettet til en anropt part med et brukeralias og som er registrert hos en aksessnode i lokaltelekommunikasjonsnettet med brukeraliaset, hvilken aksessnode etter valg opprettholder i et assosiert VLR brukeraliaset for den anropte parten, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter: h) Å skape registeret i en tjenestenode i det første lokaltelekommunikasjonsnettet og aksessnoden, hvilke registre angir at en anropsavskjæringstjeneste er aktiv for aksessnoden,

1) å skape i en applikasjonsnode i lokaltelekommunikasjonsnettet et register for minst en "omdiriger-til"-identifikator som er assosiert med aksessnodealiaset, j) å motta (110) hos tjenestenoden anropet med brukeraliaset, k) å fastslå (111) ved hjelp av tjenestenoden aksessnoden til anropte partens brukeralias og at anropsavskjæringstjenesten er aktiv for aksessnoden,

1) å videreformidle (112) fra tjenestenoden til applikasjonsnoden en tjenesteinformasjonsrekvisisjon med aksessnodealiaset og den anropte partens data, m) å videreformidle fra applikasjonsnoden til tjenestenoden et informasjonssvar med den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren, og n) å levere anropet fra tjenestenoden til en node som er identifisert ved den minst ene "omdiriger-til"-identifikatoren.

16. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 11, 12,13, 14 eller 15, karakterisert ved at "omdiriger-til"-identifikatoren er et nummer eller et alias.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert v e d at nummeret er et E. 164-nummer. APPENDIX " A" :FORKORTELSER, DEFINISJONER OG AKRONYMER (Spesielt relevante elementer er merket med "X")