NO180476B - Tömmingsanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelsen vedrører apparat for tømming av legemsfluider omfattende: a) et samlekammer for samling av fluider fra et legemsrom, hvilket samlekammer innbefatter et innløp for fluidforbindelse med legemsrommet; og b) et sugekammer for regulering av vakuumgraden som legges på samlekammeret; og c) et tetningskammer inneholdende en tetningsvæske som tjener til å isolere samlekammeret mot omgivelsene, og omfattende: 1) et stort tetningsrom som står i forbindelse med sugekammer et ; 2) et lite tetningsrom som er anordnet mellom det store tetningsrom og samlekammeret, og ved den ende som vender mot samlekammeret, har en flottørventilanordning som tjener til å begrense den luftinnstrømning fra omgivelsene til samlekammeret som vil inntre hvis dette har lavere trykk enn sugekammeret.

Tømmeanordningene fjerner gasser og væsker fra medisinske pasienter, som f.eks. fra brysthulen, ved hjelp av trykkforskjeller.

I mange år har standardapparatet for utførelse av evaku-eringen av pleuralhulen vært et tømmesystem som var kjent som "3-flaskersoppsettet", som omfatter en oppsamlingsflaske, en vannlåsflaske og en sugreguleringsflaske. Et kateter går fra pasientens pleuralhule til oppsamlingsflasken, og sugeflasken er forbundet med hjelp av et rør til en sugekilde. De tre flaskene er forbundet i serie ved hjelp av forskjellige rør for å påføre sug på pleuralhulen for å trekke ut væske og luft og deretter tømme dette i oppsamlingsflasken. Gasser som kommer inn i oppsam-lingsf lasken bobler gjennom vann i vannlåsflasken. Vannet i vannlåsen hindrer også vanligvis tilbakestrøm av luft i brysthulen .

Sugetrykk tilveiebringes vanligvis ved hjelp av en sentral vakuumkilde i et sykehus for å muliggjøre uttrekking av fluider som f.eks. blod, vann og gass fra en pasients pleuralhule ved å etablere en trykkforskjell mellom sugkilden og det indre trykket i pasienten. Slike sugetrykk og trykkforskjeller må bibeholdes nøyaktig på grunn av de farlige tilstandene som kunne oppstå dersom det skulle opptre for høye eller lave trykkforskjeller. Sykehusets sugkilde kan imidlertid typisk variere over tid, hvilket minsker sugytelsen.

Tømmesysterner som omfatter vannfylte manometere i sugkontrollkammeret, hvis vannivå indikerer fluidtrykk, er også uhen-siktsmessige på grunn av behovet for å tilsette vann før bruk, såvel som på grunn av deres størrelse og vekt. I tillegg resul-terer fordampning i sugkontrollkammeret i sugetrykkvariasjoner som må korrigeres ved tilsetning av mere vann, hvorved den vedlikeholds- og operasjonstid som kreves ved bruk av slike tømmesystemer økes.

Det har også foreligget forskjellige svakheter i 3-flaskers-oppsettet på grunn av de mange separate komponentene og det store antall (vanligvis 16 eller 17) forbindelser, som f.eks. pneumotoraks som kan oppstå ved tap av vannlåsen i van-nlåsf lasken dersom suget temporært ble avbrutt, og mulig oppbygging av positivt trykk som kan forårsake spenningspneumotoraks og muligens mediastanal forskyvning. En annen alvorlig mangel med 3-flaskers-oppsettet er muligheten av feil forbindelse og den tid som er nødvendig for oppsetning av systemet for å styre dets operasjon.

3-flaskersoppsettet tapte terreng ved innføringen av et undervannlåstømmesystem solgt under navnet "Pleur-evac"<R> i 1966 av Deknatel Inc. (en mer detaljert beskrivelse av behovet for og den riktige bruken av brysttømmeanordninger er presentert i Deknatel Inc. Pleur-evac<R->publikasjonen med tittelen "Physiology of the Chest and Thoracic Catheters; Chest Drainage Systems No. 1 of a series from Deknatel" (1985) som inntas her i sin helhet). US patenter 3.363.626, 3.363.627, 3.559.647, 3.683.913, 3.782.497, 4.258.824 og Re. 29.877 er rettet mot forskjellige aspekter av Pleur-evac<R->systemet som i løpet av årene har gitt forbedringer som eliminerte forskjellige mangler ved 3-flaskers-oppsettet. Disse forbedringene har omfattet eliminasjonen av variasjonene i^3-flaskersoppsettet som eksisterte mellom forskjellige fabrikanter, sykehus og sykehuslaboratorier. Slike variasjoner omfatter flaskestørrelse, rørlengde og -diameter, troppmateriale og lignende.

Blant de trekkene ved Pleur-evac<R->systemet som gir dets forbedrede ytelse, er anvendelse av 3-flaskersteknikker i en enkelt, forhåndsdannet, innelukket enhet. De ønskede sugverdiene bestemmes generelt av vannivåene i sugekontrollflasken og vann-låsf lasken. Disse nivåene fylles overensstemmende med spesielle verdier før anvendelse av systemet på pasienten. En spesiell ventil som er referert til som "den høye negativitetsventilen", er inkludert og anvendes når pasientens negativitet blir til-strekkelig til å true tap av vannlåsen. Også en "positiv trykk-frigjøringsventil" i den store armen i vannlåskammeret arbeider for å hindre spenningspneumotoraks når trykket i den store armen av vannlåsen overstiger en foreskrevet verdi på grunn av feilak-tig sugfunksjon, tetting eller oklusjon av sugerøret ved et uhell. Pleur-evac<R->systemet kan kastes og er en hjelp i kampen for å bekjempe kryssforurensning.

Til tross for fordelene med Pleur-evac<R->systemet sammenlig-net med 3-flaskersoppsettet og den generelle aksepten av anordningen i medisinsk sammenheng, er det fortsatt et behov for å forbedre hensiktsmessigheten og ytelsen til brysttømmesystemer og å gjøre slike systemer kompakte. Som bemerket ovenfor, krever fluidfylte sugekontrollkammere fylling av manometerrør til nivåer som er spesifisert av legen før systemet forbindes med pasienten og sykehusets sugesystem. Selv om det er mulig at en slik fylling kan utføres med et fremstillingsanlegg før transport, er dette av praktiske grunner uønsket fordi det må utføres hyppige juster-inger avhengig av de forskjellige verdiene og pasientsug etter bestemmelse av legen. Nærværet av fluid i de forskjellige rørene kan dessuten resultere i ødeleggelse av systemet under transport på grunn av frysetemperaturer eller på grunn av lekkasje. De sugnivåer som oppnås med et brysttømmesystem, er dessuten noe begrenset av størrelsen av de manometerrør som kreves for å bibeholde slike sugenivåer. Ved for høye sugenivåer vil størrel-sen av de nødvendige manometrene i noen tilfeller gjøre tømmesys-temet ubrukbart. En reduksjon i størrelsen av systemet ville gi slike fordeler'* som lettere å bruke, lett å lagre, mindre kostbar transport og redusere hindringene mellom pasienten og besøkende og den medisinske staben. I tillegg er nøyaktigheten ved foreliggende undervannstømmesystemer begrenset ved at de forskjellige manometrene som anvendes, hele tiden må styres visuelt ved å observere væskenivået i de respektive kammere. Selv når det brukes målere, må disse på samme måten hele tiden styres. I et hvert tilfelle opptrer sugvariasjoner når fluid i manometrene fordamper, hvilket krever tilsetning av mer vann for å kompensere for tapet. Alle slike aktiviteter er naturligvis tidkrevende. ;Den foreliggende oppfinnelse gir i forhold til anordningen som er beskrevet i US patent nr. 3.683.913 (i det følgende kalt '913 patentet) en vesentlig forbedret tetningseffekt. Tap av vann fra vanntetningskammeret er kritisk skadelig for tet-ningssystemets virkning. Hvis vann i vanntetningskammeret trekkes over i samlekammeret, hvilket kan forekomme i forbindelse med sterkt negativt trykk (høy grad av vakuum) i samlekammeret, kan vanntetningskammerets virkning settes i fare eller påvirkes sterkt. ;Fordelen ved den foreliggende oppfinnelse er dens evne til på fordelaktig måte å sørge for å holde vannet innenfor vanntetningskammeret, som derved hjelper til å opprettholde selve vanntetningen. Dette er ønsket og fordelaktig både for det medisinske personale som arbeider med anordningen og for pasienten, da formålet med tetningen er å forhindre at luft og/eller væske fra det omgivende miljø skader pasienten ved å trenge inn i ham eller henne. En slik fordel er essensiell for de grunnleg-gende virkningsprinsipper ved en brysttømmings-anordning. Det må her understrekes at det dreier seg om tømming av brysthulen (pleural cavity), det rom som brysthinnen inneslutter, og som omgir lungene og er avgjørende for lungenes funksjon. Som al-lerede nevnt, er opprettholdelsen av vanntetningen av største viktighet for anordningens drift og for behandlingen av pasienten, og den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en vanntet-ning som er mer pålitelig og krever mindre inngripen fra det kliniske personell som arbeider med anordningen. Ved at den foreliggende oppfinnelse sørger for at vannet forblir i vanntetningen, tilveiebringes beskyttelse og opprettholdelse av selve vanntetningen-.-* Vanntetningens tilstedeværelse og bibehold under behandlingen av pasienten er av vital betydning for pasientens tilstand.

Vanntetningen virker som en énveis ventil som holder pasientens brysthule avsondret fra det omgivende miljø. Pasienten som er koblet til anordningens samlekammer gjennom pasienttømmingsrø-ret, isoleres fra det omgivende miljø ved at vanntetningen foreligger. Derfor hjelper denne tetningen også til å forhindre kontaminasjon i å føres tilbake til pasienten gjennom tømmingsrø-ret. Vanntetningen virker som en énveis ventil som gjør det mulig å tømme luft fra pasientens brysthule. Når luften evaku-eres, bobler luft gjennom vanntetningen (vannseglet). Dette har en diagnostisk betydning for behandlende lege. Kontinuerlig bobling i vannseglet ville være en indikasjon på at pasienten hadde en luftlekkasje som kunne kreve ytterligere tilhelingstid eller som kunne kreve umiddelbar inngripen. Bare når vanntetningen er tilstede og opprettholdes, foreligger denne énveis ventilfunksjon og diagnostiseringsmulighet.

Den behandlende lege anvender også vannseglet til å måle trykket i brysthulen. Det nivå som vannet stiger til i den lille grenen av vanntetningen er et direkte mål på dette trykk i brysthulen (vanlig kalt "pasient-negativitet"). Målingen av trykk i brysthulen er viktig for å påvise kliniske tilstander som kan utvikle seg i pasientens brysthule, og som ikke er lett påviselige uten denne diagnostiske mulighet. Mangel på vann i vannseglet ville utelukke denne diagnostiske mulighet. Vannseglet fungerer også slik at det gjenoppretter og opprettholder trykkgradienter som trengs i brysthulen for å understøtte normale pustebevegelser. Tapet av de nødvendige trykkgradienter på grunn av infiltrert luft eller fluider kan helt eller delvis føre til kollaps av lungen(e) og/eller påvirke pusting.

Anvendelsen av brysttømmingsanordningen har til hensikt å fjerne fluider som kan ha samlet seg i brystrommet og å gjenopprette de nødvendige trykkgradienter som vil muliggjøre full ekspansjon av lungene og gjenoppretting av normal pusting. Ved bruk av brystømmingsanordninger kan pasienten settes i en tilstand hvori det oppstår et kunstig høyt negativt trykk i brysthulen. Disse høye, negative trykk vil få vannet i vanntetningen til å stige hele høyden av den lille gren av vanntetningen. Den foreliggende oppfinnelse, slik den kreves, hjelper på fordelaktig måte til å opprettholde vanntetningen ved å romme vannet som har steget fra det nedre kammeret inn i den lille grenen av vanntetningen, og deretter inn i det øvre kammer som er istand til å holde på hele volumet av vannseglet. Kulen og uttagningen muliggjør på fordelaktig måte at vann som har samlet seg i det øvre kammeret tvinger kulen vekk fra åpningen, slik at vannet kan vende tilbake til den lille grenen og nedre kammer. Etter opphør av det høye, negative trykk hos pasienten, får alt vannet som fortsatt er i det øvre kammer, igjen passere til det nedre kammer og derved gjenopprette fullt innhold av vannseglet i vanntetningskammeret .

Viktigheten av og fordelen ved å holde vannet i vanntetningen slik den foreliggende oppfinnelse sørger for, er velkjent for den klinisk behandlende lege. Mangel på vannsegl, enten fullstendig eller delvis, krever øyeblikkelig inngrep av det behandlende personell som må fylle på vann for å bringe vannseglet opp til det riktige nivå. Den foreliggende oppfinnelse gir en anerkjent fordel innen det kliniske fagmiljø, fordi den opprettholder vannseglet og derved reduserer behovet for inngripen fra den kliniske lege. Det kliniske personell vil klart se at den krevede anordning er istand til å bibeholde sitt vannsegl, selv under uvanlige tilstander hos pasienten, og behandlende lege er derfor garantert at anordningen vil sørge for pasientens sikkerhet som kreves.

Virkningen av den foreliggende krevede oppfinnelse er slik at vann kan passere forbi kuleventilen (50) gjennom uttagningen (56) og akkumulere i kammeret (58). Akkumulering av fluid i kammeret (58) tvinger til slutt flytekulen (50) vekk fra åpningen (52). Deretter vender fluidet tilbake til nedre del av vanntetningskammeret. Hvis tetningsfluidet fortsetter å stige, så kan flytekulen fortsatt bevege seg oppover og igjen ta sete i åpningen (52) og derved gjenta den forutnevnte prosess. Ved hjelp av denne virkning holdes tetningsfluidet innenfor vanntetningskammeret og hindres i å gå over i samlekammeret. Dette setter den foreliggende oppfinnelse istand til vedvarende og mer effektivt å forhindre det omgivende miljø i å trenge inn i pasienten og å opprettholde vannseglet.

Den kliniske betydning av å opprettholde vannlåsen under bruken av den- foreliggende anordning er blitt fastslått og er helt anerkjent innenfor det kliniske miljø. I perioder med øket intrapleuralt trykk vil vannet i vannlåsen reagere ved å trekkes oppover i den lille gren av vannlåsen. Det er klinisk fordelaktig for pasienten at vannlåsen reagerer på et pasient-indusert høyt intrapleuralt trykk med en ettergivende ("myk") reaksjon. En enveisventil eller en flottørventil som fullstendig tetter en åpning som beskrevet i '913 patentet, forhindrer ettergivende ("myk") tilbakestrømning av vannet i vannlåsen og kan frembringe et for høyt negativt trykk. Tilstedeværelsen av uttagningen i åpningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer den nødvendige anordning for en ettergivende reaksjon ved å forsinke vannets bevegelse oppad i den lille gren av vannlåsen, men uten å stoppe denne bevegelsen. Tilstedeværelsen av uttagningen hindrer flottørkulen i å tette åpningen i kuleventilens sete fullstendig og tillater vannet å fortsette sin bevegelse oppad på grunn av vedvarende pasientindusert negativt trykk. Således blir graden av vedvarende negativt trykk begrenset ved uttagningen.

Det er fastslått at et vedvarende for høyt negativt trykk kan være skadelig for pasienten: Bekymring er kommet til uttrykk angående mulig skade på vev inne i brysthulen i nærheten av de små hullene i brystrørets sidevegg fra negative trykk i forbindelse med suging og utpumping. Tilfeller av at vev er trukket inn i de små hullene i brystrørets sidevegg er blitt rapportert både i mediastinum og brysthulen ved så lite som -15 til -20 cm H20 vedvarende negativt trykk, samt ved høyere negative overgangsnivåer. I tillegg har øket mediastinal blødning blitt tilskrevet et tømmingssystem som innebar -20 cm H20 sug og periodisk utpumping enn et som ikke medførte dette.

Bekymring vedrørende mulige skadelige virkninger av negative trykk har frembragt to alternative metoder for mediastinal brystrørkontroll. For det første har noen fabrikanter av en-gangs -bryst tømmingsenheter tilføyet et manuelt filtrert trekkhull for kontrollert inngang av luft for å senke negativt residual-trykk til et ønsket nivå. Imidlertid har virkningen av periodisk partial lufting ikke blitt testet på pasientens kliniske resul-tat.

Selvom varierte nivåer av brystsug forsvares og mulige skadelige virkninger noen ganger overses eller tillegges mindre betydning i litteraturen, er et for høyt sugnivå generelt anerkjent som en potensiell fare. Egentlig dokumentasjon av kompli-kasjoner som tilskrives brystsug er begrenset. Poticha SM, Macaladad F, Lewis FJ: The control of air leaks following subsegmental pulmonary resections, Surg.Gynecol Obstet. 120:803;

1965, fant at vedvarende brysthule-luftlekkasjer forekom oftere og ble langsommere tettet etter subsegmental reseksjon for pul-monaert emfysem når sug på -15 til -40 cm H20 ble brukt sammen-lignet med -10 cmH20. Stahly TL, Tench WD: Lung entrapment and infarction by chest tube suction, Radiology 12:307, 1977, har rapportert to tilfeller av lungeinntrekning i toraxrør-hullene og fokalt vevsinfarkt ved -15 cm H20 sug. Mahajan VK, Morris S, Huber GL: Reexpansion pulmonary edema chest 75:193, 1979, rapporterte et tilfelle av re-ekspansjon av lungeødem med den samme grad av sug. Van Way CW: Persistent pneumothorax as a compli-cation of chest suction, Chest 77:815, 1980, rapporterte to tilfeller av vedvarende pneumotorax ved bruk av -20 til -40 cm H20 sug.

Således tillater den foreliggende oppfinnelse vannlåsen å opprettholde et høyt negativt trykk i et kort tidsrom, såsom når pasienten hoster. Imidlertid unngås med oppfinnelsen de mulige skadelige virkninger i forbindelse med vedvarende høye negative trykk som kan opptre ved '913 anordningen.

Selvom den foreliggende oppfinnelse muliggjør en ettergivende ("myk") reaksjon på negativt trykk, er det fortsatt mulig å beholde vannet i vannlåsen, fordi ettersom vannet stiger i den lille grenen av vannlåsen, samles det i det øvre kammeret av vannlåsen. Det øvre kammeret av vannlåsen er istand til å romme hele vannvolumet i vannlåsen, og derved holde vannet i vannlåsen uten tap av vann til samlekammeret. Anordningen som er beskrevet i '913 patentet omfatter ikke uttagningen ("hakket") og inneholder heller ikke et reservoar som kan romme hele fluidvolumet i vannlåsen slik det er beskrevet i den foreliggende oppfinnelse. Istedet tilveiebringer anordningen i '913 patentet en flottør som tetter helt i åpningen, og som etter tetning forhindrer vann i å passere forbi flottøren. Videre kan fluid som har passert flottøren ikke vende tilbake til vannlåsen. I den foreliggende oppfinnelse, etter at høyt intrapleuralt trykk opphører hos pasienten, kan alt vannet som er akkumulert i det øvre kammer igjen flyte forbi flottør-kulen og vende tilbake til vannlåskammeret.

Anordningen i '913 patentet hverken beskriver eller foreslår den krevede struktur og gir derfor ikke den resulterende forbedrede ytelse som oppnås ved den krevede oppfinnelse når høyt negativt trykk opptrer i samlekammeret. I tilfellet i '913 patentet ville alt vann eller væske som først passerer forbi flottørventilen (55) når vannet strømmer opp til åpningen (41), gå over i kammeret (35) og kan utsettes for negativt trykk som kan opptre i samlekammeret (21, 22 og 24). Slik væske kan således trekkes over i samlekammeret, da '913 anordningen ikke tilveiebringer noen utforming som rommer og holder på slik "først passerende" væske i den respektive gren av vanntetningskammeret. Videre, når flottørventilen (45) tetter åpningen (41), er væsken over flottørventilen (45) ikke istand til å vende tilbake ned forbi flottørventilen (45) i den nedre del av tetningskammeret, og vil vedvarende være utsatt for det negative trykk i samlekammeret. Da videre væsken som oppadstigende passerer flottørven-tilen (45), er atskilt fra fluidet under ventilen så snart ventilen er lukket, tillates ikke fluidet som holdes under ventilen (45) å stige opp i kammeret (35) og bygge opp et trykk-hode som derved kan virke slik at ventilen (45) åpnes og hjelpe til å tilbakeføre fluid eller væske ned i den lavere del av vanntetningskammeret.

'913 patentet angir at anordningen som er beskrevet deri vil opprettholde det store negative trykket som paienten har bygget opp i brysthulen som pasienten kan behøve for å utvide lungen fullstendig..

For at anordningen som er beskrevet i '913 patentet imidlertid skal opprettholde det store negative trykkket, må vanntetningen være operativ. Ellers vil vannet ikke stige i søylen (12b) og løfte flottørventilen (45) slik at åpningen (41) lukkes. Således er det klart at tapet av vann fra vannseglet har en kritisk skadelig virkning på driften av systemet og for fordelene pasienten nyter godt av. Det må understrekes at utviklingen av høy negativitet i samlekammeret står i motsetning til, og er skadelig for det negative trykk som skal opprettholdes i brysthulen. Det sistnevnte hjelper pasienten til å puste normalt, mens det førstnevnte ville føre fluid og/eller gass-strøm inn i brysthulen. Disse forskjellige negative trykkbetingelser fører tydelig til strømningsretninger som er motsatte av hverandre. Ventilen som er beskrevet i '913 patentet forhindrer ikke vann fra å komme inn i ihvertfall segloppsamlingskammeret (35) og inn i den nedsenkede del (36) som det fremgår av teksten i spalte 7, linje 33-52 i '913 patentet. Slikt vann i den nedsenkede del (3 6) forblir deri og kan aldri vende tilbake til vannsegl-området som dette vannet er blitt atskilt fra. En slik oppbygging og bruk kan derfor ikke på noen måte være foregripende for den foreliggende oppfinnelse.

Fordelen ved den foreliggende oppfinnelse stammer ikke bare fra uttagningen med flytekulen, men bygger også på den struk-turelle utforming som innbefatter kammeret (58) som er tilveie-bragt over (52). Totalutformingen som heri kreves, sørger for å bibeholde tetningsfluid i vannseglkammeret, og således forhindres tetningsfluid i å skade virkningen ved å transporteres over i samlekammeret. Når tetningsfluid en gang er transportert over i samlekammeret, kan det ikke lenger tjene eller hjelpe til å opprettholde vanntetningen. Samlet sett holdes tetningsfluidet i den foreliggende oppfinnelse innen vanntetingskammeret og hindres således fra å føres over i samlekammeret.

Derimot er det i '913 patentet mulig for vann eller væske å komme forbi en flottørventil (45) når vannet stiger opp til åpningen (41). Enhver slik væske som kommer inn i kammeret (35) og nedsenket del (36), kan utsettes for negativt trykk fra samlekammeret (21, 22 og 24). Enhver slik væske i kammeret (35) eller nedsenket del (36) kan derved fortsatt trekkes over i samlekammeret og kan ikke være istand til å vende tilbake forbi flottørventilen (45) til den nedre del av tetningskammeret. Videre tilbakeføres ikke fluidet som holdes i den nedsenkede del (36), og det er dermed ikke istand til å vende tilbake til den nedre del av søylen (12b). '913 patentet påpeker særlig i spalte 7, linje 49-52 den lille andelen vann i den nedsenkete del (36) som kan bli tilbake for å vise den behandlende lege at en slik tilstand av sterkt negativt trykk foreligger. Det er klart at fluid som blir tilbake i den nedsenkede del (36) ikke kan komme tilbake til den nedre del av søylen (12b).

Den totale oppbygging av den foreliggende oppfinnelse sørger således for å forhindre at luft og/eller væske fra det omgivende miljø føres inn i pasienten og å forhindre vann i å unnslippe vannseglet. Anordningen i '913 patentet forhindrer ikke vann i å unnslippe vannseglet, med de følger dette har for tetningseffek-ten, og kan derfor ikke effektivt forhindre passasje av luft/og eller væske fra omgivende miljø inn i pasienten. Følgelig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse her en vesentlig fordel i forhold til anordningen i '913 patentet.

Søkerne har oppfunnet en forbedret tømmeanordning som tilveiebringer ytterligere forbedringer av anordninger som er tilgjengelige for tiden.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot et apparat for tømming av legemsfluider av den innledningsvis nevnte art, hvori flottørventilanordningen består av en vegg som avsluttet det lille tetningsrom oppad og har en åpning, samt en flottørkule som et utformet slik at den ved anlegg mot åpningen i det vesentlige lukker denne, idet en uttagning på åpningens ene side ikke lukkes, og at det over åpningen er anordnet et kammer som er slik dimensjonert at det kan oppta hele volumet av tetningsvæsken, slik at denne ikke kan renne over i samlekammeret.

Reguleringssugeanordningene omfatter en del som har en åpning og som er anbragt inne i og skiller sugekontrollkammeret i en første del nær omgivelseinnløpet og en gjenværende andre del nær sugeinnløpet og i fluidforbindelse med oppsamlingskammeret, ventilanordninger som er dimensjonert og formet for tetning av åpningen, og midler for å spenne ventilen til lukket tilstand når oppsamlingskammersuget har det forhåndsbestemte sugenivået og ellers åpne ventilen for å tillate omgivelsene å strømme inn i den andre delen og dermed tilbakeføre suget i oppsamlingskammeret til det forhåndsbestemte nivået.

Spenningsanordningen omfatter fortrinnsvis en fjær under spenning som er koblet i den ene enden til ventilen og med sin annen ende til en bærerdel inne i den første delen, slik at ventilen holdes i lukket tettende forhold til åpningen overensstemmende med det forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugenivå.

Det foreligger også midler for justering av fjærspenningen i forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte små trinn, slik at det kan tilveiebringes et av de forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugenivåene. Justeringsanordningene omfatter fortrinnsvis en snekkeveksel anbragt på minst en del av bærerdelen, et pinjong-gear som er roterbart understøttet og samarbeidende griper inn i snekkevekselen, en tallskive koblet til pinjonggearet og med en rekke forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte spor langs perifierien, sperrehaker som er elastisk anbragt mot perifierien og utformet og dimensjonert for å passe i et av sporene og slik at sperrehaken ved rotering av tallskiven sklir langs periferien inntil den passer inn i et av de nærmeste sporene.

Apparatet omfatter ytterligere midler for varierende å

kalibrere spenningen på fjæren mens sperredelen er anbragt inne i et av de forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sporene i tallskiven slik at fjærspenningen kan varieres selektivt uten noen rotasjon av tallskiven. I en foretrukken utførelsesform omfatter spen-ningskalibreringsanordningen en krage som er roterbart anbragt i en veggdel av sugekontrollkammeret, idet den andre enden av bærerdelen er festet til kragen for rotasjon med denne, slik at fjærens spenning ved rotasjon av kragen sammen med bærerdelen, selektivt kan varieres mens tallskiven er stasjonær. I det minste en del av tallskiven strekker seg ut av omgivelseinnløpet, slik at tallskiven kan roteres fra yttersiden av sugekontrollkammeret. Tallskiven har graderinger for å indikere det sugetrykket som påføres i oppsamlingskammeret, mens sperrehaken er anbragt i et av sporene.

Ventilanordningen er fortrinnsvis en generelt flat plate med et sirkelformig opphøyet parti på en side for anlegg mot separasjonsdelen og rundt åpningen for i tverrsnitt å tilveiebringe et generelt enkelt kontaktpunkt mellom det opphøyde partiet og separasjonsplaten. Åpningen har også et areale som er større enn det minste tverrsnittsarealet av noen passasje i noen av kamrene.

Apparatet omfatter som nevnt dempningsanordninger som er koblet til ventilene for å svekke eventuell rask bevegelse av ventilen under åpning og lukking av åpningen som svar på eventuell sugvariasjon fra det forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugnivået. Dempningsanordningen omfatter en støtdemper som er operativt forbundet med ventilen. Fjæren er også anbragt i den første delen nær omgivelseinnløpet, mens ventilen og demperen begge er anbragt i den andre delen.

Indikatoranordningen kan omfatte en flottør som er anbragt inne i et begrenset område av den andre delen i sugekammeret, idet det begrensede området har en synlig del, og flottøren er utformet og dimensjonert slik at den beveger seg mot den synlige delen inne i den begrensede delen, når det forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugenivået er oppnådd i oppsamlingskammeret og derved tilveiebringer umiddelbar visuell bekreftelse på riktig operasjon av suget i oppsamlingskammeret. Det begrensede området er avgrenset mellom et par stoppedeler, og disse begrenser bevegelsen av flottøren inne i det begrensede området. Fortrinnsvis er flottøren farget i motsetning til dens omgivelser, slik at den er lett synlig. Apparatflottøren kan være fluoriser-ende, slik at det tilveiebringes umiddelbar visuell bekreftelse på riktig sugeoperasjon i redusert lys eller om natten.

Indikatoren kan omfatte en synlig boblesone for tilbake-holdelse av en forhåndsbestemt mengde fluid i den andre delen av sugekontrollkammeret, slik at de omgivelser som kommer inn gjennom boblesonen under operasjonsbetingelsene vil boble gjennom denne mot sugeinnløpet og således tilveiebringe både umiddelbar visuell og hørbar bekreftelse på riktig operasjon av suget i oppsamlingskammeret. Boblesonen omfatter en passasje som går forbi fluidretensjonssonen. Passasjen er dimensjonert og utformet slik at omgivelsene ikke vil boble gjennom fluidet i boblesonen før det sug som er anlagt i oppsamlingssonen er minst over det forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugenivået.

Apparatet for tømming av væsker kan omfatte et tetningskammer for å hindre passasje av atmosfærisk luft inn i oppsamlingskammeret .

En anordning for regulering av graden av vakuum som pålegges i et tømmesystem omfatter et hus som avgrenser et kammer som er tilpasset for fluidforbindelse med tømmesystemet, et første innløp i huset for kobling til en sugekilde, et andre innløp i huset som kommuniserer med omgivelsene, en vannfri anordning for regulering av sugegraden på en rekke forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugenivåer, idet reguleringsanordningen er anbragt mellom sugeinnløpet og omgivelseinnløpet, og en indikator som er anbragt mellom reguleringsanordningen og sugeinnløpet for å tilveiebringe-umiddelbar bekreftelse på riktig sugeoperasjon. Reguleringsanordningen for suget omfatter en veggdel som har en åpning og er anbragt inne i og skiller kammeret i en første del nær omgivelseinnløpet og en gjenværende andre del nær suge-innløpet, idet den andre delen er tilpasset for fluidforbindelse med tømmesystemet, en ventil som er dimensjonert og utformet for tetning av åpningen, og midler for å spenne ventilen slik at den forsegler åpningen når tømme sys tetne ts sug har det forhåndsinnstilte sugenivået, og ellers åpne ventilen for å tillate omgivelsene å strømme inn i den andre delen og derved tilbakeføre suget i tømmesystemet til det forhåndsinnstilte nivået.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for tømming av kroppsfluider omfattende et oppsamlingskammer for oppsamling av fluider fra et kroppshulrom, hvilket oppsamlingskammer omfatter et innløp for fluidforbindelse med kroppshulen, et sugekontrollkammer for regulering av graden av vakuum som pålegges oppsamlingskammeret, og et tetningskammer for å forhindre passasje av omgivelsene inn i oppsamlingskammeret og omfattende et kammer i form av en stor arm med et sugeinnløp i den ene enden, et kammer i form av en liten arm som i den ene enden har en åpning som kommuniserer med oppsamlingskammeret og ved sin annen ende kommuniserer med den andre enden av den store armen, idet kammeret i form av en liten arm har midler nær sin ene ende for å hindre omgivelsene fra å gå inn i oppsamlingskammeret når oppsamlingskammeret har et relativt høyt nivå av negativt trykk. Midlene som hindrer omgivelsene omfatter et første kammer som er formet nær åpningen og er dimensjonert og utformet slik at det inneholder hele volumet av en forhåndsbestemt mengde av tetningsfluid anbragt i tetningskammeret ved forbindelsen mellom kamrene i form av en stor arm og en liten arm. Apparatet omfatter ytterligere et andre kammer anbragt slik at det skiller det første innholdskammeret fra åpningen inn i oppsamlingskammeret, slik at eventuell tetningsfluid som går fra det første innholdskammeret vil komme inn i det andre separasjonskammeret og deretter vende tilbake til innholdskammeret isteden for å gå gjennom åpningen. Innholdskammeret er utformet slik at eventuelt tetningsfluid som går inn i innholdskammeret avledes i en retning som er forskjellig fra retningen av den normale strømmen, slik at fluid som kommer inn vil sirkulere i og oppsamles inne i innholdskammeret-. •»

Apparatet omfatter dessuten en vegg som er plassert inne i den lille armen og skiller innholdskammeret fra resten av den lille armen, idet veggen har en åpning, og en ventil som er dimensjonert og utformet for å åpne og i det vesentlige lukke åpningen, hvilken ventil normalt er åpen og har en tendens i det vesentlige å lukke åpningen som svar på eventuelt fluid som kommer inn i innholdskammeret fra forbindelsen mellom kamrene i form av en stor og en liten arm. Ventilen omfatter en kule som er dimensjonert og utformet slik at den er tilpasset for å anlegges mot og i det vesentlige lukke åpningen. Denne åpningen omfatter en uttagning, slik at tetningsfluid kan komme inn i innholdskammeret når kuleventilen ligger an mot og i det vesentlige lukker åpningen, hvorpå tetningsfluidet avledes inne i innholdskammeret generelt i motsatt retning av den normale strømmen. Den gjenværende delen av den lille armen er innsnevret, slik at kuleventilen holdes bevegelig mellom innsnevringen og åpningen. Denne gjenværende delen av den lille armen har mindre tverr-snittsareale enn innholdskammeret. I en foretrukken utførelses-form omfatter middelet som hindrer omgivelsene en énveis tilbakeslagsventil som er anbragt og orientert i kammeret som har form som en liten arm. Når ventilen er åpen, tillates passasje av sugestrøm fra oppsamlingskammeret inn i sugeinnløpet, men når den er lukket hindrer den omgivelsene fra å gå inn i oppsamlingskammeret. Énveistilbakeslagsventilen er plassert nær den åpningen som forbinder kammeret som har form av en liten arm, med oppsamlingskammeret .

Fortrinnsvis omfatter apparatet dessuten en luftstrømmåler som er anbragt ved forbindelsen mellom de andre endene av den lille armen og den store armen. Luftstrømmåleren muliggjør måling av mengden av gasser fra kroppshulrommet. Apparatet omfatter også en tilbakeslagsventil som er anbragt i kammeret som har form av en stor arm. Tilbakeslagsventilen er normalt lukket og har en tendens til å åpnes for å tillate omgivelser inn i tetningskammeret som svar på et betydelig øket trykk inne i tetningskammeret. Foreliggende oppfinnelse er også rettet mot en bryst-tømmeanordning for tømming av fluider fra et kroppshulrom eller en kroppsdel omfattende et hus, et oppsamlingskammer som er dannet inne i huset for oppsamling av fluider inkludert et innløp for inntak av'fluidene og for fluidforbindelse med kroppshulrommet eller -delen, et låskammer som er formet inne i huset for å hindre passasje av omgivelser inn i oppsamlingskammeret og inkludert et kammer i form av en stor arm med et sugeinnløp i en ende for kobling til en sugekilde, et kammer i form av en liten arm som i den ene enden har en åpning som har forbindelse med oppsamlingskammeret og som på sin annen ende har forbindelse med den andre enden til den store armen, idet kammeret som har form av en liten arm, har midler nær sin ene ende for å hindre omgivelsene fra å komme inn i oppsamlingskammeret når oppsamlingskammeret har et relativt høyt nivå av negativt trykk, et sugekontrollkammer som er formet inne i huset og som er i fluidforbindelse med oppsamlingskammeret for regulering av graden av vakuum som er pålagt på oppsamlingskammeret og pleuralhulrommet og som omfatter et første innløp for kobling til sugeinnløpet i låskammeret, et andre innløp som kommuniserer med omgivelsene, en vannfri anordning for regulering av den grad av sug som pålegges på oppsamlingskammeret ved en rekke forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugenivåer, idet reguleringsanordningen er anbragt mellom det første innløpet og omgivelseinnløpet, og indikatoranordninger som er anbragt mellom reguleringsanordningen og det første innløpet for å tilveiebringe umiddelbar bekreftelse av riktig operasjon av sug i oppsamlingskammeret.

Huset er fortrinnsvis fremstilt av en frontvegg og en bakvegg som er forseglet sammen langs deres periferier med en rekke sidevegger. Frontveggen omfatter et integralt formet håndtak, og sugeinnløpet og oppsamlingsinnløpet er begge anbragt i en første sidevegg som er felles for låskammeret og oppsamlingskammeret. Innløpet for omgivelsene til sugekontrollkammeret er også anbragt i en andre sidevegg nær den første sideveggen.

Minst deler av huset er fortrinnsvis gjennomsiktig for å muliggjøre observasjon av operasjonen eller innholdet i de nedre delene av hvert av oppsamlings-, lås- og sugekontrollkamrene. Minst utvalgte deler av frontveggen er merket med graderinger, slik at volumet av innholdet i det kan identifiseres og med forhåndsbestemte tall for å gi opplysende informasjon.

I tillegg er foreliggende oppfinnelse rettet mot et apparat for tømming av fluider fra et kroppshulrom eller en kroppsdel omfattende et oppsamlingskammer for oppsamling av fluider inkludert et innløp^for inntak av fluidene, et rør som er koblet i den ene enden til oppsamlingskammerinnløpet, idet den andre enden er tilpasset for innføring i kroppshulrommet eller -kroppsdelen, kompresjonsanordninger som er utformet og dimensjonert for tettsluttende å tilbakeholde en del av røret under kompresjonen for å tilveiebringe egenforseglende evne for rørdelen, idet kompresjonsanordningen har en port for å eksponere røret og gi adgang til det indre av røret ved innføring av en hypodermisk nål, og et sugekontrollkammer i fluidforbindelse med oppsamlingskammeret for å regulere den grad av vakuum som pålegges på oppsamlingskammeret og inkludert et første innløp for kobling til en sugekilde, et andre innløp som kommuniserer med omgivelsene, en vannfri anordning for regulering av den grad av sug som pålegges på oppsamlingskammeret ved en rekke forhåndsbestemte, forhåndsinnstilte sugenivåer, idet reguleringsanordningen er anbragt mellom sugeinnløpet og omgivelseinnløpet, og en indikatoranordning anbragt mellom reguleringsanordningen og sugeinnløpet for å tilveiebringe umiddelbar bekreftelse på riktig operasjon av sug i oppsamlingskammeret.

Kompresjonsanordningen er fortrinnsvis fremstilt av to likt strukturerte, forlengede, krummede plater med flenser som strekker seg langs respektive tilsvarende kanter. Platene er festet til hverandre langs flensene, og den platen som er motsatt porten er relativt stiv for å beskytte mot gjennomtrengning av hypoderm-iske nåler.

Den indre tverrsnittsdiameteren for de krummede platene er fortrinnsvis mindre enn den ytre tverrsnittsdiameteren for røret. Ifølge en foretrukken utførelsesform er den indre tverrsnittsdiameteren for den krummede platen omtrent 4/5 av den ytre diameteren av røret.

Et apparat som skal bære et hus fra en bærer, omfatter en konsoll fremstilt av minst en vegg og med en stender som strekker seg derfra, hvilken stender også kan plasseres på huset.

Foreliggende oppfinnelse beskrives mere detaljert nedenfor, med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en brysttømmeanordning oppbåret i en hengende stilling. Fig. 2 viser en eksponert front av dreneringsanordningen i fig. 1. Fig. 3 viser et første tverrsnitt sett fra siden av den lille armen i låskammeret tatt langs linjene 8-8 i fig. 2.

I fig. 1 og 2 er det vist en brysttømmeanordning 10 med tre kammere, et oppsamlingskammer 12 for å tilbakeholde og lagre fluider som er oppsamlet fra et kroppshulrom, et vannlåskammer 14 for å hindre eventuelt fluid fra å komme inn i oppsamlingskammeret 12 under høye nivåer av negative trykk i kroppshulrommet og et tørt sugekontrollkammer 16. Funksjonen og operasjonen av disse forskjellige kamrene er generelt beskrevet i US patenter 3.363.626, 3.363.627, 3.559.647, 3.683.913, 3.782.497, 4.258.824 og Re. 29.877 til den grad at lignende eller felles elementer vises der. I tillegg er formålet og den generelle operasjonen av de forskjellige kamrene i brysttømmeanordningen 10 ifølge foreliggende oppfinnelse også mer fullstendig beskrevet i Deknatel Inc. Pleur-evac<R->publikasjonen med tittelen "Understanding Chest Drainage Systems" (1985). Beskrivelsen i de foran nevnte paten-tene og den foran nevnte publikasjonen inntas derfor her i sin helhet.

Oppsamlingskammeret 12 er formet generelt til høyre for linjen "A-A" og omfatter fortrinnsvis fire separate oppsamlingskammere 18, 20, 22 og 24 som er formet mellom respektive par av vegger 26, 28, 30, 32 og 34, som vist i fig. 2. Oppsamlingskammeret 12 er imidlertid ikke begrenset når det gjelder antallet separate oppsamlingsavdelinger, og det kan anvendes et hvilket som helst antall etter ønske. På lignende måte kan den volumetriske størrelsen av de forskjellige oppsamlingsavdelingene være jevn eller varieres etter ønske. En innløpsport 36 er anbragt i toppveggen 38, slik at fluid og gasser fra et kroppshulrom kan passere direkte inn i oppsamlingsavdeling 18. For å oppnå finere målinger av oppsamlede fluider er minst oppsamlingsavdeling 18 dimensjonert og utformet slik at den har den minste volumetriske størrelsen, og de gjenværende avdelingene er fortrinnsvis større for å oppta større mengder av oppsamlet fluid. I tillegg tillater den skrånende veggen 19, at den nedre delen av avdeling 18 er mindre enn den øvre delen og således gir enda mindre volumetriske målinger. En åpning 27 i veggen 28, muliggjør overstrøm av fluid fra avdeling 18 til først å gå inn i avdeling 20. På lignende måte kan eventuell overstrøm fra avdeling 20 gå over den øvre kanten av veggen 30 inn i avdeling 22 og derfra over den øvre kanten av veggen 32 inn i avdeling 24. De øvre kantene av veggene 30 og 32 har derfor omtrent den samme høyde for å tillate over-strømning.

En høy negativitetsventil 40 er plassert i toppveggen 38 i forbindelse med oppsamlingskammeret 12. Den høye negativitetsventilen omfatter en bunnstyrt ventil som, når den er nedtrykket, tillater filtrert luft å komme inn i oppsamlingskammeret 12. På denne måten avlastes uønsket høye grader av negativt trykk som kan forekomme i kroppshulrommet og derved utvikles i oppsamlingskammeret 12 .

Låskammeret 14 er generelt formet mellom linjene "A-A" og "B-B" som vist i fig. 2. Spesielt omfatter låskammeret 14 et rom 42 utformet som en liten gren mellom veggene 34 og 44 og et rom 46 utformet som en stor gren mellom veggene 44 og 47. Selv om låskammeret typisk opereres med et forhåndsbestemt nivå av fluid, som f.eks. vann, kan låskammeret 14 ifølge foreliggende oppfinnelsen opereres enten i en "tørr" eller en "våt" operasjonsmåte som beskrives mere fullstendig nedenfor. Om ønsket kan en luft-strømmåler 48' plasseres som vist i fig. 1 og 2 ved forbindelsen mellom de nedre endene av de små og store grenrommene 42, 46. Luftstrømmåleren 48' er ment å brukes i den "våte" fremgangsmåten og er av den typen som er illustrert og beskrevet i det foran nevnte US patent 3.683.913, hvis beskrivelse inntas her i sin helhet. Selv om luftstrømmåleren 48' imidlertid opereres i den "tørre" fremgangsmåten, vil det ikke ha noen skadelig effekt.

Låskammeret 14 omfatter også fortrinnsvis en ventilmeka-nisme i det lille grenrommet 42, som omfatter en plate 48 og en kuleflottørventil 50 som er fri for vandring mellom platen 48 og en innsnevret del av det lille grenrommet 42, som vist i fig. 2. Den innsnevrede delen er som det vises klarere i fig. 3, imidlertid utformet slik at i operasjon under sug vil flottørkule-ventilen 50 ikke avblokkere den nedre delen av det lille tet-nings rommet 42.

Plate-element nr. 48 omfatter som det vises klarere i fig. 3, en sirkelformet åpning 52 som er utformet og dimensjonert slik at den tillater kuleflottørventilen 50 å passe inn i åpning 52 når fluid, som f.eks. vann, som typisk inneholdes i vannlåskammeret 14, trekkes på grunn av for stort negativt trykk mot oppsamlingskammeret 12 gjennom åpning 52 i den øvre enden av det lille tetningsrommet 42. Et lignende ventilarrangement er også beskrevet som et sylindrisk ventil i US patent 3.686.913 som også tjener til å tilbakeholde vann eller fluid i vannlåskammeret. Plate nr. 48 ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter imidlertid en uttagning 56 som fortsatt tillater fluid eller vann fra vannlåskammeret å passere forbi kuleventil 50 og komme inn i den øvre enden 58 av det lille tetningsrommet 42. Inne i den øvre endeavdelingen 58 passerer fluidet kuleventilen 50 og sirkulerer i en retning motsatt sugestrømmen eller den normale strømmen og avledes på de øvre veggene som danner den øvre endeavdelingen 58. Den øvre endeavdelingen 58 er fortrinnsvis utformet og dimensjonert slik at den kan oppta hele det fluidvolumet i vannlåskammeret som skal inneholdes heri. På denne måten hindres vann i vannlåskammeret fra å trekkes inn i oppsamlingskammeret gjennom åpning 54 dersom det utvikles et høyt negativt trykk i oppsamlingskammeret 12. Slike forekomster av høyt negativt trykk kan oppstå på grunn av et dypt åndedrag, hosting eller kvelning av pasienten. Det kan også forekomme når suget slås av, hvilket hender enten når sugerøret er tiltettet eller sykehussuget svikter. Høyt negativt trykk kan likeledes forekomme når pasienten er tilkoblet en ventilator. Alternativt kan det oppstå høyt negativt trykk når det medisinske personalet "melker" røret fra tømmeanordningen til pasienten. I det sistnevnte tilfellet er melking den fremgangsmåten hvorved klumper i røret skyves inn i oppsamlingskammeret 12 ved å gripe røret med én hånd bak klumpen og klemme røret mot oppsamlingskammeret 12 for å føre klumpen inn i det.

Selv om det lille tetningsrommet 42 er illustrert med en kuleflottørventil 50, er utformingen av den øvre endeavdelingen 58 egnet for å hindre eventuelt fluid fra vannlåskammeret 14 i å passere inn i oppsamlingskammere 12. Kuleflottørventilen 50 er således bare en ytterligere sikkerhetsforanstaltning som eventuelt kan innkorporeres og anvendes med strukturen i den øvre endeavdelingen 58. Et ytterligere kammer 59 skiller innholdskammeret eller den øvre endeavdelingen 58 fra åpning 54 for å hjelpe til med å hindre fluid fra å komme inn i oppsamlingskammeret 12. Fortrinnsvis har skillekammeret 59 en hellende nedre overflate 61, som vist i fig. 2, og åpningen 54 er plassert øverst i veggen 63 . - x

Den øvre enden av det store tetningsrommet 46 i vannlåskammeret 14 er i fluid forbindelse med suginnløpsporten 60 og en positiv trykkavlastningsventil 62, som vist i fig. 2. Alternativt kan denne ventilen 62 om ønsket plasseres i det store tetningsrommet 46 i tetningskammeret 14, eller i selve sugelinjen. Ventilen 62 er av tilbakeslagstypen som normalt er lukket, og omfatter ventildelen 63. Den åpner for å la for stort trykk i låskammeret 14 ventileres til omgivelsene eller atmosfæren som svar på eventuelt betydelig øket trykk i låskammeret 14.

For å gjøre det mulig å fylle fluid i låskammeret 14, er det anordnet en malje 138 som vist i fig. 1. Denne maljen 138 omfatter en sentral gummidel 142 som tjener til injeksjon av fluid ved hjelp av en hypodermisk nål som vil trenge igjennom, men ikke ødelegge, gummitetningen som deretter tettes igjen og bibeholder integriteten til de respektive kamrene eller delene derav.

Foreliggende oppfinnelse er beskrevet i detalj med spesiell understrekning av de foretrukne utførelsesformene derav.

Claims (4)

1. Apparat for tømming av legemsfluider, omfattende: a) et samlekammer (12) for samling av fluider fra et legemsrom, hvilket samlekammer (12) innbefatter et innløp (36) for fluidforbindelse med 1egemsrommet; og b) et sugekammer (16) for regulering av vakuumgraden som legges på samlekammeret (12); og c) et tetningskammer (14), inneholdende et tetningsvæske som tjener til å isolere samlekammeret (12) mot omgivelsene og omfattende: 1) et stort tetningsrom(46) som står i forbindelse med sugekammeret (16) ; 2) et lite tetningsrom (42) som er anordnet mellom det store tetningsrom (46) og samlekammeret (12) og ved den ende som vender mot samlekammeret, har en flottør-ventilanordning (48, 50) som tjener til å begrense den luftinnstrømning fra omgivelsene til samlekammeret (12) som vil inntre hvis dette har lavere trykk enn sugekammeret, karakterisert ved at flottørventilanordningen (48,50) består av en vegg (48) som avslutter det lille tetningsrom (42) oppad og har en åpning (52), samt en flottørkule (50) som er utformet slik at den ved anlegg mot åpningen (52) i det vesentlige lukker denne, idet en uttagning (56) på åpningens ene side ikke lukkes, og at det over åpningen (52) er anordnet et kammer (58) som er slik dimensjonert at det kan oppta hele volumet av tetningsvaesken, slik at denne ikke kan renne over i samlekammeret (12) .

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at et andre kammer (59) anbragt slik at det skiller det første kammeret (58) fra åpningen (54) inn i samlekammeret (12), slik at eventuelt tetningsfluid som går fra det første kammeret (58) vil komme inn i et andre kammer (59), og deretter returnere til kammeret (58) istedenfor å gå gjennom åpningen (54).

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det lille tetningsrom (42) omfatter en enveis tilbakeslagsventil (51) som er anbragt og orientert i det lille tetningsrom (42), og er anbragt nær den åpningen (54) som forbinder det lille tetningsrom (42) med samlekammeret (12), idet ventilen (51) er åpen for å tillate passasje av sugestrøm fra samlekammeret (12) inn i sugeinnløpet (60), men er lukket for å hindre luft eller annet fluidum fra å trenge inn i samlekammeret (12).

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved en tilbakeslagsventil (62) som er anbragt i det store tetningsrommet (46), hvilken tilbakeslagsventil (62) normalt er lukket og vil åpne tetningskammeret (14) som reaksjon på et betydelig øket trykk i tetningskammeret (14) .