NO171162B

NO171162B - Pyrido-benzoksadiazinderivater

Info

Publication number: NO171162B
Application number: NO894108A
Authority: NO
Inventors: Masahiro Aoki; Miyako Kamata; Tatsuo Ohtsuka; Nobuo Shimma; Kazuteru Yokose
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1986-09-12
Filing date: 1989-10-13
Publication date: 1992-10-26
Also published as: NO894108L; NO171162C; NO894108D0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører pyridobenzoksadiazinderivater med den generelle formel (III)

hvor X<1> er et halogenatom, R<1> er et hydrogenatom eller et karboksybeskyttende radikal valgt fra lavere alkyl, benzyl og lavere alkanoyloksyalkyl; R<2> er et lavere alkylradikal som kan være substituert med et fluoratom; R<3> er et hydrogenatom eller et lavere alkylradikal som kan være substituert med et hydroksyradikal eller et di-lavere alkylaminoradikal;

og tilstedeværenede amino-, hydroksy- og/eller karboksygrupper kan være beskyttet.

Disse forbindelser er mellomprodukter som er nyttige ved fremstilling av terapeutisk aktive pyridobenzoksadiazinderivater, spesielt 10-substituerte 9-fluor-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksyl-syrederivater med den generelle formel

hvor R<1> er et hydrogenatom eller et karboksy-beskyttende radikal valgt fra lavere alkyl, benzyl og lavere alkanoyloksyalkyl; R<2> er et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et fluoratom; R<3> er et hydrogenatom eller et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et hydroksy-radikal eller med et dilavere alkylamino-radikal; R<5> er et lavere alkylradikal, og R<6> er et di-lavere alkylaminolavere alkylradikal, eller R<5> og R<6> tatt sammen med det hosliggende nitrogenatom kan danne - en piperazinring som kan være substituert i 3-stilling med metyl eller fenyl og/eller N-substituert med lavere metyl, etyl, acetyl aminobenzyl; - en morfolinring; - en 1,1-dioksydtiomorfolinring; - en pyrrolidinring som er substituert i 3-stilling med amino, metylamino, etylamino, aminometyl, metylaminometyl, etylaminometyl, metoksy eller klor eller i 4-stilling med metyl eller metoksy; - en imidazolring som kan være substituert med metyl i 4-stilling; eller - en piperidinring som kan være substituert med aminometyl, hydroksy, amino, metylamino eller metoksy;

så vel som farmasøytisk akseptable salter derav og hydrater eller solvater av forbindelsene med formel I eller deres salter, som er anvendelige som effektive bestanddeler i antibakterielle midler.

De respektive radikaler i formel I som er definert ovenfor blir forklart i større detalj som følger: Referanse til uttrykket "lavere" er ment å skulle bety en karbonkjede, fortrinnsvis inneholdende opptil 7 karbonatomer med mindre noe annet er angitt.

Forklaring til R<1>:

R<1> er et hydrogenatom eller et karboksy-beskyttende radikal.

I det ovenforstående betyr karboksy-beskyttende radikal lavere alkyl, såsom metyl, etyl, n-propyl, t-butyl; lavere alkanoyloksyalkyl, (f.eks. acetoksymetyl, pivaloyl-oksymetyl, 1-acetoksyetyl og 1-pivaloyloksyetyl); benzyl kan også bli brukt.

Forklaring for R<2>:

R<2> er et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et fluoratom.

I det ovennevnte inneholder den lavere alkyl-radikal fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer, spesielt metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl .

Forklaring for R<3>:

R<3> et hydrogenatom eller et lavere alkyl-radikal som kan være substituert med et hydroksyradikal eller et dilavere alkylamino-radikal.

De ovennevnte lavere alkyl-radikaler inneholder fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer, spesielt metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl. Det di-lavere alkylaminoradikal kan være f.eks. dimetylamino eller dietylamino.

Forklaring for R<5> og R<6>:

R<5> er et lavere alkyl-radikal, og R<6> er et dilavere alkylaminolavere alkylradikal; eller R<5> og R<6> tatt sammen med det hosliggende nitrogenatom kan danne - en piperazinring som kan være substituert i 3-stilling med metyl eller fenyl og/eller N-substituert med lavere metyl, etyl, acetyl eller aminobenzyl; - en morfolinring; - en 1,1-dioksydtiomorfolinring; - en pyrrolidinring som er substituert i 3-stilling med amino, metylamino, etylamino, aminoetyl, metylaminometyl, etylaminometyl, metoksy eller klor eller i 4-stilling med metyl eller metoksy; - en imidazolring som kan være substituert med metyl i 4-stilling; eller - en piperidinring som kan være substituert med aminometyl, hydroksy, amino, metylamino eller metoksy;

Spesielt foretrukne radikaler representert ved R<5>R<6>N-i formel (I) er 1-piperazinyl, 4-metyl-l-piperazinyl, 3-metyl-1-piperazinyl, 3-metyl-l-piperazinyl, 3-fenyl-l-piperazinyl, 4-etyl-l-piperazinyl, 4-(4-aminobenzyl)-1-piperazinyl, 4-acetyl-l-piperazinyl, morfolin, 1,l-dioksyd-4-tiomorfolinyl, 4-(aminometyl)-1-piperidyl, 4-hydroksy-l-piperidyl, 4-amino-1-piperidyl, 4-(metylamino)-1-piperidyl, 3-amino-l-pyrrolidinyl, 3-(metylamino)-1-pyrrolidinyl, 3-(etylamino)-1-pyrrolidinyl, 3-(aminometyl)-1-pyrrolidinyl, 3-[(metylamino) metyl] -1-pyrrolidinyl , 3-[(etylamino)metyl]-1-pyrrolidinyl, 3-metoksy-l-pyrrolidinyl, 3-klor-l-pyrrolidinyl, 1-imidazoyl eller 4-metyl-l-imidazoylyl.

De nye 10-substituerte 9-fluor-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyrederiva-ter med formel (I) og deres farmasøytisk akseptable salter og hydrater eller solvater derav og av disse salter kan fremstilles ved å omsette ovennevnte forbindelse med formel III med et amin representert ved den generelle formel (IV)

hvor R<5> og R<6> er som definert ovenfor,

etterfulgt hvis nødvendig av fjerning av et beskyttende radikal.

Mellomproduktene representert ved formel (III) kan fremstilles f.eks i henhold til følgende reaksjonsskjerna a) eller

b) :

hvor R<2>, R<3> og X<1> er som definert ovenfor; R<1> er et beskyttende radikal, såsom benzyl, metoksybenzyl, metoksy-metyl, metoksyetoksymetyl, tetrahydropyranyl, allyl, t-butyl, t-butyldimetylsilyl, acetyl, benzoyl og ligende; R<1>' er et beskyttende radikal, såsom formyl, acetyl, trifluoracetyl, benzoyl, etoksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, fenoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, t-butoksykarbonyl og lignende, og R'<1>• er et hydrogenatom eller et etyl-radikal.

Dersom forbindelsene med formel (IV) inneholder en amino-eller monoalkylamino-substituent, kan nevnte substituent om ønsket være beskyttet av et aminobeskyttende radikal, såsom formyl, acetyl, trifluoracetyl, benzoyl, etoksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, fenoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, t-butoksykarbonyl og lignende.

Reaksjonen mellom forbindelsen med formel (III) og aminet av formel (IV) eller det passende beskyttede amin kan om nødvendig utføres med eller uten et oppløsningsmiddel fortrinnsvis ved øket temperatur i en tilstrekkelig lang tid for at reaksjonen i hovedsak kan føres til avslutning. Den passende reaksjonstemperatur er i området ca. 3 0'C til ca. 2 00°C, fortrinnsvis fra 80°C til 150"C for å erholde en tilstrekkelig rask reaksjonshastighet.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en syreakseptor, såsom trietylamin, pyridin, picolin, N,N-dimetylanilin, 1,8-diazabicyklo[5,4,0]undec-7-ene, 1,4-diazabicyklo[2,2,2]-oktan, alkali-metallhydroksyder, alkali-metallkarbonater og lignende. Alternativt kan et overskudd av aminene med formel (IV) anvendes som syre-akseptor.

De passende oppløsningsmidler for denne reaksjon er ikke-reaktive oppløsningsmidler, såsom acetonitril, alkoholer, dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, dimetylacetamid, pyridin, picolin, lutidin, dimetylpropylurea og lignende. Blandinger av to eller flere oppløsningsmidler kan også benyttes.

Det beskyttende radikal kan, om ønsket, fjernes etter reaksjonen ved fremgangsmåter kjent for fagmannen. For eksempel kan formylradikalet fjernes ved sur eller basisk hydrolyse, fortrinnsvis basisk hydrolyse, og benzyloksykar-bonylradikalet kan fjernes ved hydrogenolyse.

Mellomproduktene representert med formel (III) kan f. eks. være de følgende: 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, etyl-9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat, benzyl-9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylat,

9,10-difluor-3-(2-fluoretyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre,

9,10-difluor-2,3-dimetyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre,

9,10-difluor-2-(hydroksymetyl)-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2-1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre,

9,10-difluor-2-[(dimetylamino)metyl]-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2-1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre.

Aminet med formel (IV) brukt i ovenfor angitte reaksjon er f.eks. piperazin, 4-metylpiperazin, 3-metylpiperazin, 3-fenylpiperazin, morfolin, tiomorfolin, 4-(aminometyl)-piperidin, 4-aminopiperidin, 4-(metylamino)piperidin, 4-(benzyloksykarbonylamino)piperidin, 4-(benzyloksykar-bonylmetylamino)piperidin, 4-hydroksypiperidin, 4-met-oksypiperidin, 3-[(metylamino)metyl]pyrrolidin, 3-[(etylamino)-metyl]pyrrolidin, 3-metoksypyrrolidin, 3-aminopyr-rolidin, 3-(benzyloksykarbonylamino)pyrrolidin, 3-(metylamino) -pyrrolidin, 3-(benzyloksykarbonylmetylamino)pyr-rolidin, 3-(benzyloksykarbonyletylamino)pyrrolidin, 4-metylimidazol og lign.

Fremstillingen av de farmasøytiske akseptable salter av forbindelsen av formel I eller hydratene eller solvatene av nevnte salter kan utføres på i og for seg kjent måte f.eks. ved å omsette en karboksylsyre av formel I med en ekvivalent mengde av den ønskede base eller omvendt en fri base med formel I med en organisk eller uorganisk syre. Reaksjonen utføres passende i et oppløsningsmiddel såsom vann eller et organisk oppløsningsmiddel (f.eks. etanol, metanol, aceton). Temperaturen hvor saltdannelsen utføres er ikke kritisk. Saltdannelsen utføres generelt ved romtemperatur, men den kan utføres ved temperatur noe over eller under romtemperatur f.eks. i området fra 0°C til +50'C.

Eksempler på farmasøytisk akseptable syrer anvendelige i ovenfor nevnte fremgangsmåte er saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, salpetersyre, maursyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, maleinsyre, hydroksy-malein-syre, fenyleddiksyre, benzosyre, 4-aminobenzosyre, arthranilsyre, 4-hydroksybenzosyre, salicylsyre, aminosali-sylsyre, nikotinsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, hydroksyetansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, glukonsyre, glukuronsyre, galakturonsyre, aspartinsure og glutaminsyre; metionin, tryptophan, lysin, arginin.

Syreaddisjonssaltene kan omdannes til fri form ved behandling med en base, såsom med et metalhydroksyd, ammoniakk el.lign.

De basiske salter av forbindelsen av formel I kan fremstilles ved å omsette en forbindelse av formel I med en metall-base eller et amin, såsom et alkali- eller jordalkalimetall-hydroksyd eller et organisk amin. Eksempler på metaller brukt som kationer, er natrium, kalium, magnesium, kalsium. Eksempler på aminer er dietanolamin, dibenzyletylen-diamin, cholin, etylendiamin.

Syreaddisjonssaltene eller base-saltene av forbindelsen av formel I adskiller seg fra den tilsvarende frie form ved enkelte fysikalske egenskaper, såsom oppløselighet i vann.

Forbindelsen med formel I og deres farmasøytisk akseptable salter kan eksistere i uoppløst så vel som oppløst form innbefattende hydrerte former. Hydreringen kan utføres automatisk i løpet av fremstillingsprosessen eller kan opptre gradvis som et resultat av hydroskopiske egenskaper hos et opprinnelig vannfritt produkt. For kontrollert fremstilling av et hydrat kan et fullstendig eller delvis vannfritt produkt utsettes for en fuktig atmosfære (f.eks. ved ca. +10 °C til +40°C). Solvater med farmasøytisk akseptable løsningsmidler såsom etanol kan erholdes i løpet av f.eks. krystallisering.

Enkelte forbindelser fremskaffet ved foreliggende oppfinnelse har asymmetriske sentre. Den rene D-isomer, rene L-isomer så vel som blandinger derav innbefattende racemiske blandinger er også innbefattet i foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene med formel I, deres salter, hydrater og solvater oppviser bred antibakteriell aktivitet mot gram-positive og gram-negative organismer og mykoplasma og kan bli brukt som midler for behandling og profylakse av infek-sjonssykdommer. De in vitro og in vivo antibakterielle aktiviteter av disse forbindelser er vist som følger:

1. In vit. ro antibakterielle aktiviteter

De in vitro antibakterielle aktiviteter av de representa-tive pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazinderivater med formel I, deres salter, hydrater og solvater ble undersøkt ved standard agar-fortynningsmetoden [se: Chemotherapy, 22, 1126 (1974)]. Deres minste inhiberende konsentrasjoner (MIC i jjg/ml) er vist i tabell 1 og tabell 2. Forbindelsene som ble brukt her, ble fremstilt i de respektive eksempler beskrevet nedenfor.

2. In vivo terapeutisk effektivitet

De in vivo antibakterielle aktiviteter av pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-derivatene fremstilt ifølge eksempel 5 nevnt nedenfor ble undersøkt mot dødelig infeksjon av Escherichia coli ML4707, Pseudomonas aeruginosa 4au542 og Streptococcus pneumoniae 6-001. iCR-mus med en vekt på ca.

20 g ble infisert ved intraperitoneal injeksjon av en

tilsvarende bakteriell supsensjon. Forsøksforbindelsen ble tilført oralt eller subkutant samtidig med injeksjonen. Dødeligheten ble observert over 5 dager. Den respektive 50% effektive dose (ED50, mg/kg) som beskytter 50% av dyrene fra død forårsaket ved infeksjon er vist i tabell 3.

3. Akutt toksisitet

De respektive LD50-verdier av forbindelsene erholdt i eksemplene 5, 6, 7, 13 og 14 nevnt nedenfor er mer enn 2000 mg/kg. Den akutte toksisitet av disse forbindelser ble undersøkt ved oral tilførsel i ICR-mus.

Forbindelsene med formel I, deres salter, hydrater og

solvater oppviser et bredt antimikrobielt spektrum mot gram-positive og gram-negative bakterier og mykoplasma, spesielt mot de som er motstandsdyktige for forskjellige antibiotika, såsom penicilliner, cephalosporiner, aminoglykosider, tetracykliner og lignende.

Videre har forbindelsene med formel I, deres salter, hydrater og solvater lav toksisitet og en kraftig og bred antimikrobiell effektivitet. De beskyttende virkninger av forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse på systemiske bakterielle infeksjoner i mus, er større enn virkningene av syntetiske antibakterielle midler som er tilgjengelige kommersielt. Derfor kan forbindelsene med formel I effektivt anvendes for forhindring eller behandling av sykdommer forårsaket av gram-positive og gram-negative bakterier og bakterioide mikroorganismer i mennesker eller dyr.

For eksempel kan sykdommer forårsaket av de følgende mikroorganismer eller av blandinger av de følgende mikroorganismer bli behandlet og/eller forhindret: Staphylococcus, Streptococcus, Aerococcus, Enterococcus, Micrococcus, Laktobasillus, Bifidobacterium, Clostridium, Eubakterium, Peptococcus, Peptostreptococcus, Propionbacte-rium, Escherichia, Citrobacter, Campylbacter, Enterbacter, Klebsiella, Proteus, Pseudomonas, Serratia, Salmonella, Shigella, Vibrio, Aeromonas, Haemophilus, Neisseria, Acinetobacter, Alcaligenes, Bordetella, Bcteroider, Fuso-bacterium, Mycoplasma og andre mikroorganismer.

Forbindelsene med formel I, deres salter, hydrater og solvater kan tilføres oralt eller ikke-oralt til mennesker eller dyr ved forskjellige vanlige tilføringsmetoder.

Videre blir forbindelsene med formel I, deres salter, hydrater og solvater brukt enkeltvis eller sammen med hjelpestoffer, flytende fortynningsmidler, bindemidler, smøremidler, fuktningsmidler osv. f.eks i form av generelle medisinske blandinger, såsom tabletter, granuler, sukker-belagte tabletter, pulver-kapsler, geler, tørre siruper, sirup-ampuller, suspensjoner, væsker, emulsjoner, salver, pasta, kremer, suppositorier og lignende.

Videre kan oppløsningsforsinkende midler, absorpsjons-akselererende midler, overflate-aktive midler og lignende bli brukt som andre tilsetningsstoffer for sammensetningen d.v.s. enhver form som er farmasøytisk akseptabel, kan anvendes.

Forbindelsene med formel I, deres salter, hydrater og solvater kan bli brukt alene eller som blandinger av to eller flere forskjellige typer av forbindelser og mengden av forbindelsene er ca. 0,1 til 99,5%, fortrinnsvis 0,5 til 95% basert på vekten av den totale medisinblanding.

De medisinske blandinger som inneholder forbindelser med formel I, deres salter, hydrater eller solvater kan fremstilles i en kombinasjon av forbindelsene eller blandinger derav med andre vanlige forbindelser som er farmasøytisk aktive.

En dose pr. dag til en pasient av den nye forbindelse i henhold til foreliggende oppfinnelse kan varieres avhengig av individet, dyretypen, vekten og tilstanden som skal avhjelpes, men ligger generelt i området 0,5 til 500 mg pr. kg kroppsvekt, fortrinnsvis ca. 1 til 3 00 mg pr. kg kroppsvekt.

Isokinoliner med en tilkoblet oksametylenring (dvs. som danner pyrido[l,2,3-de]1,4-benzoksazinderivater) er kjent f.eks. fra EOS 47005. Imidlertid adskiller de nye pyrido-[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazinderivater seg signifikant fra disse ved at de har to nabonitrogenatomer i den tilkob-lede ring. Disse forbindelser utmerker seg ved fremragende og bred antibakteriell aktivitet mot gram-positive og gram-negative mikroorganismer og mykoplasma.

De følgende eksempler illustrerer fremstillingen av mellomproduktene med formel III og deres anvendelse ved fremstilling av de tilsvarende sluttprodukter med formel I.

Fremstilling av utgangsmaterialer

Referanse eksempel

Fremstillin<g> av dietyl N-( 3, 4- difluor- 2- hydroksyfenyl)-aminometylenmalonat. (a) En oppløsning av 2,3-difluor-6-nitrofenol (500 mg) i metanol (7 ml) ble hydrogenert over 5% Pd/C (60 mg) i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert under nitrogen-strøm, og filtratet ble inndampet under redusert trykk for å gi 414 mg ubehandlet 2-amino-5,6-difluorfenol. (b) En blanding av ovenfor nevnte amin (414 mg) og dietyl-etoksymetylenmalonat (618 mg) ble oppvarmet ved 130°C under nitrogen-atmosfære i 5 minutter. Det resulterende krystallinske residuum ble triturert med etanol og filtrert for å gi 590 mg dietyl-N-(3,4-difluor-2-hydroksyfenyl)-amino-metylenmalonat , smeltepunkt 178-180°C, MS m/z 315 (M<+>). Ytterligere 59 mg av krystallene ble erholdt etter kisel-gelkolonne-kromatografi av moderluten ved å bruke CHC13/-aceton (20:1) som eluent.

Fremstillin<g> av etvl- 8- benzvloksv- 6, 7- difluor- 4- hydroksy- 3-kinolinkarboksylat (Rute 1). (c) Til en blanding av dietyl-N-(3,4-difluor-2-hydroksy-fenyl)aminometylenmalonat (80 mg) og vannfritt kaliumkarbonat (70 mg) i tørt dimetylformamid (1,5 ml) ble det tilsatt benzylbromid (30 . Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter fjerning av oppløsningsmid-delet under redusert trykk ble residuet igjen oppløst i diklormetan, og utfellingen ble filtrert av. Filtratet ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet. Det krystallinske residuum ble vasket med n-hexan og omkrystallisert fra metanol for å gi dietyl-N-(2-benzyloksy-3,4-difluorfenyl)aminometylenmalonat (90 mg), smeltepunkt 87°C, MS m/z 405 (M<+>). (d) En oppløsning av det ovenfor nevnte malonat (280 mg) i difenyleter (2,8 ml) ble oppvarmet til 250°C "i 3 0 minutter under nitrogen-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, og etanol dannet i reaksjonsmediet ble fjernet under redusert trykk. Den mørkebrune oppløsning ble anvendt på en kolonne med kiselgel (10 g) fulgt av suksessiv eluering med benzen, diklormetan og diklormetan/-aceton (30:1). De ubehandlede fraksjoner ble kombinert, og oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk for å gi et krystallinsk residuum. Residuet ble vasket med med en blanding av n-hexan og etylacetat for å gi 90 mg etyl-8-benzyloksy-6,7-difluor-4-hydroksy-3-kinolinkarboksylat. En analystisk prøve, smeltepunkt 220-201°C; MS m/z 359 (M<+>), ble fremstilt ved omkrystallisering fra metanol.

Fremstillin<g> av etyl- 8- benzyloksy- 6, 7- difluor- 4- hydroksy- 3-kinolinkarboksylat (Rute 2)

Til en omrørt oppløsning av etyl-6,7-difluor-4,8-dihydroksy-3-kinolinkarboksylat (300 mg) i tørt dimetylformamid (6 ml) ble det tilsatt vannfritt kaliumkarbonat (3 08 mg) og så benzylklorid (145 jjI) . Blandingen ble omrørt ved 55-65°C i 11 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (3 0 ml) og ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Residuet ble kromatografert på kiselgel (7 g) ved å bruke aceton/kloroform (1:20) som eluent for å gi 113 g etyl-8-benzyloksy-6,7-difluor-4-hydroksy-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 200-201°C; MS m/z 359 (M<+>) etter omkrystallisering fra metanol.

Fremstilling av etyl- benzyloksy- 6, 7- difluor- 1-( formyl-metylamino)- 4- okso- l, 4- dihvdro- 3- kinolinkarboksylat

(e) Etter at en blanding av etyl-8-benzyloksy-6,7-difluor-4--hydroksy-3-kinolinkarboksylat (410 mg) og vannfritt kaliumkarbonat (315 mg) i tørt dimetylformamid (10 ml) ble omrørt i 3 timer ble det tilsatt 0-(2,4-dinitrofenyl)hydroksylamin

(260 mg). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i ytterli-gere 6,5 timer. Etter fjerning av oppløsningsmiddelet under redusert trykk ble det tilsatt vann (12 ml), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Utfellingen ble samlet opp ved filtrering og vasket med kaldt vann og så med eter for å gi 405 mg etyl-l-amino-8-benzyloksy-6,7-difluor-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat. En analytisk prøve, smeltepunkt 143-144°C; MS m/z 374 (M+) , ble fremstilt ved omkrystallisering fra metanol.

(f) 98% maursyre (0,60 ml) til tilsatt eddiksyreanhyrid (1,51 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 15 minutter, ved 50'C i 15 minutter og så avkjølt til 0°C. Til denne oppløsning ble det tilsatt dråpevis det ovenfor nevnte amin (400 mg) i 98% maursyre (2,1 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk for å gi det krystalliniske

residuum, som ble omkrystallisert fra etanol for å gi 410 mg etyl-8-benzyloksy-6,7-difluor-1-(formylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 188-190°C;

MS m/z 402 (M<+>).

(g) En blanding av det ovenfor nevnte formamid (4 00 mg), vannfritt kaliumkarbonat (275 mg) og vannfritt dimetylformamid (17 ml) ble omrørt i romtemperatur i 1,5 timer. Metyljodid (0,19 ml) ble tilsatt blandingen og omrøringen fortsatte i 2,5 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk, og residuet ble adskilt mellom kloroform og vann. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble omkrystallisert fra etanol for å gi 335 g etyl-8-benzyloksy-6,7-difluor-1-(formylmetylamino)-4-okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 180-181°C;

MS m/z 416 (M<+>)

Fremstillin<g> av 6, 7- difluor- 8- hvdroksv- l-( metylamino)- 4-- okso- 1, 4- dihydro- 3- kinolinkarboksvlsyre (h) Etyl-8-benzyloksy-6,7-difluor-1-(formyImetylamino)-4--okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat (330 mg) ble hydrogenert over 5% Pd/C (50 mg) i kloroform (14 ml) i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med metanol (14 ml) og filtrert. Den filtrerte kake ble vasket med kloroform/- metanol (1:1). De kombinerte filtrater ble inndampet, og residuet ble omkrystallisert fra etanol for å gi 239 metyl-6,7-difluor-1-(formylmetylamino)-8-hydroksy-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylat, smeltepunkt 221-225°C (dekomp.); MS m/z 326 (M<+>). (i) En blanding av ovennenvte ester (210 mg) og 0,5N natriumhydroksyd (5,2 ml) ble oppvarmet til 100°C i 2 timer under nitrogen-atmosfære. Reaksjonsblandinen ble gjort sur med eddiksyre (0,16 ml). Utfellingen ble filtrert, vasket med vann og tørket under redusert trykk for å gi 168 mg 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso-l,4-dihydro-3-kinolinkarboksysyre. En analytisk prøve, smeltepunkt 248-250°C (dekomp); MS m/z 270 (M<+>), ble fremstilt ved omkrystallisering fra etanol.

Eksempel 1

Fremstilling av 9, 10- difluor- 3- metvl- 7- okso- 2, 3- diydro- 7H-pyrido[ 3. 2. 1- ii]- 1, 3, 4- benzoksadin- 6- karboksylsyre

En blanding av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso--l,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (105 mg) erholdt i referanse eksempel (i), paraformaldehyd (150 mg) og tørt dioxan (5 ml) ble oppvarmet til 100°C i 3 timer under nitrogen-atmosfære. Etter fjerning av oppløsningsmiddelet under redusert trykk ble dimetylformamid (20 ml) tilsatt til residuet, og blandingen ble omrørt i 20 minutter og deretter filtrert. Den filtrerte kake ble vasket med dimetylformamid, og det kombinerte filtrat ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble triturert med vann og filtrert for å gi 97 mg av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido-[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre. En analytisk prøve, smeltepunkt 290-292°C (dekomp.); MS m/z 282 (M<+>) ble fremstilt ved omkrystallisering fra dimetylformamid.

Eksempel 2

Fremstilling av 9, 10- difluor- 2. 3- dimetvl- 7- okso- 2, 3- dihvdro-- 7H- pyrido[ 3. 2. 1- ii1- 1, 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

En blanding av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso--1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (50 mg) erholdt i referanseeksempel (i), 90% acetaldehyd (1 ml) og dioxan (5 ml) ble varmet til 100°C i 3 timer under nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk for å gi 52 mg 9,10-difluor-2,3-dimetyl-7-okso-2,3-dihydro-7H--pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 285-289°C; MS m/z 296 (M<+>).

Eksempel 3

Fremstillin<g> av 9, 10- difluor- 2-( hydroksymetyl)- 3- metvl- 7-- okso- 2. 3- dihydro- 7H- pyrido[ 3. 2. 1- ii1- 1, 3. 4- benzoksadiazin-6- karboksylsyre

En suspensjon av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4-okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (50 mg) erholdt i referanse eksempel (i), glykolaldehyddietylacetal (45 pl)

og pyridinium-p-toluensulfonat (7 mg) i tørt dioxan (2 ml) ble varmet til 110'C i 5 timer under nitrogenatmosfære. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet under redusert trykk ble det krystalliniske residuum vasket med vann og metanol for å gi 52 mg 9,10-difluor-2-(hydroksymetyl)-3--metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 254-258°C (dekomp.); MS m/z 312 (M<+>).

Eksempel 4

Fremstilling av 9, 10- difluor- 2- f( dimetylamincOmetvlI- 3— metyl- 7- okso- 7H- pyrido f 3. 2. 1- ij1- 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6-- karboksylsyre p- toluensulfonat

En suspensjon av 6,7-difluor-8-hydroksy-l-(metylamino)-4--okso-1,4-dihydro-3-kinolinkarboksylsyre (50 mg) erholdt i referanseeksempel (i), dimetylaminoacetaldehyd dimetylace-tal (37 mg) og p-toluensulfonsyre monohydrat (53 mg) i tørt dioxan (2 ml) ble varmet til 110°C i 17 timer under nitrogen-atmosfære. Etter at oppløsningsmiddelet var fjernet under redusert trykk ble residuet omkrystallisert fra metanol for å gi 61 mg 9,10-difluor-2-[(dimetylamino)metyl]-3-metyl— 7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre p-toluensulfonat, smeltepunkt 232-236°C (dekomp.), FAB-MS m/z 340 (M<+>).

Eksempel 5

Fremstillin<g> av 9- fluor- 3- metyl- lO-( 4- metyl- l- piperazinyl)-- 7- okso- 2. 3- dihvdro- 7H- pyrido f 3. 2. 1- ii1- 1. 3. 4- benzoksadia-z in- 6- karboksylsyre

En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H--pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (30 mg) erholdt i eksempel 1, N-metylpiperazin (47 pl) og tørt pyridin (3 ml) ble varmet til 100-110°C i 9 timer under nitrogen-atmosfære. Pyridin ble fjernet under redusert trykk, og residuet ble omkrystallisert fra metanol for å gi 23 mg 9-fluor-3-metyl-10-(4.metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3.2.1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 268-269°C (dekomp.); MS m/z 362

(M+) .

De følgende forbindelser ble erholdt i henhold til en tilsvarende fremgangsmåte som i eksempel 5:

De følgende eksempler ble fremstilt fra forbindelsene beskrevet i eksempel 2, 3 og 4 i henhold til fremgangsmåten i eksempel 5:

Eksempel 22

Fremstillin<g> av 10- f3-( benzyloksykarbonylamino)- 1- pyrrolidinyl 1- 9- fluor- 3- metvl- 7- oksc— 2, 3- dihydro- 7H- PYrido- f 3. 2. 1-- ii1- 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsvre

En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H--pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (28 mg) erholdt i følge eksempel 1, 3-(benzyloksykarbonylamino)--pyrrolidin (94 mg) og tørt pyridin (3 ml) ble varmet opp til 100 °C i 3 timer under nitrogen-atmosfære. Pyridinet ble fjernet under redusert trykk, og residuet ble omkrystallisert fra metanol for å gi 36 mg 10-[3-(benzyloksykarbonyl-amino) -1-pyrrolidinyl]-9-fluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro— 7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 227-230°C; MS m/z 482 (M<+>).

Eksempel 23

Fremstillin<g> av 9- fluor- 3- metyl- 10-( 4- metyl- l- piperazinyl)-- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pyrido[ 3. 2. 1- ii1- 1. 3. 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre via fluorboran- mellomprodukt (a) En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro--7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (100 mg) erholdt i eksempel 1 og 60% vannfritt fluorborsyre (1 ml) ble oppvarmet til 90°C i 12 timer. Etter at reaksjonsblandingen var blitt avkjølt til romtemperatur, ble utfellingen samlet opp ved filtrering, vasket med metanol og tørket under redusert trykk for å gi 100 mg ubehandlet 9,10-dif luor-6-[ [(difluorboryl)oksy]karbonyl]-3-metyl-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-on; FAB-MS m/z 331 (MH<+>). (b) Til en omrørt oppløsning av det ovenfor nevnte boran-mellomprodukt (33 mg) i dimetylsulfoksyd (1 ml) ble det tilsatt N-metylpiperazin (15 pl) og trietylamin (20 pl). Etter omrøring ved romtemperatur i 3 timer ble reaksjons-blandingen lyofilisert. Residuet ble omkrystallisert fra metanol for å gi 28 mg 6-[[(difluorboryl)oksy]karbonyl]--9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-2,3-dihydro--7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-on som gule krystaller, smeltepunkt 228-230°C (dekomp.)? FAB-MS m/z 411

(MH<+>).

(c) Til en oppløsning av det ovenfor nevnte boran-mellomprodukt (5 mg) i 95% etanol (1 ml) ble det tilsatt trietylamin (3 pl). Etter oppvarming under tilbakeløp i 4 timer ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur. Utfellingen ble samlet opp ved filtrering for å gi 9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3—dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 268-269'C (dekomp.).

Eksempel 24

Fremstillin<g> av 9- fluor- 3- metyl- 10-( 4- metyl- l- piperazinyl)-- 7- okso- 2, 3- dihydro- 7H- pvrido[ 3, 2, 1- ii1- 1. 3, 4- benzoksadiazin- 6- karboksylsyre via acetoksvboran- mellomprodukt (a) En blanding av 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro--7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre (100 mg) erholdt i eksempel 1, eddiksyreanhydrid (1 ml) og triacetoksyboran (100 mg) ble oppvarmet til 140"C i 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble trituratert med aceton og filtrert for å gi 138 mg 6-[[(diacetoksyboryl)oksy]karbonyl]-9,10--difluor-3-metyl-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-on; FAB-MS m/z 411 (MH<+>). (b) Til en blanding av det ovenfor nevnte boran-mellomprodukt (41 mg) i dimetylsulfoksyd (1 ml) ble det tilsatt N-metyl-piperazin (15 pl) og trietylamin (20 pl). Etter at blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, ble reaksjons-blandingen lyofilisert. Residuet ble omkrystallisert fra metanol/eter for å gi 34 mg 6-[[(diacetoksybor-yl) oksy]-karbonyl]-9-fluor-3-metyl-10-(4-metyI-l-piperazinyl)-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-7-on som gule krystaller; smeltepunkt 156-157°C (dekomp.); FAB-MS m/z 491 (MH<+>). (c) Det ovenfor nevnte boran-mellomprodukt (5 mg) ble suspendert i aceton (0,1 ml) og tilsatt konsentrert HCl (2,5 pl). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 0 minutter og avkjølt i isbad. Utfellingen ble separert og samlet opp ved filtrering og utfellingen ble oppløst i 95% etanol (0,1 ml). Til oppløsningsmiddelet ble det tilsatt trietylamin (2 pl) og blandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Etter at oppløsningsmiddelet var blitt avkjølt til romtemperatur, ble utfellingen samlet opp ved filtrering for å gi 9-fluor-3-metyl-10-(4-metyl-l-piperazinyl)-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre, smeltepunkt 268-269°C (spaltn.).

Eksempel 25 og 26

Det ble erholdt følgende forbindelser utgående fra forbindelsen erholdt i eksempel 1 ved å bruke en fremgangsmåte som var analog med fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5 eller eksempel 22.

Claims

1. Pyridobenzoxadiazinderivater karakterisert ved den generelle formel (III) hvor X• er et halogenatom, R<1> er et hydrogenatom eller et karboksybeskyttende radikal valgt fra lavere alkyl, benzyl og lavere alkanoyloksyalkyl; R<2> er et lavere alkylradikal som kan være substituert med et fluoratom; R<3> er et hydrogenatom eller et lavere alkylradikal som kan være substituert med et hydroksyradikal eller et di-lavere alkylaminoradikal; og tilstedeværenede amino-, hydroksy- og/eller karboksygrupper kan være beskyttet.

2. Forbindelse i henhold til krav 1, karakterisert ved at den er 9,10-difluor-3-metyl-7-okso-2,3-dihydro-7H-pyrido[3,2,1-ij]-1,3,4-benzoksadiazin-6-karboksylsyre.