NO177373B - Underlagsplate - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en underlagsplate av elastisk materiale, omfattende et porøst varmeisolerende, første lag av polymert materiale, og et andre lag som også består av polymert materiale, men som er ikke-porøst og således tett og motstandsdyktig, idet undersiden av det andre, tette lag har lavere friksjonskoeffisient eller glidemotstand enn oversiden av det porøse, første lag.

Konvensjonelle madrasser eller liggeunderlag av den type som særlig benyttes for friluftsformål og militære formål, består ganske enkelt av en langstrakt, rektangulær plate av et porøst eller oppskummet materiale med en tykkelse på ca. 5-10 mm og som er av elastisk natur slik at den tillater opprulling av madrassen til en sylindrisk, kompakt rull som kan oppbevares på bekvem måte og medbringes f.eks. på en ryggsekk. Den porøse struktur av sådanne underlagsplater gir en noenlunde tilstrek-kelig, varmeisolerende virkning på tross av platens relative tynnhet. En alvorlig ulempe ved de kjente liggeunderlag er imidlertid at de formes altfor lett til formen på det underlag på hvilket de er utspredt, hvilket betyr at for eksempel små steiner eller uregelmessigheter trenger inn i liggeunderlaget og danner irriterende utbulinger i liggeunderlagets overside. På grunn av sin porøse struktur yter videre de kjente liggeunderlag forholdsvis dårlig motstand mot punkttrykk. Dette betyr at f .eks. grenene i en kvistmatte lett kan trenge gjennom platen og ødelegge denne. En annen ulempe er at de kjente liggeunderlag har lav strekkfasthet, hvilket gjør dem uegnet for bære- og transportformål .

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å elimi-nere de ovennevnte ulemper ved tidligere kjente liggeunderlag ved å tilveiebringe en allsidig underlagsplate som lett kan fremstilles til en lav pris.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål ved at de to lag består av ett og samme polymere materiale, og at polymermaterialet i det andre lag har en volumvekt som er 10-30, hensiktsmessig rundt 20 ganger større enn volumvekten av polymermaterialet i det første lag, idet de to lag, takket være forekomsten av ett og samme polymermateriale i begge lag, er innbyrdes forbundet ved at molekylkjedene i forbindelsessonen mellom lagene er blandet og sammenhektet med hverandre under tilveiebringe av en ytterst sterk binding mellom lagene.

På grunn av tettheten av det andre lag oppnår underlagsplaten som helhet en strekkfasthet som langt overskrider strekkfastheten til det porøse lag alene, så vel som en betydelig øket stivhet og motstand mot punkttrykk sammenliknet med det porøse lag alene. Denne økede stivhet - som ikke innskrenker muligheten for opprulling av platen til en bekvemt transporterbar rull - betyr at platen kan bres ut også på ujevnt underlag uten at gjenstander, såsom skarpe steiner eller kvister, danner utpregede utbulinger eller river hull i platen. Dette tette og sterke bunnlag av platen fordeler således eventuelt punkttrykk som kan oppstå, slik at f.eks. en liten stein bare vil oppvise en mykt avrundet utbuling i det porøse, øvre lag. På grunn av den økede strekkfasthet kan platen i praksis på fordelaktig måte benyttes for bære- og transportformål. Således kan platen være forsynt med et passende antall hull nær kantene av platens langsider, idet hullene enten selv danner eller avgrenser håndtak som skal gripes av brukerens hånd eller benyttes for innføring av stenger eller andre langstrakte gjenstander som sammen med platen danner en båre.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et perspektivriss av en underlagsplate ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et forstørret tverrsnittsriss av platen, fig. 3 er et perspektivriss som illustrerer en alternativ utførelse av platen, fig. 4 er et perspektivriss som illustrerer platen benyttet som en båre, og fig. 5 er et perspektivisk delriss som illustrerer hvordan et hull i platen benyttes til å danne et håndtak.

Fig. 1 viser en underlagsplate som er generelt betegnet med 1 og som har en langstrakt, rektangulær form med avrundede hjørner. I praksis kan platen ha en lengde på ca. 2 meter og en bredde på 0,55-0,65 meter. Slik det fremgår av fig. 2, er platen 2 oppbygget av to lag 2, 3, nemlig et porøst, varmeisolerende, første lag 2 av polymert materiale, fortrinnsvis polyetylen, og et andre lag 3 av det samme polymere materiale, f.eks. polyetylen, hvilket imidlertid er ikke-porøst og således tett og meget motstandsdyktig, og som danner platens underdel. De to lag 2, 3 er intimt forbundet med hverandre for å danne en eneste, integrert plateenhet, idet undersiden av det tette lag 3 er slett og glatt, mens oversiden av det porøse, første lag 2 har en ujevn eller grov overflåtestruktur.

Ifølge oppfinnelsen har materialet i det nedre lag 3 fortrinnsvis en volumvekt eller tetthet som er 10-30, fortrinnsvis ca. 20 ganger høyere enn tettheten av materialet i det porøse, øvre lag 2. I praksis kan laget 3 således ha en tetthet på 0,9-1,0 kg/dm<3>, mens det porøse, øvre lag 2 har en tetthet på ca. 0,05 kg/dm<3>. Materialet i de to lag kan fortrinnsvis være lavtetthetspolyetylen, idet porøsiteten av polyetylenet i det øvre lag 2 er oppnådd ' ved oppskumming. De to lag kan enten fremstilles separat og forenes i et avsluttende fremstillings-trinn, f.eks. ved varmebehandling, eller de kan fremstilles av en eneste materialbane som utsettes for skumming på den ene side, mens den andre side tillates å bibeholde sin tette karakter. I begge tilfeller oppnås et produkt hvis to lag danner en integrert enhet i hvilken enhver tendens til separasjon mellom lagene er utelukket. Da lagene er dannet av ett og samme polymere materiale, vil molekylkjedene i forbindelsessonen mellom lagene i virkeligheten bli sammenblandet og hekte seg inn i hverandre, slik at det mellom lagene tilveiebringes en ytterst sterk binding som i praksis er useparerbar. Tykkelsen av det nedre lag 3 kan være 0,5-2,0 mm, fortrinnsvis ca.. 1 mm, mens tykkelsen av det øvre lag 2 kan være 2-15, fortrinnsvis ca. 5 ganger tykkelsen av det nedre lag. I en foretrukket utførelse er plateenhetens totale tykkelse ca. 6 mm, og selv om det nedre lag 3, på grunn av sin tette struktur, er betydelig stivere enn det porøse, øvre lag, er plateenheten som helhet fremdeles så elastisk at den lett kan sammenrulles til en bekvemt bærbar, sylindrisk rull. Ved at undersiden av det tette, nedre lag 3 er slett og glatt, kan plateenheten på fordelaktig måte trekkes på bakken, f.eks. når den er dekket av snø, mens den ujevne overflate av oversiden av det øvre lag 2 vil bidra til å hindre at f.eks. en person som ligger på platen, glir ut av denne. Den ujevne overflate tillater videre tilgang av luft mellom oversiden av platen og en person som ligger på denne, slik at f.eks. personens hud ikke vil ha en tendens til å klebe fast til platens overflate, slik det er tilfelle med slette og glatte overflater.

Slik det fremgår av fig. 1, er platen 1 nær kantene av sine langsider forsynt med et passende antall hull 4 som tjener til å tilveiebringe håndtak for bæring av platen. Å forsyne underlagsplater med hull for å danne gripeanordninger, er i og for seg tidligere kjent fra US-patentskrift 4 067 079. I denne tidligere kjente konstruksjon er imidlertid hullene så små at de er egnet for å gripes av bare noen få fingrer. Karakteristisk for de hull 4 som er dannet i plateenheten ifølge oppfinnelsen, er at de har form av bueformede spalter eller slisser som avgrenser en tunge 5 som av en hånd kan bøyes til en sylindrisk eller delsylindrisk form. Dette er nærmere vist på fig. 5 som viser hvordan tungen eller fliken 5, som følge av lagenes 2, 3 elastisitet, av fingrene lett kan bøyes til delsylindrisk eller hvelvet form, på samme tid som en buet form bibringes til den del av materialet 6 som er beliggende mellom tungen 5 og platens kant. Materialpartiene 5, 6 danner med andre ord et rullformet håndtaksparti som tillater brukeren å ha et fast grep uten at de forholdsvis tynne materiallag skjærer seg inn i hans fingrer. Muligheten for oppnåelse av et fast og ergonomisk optimalt grep ved hjelp av de fire gripehull eller gripeslisser som er anbrakt i de fire hjørner av platen 1, understøttes også av det faktum at slissene er anordnet på skrå i forhold til platens lengderet-ning. Nærmere bestemt forløper en tenkt, rett linje som forbinder de to motsatte ender av slissene, på skrå i en vinkel på 10-30°, fortrinnsvis ca. 20°, i forhold til den tilstøtende langsidekant av platen. I praksis kan de håndtaksdannende hull eller utsparin-ger 4 være adskilt 80-140 mm fra platens tilstøtende kant.

I den utførelse som er vist på fig. 1, har plateenheten tre håndtaksdannende hull 4 langs hver langside, hvilket betyr at i alt fire personer kan bære plateenheten når den benyttes som en båre, nemlig én ved hver kortside og én ved hver langside av plateenheten. I praksis kan hullene eller slissene 4 være utstanset i plateenheten som også selv kan være dannet ved utstansing, nemlig fra en materialbane som leveres i form av en rull.

Fig. 3 viser en alternativ utførelse som har fire håndtaksdannende hull eller slisser langs hver langside. I dette tilfelle består hullene ganske enkelt av slisser 4 * som strekker seg bueformet mellom to innbyrdes adskilte, utstansede hull 4'' med forholdsvis liten diameter. I denne utførelse økes plateenhetens totale dekkoverflateareal for å motvirke at fuktighet trenger opp gjennom håndtakshullene, uten å redusere muligheten for dannelse av et håndtak med hånden, dersom dette ønskes.

Det henvises endelig til fig. 4 som illustrerer hvordan to stenger eller andre langstrakte bæreelementer 7, 7' kan føres gjennom håndtakshullene for å danne en båre som lettvint kan bæres av to personer. Plateenheten kan således med fordel benyttes av soldater og i sammenrullet tilstand inngå i soldatens normale utrustning, og rutinemessig benyttes som liggeunderlag eller i ekstraordinære tilfeller som båre.

Underlagsplaten ifølge oppfinnelsen kan selvsagt også benyttes på andre områder enn det militære og som annet enn et liggeunderlag. Således kan den benyttes, enten i original størrelse eller som en mindre enhet, til å flytte en sengelig-gende pasient fra ett sted til et annet, eller for endring av pasientens stilling. Dessuten kan platen benyttes som sitteunder-lag for aking på snødekt mark, f.eks. i bakker.

Claims (2)

1. Underlagsplate av elastisk materiale, omfattende et porøst, varmeisolerende, første lag (2) av polymert materiale, og et andre lag (3) som også består av polymert materiale, men som er ikke-porøst og således tett og motstandsdyktig, idet undersiden av det andre, tette lag (3) har lavere friksjonskoeffisient eller glidemotstand enn oversiden av det porøse, første lag (2), KARAKTERISERT VED at de to lag består av ett og samme polymere materiale, og at polymermaterialet i det andre lag (3) har en volumvekt som er 10-30, hensiktsmessig rundt 20 ganger større enn volumvekten av polymermaterialet i det første lag (2), idet de to lag, takket være forekomsten av ett og samme polymermateriale i begge lag, er innbyrdes forbundet ved at molekylkjedene i forbindelsessonen mellom lagene er blandet og sammenhektet med hverandre under tilveiebringelse av en ytterst sterk binding mellom lagene.

2. Underlagsplate ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det polymere mteriale er polyetylen.