NO176808B - Fremgangsmåte for fremstilling av hydrolyserte vegetabilske proteiner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for fremstilling av hydrolyserte, vegetabilske proteiner som ikke inneholder påvisbare mengder av monoklorpropanol. Det resulterende, hydrolyserte, vegetabilske proteinet er rent og har mild smak og oppviser betydelige smaksforbedringsegenskaper.

Fremstillingen av konvensjonelle, hydrolyserte, vegetabilske proteiner (HVP) utføres generelt ved sur hydrolyse med saltsyre ved tilbakeløpsbetingelser, spesielt ved bruk av 6M saltsyre ved 109°C og atmosfærisk trykk. Det er vist at hydrolysering av vegetabilske proteiner ved disse betingelser resulterer i klorering av glycerol, som oppnås fra gjenværende fettsubstanser som er til stede i råproteinet, for å fremstille monoklorpropanoler (MCP) og diklorpropanoler (DCP). Da MCP og DCP har tvilsomme egenskaper, er deres nærvær ikke ønsket i næringsmidler. DCP fjernes lett i løpet av fordampnings- eller konsentreringstrinnene i standard-prosessene. MCP fjernes uheldigvis ikke, men konsentreres i det ferdige produktet, og derfor må det innføres tilleggs-prosesstrinn for å fjerne MCP fra det ferdige produktet.

I en konvensjonell syrehydrolyseprosess for fremstilling av HVP kan dannelsen av MCP og DCP unngås ved å anvende svovel- eller fosforsyre istedenfor saltsyre. HVP fremstilt ved hydrolyse med svovel- eller fosforsyre er imidlertid av dårlig kvalitet idet de har en bitter smak.

Det spesielle problemet er at MCP oppnås i løpet av konvensjonell sur hydrolyse ved klorering av glycerol oppnådd fra gjenværende fettsubstanser, som er til stede i råproteiner. Som et eksempel er vitalt hvetegluten som er omtrent 7 5% protein, men som også inneholder 5,0-9,5% fett og andre lipidmaterialer, en rikelig kilde for glycerol i form av en kompleks blanding av mono-, di- og tri-glycerider, fosforlipider og glykolipider. Mange faktorer som antas å bevirke dannelsen av MCP omfatter nærværet av høye konsen-trasjoner av klorid-ioner, store mengder av overskudd syre, høye tilbakeløpstemperaturer og lange reaksjonstider. Det antas at bundet glycerol er mer aktiv ved dannelse av MCP enn ubundet glycerol.

Meget er også kjent om bruken av enzymer for å hydrolysere vegetabilske proteiner for næringsmiddelbruk, men ikke for for-målet med smaksforbedring. Hva som læres innen teknikkens stand er generelt rettet mot fremstilling av funksjonelt forbedrede proteiner, som f.eks. eliminering av bitter peptid-dannelse under enzymhydrolyse som vist i US-patent 4.63 6.388. Spesielt beskriver patentet et proteinprodukt med lavt askeinnhold som er spesielt tilpasset for enzymatisk hydrolyse. En dispersjon av protein geleres og vaskes så i partikkelform i en væske for å tillate en del av ikke-proteinmaterialet å diffundere fra gelen inn i væsken, og så separeres væsken fra gelen. Det forbehandlede produktet hydrolyseres så enzymatisk, fortrinnsvis med sopp-protease og pankreatin.

US-patent 4.757.007 beskriver og krever beskyttelse for en fremgangsmåte for fremstilling av hydrolyserte produkter av soyaprotein ved delvis hydrolyse av soyaprotein med protease, og så å separere de resulterende, hydrolyserte produktene ved bruk av en 5%ig vandig løsning av trikloreddiksyre. Den del av det hydrolyserte proteinet som har lav løselighet har utmerkede emulgerende egenskaper, mens den delen som har høy løselighet har utmerkede skumegenskaper.

I US-patent 3.830.942 fremstilles et løselig proteinprodukt som er spesielt anvendbart i meget sure næringsmidler, og et uløselig proteinprodukt fremstilles som anvendes ved fremstilling av protein-anrikede bakervarer. Patentet beskriver fremgangsmåten for fremstilling av de to produktene ved å danne en vandig løsning av avfettede, oljeaktige frømaterialer, justere pH i oppslemmingen til det isoelektriske punktet for frømaterialene, oppvarme oppslemmingen til forhøyede temperaturer, tilsette et enzym til oppslemmingen, omrøre blandingen under hydrolysen av materialet og deretter, separere de hydrolyserte og uhydrolyserte delene av proteinproduktet.

Selv om enzymhydrolyse og sur hydrolyse generelt er adskilte fremgangsmåter, er det funnet et patent som beskriver kombinasjonen av sur og enzymhydrolyse for å oppnå et protein-hydrolysat. I USSR-patentsøknad nr. 442800 beskrives en fremgangsmåte for opp-nåelse av et preparat for parenteral proteinmating. Det beskrives en metode hvor det rå proteinmateriale underkastes enzymatisk spaltning, fulgt av sur hydrolyse med 5%ig svovelsyre (4,ON), i en karbondioksydatmosfære. Deretter føres hydrolysatet gjennom en anionveksler-kolonne, behandles med aluminiumhydroksyd og føres gjennom en kolonne inneholdende kationvekslerharpiks. Den sure hydrolysen finner sted ved ca. 100°C i ca. 7 timer.

Det er gjort mange forsøk i årenes løp på å fremstille hydrolyserte, vegetabilske proteinprodukter som anvendes for forskjellige formål, imidlertid er det til dags dato ikke beskrevet noen fremgangsmåte som fremstiller et hydrolysert, vegetabilsk protein med reduserte eller ikke-eksisterende nivåer av MCP eller DCP på grunn av hindring av MCP- og DCP-produksjon med å kontrollere parametrene ved den sure hydrolysen, og som oppviser betydelige smaksforbedringsegenskaper.

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremstilling av hydrolyserte, vegetabilske proteiner som ikke inneholder påvisbare mengder av MCP, dvs. under 2 ppm. Dette resultat oppnås ved hjelp av en enestående fremgangsmåte som kombinerer to fremgangsmåter for hydrolyse av det vegetabilske proteinet, enzymatisk hydrolyse og mild, sur hydrolyse. De hydrolysatene som oppstår ved denne fremgangsmåten er rene og har mild smak, oppviser betydelige smaksforbedringsegenskaper, og inneholder betydelige mengder av mononatriumglutamat, opp til 2 5 vekt%, på tørrvektbasis.

Fremgangsmåten for fremstilling av hydrolyserte, vegetabilske proteiner uten påvisbare mengder av MCP begynner med hydrolyse av proteinet ved tilsetning av det til en vandig løsning av minst én protease. Det resulterende, hydrolyserte, løselige proteinet separeres så fra den uløselige massen. Deretter tilsettes syre og blandingen oppvarmes, slik at det tilveiebringes et surgjort hydrolysat, som så nøytraliseres. Det henvises forøvrig til krav 1.

Det antas at enzymhydrolysetrinnet medvirker til å redusere MCP- og DCP-dannelse ved å solubilisere proteinet bort fra hoved-mengden av ikke-proteinbestanddelene i råproteinet. Dette antas å resultere i en signifikant reduksjon i mengden av tilgjengelige glycerolholdige fettsubstanser, og derved reduseres mengden av nøkkelsubstrater som er nødvendige for MCP-dannelse under det etterfølgende sure hydrolysetrinnet. En annen funksjon for enzymhydroiysen er å virke på proteinet for å frigjøre små peptider og aminosyrer.

Det sure hydrolysetrinnet medvirker også til reduksjon av MCP-mengden, da det er en mild, sur hydrolyse som anvendes. De betingelser ved hvilke den sure hydrolysen, eller deamideringen, finner sted, er signifikant mildere enn dem som anvendes i konvensjonelle fremgangsmåter. Spesielt utføres den milde, sure hydrolysen ved signifikant lavere syrekonsentrasjoner, ved lavere temperaturer og i kortere tidsperioder enn den konvensjonelle hydrolyseprosessen. Ved å regulere betingelsene inntrer fortrinnsvis deamidering, d.v.s. amidbindingene hydrolyseres, men hydrolysen av peptidbindingen reguleres eller reduseres. Det antas at disse betingelser, kombinert med de reduserte fett-mengdene fra enzymhydroiysen, er ansvarlige for mangelen på dannelse av MCP i det ferdige produktet.

Foreliggende fremgangsmåte omfatter en rekke trinn for at hydrolysen av et vegetabilsk protein skal resultere i et produkt som ikke inneholder påvisbare mengder av MCP. Uttrykket "ikke påvisbar mengde" slik det anvendes her, betyr at det ikke er noen påvisbar mengde når det måles ved gasskromatografi (GC) med en følsomhet for så lave mengder som 2 ppm.

Spesielt hydrolyseres et vegetabilsk produkt ved å sette det til en vandig løsning av minst én protease. Det vegetabilske proteinet kan være et hvilket som helst av de tilgjengelige, vegetabilske proteiner som f.eks., men ikke begrenset til, olje-frøproteiner (soya, jordnøtt, solsikke, bomullsfrø), plasmaproteiner eller bladproteiner. Det foretrukne protein for fremstilling av tiltalende smak med betydelig smaksforbedrende egenskaper er hvetegluten, på grunn av dets høye glutaminsyreinnhold, for det meste til stede som glutamin.

Proteinet settes til en vandig løsning av minst én endoprotease, som kan være i sur, nøytral eller alkalisk form. Proteasen velges avhengig av en rekke parametere for det spesielle enzym/substrat-kombinasjonen, som f.eks. a) hva den riktige pH vil være for optimal proteolytisk aktivitet, b) peptidbindings-spesifisiteten, som er best egnet til å tilsvare kravene i sluttproduktet og c) om substratet krever avbitring eller ikke. Det foretrukne enzym for proteinet hvetegluten er en nøytral endoprotease, spesielt Prozyme 6 (Amano International Enzyme, Troy, Virginia).

Enzymhydroiysen av proteinet foregår ved en temperatur på fra 25 til 75°C og ved en pH-verdi på fra 5,5 til 8,5, med et nøytralt enzym som er til stede i en mengde på fra 0,1 til 2,0 vekt% av substratet. Disse betingelser vil igjen variere avhengig av protein-protease-kombinasjonen. F.eks. er pH avhengig av den type enzym som anvendes. Dersom det anvendes et surt enzym, vil pH være i området fra ca. 1,5 til ca. 4,0, og dersom det anvendes et alkalisk enzym, vil pH være i området fra ca. 7,0 til ca. 12,0. Det foreliggende pH-område er basert på anvendelsen av en nøytral protease.

For det foretrukne tilfelle med anvendelse av hvetegluten og Prozyme 6, en nøytral protease, utføres enzymhydroiysen ved en temperatur på fra 4 0 til 50°C, fortrinnsvis 45°C, og ved en pH-verdi på fra 6,5 til 7,0, med et foretrukket nivå fra 0,5% til 1,0 vekt% Prozyme 6. Den tid i løpet av hvilken enzymhydroiysen finner sted er avhengig av en rekke faktorer, spesielt den enzym-konsentrasjon som anvendes, pH-verdien, temperaturen ved reaksjonen, substratmengden og den ønskede hydrolysegrad. For den foretrukne utførelsesformen foreslås en tidsperiode på ca. 4 timer.

Substratmengden spiller også en viktig rolle i foreliggende fremgangsmåte. Den ønskede mengde er fra 1,0 til 30 vekt% av totalsatsen, idet den foretrukne mengde er fra 22 til 2 6 vekt%. Disse mengder er eksepsjonelt høye, og kan generelt ikke oppnås ved hjelp av konvensjonelle metoder. For å oppnå ønskede mengder settes substratet til enzymet, istedenfor den konvensjonelle metoden med tilsetning av enzymet til substratet.

Enzymhydroiysen er beregnet på å utføre en hoveddel av peptidbindingshydrolysen, som er nødvendig for å frigjøre de smaksaktive peptidene og aminosyrene. Den frigjør ikke glutamin-syren, eller mononatriumglutamat, fra glutamin, og virker heller ikke på amidbindingene i glutaminet, som er bundet til peptidene. Som angitt ovenfor kan det anvendes et stort område av kommersielt tilgjengelige endoproteaser og eksoproteaser for å oppnå det ønskede resultat. Spesielle eksoproteaser, som f.eks. Debitrase

(Imperial Biotechnology Inc., Rosemont, Illinois), som inneholder leucinaminopeptidase, kan anvendes dersom det er ønskelig å redusere bitterheten fra hydrofobe peptider som er til stede i det hydrolyserte, vegetabilske proteinet.

Det må påpekes at en endoprotease er absolutt nødvendig for å utføre den første enzymhydroiysen. Dersom det anvendes bare én protease, må den derfor være en endoprotease. Dersom det anvendes mer enn ett enzym for å hydrolysere det vegetabilske proteinet, kan enzymene være en hvilken som helst kombinasjon av endoproteaser og eksoproteaser, og de kan anvendes enten samtidig eller etter hverandre.

På dette punkt kan den enzymatiske prosessen stanses på det ønskede trinn ved tilsetning av syre til den vandige løsningen. Dette trinnet er ikke et nødvendig trinn, selv om det er en del av den foretrukne fremgangsmåten, og det hydrolyserte, løselige proteinet kan separeres fra den uløselige massen uten dette trinn. Tilsetning av en organisk eller uorganisk syre av næringsmiddelkvalitet for å bringe den vandige løsningen til en pH-verdi på fra 2,0 til 4,0 vil imidlertid stanse den enzymatiske reaksjonen, hvorved det tilveiebringes nøyaktig kontroll med sluttpunktet, og tilveiebringes mikrobiologisk stabilitet i hydrolysatet. Tilsetning av en syre av næringsmiddelkvalitet på ønsket tid vil også muliggjøre bedre separering av det hydrolyserte, løselige proteinet fra den uløselige massen. Syren kan tilsettes så snart hydrolysatet har nådd den ønskede løselighetsgrad og hydrolysegrad. Løselighetsgraden skal av økonomiske grunner spesielt være minst 60%, med et foretrukket nivå på minst 90%. Hydrolysegraden skal være i området på fra ca. 10 til ca. 70%, fortrinnsvis 20

til 50%.

Det hydrolyserte, vegetabilske proteinet separeres så fra den uløselige massen ved hjelp av en hvilken som helst egnet, konvensjonell metode, som f.eks. filtrering eller sentrifugering eller kombinasjoner derav.

Det hydrolyserte, løselige proteinet underkastes deretter mild, sur hydrolyse ved tilsetning av en syre av næringsmiddelkvalitet og oppvarmes. Syren kan være mineralsyre alene, eller den kan kombineres med en organisk syre. Denne milde, sure hydrolysen er beregnet på å maksimere deamidering av frie aminosyrer og peptider og minimere dannelsen av pyroglutamin-syre, ved optimering av nivået av overskudd av hydrogen-ion-konsentrasjon. Etter titrering av det hydrolyserte proteinet er spesielt overskudd av hydrogen-ion-konsentrasjon fra 0,5 til 2,0 molar, fortrinnsvis 1,0 molar. Eksempler på syrer av næringsmiddelkvalitet som kan anvendes i dette trinnet omfatter saltsyre, fosforsyre, svovelsyre og en hvilken som helst kombinasjon derav.

I tillegg kan disse mineralsyrene delvis erstattes med forskjellige organiske syrer, som f.eks. eplesyre. Den foretrukne syre for anvendelse i foreliggende oppfinnelse er saltsyre. Dette deamideringstrinnet utføres ved en temperatur på fra 75 til 100°C, fortrinnsvis ca. 95°C. Det surgjorte hydrolysatet fra deamideringen nøytraliseres så til en pH-verdi på fra 5,0 til 7,0. Et hvilket som helst antall kjente midler kan anvendes, men det foretrukne middel er 50%ig natriumhydroksyd av næringsmiddelkvalitet.

Det resulterende, nøytraliserte hydrolysatet kan så behandles videre, om ønsket, for å få det i en mer anvendbar form. Hydrolysatet kan underkastes avfarvings- og deodoriserings-fremgangsmåter. Dette utføres konvensjonelt ved hjelp av aktivert karbon. Det avfarvede, deodoriserte hydrolysatet kan så konsentreres. Dette kan utføres ved hjelp av en rekke kjente metoder, som f.eks. spraytørking, vakuumkar-tørking eller fordampning, f.eks. ved hjelp av en fallende tynnfilm-fordamper.

Under den milde, sure deamideringen omdannes alt glutamin som er fremstilt ved den første enzymatiske prosessen til mononatriumglutamat (MSG). Mengden av MSG som er til stede i sluttproduktet bestemmes derfor av den enzymatiske prosess som følges og det substrat som anvendes. Dersom hvetegluten er det vegetabilske protein som anvendes og den enzymatiske prosessen går til total omdannelse, kan f.eks. mengden av MSG i sluttproduktet være så høy som ca. 2 0-25 vekt% på tørrvektbasis.

Det følger eksempler på foreliggende oppfinnelse.

Eksempel I

Enzymhydrolyse

Hver prøve ble underkastet enzymhydrolyse i et New Brunswick vitenskapelig Microferm-fermenteringskar utstyrt med et 14 liters kar og en standardutforming. Den generelle fremgangsmåte som følges for utførelse av enzymhydrolyse av hvetegluten var først å tilsette 65-90% av den totale vannmengde som skal settes til reaksjonskaret. Mens karet ble bragt opp til temperatur, ble pH-elektroden standardisert og autotitratoren fylt med 4,OM natriumhydroksyd. Titratoren ble fastsatt på mål-pH-verdien og enzym-løsningen (10 vekt% enzym i D.I. vann) ble fremstilt.

2400 g hvetegluten (Manildra Milling Corp., Shawnee Mission, Kansas 66205) ble satt til 24 g Prozyme 6 (Amano Enzymes, U.S. agent: Mitsubishi International Corp., New York, New York 10022)

i 7500 g vann i løpet av en periode på 15 til 20 minutter med konstant omrøring. Den enzymatiske hydrolysen som ble holdt ved pH 7 og ved en temperatur på 45 "C fikk fortsette i 4 timer.

Etter 4 timer ble hydrolysatet raskt titrert til pH 2 med 2 0° Baumé (10,ON) saltsyre (HC1) av næringsmiddelkvalitet. Det surgjorte hydrolysatet ble så pumpet gjennom rør som er neddykket i isvann til oppsamlingskar og umiddelbart avkjølt. Den løselige fasen ble gjenvunnet ved sentrifugering av hele hydrolysatet i 15 minutter i en sentrifuge ved 16.000xG, og den oppnådde supernatanten ble konsentrert ved hjelp av frysetørking for klargjøring for deamidering.

Mild, sur deamidering

9,63 g av den frysetørkede supernatanten (0,1% fuktighet) ble veiet inn i en 50 ml målekolbe. 10M HC1 ble tilsatt opp til 50 ml-merket (for 1,0M HC1 overskudd ble det brukt 9,04 g 10M HC1, for 1,5M HC1 overskudd ble det brukt 11,94 g, og for 2,OM HCl overskudd ble det brukt 14,84 g) . Prøven ble overført til en 125 ml Wheaton-serumflaske (Wheaton-katalog nr. 223748) og inkubert i et rystevannbad i 1 time. Prøven ble så nøytralisert med 50% natriumhydroksyd av næringsmiddelkvalitet (NaOH; J.F. Henry Chem. Co., Inc., Union, New Jersey 07083) . Resultatene er angitt i tabellen nedenfor.

Eksempel II

Enzymhydrolyse

Enzymhydroiysen ble utført ved å følge den fremgangsmåte som er angitt i eks. I.

Mild, sur deamidering

Basis for dette eksempel var å oppgradere deamiderings-prosessen fra eks. I til en 1 liters reaksjon. 686,7 g vann og 183,3 g 10M HC1 (1,OM overskudd) ble satt til reaktoren og opp-varmet til 95°C. 200 g hydrolysat (20% vekt/volum) ble så satt til reaktoren som et tørt pulver gjennom en sideåpning, i løpet av en periode på ca. 5 minutter. En kjøler ble plassert i åpningen og reaksjonen fortsatte i en periode på 1 time ved en konstant temperatur på 95"C. Varmekilden ble så fjernet fra reaksjonskaret, og karet ble raskt avkjølt i et isbad til under 50°C for å stanse reaksjonen. 160 g 50%ig NaOH ble satt til karet for å bringe prøven til pH 7. Denne nøytralisasjon ble utført i et isbad under 25°C for å vedlikeholde MSG-mengden. 1100 g av det nøytraliserte deamidatet ble så behandlet med 11 g av Darco KB aktivert karbon (American Norit Comp., Inc., Jacksonville, Florida) i 2 timer ved romtemperatur. Deamidatet ble så filtrert på en Buchner-trakt gjennom et Whatman 4 2 askefritt papir. Filtratet ble konsentrert i en vakuumkar-tørker ved 50°C og 25 mm Hg i 2 timer. Det resulterende produktet, som hadde en konsentrasjon på ca. 7 0% faststoffer, ble fortynnet med vann for å produsere en homogen løsning med ca. 40% faststoffer for analyse. MCP-mengden ble så målt ved hjelp av standard GC-prosedyre, som er følsom for 2 ppm, idet resultatet indikerte ingen påvisbare mengder av MCP. MSG var til stede i sluttproduktet i en mengde på 5% på tørrbasis.

Eksempel III

Enzymhydrolyse

Enzymhydroiysen ble utført ved å følge den fremgangsmåte som er angitt i eks. I.

Mild, sur deamidering

Den fremgangsmåte som er angitt i eks. II ble fulgt for å se effekten av å anvende 2,OM overskudd HC1 på deamideringen og MCP-dannelsen. 200 g (tørr vekt) av hydrolysatet ble satt til en reaktor inneholdende 570 g vann og 300 g 10M HC1 (2,OM overskudd). Etter 1 time ved 95°C ble deamidatet avkjølt og nøytralisert med 232 g 50%ig NaOH. 608 g av det nøytraliserte deamidatet ble behandlet med 6,1 g Darco S-51 aktivert karbon i 2 timer ved romtemperatur. Deamidatet ble så filtrert og konsentrert. En homogen løsning med omtrent 45% faststoffer ble anvendt for analyse med GC, med det resultat at det ikke var påvisbare mengder av MCP.

Eksempel IV

Enzymhydrolyse

Enzymhydrolyse ble utført på prøven ved å følge fremgangsmåten som er angitt i eks. I.

Mild, sur deamidering

Den samme deamideringsfremgangsmåte ble fulgt, men enzym-hydrolysatkonsentrasjonen ble øket for å se effekten på deamidering og MCP-dannelse. 400 g av hydrolysatet (40% vekt/volum) ble satt til en løsning av 250,6 g 10M HC1 (1,0M overskudd) i 490,0 g vann (substratdensitet = 1,14). Etter 1 time ved 95°C ble deamidatet avkjølt og nøytralisert med 220 g 50% NaOH. 647 g av det nøytraliserte deamidatet ble behandlet med 6,5 g Darco S-51 aktivert karbon i 2 timer ved romtemperatur. Etter filtrering og konsentrering ble en løsning med ca. 45% faststoffer analysert med en GC, med det resultat at det ikke var påvisbare mengder av MCP.

Eksempel V

Enz<y>mh<y>drol<y>se

Den samme fremgangsmåte som angitt i eks. I ble fulgt, bortsett fra at det ble brukt en kombinasjon av nøytrale proteaser. 2 4 g Prozyme 6 og 33,7 g (0,5% enzym/substrat tørrbasis) av Neutrase-væske (som mottatt) (Novo Industries, Danbury, Connecticut) ble først satt til reaksjonskaret med vann.

Mild, sur deamidering

Ved å følge den fremgangsmåte som er angitt i eks. II ble 200 g av hydrolysatet satt til en løsning av 183,3 g 10M HC1 (1,0M overskudd) og 68 6,7 g vann. Etter 1 time ved 95°C ble

det avkjølte deamidatet nøytralisert med 156 g 50% NaOH. 400 g deamidat ble behandlet med 4 g Darco KB aktivert karbon i 2 timer ved romtemperatur. Etter filtrering og kondensering ble en løsning av ca. 4 0% faststoffer underkastet GC-analyse uten påvisbar mengde av MCP.

Eksempel VI

Enzymhydrolyse

Den fremgangsmåte for enzymhydrolyse som er angitt i eks. I ble fulgt, bortsett fra at det ble anvendt en kombinasjon av enzymer, og enzymene ble tilsatt etter hverandre. Denne fremgangsmåte ble fulgt for å se effekten av en eksopeptidase på frigjøring av MSG. 2 4 g Prozyme 6 ble først satt til reaktoren med vannet og ved å følge den ovenstående fremgangsmåte, 2400 g av hvetegluten ble deretter satt til karet. Etter 3 0 min. ble 13,0 g Debitrase 4 500.10 (Imperial Biotechnology Inc., Rosemont, Illinois) satt til reaktoren og reaksjonen fikk foregå i en periode på 4 timer etter tilsetningen av Debiterase, eller en total på 4,5 timer.

Mild, sur deamidering

Ved å følge fremgangsmåten fra eks. II ble 200 g hydrolysat satt til en løsning av 18 3,3 g 10M HC1 (1,0M overskudd) og 686,7 g vann (substratdensitet = 1,07). Etter 1 time ved 95°C ble det avkjølte deamidatet nøytralisert med 159 g 50% NaOH. 618 g av det nøytrale deamidatet ble behandlet med 6,2 g Darco S-51 karbon i 2 timer ved romtemperatur. En løsning med omtrent 40% faststoffer ble analysert med en GC uten påvisbare mengder av MCP. Mengden av MSG som var til stede i sluttproduktet var på et nivå av 10 vekt% på tørrvektbasis.

Eksempel VII

Enzymhydrolyse

Den generelle fremgangsmåte for enzymhydrolyse som ble angitt i eks. I ble fulgt, bortsett fra at et annet enzym ble anvendt, noe som resulterte i nødvendigheten av å forandre tiden og temperaturen ved hvilken den enzymatiske hydrolysen fant sted. 36 g Debitrase 4060.50 (1,5% enzym/substrat tørrbasis) ble brukt som enzym istedenfor Prozyme 6, og hydrolysen ble utført ved 38°C i en periode på 6 timer.

Mild, sur deamidering

200 g hydrolysat ble satt til en løsning av 183,3 g 10M HC1 (1,0M overskudd) og 686,7 g vann. Etter 1 time ved 95°C ble 153 g 50% NaOH tilsatt for å nøytralisere det avkjølte deamidatet. 600 g av det nøytraliserte deamidatet ble behandlet med 6,0 g Darco S-51 aktivert karbon i 2 timer ved romtemperatur. En prøve med 4 0% faststoffer ble analysert uten at det kunne påvises noen mengde

MCP.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av hydrolyserte, vegetabilske proteiner som ikke inneholder påvisbare mengder monoklorpropanol (dvs. mindre enn 2 ppm), og som har forbedrede smaksegenskaper, karakterisert ved at: (a) et vegetabilsk protein hydrolyseres ved å tilsette til proteinet en vandig løsning av minst én protease som er valgt blant minst én endoprotease, (b) det hydrolyserte, løselige proteinet separeres fra den uløselige massen, (c) syre settes til det mildt hydrolyserte, løselige proteinet, idet syren etter titrering av det hydrolyserte proteinet frembringer et molart overskudd av hydrogen-ion-konsentrasjon på fra 0,5 til 2,0, og blandingen oppvarmes ved en temperatur på fra 75 til 100°C i ca. 1 time for i det vesentlige å deamidere hydrolysatet, og (d) det deamiderte hydrolysatet nøytraliseres, samt at fremgangsmåten omfatter følgende eventuelle trinn: en syre settes til den vandige løsningen i trinn (a) for å stanse den enzymatiske reaksjonen, hydrolysatet fra trinn (d) deodoriseres og avfarves, og det deodoriserte og avfarvede hydrolysatet konsentreres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den endoproteasen som anvendes er sur, nøytral eller alkalisk.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som vegetabilsk protein i trinn (a) anvendes oljefrøproteiner, plasmaproteiner, bladproteiner eller kombinasjoner derav.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som vegetabilsk protein anvendes hvetegluten.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hydrolysen i trinn (a) finner sted ved en temperatur på fra 25 til 75°C og en pH-verdi på fra 5,5 til 8,5.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at hydrolysen i trinn (a) finner sted ved en temperatur på fra 4 0 til 50°C og ved en pH-verdi på fra 6,5 til 7,0.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at separeringen i trinn (b) foretas ved filtrering, sentrifugering eller kombinasjoner derav.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den tilsatte syre i trinn (c) forårsaker et molart overskudd av hydrogen-ion-konsentrasjon på ca. 1,0.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at reaksjonen i trinn (c) foretas ved en temperatur på ca. 95°C.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nøytralisasjonen i trinn (d) foregår ved en pH-verdi på fra 5,0 til 7,0.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hydrolysen i trinn (a) gjennomføres ved tilsetning i rekkefølge av minst to proteaser.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hydrolysen i trinn (a) gjennomføres ved samtidig tilsetning av minst to proteaser.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av hydrolyserte, vegetabilske proteiner som ikke inneholder påvisbare mengder av monoklorpropanol (dvs. mindre enn 2 ppm), og som har forbedrede smaksegenskaper, karakterisert ved: (a) et vegetabilsk protein hydrolyseres ved tilsetning til proteinet av en vandig løsning av minst én protease valgt blant minst én endoprotease, (b) en syre settes til den vandige løsningen i trinn (a) for å stanse den enzymatiske reaksjonen, (c) det hydrolyserte, løselige proteinet separeres fra den uløselige massen, (d) syre tilsettes til det mildt hydrolyserte, løselige proteinet, idet syren etter titrering av det hydrolyserte proteinet frembringer et molart overskudd av hydrogen-ion-konsentrasjon på fra 0,5 til 2,0, og blandingen oppvarmes ved en temperatur på fra 75 til 100°C i ca. 1 time for å tilveie-bringe et deamidert hydrolysat, (e) det deamiderte hydrolysatet nøytraliseres, (f) hydrolysatet fra trinn (e) avfarves og deodoriseres, og (g) hydrolysatet fra trinn (f) konsentreres.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som vegetabilsk protein i trinn (a) anvendes oljefrøproteiner, plasmaproteiner, bladproteiner eller kombinasjoner derav.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det som vegetabilsk protein i trinn (a) anvendes hvetegluten.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at deodoriseringen og avfarvingen i trinn (f) utføres ved hjelp av aktivert karbon.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som syre i trinn (b) anvendes en mineralsyre av næringsmiddelkvalitet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som syre i trinn (b) anvendes en kombinasjon av mineral- og organiske syrer av næringsmiddelkvalitet.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som syre i trinn (d) anvendes en mineralsyre av næringsmiddelkvalitet.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som syre i trinn (d) anvendes en kombinasjon av mineral- og organiske syrer av næringsmiddelkvalitet.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at det som mineral- eller organisk syre av næringsmiddelkvalitet anvendes saltsyre, fosforsyre, svovelsyre, sitronsyre, eplesyre eller kombinasjoner derav.