NO176228B - Apparat for overvåkning av objekter med hensyn til overoppheting - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for overvåkning av objekter såsom kokeplater og elektriske komfyrer med hensyn til overoppheting i samsvar med krav l's ingress.

En anordning av hovedsakelig denne typen beskrives i GB-patentskriftet nr. 1.329.828. De ulike alarmnivåene har som formål å forenkle temperaturovervåkningen og tilveiebringe, på automatisk eller manuelt vis, passende aktivitet ved en viss temperatur. Anordningen ifølge GB-patentskriftet har en statisk funksjon i den betydning at alarmgivningen kun styres av temperaturforholdene.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelsen er å videre-utvikle den i krav l's ingress angitte anordningen, slik at på den ene siden oppnås utmerket sikkerhet når det gjelder alarmavgivningen, men på den andre siden at operatøren har mulighet uten nevneverdig å redusere sikkerheten og utøve innflytelse på alarmgivningen når han er på plass ved objektet i den hensikt å unnvike at en eventuelt forstyrrende alarm gis unødig. \

Denne hensikt oppfylles ifølge oppfinnelsen ved at anordningen tilføres de særtrekk som er definert i krav l's karakteristikk. Ved disse særtrekk oppnås den fordelen at to ulike alarmnivåer etableres, av hvilke det laveste kan inaktiveres av brukeren i løpet av et visst forutbestemt tidsrom, mens det høyere derimot alltid garanterer alarmfunksjon, dersom temperaturtilstanden overskrider det fast-lagte høyere nivået.

Andre fordelaktige utførelsesformer av anordningen ifølge oppfinnelsen er gjenstand for de uselvstendige patentkravene 2 - 10.

Med henvisning til de vedlagte tegninger følger en nærmere beskrivelse av et utførelseseksempel av oppfinnelsen.

I tegningen viser

fig. 1 og 2 riss sett forfra resp. fra siden av en komfyr-installasjon og en i tilknytning dertil installert over-våkningsanordning,

fig. 3 er et riss sett forfra resp. fra siden av selve overvåkningsanordningen,

fig. 4 er et blokkskjema som viser overvåkningsanordningens funksjon og oppbygning,

fig. 5 er et skjematisk riss som viser utformingen av en innretning for bryting av den normale strømforsyning til det overvåkede objekt,

fig. 6 er et prinsippskjema over utformingen av bryterinnretningen i fig. 5,

fig. 7 er et skjematisk riss av en detektoranordning, og

fig. 8 er et skjema som viser et alternativ til utførelsen ifølge fig. 5.

I fig. 1 og 2 vises en konvensjonell installasjon av en elektrisk komfyr 1 med kokeplater 2. Ovenfor komfyren er det vanligvis anordnet en vifte eller dampoppfangningskappe 3. Overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen er i fig. 1 og 2 antydet med 4 og er vist i større skala i fig. 3. Anordningen fremviser en detektor for detektering av overopphetingstilstand og en av detektoren styrt innretning for avgivelse av alarm ved slik overopphetingstilstand. Disse komponenter er innebygget i et eskeformet hus 5. Detektoren er nærmere bestemt en detektor for infrarød stråling (IR-detektor). Som det fremgår av fig. 1 og 2 er anordningen 4 og dermed detektoren beregnet til å bli anordnet på avstand fra komfyren 1 og dens kokeplater 2 for å kunne avføle derifra avgitt varmestråling. Nærmere bestemt er anordningen 4 plassert på et nivå høyere enn kokeplatenes 2 øvre plan. Hensiktsmessig er derved detektoren anbragt på en vertikal veggflate inntil komfyren. Denne vertikale veggflate kan være en veggflate bak komfyren slik som vist i fig. 1 eller 2, eller alternativt en vertikal veggflate ved komfyrens ene side. På denne måte kommer anordningen 4 til å bli beliggende sideforskjøvet i forhold til senter på komfyrens øvre flate, og dette gjør at varmeavgivelsen fra komfyren i minimal utstrekning kommer til å påvirke anordningen 4. Denne plassering av anordningen 4 medfører videre at den kommer til å være sideforskjøvet i forhold til den strøm av matos som beveger seg fra på komfyren plassert kokekar i retning oppad til viften 3 eller dampkappen.

Detektoren er anordnet inne i huset 5 som, slik som vist i fig. 3, fremviser et vindu 6 gjennom hvilket forekommende IR—stråling kan passere til den bak vinduet beliggende detektor. Vinduet 6 er anordnet i et skråstilt veggparti 7 i huset/dekslet, idet hellingen til veggpartiet 7 er slik at IR—stråling fra komfyrens overside når vinduet 6 og den bak dette plasserte detektor. I eksemplet heller veggpartiet 7 ca. 45° i forhold til horisontalplanet. Denne vinkel er hensiktsmessig ved den tenkte plassering av anordningen 4 ca.

40 cm over komfyrens øvre plan.

Anordningen 4 kan ifølge et første alternativ forsynes med elektrisk strøm via solceller anbragt på anordningens deksel 5. Disse solceller bør kombineres med en oppladbar celle. Alternativt kan anordningen drives av batterier.

Hensiktsmessig anordnes en fra dekslets utside synlig indikator 8 anordnet til å indikere at anordningen er i funksjon og får tilstrekkelig strømforsyning. Indikatoren er hensiktsmessig en lysavgivende sådan, f.eks. en lysdiode.

Som det fremgår av fig. 1 bør anordningen 4 plasseres rett bak komfyren.

Blokkskjemaet i fig. 4 illustrerer anordningens elektroniske oppbygning, idet samtlige komponenter vist i fig. 4 er innebygget i anordningens hus 5. IR—detektoren er betegnet 9 og er hensiktsmessig anordnet til å avgi et elektrisk utgangssignal i forhold til målt infrarød stråling innen bølgelengdeområdet 1—3 mikrometer. Detektoren kan være av typen fotokonduktiv celle, dvs. en celle med et halvleder-materiale hvis resistans forandres når innfallende fotoner løfter opp elektroner inn i ledningsbåndet. Når man lar en spenning ligge over halvledermaterialet, kan følgelig IR-strålingen detekteres ved strømendring. En detektor av fabrikatet Hamamatsu med typebetegnelsen P 394 har vist seg vel egnet for formålet.

En elektrisk styreinnretning 10 for på grunnlag av detektorens 9 utgangssignaler å styre alarminnretningen 11, fremviser to styrekretser, nemlig en første 12 beregnet til å bringe alarminnretningen 11 i funksjon ved et første temperaturnivå ved komfyren og en andre 13 beregnet til å bringe alarminnretningen 11 i funksjon ved et andre, høyere temperaturnivå. Den første styrekretsen 12 er anordnet for manuell utkopling av en bruker idet denne styrekretsen 12 holder alarminnretningen 11 i funksjon, slik at denne alarmfunksjon opphører. Den andre styrekrets 13 er anordnet til å være ikke—påvirkbar av brukeren og er videre anordnet til stadig å aktivere alarminnretningen så snart det andre temperaturnivå er nådd uavhengig av at brukeren har koplet ut den første styrekrets 12. Hver og en av styrekretsene 12 og 13 omfatter en komparator 14 resp. 15. Begge disse komparatorer mottar på innganger 16 resp. 17 temperaturavhengige signaler og komparatorene er anordnet til å sammenligne disse temperaturavhengige signaler med referanse-signaler mottatt ved innganger 18 resp. 19 og svarer til de første resp. andre temperaturnivåer.

Den første styrekrets 12 fremviser et tidsforsinkelsesorgan 20 som etter brukerens inaktivering av denne styrekrets, opprettholder denne inaktivering i en forutbestemt tidsperiode, men deretter på ny aktiverer nevnte styrekrets.

Styrekretsen 12 omfatter organ som her utgjøres av selve komparatoren 14, som når IR—detektoren 9 avskjermes, f.eks. ved hjelp av brukerens hånd, fra komfyrens kokeplater, avbryter styrekretsens 12 opprettholdelse av alarminnretningen 11 i funksjon og aktiverer tidsforsinkelsesorganet 20.

Detektoren 9 er i eksemplet slik anordnet at den avgir et signal med synkende spenning på utgangen alt ettersom innfallende IR—stråling øker. Når spenningen på komparatorens måleinngang 16 er lavere enn referansespenningen ved 18, går utgangen på komparatoren "høy". Komparatoren 14 er utstyrt med en tilbakestillings— eller reset—inngang R. Når det på resetinngangen ligger et "høyt" signal, er utgangen fra komparatoren "lav". Tidsforsinkelsesorganet 20 utgjøres av en monostabil vippe hvis inngang 21 er koplet til komparatorens 14 utgang. Vippen 20 trigges når inngangen 21 går fra "høy" til "lav" og når vippen er trigget, ligger utgangen, som er tilknyttet komparatorens 14 resetinngang R, "høy" i ca. 2,5 minutter.

Komparatorens utgang er tilkoplet inngangen 22 til en andre monostabil vippe 23 som trigges når dens inngang går fra "lav" til "høy". Når vippen er trigget, ligger dens utgang 24 "høy" i ca. 15 sekunder. Vippen 23 har videre en resetinngang R. Når det på denne ligger et "høy" signal, er vippens utgang 24 "lav".

Komparatorens 14 utgang er videre koplet til en inngang til en ELLER—grind 25. Dennes utgang er tilkoplet signal inngangen S til en tonegenerator 26. For at denne skal oscillere, må signal inngangen S være "høy". Tonegeneratoren 26 har videre en resetinngang R. Hvis det på denne ligger et "høy" signal, slutter generatorens utgang 28 å oscillere.

En alarmsignalgiver 29 gir et lydsignal for å gjøre omgivel-sene oppmerksom på at det er noe feil ved den aktuelle komfyr eller objekt.

En oscillator 30 oscillerer og gir en firkantbølge med f.eks. ca. 1 Hz på utgangen 31. Denne utgang er koplet dels til inngangen til resetinngangen R til tonegeneratoren 26, dels til inngangen til et effekttrinn 32 som fungerer som en monostabil vippe med en utgang som kan gi høy strøm i en kort tid. Når effekttrinnets 32 inngang går fra "lav" til "høy", genereres en kort puls på utgangen, f.eks. med en varighet på 0,1 sekund. Denne puls driver lysdioden 8 slik at den lyser sterkt i en kort tid. Følgelig indikerer lysdioden 8 at anordningen er i funksjon og mottar strømforsyning.

Komparatoren 15 i styrekretsen 13 er anordnet slik at når den fra detektoren 9 mottatte spenning på inngangen 17 er lavere enn referansespenningen på inngangen 19, går utgangen på komparatoren "høy". Utgangen fra komparatoren 15 er koplet til inngangen til et organ 33 med fraslagsforsinkende funksjon. Når organets 33 inngang går "høy", gir dette omgående opphav til et "høy" utgangssignal på organets utgang. Når derimot organets 33 inngang for signaler fra komparatoren 15 går "lav", ligger organets 33 utgang "høy" i ca. 10 sekunder og tiden forlenges med ca. 10 sekunder etter hver gang inngangen går fra "høy" til "lav". Utgangen fra organet 33 er tilkoplet dels en inngang hos ELLER-grinden 25, dels til en resetinngang R til vippen 23. Grinden 25 gir selvsagt ett "høy" utgangssignal så snart det på en eller begge av disse innganger foreligger et "høy" inngangssignal.

Funksjonen ifølge fig. 4 er følgende: Hvis temperaturen til en kokeplate eller et derpå anbragt kokekar stiger til et nivå over det normale, f.eks. som følge av at brukeren har glemt å slå av den aktuelle kokeplate, avgir detektoren 9 et signal med synkende spenning, hvilket først gir opphav til en "høy" utgang på komparatoren 14 ettersom dens referanse-inngang har en høyere spenning enn referanseinngangen på komparatoren 15. Utgangssignålet fra komparatoren 14 gir opphav til trigging av vippen 23 hvis utgang ligger "høy" i ca. 15 sekunder. Tonegeneratoren 26 gir da et signal med lav effekt i samme tidsrom og følgelig lyder da også alarmsignalgiveren 9 med lav effekt. Tonegeneratorens 26 funksjon er også avhengig av at komparatorens 14 høye utgangssignal mottas av ELLER—grinden 25, som på tonegeneratorens signal-inngang S gir et "høy" signal. Etter nevnte tidsrom på 15 sekunder, går vippens 23 utgang fra "høy" til "lav" og dette styrer tonegeneratoren 26 til fortsatt å fungere med høy effekt, og dette gjelder da også alarmsignalgiveren 29. Lydsignalet fra den sistnevnte blir pulserende på grunn av oscillatorens 30 funksjon ettersom når utgangen fra oscillatoren er "høy", opphører tonegeneratoren 26 å oscillere, og når den er "lav" lyder alarmsignalgiveren 9. Når oscillatorens 30 utgang går fra "lav" til "høy" trigges effekt-trinnet 32, slik at det genererer en puls som driver lysdioden 8. Så lenge oscillatoren 30 mottar matespenning vil altså lysdioden 8 blinke.

Alarmen kan stenges ved at man sørger for at detektoren 9 mottar redusert IR-stråling. Dette kan f.eks. skje ved at brukeren avskjermer detektoren fra strålekilden, f.eks. med hånden eller ved å plassere et kokekar på den aktuelle kokeplate. Dette gir et økende utgangssignal fra detektoren 9, hvilket signal ved et visst nivå gjør at komparatoren 14 går over fra "høy" til "lav" på sin utgang. Når dette skjer, trigges monovippen 20 og dens utgang blir "høy" i ca. 2,5 minutter. Denne utgang holder komparatorens 14 resetinngang R "høy", hvilket gjør at komparatoren er ute av funksjon i 2,5 minutter. Dette lave utgangssignal fra komparatoren 14 i kombinasjon med lavt utgangssignal fra komparatoren 15, gjør at ELLER—grinden 25 avgir et lavt utgangssignal som stopper tonegeneratoren 26. I løpet av denne tid på 2,5 minutter tillates kokeplaten å kjølne, slik at alarmen ikke repeteres under forutsetning av at kokeplaten blir slått av. Skulle imidlertid kokeplaten fortsatt være påsatt, repeteres alarmen etter 2,5 minutter ettersom da utgangen fra monovippen blir "lav" og komparatoren 14 på nytt kan avgi et høyt signal på sin utgang. Alarmen kan imidlertid også gjentas før dette, hvis temperaturen skulle nå et så høyt nivå at komparatoren 15 på sin utgang avgir et høyt signal, idet at tonegeneratoren 26 da via ELLER—grinden 25 får et startsignal samtidig som utgangen fra vippen 23 er "lav" og således medfører at tonegeneratoren 26 kommer til å fungere med høy effekt.

Utformingen med de to parallelt arbeidende styrekretser 12 og 13 medfører følgelig den avgjørende fordel at to forskjellige alarmnivåer etableres, av hvilke den lavere som følge av styrekretsen 12 kan inaktiveres av brukeren for en viss forutbestemt tidsperiode mens derimot det høyere representert av styrekretsen 13 alltid garanterer alarmfunksjon dersom temperaturtilstanden overskrider det fastsatte høyere nivå.

Fraslagsforsinkelsesorganet 33 i styrekretsen 13 sikrer at alarm gis i en viss minimumtid dersom en kortvarig flamme skulle oppstå.

En vesentlig karakteristikk ved styreinnretningen 10 er videre at den første styrekretsen 12 som følge av komponenten 23, f.eks. i form av den beskrevne vippe, er anordnet til å styre alarmavgivningen til innledningsvis å ha et lavt nivå og etter et visst tidsrom et høyt nivå eller alternativt et suksessivt økende nivå mens styrekretsen 13 som trer i funksjon ved høyere temperaturer alltid gir opphav til høyt nivå på alarmgivingen.

I fig. 5 vises en mulig utforming av en innretning 34 for "bryting av strømtilførselen til komfyren eller forøvrig til det objekt det er tale om. Innretningen 34 har karakteren av en innstikningsplugg med koplingselement 35 som passer i et konvensjonelt vegguttak 36. Enheten 34 har videre hun-koplingselement for mottagelse av koplingselement 37 på den normalt til komfyren eller lignende hørende stikkontakt. Det blir dermed meget lett for brukeren til selv å anbringe bryterinnretningen 34. Imidlertid kan selvsagt bryterinnretningen 34 også utformes for fast montasje, i hvilket tilfelle en må tilkalle autorisert installasjonspersonell.

I fig. 6 vises skjematisk oppbygningen av bryterinnretningen 34. Denne fremviser i eksemplet en mikrofon 38 anordnet til trådløst å oppfange de av alarmgiveren 11 avgitte alarmsignaler. Mikrofonen 38 er koplet til en styreenhet 39 som når mikrofonen mottar alarmsignaler, styrer ett manøverorgan 40 til å påvirke en bryter 41 slik at strømforsyningen til komfyren eller lignende opphører. I eksemplet antydes et enfasesystem med fasen R,0—leder og jord 42. Brytingen kan f.eks. skje etter et visst antall alarmsignaler eller etter en viss alarmtid.

Samtidig med at bryteren 41 bryter strømforsyningen, legges den mot en kontakt 43 forbundet med en detektor 44 via en leder 45. Detektoren er forbundet med 0—lederen via en andre ledning 46. Detektoren 44 er slik anordnet og styrt av f.eks. styreenheten 39 at den når bryteren 41 har brutt strøm-forsyningen til komfyren, avgir detekteringssignaler på lederen 45 eller 46. Komfyren eller lignende fremviser et antall egne strømbrytere for at brukeren av denne skal kunne slå av og på kokeplater, ovn, etc. Når komfyrens alle egne strømbrytere er frakoplet, er alle strømkretser i komfyren brutt, men hvis en av komfyrens strømbrytere skulle være skrudd på, foreligger det en strømkrets i komfyren som gir opphav til at det i detektorens ledere 45,46 kommer til å flyte en détekteringsstrøm. Detektoren er slik anordnet at den så lenge som det i komfyren eller lignende foreligger en sluttet strømkrets, styrer bryterinnretningen til å holde strømtilførselen til komfyren eller lignende avbrutt. For å kunne anvende komfyren, må følgelig brukeren slå ifra alle av komfyrens egne strømbrytere som avføles av detektoren ved at en strøm ikke lengre flyter i lederne 45,46. Detektoren 44 viderebefordrer da via forbindelsen 47 et signal til styreenheten 39, hvilket styresignal gir opphav til at styreenheten 39 styrer manøvreringsorganet 40, f.eks. en elektromagnet, til å slutte strømforsyningen til komfyren som da på ny er i brukstil stand. Av det omtalte fremgår at manøverorganet 40 hensiktsmessig er av bistabil type.

Enheten 34 kan få energi for drift av komponentene 38,39,40 og 44 fra batteri eller lignende, men det er også mulig slik som antydet i fig. 6 ved 48, å anordne en transformator med likeretter for tilførsel av energi til enhetens 34 komponenter, hvorved transformatoren via ledere er koplet til og får mating fra komfyrens mateledninger.

Ved en trefasemontasje er selvsagt utførelsen prinsipielt den samme, kun med den forskjell at detektoren 44 da legger detekteringssignaler på alle tre fasene.

I stedet for å anvende en mikrofon i utførelsen ifølge fig. 6, kan selvsagt styreenheten 39 være anordnet til å motta signaler via ledninger fra IR—detektoren.

I fig. 7 vises ganske skjematisk en såkalt pyroelektrisk detektor. En slik detektor er nærmere bestemt av den type som er anordnet til å avføle relativt hurtige temperaturvariasjoner. Funksjonsteorien baserer seg på at et krystall 50 av LiTaC>3 spontant polariseres i mørk tilstand. Krystall-flaten er alltid elektrifisert, men nøytraliseres av ioner i luften. Når infrarødt lys trer inn gjennom et vindu 51 i et hus ved detektoren og treffer krystallen og absorberes derav, øker krystalltemperaturen, hvilket resulterer i en forandring av den spontane polariseringstilstand. Denne forandring oppnås på en utgang som en spenningsforandring. Ettersom den pyroelektriske detektor detekterer infrarødt lys kun når en temperaturforandring opptrer i LiTaOø—krystallen, er detektoren ikke uten videre anvendbar for målinger på stillestående objekt som er gjenstand for relativt langsomme temperaturforandringer.

Ettersom pyroelektriske detektorer av denne type er meget fordelaktige når det gjelder pris og måleprestasjoner, foreslås som antydet i fig. 7, at det foran detektorens vindu 51 anordnes en skjerm av typen med flytende krystaller, for hvilken skjerm 52 det er anordnet en elektrisk drivkrets 57 for å drive skjermen til vekselvis å avskjerme detektoren 49 fra og eksponere detektoren for IE—stråling fra det aktuelle objekt. I flytekrystallskjermen 52 inngår en flytekrystall-celle 53 som skjematisk antydet ved 54 inneholder flytende krystaller. LC—cellen omfatter skiver 55 av glass eller annet transparent materiale og i denne finnes elektroder 56 for på elektrisk måte å orientere krystallene, slik at de enten tillater gjennornslipping av IR—stråling eller alternativt blokkering mot passasje av slik stråling. Skjermen 52 er av transparent utførelse og passasje av IE—stråling blokkeres kun vesentlig når de flytende krystaller er orientert i den hensikt å tilveiebringe en slik blokkering. LC—skjermer er i og for seg vel kjente og det skal forstås at hensiktsmessige slike kan komme til anvendelse forutsatt at de oppfyller betingelsene til på den ene side i tilstrekkelig grad å slippe gjennom IE—stråling, og på den andre siden å blokkere slik stråling.

Fordelen med å anvende en slik LC—skjerm, ligger i at den har en statisk beskaffenhet og kan realiseres til meget lav pris. Ved anordningen av LC—skjermen kommer i praksis den pyroelektriske detektor 49 til å måle temperaturforskjellen mellom måleobjektet og baksiden av LC—skjermen. Selvsagt kan detektoren 49 og skjermen 52 integreres til en konstruktiv enhet.

Det er hensiktsmessig å drive skjermen 52 med en frekvens mellom 1 og 1000 Hz.

I det i fig. 8 illustrerte alternativ til utførelsen i fig. 6, nyttes så langt som mulig samme betegnelser som i fig. 6 med tillegg av "a". Avanserte elektriske komfyrer er ofte forsynt med elektriske eller elektroniske komponenter, f.eks. urverk etc, som medfører en eller flere sluttede strøm-kretser i komfyren selv om den eller de andre strømbrytere på komfyren som gir opphav til slike overopphetingstilstander som skal detekteres ifølge den foreliggende oppfinnelse er åpne, for å unngå at slike strømkretser til hjelpekomponenter i komfyren gir opphav til feilaktige detekteringsresultater, foreslås at det i utførelsen ifølge fig. 8, som detekteringssignaler å utnytte under relativt korte tidsperioder, den regulære matestrøm i komfyrens tilførselsledninger. Derved blir detekteringssignalene vesentlig høyere enn de relativt små strømmer som flyter gjennom komfyrens hjelpekomponenter og som ikke reguleres av komfyrens strømbrytere som kan gi opphav til overopphetningstilstand. I fig. 8 tenkes komfyren å være matet av trefaseledere R, S og T hvor dessuten vanlig null— og jordledere foreligger.

Bryterinnretningen 34a omfatter en mikrofon 38a for å oppfange lydsignaler fra alarminnretningen 11. Signalene fra mikrofonen går via en forsterker 58, et båndpassfilter 59 som er avstemt til lydsignalet fra alarminnretningen 11 og en AC/DC—omvandler 60 til en komparator 61. Denne sammenligner signalene fra mikrofonen 38a med en referanse. Utgangen fra komparatoren er koplet til en inngang på en monostabil multivibrator 62 og en regner 63. Utgangen fra multivibratoren 62 er koplet til en inngang på en ELLER—grind 64, hvis utgang er koplet til reset-inngangen R til regneren 63. Utgangen Q fra regneren 63 er koplet til klokkeinngangen C til en J—K—vippe 65. Dennes utgang Q er koplet til en inngang til en OG—grind 66 mens utgangen Q er koplet til en inngang på en ELLER—grind 67. Dennes utgang er koplet til en bryteranordning 41a som f.eks. kan være realisert ved hjelp av i matelederne R, S,T anordnede triacer. En pulsgenerator 68 avgir på sin utgang til OG—grinden 66 som er tidsatskilte og grindens 66 utgang er koplet til en inngang til dels grinden 67, dels en OG—grind 68. Dennes utgang er koplet til inngangen til en ELLER—grind 69 hvis utgang er koplet dels til en inngang til grinden 64, dels til en reset—inngang til vippen 65.

Spoler 70 er anordnet til induktivt å måle den strøm som flyter til komfyren via matelederne R, S, T. En måleenhet 71 mottar på en inngang den induserte vekselspenningen fra spolene 70. En inngang på mateenheten 71 er koplet til en utgang fra grinden 66 og en utgang fra enheten 71 er koplet til en inngang hos grinden 68. Hele innretningen 34a kan få energi for drift av inngående komponenter fra batterier eller lignende, men det er også mulig som antydet i fig. 8 ved 48a å anordne en transformator med likerettere for levering av energi til innretningens 34a komponenter, idet transformatoren via ledere er koplet til og får mating fra en mateleder til komfyren. En komponent 72 er anordnet til ved spenningspåslag (alternativt montering av innretningen 34a) å tilveiebringe tilbakestilling av regneren 63 og JK—vippen 65, nærmere bestemt ved på sin utgang å avgi et signal til en inngang hos grinden 69.

Den beskrevne innretning 34a fungerer på følgende vis: Når innretningen 11 (fig. 4) gir alarm om en overopphetningstilstand, oppfanger mikrofonen 38a lyden. Når det likerettede signal til komparatoren 61 overstiger et fastsatt referanse-nivå, slår komparatoren 61 om fra 0 til 1 på utgangen. Referansenivået kan f.eks. være slik avveid at omslag på komparatoren 61 oppnås først når innretningen 11 betinget av styrekretsen 13 gir alarm ved det høyere nivå. Når lydsignalet opphører, går på ny utgangen på komparatoren 61 fra 1 til 0.

Når utgangen 61 på komparatoren går fra 0 til 1, trigges den monostabile multivibratoren 62 slik at dens utgang går fra 1 til 0 i en kortere tid. Utgangen fra multivibratoren 62 går da via ELLER—grinden 64 til regnerens 63 reset—inngang. Regneren kan da begynne å regne og ta imot klokkesignaler på sin inngang C. Tidsfunksjonen til multivibratoren 62 er tilpasset slik at hvis individuelle lydsignaler skulle passere fra mikrofonen til utgangen på komparatoren 61, så må neste lydsignal komme innen tiden for ca. to lydsignaler fra alarminnretningen 11. Dette for at regneren 63 ikke skal lagre opp individuelle lydsignaler i løpet av en lengre tid og derved bryte strømmen til komfyren.

Regneren 63 blir tilbakestilt (nullstilt) når inngangen R mottar en 1. Regneren teller opp et trinn når inngangen C går fra 1 til 0. Når regneren har telt opp et forutbestemt antall ganger, f.eks. ca. 30 (svarende til samme antall lydsignaler fra alarminnretningen 11) går utgangen Q fra 0 til 1, hvilket fører til trigging av vippen 65. Dens utgang Q går nå fra 0 til 1 og utgangen Q går fra 1 til 0. Q-utgangen har en 1 i innretningens 34a normalstilling, dvs. når normal strøm-forsyning skjer til komfyren. Derved gir Q—utgangen en 1 via ELLER—grinden 67 til triacerne, som ved 1 på inngangen slipper gjennom strøm til komfyren.

Når vippens 65 utgang Q er 1, dvs. når den normale strøm-forsyning til komfyren som kan forårsake overopphetningstilstand er brutt, så koples strømmen inn igjen i korte, i tid atskilte perioder ved hjelp av pulsgeneratoren 68 som via grindene 66 og 67 tilfører en 1 til triacerne, slik at under nevnte perioder sluttes strømforsyningen til komfyren ved hjelp av triacerne og strømmåling kan utføres ved hjelp av spolene 70. Strømtilkoplingen ved hjelp av triacerne 41a under disse korte tidsperioder, utgjør således her de detekteringssignaler med hvis hjelp og med bistand av spolene 70 og måleenheten 71 det fastslås om det i komfyren finnes noen sluttede strømkretser som på ny kan gi opphav til overopphetningstilstand. Det må her nevnes at måleenheten 71 er slik innstilt at den kun reagerer for strømmer av en slik størrelse som oppstår når triacerne 41a slutter strøm-tilførselen, dvs. at de små strømmer som mater hjelpe-komponentene såsom urverk eller lignende, ikke tas i betraktning.

Tidsmellomrommet (f.eks. 6 sekunder) mellom de av pulsgeneratoren 68 genererte pulser er vesentlig større enn varigheten til en puls slik at følgelig bryterinnretningen 41a for utførelse av detektering slutter strømtilførselen i en så liten andel av den totale tid at noen farlig oppvarming av komfyrens kokeplater og/eller ovn, ikke skjer.

Måleenheten 71 genererer en 1 på den til grinden 68 koplede utgang hvis komfyren er avslått (når strømmen til komfyren er lav eller 0). Måleenheten 71 fungerer når inngangen fra grinden 66 er 1 og komfyren er slått av når utgangen til grinden 68 er en 1.

Når innretningen 34a er i målestilling, styres følgelig måletiden av pulsgeneratoren 68. Målingen fortsetter så lenge utgangen fra måleenheten 71 til grinden 68 er 0. Når komfyrens egne strømbrytere for regulering av strøm-forsyningen til komfyrplater og/eller ovn er slått av, vil en 1 bli generert på den til grinden 68 tilkoplede utgang fra måleenheten 71 og samtidig genereres en 1 fra pulsgeneratoren 68 via grinden 66 til grinden 68 og dette bevirker sammen med 1 fra måleenheten en 1 på utgangen fra grinden 68, som via grinden 69 tilbakestiller vippen 65 og via grinden 64 regneren 63.

Når vippen 65 tilbakestilles, oppnås en 1 på dens utgang 0 og triacerne 41a slutter for normal kontinuerlig strømforsyning til komfyren.

Anordningen kan selvsagt modifiseres på flere måter innen rammen for. oppfinnelsestanken. Som eksempel kan nevnes at oppfinnelsen på ingen måte er begrenset til overvåking av objekter i form av elektriske komfyrer. Objektene kan i stedet utgjøres av forskjellige objekter såsom maskiner, apparater og instrumenter den strømforsyning kan gi opphav til en overopphetningstilstand. Det er heller ikke nødvendig at den temperaturforhøyelse som skal detekteres skjer på direkte elektrisk måte. Som eksempel kan nevnes det drifts-tilfellet at en elektrisk motor driver en mekanisk anordning. Temperaturdetektoren kan da være anordnet til å detektere overopphetningstilstand i lagre eller andre organer til den mekaniske anordning og derved gi opphav til indikering, alarm og/eller bryting av energitilførselen til den elektriske motor slik at driften av den mekaniske anordning derved opphører. De med hjelp av fig. 6 og 8 beskrevne krets-løsninger kan i et slikt tilfelle være anordnet til å detektere hvorvidt en kontaktor i tilførselen til den elektriske motor er sluttet eller åpen og via en bryter-innretning holde strømforsyningen til motoren brutt inntil det er fastslått at kontaktoren er blitt åpnet, slik at en overopphetningstilstand ikke oppstår på nytt.

Claims (10)

1. Anordning for overvåkning av objekter, såsom kokeplater og elektriske komfyrer, med hensyn til overopphetning, hvor anordningen fremviser minst en detektor (9,49) for detektering av overopphetningstilstand, en av detektoren styrt innretning (11,34) for avgivelse av alarm og/eller bryting av energitilførsel til objektet, videre en elektrisk styreinnretning (10) som er anordnet for på grunnlag av detektorens (9) utgangssignaler å styre alarminnretningen (11), fremviser to styrekretser, nemlig en første (12) beregnet til å bringe alarminnretningen i funksjon ved et første temperaturnivå hos eller ved objektet og en andre (13) beregnet til å bringe alarminnretningen i funksjon ved et andre, høyere temperaturnivå, karakterisert ved at den første styrekrets (12) er anordnet manuelt inaktiverbar av en bruker mens denne styrekrets holder alarminnretningen i funksjon, slik at denne funksjon derved opphører, og at den andre styrekrets (13) er anordnet upåvirkbar av brukeren, og til alltid å aktivere alarminnretningen så snart det andre temperaturnivå er nådd, uavhengig av hvorvidt brukeren har inaktivert den første styrekrets eller ikke, og at den første styrekrets (12) omfatter et tidsforsinkelsesorgan (20) som etter brukerens inaktivering av den første styrekrets opprettholder denne inaktivering i en forutbestemt tidsperiode, men deretter på ny aktiverer den første styrekretsen .

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at alarminnretningen (11) er anordnet for å avgi alarm i form av et lydsignal.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den første styrekretsen (12) er anordnet for å styre alarmgivningen til innledningsvis å ha et lavt nivå og etter et visst tidsrom et høyt nivå eller alternativt et suksessivt økende nivå, mens den andre styrekretsen (13) er anordnet for alltid å gi opphav til et høyt alarmgivnings-nivå.

4. Anordning ifølge et av kravene 1—3, karakterisert ved at den første styrekretsen (12) omfatter organer (14,25) som når den tilhørende detektor (9) avskjermes fra objektet, f.eks. ved hjelp av brukerens hånd, avbryter styrekretsens opprettholdelse av alarminnretningen i funksjon og aktiverer tidsforsinkelsesorganet (20).

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at hver og en av styrekretsene (12,13) omfatter en komparator (14,15), at begge disse komparatorer er tilkoplet detektoren (9) for fra denne å motta temperaturavhengige signaler og at komparatorene er anordnet til å sammenligne disse temperaturavhengige signaler med referanse-signaler svarende til det første resp. andre temperaturnivåer.

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, omfattende dels en innretning (11) for avgivelse av alarm, dels en innretning (34) for å avbryte energitilførselen til objektet, spesielt i form av en elektrisk komfyr, karakterisert ved at bryterinnretningen omfatter en mikrofon (38) anordnet til trådløst å oppfange fra alarminnretningen (11) avgitte alarmsignaler, en bryter (41) anordnet til å avbryte objektets strømforsyning og en styreenhet (39) anordnet til når mikrofonen oppfanger alarmsignaler å styre bryteren (41) til å avbryte strømforsyningen.

7. Anordning ifølge et av kravene 1—6, omfattende nevnte av detektoren (9) styrte innretning (34,34a) for avbrytelse av den normale energitilførsel til objektet, spesielt i form av en elektrisk komfyr, hvor selve objektet fremviser en eller flere egne, andre strømbrytere, karakterisert ved at den omfatter en andre detektor (44,44a) for avføling av om objektets egne strømbrytere er sluttede eller åpne etter at den normale strømtilførsel til objektet er avbrutt ved hjelp av bryterinnretningen, at den andre detektoren (44,44a) er anordnet til å utføre slik avføling ved på objektets mateledninger å tilveiebringe signaler for faststilling av om en strømkrets i objektet er sluttet ved at en eller flere av objektets egne strømbrytere er sluttet, og at den andre detektor er anordnet til å styre bryterinnretningen til å holde den normale strømtilførsel til objektet brutt inntil det er fastslått at nevnte egne strømbrytere til objektet er åpne og til først deretter å styre bryterinnretningen til etablering av den normale strømforsyning til obj ektet.

8. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor detektoren er en pyroelektrisk IR—detektor (49) av den type som er anordnet til å avføle relativt hurtige temperaturvariasjoner, karakterisert ved at anordningen fremviser en foran detektoren anordnet skjerm (52) av typen med flytende krystaller og en elektrisk drivkrets (57) for å drive skjermen til vekselvis å avskjerme detektoren (49) fra og eksponere detektoren for IR—stråling fra objektet.

9. Anordning ifølge et av kravene 1 - 7, karakterisert ved at detektoren (9,49) er en detektor for infrarød stråling (IR-detektor) anordnet i avstand fra objektet for å avføle fra dette avgitt varmestråling, spesielt infrarød stråling.

10. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor objektene utgjøres av kokeplater på en elektrisk komfyr, karakterisert ved at detektoren er anordnet på en vertikal veggflate, fortrinnsvis en veggflate beliggende bak og inntil komfyren, på et punkt beliggende ovenfor koke-platens øvre plan.