NO175637B

NO175637B -

Info

Publication number: NO175637B
Application number: NO893167A
Authority: NO
Priority date: 1988-08-06
Filing date: 1989-08-04
Publication date: 1994-08-01
Also published as: FI893677A0; NO893167D0; DK384489D0; DE58907678D1; IE63491B1; ES2054947T3; EP0354418A3; NZ230217A; EP0354418B1; FI90546C; IE892539L; PT91362B; IL91212A; IL91212A0; KR900003136A; AU616291B2; JPH0291034A; EP0354418A2; US5204351A; DK384489A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstillingen av nye, terapeutisk aktive 6-fluor-3,5-dihydroksykarboksylsyrer og derivater derav.

Enzymet 3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym-A-reduktase (HMG-CoA-reduktase) katalyserer dannelsen av mevalonsyre fra 3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym A (HMG-CoA). Denne reaksjonen spiller en sentral rolle ved biosyntesen av kolesterol. Derivater av 3-hydroksy-3-metyl-glutarsyre (HMG) og mevalonsyre er beskrevet som nemmere for kolesterolbiosyntesen (M.R. Boots et al., J.Pharm. Sei. 69, 306 (1980), F.M. Singer et al., Proe. Soc. Exper. Biol. Med. 102, 270

(1959), H. Feres, Tetrahedron Lett. 24, 3769 (1983)). 3-hydroksy-3-metyl-glutarsyre selv viser en signifikant kolesterolsenkende virkning i rotte- og humanforsøk (Z. Beg, Experientia 23, 380 (1967), ibid 24, 15 (1968), P.J. Lupien et al., Lancet 1978, 2, 283).

Stokker et al., J. Med. Chem. 1986, vol. 29, side 170-181 beskriver noen beslektede forbindelser med de samme kvalita-tive terapeutiske egenskapene. Forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse adskiller seg fra forbindelsene i denne publikasjonen spesielt ved nærværet av et fluoratom i broleddet som forbinder laktonringen med aromaten. I artikkelen er det bare beskrevet at forbindelser med umettet broledd er godt virksomme, mens forbindelser med mettet broledd viser et tydelig virkningstap. Heller ikke finnes det noen antydning i artikkelen om at en endring på det umettede broleddet fører til forbindelser som har en vesentlig gunstigere farmakologisk virkning. I tillegg til denne forskjellen oppviser forbindelene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse en heteroaromat som aromat. Forbindelsene skiller seg derfor fra forbindelsene i den angitte publikasjonen på to vesentlige punkter.

Det er nå funnet at fluor-dihydroksykarboksylsyrene med generell formel I samt de tilsvarende laktonene med formel II er hemmestoffer for HMG-CoA-reduktasen.

Oppfinnelsen vedrører følgelig fremstillingen av terapeutisk aktive 6-fluor-3,5-dihydroksykarboksylsyrer og derivater med generell formel I

og de tilsvarende laktonene med formel II hvorved i de generelle formlene I og II R<*> betyr en heteroaromat b

hvor

R<3> er C-L-C^-allyl,

R<4> er 4-fluorfenyl,

R<5> er fenyl, eventuelt substiruert med 4-fluor eller C^-C^-alkyl, og

Z er en rest av formelen -CH eller et nitrogenatom, og R<2> er hydrogen.

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av de rene enantiomerene med den i den generelle formel II angitte absolutte konfigurasjonen 4R, 6S henholdsvis den i formel I gjengitte absolutte konfigurasjonen 3E, 5S.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles forbindelsene med formel I og II ved at

a) tilsvarende substituerte aldehyder med formel III

hvori R<1> har den angitte betydningen, enten overføres med et enolat av chirale eddiksyreestere til den racemiske hydroksy-esteren med generell formel IV hvor R<1> har den angitte betydningen og R17 betyr en egnet optisk aktiv syrebeskyttelsesgruppe, som bestemmer stereokjemien på 3-C, eller en alkylrest med 1-8 C-atomer, eller overføres med alkali- eller jordalkalienolater av optisk aktive eddiksyreestere til optisk aktive hydroksyestere med formel IV, b) de optiske aktive forbindelsene med formel IV overføres med achirale eddiksyreesterenolater enten direkte eller etter forutgående overføring til de tilsvarende alkyl-esterne, til de optisk aktive forbindelsene med formel V, hvor R<1> har den angitte betydningen og R^g er alkyl med 1-8 C-atomer, c) hydroksyketoesteren med formel V overføres i nærvær av trialkylboran ved romtemperatur og deretter i nærvær av natriumborhydrid ved temperaturer på —78 til 0°C til de tilsvarende 6-fluor-3,5-dihydroksyforbindelsene med formel I' hvor R<1> har betydningen angitt ved formel I, og R<2>' er alkyl med 1-8 C-atomer, og en oppnådd forbindelse forsåpes til en forbindelse med formel I hvori R<2> utgjør et metallkation, og derfra overføres forbindelsen til den frie syren, d) og en oppnådd forbindelse med formel I ringsluttes eventuelt til et lakton med formel II

hvor R<*> har den angitte betydningen.

Omvandlingen av forbindelser med formel III via forbindelser med formel IV til forbindelser med formel V foregår avhengig av betingelser og krav ved forskjellige varianter, som f.eks. 1. Omsetning av enolatene av achirale eddiksyreestere, som f.eks. etyl- eller propylestere, som fremstilles med sterke baser, fortrinnsvis LDA i THF, med aldehyder med formel III fører i oppløsningsmiddel som eksempelvis THF ved temperaturer mellom —78°C og 0°C til racemiske forbindelser med formel IV, hvori R-^7 betyr en achiral syrebeskyttelsesgruppe, som f.eks. etyl- eller propyl-gruppen. Omsetning med et ytterligere eddikesterenolat fører i oppløsningsmidler som eksempelvis THF ved — 78° C til romtemperatur til racemiske forbindelser med formel V. 2. Omsetning av aldehyder med formel III med litium-, natrium-, kalium- eller magnesiumenolater av optisk aktive eddiksyreestere fører i oppløsningsmidler som THF ved —78°C til 0°C til optisk aktive forbindelser med formel IV. I dette tilfellet betyr R^7 en egnet optisk aktiv syrebeskyttelsesgruppe som bestemmer stereokjemien ved 3-C. Fortrinnsvis anvendes her gruppen

som ifølge M. Braun og R. Devant (Tetrahedron Lett. 25, 5031

(1984)) gir 3 R konfigurasjonen og fremstilles fra L-(+)-mandelsyre. Imidlertid er også andre chirale optisk aktive grupper egnede. De nå optisk aktive forbindelsene med formel IV overføres med achirale eddiksyreesterenolater ifølge variant 1. enten direkte til de nå optisk aktive forbindelsene med formel V eller etter forutgående overføring til den tilsvarende alkylesteren, fortrinnsvis metylesteren. Omvandlingen av forbindelser med formel V til forbindelser med formel I foregår for eksempel analogt en fremgangsmåte kjent fra litteraturen (K. Narasaka og H.C. Pai, Chemistry Lett. 1980 1415). Først omsettes med en trialkylboran, fortrinnsvis trietylboran, i THF ved romtemperatur og deretter ved —78°C til 0°C med natriumborhydrid, eventuelt reduseres under tilsats av metanol. På denne måten oppnår man de i formel I angitte stereokjemiske forhold (syn. 3,5-dihydroksy).

De ved variant 1. oppnådde forbindelsene med formel I og II kan eventuelt adskilles i de rene enantiomerene ved kjente fremgangsmåter for racematspaltning. Saltene og syrene av forbindelser med generell formel I oppnås ved generelt kjente f remgangsmåter.

Laktonene med formel II oppnås også ved kjente fremgangsmåter, eksempelvis med vannavspaltning fra de åpne dihydroksykarboksylsyrene med formel I, R<2> lik H, i benzen, heksan eller toluen under tilsats av p-toluensulfonsyre eller trifluoreddiksyre ved romtemperatur til tilbakeløpstem-peratur.

Fremstillingen av aldehydene med formel III kan foregå fra forbindelsene med generell formel VI

hvori X er en nitrilgruppe eller en estergruppe, på forskjellige måter: a) Reaksjonen av nitrilene med formel VI (X = —C=N), hvori R<* >har den ved formel I angitte betydning, med diisobutylaluminiumhydrid (Dibah) i THF ved -10° C til 50° C fører etter hydrolyse direkte til aldehydene med formel III. b) Reaksjonen for karboksylsyreestrene med formel VI (X = —COOR<1>^), hvori R<*> har den ved formel I angitte betydningen og R^g er alkyl med 1-8 C-atomer, fører ved reduksjon med Dibah i THF ved —ICC til 50° C først til de tilsvarende alkoholene med formel VII, hvori R<1> har betydningen angitt ved formel I. Ved oksydasjon med vanlige oksydasjonsmidler som krom (Vl)oksid, Swern reagens (oksalylklorid/DMSO/Nets), Cr03 • Pyr, mangandioksid, eller ifølge K.B. Sharpless et al., Tetrahedron Lett. 29, 2503 (1976) med N-metylmorfolin/(PPh3)3 RuCl2 i vanlige oppløsningsmidler som f.eks. CH2CI2, aceton, kan alkoholen VII ved temperaturer mellom —50°C og +30°C overføres til aldehydene med formel III. Forbindelsene med formel VI (X = -COOR^g, -C<=>N) oppnås fra aldehydene med formel VIII, hvori R<1> har den ved formel I angitte betydningen, og nærmere bestemt ved omsetning med fosfonatene med generell formel IX

hvori R<2**> er en alkoksygruppe med 1-6 C-atomer eller en fenylgruppe som kan være substituert 1 til 3 ganger med halogen eller alkoksy med 1-5 C-atomer, og X har den ved formel VI angitte betydningen ifølge Horner-Emmons-Wittig (Horner et al. Chem. Ber. 91, 61 (1958)).

Omsetningen foregår fortrinnsvis i oppløsningsmiddelet som dimetoksyetan, THF i nærvær av en base som f.eks. natriumhydrid eller BuLi ved temperaturer mellom —20"C og romtemperatur. Det oppstår hovedsakelig E-isomerer som eventuelt kan renses ved krystallisasjon eller kromatografi.

Fosfonatene med formel IX oppnås ved fremgangsmåter kjente fra litteraturen, f.eks. ifølge G. Etemad-Moghadam, J. Seyden-Penne, Bull. Soc. France 3, 448 (1985) eller EP-A-224.417 eller H. Machleidt, R. Wessendorf, Liebigs Ann. Chem. 674, 1 (1964).

Aldehydene med formel VIII oppnås ved oksydasjon med vanlige oksydasjonsmidler som f.eks. krom (Vl)oksid, Swern reagens, Cr03 • Pyr. i vanlige oppløsningsmidler som for eksempel CH2CI2» aceton osv. ved temperatur mellom -50°C og +30"C fra alkoholene med generell formel X

hvori R<1> har den ved formel I angitte betydningen. Fremstillingen av alkoholen med generell formel X foregår ved fremgangsmåter beskrevet i litteraturen, som angitt nedenfor.

Fremstilling av alkoholene med formel X

Rensingen av mellomprodukter foregår om nødvendig ved destillasjon, krystallisasjon, "Flash"-kromatografi eller

HPLC.

Biologiske forsøkssystemer:

1. HMG-CoA-reduktaseaktivitet i enzympreparater.

HMG-CoA-reduktaseaktiviteten ble målt på solubiliserte enzympreparater fra levermikrosomer fra rotter som etter omstilling i dag-natt-rytme var indusert med kolestyramin ("Cuemid").

Som substrat tjente (S,R) <14>C-HMG-CoA, konsentrasjonen av NADPH ble opprettholdt under inkuberingen ved hjelp av et regenererende system. Adskillelsen av <14>C-mevalonat fra substrat og andre produkter (f.eks. <14>C-HMG) foregikk ved søyleeluering, hvorved elueringsprofilen ble bestemt for hver enkelt prøve.

Det ble gitt avkall på den stadige medføringen av <3>H-meva-lonat fordi det ved bestemmelsen dreide seg om relativ angivelse av hemmevirkningen. I en forsøksrekke ble de enzymfrie kontrollene, de enzymholdige normalblandingene (=100$) og slike med preparattilsatser, sluttkonsentrasjon IO-<5> til IO-<9> M, behandlet sammen. Hver enkeltverdi ble dannet av middelverdien av 3 parallelle prøver. Signifi-kansen av middelverdiforskjellene mellom preparatfrie og preparatholdige prøver ble bedømt ved hjelp av t-testen.

Ved hjelp av den ovenfor omtalte fremgangsmåten ble for forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen f.eks. følgende hemmeverdier bestemt for HMG-CoA-reduktase [ICsg/mol/liter betyr den molare konsentrasjonen av forbindelsen per liter som er påkrevet for å oppnå en 50% hemning]:

2. Supprimering henholdsvis inhibering av HMG-CoA-reduktase i

cellekulturer av HEP-G2-celler.

Monolag av HEP-G2-celler i lipoproteinfritt næringsmedium ble forinkubert med tilsvarende konsentrasjoner av stoffene som skulle undersøkes en bestemt tid (f.eks. 1 time) etter tilsats av det merkede forstadiet, f.eks. <14>C-natriumacetat, ble inkuberingen fortsatt (f.eks. 3 timer). Etter tilsats av en indre standard (<3>H-kolesterol) ble en del av cellene forsåpet alkalisk. Lipidene av de forsåpede cellene ble ekstrahert med kloroform/metanol. Denne lipidblandingen ble etter tilsats av bærer-kolesterol adskilt ved preparativ tynnsjiktkromatografi, kolesterolbåndene ble isolert etter synliggjørelse med joddamp og den fra <l4>C-forstadiet dannede mengden <l4->C-kolesterol ble bestemt scintigrafisk. I en like stor del av cellene ble celleprotein bestemt slik at den i celleenheten per milligram celleprotein dannede mengden <14>C-kolesterol kan beregnes. Ved sammenligning av denne verdien med mengden av ^<4>C-kolesterol som dannes per mg celleprotein og tidsenhet i en på samme måte behandlet kultur uten undersøkelsesstoff finnes hemmevirkningen for det aktuelle preparatet som skal undersøkes på kolesterol-biosyntesen av HEP-G2-cellekulturer.

Undersøkelse av stoffer med henblikk på hemming av kolesterol-biosyntesen i cellekulturer av konfluente cellekulturer (monolag) av HEP-G2-celler

8. Resultat i nmol <14>C-kolesterol/mg celleprotein

sammenlignet med oppløsningsmiddelkontroll

Ifølge den ovenfor omtalte fremgangsmåten ble for forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen f.eks. følgende hemmeverdier for kolesterolbiosyntesen (i HEP-G2-celler) bestemt (ICsø/mol er den konsentrasjonen av forbindelsen som bevirker en 50$ hemming av kolesterolbiosyntesen) (Tab. 2).

Forbindelsene med generelle formler I henholdsvis II utmerker seg ved sterk hemning av HMG-CoA-reduktase, det hastighets-bestemmende enzymet for kolesterolbiosyntesen.

Omfanget av hemmingen, som karakteriseres ved IC5Q-verdier i området 10~^-10—<9> mol per liter er ved forbindelser med generell formel I henholdsvis II tydelig høyere enn for litteraturkjente, fullstendig syntetiske HMG-CoA-reduktase-inhibitorer, som f.eks. de som er beskrevet av G.E. Stokker et al., J. Med. Chem. 29, 170 (1986).

Enzymet HMG-CoA-reduktase er vidt utbredt i naturen. Det katalyserer dannelsen av mevalonsyre fra HMG-CoA. Denne reaksjonen er et sentralt trinn i kolesterolbiosyntesen (kfr. J.R. Sabine i CRC Series in Enzyme Biology: 3-hydroksy-3-metylglutaryl koenzym A reduktase, CRC Press Inc. Boca Raten, Florida 1983 (ISBN 0-8493-6551-1)).

Høye kolesterolspeil settes i forbindelse med en rekke sykdommer, som f.eks. koronare hjertesykdommer eller arterio-sklerose. Følgelig er senkningen av forhøyede kolesterolspeil et viktig terapeutisk formål for forebyggelse og behandling av slike sykdommer.

Et angrepspunkt for dette formålet ligger i hemningen henholdsvis reduksjonen av den endogene kolesterolbiosyntesen. Hemmestoffer for HMG-CoA-reduktase blokkerer kolesterolbiosyntesen på et tidlig trinn.

Forbindelsen med generell formel I henholdsvis II egner seg følgelig som hypolipidemika og for behandling henholdsvis profylakse av arteriosklerotiske forandringer.

Anvendelsen av forbindelser med formel I henholdsvis II som hypolipidemika eller anti-arteriosklerotika foregår i orale doser på 3 til 2500 mg per dag, men fortrinnsvis i dose-området 10 - 500 mg. Disse dagsdosene kan ved behov også oppdeles i to til fire enkeltdoser eller administreres i former med forsinket frigivelse. Doseringsskjemaet kan avhenge av type, alder, vekt, kjønn og medisinsk tilstand for pasienten.

En ytterligere kolesterolsenkende virkning kan oppnås ved samtidig tilførsel av forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen og gallesyrebindende stoffer, som f.eks. ionebytte-harpikser. Gallesyreutskillelsen fører til en forsterket nysyntese og dermed til en forhøyet kolesterolnedbrytning (kfr. M.S. Brown, P.T. Koranen og J.C. Goldstein, Science 212, 628 (1981); M.S. Brown, J.C. Goldstein, Spektrum der Wissenschaft 1985, 1, 96).

Forbindelsene med formel I henholdsvis II kan anvendes i form av deres vandige oppløsninger eller suspensjoner eller også oppløst eller suspendert i farmakologisk godtagbare organiske oppløsningsmidler som en- eller flerverdige alkoholer, som f.eks. etanol, etylenglykol eller glycerol, i triacetin, i alkohol-acetaldehyddiacetalblandinger, olje som f.eks. solsikkeolje eller levertran, etere, som f.eks. dietylen-glykoldimetyleter, eller også polyetere, som for eksempel polyetylenglykol, eller også i nærvær av andre farmakologisk godtagbare polymerbærere som f.eks. polyvinylpyrrolidon eller i faste preparater.

For forbindelsene med formel I henholdsvis II er faste, oralt administrerbare preparatformer foretrukne, disse kan inne-holde de vanlige hjelpestoffene. De fremstilles ved vanlige fremgangsmåter.

Som preparater for oral anvendelse egner seg spesielt

tabletter, drasjeer eller kapsler. En doseringsenhet inne-holder fortrinnsvis 10 til 500 mg virksomt stoff.

Forbindelsene med formel III, IV, V, VI og VII er nye og utgjør verdifulle mellomprodukter for fremstillingen av forbindelser med formel I. Oppfinnelsen vedrører følgelig også disse forbindelsene.

Forbemerkning: NMR-spekteret ble, såfremt ikke annet er angitt, målt i CDCI3 med indre standard TMS. For klassifi-sering av NMR-signalene gjelder følgende forkortelser: S = singulett, brs = bred singulett, d = dublett, t = triplett, q = kvartett, h = heptett, mc = sentrert multiplett, m = multiplett.

Smeltepunkter er ukorrigerte.

Følgende substituentforkortelser gjelder:

i = iso, t = tertiær, c = cyklo.

Eksempel 1

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel VIII

Eksempel la

2,4-bis(4-fluorfenyl )-6-(1-metyletyl)-pyrimidin-5-aldehyd

12 g (0,12 mol) Cr03 oppslemmes i 400 ml abs. CE2CI2 under argon under omrøring. Etter 15 minutter avkjøles til 0°C og en oppløsning av 19,4 ml (0,24 mol) pyridin i 100 ml abs. CH2CI2 tilsettes dråpevis. Deretter oppvarmes under omrøring til romtemperatur og dråpevis tilsettes 8 g (24 mMol) 3-hydroksymetyl-2 , 4-bis-( 4-f luorf enyl )-6-(l-metyletyl )-pyri-midin (formel X, fremstilt som beskrevet i den tyske patent-publikasjonen P 38 23 045.3). Det omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Etter avsluttet reaksjon avdekanteres metylenkloridfasen, det inndampes i vakuum og resten renses ved "Flash"-kromatografi (CH2CI2) på kiselgel.

Utbytte: 7,2 g (89$ av teoretisk) av lyse krystaller, frysepunkt 119-122°C, Villa

Rf = 0,84 (cykloheksan/eddikester =2:1)

^•H-NMR: S-verdier i ppm 1,4 (d, 6H, CH3), 4,0 (h, 1H, CE),

7,0-7,9 (m, 6H, aromat, prot.), 8,5-8,9 (m, 2H, aromat, prot.), 10,1 (s, 1H, CH=0)

Eksempel lb. lg. lh

Forbindelsene VHIb, VHIg, VHIh ble fremstilt på analog måte som beskrevet i eksempel la (kfr. tabell 1).

Eksempel 2

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel VI (X = C02Rig)

Eksempel 2a

2Z-2-fluor-3[2, 4-bis-(4-fluorfeny1)-6-(1-metyl etyl)-pyri-midin-5-yl]-akrylsyreetylester

8,06 g (0,022 mol) etyl-fosfinoksy-fluoracetat (formel IX, r<20> = C5H5, X = C02Et; fremstilt som beskrevet av G. Etemad-Moghadam og J. Seyden-Penne i Bull. Soc. Chim. France 3, 448 - 454 (1985 )) oppløses i 180 ml abs. THF under argon. Til denne oppløsningen tilsettes det under omrøring ved 0°C dråpevis 15 ml (24 mMol) av en oppløsning av butyllitium i heksan. Etter 30 min. omrøring tilsettes det ved romtemperatur dråpevis 7,6 g (22,4 mMol) 2,4-bis-(4-fluorfenyl)-6-(l-metyletyl)-pyrimidin-5-aldehyd (fra eksempel la) oppløst i 10 ml abs. THF. Etter ca. 3 timer er reaksjonen avsluttet. Det blandes med 200 ml dietyleter og ekstraheres to ganger med mettet natriumkloridoppløsning. Den organiske fasen adskilles, tørkes med MgS04, filtreres og inndampes i vakuum.

Utbytte: 7,8 g (75$ av teoretisk) lyse krystaller frysepunkt 85-89°C Via

Rf = 0,52 (cykloheksan/eddikester =10 : 1)

^H-NMR: å-verdier i ppm 1,35 (t, 3H, CH3), 1,40 (d, 6H, CH3), 3,2 (m, 1H, CH), 4,4 (q, 2H, 0CH2CH3), 7,12 (d, J=33Hz, 1H, CH = CF—), 7,1-7,2 (m, 4H, aromat. prot.), 7,7 og 8,6 (m, 2+2H, aromat.prot.)

Eksempel 2a. 2b. 2g. 2h

Forbindelsene VIb, Vig og Vin ble fremstilt på analog måte som beskrevet i eksempel 2a (kfr. tabell 2).

Eksempel 3

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel VI (X = CN)

Eksempel 3a

2-fluor-3[2,4-bis-(4-fluorfenyl)-6-(1-metyletyl)-pyrimidin-5-yl]-akrylsyrenitril

0,28 g (6 mMol) natriumhydrid, 55$ suspensjon i olje, oppslemmes i 20 ml abs. DME. Under omrøring tilsettes det dråpevis 1,17 g (0,95 ml, 6 mmol) 2-(0,0-dietylfosfono )-2-fluor-acetonitril (formel IX, R<20> = 0C2H5, X = C <=> N; fremstilt som beskrevet i EP-A-224 417) og det omrøres i 15 minutter. Deretter tilsettes det dråpevis 1,6 g (5 mmol) 2,4-bis-(4-fluorfenyl)-6-(1-metyletyl)-pyrimidin-5-aldehyd fra eksempel la. Etter 1 time innstilles med 2N saltsyre pH 7 og reaksjonsblandingen inndampes i vakuum. Resten blandes med 200 ml EE/H20 i forhold 1 : 1 og eddikesterfasen fraskilles, vaskes to ganger med mettet natriumkloridoppløsning, tørkes, filtreres og inndampes i vakuum og resten renses på en kiselgelsøyle (cykloheksan/eddikester =10 : 1)

Utbytte: 1,6 g (72$ av teoretisk) gule krystaller, frysepunkt 112°C

Via', X=CN

Rf = 0,49 (Z-isomer) cykloheksan/eddikester = 10:1

1-H-NMR: S-verdier i ppm 1,4 (d, 6H, CH3), 3,18 (m, 1H, CH), 6,78 (d, 1H, J = 32 Hz, CH = CF), 7,2-8,5 (m, 8H, aromat, prot. )

Eksempel 3b. 3g. 3h

Forbindelsene Vlb', Vig' og Vlh' (X = CN) kan fremstilles på analog måte som beskrevet i eksempel 3a.

Eksempel 4

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel VII

Eksempel 4a

2Z-l-hydroksy-2-f luor-3[2 , 4-bi s-( 4-f luorfenyl)-6-(1-metyl-etyl )-pyrimidin-5-yl]-propen-2

12,1 g (28,6 mmol) 2Z-2-fluor-3[2,4-bis-(4-fluorfenyl)-6-(l-metyletyl)-pyrimidin-5-yl]-akrylsyreetylester (eksempel 2a) oppløses i 200 ml abs. CH2CI2 og tilsettes ved 0°C under argon dråpevis 52,4 ml (62,4 mmol) diisobutylaluminiumhydrid. Det omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Etter avsluttet reaksjon blandes den overskytende reagensen med 10 ml isopropanol, deretter tilsettes 30 ml vann, det omrøres ca. 1/2 time og utfelte aluminiumsalter frafiltreres fra et klart sjikt. Filtratet tørkes med MgSC^, filtreres og inndampes. Søylekromatografi på kiselgel (cykloheksan/eddikester = 4 :

1) gir forbindelsen i overskriften.

Utbytte: 9,8 g hvite krystaller ( 90% av teoretisk) Vila Frysepunkt 112-114°C

Rf = 0,2 (cykloheksan/eddikester =2:1)

<1->H-NMR: S-verdier i ppm 1,38 (d, 6H, CH3), 1,5 (s, 1E, OH), 3,28 (h, 1H, CH), 4,2 (dd, 2H, J = 12Hz, CE20H), 5,92 (d, 1H

Z

J = 36Hz, CE=CF), 7,1-7,2 (m, 4H, aromat, prot.), 8,55-8,65

(m, 2E, aromat, prot.)

E-isomer: 3,7 (dd, 2E, J = 20 Hz, CE20E), 6,35 (d, 1H, J =

E

16Hz, CE=CF)

Eksempel 4b. 4g. 4h

Forbindelsene Vllb, Vllg og Vllh ble fremstilt på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 4a (kfr. tabell 3).

Eksempel 5

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel III

Eksempel 5a ( variant A)

2Z-2-fluor-3[2,4-bis-(4-fluorfeny1)-6-(1-metyletyl)-pyri-midin-5-yl]-propen-2-aldehyd

11,3 g (97 mmol) N-metyl-morfolin-N-oksid, 9756 (Fluka) oppløses i 150 ml abs. aceton. Ved 20° C tilsettes under omrøring 0,9 g (0,97 mmol) tris-(trifenylfosfin)-ruthenium-I-klorid (Fluka). Deretter tilsettes det dråpevis 9,3 g (24,2 mmol) 2Z-l-hydroksy-2-fluor-3[4,6-bis-(4-fluorfenyl )-2-(l-metyletyl)-pyrimidin-3-yl]-propen-2 (eks. 4a) i 150 ml abs. aceton. Det omrøres i 20 timer ved romtemperatur. Oppløs-ningsmiddelet fjernes i vakuum og resten filtreres over kiselgel (dietyleter med 1% NEt3).

Utbytte: 6,4 g (67,5 % av teoretisk) hvite krystaller Illa Frysepunkt 159-162°C

Rf = 0,89 (cykloheksan/eddikester =1:1)

<1>E-NMR: S-verdier i ppm 1,38 (d, 6H, CH3), 3,15 (h, 1H, CE),

Z

6,9 (d, 1E, J = 34Ez, CH=CF), 7,1-7,25 (m, 8E, aromat, prot.), 7,6-7,8 (m, 2E, aromat, prot.), 8,55-8,65 (m, 2E, aromat, prot.) 9,4 (d, 1E J = 16Ez, CE=0).

MS: m/e 382 C22E17N2F30

Eksempel 5b. 5g. 5h

Forbindelsene Illb, Hig og Illh ble fremstilt på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 5a (kfr. tabell 4).

Forbindelsene Illa, Illb, Hig og Illh kan også oppnås ved variant B som beskrevet i følgende eksempel 5a'.

Eksempel 5a' ( variant B)

2Z-2-fluor-3[2,4-bis-(4-fluorfenyl-6-(1-metyletyl)-pyrimidin-5-yl]-propen-2-aldehyd

7,2 g (20 mmol) 2-fluor-3-[2,4-bis-(4-fluorfenyl)-6-(1-metyletyl)-pyrimidin-5-yl]-akrylsyrenitril (eksempel 3a) oppløses i 150 ml abs. THF. Ved -10°C tilsettes det dråpevis 35 ml (40 mmol) diisobutylaluminiumhydrid (1,2 molar oppløs-ning i toluen), det omrøres videre i kald tilstand i 2 timer. Deretter innstilles med 1 N saltsyre på pH 5-6, ekstraheres med eddikester. De samlede EE-fasene vaskes syrefrie med NaHCOs, tørkes med MgSC^, filtreres og inndampes i vakuum. Resten kromatograferes over kiselgel. (Cykloheksan/eddikester = 10 : 1).

Utbytte: Fraksjon 16-60, 3,1 g Illa (E-isomer)

Rf = 0,45

Fraksjon 61-120 3,1 g Illa (Z-isomer)

Rf = 0,27

Frysepunkt = 159-162°C

^H-NMR: Z-isomer, identisk med eks. 5a (variant A)

S = 6,92 ppm, J = 34Hz, CH=CF

l-H-NMR: E-isomer

5 = 7,31 ppm, J = 16Hz, CH=CF

Eksempel 6

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel IV med R<17> =

Eksempel 6a

4Z-3( S )hydr ok sy-4 -f luor-5- [2 , 4-bis-(4-f luorfenyl )-6-( 1-metyletyl)-pyrimidin-5-yl]-pent-4-en-karboksyl syre-2(S)-hytraester (Hytra = 2-hydroksy-l,2,2-trifenyletylacetat)

Til 1,5 g (2,1 ml, 13,5 mmol) abs. diisopropylamin i 33 ml abs. THF tilsettes ved 0°C under omrøring dråpevis 9,3 ml butyllitium (13,5 mmol). Deretter tilsettes det dråpevis 2,21 g (6,6 mmol) (S)-(-)-2-hydroksy-l, 2 ,2,-trifenyletylacetat (Merck-Schuchardt) suspendert i 50 ml abs. THF ved -70°C til litiumisopropylamidoppløsningen. Ved 0°C omrøres det videre inntil en klar orangerød oppløsning er dannet. Ved —65°C tilsettes det dråpevis 2,4 g (6,4 mmol) 2Z-2-fluor-3[2,4-bis-( 4-fluorfenyl)-6-(1-metyletyl)-pyrimidin-5-yl]-propen-2-aldehyd (eks. 5a) i 20 ml som THF og det omrøres videre i 1 time. Deretter tilsettes det dråpevis 20 ml halvmettet ammoniumkloridoppløsning, ekstraheres med 2 x 50 ml metyl-klorid og de organiske ekstraktene vaskes 2 ganger med vann, tørkes med MgS04, filtreres og inndampes.

Utbytte: 5,2 g hvite krystaller ( 87% av teoretisk) Frysepunkt 193-195°C

Rf = 0,29 (cykloheksan/eddikester =4 :1)

<1>H-NMR: S-verdier i ppm 1,30 (dd, 6H, CH3), 1,5 5 (s, 2H, OH), 2,45 og 2,82 (d, 2H, CH2), 3,2 (h, 1H, CH), 4,3-4,45

z

(m, 1H, CHOH), 5,95 (d, 1E J = 38Ez, CE=CF), 6,74 (s, 1E, CE-C6E5), 7,0-7,8 (m, 21E, aromat.prot.), 8,5-,8,65 (m, 2E, aromat. prot.)

Eksempel 6b. 6g. 6h

Forbindelsene IVb, IVg og IVh ble fremstilt på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 6a (kfr. tabell 5).

Eksempel 7

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel IV med R<*7> = CH3

Eksempel 7a

4Z-3 ( S )hydroksy-4 -f luor-5- [2 , 4-bis-(4-f luorfenyl )-6-(1-metyletyl )-pyrimidin-5-yl]-pent-4-en-karboksylsyre-metylester

Til en oppløsning av 184 mg (8 mmol) natrium i 50 ml metanol tilsettes det dråpevis 5,2 g (7,3 mmol) 4Z-3(S)hydroksy-4-fluor-5-[4,6-bis-(4-fluorfenyl)-2-(1-metyletyl)-pyrimidin-3-yl]-pent-4-en-karboksylsyre 2(S)-hytraester (fra eksempel 6a) i 50 ml abs. metanol. Det omrøres i 16 timer ved romtemperatur. Etter avsluttet reaksjon tilsettes 0,5 ml iseddik, det blandes med 30 ml toluen og inndampes i vakuum. Resten oppløses i eter, vaskes to ganger med vann, eterfasen tørkes med MgS04, filtreres og inndampes. Filtrering over kiselgel med cykloheksan/eddikester =4:1 gir

utbytte: 3,25 g (97,6$) lys olje

Rf = 0,25 (cykloheksan/eddikester 4:1)

<1->H-NMR: S-verdier i ppm: 1,38 (d, CH3, 6H), 2,05 (s, 1H, OH), 2.4- 2,7 (m, 2H, CH2), 3,25 (h, 1H, CE), 3,75 (s, 3H, OCH3) ,

Z

4.5- 4,6 (m, 1H, CHOH), 6,1 (d, 1H J = 38 Hz, CH=CF), 7,05-7,2 (m, 4H, aromat, prot.), 7,65-7,75 (m, 2H, aromat, prot.), 8,55-8,65 (m, 2H, aromat, prot.)

Eksempel 7b. 7g. 7h

Forbindelsene IVm, IVn, IVs, IVt ble fremstilt på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 7a (kfr. tabell 6).

Eksempel 8

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel V

Eksempel 8a

6Z-3-okso-5(S )hydroksy-6-f luor-7-[2 ,4-bis-(4-f luorfenyl )-6-( 1-metyletyl )-pyrimidin-5-yl] -hept-6-en-karboksylsyre-butylester

Til 2,02 g (2,8 ml, 20 mmol) diisopropylamin i 12,5 ml abs. THF tilsettes ved -70°C dråpevis 12,5 ml (29 mmol) butyllitium (15$ oppløsning i heksan). Det omrøres i 30 minutter ved 0°C. Deretter avkjøles til —70°C og dråpevis tilsettes 2,33 g (20 mmol, 2,7 ml) eddiksyretert.-butylester og det omrøres videre i 30 min. ved -70°C. Deretter tilsettes dråpevis 2,3 g (5 mmol) 4Z-3(S )hydroksy-4-fluor-5-[2,4-bis-( 4 - f luorf enyl ) - 6- (1 -metylety ) - pyr imidin-5-yl] -penten-4-en-karboksylsyremetylester (fra eksempel 7a) i 25 ml abs. THF ved —70°C. Deretter får blandingen oppvarmes til romtemperatur og blandes med 60 ml halv-mettet ammoniumkloridoppløs-ning. Det ekstraheres med 3 x 100 ml metylenklorid. CHgC^-ekstraktene vaskes med vann, tørkes med MgSC>4, filtreres og inndampes i vakuum.

Utbytte: 3,1 g lys olje (82$ av teoretisk)

Rf = 0,54 (cykloheksan/eddikester =2:1)

<1>H-NMR: S-verdier i ppm: 1,38 (d, 6H, CH3), 1,45 (s, 9H, CH3), 1,6 (1H, s, OH), 2,5-2,9 (m, 2H, CH2), 3,2-3,4 (m,

Z

CH=CF), 7,1-7,2 (m, 4H, aromat, prot.), 7,65-7,75 (m, 2H, aromat, prot.), 8,55-8,65 (m, 2H, aromat, prot.)

Eksempel 8b. 8g. 8h

Forbindelsene Vb, Vg, Vh ble fremstilt på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 8a (kfr. tabell 7).

Eksempel 9

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel II

Eksempel 9a

Z-6(S)-2-[4,6-bis-(4-fluorfenyl)-2-(1-metyletyl)-pyrimidin-3-yl]-(1-fluor-2-etenyl )-4 (R )-hydroksy-3 ,4,5,6-tetrahydro-2E-pyran-2-on

2,7 g (5 mmol) 6Z-3(R), 5(S)dihydroksy-6-fluor-7-[4,6-bis-(4-fluorfenyl )-2-(1-metyl etyl )-pyr imidin-3-yl] -hept-6-en-karboksylsyre-tert.-butylester (fra eksempel 9a) oppløses i 50 ml metylenklorid og tilsettes 3,99 g (2,7 ml, 35 mmol) trifluoreddiksyre. Det omrøres i 6 timer ved romtemperatur, nøytraliseres deretter med kaliumhydrogenkarbonatoppløsning og ekstraheres to ganger med dietyleter. Eterekstraktene tørkes med MgS04, filtreres, inndampes og filtreres over kiselgel.

Utbytte: 1,39 g ( 70% av teoretisk) hvite krystaller Frysepunkt 198°C

optisk dreining: [a]J<5> = -13,2° (CE30H, C = 1)

Rf = 0,13 (cykloheksan/eddikester =2:1)

<1->H-NMR: S-verdier i ppm: 1,38 (d, 6H, CE3), 1,55 (s, 1E, OH), 1,8-2,0 (m, 2E, CE2) , 2,6-2,8 (m, 2E, CE2C0) , 3,25 (h, 1E, CE), 4,35-4,45 (m, 1E, CEOE), 5,15-5,35 (m, 1E, CEOCO),

Z

6,1 (d, 1E J = 35Hz, CE=CF) , 7,1-7,2 (m, 4E, aromat.prot.), 7,6-7,75 (m, 2E, aromat, prot.), 8,5-8,6 (m, 2E, aromat, prot. )

Eksempel 9b. 9g. 9h

Forbindelsene Ilb, Ilg, Uh ble fremstilt på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 10a (kfr. tabell 9).

Eksempel 9ro

På tilsvarende måte som beskrevet i de foregående eksemplene oppnår man forbindelsen med formel II hvori R<*> er en pyrimi-dinrest med formelen

Den har et smeltepunkt på 195-197°C.

Eksempel 10

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel I, R<2> = H

Eksempel 10a

6Z-3(R), 5(S)dihydroksy-6-fluor-7[2,4-bis(4-fluorfenyl)-6-(l-metyletyl )-pyrimidin-5-yl]-hept-6-en-karboksylsyre

Til en oppløsning av 0,5 g 6Z-3(R), 5(S )dihydroksy-6-fluor-7[2 , 4-bi s ( 4-fluorfenyl)-6(1-metyletyl)-pyrimidin-5-yl]-hept-6-en-karboksylsyretert.-butylester (eksempel 9a) i 5 ml etanol tilsettes en ekvivalent 10% vandig natronlut og det omrøres ved romtemperatur 3 timer. Deretter innstilles i kald tilstand med 0,5 N saltsyre på pH 3-4, det blandes med mettet koksaltoppløsning og ekstraheres 3 ganger med eddikester. De organiske ekstraktene tørkes med MgSC^, filtreres og inndampes i vakuum.

Utbytte: 0,42 g ( 92% av teoretisk) lys olje

Rf 0,13 (cykloheksan/eddikester =2:1)

1-H-NMR: S-verdier i ppm: (in DMSO) 1,3 (d, 6E, CH3), 1,5-1,65 (m, 2H, CH2), 1,75 (s, 1H, OH), 2,0-2,3 (m, 2H, CH2), 3,3 (h, 1H, CH), 3,7-3,9 (m, 1H, CHOH), 4,15-4,3 (m, 1H, CHOH),

z

6,15 (d, 1H J = 36Hz, CE=CF), 7,25-7,4 (m, 4E, aromat, prot.), 7,8-7,9 (m, 2H, aromat, prot.), 8,45-8,55 (m, 2H, aromat, prot.), ,5,5-5,9 (bred s, 1H, COOH).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 6-fluor-3,5-dihydroksykarboksylsyrer og derivater med generell formel I og de tilsvarende laktonene med formel II hvorved i de generelle formlene I og II R<*> betyr en heteroaromat b hvor R<3> er C1-C6-allyl, R<4> er 4-fluorfenyl, r<5> er fenyl, eventuelt substituert med 4-fluor eller C^-C^,-alkyl, og Z er en rest av formelen —CH eller et nitrogenatom, og R<2> er hydrogen, karakterisert ved at a) tilsvarende substituerte aldehyder med formel III hvor Ri har den angitte betydningen, enten overføres med et enolat av chirale eddiksyreestere til den racemiske hydroksy-esteren med generell formel IV hvor R<*> har den angitte betydningen og R^7 betyr en egnet optisk aktiv syrebeskyttelsesgruppe, som bestemmer stereokjemien på 3-C, eller en alkylrest med 1-8 C-atomer, eller overføres med alkali— eller jordalkalienolater av optisk aktive eddiksyreestere til optisk aktive hydroksyestere med formel IV, b) de optiske aktive forbindelsene med formel IV overføres med achirale eddiksyreesterenolater enten direkte eller etter forutgående overføring til de tilsvarende alkyl-esterne, til de optisk aktive forbindelsene med formel V, hvor R<1> har den angitte betydningen og R-^g er alkyl med 1-8 C-atomer, c) hydroksyketoesteren med formel V overføres i nærvær av trialkylboran ved romtemperatur og deretter i nærvær av natriumborhydrid ved temperaturer på —78 til 0°C til de tilsvarende 6-fluor-3,5-dihydroksyforbindelsene med formel I' hvor R<1> har betydningen angitt ved formel I, og R<2>' er alkyl med 1-8 C-atomer, og en oppnådd forbindelse forsåpes til en forbindelse med formel I hvori R<2> utgjør et metallkation, og derfra overføres forbindelsen til den frie syren, d) og en oppnådd forbindelse med formel I ringsluttes eventuelt til et lakton med formel II hvor R<1> har den angitte betydningen.

2. Mellomprodukt, karakterisert ved formelen III hvor R<1> har den ved formel I i krav 1 angitte betydningen.

3. Mellomprodukt, karakterisert ved formelen IV hvor R<1> har den ved formel I i krav 1 angitte betydningen og Rl7 er alkyl med 1-6 C-atomer.

4. Mellomprodukt, karakterisert ved formel V hvor R<1> har den ved formel I i krav 1 angitte betydningen og R<18> er alkyl med 1-6 C-atomer.

5. Mellomprodukt, karakterisert ved formelen VI hvor R<1> har den ved formel I angitte betydningen og X er nitrilgruppe (C=N) eller en estergruppe COOR<19>, hvori R<19> er alkyl med 1-6 C-atomer.

6. Mellomprodukt, karakterisert ved formelen VII hvor R<1> har den ved formel I i krav 1 angitte betydningen.