NO163848B - Toemmerstokk-kappemaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tømmerstokk-kappemaskin.

Oppfinnelsen angår spesielt en mekanisk drevet tømmerstokk-kappemaskin for kapping og bearbeidelse av tømmer til stokker for benyttelse for eksempel som ved. Det eksisterer allerede forskjellige maskiner for kapping og bearbeidelse av tømmerstokker. Hovedsakelig benyttes sirkelsager med en rekke modifikasjoner for å øke operatørsikkerheten. Disse sirkelsager benyttes ofte i forbindelse med en hydraulisk drevet kløyvean-ordning som benyttes til å redusere stokker med stor diameter til en anvendelig størrelse. Hydraulisk drevne giljotiner eller falløkser benyttes også til å skjære gjennom store grener og/eller trestammer. Selv om hver av de ovennevnte, kjente maskiner er effektive på sin måte, er de imidlertid forholdsvis langsomme i sin kappe- eller skjærevirkning.

For å oppnå raskere operasjoner, er det kjent å benytte en kappemaskin med syklisk drift. Én sådan maskin er vist i norsk patentskrift nr. 63 894. Problemet med denne spesielle kappemaskin og forskjellige andre maskiner ifølge den kjente teknikk, er imidlertid å oppnå et fullstendig kutt tvers gjennom stokken, for hvert kappe- eller skjæreslag, samtidig som det ikke utøves noe sidetrykk på skjærebladet. Dette krever en buet reaksjonsflate for skjærebladet, for således å redusere virkningen av sidetrykk, og at skjærebladet bare så vidt må berøre reaksjonsflaten for å oppnå et fullstendig kutt. Anslaget av skjærebladet kan imidlertid forårsake og forårsaker virkelig også lagerproblemer.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en tømmerstokk-kappemaskin som arbeider syklisk og som overvinner de ovennevnte problemer.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en tømmer-stokk-kappemaskin som omfatter en svingbar understøttelse som bærer et skjæreblad, og en forbindelsesanordning som er bevegelig forbundet både med en veivdrivanordning og med den svingbare understøttelse for å bevirke syklisk svingebevegelse av skjærebladet i retning mot og bort fra en reaksjonsflate, hvilken kappemaskin er kjennetegnet ved at reaksjonsflaten er dannet av to innbyrdes adskilte, motsatt hellende, rygg mot rygg anbrakte skråflater som danner et mellomrom derimellom, idet skjærebladet ved svinging av understøttelsen er bevegelig inn i mellomrommet

mellom reaksjonsflatens skråflater.

I en praktisk utførelse av kappemaskinen ifølge oppfinnelsen omfatter den svingbare understøttelse to parallelle stenger på hvilke det er montert en forbindelsesanordning i form av en glidemekanisme, idet stengene er forenet med hverandre i hvert endebmråde for å danne en understøttelse for skjærebladet ved den ene ende av den svingbare understøttelse, og et dreie-punkt ved den andre ende. Dreiepunktet bæres svingbart på et hovedrammeverk for maskinen, idet veivdrivanordningen som er forbundet med den nevnte.glidemekanisme, også er understøttet på rammeverket. Veivdrivanordningen kan være konstruert for sirkulær eller elliptisk bevegelse. Rotasjon av veivdrivanordningen ved hjelp av enten en passende motor som bæres av rammeverket, eller f.eks. ved hjelp av et kraftuttak fra en traktor som bærer rammeverket, bringer den svingbare under-støttelse til å dreie om dreiepunktet, idet glidemekanismen beveger seg frem og tilbake langs de parallelle stenger. Svingebevegelsen beveger skjærebladet i retning mot og bort fra reaksjonsflaten som er dannet som to rygg mot rygg skråttstilte ramper med et mellomrom eller en spalte derimellom, idet bladet beveger seg inn i spalten ved slutten av sitt skjæreslag.

Ved å benytte rygg mot rygg skråttstilte ramper til å danne reaksjonsflaten, vil de kløyvde stokker falle bort etter hvert som de kappes, slik at man unngår faren for at skjærebladet skal kile seg fast mellom kløyvde deler av en stokk, slik det kan hende når en utstrakt, plan reaksjonsflate er tilveiebrakt.

En energilagringsanordning i form av en bladfjær er fortrinnsvis også montert på rammeverket, idet bladfjærens endeområder er forbundet med rammeverket med det midtre område dreibart forbundet med en forlengelse av dreiepunktområdet av den svingbare understøttelse for skjærebladet. Når således veivdrivanordningen arbeider for å bevege skjærebladet bort fra reaksjonsflaten, strammes bladfjæren av drivanordningen, idet den i fjæren således lagrede energi frigjøres når veivdrivanordningen beveger skjærebladet i retning mot reaksjonsflaten i et skjæreslag, idet den frigjorte energi øker kraften av skjæreslaget.

Ved bruk beveger skjærebladet seg kontinuerlig i retning mot og bort fra reaksjonsflaten. Når bladet under sin bevegelse bort fra reaksjonsflaten går klar av omkretsen av en stokk som er under bearbeidelse, kan således stokken manuelt eller mekanisk beveges aksialt over en ønsket aksial avstand under skjærebladets bane. Skjæreslaget drevet av drivanordningen og energilagringsanordningen kløyver deretter den nødvendige stokklengde, og stokken kan senere beveges aksialt når bladet beveges bort fra reaksjonsflaten.

En endeløs transportør kan med fordel være anbrakt nær den ene side av reaksjonsflaten for å transportere stokker bort fra maskinen til et ønsket sted etter hvert som de kappes. Transportøren drives fortrinnsvis av den samme motor som veivdrivanordningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en skjematisk illustrasjon av kappemaskinen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et skjematisk sideriss av en del av en utførelse av kappemaskinen, fig. 3 viser et perspektivriss av en del av en annen utførelse av kappemaskinen, og fig. 4 viser et sideriss av ut-førelsen på fig. 3.

Slik det fremgår av fig. 1, omfatter tømmerstokk-kappemaskinen ifølge oppfinnelsen en dreibar eller svingbar understøttelse 1 som bæres svingbart ved den ene ende i et fast punkt 3, idet et kutte- eller skjæreblad 5 er montert på det andre endeområde av den svingbare understøttelse 1. En glidemekanisme 7 er glidbar frem og tilbake langs en del av den svingbare understøttelse og er forbundet med en veivdrivanordning 9 omfattende en langstrakt arm 11 som er svingbart forbundet med glidemekanismen 7 og fast forbundet med en drivaksel 13. Rotasjon av drivakselen 13 ved hjelp av en passende motoranordning bringer således den svingbare understøttelse 1 til å svinge frem og tilbake i retningene "A" henholdsvis "B", idet glidemekanismen 7 beveger seg i retningene "X" hhv. "Y". Når den svingbare understøttelse 1 beveger seg i retning A bort fra en reaksjonsflate 15, strammes eller spennes en energilagringsanordning i form av en fjær 17, idet energi således lagres i fjæren 17. Når den svingbare understøttelse 1 beveges i retning B mot reaksjonsflaten 15 for å utføre et kappe- eller skjæreslag, frigjøres således den energi som er lagret i fjæren 17, for å øke kraften av veivdrivanordningen 9 og således forbedre kraften av skjæreslaget.

I dén utførelse av oppfinnelsen som er vist på fig. 2, vil de samme henvisningstall som de som er benyttet på fig. 1, bli benyttet til å angi ekvivalente deler. Den svingbare understøttelse 1 i utførelsen på fig. 2 omfatter i prinsipp to parallelle staver eller stenger 19 som er innbyrdes forbundet ved den ene ende for å danne et dreiepunktområde 21, og er innbyrdes forbundet ved den andre ende for å danne en skjære-bladunderstøttelse 23. Skjærebladunderstøttelsen 23 er utformet med en omvendt U-formet utsparing 25 som effektivt begrenser den maksimale diameter av den stokk som skal kappes, og over hvis munning skjærebladet 5 strekker seg. Skjærebladet 5 er fortrinnsvis spent eller strammet langs sin lengde for å redusere sannsynligheten for avbøyning under et skjæreslag.

Glidemekanismen 7 er glidbar frem og tilbake på begge parallelle stenger 19 og omfatter veivdrivanordningen 9. Glidemekanismen 7 omfatter i hovedsaken et åpenendet, stort sett sylindrisk hus 27 som har to sideforlengelser 28, idet hver forlengelse 28 har en boring gjennom hvilken en stang 19 strekker seg aksialt glidbart. En sirkulær, skiveliknende drivdel 29 er dreibart anbrakt og holdt på plass i et komple-mentært hulrom i huset 27 og danner sammen med drivakselen 13 veivdrivanordningen 9. Drivakselen 13 er stivt festet til drivdelen 29 slik at den strekker seg aksialt i forhold til den skiveliknende drivdel 29 fra en stilling forskjøvet fra sentrum av den skiveliknende drivdel, og er dreibart montert i et fast punkt i et rammeverk 31 med hvilket dreiepunktområdet 21 likeledes er forbundet. Ved å tilkople en passende drivanordning, f.eks. en motor som er montert på rammeverket eller et kraftuttak fra en traktor, til drivakselen 13 via en passende reduksjonsveksel 47 (se fig. 4), beveger drivdelen 29 og huset 27 seg således eksentrisk og bringer glidemekanismen 7 til å bevege seg på liknende måte, hvilket resulterer i at den svingbare understøttelse 1 svinger fortløpende i retningene A og B.

Energilagringsanordningen er i form av en halvelliptisk bladfjær 17 som ved den ene ende, f.eks. ved 33, er svingbart forbundet med rammeverket 31, og i sitt andre endeområde er i inngrep mot en rullstopper 35 på rammeverket 31. Det midtre område av fjæren 17 er ved hjelp av en mekanisk leddkopling 37 svingbart forbundet med en forlengelse 39 av den. svingbare understøttelses 1 dreiepunktområde 21. Når således den svingbare understøttelse 1 svinges i retning A, spennes, dvs. bøyes, fjæren 17, idet fjærens andre endeområde beveger seg over rullstopperen 35 og potensiell energi lagres i fjæren 17. Når den svingbare understøttelse 1 av drivanordningen beveges i retning B mot reaksjonsflaten 15, økes kraften av dette skjæreslag på grunn av frigjøringen av den potensielle energi som er lagret i fjæren 17.

Reaksjonsflaten 15 er tilveiebrakt ved hjelp av to rygg mot rygg skråttstilte ramper av hvilke den ene er vist ved 41. Ved bruk kan en utvalgt stokk skyves manuelt eller mekanisk inn på reaksjonsflaten i en retning normalt på den tilgjengelige svingebevegelse, idet stokken føres inn under skjærebladet 5 når bladet 5 går klar av stokken under sin bevegelse i retning A. Det påfølgende skjæreslag i retning B, drevet av drivanordningen sammen med den energi som er lagret i fjæren 17, skjærer deretter gjennom stokken, idet den omvendt U-formede utsparing 25 omslutter stokken og dikterer den maksimale diameter av den stokk som kan bearbeides.

Selv om en passende motor kan være montert på rammeverket 31 og forbundet med drivakselen 13, regner man med at maskinen mer utbytterikt kan monteres på det bakre parti av en traktor med drivakselen 13 koplet til traktorens kraftuttak via en passende reduksjonsveksel som vist i utførelsen på fig. 3 og 4. På denne måte kan maskinen bringes til et ønsket sted for etter behov å bearbeide stokker.

Utførelsen på fig. 3 og 4 har i prinsipp den samme innvendige konstruksjon som vist skjematisk på fig. 2, og like henvisningstall er benyttet på fig. 3 og 4 for å betegne ekvivalente deler. Som vist, er denne utførelse montert på det bakre parti av en traktor 43, og en drivaksel 45 som er koplet til traktorens 43 kraftuttak, er forbundet med en reduksjonsveksel 47 som driver drivakselen 13. Reduksjonsvekselen 47 er koplet til det ene endeområde av drivakselen 13, og det andre endeområde av drivakselen 13 driver en endeløs kjede (ikke vist) innenfor en kappe 49, idet den endeløse kjede driver en endeløs transportør 51 hvis ene endeområde er beliggende nær den ene side av reaksjonsf laten 15. På denne måte drives den endeløse transportør 51 av traktorens kraftuttak, og stokker kan transporteres fortløpende bort til et ønsket sted så snart de er blitt kappet. For ytterligere å styrke understøttelsen av skjærebladet 5, er det i hovedsaken rektangulære blad beliggende i en sliss 52 på den svingbare understøttelse 1, slik at det er i inngrep langs lengden av sin bakre kant, og bladet er strammet langs sin lengde ved hjelp av en passende skilleanordning. Reaksjonsflaten 15, med hvilken skjærebladet samvirker, er dannet av to motsatt skråttstilte flater 53 med et mellomrom eller en spalte 55 dannet derimellom. Disse skråflater 53 og mellomrommet 55 er dannet av to rygg mot rygg anbrakte ramper 57, idet skjærebladet 5 beveger seg inn i mellomrommet mot enden av sitt skjæreslag. Den fraskilte del av en stokk kan således trekke seg vekk når den er kappet, slik at fastkiling unngås, og innføringen av skjærebladet 5 i mellomrommet eller spalten 55 sikrer er fullstendig kutt til enhver tid.

Selv om ovenstående, ønskede utførelser benytter en veivdrivanordning som har en sirkulær bevegelse, kan det like gjerne benyttes en veivdrivanordning som har en elliptisk bevegelse, dersom det ønskes.

Det foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en enkel tømmerstokk-kappemaskin som på effektiv måte kan benyttes til å kappe stokker fra hvilke som helst utvalgte råmaterialer.

Claims (1)

1. Tømmerstokk-kappemaskin omfattende en svingbar understøttelse (1) som bærer et skjæreblad (5), og en forbindelsesanordning (7) som er bevegelig forbundet både med en veivdrivanordning (9) og med den svingbare understøttelse (1) for å bevirke syklisk svingebevegelse av skjærebladet (5) i retning mot og bort fra en reaksjonsflate (15), KARAKTERISERT VED at reaksjonsflaten (15) er dannet av to innbyrdes adskilte, motsatt hellende, rygg mot rygg anbrakte skråflater (53) som danner et mellomrom (55) derimellom, idet skjærebladet (5) ved svinging av understøttelsen (1) er bevegelig inn i mellomrommet (55) mellom reaksjonsflatens (15) skråflater (53).