NO162220B - Fremgangsm te for installasjon av en forankringsano - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte av en forankringsanordning ifølge- kravenes innledning.

En spesiell løsning av dette problem som er foreslått, er å eliminere det stive tårn og erstatte dette med en flytende plattform som er fortøyet til havbunnen ved hjelp av flere vertikale elementer som er anordnet under høye strekkbelastninger for å utligne den flytende plattforms oppdrift. Eksempler på slike konstruksjoner som generelt betegnes strekkstagplattformer, er omtalt i US 3 648 638 og US 3 919 957.

En slik strekkstagplattform er typisk konstruert for

å ha flere grupper med vertikale strekkstag- eller fortøyn-ingselementer, idet hver gruppe omfatter flere fortøyninger anordnet i et fastlagt mønster med alle grupper i tillegg anordnet i et fastlagt mønster i forhold til hverandre slik at alle fortøyninger er anordnet i det vesentlige vertikalt mellom overflateplattformen og forankringene på havbunnen. Det er ønskelig at slike fortøyninger anordnes vertikalt uten ves-entlig avvik fra den vertikale linje fordi strekkvariasjonene som oppstår i fortøyningselementene av kreftene som påføres disse fra den flytende overflatekontruksjon, er større dersom fortøyningene ikke er vertikale i forhold til det nøyaktige vertikale plan.

Dette krever at de relative plasseringer av alle for-ankringsposisjoner av de nedre ender av fortøyningene må plasseres nøyaktig på havbunnen. Den kjente teknikk viser flere fremgangsmåter for å oppnå dette mål.

En fremgangsmåte er å oppbygge en enkel enhetskon-struksjon som er meget stor og som plasseres på havbunnen,

idet den har forankringspunkter for hver fortøyning og også

i det vesentlige omfatter forbindelser for produksjonsstigrør eller lignende som skal forbindes med den flytende plattform. Dette løser problemet med å frembringe nøyaktig relativ posisjonering av fortøyningene, men danner et annet problem ved

at den ekstremt store forankringskonstruksjon i praksis er vanskelig og kostbar å fremstille, å transportere offshore til borestedet og å installere på et ønsket sted på havbunnen. Sike konstruksjoner er vist i US 4 169 424, US 3 611 734 , US 3 648 638, US 3 676 021, US 3 654 886 og US 4 062 313.

En annen noe■vanskelig løsning av dette problem er

å bygge en enhetsforankringskonstruksjon av hvilken deler er hengslet for å tillate konstruksjonen delvis å slås sammen for derved å forenkle transporten, mens en fastlagt avstand mellom forankringspunktene fremdeles opprettholdes på grunn av den ikke variable relative plassering av disse punkter når konstruksjonen er ekspandert til endelige orientering.

En slik konstruksjon er vist i US 4 126 008.

Bruken av separate forankringer for hver gruppe med fortøyningselementer er foreslått i US 3 919 957, US 3 982 492 og US 3 996 755. De to førstnevnte patenter viser seg å om-tale den samme konstruksjon hvor adskilte forankringer senkes til havbunnen direkte fra den flytende konstruksjon. Det siste patent angår kun forankringer som er utlagt på forhånd uten å spesifisere noen spesiell metode for å lokalisere og orientere forankringene.

Forankringer som er festet til havbunnen ved hjelp

av peler som er drevet ned gjennom forankringene inn i havbunnen er omtalt i de følgende skrifter: US 4 039 025, US 3 672 177, US 3 572 044, US 3 648 638, US 3 976 021, US 3 611 734, US 3 654 886, US 3 955 521, US 3 996 755, US 4 127 005, US 4 129 009, US 4 181 453, US 4 062 313 og US 4 126 008.

Bruken av akustiske fyr for å bestemme plasseringen og orienteringen av enheter som skal settes på havbunnen er vist i US 4 039 025 og US 4 181 453. I tillegg til sokkelsys-temene som vanligvis er. innrettet for slik bruk, kan eksempelvis nevnes et system som selges av Honeywell, Incorporated, Houston, Texas og er betegnet med varemerket "RS/906", beskrevet i Honeywell document 3333 Revision A, 15. august 1978.

Den kjente teknikk omfatter borebunnplater omfattende temporære styrefundamenter som først anordnes på havbunnen og permanente styrefundamenter som deretter senkes til inngrep med de temporære styrefundamenter. Et eksempel på slike konstruksjoner selges av Vetco Offshore, Incorporated og er beskrevet i to av deres tekniske skrifter, hhv. "Early Subsea Production Systems" og "Type SG-5 Wellhead Equipment". Disse Vetco-systemer omfatter modulformede permanente styrefundamenter som senkes til inngrep med tidligere anordnede temporære styrefundamenter. Forankringsanordningene som er vist og beskrevet i det følgende er modifiserte versjoner av utstyret som tidligere har vært solgt av Vetco Offshore Inc. for bruk som boremalplatekonstruksjoner.

En annen kjent boremal i to deler har en hovedbunn-plate som kan senkes til inngrep med en på forhånd anordnet boremaldel som vist i US 3 572 044.

Andre referanser som generelt har sammenheng med strekkstagplattformer eller med senking av deler fra andre flytende konstruksjoner, men som ikke betraktes å være rela-tert til den foreliggende oppfinnelse slik som referensene nevnt ovenfor, omfatter US 4 109 478, US 3 943 725 og US 3 986 471.

Med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, slik den er beskrevet med de i kravene anførte trekk, fore-ligger en nøyaktig og sikker mulighet til installasjon av en forankringsanordning.

Andre og ytterligere mål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse fremgår for fagfolk av den følgende beskrivelse sammen med tegningen hvor figur 1 skjematisk viser et sideriss av en strekkstagplattform som er forankret til hav-: bunnen, figur 2 viser skjematisk et grunnriss av hovedsøylen og pontonkonstruksjonen i plattformen på figur 1, figur 3 viser et skjematisk grunnriss av den relative anordning av en

bunnboremal og fire separate forankringsanordninger plassert på havbunnen, med plattformdekkets omriss og plattformens produksjonsbasseng stiplet, figur 4 viser et grunnriss tilsvarende figur 3 med to av forankringsanordningene på plass og med de

andre to forankringsanordningers primærankre under plassering ved bruk av akustiske fremgangsmåter, fig. 5 viser et grunnriss av en for-

anla±ig3arra33ning, figur 6 viser et sideriss av et primæranker som er festet til en borestreng, figur 7 viser et grunnriss av primærankeret på figur 6, figur 8 viser et sideriss av en første

modul i en moduloppbygget hovedforankring med et parti av monteringsringen for justeringsanordningen fjernet, figur 9 viser et grunnriss av den første modul av hovedforankringen på figur 8, figur 10 viser et blokkskjema over de akustiske mottaksanordninger og anordningene for signalanalyse, figur 11 viser skjematisk et sideriss av et primæranker og en første modul av en modulformet hovedforankring festet til havbunnen ved hjelp av en boret og betonert pele, figur 12 viser et sideriss tilsvarende figurll, med en annen modul av den modulformede hovedforankring festet til den første modul av denne, ut-ført forsatt, figur 13 viser et grunnriss av en enhetshoved-forankring, figur 14 viser et grunnriss av en alternativ ut-forming av et hovedanker som gir justering av både sideveis plassering og vinkelorientering, figur 15 viser et sideriss av hovedforankringen på figur 14 i inngrep med et primæranker, figur 16 viser et sideriss av en alternativ form av primærankeret for bruk med hovedankeret på figur 17 og figur 17 viser et grunnriss av en alternativ form av hovedankeret med en spe-sialprodusert anordning for bestemmelse av den relative posisjon.

På figur 1 er vist en strekkstagplattform 10 som fly-ter på overflaten 12, av en vannmengde 14 og som er forankret til en bunn 16 ved hjelp av flere strekkstag eller fortøynings-elementer 18 som er forbundet med forankringsanordninger som eksempelvis 19 og 21.

Hver forankringsanordning som eksempelvis forankringsanordningen 19 omfatter et primæranker 15 som først anordnes på havbunnen 16 og et hovedanker 17 som deretter senkes til inngrep med primærankeret 15.

Strekkstagplattformen 10 omfatter et arbeidsdekk 20 som holdes av en flytende konstruksjon med flere vertikale søyleelementer som eksempelvis 22 og horisontale pontonelemen-ter som eksempelvis 24,.

Anordnet over: hver hjørnesøyle, som eksempelvis søy-len 22, er en hjelpekran, eksempelvis 26, som frembringer en anordning for å senke fortøyningselementene 18 gjennom hjørne-søylen 22.

Også anordnet på arbeidsdekket 20 er et hovedtårn 28 som frembringer en anordning for forberedende operasjoner i forbindelse med boring og boring og produksjon.

Figur 2 viser et noe skjematisk grunnriss av strekk-stagplattf ormen 10. Arbeidsdekket 20, den nedre venstre hjørne-søyle 22 og den horisontale pontonseksjon 24 er vist. Flyte-konstruksjonen omfatter også seks andre vertikale søylelege-mer, betegnet med 30, 32, 34, 36, 38 og 40 samt pontonseksjon-ene 42, 44, 46, 48, 50 og 52. Anordnet innenfor arbeidsdekket 20, under hovedtårnet 28, er et produksjonsbasseng 54 som er en åpning i arbeidsdekket 2 0 gjennom hvilken boreutstyr og/ eller produksjonsutstyr kan senkes fra hovedtårnet 28 til en brønn anordnet i havbunnen 16.

Hver hjørnesøyle 22, 32, 26 og 40 er bygget slik at

en gruppe på tre fortøyningselementer 18 kan senkes derfra for å bli forbundet med forankringsanordninger som eksempelvis 19 og 21 på figur 1.

Figur 3 viser et grunnriss av en boremal 56 og forankringsanordningen 19, 21, 58 og 60, alle anordnet på havbunnen 16.

Hver forankringsanordning 19, 21, 58 og 60 er anordnet direkte under hjørnesøylene 22, 32, 36 og 40 i strekkstag-plattf ormen 10. Boremalen 56 er anordnet direkte under produksjonsbassenget 54.

Arbeidsdekkets 20 omkrets og produksjonsbassengets

54 anordning er vist stiplet på figur 3 med deres vertikale posisjon over havbunnen i forhold til boremalen 56 og forankringsanordningene.

Den foreliggende oppfinnelse frembringer en enestå-ende fremgangsmåte og innretning for installasjon av et undervannsforankringssystem omfattende forankringsanordningene 19, 21, 58 og 60 for en strekkstagplattform som eksempelvis plattformen 10.

Boremalen 56 er generelt plassert på havbunnen

16 før strekkstagplattformen 10 ankommer og ofte vil flere brønner være boret gjennom boremalen 56, ved bruk av konven-sjonelle borefartøyer, før plattformen 10 ankommer. Således kan, når plattformen 10 er forankret over boremalen 56 på bunnen, produksjonsarbeidene begynne meget hurtig for således å forbedre økonomien ved bruk av en slik strekkstagplatt-f orm.

Ved bruk av separate forankringsanordninger som eksempelvis :anordningene 19, 21, 58 og 60 hvor hver av dem er konstruert for å festes til en gruppe med fortøyningselementer 18, er det meget viktig at forankringene er nøyaktig posisjo-nert i forhold til hverandre slik at alle fortøyningselementer 18 er anordnet i det vesentlige vertikalt. Dersom noen av fortøyningselementene 18 er forbundet på ikke vertikal måte mellom plattformen 10 og havbunnen 16, stiger spenningene i dette fortøyningselement uønsket.

I den følgende beskrivelse har betegnelsene "posisjon", "sideveis plassering" og "vinkelorientering" spesielle betydninger i sammenheng med plasseringen av forankringene på havbunnen. "Posisjon" er den videste av disse betegnelser og omfatter "sideveis plassering" og/eller "vinkelorientering".

"Sideveis plassering" benyttes for å beskrive det punkt på havbunnen hvor forankringen er plassert og omtales noen ganger enkelt som "plassering".

"Vinkelorientering" benyttes for å beskrive den måte hvorpå forankringen roteres omkring en vertikal akse og tilsvarer betegnelsen asimut som benyttes for å beskrive horisontale retninger. "Vinkelorienteringen" er noen ganger be-nevnt "vinkelorientering omkring en vertikal akse" eller for-enklet "orientering".

En forandring, i posisjonen kan omfatte en forandring

i bare den sideveis plasseringen, en forandring kun i vinkelorienteringen, eller en forandring i begge.

Det følgende eksempel viser hvor viktig en nøyaktig posisjonering av forankringsanordningene er. En prosent feil i vanndybden i sideveis plassering av forankringsanordningene i vann med omtrent 150-1 m dybde er vurdert å forårsake en til-nærmet 10 % forhøyning' i strekkvariasjonene i fortøynings-elementet 18. Likeledes vil en 2° feil i vinkelorienteringen av forankringsanordningene forårsake en vurdert økning på fra 6-7 % av strekkvariasjonen i fortøyningselementene.

Som foran nevnt er et forankringssystem med flere separate forankringsenheter meget ønskelig på grunn av forenk-let oppbygning og transport av de separate forankringsanordninger i forhold til en enhetsforankringsanordning som dekker et område tilnærmelsesvis lik størrelsen på hele arbeidsdekket 20 og plattformen 10.

Et akseptabelt system med separate forankringer må imidlertid omfatte en anordning for nøyaktig posisjonering av de separate forankringsanordninger i forhold til bunnboremalen 56 og til hverandre for således å forhindre ekstreme spenningsvariasjoner i fortøyningselementene. Den foreliggende oppfinnelse frembringer en kombinasjon av trekk som oppnår den nødvendige nøyaktighet ved posisjonering av disse separate for-akringsanordninger.

Som tidligere beskrevet og skjematisk vist på figur

1 omfatter forankringsanordningen 19 som kun er valgt som eksempel for alle forankringsanordninger, et primæranker 15 som først plasseres på havbunnen 16 og et hovedanker 17 som deretter senkes til inngrep med primærankeret 15.

Bruken av et relativt lite primæranker 15 tillater at primærankeret 15 betydelig enklere og nøyaktigere kan plasseres på havbunnen i forhold til boremalen 56 enn tilfellet ville være med vanskeligheten å plassere nøyaktig en større konstruksjon.

Etter at ankeret 15 er plassert på havbunnene, kan dens posisjon i forhold til bunnboremalen 56 bestemmes nøy-aktig og deretter kan en anordning for bestemmelse av den relative posisjon justeres til den ønskede relative plassering mellom primærankeret 15 og hovedankeret 17 etter at disse er sammenkoblet, slik at hovedankeret 17 til slutt er anordnet i en ønsket posisjon i forhold til bunnboremalen 56.

Opplysninger om plasseringen av disse forskjellige komponenter oppnås ved bruk av akustiske anordninger. Flere

akustiske sendeanordninger 62, som fortrinnsvis er akustiske transpondere, er plassert på kjente posisjoner på bunnboremalen 56. Disse transpondere 62 kan naturligvis være plassert på bunnboremalen 56 før denne er anordnet på havbunnen.

Primærankrene som eksempelvis primærankeret 15 senkes til havbunnen 16 langs en konvensjonell borestreng eller løpestreng 63 (se figur 6) fra et konvensjonelt borefartøy (ikke vist). Anordnet på løpestrengen 63 og/eller primærankeret er akustiske mottaksanordninger 64. På figur 6 er akustiske mottakere 64 festet til armer 65 som strekker seg fra løpestrengen 63 og kontrollkabler 67 overfører signalene til overflaten.

For eksempel er ankeranordningene 19 og 58 på figur 4 allerede vist i stilling. Ankeranordningene 21 og 60 er ved å bli plassert. Primærankrene 66 og 68 i ankeranordningene 21 og 60 er vist i en stilling som kan betraktes enten å være allerede på havbunnen eller sem å senkes ned mot en ønsket stilling på havbunnen.

Akustiske signaler er generelt vist med 70, 72, 74 og 76 og overføres fra den akustiske senderanordning 62 til ulike akustiske mottaksanordninger 64. Disse akustiske signaler kan analyseres ved kjente metoder for å bestemme posisjonen av de ulike akustiske mottaksanordninger i forhold til de ulike akustiske senderanordninger 6 2 og derved å bestemme posisjonen for primærankrene 66 og 68 i forhold til borebunnplaten 56. Naturligvis er det mulig at kun et av primærankrene er anordnet på dette tidspunkt. Det er ikke nødvendig at primærankrene 66 og 68 plasseres samtidig.

Et system for akustisk posisjonsavføling som er eg-net for bruk med de andre komponeneter av den foreliggende oppfinnelse er solgt av Honeywell Inc., Houston, Texas under varemerke "RS/906", beskrevet i Honeywell Document 3333, Revision A, 15. august. 1978. Et slikt system omfatter generelt et fyr, som eksempelvis en akustisk senderanordning 62, en hydrofon/projektor som eksempelvis en akustisk mottaksan-ordning 64, en signalprosessor, kraftforsterker, vertikal refe-ranseenhet (VRU) og em displaykontroll. Et funksjonsdiagram av disse komponenter, bortsett fra fyrene 62, er vist på figur 10, som er hentet fra det nevnte Honeywell Document.

Med denne type akustiske posisjoneringssystem er de innebygde feil ved bestemmelse av sideveis plassering av

mobil , f.eks. en forankringsanordning 19, i forhold til et annet objekt, f.eks. en bunnboremal 56, omtrent 1 % av avstanden mellom objektene.

En uavhengig kontroll av den endelige orientering av primærankeret 15 kan utføres ved bruk av et konvensjonelt retningsbestemt borekontrollinstrument som føres gjennom en indre boring av borestrengen 63.

På figur 5 er vist et betydelig mer detaljert grunnriss av en av forankringsanordningene som for oversiktens skyld er betegnet som forankringsanordningen 19. På figur 5 er vist primærankeret 15 og hovedankeret 17. Hovedankeret 17 på figur 5 er et modulformet hovedanker omfattende første, annen, tredje og fjerde moduler 70, 72, 74 og 76.

Ved bruk av et modulformet hovedanker som eksempelvis hovedankeret 17, er den første modul 7 0 den første som senkes ned til sammenkobling med primærankeret 15 og den tidligere nevnte anordning for bestemmelse av relativ posisjon er innkoblet mellom den første modul 70 i hovedankeret 17 og primærankeret 15. De ytterlige moduler 72, 74 og 76 senkes deretter til sammenkobling med og feste til den første modul 70 slik at deres posisjoner bestemmes av anordningene for å feste dem til den første modul 70. Når først den første modul 70 er plassert på et ønsket sted og med en ønsket orientering, er nødvendigvis plasseringen og orienteringen av de andre moduler 72, 74 og 76 bestemt.

Figur 6 og 7 viser side- og grunnriss av primærankeret 15.

Primærankeret 15 tilsvarer i stor grad kjente borebunnplater som vanligvis betegnes temporære styrefundamenter, tilsvarende de som fremstilles av Vetco Offshore Inc. og som

er beskrevet ovenfor for bruk ved boring av undervannsbrønner. Primærankeret 15 omfatter en oktagonal ytre ramme 7 8

som er festet til et sylindrisk indre styrelegeme 80 ved hjelp av flere eker 82 som er avstivet med kneplater 84. Fire ben 86 strekker seg nedad fra den oktagonale ytre ramme 78 og er

nedgravd i havbunnen 16 når primærankeret 15 senkes til kon-takt med dem.

Festet til den øvre ende av det sylindriske styrelegeme 80 og også festet til kneplatene 84 er et konisk legeme 86 for mottak av et inngrepsparti av den første modul 7 0 av hovedankeret 17.

Figur 8 og 9 viser sideriss og grunnriss av hovedankerets 17 første modul 70. Den første modul 70 omfatter et nedre neseelement 90 som er konstruert for overensstemmende mottak i primærankerets 15 koniske seksjon 86.- Neseelementet 90 omfatter et sylindrisk indre parti 92 med flere radialt utad rettede kneplater 94 som strekker seg derfra, idet hver av disse har nedre utad avmalnende overflater 96 som er av-skrånet for å tilsvare det koniske legemes 86 skråning. Det sylindriske element 92 og kneplatene 94 strekker seg alle nedad fra en horisontal monteringsplate 98 i neseelementet 90.

Monteringsplaten 98 er festet til den nedre side av en hovedkonstruksjonsramme 100. Rammen 100 omfatter en øvre del 97, en nedre del 99 og flere vertikale forbindelsesele-menter 103. Slik det er vist på figur 9 omfatter den øvre del 97 fire radialt utad rettede armer 102, 104, 106 og 108 som strekker seg fra en midtre styreanordning 101 for en sylindrisk pele og som er forbundet med stiverpartier 110, 112, 114 og 116.

Festet til de ytre ender av de radiale armer 102, 104, 106 og 108 er første, annen, tredje og fjerde styringssøyler 120, 122, 124 og 126 for styrelinene.

Festet til den nedre del 99 av rammen 100 er en sir-kelformet monteringsring 118. Boltet til monteringsringen 118 er første, annen, tredje og fjerde styreøyer 119, 121,

123 og 125.

Slik det ses på figur 8 omfatter monteringsringen

118 flere bolthuller 127 som tillater at plasseringen av styre-øynene kan varieres. Styreøynene er fortrinnsvis anordnet i en vinkelavstand på 90P i forhold til hverandre.

Når primærankeret 15 er plassert på havbunnen har

det flere styreliner 128 (se figur 6) som strekker seg oppad derfra til et konvensjonelt borefartøy (ikke vist) som benyttes for å plassere ankrene. Styrelinene 128 er festet til primærankeret 15 før dette er senket ned til havbunnen 16.

Før senkning av den første modul 70 er disse styreliner 128 anordnet gjennom styreøynene 119, 121, 123 og 125. Styreøynene kan generelt beskrives som styreanordninger for å gli langs styrelinene 128..

Den relative vinkelorientering av hovedkonstruksjons-rammen 100 i den første modul 70 i forhold til hovedankeret 15 bestemmes derfor ved plasseringen av styreøynene 119, 121, 123 og 125 på monteringsringen 118. Styreøynene 119, 121,

123 og 125, monteringsringen 118 og styrelinene 128 kan sam-let betegnes som en anordning 130 for bestemmelse av den

relative posisjon innkoblet mellom primærankeret og den første modul 7 0 av hovedankeret 17. Figur 11 viser skjematisk et vertikalsnitt av den første forankringsanordning 119 på plass på havbunnen 16, idet forankringsanordningen er dreid 45° med urviserne sett oven-fra i forhold til stillingen av den første modul 70 på figur 8. Figur 11 viser en første peleanordning 14 0 som fes-ter forankringsanordningen 19 til havbunnen 16. Den første peleanordning 140 omfatter en peleseksjon 142 med større diameter og en peleseksjon 144 med mindre diameter. Peleanord-ningen 140 er oppbygget ved først å bore et hull 146 med større diameter gjennom pelestyringsanordningen 101 i den første modul 70 og det sylindriske styrelegeme 80 i primærankeret 15, til en første dybde 148 i havbunnen 16. Foringsseksjonen 142 med større diameter betongeres deretter som vist ved 150 i det første hull 146. Deretter bores et hull 150 med mindre diameter konsentrisk i foringsseksjonen 142 med større diameter til en annen dybde 154 som er større enn den første dybde 148. Peleseksjonen 144 med mindre diameter plasseres deretter i hullet 152 med mindre diameter med en øvre ende 156 av peleseksjonen 144 med mindre diameter ragende oppad gjennom pele-seks jonenen 142 med større diameter.

Forbundet med peleseksjonen 144 med mindre diameter er en ankerfesteanordning 158 som konstruksjonsmessig forbin-der pelen 140 til forankringsanordningen 19.

Som tidligere nevnt er forankringsanordningen 19 oppbygget av komponenter tilsvarende de som tidligere er kjent som temporære styrefundamenter og permanente styrefundamenter i bunnboremalkonstruksjoner og ankerfesteanordningen 158 kan derfor oppbygges på en måte tilsvarende en konvensjonell bore-brønn slik det vanligvis er benyttet ved borebunnplater.

Ytterligere peleanordninger (ikke vist) er benyttet for å feste hver av de ytterligere moduler 72, 74 og 76 i hovedankeret 17, vist på figur 5, til havbunnen 16. Pelean-ordningen som benyttes ved hver av disse ytterligere moduler er direkte forbundet med et fortøyningselement 18 ved bruken av forbindelsesanordninger som kan være oppbygget tilsvarende de vanlige brønnforbindelser som kan være enten hydraulisk eller mekanisk aktivert for å forbinde den nedre ende av for-syningselementet til ankerfesteanordninger 158, vist på figur 11.

Ved bruk av denne konstruksjon av forankringsanordningen 19, er fortøyningene 18 festet til de midtre peleseksjoner med mindre diameter slik at hver pele bærer den aksiale belastning av en fortøyning. Sideveis belastninger er over-ført mellom pelene av hovedankeret 17.

Figur 12 viser et riss omtrent tilsvarende figur 11 med den tredje modulseksjon 74 festet.

Den tredje modul 74 omfatter en ramme 164. To ringer 166 med åpninger 168 strekker seg sideveis fra en øvre del av rammen 164. Et annet sett med styreliner 169 strekker seg fra ledesøylene 120 og 122 i den første modul 70 og anordnes gjennom åpningene 168 slik at den tredje modul 74 styres til en stilling nær den første modul 70, slik det er vist på figur 12, når den tredje modul 74 senkes. Den tredje modul 74 omfatter også mottaksåpninger 170 for kuler som passer til kuler 172 i rammen 100 i den første modul 70 for ytterligere å feste modulene 70 og 74. Kulene 172 og åpningene 170 virker tilsvarende et tilhengerfeste med kule og fatning.

En styrekon 173 for fortøyning er festet til rammen 164 for å styre en fortøyning 18 til inngrep med en brønnhode-kobling festet til peleanordningene i den tredje modul 74. Figur 13 viser et grunnriss av et enhetshovedanker 174 som omfatter en midtre pelestyring 176 og første, andre, tredje og fjerde ytre pelestyringer 178, 180, 182 og 184. Konstruksjonen omgir direkte den midtre pelestyring 176 og anordnet derunder utfører den en funksjon som tilsvarer den første modul 70 i det modulformede hovedanker 70 på figur 5 og de første, andre og tredje ytre pelestyringer 178, 180 og 182 tilsvarer de andre, tredje og fjerde moduler 72, 74 og 76. Det fjerde ytre styrelegeme 170 viser en anordning for å til-legge et fjerde fortøyningselement til hver av de fire grupper som nedsenkes fra hjørnesøylene 22, 32, 36 og 40. En anordning med fire fortøyninger kan være anordnet sammen med det modulformede hovedanker 17 ved å tilføre en sidestilt fjerde seksjon til høyre for modulen 70. Figur 14 viser en alternativ konstruksjon av et hovedanker 200 som gir relativ justering både av plasseringen i sideretningen og vinkelorienteringen. Figur 15 viser hovedankeret 200 sammenkoblet med et primæranker 202. Hovedankeret 200 omfatter en ramme 204 med et øvre kasseparti 206, et nedre kasseparti 208 og et sylindrisk rammeparti 210 festet ved sine øvre og nedre ender til kassepartiene 206 og 208. Det sylindriske parti 210 er fast anordnet til kassepartiene 206 og 208 ved eksempelvis sveising eller bolting.

Mottatt i det sylindriske parti 210 er en dreiejuster-bar indre sylindrisk hylse 212. Vertikale plater 214 og 216 er anordnet som korder på tvers av hylsen 212 og frembringer et spor 218 som strekker seg horisontalt mellom dem, slik det ses på figur 14. Platene 214 og 216 er avstivet av flere stivere 220.

Anordnet omkring en indre omkrets av hylsen 212 er flere styreøyne 222 som virker på samme måte som styreøynene 119, 121, 123 og 125 på figur 9. Styreøynene 222 er fortrinnsvis sveist på plass. Et av øynene 222 kan være anordnet i si-den avsporet 218 ved bruk av stiver 219 som vist stiplet.

En vertikal pelestyresylinder 224 er anordnet i sporet 218. Pelestyresylinderen 224 har et neseelement 226 festet til dennes nedre ende. Neseelementet 226 tilsvarer neseelementet 90 på figur 8 og 9.

Plasseringen av den vertikale pelestyringssylinder 224 er justerbar ved forskyvning horisontalt i sporet 218.

Når pelestyresylinderen 224 er plassert som ønsket i sporet 218, festes den i forhold til dette med kiler 228 som kan sveises eller boltes til pelestyresylinderen 224 og platene 214 og 216. Eksempelvis kan pelestyresylinderen beveges mot venstre en avstand 229 til stillingen som er vist stiplet på figur 14.

Vinkelorienteringen av den vertikale pelestyringssylinder 224 kan justeres i forhold til rammen 204 ved drei-ning av hylsen 212 i sylinderpartiet 210 i rammen 240. Når hylsen 212 er plassert i ønsket stilling i sylinderen 210, festes denne ved hjelp av sveising eller bolting.

Som vist på figur 15 strekker en tapp 230 seg nedad fra neselegemet 226 for inngrep i en fatning 232 i primærankeret 202. Således fikseres pelestyresylinderens 224 posisjon i forhold til primærankeret 202. Plasseringen av hovedankeret 200 i forhold til primærankeret 202 justeres ved å innstille plasseringen og vinkelorienteringen av pelestyresylinderen 224 i rammen 204.,

Hovedrammen 200 som vist på figur 14 og 15 er en før-ste modul av en modulformet hovedramme tilsvarende figur 5. Konstruksjonen av anordningen for bestemmelse av den relative posisjon av hovedankeret 200 kunne selvfølgelig også utføres med et enhetshovedanker som på figur 13.

Figur 16 viser et sideriss av et alternativt primæranker 300. Figur 17 viser et grunnriss av et alternativt hovedanker 302 med en skreddersydd anordning 304 for bestemmelse av posisjon, konstruert for bruk sammen med primærankeret 300.

Primærankeret 300 omfatter et temporært styrefundament 306, et første modulformet permanent styrefundament 308, et annet modulformet styrefundament 310 og første og andre peler 312 og 314 innsatt i havbunnen 16 gjennom styrefunda-mentene 308 310.

Den første pele 312 strekker seg oppad en avstand 316 over modulen 308. Den annen pele 214 strekker seg oppad en avstand 318 over modulen 308. Avstandene 316 og 318 er fortrinnsvis i størrelsesordenen 2, hhv. 2,4 m.

For utførelsen av den foreliggende oppfinnelse slik den er vist på figur 16 og 17, omfatter konstruksjonen vist på figur 16 kun ett primæranker. Pelene 312 og 314 er fortrinnsvis forsatt noe fra en stilling hvor hovedankeret 302 er ønsket plassert, av grunner som forklares nedenfor.

Hovedankeret 302 omfatter en oktagonal ramme 320 tilsvarende den i enhetshovedankeret 174 på figur 13.

Etter at primærankeret 300 er oppbygget som vist på figur 16, er dets posisjon på havbunnen bestemt av de akustiske anordninger som tidligere beskrevet.

Deretter oppbygges den spesialfremstilte anordning 304 for bestemmelse av posisjonen slik at den oktagonale ramme 320 anordnes i sin ønskede stilling når pelestyringene 322

og 324 er plassert over hhv. pelen 312 og 314.

Det ferdigfremstilte parti 304 oppbygges av konven-sjonelle konstruksjonsbjelker og -plater.

Det fremgår klart fra figur 17 at plasseringen av primærankeranordningen 300 må forsettes fra den ønskede endelige posisjon for hovedankerets 302 ramme 320.

Den foreliggende oppfinnelses arbeidsmåte kan generelt oppsummeres som følger under henvisning til utførelsen på figur 3-12. En fremgangsmåte og innretning er frembragt for installasjon av et undervannsforankringssystem for plattformen 10. Strekkstagplattformen io er av den type som har første, annen, tredje og fjerde grupper med vertikale fortøy-ningselementer 18 anordnet under hjørnesøylene 22, 32, 36 og 40, med hver gruppe anordnet i et fastlagt mønster i forhold til bunnboremalen 56 som på forhånd er anordnet på havbunnen 16. Fortøyningenes 18 mønster er eksempelvis vist på figur 3.

Arbeidsmåten starter ved å senke det første primæranker 15 til en ønsket stilling på havbunnen 16, slik det eksempelvis er vist på figur 3. Dette utføres ved senkning av de første primæranker 15 langs en løpestreng 6 3 som tidligere beskrevet og å bestemme posisjonen av det første primæranker 15 ettersom det senkes ved bruk av akustiske metoder som tidligere er beskrevet i henhold til figur 4. På denne måte kan stillingen av det første primæranker 15 over havbunnen 16 varieres ettersom det første primæranker 15 senkes mot havbunnen 16 slik at det kan plasseres i ønsket stilling på havbunnen 16. Dersom det viser seg at det første primæranker 15, når dette er plassert på havbunnen 16, ikke er i ønsket stilling, kan det forflyttes ved å løfte borestrengen 63 og å endre posisjonen av denne ved å bevege borefartøyet til hvilket den er festet, eller å rotere borestrengen.

Etter at det første primæranker er anordnet tilnærmelsesvis i den ønskede stilling på havbunen, bestemmes dens endelige stilling i forhold til borebunnplaten 56 av de akustiske anordninger som tidligere er beskrevet i henhold til figur 4.

Plasseringen av det første primæranker samholdes deretter med den ønskede stilling vist på figur 3 for det første hovedanker 17. Anordningen 130 for bestemmelse av den relative posisjon er oppbygget for å tillate justering av relativ vinkelorientering mellom primærankeret 15 og hovedankeret 17. Dersom den endelige vinkelorientering av primærankeret 15 er slik at, når den første modul 70 av hovedankeret 17 senkes i inngrep med det første primæranker 15, den første modul 70 ikke er vinkelorientert i den ønskede vinkelorientering, er det nødvendig å justere posisjonen for styreøynene 119, 121, 123 og 125 som tidligere beskrevet i henhold til figur 8 og 9, for å korrigere differansen mellom vinkelorienteringen av det første primæranker 17 og den ønskedevinkel-orientering av det første hovedanker 15.

Deretter anordnes styreøynene 119, 121, 123 og 125 omkring styrelinene 128 og den første modul 70 av det første hovedanker 17 senkes til inngrep med det første primæranker 15 slik at en plassering og endelig vinkelorientering av det første hovedanker 17 bestemmes av anordningen 130 for bestemmelse av relativ plassering etter inngrep av den første modul 7 0 av hovedankeret 17 med primærankeret 15.

Etter at den første forankringsanordning 19 er in-stallert, plasseres det annet primæranker 66 i den andre forankringsanordning 21 på havbunnen 16 på tilsvarende måte relativt til bunnboremalen- 56 og/eller den første forankringsanordning 15. Dette utføres fortrinnsvis ved bruk av akkus-tiske senderanordninger 62 på bunnboremalen 56, men det er underforstått at akustiske senderanordninger 62 også kunne være anordnet på den første forankringsanordning 19 som allerede er plassert i forhold til borebunnplaten 56 og den annen f orankringsanordning 2.1 kunne deretter plasseres og vinkelori-enteres i forhold til den første forankringsanordning 19. Plasseringen og vinkelorienteringen av primærankeret 66 i den annen forankringsanordning 21 bestemmes tilsvarende som det foran er beskrevet og deretter senkes hovedankeret i den annen forankringsanordning 21 til inngrep med et primæranker 66 på tilsvarende måte som foran beskrevet for det første anker 17.

Deretter anordnes på tilsvarende måte de tredje og fjerde forankringsanordninger 58 og 60 og sammenmonteres.

Det er underforstått at hver forankringsanordningen kunne plasseres i forhold til bunnboremalen 56 og de andre deretter plassert i enhver rekkefølge og deres plassering og orientering ville bli bestemt i forhold til hvilken som helst av forankringsanordningene som tidligere er plassert eller til bunnboremalen 56.

Festet av hver av forankringsanordningene til havbunnen 16 ved bruk av betongerte peler som tidligere beskrevet i henhold til figur 11, utføres fortrinnsvis på følgende måte. Eksempelvis med referanse til den første forankringsanordning 19, plasseres primærankeret 15 først på havbunnen. Deretter bestemmes vinkelorienteringen og den første modul 70 av hovedankeret 17 installeres derpå med en korrekt justering utført for den relative vinkelorientering mellom primærankeret 15 og modulen 7 0 i hovedankeret 17.

Deretter bores hullet 140 med stor diameter og peleseksjonen 142 med stor diameter plasseres og betongeres på plass. Deretter senkes etter hverandre de andre, tredje og fjerde moduler 72, 74 og 76 på plass nær den første modul 70 og festes til denne.

Deretter bores og beton eres peleseksjonene med stor diameter for de andre, tredje og fjerde moduler 72, 74 og 76 på plass. Endelig bores og betongeres de lange peleseksjoner med liten diameter, som eksempelvis seksjonen 144 vist på figur 11, på plass.

Om nødvendig kan før boringen og plasseringen av peleseksjonene med stor diameter for de andre, tredje og fjerde seksjoner 72, 74 og 76, peleseksjonen 144 med stor diameter for det første modul 70, bores og betongeres på plass for således ytterligere å forankre hele forankringsanordningen før boring av hullet for peleanordingene og for de andre, tredje og fjerde moduler 72, 74 og 76.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved installering av en forankringsanordning (19) især for en strekkstagplattform, i havbunnen i forhold til en boremal (56) på havbunnen, KARAKTERISERT VED å senke et primæranker (15) til havbunnen (16), å regi-strere primærankerets nøyaktige posisjon og orientering i forhold til boremalen (56), å innstille en justeringsanordning (130) på et hovedanker (17) ved hjelp av mellom primærankeret og plattformen og gjennom justeringsanordningen forløpende styreliner på grunnlag.; av de registrerte data for orienteringen, slik at hovedankeret (17) ved nedsenking langs styre- i linene plasseres i ønsket stilling i forhold til boremalen, og å sammenkople hovedankerevt (17) med primærankeret (15) og deretter forankre hovedankeret i havbunnen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor hovedankeret omfatter to moduOleir ('70', 72), KARAKTERISERT VED å nedsenke en første modul (f770')) for sammenkopling med primærankeret (15), og deretter å senke den annen modul (72) for tilkopling til den første modul (70).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED å nedsette i havbunnen minst en første og en annen pæleanord-ning (140) gjennom en pælestyringsanordning (101) i de første og andre moduler (70, 72).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED å bore hull gjennom en av modulene, til en første dybde i havbunnen, å plassere en pæleseksjon (142) i hullet, å betong-ere pæleseks joner. (142) i hullet, å bore et andre hull med mindre diameter gjennom pæleseksjonen dypere enn det første hull, og å plassere en pæleseksjon (144) i det andre hull, med den mindre pæleseksjons øvre ende ragende ovenfor den større pæleseksjon.