NO162101B - Vannfordeler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning til fordeling av vann over et ledningsnett til et antall stasjoner, særlig oppdrettskar for fisk, fra en eller flere felles pumper.

Til oppdrett av settefisk, smolt benyttes landbaserte kar der vannfornyingen skjer ved hjelp av pumper. Også oppdrett av konsumfisk skjer i en viss utstrekning i landbaserte anlegg, og man kan anta at det i fremtiden vil bli flere og flere som foretrekker landbaserte anlegg fremfor flytende anlegg. Årsakene til dette er mange.

Oppdrettskar for konsumfisk er relativt store, idet det er aktuelt med størrelser på 500 m^ og mere.

Krav til vannfornyelse varierer meget fra kar til kar og er bestemt stort sett av følgende parametre:

1. Fiskestørrelse

2. Antall fisk

3. Temperatur i vannet

4. Oksygeninnhold i vannet.

Et oppdrettsanlegg består av et antall bassenger, og det vil være dyrt og tungvint å ha et eget pumpeanlegg til hvert kar. Det benyttes derfor et felles pumpeanlegg med fordeling ut til de forskjellige karene. En sentral oppgave under plan-legging av et landbasert oppdrettsanlegg har derfor vært å komme frem til et arrangement som fordeler vannet riktig til de forskjellige karene, selv når den totale vannmengden til hele anlegget varierer sterkt.

De fordelingsanlegg som finnes på markedet i dag bygger på et lukket system, der vannmengden til de forskjellige karene reguleres ved hjelp av trykk. Trykkreguleringen skjer sentralt. Slike lukkede systemer er kostbare å bygge og har en komplisert styring som oftest skjer ved hjelp av EDB. Anlegget krever fjernstyrbare ventiler, en mengde følere og,. vannmåler samt et overordnet kontrollsystem for å kontrollere at karene får den tilsiktede vannmengden. Dersom vanntil-førselen skulle svikte eller bli vesentlig for liten, kan dette få katastrofale følger i løpet av meget kort tid på grunn av oksygenmangel i vannet.

For å kunne utnytte disse systemene optimalt må brukerne få spesialopplæring, noe som koster både tid og penger. Dersom det oppstår feil ved anlegget, må en som oftest tilkalle eksterne servicefolk. Dette gir merkostnader og dyr drift, og store verdier kan stå på spill, dersom man ikke har reserve-løsninger som kan settes inn i den tiden det tar for service-folkene å få reparert anlegget.

Foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å eliminere de ovennevnte ulempene og gi anvisning til en innretning til fordeling av vann over et ledningsnett til et antall stasjoner, som er billigere enn de hittil kjente løsninger, som er mindre utsatt for feil og driftsforstyrrelser, som har en sikker styring, er enkel å regulere og som ikke trenger spesialopplæring av brukeren eller spesielle servicefolk for reparasjon.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en innretning av den innledningsvis nevnte art, som er karakterisert ved at vann-tilførselen fra pumpen resp. pumpene munner ut i et basseng med en rett, horisontal overløpskant til hvilken det på motsatt side av bassenget er tilsluttet et antall langsgående renner, at det i hver renne er forskyvbart anordnet en tverrgående demning, og at hver renne er tilsluttet hver sin ledning til en stasjon, fortrinnsvis et oppdrettskar.

Detaljer og foretrukne utførelser fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under hen-; visning til tegningen, som viser et utførelseseksempel for en innretning ifølge oppfinnelsen.

Figur 1 viser et landbasert oppdrettsanlegg bestående av fire oppdrettskar og forsynt med innretning ifølge oppfinnelsen, sett i perspektiv. Figur 2 viser et utsnitt av oppdrettsanlegget sett rett ovenfra og i noe større målestokk enn figur 1. Figur 3 viser i detalj innretningen til fordeling av vann, sett rett ovenfra, og

figur 4 et snitt etter linjen IV-IV i figur 3.

Oppdrettsanlegget i utførelseseksempelet består av fire kar 1,2,3,4. Hvert kar rommer ca. 500 m^. Karene er fundamentert på land med god og lettvint tilgang til friskt og rent vann og i så liten høyde over vannflaten som mulig, for å holde pumpeutgiftene på et minimum. Hensiktsmessig tas vannet fra en viss dybde under overflaten. Så nær inntil oppdretts-karene som mulig er det plassert to pumpebrønner 5 og 6. Fra disse fører det ut rør 7 og 8 til den hensiktsmessige dybde under vannflaten. I hver av brønnene plasseres dettet antall neddykkingspumper (ikke vist), i utførelseseksempelet tre pumper i hver kum. Fra hver av pumpene fører det utløpsrør 8 til et langstrakt basseng 9. Hvert pumperør 8 er ført inn til fordelingsbassenget 9 over vannflaten 10 i dette. Den ene siden 11 i fordelingsbassenget 9 er lavere enn de øvrige sidene og danner en overløpskant 12 for vannet i bassenget. Inntil veggen 11 med overløpskanten 12 er det anordnet fire oppad åpne renner 13,14,15,16, en renne til hvert av karene 1,2,3,4. For ikke å forstyrre det jevne sjiktet av vann over overløpskanten 12 er det i forbindelse med pumperørene 8 anordnet en ledeskjerm 17 som forhindrer sprut og bølge-dannelse.

I rennene 13,14,15,16 er det anordnet demninger eller sperrer 18,19,20. Disse demningene kan forflyttes sideveis og kan således bestemme den del av overløpskanten som fører inn til de ulike rennene 13,14,15,16. Demningen 20 er felles for rennene 13 og 15.

Innretningen ifølge oppfinnelsen virker på følgende måte. Ut fra de innledningsvis nevnte parametre bestemmer man det totale vannbehovet pr. tidsenhet til hvert enkelt kar og der-med den nødvendige samlede tilførsel av vann til hele anlegget. Pumpene innstilles så for leveranse av den samlede vannmengden til basseng 9. På grunn av at man har et stort antall pumper vil det ikke være noen katastrofe om en eller enkelte av pumpene svikter, bare man sørger for å ha en viss overkapasitet. Med det store antall pumperør sørger man for en jevn fordeling av vann til bassenget 9. Dersom for eksempel kar nr. 2 skal ha 20$ av den samlede vannmengden, innstiller man helt enkelt den tilhørende demning 18 på 20% av overløpskanten 12. I utførelseseksempelet er overløps-kanten 5 m, og demningen innstilles derfor 1 m fra bassengets 9 venstre kant. Derved får rennen 14 20$ av den samlede vannmengden. Dersom basseng 4 krever 30% av vannmengden, stilles demningen 19 til rennen 16 inn på 1,5 m fra bassengets 9 høyre kant, og rennen 16 vil da hele tiden bli tilført 3056 av den samlede vannmengden som leveres til bassenget 9. Dersom basseng 1 krever 25$ av den samlede vannmengden, innstilles demningen 20 1,25 m fra demningen 18. Vannmengden til rennen 15, altså til basseng 3, gir seg da selv, nemlig 25%. Til hver av rennene 13,14,15,16 er det ført ledninger, fortrinnsvis i form av åpne renner. Til rennen 13 er det tilsluttet en ledning 13' som er ført til basseng 1. Til rennen 14 er det tilsluttet en ledning 14' som er ført til basseng 2, til rennen 15 er det tilsluttet en ledning 15' som fører til basseng 3, og til rennen 16 er det tilsluttet en ledning 16' som er ført til basseng 4. Rennene er ført inn over vannflaten i karene 1,2,3 og 4 og dusjes ned i karene. Til hvert av karene er det avløp 21 som er ført ut 1 sjøen ved hjelp av en felles ledning 22. Til avløpet 21 kan det knyttes forskjellige typer renseanlegg for ikke å belaste miljøet 1 sjøen. Den partikulære forurensningen kan benyttes til f.eks. gjødning.

Innretningen til fordeling av vann til et antall kar ifølge oppfinnelsen er meget enkel og oversiktlig. Det er' sikkert i drift og vil hele tiden gi en jevn fordeling av vannet. Det er lett å regulere og er robust og krever således lite tilsyn og reparasjoner. Nødvendige reparasjoner kan utføres av de personer som er tilknyttet anlegget, uten noen spesiell skolering.

I tillegg til ovenstående fordeler oppnås den store fordel i forhold til lukkede anlegg at det blir en meget god lufting av vannet, altså en oksygenanriking, noe som er svært viktig i fiskeoppdrett. Oksygenanrikingen bevirker dessuten en senking av krav til vannfornyelse, og nedsetter således pumpekostnadene.

Claims (6)

1. Innretning til fordeling av vann over et ledningsnett til et antall stasjoner (1,2,3,4), særlig oppdrettskar for fisk, fra en eller flere felles pumper, karakterisert ved at vanntilførselen fra pumpen resp. pumpene munner ut i et basseng (9) med en rett, horisontal overløpskant (12), til hvilken det på motsatt side av bassenget er tilsluttet et antall langsgående renner (13,14,15,16), at det i hver renne (13,14,15,16) er forskyvbart anordnet en tverrgående.demning (18,19,20), og at hver renne (13,14,15,16) er tilsluttet hver sin ledning (13',14',15',16' ) til hver sin stasjon (1,2,3,4), fortrinnsvis et oppdrettskar.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at ledningene (13 * , 14 *,15',16') fra rennene (13,14,15,16) til stasjonene (1,2,3,4) er åpne renner.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bassenget (9) er langstrakt og at det er anordnet flere, jevnt fordelte innløp (8) fra pumpen eller pumpene over bassengets lengde.

4. Innretning ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at pumpeledningene (8) munner ut i avstand over vannspeilet (10) i bassenget (9).

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at det over vannspeilet (10) i bassenget (9) er anordnet en ledeplate (17), innrettet til å lede det tilførte vannet ned mot vannspeilet (10).

6. Innretning ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet fire renner til bassenget for fordeling av vann til fire kar (1,2, 3,4), at to av disse (14,16) er tilsluttet bassenget (9) over en del av overløpskanten (12) inn fra hver sin ende av bassenget (9), at de to andre rennene (13,15) er tilsluttet overløpskanten (12) over mellomrommet mellom endene av de to første rennene (14,16), og at de to siste rennene har en felles demning (20) som er forflyttbar i rennenes lengde-retning.