NO160168B - Anordning ved simulator for innoevning av redningsrutiner. - Google Patents

Description

Maskin for behandling av tømmer.

Oppfinnelsen angår en masJsln for behandling eller bearbeiding av fcSmmer og spesielt en maskin for kvisting og kapping av trestammene mens disse befinner seg i vertikal stilling.

Det forekommer allerede maskiner for bearbeiding av tommer dvs. for felling og kvisting av trær og som kapper dem opp i passende lengder egnet for videre transport til sagbruk eller cellulosefabrikker. Et flertall av de maskiner som i det siste er kommet på markedet er egnet til å utfore flere av de ovenfor nevnte trinn på en mer eller mindre effektiv måte. Det vil innsees at kostnaden som er forbundet med tran-sporten fra fellingen og frem til fabrikken er proporsjonal med vekten Kfr. kl. 38i-l av tommerstokken når den forlater hugstplassen. Med andre ord er det om å gjore å fjerne mest mulig av dens bestanddeler som ikke kan nyttes, fbr videre transport.

Når man ennvidere foretar hugst i et område blir enkelte tær ikke felt, hvilke trær betegnes som den gjenstående bestand. En gjenstående bestand kan bestå av verdifulle, ikke ferdig vokste trær, eller trær som på grunn av skogskjbtselen bnskes bevart samt trær som på grunn av sin tilstand ikke lar seg bearbeide eller foredle. I sin alminne-lighet kan det sies at det foreligger et problem ved et hugstfelt eller -område på grunn av nevnte gjenstående bestand, og spesielt arbeidet forbundet med å måtte foreta operasjoner rundt trær av den kategori som er anfbrt ovenfor.

De fleste av de maskiner for bearbeiding av tbmmer som allerede foreligger kan forst settes inn i arbeidet etter at treet er blitt felt og på et tidspunkt hvor skade allerede er blitt forvoldt på den gjenstående bestand. Emdog etter at treet er blitt felt gjenstår problemet med å dra tømmerstokken med dens grener over og omkring området av den gjenstående bestand og frem $11 bearbeidingsmaskinen. Dette kan med-fbre lbfting og trekking av stokken over en lengre distanse.

Hensikten med oppfinnelsen er å forenkle de her anfbrte problemer ved

å skaffe tilveie en bearbeidingsmaskin for tbmmer innrettet til å kviste og kappe et tre i dets vertikale stilling til enheter med forut bestemt lengde, omfattende en kappeanordning innrettet til å anbringes nær roten av treet og til å forskyves til posisjoner i avstand fra roten, en kvistfjerningsanordning som virker ved relativ bevegelse i forhold til trestammen og er innrettet til å gripe om trestammen, samt en anordning for overforing av de avkappede enheter til en transportbr e.l.

Det særegne ved maskinen i henhold til oppfinnelsen består i at kappeanordningen er innrettet til å gripe den fri nedre ende av trestammen etter at en avkappet enhet er fjernet og til å trekke trestammen nedover gjennom kvistfjerningsanordningen.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet detaljert under henvisning til ved-foyde tegninger som viser en foretrukket utfbrelsesform av oppfinnelsen og hvor: Fig. 1 er et grunnriss av en maskin for bearbeiding av tommer i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et sideriss av maskinen i fig. 1 og som viser de forskjellige stillinger som kan inntas av dens komponenter.

Fig. 3 er et frontoppriss av maskinen i fig. 1 og

Fig. h er et snitt av understellet eller vuggen for bommen samt bæreren for bommen i henhold til fig. 1 og som viser en utfbrelsesform for å kunne dreie bæreren i vuggen.

Av tydelighets hensyn vil forst utformingen og derpå virkemåten av maskinen bli beskrevet.

Utformingen.

Under henvisning til tegningene angir tallet 1 et bærende kjbretby som kan være av konvensjonell, drevet art og som har et fbrerhus 3 på toppen og på siden av dette samt en motor eller motorer montert i et motor-hus 5« Det vil kunne innsees at det bærende kjbretby kan erstattes av et stasjonært fundament, men dette er ikke å anbefale da dette betrakte-lig begrenser aksjonsradien av maskinen og nbdvendiggjbr hyppig flytting av denne med sitt stasjonære fundament. Motorhuset 5 rommer også hen-siktsmessig hydrauliske pumper og andre komponenter som kreves for å drive maskinen.

En tbmmer-rarape 7 er også anordnet ved toppen av kjjbretbyet 1, og som best sees av fig. 3, omfatter bueformede, oppadrettede sidearmer 9 og 11 samt en plattform 13. Armene 9 og 11 er hengslet og kan trekkes sammen ved hjelp av hydrauliksylindre (ikke vist) for å presse sammen tbmmerlasten. Armene 9 og plattformen 13 av rampen 7 kan svinges om en aksel 15, slik at rampen 7 kan tippes utover for å laste av stokkene på denne. Tippingen av rampen 7 kan f.eks. foregå ved hjelp av en hydrauliksylinder anordnet under plattformen 13.

En fundamentplate 17, dreibart anordnet på toppen av kjbretbyet 1 til-veiebringer en understøttelse på hvilken en brakett 19 samt forerhuset 3 er montert slik at disse kan dreie seg. En vugge 21 som har et buet ovre parti 23 er opplagret dreibart på en aksel 25 innenfor braketten 19, og uhderstbtter en bærer 27 for bommen. En hydraulik-sylinder 29

er anordnet under vuggen 21 for å tippe denne. Bæreren 27 er utfort med et buet basisparti 30 for samvirke med bvre parti 23 av vuggen 21, slik at bæreren 27 er dreibar i forhold til vuggen 21 i retninger indi-kert ved piler A. Dreiningen av bæreren 27 i vuggen 21 utbves ved passende midler, slik som f.eks. ved hjelp av tannstangdrift (ikke vist), hydraulik-motor eller ved hjelp av den innretning som er vist i fig. <*>+

i tegningene, hvor fremre og bakre kanter av bæreren 27 er forsynt med nedadrettede flenser 38» En hydraulik-motor ho montert i en lomme **2

i vuggen 21 driver her en aksel Mf via tannhjulspar h6. Et drev <*>+8 anordnet ved hver ende av akselen Mf i en utsparing 50 ved enden av vuggen 21 er i inngrep med en tannkrans 5^ som igjen er anordnet inne i en uttagning 58 nederst i bæreren 27. Her<y>ed vil drift av motoren •+0 resultere i en dreiebevegelse av bæreren 27 i forhold til vuggen 21.

En bom eller utliggerbjelke angitt ved 31 er lagret glidbart i bæreren 27 som altså som nevnt ovenfor er dreibart lagret i vuggen 21, slik at bommen kan dreies om sin lengdeakse.

Et par matearmer 33 er anordnet i braketter $ h på en side av bæreren

27 og strekker seg nedover mot rampen 7. Matearmene 33 er hule og er forsynt ved hver ende med et drevet tannhjul 35 og et frihjul 37, og hjulene 35 og 37 er forbundet med en endelbs kjede 39. En kontrollarm

<*>+l er festet til hvert av kjedene 39 og kan gli eller fores i matearmene 33. En aksel M-3 for drift av tannhjulene 35 strekker seg mellom hjulene 35 og drives ved hensiktsmessige midler, f.eks. 3like som er antydet med stiplede linjer i fig. 2 og som omfatter en motor M-5 forbundet med akselen M3 ved hjelp av et tannhjulspar V?. Drift av motoren h$ fbrer kontrollarmene hl nedover i matearmene 33 til den stiplede stilling som er vist i fig. 3» En skrufjær M) på akselen <*>+3 sikrer at kontrollarmene returnerer til toppen av matearmene 33.

En stoppeplate 51 er utfort på en bakoverrettet konsoll 53 på bæreren 27 for å hindre at stdkker som transporteres langs toppen av bommen

31 faller ut fra enden av bommen. Likeså er det anordnet på bæreren

27 et par hydraulisk drevne utkastermekanismer 55 for å skyve en stokk 56 fra toppen av bommen ned på matearmene 33 fra hvilke denne mates ned i rampen 7 og utkastermekanismen 55 blir automatisk satt i funksjon når en stokk slår an mot en bryter 57 som stikker frem på stoppeplaten 51. Dette kan så videre formidles ved hjelp av en elektromagnetisk styrt ventil som påvirkes av bryteren 57, og ventilen styrer igjen oljetil-forselen til de hydraulisk drevne utkastermekanismer 55» Bommen 31 er bygget opp av to seksjoner 59 og 61 idet forstnevnte sek-sjon som allerede nevnt, er glidbart anordnet i bæreren 27. Bæreren 27 og bomseksjonene 59 og 61 har samtlige U-formet tverrsnitt. Bæreren 27 er forsynt med innover rettede, motstående flenser 63 for å holde bomseksjonen 59 som igjen er forsynt med lignende flenser 65 for å holde seksjonen 61. Hensiktsmessige ruller og drivinnretninger er anordnet mellom bæreren 27 og bomseksjonene 59 og 61 for å sorge for glidning av seksjonen 59 i bæreren 27 og seksjonen 61 i seksjonen 59. Når bommen 31 således er i inntrukket stilling som vist med stiplede linjer i fig. 2, vil tyngdepunktet for hele maskinen som sådan befinne seg i nærheten av tyngdepunktet for kjoretoyet.

En rekke ruller 67 er montert på bomseksjonene 59 og 61 for transport av en stokk langs bommen 31. Rullene 67 kan drives individuelt eller felles ved passende midler, som f.eks. remskiver og kileremmer, eller ved tannhjul og kjeder som knytter rullene til en motor i motorhuset Som det best fremgår av figurene 1 og 3 er hver av rullene 67, fordel-aktigst utformet som et par stumpkoniske legemer som er forenet og frembringer en rulle som har en rille på midten, slik at stokker som transporteres langs bommen 31 ikke faller ned. Det vil dog innsees at andre former for ruller kan brukes for å oppnå samme effekt.

Den ytre bomseksjon 61 er utfort med en undre vegg 69 samt relativt tykke sidevegger 71 med et skulderparti 73 på hvilket er anordnet et par trekkarmer 75 for stokkene i nærheten av den frie ende av bomseksjonen 61. Trekkarmene 75 kan gUpå skulderpartiet 73, og kan drives ved egnede midler, f.eks. hydraulik-sylindre. Trekkarmene 75 kan således forskyves ut forbi den fri ende av bomseksjonen 61. Det er også sorget for midler for å lukke armene, dvs. for å bringe arraene sammen. Slike midler kan omfatte et ledd mellom armene, eller mellom hver arm og sideveggene 71.

Den undre vegg 69 er utfort med en buet sliss 77 i nærheten av den fri ende av bomseksjonen 61 som tillater innfbring av stokker mellom sideveggene 71. En vinkelutformet stoppeplate 79 er forankret til indre ende av slissen 77 for å dempe stbt fra stokkene som trekkes, inn i slissen samt for å fore stokkene til rullene 67. Stopp-platen 79 be-virker også at maskinen kan anvendes ved relativt korte stokker, idet stopp-platen griper enden av en stokk som ikke når den fbrste rulle og leder stokken til de bvrige ruller.

En fbringsbjelke generelt angitt ved 81 er svingbart montert på den fri ende av bommen 61. Foringen 81 omfatter et par adskilte H-bjelker 83 som er dreibare ved enden av bommen ved hjelp av triangulære plater 85 som er festet til H-bjelkene og montert på tapper 87 i slisser 89 utformet i de forstbrrende endepartier 90 av sideveggene 71 av bomseksjonen 61. En hydraulik-sylinder 91 anordnet på sideveggen 71 styrer dreiningen av fbringsbjelken i forhold til bommen. De nedre ender av H-bjelkene 83 er forbundet ved hjelp av en gaffelformet styreplate som bidrar til å bringe foringen 81 i forhold til et tre 100.

H-bjelkene 83 er ytterligere forbundet gjennom et kvisthode 95 som er fritt glidbart på foringen 81 og omfatter et basisparti 97 hvis deler 99 strekker seg inn i den ytre fordypning 103 av hver H-bjelke 83 for å holde kvistehodet 95 på foringen 81. Hodet 95 omfatter videre en hydraulisk dreven kjeve 105 som er i stand til fullstendig å favne rundt treet 100. Kjeven 105 sr utformet med et par armer 109 og 111

på en side og som når kjeven er lukket ligger over og under den enkle arm 113 på den andre siden av kjeven. De ovre kanter av armene 109

og 113 er utfort med oppover rettede slipte egger llh for å kviste treet når dette trekkes nedover armene på kjeven. En fanginnretning (ikke vist) er anordnet på foringen ved dennes ovre ende for å engasjere kvistehodet 95-

En endelbs kjede 115 som strekker seg over lengden av foringen 81, er montert på tannhjul 117, anordnet i den indre fordypning 119 av hver H-bjelke 83 ved dennes topp eller bunn. Kjeden 115 blir drevet av egnede midler som f.eks. en hydraulik-motor, festet til foringen ved 121.

Et kuttehoae 123 er anordnet på foringen på samme måte som kvistehodet 95, og er forbundet med kjeden 115 slik at kuttehodet kan drives langs lengden av foringen 81. Kuttehodet 123 omfatter en kjeve 125 og sag-blad 127 som er i stand til å kutte stammen 130 av treet 100.

En skuff 131 er glidbart anordnet på baksiden av fbringsbjelken 81 og strekker seg mellom H-bjelkene 83. Skuffen 131 omfatter midler (ikke vist) som samvirker med kuttehodet 123 slik at dette vil trekke skuffen langs fbringsbjelken 81 når kuttehodet drives oppover ved hjelp av kjede, trekket 115. En sjaltemekanisme (ikke vist) er anordnet nær dreiepunktet av foringsbjelken 81 for å frigjbre skuffen 131 når kuttehodet 123 passerer forbi dette punktet.

Virkemåte

Når maskinen skal tas i bruk, blir forst fbringsbjelken 81 bragt i stilling i nærheten av et tre 100 som skal bearbeides, med den gaffel-formede styreplate 93 plasert ved foten av treet og så nær jorden som mulig. Manøvreringen i stilling av foringsbjelken 81 lettes ved at denne er svingbar om bommen, og ved at bommen kan dreies vertikalt og horisontalt i forhold til kjbretbyet 1 så vel som denne kan dreie seg om sin egen akse gjennom den måte bommens bærer 27 er montert i vuggen 21, Herved kan fbringsbjelken 81 bringes i riktig stilling i forhold til treet også når dette er kroket eller befinner seg i en bakkeskråning.

Når så fbringsbjelken 81 er bragt i riktig stilling i forhold til et tre, er kuttehodet 123 og kvistehodet 95 ved bunnen av fbringsbjelken 81 i helt åpen stilling. Foringsbjelken 81 blir så svinget litt bak-over fra sin vertikale stilling og foten av treet blir så engasjert av kjevene 105, 125 på kvistehodet 95 og kuttehodet 123 respektivt,

idet kjevene er nær nok for å strekke seg rundt treet, men ikke griper det slik at ikke kviste- og skjærehodet kan fores langs foringsbjelken 81 uten å skade trestammen.

Kvistehodet 95 fores deretter oppover stammen ved at man manbVTerer kjededriften på kuttehodet 123, idet sistnevnte skyver kvistehodet oppover foringsbjelken. Idet kvistehodet 95 forskyver seg oppover foringsb jelken 81, kvister det stammen da ele slipte, ovre egger 11<*>+

på kjevene 105 fores mot grenene eller kvistene. Når kvistehodet når toppen av fbringsbjelken 81 blir dette låst i denne stilling og holder derved sikkert trestammen. Kuttehodet 123 blir returnert til bunnen av fbringsbjelken 81 hvor dets blader fores sammen for å kutte stammen ved roten.

Kuttehodet 123 blir°så fort oppover fbringsbjelken 81 like under kvistehodet 95. Idet kuttehodet passerer dreiepunktet (87) for fbringsbjelken (81), blir trekkarmene 75 fort utover mellom H-bjelkene 81 og lukket for å gripe trestammen. Når kjevene 125 når toppen av fbringsbjelken 81 blir disse igjen lukket for å gripe trestammen ovenfor bladene 127 hvilke igjen fores mot hverandre for å kutte trestammen.

Idet denne siste kutteoperasjon er fullfort, trekker trekkarmene 75 den avkappede enhet 5° mellom H-bjelkene 83 inn i slissen 77 i bunnen 69 av bomseksjonen 61, idet enden av enheten glir ned i skuffen 131.

Kuttehodet 123 som holder resten av treet fores tilbake til bunnen av fbringsbjelken 81 idet det trekker den bvrige del av treet nedover mot styreplaten 93» Under denne nedadgående bevegelse av treet blir grenene ' på treet kappet av eggene Ilk på kvistehodet.

Kuttehodet 123 engasjerer skuffen 131 og returnerer til toppen av fbringsbjelken 81. Idet kuttehodet fores langs fbringsbjelken 81, vil også skuffen 131 bli fort oppover og bringer stokken 56 oppover og opp på de drevne ruller 67. Skuffen 131 blir tippet ved dreiepunktet for fbringsbjelken 81 og fallef tilbake til bunnen av fbringsbjelken og i en slik stilling at den kan ta imot nok en stokk. Det vil innsees at skuffen 131 fores langs fbringsbjelken 81 hver gang kuttehodet 123 kommer i kontakt og engasjerer denne, men den utforer en funksjon bare hver gang en stokk befinner seg i skuffen.

Stokken 56 blir transportert langs rullene 67 til det bakre parti av bommen 31» hvor den så slår an mot bryteren 57 og således automatisk setter i gang utkastermekanismen 55 som igjen bringer stokken 56 hen til matearmene 33. Stokken fores nedover langs matearmene idet be-

vegelsea herunder styres av kontrollarmene hl.

I mellomtiden har kuttehodet 123 returnert til toppen av foringsbjelken 81 for å gjenta ovennevnte operasjon og som kreves for å bearbeide resten av treet.

Hver gang et tre er blitt kuttet ved roten og holdes av kjevene på kvistehodet, kan bommen og fbringsbjelken svinges til posisjon nær et nytt tre som skal bearbeides. Således kan når arbeidet med et tre er fullfbrt, bearbeiding av et nytt tre settes i verk.

Så snart rampen 7 er fylt med et bnsket antall stokker, kan stokkene trykkes sammen ved hjelp av armene 9 og 11 for å frembringe en kompakt enhet som lar seg bunte ved hjelp av en wirestropp eller lignende. Denne bunten av stokker blir sluppet ned på marken for videre transport til sagbruk eller fabrikk.

Når så alle trær innen rekkevidden av bommen 31 er blitt bearbeidet, blir maskinen flyttet ved hjelp av kjbretbyet for å kunne nå ytterligere trær.

Det vil kunne innsees at foreliggende maskin er utstyrt for å kunne bearbeide trær som er en del skjeve eller krokete. Dette på grunn av at ved begynnelsen av en operasjon, når kvistehodet 95 og kuttehodet 123 befinner seg ved foten av treet, behbver bare kjevene på kvistehodet å bli lukket. Kjevene på kuttehodet behbver ikke å lukkes umid-delbart fb# kutting skal finne sted. Hvis kjevene på kuttehodet var lukket rundt trestammen, ville dette bety fastklemming av disse når hodet fbres nedover, i tilfellet av at stammen var kroket. Når fbrst en trestamme er blitt kuttet, vift én kroket stamme ikke bety noe problem med henblikk på å fbre stammen nedover gjennom kvistehodet, idet stammen kan dreie seg eller svinge sidelengs mens den passerer kviste-' hodet. For å sikre at en kroket stamme fores mellom H-bjelkene 83 kan det anordnes avskjermingsplater på begge H-bjelkene, og stokken vil da kunne dreie seg i trekkarmene for så å gli mellom H-bjelkene. Det er også fare for at krokete stokker faller ned fra bommen når de be-veges langs denne av rullene 67 v Ytterligere fbrinjsplater kan derfor anordnes på bommen for å unngå dette.

Det vil innsees at lengden av de ferdige stokker fra maskinen lett kan varieres alt etter som stokkene skal anvendes i treforedkingsindustri

eller i sagbruk. Den minste lengde av en stokk som kan håndteres av maskinen i henhold til oppfinnelsen, er fastlagt ved avstanden mellom skuffen 131 når denne befinner seg i hvilestilling på bakken og den undre kant av stoppeplaten 79.

Claims (8)

1. Tommerbehandllngsmaskin innrettet til å kviste og kappe et tre

i dets vertikale stilling til enheter med forut bestemt lengde, omfattende en kappeanordning innrettet til å anbringes nær roten av treet og til å forskyves til posisjoner i avstand fra roten, en kvistfJerningsanordning som virker ved relativ bevegelse i forhold til trestammen og er innrettet til å gripe om trestammen, samt en anordning for overforing av de avkappede enheter til en transportor e.l.karakterisert ved at kappeanordningen (123) er innrettet til å gripe den fri nedre ende av trestammen (100) etter at en avkappet enhet (56) er fjernet og til å trekke trestammen nedover gjennom kvistfjerningsanordningen (95)•

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en bærebom (31) og en fbringsbjelke (81) anordnet ved enden av bommen, hvilken fbringsbjelke har en universaltilkobling til bommen slik at den kan rettes inn stort sett parallelt med en trestamme, og at kappeanordningen (123) og kvistefjerningsanordningen (195) er innrettet for bevegelse langs fbringsbjelken (81).

3. Maskin som angitt i krav 2, karakterisert ved at den omfatter en vogn (1) og innretninger (27) for anbringelse av bommen (3D på vognen slik at den kan strekkes ut og trekkes inn. h.

Maskin som angitt i krav 1-3, karakterisert v'ed at bommen (3D er svingbart montert på kjbretbyet (1).

5. Fremgangsmåte for kvisting og kapping av trestammer til enheter med forut bestemt lengde mens stammen holdes i vertikal stilling, karakterisert ved at trestammen kvistes på et utvalgt parti og kappes ved hver ende av dette parti ved på hverandre fblgende operasjoner av en og samme kappeanordning slik at det dannes enheter, hvoretter ytterligere partier av stammen kvistes og kappes for dannelse av ytterligere enheter.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter folgende trinn: griping av treet, kvisting av et fbrste parti av treet nær dettes rotende, kapping av treet ved den ovre ende av det forste parti for å frembringe en enhet med forut bestemt lengde, fremforing av resten av treet nedover og samtidig kvisting av et annet parti av treet, kapping av det annet parti ved dets ovre ende for å frembringe en annen enhet samt suksessiv kvisting og kapping av ytterligere partier av treet inntil dette er blitt fullstendig bearbeidet.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at hver enhet, idet den kappes av fra stammen, over-fores til en transportor og derfra til en samleanordning.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at hver enhet, etter den er kappet av fra stammen, vippes i retning mot en horisontaltgående transportor og at en koppformet an-oråning innrettet til å gripe den nedre ende av enheten lbftes samtidig med den oppadrettede bevegelse av kappeanordningen for å overfbre enheten til transportaren.