NO169810B - Radiokommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører generelt et radiobølgebasert datatransmisjonssystem, særlig et mobilt eller bærbart radiotelefonsystem, inkludert base- og abonnementsstasjoner, som har kapasitet til effektivt å transmittere data over en duplex radiokanal, som kan endre frekvens når fjern-abonnenten endrer oppholdssted, samt framgangsmåte for bruk av slikt system.

Mobil radiotelefon-tjeneste har vært i bruk i noen tid og er tradisjonelt blitt kjennetegnet ved en sentral stasjon som sender med stor effekt til et begrenset antall mobile enheter i et stort geografisk område. Mobile transmisjoner blir på grunn av deres lave effekt mottatt av et nettverk av mottakere, som er plassert fjernt fra den sentrale stasjonen, og retransmittert til den sentrale stasjonen. På grunn av at det bare er et begrenset antall radiokanaler til rådighet (23 kanaler, men på grunn av interferens-forhold er bare 15 kanaler effektivt til rådighet), ville et maksimalt antall samtaler i en hel by svare til de få kanalene som er til rådighet. Som følge av dette oppdaget brukere av mobile telefoner at radiotelefoni var annerledes enn kabelbasert telefoni på grunn av de ofte opptatte kanalene.

Gjenfordelingen av spektret mellom 800 og 900 MHz i de tidlige 1970-årene har gjort ca. 1000 kanaler til mobil radiotelefonbruk tilgjengelige i et frekvensbånd, som er velegnet til utbredelse i et begrenset område. Celle-oppdelingsteknologien utviklet seg som svar på behovet og gjenfordelingen.

Et celleoppdelt system har karakteristisk deknings-området oppdelt i sammenhengende dekningsområder (celler) ved bruk av laveffekt-sendere og mottakere. Et celleoppdelt system er ytterligere beskrevet i US-patent nr. 3 906 166, som er overdradd til innehaveren av den foreliggende oppfinnelsen. Det begrensete dekningsarealet gjør det mulig å gjenbruke kanalfrekvensene, som brukes i en celle, i en annen celle, som geografisk er atskilt derfra i henhold til en forutbestemt plan. En slik plan blir framlagt i US-patentskrift 4 128 740 (Graziano) og overdradd til innehaveren av den foreliggende oppfinnelsen. Et stort antall kanaler kan således stilles til rådighet i et byområde, og tjenesteytelsen kan synes å være identisk med den for en standard telefon.

Cellesystemet utnytter typisk en kanal i hver celle til å motta service-anordninger (på en "tilbake-innstillings"-frekvens) fra abonnentenheter, til å kalle abonnentenheter (på en "fremad innstillingsfrekvens") og til å instruere abonnentenheter om å innstille til et frekvenspar, hvor en samtale kan finne sted (en "stemme"-kanal). Den ene "innstillings"-kanalen i hver celle blir kontinuerlig overdradd arbeidet med å motta og sende data, og er den kanalen, hvortil abonnentenheten innstiller når det ikke er tale om en samtalesituasjon.

Ettersom cellene kan være av relativt liten størrelse (omkring 10 miles i radius), er sannsynligheten for at en mobil eller bærbar abonnent-enhet beveger seg ut av en celle og inn i en annen, høy. For å opprettholde forbindelse blir abonnentenheten "overdradd" mellom en celle og en annen. Celle-systemet følger i funksjon cellen og avgjør når en overdragelse er nødvendig for å opprettholde kvalitets-kommunikasjon. Abonnentenheten blir styrt via en høyhastighets data-meddelelse, som avbryter audiokommunikasjonen på tale-kanalen, til å gjeninnstille sender-mottakeren til en annen frekvens, som er til rådighet i en ny celle. Denne overdragelsen behøver bare en relativt kort tid, og brukeren er vanligvis ikke klar over hendelsen.

Data-meddelelsene blir sendt i et Manchester-kodet format, et format som er velkjent av fagfolk, med en hastighet på 10 kilobit pr. sekund i De Forente Stater.

(Andre land, så som England har forskjellige datahastigheter, så som 8 kilobit pr. sekund). Dette digitale transmisjonssystemet er blitt grundig studert med henblikk på anvendelse ved høykapasitets mobiltelefon-systemer, og feilforekomster, spektrum-opptatthet, immunitet overfor radiokanal-fading, og andre prestasjonskjennetegn er blitt rapportert i omfattende grad.

Ettersom celleoppbyggete telefonsystemer leverer prestasjonskjennetegn som for det landbaserte lednings-telefonsystemet og er forbundet med det, forventer abonnenter landtelefon-systemegenskaper av det celleoppbyggete telefonsystem. En slik egenskap er transmisjon av data fra et sted til et annet. Mange telefonabonnenter tilslutter datakommunikasjons-apparater, som for eksempel en personlig computer, til telefonsystemet via et modem. Modemer er velkjente for fagfolk og arbeider grunnleggende ved å konvertere data "i" og "o" nivåer til atskilte toner eller til særlige tonebølge-faseforhold, som kan transmitteres av landtelefonverket.

Det vil være naturlig å forbinde et computer-apparat via et modem til en radiotelefon-abonnementenhet med henblikk på kommunikasjon med et annet data-frambringende apparat via håndtelefon-nettverket. Reelt er dette blitt gjort og ga utilfredsstillende resultater. Hurtig mangeveis-fading, som normalt oppleves ved celleoppbygget høyfrekvens-radiotelefon-kommunikasjon, forårsaker mellomrom og betydelige faseendringer i modemframbrakte toner, således at data, som overføres av radiokanalen, blir forvrengt eller går tapt. Videre blir en overdragelse mellom celler, som overfor et menneske, som er engasjert i en samtale, praktisk talt ikke bemerket, en formidabel hindring for kommunikasjonen av data, som frambringes av et data-frambringende apparat.

I overensstemmelse med dette er det et mål for den foreliggende oppfinnelsen å muliggjøre å kommunisere data via et radiotelefon-system.

Det er et ytterlgere mål for den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe beskyttelse mot mangeveis-fading betinget av data.

Det er videre et mål for den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe beskyttelse mot datatap, som forårsakes ved overdragelse av en abonnementenhet.

Disse og andre mål blir oppnådd i samsvar med foreliggende oppfinnelsen, med en anordning med trekk som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1, og en framgangsmåte med trekk som den karakteriserende delen av patentkrav 21. Ytterligere trekk vil framgå av de tilhørende uselvstendige krav.

I det følgende vil oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av eksempel på utførelse og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 framstiller et forenklet vanlig celleoppdelt radiotelefon-radiodekningsmønster,

fig. 2 er et blokkdiagram av det utstyret som kan finnes i et typisk celleoppdelt radiotelefonsystem med tre celler,

fig. 3 er et <M>timing"-diagram for data-signalerings-formatet, som brukes på fremad-konfigurerings-kanalen for et vanlig celleoppdelt system,

fig. 4 er et "timing"-diagram for data-signalerings-formatet, som brukes på retur konfigurerings-kanalen for et vanlig celleoppdelt system,

fig. 5 er et "timing"-diagram for data-signalerings-formatet, som brukes på en tale-kanal for et vanlig celleoppdelt system,

fig. 6 er et <M>timing"-diagram for to datatransmisjons-formater, som kan anvendes ved den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 7 er et "timing"-diagram for

datatransmisjonsformatet fra den foreliggende oppfinnelsen, og som viser innholdet av datafeltene for et normalt databillede,

fig. 8 er et forenklet blokkdiagram av fjernabonnentens celleoppbyggete utstyr, som omfatter en del av den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 9a er et "timing"-diagram for en retur-stemmekanal meddelelses-hode, som kommer før en stemmekanal-kommando,

fig. 9a er et "timing<M->diagram for

retur-stemmekanal-styredataordet, som følger hodet i fig. 9a,

fig. 9c er et rutediagram for data modus inngangsalgoritmen,

fig. 10 a og 10b er "timing"-diagrammer for fremad og retur stemmekanal meddelelseshoder,

fig. Ila og 11b er "timing"-diagrammer for meddelelsesdataord, som følger hodene i enten fig. 10a eller 10b,

fig. 12a og 12b er "timing"-diagrammer for fremadstemmekanal-styredataord, som foranlediger abonnentens celle-utrustning til å endre sender-effekt,

fig. 13 er et relativt "timing"-diagram, som viser overdragelse, som det realiseres ved den foreliggende oppfinnelsne,

fig. 14a er et "timing"-diagram for et fremad-stemmekanals styredataord, som bekrefter overdragelses-kommandoen fra fig. 14a,

fig. 15a, 15b, 15c og 15d er rutediagrammer for overdragelsesalgoritmen, som den utføres i den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 16 er et blokkdiagram for et basisstasjon-kontrollsystem, som omfatter en del av den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 17 er et blokkdiagram for en cellebasert telefonsentral, og

fig. 18 er et blokkdiagram for hovedstasjons-sender-mottakerne ("tranceivers") som anvendes i et cellebasert radiotelefonsystem.

En gjengivelse av et typisk celleoppbygget system er vist i fig. 1. Ved denne gjengivelsen blir et geografisk område oppdelt i et flertall radio-dekningsområder, som vanligvis kalles celler. Ved denne gjengivelsen er hver celle vist som en sekskant av hensyn til bekvem analyse, skjønt disse dekningsarealene i praksis ville blitt fastlag ved hjelp av radioutberedelse og topografi. I en utførelse av et celleoppbygget system er de stasjonære sendere og mottakere plassert i sentrum av hver celle og utstråler i alle retninger eller retningsbestemt i cellen, hvormed cellen ytterligere oppdeles i mindre sektorer. Ytterligere diskusjon av et sektordelt, celleoppbygget system finnes i det tidligere nevnte US-patent 4 128 740.

Stasjonært utstyr, som kan finnes i et celleoppbygget system, er vist i fig. 2. Interface for oppkallings-dirigering og offentlig brukt telefonnettverk (PSTN) blir levert av en celle-telefonsentral 201, så som en EMX 500, som markedsføres av Motorola,Inc., som aksepterer en telefonoppkalling fra enten PSTN eller radiosystemet og dirigerer oppkallingen til dets riktige bestemmelsessted. Det er til celle-telefonsentralen 201 forbundet et flertall stasjonære basisstasjonssendere og -mottakere, som er vist som sender-mottaker ("tranceiver")-grupper 202, 203 og 204, som mer direkte er under kontroll av et basisstasjons-kontrollsystem (BSC) 205, 206 og 207 for hver sender-mottaker-gruppe. I den foretrukne utførelsesformen styrer hver BSC også tilknytninger av mobile eller bærbare radiotelefoner, kollektivt benevnt cellebasert abonnent-utstyr (CSE), til en av de radiokanalene som er til rådighet i gruppen av basisstasjons-sender-mottakere, som dekker cellen, der CSE<*>en er plassert. For eksempel overdras en av sender-mottakerne i sender-mottaker-gruppen 203 arbeidet med å sende kommandoen på fremad konfigurasjons-halvdelen av en duplex-kanal og motta foresørsefen på retur konfigurasjons-halvdelen av en duplex-kanal. Samtale skjer på en annen duplex-kanal, som er knyttet til en annen sender-mottaker i gruppe 203. En basis-stasjons-sender-mottaker i gruppe 203 kan således være samtale eller stemme-kanal-sender-mottaker til cellebasert abonnent-utstyr (CSE) 208, mens CSE 208 befinner seg innenfor sin celle. Når CSE 208 beveger seg fra en celle til en annen, blir den instruert om å frekvens-innstille til en av tale-kanalene, som er til rådighet for sender-mottakerne i denne celle.

En telefon-oppkalling kan således komme inn fra PSTN og bli dirigert til en enkelt CSE 208 ved hjelp av cellebasert telefonsentral 201 via databuss og stemmeledning til en BSC 205, som avgjør om det er en talekanal til rådighet og instruerer CSE 208 om å frekvensstille til denne talekanalen via fremad-konfigurasjonskanalen, som transmitteres via en av basis-sender-mottakerne 203. CSE 208 frekvensinnstilles til talekanalen i resten av telefonoppkallingen i denne cellen.

Med henblikk på å tilveiebringe kontroll av den fortsatte funksjonen av CSE under en oppkalling blir en tone, som tilsvarer DC-kontrollen ved normal telefondrift, sendt kontinuerlig fra BSC og transpondert av CSE. Denne tonen er kjent som kontroll-høretonen (SAT). I vanlige cellebaserte systemer blir små frekvensforskyvninger for SAT brukt til å identifisere hver BSC, og hvis CSE ikke transponderer den riktige SAT med forskyvning, vil oppkallingen bli avsluttet.

Basis-sender-mottakere 203, 202 og 204 får tildelt et sett kanaler i et mønster, som er konstruert for å minimalisere interferens. Et slik mønster er vist i tabell 1, som lister opp de første 333 kanaler, som i USA er til rådighet for cellebasert radiotelefonservice. Hvert tall tilsvarer et duplex radiofrekvens-par, som mulgigjør en simultan to-veis samtale. En kanal fra settet velges til å være en signal-kanal, og resten av kanalene i hvert sett blir utpekt som tale-kanaler for å bære samtaler mellom det cellebaserte abonnent-utstyret og basis-sender-mottakerne.

Det er nødvensig å sende en betydelig mengde informasjon på signaleringskanalen, og derfor henstiller effektiv konstruksjon at dataene blir organisert i et synkront formåt med fast ordlengde og synkroniserings-impulser. Formatet for signaleringen på fremad konfigurasjons-kanalen vises i fig. 3, og formatet for retur-konfigurasjons-kanalen blir vist i fig. 4. Ettersom data-pålitelighet for radiotransmisjonsveien er relativt lav, blir det benyttet feilkorrigeringsteknikker for å forbedre påliteligheten. En kilde til dårlig pålitelighet er bit-feilen, som introduseres i radiokanalen av Rayleigh-fading, som er forårsaket av cellebasert abonnentutstyrs bevegelse gjennom mangeveis interferens-mønstrene, som frambringes av refleksjon fra hindringer nær ved mottaker-utstyret. Disse feilene opptrer i tette byger med den gjennomsnittlige bygevarigheten knyttet til den gjennomsnittlige fadingslengden. Videre er bit-feil-sannsynligheten i det vesentlige uavhengig av data-hastigheten, inntil bit-lengdene nærmer seg den gjennomsnittlige fadings-varigheten, hvilket indikerer at data-hastigheten enten bør være lav eller like høy som kanalbredden tillater. På grunn av den mengden informasjon, som skal sendes og tilgjengelig-heten av forskjellige feilkorreksjons-teknikker ble en 10 KBS datahastighet valgt for det cellebaserte systemet i De Forente Stater. For å bekjempe de utbruddsmessige feilene som forårsakes av fading, blir hvert dataord kodet og gjentatt 5 ganger med et annet dataord innskudt mellom hver gjentakelse av det første. En bit-for-bit 3 ut av 5 rnajoritetsavgjørelse blir tatt i CSE-mottakeren for å utføre en beste gjetning av det av feil forvanskete detekterte ordet.

Den kodingen som brukes er en avkortet (63,51) BCH-kode, som er velkjent innenfor fagområdet. Fremad konfigurasjons-kanalen anvender en (40,28) BCH-kode og retur konfigurasjons-kanalen anvender en (48,36) BCH-kode. Denne koden har evnen til å korrigere to bit-feil, mens den detekterer minst tre ytterligere og sammen med 3 av 5 majoritetsavgjørelses-teknikken tilveiebringer et godt kompromissvalg mellom en liten sammsynlighet for å ikke detektere en meddelelse, når det sendes en og en liten sannsynlighet for å detektere en feil meddelelse.

Idet det henvises til fig. 3 vises formatet på fremad konfigurasjons-kanalen i et "timing"-diagram. Data på denne kanalen blir transmittert kontinuerlig, slik at CSE kan synkronisere til formatet og fortolke dataene. Den grunnleggende periodisitet av datastrømmen er 463 bits, bestående av en ti bit bit-synkronisering, som er en rekkefølge av vekslende ett-tall og nuller, som vanligvis er kjent som punktering. Etterfølgende bit-synkronisering 301 er en 11 bit-synkronisering 303, som er en Basker-kode for ord-synkronisering og dannet av en bit-sekvens, som høyst usannsynlig kan skapes av rytmiske data eller tilfeldig støy og i et typisk cellebasert system i De Forente Stater er 111 000 100 10. Denne bit og ord-synkroniseringen tillater CSE'ene å tilpasses fremad konfigurasjons-kanal meddelelsene å avgjøre når hvert ord og hver sekvens av den gjentatte fem-ords meddelelse begynner og ender. Hver CSE dekoder enten ord A,305 eller ord B,307 avhengig av

CSE-programmeringen.

En ekstra bit, kalt "busy-idle"-bit 309 blir innskudt umiddelbart etter bit-synkroniseringen 301, ord-synkronisering 303 og hver 10 bit av hvert meddelelsesord. Hvis denne bit er et ett-tall, blir retur-konfigurasjonskanalen for den enkelte cellen, som sender meddelelsesstrømmen, "idle", og enhver CSE, som ønsker å påbegynne en oppkalling eller å anerkjenne en oppkalling, kan sende. Hvis bit'en er en null, blir retur-konfigurasjons-kanalen anvendt av en annen CSE, og CSE'en , som ønsker å sende på denne kanalen må vente en kort tid og overvåke kanalen igjen, inntil "idlebits" blir iakttatt.

På retur konfigurasjons-kanalen fungerer CSE'ene på tilfeldig og konkurrerende måte for å påbegynne en oppkalling. Et annet format, vist i fig. 4, blir brukt, fordi alle påbegynnelsessignalene og interferensene blir inn- og utkoblet på ukorrelert måte. En retur konfigurasjons-kanalmeddelelse blir innledet av en 48 bit stor forløper 401 og består av et til fem ord på 48 bits, hvert gjentatt fem ganger. Mottaker-BSC'en danner en bit for bit, tre av fem rnajoritetsavgjørelse for å fastlegge det 48 bits kodete ord. Den kan så korrigere opp til en feil eller forkaste meddelelsen som ikke-korrigerbar.

Data-meddelelsen kan også sendes på talekanalene. Disse meddelelsene er primært overdragelses-meddelelser, som dirigerer CSE'ene til å frekvensstille til en annen kanal, men kan også omfatte andre kontrollfunksjoner, så som CSE-sendt effektstyring. Den anvendte teknikken er "blank og byge", hvorved stemme-signalet blir dempet, og datasignalet, som er vist i fig. 5 blir sendt med hastighet på 10 kilobit. Formatet for blank-byge-meddelelsen på fremad-talekanalen

består av 101 bit med punktert bit-synkronisering 501,

11 bit med Basker kode ord-synkronisering 503 og 40 bit med meddelelsesdata 505. Denne grupperingen av bit-synkronisering, ordsynkronisering og meddelelse blir gjentatt ti ganger mer, utgående fra det stasjonære utstyret, ved et samlet antall på 11 på hverandre følgende utsendelser, bortsett fra at bit-synkroniseringen ved de siste 10 gjentakelser er begrenset til 37 bit prikking, i steden for 101. Retur blank og byge meddelelsen er maken til fremad meddelelses-formatet, bortsett fra at ordene 505, som gjentas fem ganger, inneholder 48 bit.

Den tradisjonelle landledningstelefonen anvender en DC-strøm for å indikere hvorvidt telefonbrukeren har løftet av eller på gaffelen. De fleste cellebaserte radiotelefon-systemene anvender en tone, som er analog med DC-strømmen, til oppkallings-overvåkning og for å sikre seg at et passende signal-nivå blir opprettholdt under en oppkalling. Denne tonen er kjent som overvåknings-audiotonen (SAT). Tre SAT-tone-frekvenser blir anvendt ved cellebaserte systemer i De Forente Stater. Disse frekvensene er 5970, 6000 og 6030 Hz- Bare en av disse frekvensene blir anvendt på en gitt celle-stasjon. Tonen blir sendt fra basis-sender-mottakeren til an aktiv CSE, hvor den blir mottatt og gjenutsendt. BSC'en forventer at den bestemte SAT-frekvensen som den sendte blir mottatt av CSE'en. Hvis en annen SAT returneres, fortolker BSE'en det innkommende signal som om det er forvrengt av interferens, og audio-veien blir dempet.

Når abonnenten beveger seg gjenneom det cellebaserte systemet, kan de nå dekningsgrensen for en celle og kan derfor bli betjent bedre av en annen celle. Prosessen med kobling av oppkallingen fra en celle til en annen er kjent som overdragelse. Blant utstyret hos basis-sender-mottakerne er en sepsialisert mottaker, som måler signal-styrken av hver aktiv CSE i cellen. Denne mottakeren er kjent som en scannings-mottaker, som kan være en TLN 2524 A, som framstilles av Motorola Inc. Hvis den målte signal-styrken for en bestemt CSE, for eksempel CSE 208, er under et fastlagt nivå, sender BSCen en overdragelses-forespørsel til celle-telefonsentralen 201. Celle-telefonsentralen 201 anmoder så BSCene i celler, som støter opp til den anmodende BSC 205 om å måle signalstyrken for den potensielle overdrageren CSE 208. Ytterligere informasjon med hensyn på signalstyrkemåling og kanal-tildeling kan finnes i US-patent-søknadene 405 210 (3.august 1982, Puhl et al.) og 405 123 ( 3.august, 1982, McLaughlin) og hvor begge er overdradd til innehaveren av den foreliggende oppfinnelsen. Hvis en av de tilstøtende cellene detekterer et signalnivå som tilfreds-stiller et forutbestemt kriterium, knytter celletelefonsentralen 201 en forbindelse mellom den eksisterende radiokanalen, en ny radiokanal i mål-celler og land-systemet.

Et eksempel på systemets krav, som er nødvendige for å utføre en slik forbindelse kan finnes i US-patent nr. 4 301 531 (Lubin, overdradd til innehaveren av den foreliggende søknaden). En meddelelse sendes på stemmekanalen i blank og byge format til CSE'en for å dempe CSE'ens tale og for å skifte radiokanal. Denne dempningen varer ca. 400 msek. i den foretrukne utførelsesformen og er nesten umerkelig for lytteren. Talen er udempet når CSE kommer på den nye kanalen. Hvis ingen kanal er disponibel, kan SCE'en fortsette sin samtale, mens dens telefonnummer-identifikasjon ved en utførelsesform blir anbragt i en høyprioritets-køposisjon for den første tilgjengelige kanalen i den nye cellen. Alternativt fortsetter samtalen mens celle-telefonsentralen undersøker CSE-signalstyrken periodisk for å avgjøre om en overdragelse stadig er nødvendig. Når en kanal blir tilgjengelig, blir CSE'en overdradd til denne kanalen. Overdragelse i cellebaserte systemer, som anvender sektor-oppdelte celler ved basis-stasjonsmottaking, kan utnytte en sektoroverdragelse, osm ikke behøver den fulle inngripingen av celletelefonsentralen. Et slikt system er nærmere beskrevet i US-patentsøknad nr. 405 210 (3. august 1982, Puhl et al, overdradd til innehaveren av denne søknaden).

På grunn av at et stigende antall abonnenter ønsker å sende data fram for tale-informasjon over celle-telefonsystemet, er en pålitelig datatransmisjons-framgangsmåte påkrevd for et celletelefonsystem. Ved den foretrukne utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen kan data-input ved forskjellige hastigheter opp til ca. 9,6 Kbs bli koblet til CSE'en, konvertert til dataformatet som hittil bare var brukt på fremad-konfigurasjonskanalen og sendt på en tale-kanal til BSCen, hvor dataene igjen kan gjenomdannes til deres originale data-hastighet. Denne teknikken benytter et datatransmisjonsformat, som har vist seg å være robust og muliggjør bruken av eksisterende cellebasert utstyr til koding, dekoding og feilkorrigering. Skjønt en 10 Kbs datahastighet i detaljer vil bli diskutert i det følgende, må det forstås at liknende data-hastigheter (f.eks. 8 Kbs) også kan bli brukt under forutsetning av at data-gjennomløp blir tilsvarende redusert ("scaled").

Et behov for å sende data-meddelelser via et cellebasert system er blitt nevnt tidligere. Dette behovet kan tilfredsstilles ved å omdanne systemets datainput til fremad-data-konfigurasjonskanal-dataformatet. Denne omdannelsen blir vist ved diagram i fig. 6. De 40 bit som opprinnelig ble brukt ved fremad konfigurasjons-kanalen ved signalering av ord A, blir brukt til å romme et karakterord 601. B-ordet blir gjen-definert slik at det inneholder et annet karakter-ord 603. A og B ordene kan så skyves inn og gjentas på en måte maken til den, som finnes i dataformatet for fremad konfigurasjons-kanalen, eller ordene kan sendes bare en gang uten gjentakelse for å tilpasses høy data-hastighet. Ti bit bit-synkroniseringen og 11 bit ordsynkron-iseringen forblir som avgrensning for karakter-ordene.

Selve karakter-ordene blir oppdelt, som ytterligere vist i fig. 6. I det generelle dataords-format for sju bit ACII-karakterer inneholdes de omdannete input-data i sju felt, som benevnes Cl til C7. Hvert felt inneholder sju bit, som kan svare til de sju bit ASCII-karakterene. A-ordet inneholder sju kontroll-bit. De første to bit, som benevnes CT indikerer det generelle innholdet av de to A og B-ords bilder, som kan være et databilde alene, et databilde med kontroll-informasjon eller bare et kontroll-informasjons-bilde. De neste to bit av A-ords feltet, benevnt DCC, er den digitale fargekoden (eller digitale SAT), som identifiserer den særlige BSC, hvortil meddelelser er knyttet og erstatter SAT-tonen når data-modus er valgt. De neste tre bit, benevnt NOC, viser antallet input-datakarakterer, som inneholdes i dette bilde. Hvert felt ender med 12 BCH paritetsbit, benevnt 9, som genereres i henhold til (40,28) BCH kodingsteknikken. Ved det generelle åtte bit ASCII karakterformat inneholder A ordet CT og DCC-feltene pluss de tre åtte bit karakterfelt C1,C2 og C3 og paritet P. B-ordet inneholder NOCen med en ekstra bit, tre 8 bit karakterfelt C4, C5 og C6 og paritet P.

<n>Busy-idle"-bit'ene beholdes på deres sedvanlige plass

i bildet og brukes også som digital fargekode i stedet for en SAT-tone. I den foretrukne utførelsesformen blir de fire bit'ene i A-ordet og B-ordet, som svarer til "busy-idle"-bifene hver innstilt til en forutbestemt binær verdi, når BSC'en bruker kanalen i data-modus. Dette A-ord- ,

B-ord- tillater eksistensen av fire entydige digitale SAT-koder (0000 0000, 0000 1111, lill 0000 og 1111 1111) svarende til de fire kodene, som er til rådighet i det tidligere nevnte DCC-feltet. CSE'en omdanner den digitale SAT-koden tilbake til BSE'en , hvor BSCen kan feil-korrigere den digitale SAT på vanlig måte og avgjøre hvorvidt CSE'en er den riktige CSE for fortsatt tjenester. Bruk av "busy-idle,,-bit og DCC-feltet for å bære den digitale fargekode-informasjonen muliggjør hurtig kode-detektering i BSC'en. Annen digital fargekoding av "busy-idle"-bit'ene kan utføres uten å avvike fra rekkevidden av denne oppfinnelsen.

Oppdelingen av bit'ene, som er til rådighet i hvert ord ved bruk av 7 bit ASCII karakterer er vist i tabell 2. Fra denne tabellen kan det sluttes at det er 245 karakter-bit for hvert 463 bit bilde, som er til rådighet til input-data. Ved en transmisjon av 10 000 bit pr. sekund kan det sendes ca. 5292 karakterer pr. sekund. En input-datåhastighet på 4800 BPS kan således makelig klares uten gjentakelser ved hjelp av signalerings-systemet i foreliggende oppfinnelse. Langsommere input-data-hastigheter, så som 1200 BPS eller 300 BPS ville bli sendt av dette signaleringssystemet med et passende antall ord-gjentakelser. Videre kan ved 300 BPS karakter-gjentakelser innenfor hvert ord anvendes til å tilveiebringe enda større feilimmunitet. Åtte bit ASCII karakter ord-bit-oppdeling vises i tabell 3. I dette tilfellet er 240 karakter-bit pr. bilde tilgjengelige til input-data, hvorved det tilveiebringes en karakter-bit-hastighet på ca. 5184 karakter-bit pr. sekund ved en sendehastighet på 10 000 bit pr. sekund. Igjen kan input-datahastigheter på 4800 BPS klares.

Data-hastigheter så hurtige som 9600 BPS kan klares ved modifikajsoner i det tidligere nevnte formatet. Denne modifikasjonen fjerner de fleste "busy-idle"-bit'ene og alle feltkontrollkarakterene, hvorved alle 44 bit i hvert ord stilles til rådighet. To ekstra ord tilføyes hvert bilde, hvilket hever antallet bit pr. bilde fra 463 til 551. Ved en 10 000 BPS transmisjons datahastighet kan 9 600 BPS sendes uten gjentakelse. Ytterligere diskusjon vil beskrive anvendelsen av data-formatene, som bruker sju bit ASCII-karakter-formatet ved 8 KBS som et eksempel. Oppfinnelsen behøver ikke bli begrenset på denne måten.

Idet vi vender tilbake til det alminnelige fremad-konfigurasjons-kanal-formatet, kan felt-innholdet av et normalt data-bilde ses i fig. 7. I fig. 7 blir 6 datakarakterer sendt, hvilket blir indikert ved hjelp av det binære "110" i karakterantallsfeltet (NOC).

En CSE 208 som er utstyrt til data-tjenester blir vist i fig. 8. Dataterminal-utstyr 801 som kan være hvilket som helst data-frambringende/mottakende utstyr, er med fordel forbundet til en RS 232 interface 803, som er alminnelig kjent innenfor fagområdet. Alternativt kan interface 803 være en modern-interface mellom dataterminalutstyr 801 og system-dataprosessoren 805. System-data-prosessoren 805 kan være en mikro-prosessor-styrt data-håndteringsinnretning, som anvender en vanlig mikroprosessor, så som en MC 6801, som framstilles av Motorola Inc., og aksepterer input-data ved deres originale data-hastighet, beregner BCH-paritet, fjerner start/stopp-bit og formaterer dataene til den tidligere beskrevne fremad kontroll-kanal NRZ. NRZ-data-strømmen inngis til radiosignalerings-interface 807 med henblikk på addisjon av "busy-idle"-bit og omdannelse til et Manchester-format, som er egnet til radiotransmisjon. Radiobølge-modulering av dataene og transmisjon på en tilordnet kanal blir utført av sender-mottaker 809, som kan være en vanlig celle-mottaker.

Mottatte data vender den tidligere nevnte transmisjons-veien fra sender-mottakeren 809, hvor dataene på vanlig måte blir gjenvunnet fra den motatte radiobærebølgen, til radiosignaleringsinterface 807, hvor Manchester-dataene blir konvertert til NRZ, og "busy-idle<H->bit•ene blir fjernet, og til systemdataprosessoren 805, hvor dataene blir korrigert og gjenomdannet til deres originale format og hastighet. Dataene føres så til dataterminalutstyret 801 via interface 803.

Når CSE'en av brukeren blir beordret til å gå i data-modus og begynner å reagere på datatransmisjonsformatet, sender CSE'en en "X-ON" ASCII-karakter til både fjerndata-terminalen og land-dataterminalen. Denne aksjonen sikrer at hver dataterminal kan begynne datatransmisjon. CSE-utstyret hindres så i å spørre etter enhver av de loddrette tjeneste-ytelser (dvs. oppkallsventing eller tre-parts konferenser), som normalt er tilgjengelig for cellebasert utstyr. CSE'en skal imidlertid være istand til å justere sin sendeeffekt opp eller ned, ettersom det beordres av BSCen ved en kontroll-kommando. CSE'en skal også anerkjenne disse kommandoene i data-formatet. Når som helst en CSE blir beordret til å gå i data-modus, skal den anerkjenne sitt skifte fra standard stemme-modus som en svar-meddelelse i stemmekanal-format, før den skifter til data-formatet. Når som helst en CSE blir beordret til å forlate data-modus, skal den på samme måte i data-modus-format sende en anerkjennelse av skiftet fra data-modus.

For å komme i data-modus fra en stemmekonverserings-modus indikerer CSE'en et ønske om å komme inn i data-modus og forlate konverserings-modus ved hjelp av en omvendt stemmekanal-forespørsel, så som dem som er vist i fig. 9a og 9b. Hodet til forespørsels-meddelelsen er vist i fig. 9a og fastlegger typen av meddelelse og typen av CSE, som anmoder om data-tjeneste. Denne særlige meddelelsen krever et dataord, som er vist i fig. 9b og som karakteriserer det datautstyret, som er forbundet til CSE'en. I den foretrukne utførelsesformen indikerer bithastighets-feltet, bestående av tre bit, den bithastighet som brukes av data-utstyret, på følgende måte: 0=110 BPS, 1=300 BPS, 2=600 BPS, 3=1200 BPS

4=2400 BPS, 5=4800 BPS, 6=9600 BPS.

Enden på anmodnings-meddelelsen blir indikert av det siste ord-feltet "00".

Under henvisning til fig. 9c mottar BSC<*>en data-anmodnings-meddelelsen fra CSE'en på retur-stemme-kanalen og sender en "data-modus-anmodning" til celletelefonsentralen. CSE'en, så vel som BSCen, starter en "timer" med henblikk på en "data-modus ok"-reaksjon. BSC'en blokkerer overdragelses-aktivitet, som er knyttet til denne kanalen, inntil CSE'en har nådd en konstant datamodus-tilstand eller det skjer tids-utløp. Celle-telefonsentralen vil enten imøtekomme eller avslå data-modus-anmodningen, avhengig av rådigheten av kanaler eller system-belastnings-begrensninger. Hvis anmodningen blir avslått, blir ingen ting sendt tilbake til BSCen. CSE'en vil få tidsutløp eller komme inn i en forkortet gjenordnings-sekvens, som beordret av BSCen. Tids-utløpet gjør det mulig for CSE<1>en å få adgang til loddrette service-ytelser i tale-modus. Gjenordningen dirigerer CSE'en til å informere brukeren om data-modus-avslaget via en gjenordnings-oppta-tone og foranlediger CSE'en til å forbli i tale-modus. Hvis data-modus-anmodningen blir imøtekommet, sender celle-telefonsentralen et "data-modus-OK" til BSC-en.

Den første gruppen med 333 kanaler som er til rådighet for BSCen ble vist i tabell 1. Hver celle eller cellesektor er utstyrt for å utnytte kanalene, som er vist i en eller flere søyler i tabell 1. Hvis cellen ble konfigurert med bare én del av den kanal-rådighetsbestemte evnen for data-modus, kan data-kanalene velges ut fra de kanalene som allerede er tilordnet denne cellen. En framgangsmåte for å lette effektiv bruk av disse data-kanalene foranlediger alle talebrukere på en kanal, som enten kan være tale eller data, til å bli overdradd til rene tale-kanaler, når som helst en ren tale-kanal er til rådighet. Tilordningen ved innledningsvis kalle-konfigurasjon vil således være innledningsvist å tilordne rene tale-kanaler etterfulgt av et overflow til tale/data - kanalene.

Når BSC'en mottar "data modus O.K.", og kanalen på hvilken CSE'en arbeider, har data-evne, går BSE'en videre med en kommando til CSE'en om å gå i data-modus. Hvis kanalen som er i bruk ikke har data-evne, avgjør BSC * en om den har en kanal til rådighet med dataevne. Hvis den ikke har noen, tillater den CSE'en å få tids-utløp eller beordrer den til å komme i en forkortet gjenordnings-sekvens. Hvis BSC'en har en data-kanal til rådighet, går den gjennom en port-endrings anmodningssekvens med celle-telefonsentralen for å flytte CSE'en til den riktige kanalen. Denne portendringen utnytter en standard overdragelses-sekvens, som det detaljert er gjort rede for tidligere.

Etter suksessfylt tilordning av en data-kanal, innskyver BSCen et vanlig data-modem i audio-veien for den innkommende oppkallingen. Den sender også en vanlig celle-systeia-kontrollordre med digital fargekode-identifikasjon på fremad-stemme-kanalen, som vist i fig. 10a, for å be CSE'en forberede seg til et data-modus-format. CSE'en skal anerkjenne kontrollordren med en bekreftelse før den kommer i data-modus. Denne bekreftelsen er vist i fig. 10b, som igjen er en meddelelse i standard 48 bit retur talekanal-meddelelsesformat.

Etter mottak av CSE-anerkjennelsen av inntreden i data-modus, fjerner BSCen SAT-tonen og avventer en digital fargekodetranspondering av CSE'en. For å innlede starten av data-transmisjonen sender CSE'en "X-ON" til det mobile data-utstyret og til landlednings-dataterminalutstyret for å sikre tilstanden av forbindelses-terminalene. Talekanalen er så i data-modus. For å oppnå den korrekte datatilstanden skal BSCen hvor det passer seg innskyte eller avstrippe start - og stopp-bit'ene og paritetsbit'ene for den asynkrone celle-telefon-datastrømmen. BSCen overvåker også vedvarende dataformatet med henblikk på en anmodning om å vende tilbake til tale-modus så vel som korrekt digital fargekode og tilstrekkelig signalstyrke. CSE'en kan få adgang til det cellebaserte systemet og anmode om øyeblikkelig data-modus-adgang som en del av en standard oppkallings-påbegynnelse. Oppkallingen blir innledningsvis bearbeidet som en normal tale-modus-oppkalling, bortsett fra at den valgte kanalen er en datakanal. Hvis det ikke er noen fri kanaler, vil CSE<*>en bli omdirigert til en annen celle eller vil bli instruert om å gå i gjenordningssekvens. Anordningen om umiddelbar inngang til data-modus-meddelelse ved oppkallings-påbegynnelse blir vist i fig. Ila og 11b. Denne fire-ords meddelelsen

i identifiserer fullstendig den forespørrende CSE samt data-kravene for den mobile dataterminalen.

Når først CSE'en har fått fatt i den tilordnete kanalen, begynner den å transpondere SAT-tonen. BSCen sender så automatisk en data-modus-anmodning til celle-telefonsentralen, og sekvensen av hendelser fortsetter som tidligere beskrevet.

Visse kommandoer fra BSCen til CSE'en skal skje uten å få CSE<1>en til å falle ut av data-format. En slik kommando er en effekt-endringskommando, i hvilken BSE<*>en bestemmer at

i CSE'en skal endre effektnivået for CSE-senderen for å opprettholde en høykvalitets-vei med minimal interferens overfor andre brukere. BSCen bestemmer ef f ekt-nivået for CSE'en og innskyter en kontroll-kommando, som inneholder et nytt effektnivå, i dataformat-informasjonen, som sendes til CSE'en. Denne kommandoen vises i fremad-konfigurasjons-kanalens dataformat i fig. 12a. CSE'en trekker ut kontroll-inf ormas jonen fra ID- og IM-feltene i fig. 12a, hvorved den

mottar instruksjonen om å endre senderutgangseffekt til nivå 2 (ID=2) fordi felt IM=1 i dette eksemplet. Denne kontroll-inf ormas jonen forskyver 1 datakarakter, som påfølgende blir sendt én karakterposisjon senere i datastrømmen. En liten først-inn først-ut buffer i BSC'en muliggjør at denne forskyvningen blir absorbert uten tap av karakterer.

CSE'en justerer sitt effektnivå i henhold til kontrollordren og bekrefter deres justering til BSC•en. Denne bekreftelsen er en kontrollreaksjon, som skyves inn i dataformatstrømmen, som sendes til BSC•en ved hjelp av CSE'en som vist i fig. 12 b.

Fra tid til annen kan CSE'en bevege seg ut av det optimale radio-deknings-området for en celle. På dette tidspunktet skal det skje en overdragelse av CSE-oppkallingen fra en celle til en annen. For eksempel avgjør den tjenesteytende BSC i fig. 2, om en overdragelse er påkrevd. Den sender inn en "overdragelsesanmodning", som involverer data, til celle-telefonsentralen 201, som omfatter den digitale fargekoden og frekvensen for den kanalen, som for øyeblikket brukes av CSE 208. Celle- og telefonsentralen 201 utsender en "måleanmodning, som involverer data", og som innbefatter en digital fargekode og kanal-frekvens, som angitt av BSC 203 til passende tilstøtende celler. En annen BSC (BSC 202), inn i hvis radiodekningsområde CSE 208'en har beveget seg, frekvensstiller sin scannings-mottaker til den datakanalen, som er i bruk. Hvis målingen er akseptabel, innsender BSC 202 måleparametrene til celle-telefonsentralen 201. Hvis målingen ikke berettiger en overdragelse, sendes ingen til celle-telefonsentralen 201. Når celletelefonsentralen 201 mottar målereaksjonen, velger den beste måling og sender en "utfør oppgaven" til den valgte BSC, i dette tilfellet BSC 202. BSC 202 reserverer så en data-kanal, hvis noen er til rådighet, "nøkler" kanalen, tilslutter modem'et i audio-veien.

Når BSC 202 returnerer en "oppgave O.K." meddelelse til celle-telefonsnetralen 201 over den reserverte kanal-frekvensen og korrekte SAT-sekvensen, sender sentralen en "utfør kilden" til BSC 203 med det reserverte kanalnummeret og korrekte SAT-sekvensen. Dette får BSC 203 til å innskyve en kommando i dataformat-strømmen for å varsko CSE 208 om at en overdragelse er overhengende. Reaksjonen på kommandoen vedrørende overdragelse, som vises som 1301 i fig. 13, er en "X-OFF" ASCII-karakter, som kommuniseres til begge de mobile dataterminalene 1303, og en "X av" ASCII-karakter ved 1305 og som blir sendt via datastrømmen til landledningsterminalen. Disse X-OFF kommandoene til de forbindende terminalene instruerer den om å stanse transmisjonen av data. CSE'en overvåker dataformat-strømmen med hensyn til et antall av nullbilder, som i den foretrukne utførelsesformen kan være 10 nullbilder i begge retninger for datastrømmen ved 1307 for å være sikker på at begge data-terminaler er opphørt med å sende. Etter detektering av det forutbestemte antallet nullbilder sender CSE'en en anerkjennelse ved 1309, som bekrefter mottakelsen av overdragelses-kommandoen. Kontrollbildet, som er sendt i datamodus på fremad stemme-kanalen, vises i fig. 14a, og dens anerkjennelse fra CSE'en på retur stemme-kanalen blir vist i fig. 14b.

CSE 208 returnerer til tale-modus operasjon, og BSC 203 begynner den normale overdragelsesrutinen, som praktiseres i cellebaserte systemer. BSC 203 lar også sitt data-modem stå åpent, slik at tilstedeværelsen av en bærebølgetone på landledningsterminalen ikke blir droppet. Mens data-terminalene er i transmisjons-opphør modus (X-off), overvåker CSE'en karakterene i sin buffer, slik at en "X-ON"karakter ikke viser seg, før overdragelsesprosessen er ferdig. Videre blir datastrømmen med hensyn til terminal-frambragt X-OFF, slik at en overdragelses X-ON ikke blir frambragt, så terminal kommunikasjonsprosessen forstyrres.

Når CSE 208 kommer til den reserverte kanalen i dekningsarealet for NBSC 202, transponderer den SAT til BSC 202. En "overdragelsesferdig" meddelelse blir sendt til celle-telefonsentralen for å indikere en vellykket overdragelse. Celle-telefonsentralen har forbindelse til den nye CSE audio-veien. Det originale kanal BSE 203 radiodekningsarealet blir koblet ut av tjeneste og gjort utilgjengelig for andre CSE'er. Idet det vendes tilbake til fig. 13, sender BSC 202 en lokal kontrollordre med digital fargekode ved 1311 for å foranledige CSE 208 til å gjøre forberedelser til data-modus-formatet. CSE'en 208 skifter til data-modus-format og sender "X-on" ved 1313 for å gjenoppta datatransmisjon under forutsetning av at ingen terminal-frambragt X-OFF karakterer er blitt detektert av CSE'en.

Hvis ingen kanaler er til rådighet ved noen som helst av de tilstøtende cellene, etterlater BSC 203 stemme/data kanalen i data-modus og fortsetter med å overvåke kanalen med hensyn til passende signalstyrke så vel som en anmodning om å returnere til tale-modus. Etter et forutbestemt tids-intervall, og hvis signalstyrken stadig er under standard, vil BSC 203 igjen anmode om en data-modus overdragelse. Denne prosessen fortsetter inntil CSE 208 blir overdradd til en annen celle, eller oppkallingen blir avsluttet.

Hvis en indikasjon om en klar kilde ikke blir detektert av BSC 203, men CSE'en kommer på kanal i dekningsområdet for BSC 202, tilkjennegitt ved en "overdragelse ferdig" anerkjennelse til celle-telefonsentralen, blir overdragelsen bedømt som vellykket, og ingen ytterligere aksjon vil finne sted. Hvis imidlertid en "klar kilde" blir detektert av BSC 203, men en "overdragelse ferdig" ikke når celle-telefonsentralen 201 fra BSC 202, antas CSE 208 å være mistet, og celle-telefonsentralen 201 sender en frigivelse til både BSC 203 og BSC 202. Overdragelsesprosessen kan ytterligere forstås ved henvisning til fig. 15a, 15b, 15c og 15d, som i diagram viser overdragelses-flow fra den innledende BSC (15a) til celletelef onsentralen (15b), til mål-BSCen (15c) og til CSE<*>en (15d).

Hvis det opptrer tap av radiosignal under data-modus, detekterer BSC•en at den digitale fargekoden som mottas fra CSE'en ikke lenger er gyldig. BSC'en begynner "timing" en stund, 8 sekunder i den foretrukne utførelsesformen, mens den holder utkikk etter en gyldig digital fargekode fra CSE'en. Hvis en gyldig digital fargekode blir mottatt under "timingen" blir "timing"'en stanset, og CSE'en antas å være tilbake i radiokaontakt. Hvis 8 sekund-"timeren" får tidsutløp uten at en gyldig fargekode blir mottatt, vil en RF-tap situasjon antas å gjelde og BSCen sender en RF-tap indikasjon til celle-telefonsentralen. Ved celle-telefonsentralen vil normale overvåkningsprotokoller følge etter frigivelse av hovedlinjen. BSCen sender en frigivelses-komniando i dataformat for å beordre CSE'en til å returnere til tale-modus. BSCen avbryter også for data-modem'et og sender en frigivningsordre til CSE'en over fremad tale-kanalen, og som instruerer den om på vanlig måte å bryte fra tale-kanalen.

Hvis modem'et som er forbundet til PSTN'en, mister bærebølgetonen fra landterminalen, noreres det en detektering av databærebølge (DCD). Dette foranlediger i den foretrukne utførelsen BSCen til å frambringe en kontrollordre, som indikerer tap av DCD, og til å sende ordren til CSE'en. Mottakelsen av kontrollordren foranlediger CSE'en til å vende tilbake til tale-modus og kan brukes til å indikere DCD-tap overfor CSE-brukeren.

For å frigjøre kanalen etterfølgende en oppkallings-bryteordre mottar celle-telefonsentralen bryte-ordren fra en av de forbindende terminalene. Celle-telefonsentralen framsender en land-frikobling til BSCen som påfølgende sender en kommando i data-format for å instruere CSE om å returnere til tale-modus. BSCen avbryter også for data-modem'et og sender en sedvanlig frigivnings-ordre til CSE'en over fremad stemmekanalen, og normal kanalryddings-prosedyre følger.

For å kontrollere funksjonen av en celle som har kapasitet til data-kanaler, skal et basis-stasjons-kontrollsystem (BSC) være i stand til å detektere den tidligere beskrevne digitale (SAT) samt kode og dekode bruker-genererende data til og fra de fremad signalerende kanal-data. Paritets- og start/stopp bit skal tilføyes og fjernes fra data-strømmen. Utover dette skal kontroll-kommandoer skyves inn når det er nødvendig. Dette arbeidet er beskrevet for en BSC som følger og som vist i fig. 16.

Hver stemme-kanal-sender-mottaker i cellen er forbundet til et dedikert audio tilpasningskretsløp 1601 for hver sender-mottaker. I fig. 16 er det N stemmekanaler. Inkludert i audio-tilpasningskretsløpet 1601 er en tale-tilpasser 1602, som tilveiebringer forsterkningskontroll og frekvens-respons utforming for kanalens audio-sende- og mottake-frekvenser. (Denne stemme-tilpasningen 1602 kan være et TRN 44984 audio-kort, som markedsføres av Motorola Inc.). Et datasignal, som skal sendes blir mottatt av celle-telefonsentralen via et standard hybrid transformer-input og et vanlig modem og asynkron kommunikasjons-interface-adapter (ACIA) 1604 til mikroprosessor 1605, som kan være en MC 68 HC 11 eller liknende innretning. Datasignalet blir konvertert til det tidligere 10 Kbs fremad signalerings kanal-formatet, som omfatter paritets- og "busy idle" bits ved hjelp av mikroprosessoren 1605 og et sepsial-interface-kretsløp 1606, før det blir sendt på en stemmekanal. Standard tale-høre transmisjon blir forhindret under data-modus transmisjon ved hjelp av transmisjsons-port 1607.

De mottatte data er input til signal-interfacekretsløp 1606 og mikroprosessor, hvor de blir dekodet ved å strippe "busy idle" bits og paritet fra det innkommende signalet, idet digital SAT bekreftes, feil-korreksjon og majoritets-avgjørelse på et gjentatt data-signal utføres, og det "outputtes" NRZ-data. Ved en første utførelse blir out-put NRZ-dataene fødet til ACIA/modem 1606 hvor et vanlig modem-output blir koblet til telefonkjeden til celle-telefonsentralen via hybrid transformatorout-put-vinding 1608. Standard audio-out-put blir forhindret ved hjelp av transmisjons-port 1609.

Hvis det eksisterer data-transmisjonsfaciliteter mellom BSC'en og celle-telefonsentralen, kan modem'ene være plassert ved celle-telefonsentralen, og datahastighetskonvertere eller T bærebølgefaciliteter kan være plassert ved BSC•en for å transmittere dataene mellom BSC'en og celle-telefonsentralen.

Audio-tilpasningskretsløp 1601 blir fortrinnsvis kontrollert ved hjelp av en stemme-kanal prosessor 1610 (som kan være en modell TRN 4541A, som er tilgjengelig fra Motorola Inc.). De viktigste funksjonene for stemme-kanal-prosessoren 1610 er å kontrollere basis-sender-mottakeren (ikke vist), som er knyttet til hvert audio-tilpasnings-kretsløp, for å styre output'et fra hvert audio-tilpasnings-kretsløp 1601 og å føle hvilke som helst alarmtilstander, som frambringes av RF-utstyret. Enhver kommando fra basisstasjonskontrollsystemets prosessor 1611, som påvirker RF-utstyret eller CSE'en, blir av stemme-kanalprosessor 1610 dirigert til det riktige audio-tilpasningskretsløpet 1601 med henblikk på innkobling i datastrømmen eller annen aksjon.

Basisstasjons-kontrollsystemprosessoren 1611 er et mikroprosessorbasert basisstasjons-kontrollsystem, så som en TRN 4542 A, som markedsføres av Motorola Inc., og som er istand til å utføre oppkallingsbearbeidingsfunksjon, høyere ordens basisstasjons-sender-mottaker-kontroll og kommunikasjon med celletelefonsentralen og andre stasjons-kontrollsystemsprosessorer for andre celler. Stasjons-kontrollsystemsprosessoren 1611 styrer også funksjonen av et signalkanal-kontrollsystem 1612 og en scannings-prosessor 1613.

Signalkanal-kontrollsystemet 1612 er et mikroprosessorbasert kretsløp, så som en TRN 45 40A, som kan fås fra Motorola Inc., og som brukes til å sende "paging" og. "overhead"-informasjon til CSE'er på fremad-signalkanalen etter ordre fra stasjons-kontrollsystemprosessoren 1611. Signalkanal-kontrollsystemet 1613 dekoder og korrigerer også data, som mottas fra CSE'ene på retur-konfigurasjonskanalen. Den bestemmer ytterligere både signalstyrken og retningen av signaler, som kommer fra CSE med henblikk på å oppstarte en oppkalling.

En scannings-mottaker prosessor 6113 blir brukt som interface mellom stasjons-kontrollsystemsprosessoren 1611 og en scanningsmottaker (ikke vist) , som anvendes av basisstasjonens RF-utstyr. Scanningsmottaker-prosessoren 1613 beordrer sin tilknyttete scannings-mottaker til å innstille til en frekvens og antenne, som bestemmes av stasjons-kontrollsystemprosessoren 1611 med henblikk på enten overdragelse eller rutineoppkallings-kvalitetsundersøkelse. Scanningsmottakeren forsyner deretter scanningsmottakerprosessoren 1613 med både det demodulerte mottatte signalet og den relative styrken av dette signalet. En digital SAT-detektor, som inneholdes i scannings-prosessoren 1613, mottar det demodulerte mottatte signalet og velger "busy idle" bit'ene fra et scannet data-signal. Dette utføres av et mikroprosessorkretsløp som kan anvende en MC 68 HC 11 eller liknende mikroprosessor. Scannings-prosessorfunksjonen kan realiseres ved hjelp av en TRN 4593 A, som markedsføres av Motorola Inc.

BSCens interface med en celle-telefonsentral blir vist i fig. 17. En celle-telefonsentral blir ytterligere beskrevet i US-patent nr. 4 268 722, som er overdradd til innehaveren av den foreliggende oppfinnelsen. ASC-interface skjer typisk via en høyhastighets datalink, vist som 1701, til et av atskillige radiokanal kontrollinterface-kretsløp 1703, som kan være en TRN 5509 A, som framstilles av Motorola Inc. Koomunikasjon mellom basisstasjons- kontroll-systemene og celletelefonsentralen, så som anmodningen om oppkallings-påbegynnelse, kanal-sletningskommandoer og overdragelses-bearbeiding skjer ved hjelp av kontroll-interfacekretsløp 1703. Virkemåten av celle-telefonsentralen kan forstås ved kort å betrakte en typisk radiotelefon-samtale. Lyd fra en CSE via en BSC kommer inn i celle-telefonsentralen fra en av telefonlinjeinngangene fra en BSC til en tale-gruppeenhet 1705 (som kan være en TRN 8926 B, som kan fås fra Motorola Inc.) Hver tale-gruppeenhet kan også interface med en innretning, som er kjent som en kanalbank, som konverterer et analogt signal-input fra en telefonledning til en alminnelig pulskodemodulert (PCM) digital strøm. Denne PCM-strømmen, som er en av 24 eller 30 fra hver tale-gruppeenhet, avhengig av typen av kanalbank, blir så input'et til en gruppe-multiplekserenhet 1707, så som en TRN 8927 B, som kan fås fra Motorola Inc., og i hvilken PCM-strømmene fra hver talegruppeenhet 1705 blir kombinert. Den kombinerte strømmen blir input'et til en tidsdivisjonskontaktenhet 1709 (som kan være en TRN 89 31 B, som markedsføres av Motorola Inc., hvor en telefonledning blir forbundet til en annen via "time-slot"-kobling, som er velkjent innenfor fagområdet. CSE-lyden blir således forbundet til en annen telefonledning via koblingsenheten 1709, gruppemultiplekseren 1707 og en av tale-gruppeenhetene 1705. Lyd fra denne andre ledningen, som kunne være forbundet til PSTN'en følger den motsatte veien til BSCen og CSE'en. MF og DTMF toneframbringelse og detektering, som er kompatibel med PSTN-standarder, blir utført i tonesignaleringsenhet 1711.

Når systemet er i data-modus, kan datasignaler, som frambringes i CSE'en konverteres og sendes til BSCen som beskrevet i det foregående. BSCen får et vanlig modem til å sende de gjenkonverterte data fra BSCen via en telefonledning til celle-telefonsentralen og således til en forbundet dataterminal.

En annen utførelse som er særlig nyttig når ledningene mellom BSC og celle-telefonsentral er digitale ledninger, plasserer de vanlige modem'er i celle-telefonsentralen. Celle-telefondata blir gjenkonvertert til deres opprinnelige format og bit-hastighet i BSCen og påtrykt en av de digitale ledningene med henblikk på transmisjon til celletelefonsentralen via T-bærebølge. Tale-gruppeenheten 1705 leverer input-dataene til gruppe-multiplekseren 1707 og koblingsenhet 1709. Output fra koblingsenheten 1709 og gruppe-multiplekser 1707 kan være til en modem-bank (ikke vist), som trer i steden for en, eller om nødvendig flere, tale-gruppeenheter 1705. Et vanlig modem, som bruker to porter fra koblingsenhet 1709, er tilveiebragt pr. ledning, og hvert modem blir buffret i forhold til datastrømmen ved hjelp av en først-inn, først-ut-buffer, som er istand til i en foretrukket utførelse å lagre to sekunder data-bits. En annen først-inn, først-ut-buffer blir anvendt i hver CSE.

Celle-telefonsentralen er under kontroll av en sentral prosessor-enhet 1713 med dobbelt prosessor, og som bruker dobbelte mikroprosessorer, som f.eks. Z 80B mikroprosessorer framstilt av Zilog, Inc. eller liknende, og som er arrangert på en måte, slik som den som er brukt i en TRN 8913 B, som markedsføres av Motorola Inc.

Typisk stasjonært radioutstyr , som styres av og er forbundet til en BSC, er vist i blokk-diagramform i fig. 18. Hver tale-IF 1801 er forbundet til et tilknyttet lydsignal-behandlingskretsløp 1601 til mottakelse av data-meddelelser. Et flertall antenner 1803 tilveiebringer romlig multippel-mottaking av radiobærebølgen fra en sendende CSE (ikke vist). I en cellebasert konfigurasjon, som anvender sektor-celler, som bestråles fra en sentral stasjon, kan disse antennene være retningsantenner, som gir dekning primært fra én sektor.

Idet det betraktes én antenne-mottaker gren (som er identisk med de andre mottaker-grenene), kan det ses at det mottatte signalet kan forsterkes og reduseres i frekvens i forforsterker 1805, før de blir delt i deler 1807. Et output fra deler 1807 blir koblet til scannings-mottakeren 1809, som "sampler" "output"'et fra hver deler med en frekvens, som bestemmes av scannings-prosessoren 1613 for å fastlegge, hvilken antenne som har den beste mottatte signalstyrken.

Det andre output'et fra deler 1807 blir koblet til en første blander 1811, hvor signalet blir konvertert til en mellomfrekvens (MF) på vanlig måte. MF-signalet blir via MF-ledningsmatrix 1813 koblet til den korrekte tale-MF 1801, hvor signalet blir detektert og levert til dets lydsignal-behandlingskretsløp 1601. MF-ledningsmatrix'en 1813 skaffer også signaler fra hver antenne til en signalkanals-MF 1815, som detekterer signaler som blir sendt på retur konfigurasjons-kanalen ved hjelp av CSE'er.

Instruksjonen fra signal-kontrollsystemet 1612 blir sendt på fremad-konfigurasjonskanalen av den vanlige signal-kanal-senderen 1817. Resten av senderne i en stasjonær stasjon er standard talekanal-sendere 1819, som sender dataene, som er formatert i deres tilknyttete lydbehandlings-kretsløp 1601.

Selv om det er vist en spesiell utførelse av systemet og utstyret i henhold til oppfinnelsen, må det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til denne ettersom mange endringer kan utføres. Det er derfor hensikten med den foreliggende søknaden å dekke alle slike endringer som faller innenfor rammen for de grunnleggende prinsippene som framgår av søknaden.

Claims (49)

1. Et radiotelefonisk data-meddelelses transmisjonssystem for kommunikasjon av data-meddelelser via radiokanaler mellom fjern-abonnentstasjoner og stasjonære basisstasjoner, karakterisert ved at det omfatter elementer for aksept av en data-raeddelelse i et første format og for konvertering av dette første formatet til et annet format, elementer for transmisjon av denne datameddelelsen i det andre formatet på en første radiokanal, elementer for mottakelse og gjenkonvertering av denne andre format data-meddelelse til den første format-datameddelelse, elementer for frambringelse av en kommando for opphør av transmisjon av datameddelelsen og for opphør av datameddelelsen etter mottak av en kommando, som instruerer om dette, og elementer for endring av transmisjon fra den første radiokanalen til en annen radiokanal og for påbegynnelse og transmisjon av datameddelelsen i det andre formatet på den andre radiokanalen, idet det derved realiseres en overdragelse.

2. Data-meddelelses-transmisjonssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det andre formatet ytterligere omfatter minst "ett dataord, som foregås av en bit-synkronisering med et forutbestemt bit-mønster og en ord-synkronisering med et forutbestemt bit-mønster.

3. Data-meddelelses-transmisjonssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at meddelelses-transmisjonssystemet ytterligere omfatter elementer for frambringelse av et flertall kontrollbits, som med forutbestemte intervaller er spredd ut i den andre format-data-meddelelsen.

4. Data-meddelelses-transmisjonssystem i samsvar med krav 3, karakterisert ved at kontrollbit'ene anvendes som et digitalt overvåkningssignal.

5. Data-meddelelses-transmisjonssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kommandoen om opphør av datameddelelsestransmisjon ytterligere omfatter en

6. Data-meddelelsestransmisjonssystem i samsvar med krav 5, karakterisert ved at utsendelsen av forestående kommando blir frambragt av de faste basisstasjonene, og "X-OFF"-kommandoen blir frambragt av fjernabonnentstasjonene.

7. Cellebasert radiotelefonsystem som kommuniserer data-meddelelser via radiokanaler mellom et flertall fjernabonnentstasjoner som har dataterminaler og minst én stasjonær basisstasjon som er forbundet til dataterminaler, karakterisert ved at det omfatter elementer for anmodning om data-modus-tjenester for en av fjernabonnentstasjonene, elementer for overdragelse av en data-radiokanal til fjernabonnent-stasjonen og for kommunikasjon om overdragelsen til fjernabonnentstasjonen, elementer ved den anmodende fjernabonnent-stasjonen for anerkjennelse av overdragelsen og som svar på dette for inngåelse i en data-modus med henblikk på transmisjon av en data-meddelelse på den overdratte data-radiokanalen, elementer for konvertering av formatet for datameddelelsen til et radiokanalformat ved den anmodende fjernabonnentstasjonen før transmisjon av datameddelelsen og til gjenkonvertering av radiokanalformatet til datameddelelsesformatet etterfølgende mottakelse av meddelelsen på den stasjonære basis-stasjonen, og elementer for overvåkning på den stasjonære basisstasjonen av datameddelelsen med henblikk på å finne forutbestemte data-bits, som identifiserer en spesiell stasjonær basis-stas jon.

8. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det cellebaserte radio-telef onsystemet ytterligere omfatter elementer for å bevirke en overdragelse av fjernabonnentstasjonen.

9. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 8, karakterisert ved at elementene for bevirkning av en overdragelse ytterligere omfatter elementer for transmisjon av en kommando vedrørende umiddelbart forestående overdragelse fra den stasjonære basisstasjonen.

10. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 9, karakterisert ved at elementene for utøving av en overdragelse ytterligere omfatter elementer som reagerer på kommandoen vedrørende umiddelbart forstående overdragelse, som mottas på fjernabonnentstasjonen, med henblikk på frambringelse og overføring av et <H>X-OFF"-signal til dataterminalen, som kommuniserer på den tilordnete data-radiokanalen.

11. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 10, karakterisert ved at elementene for å iverksette en overdragelse ytterligere omfatter elementer for detektering av mangel på data, som transmitteres ved hjelp av de kommuniserende dataterminalene samt for transmisjon av et erkjennelsessignal, hvorved det påbegynnes overdragelse.

12. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den datameddelelse transmitterende abonnentstasjonen ytterligere omfatter elementer for skift fra data modus etterfølgende anerkjennelsessignal samt til gjenopptakelse av data-modus og transmisjon av en "X-ON"-kommando etterfølgende overdrag-elsesfullendeIse.

13. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 7, karakterisert ved at radiokanalformatet videre omfatter minst ett dataord, foregått av en bit-synkronisering av et forutbestemt bit-mønster og en ordsynkronisering av et forutbestemt bit-mønster.

14. Cellebasert radiotelefonsystem, som kommuniserer datameddelelser og overdragelseskommandoer via radiokanaler mellom et flertall fjernabonnentstasjoner, som har data-terminaler og et nettverk av stasjonære basisstasjoner som er forbundet til dataterminaler, karakterisert ved at det omfatter elementer for overføring av en kommando vedrørende umiddelbart forestående overdragelse på en første radiokanal fra en første stasjonær basisstasjon til en fjernabonnentstasjon, og som kommuniserer en datameddelelse mellom første og annen dataterminal på den første radio kanalen, elementer for frambringelse av et signal for første og andre data-terminal som reaksjon på kommandoen vedrørende umiddelbart forestående overdragelse, hvorved data-kommunikasjon mellom den første og andre dataterminalen stanser, elementer for detektering av manglende data, som sendes av den første og andre dataterminalen og for transmisjon av et anerkjennelses-signal, hvorved det innledes overdragelse, og elementer til skift fra den første radiokanalen til en annen radiokanal for en annen stasjonær basisstasjon og gjenopptakelse av datakommunikasjon på den andre radiokanalen, slik at overdragelsen fullendes.

15. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 14, karakterisert ved at en fjernabonnentstasjon ytterligere omfatter elementer for anmodning om data-tjenseter fra de stasjonære basisstasjonene.

16. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 15, karakterisert ved at hver stasjonær basisstasjon ytterligere omfatter elementer for mottakelse av fjernabonnentanmodningen, tildeling av en data-radiokanal til fjernabonnentstasjonen og kommunikasjon av tildelingen til den anmodende fjernabonnentstasjonen.

17. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 16, karakterisert ved at den anmodende fjern-abonnentstas jonen ytterligere omfatter elementer for anerkjennelse av kanaltildelingen og reaksjonsmessig overgang til data-modus med henblikk på transmisjonen av en data-meddelelse.

18. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 14, karakterisert ved at det cellebaserte radiotelefonsystemet videre omfatter elementer for aksept av en datameddelelse i et første format og for konvertering av det første formatet til et annet format.

19. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 18, karakterisert ved at det andre formatet videre omfatter et flertall kontrolldatabits, som med forutbestemte intervaller er spredd innenfor nevnte format.

20. Cellebasert radiotelefonsystem i samsvar med krav 19, karakterisert ved at data-bit'ene anvendes som et digitalt overvåkningssignal.

21. Framgangsmåte for via radiokanaler å kommunisere data-meddelelser mellom fjernabonnentstasjoner og stasjonære basisstasjoner i et radiotelefonsystem, karakteris ert ved at den omfatter følgende trinn: mottakelse av en datameddelelse i et første format og konvertering av det første formatet til et annet format, transmisjon av data-meddelelsen i det andre dataformatet på en første radiokanal, mottakelse og gjenkonvertering av den andre format-meddelelsen til den første formatdatameddelelsen, frambringelse av en kommando om opphør av transmisjon av data-meddelelsen og opphør med transmisjon av data-meddelelsen i det andre formatet etter detektering av den frambragte kommandoen, og skift av transmisjon fra den første radiokanalen til en annen radiokanal, og påbegynnelse samt utsendelse av data-meddelelsen i det andre data-formatet på den andre radiokanalen, slik at det realiseres en overdragelse.

22. Framgangsmåte i samsvar med krav 21, karakterisert ved at den videre omfatter trinnet med forutbestemte intervaller å spre kontroll-databits i det andre dataformatet, slik at det tilveiebringes et digitalt overvåkningssignal som er innskutt i det andre dataformatet.

23. Framgangsmåte for via radiokanaler å kommunisere data-meddelelser i et cellebasert radiotelefonsystem mellom et flertall fjernabonnentstasjoner, som har dataterminaler og minst én stasjonær stasjon forbundet til data-terminaler, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: anmodning om data-modus-tjenester fra en av fjern-abonnentstas jonene , tildeling av datamodus-tjenestene til den anmodende fjernabonnentstasjonen, anerkjennelse av tildelingen og skift til datamodusen i den anmodende fjernabonnentstasjonen med henblikk på transmisjon av en datameddelelse på en radiokanal, konvertering av formatet for datameddelelsen til et radiokanalformat på den anmodende fjernabonnentstasjonen før transmisjon av datameddelelsen og gjenkonvertering av radiokanalformatet til data-meddelelses-formatet etterfølgende mottakelse av meddelelsen på den stasjonære stasjonen, og overvåkning på den stasjonære stasjonen av datameddelelsen for å finne forutbestemte databits, som identifiserer den enkelte basisstasjonen.

24. Framgangsmåte i samsvar med krav 23, karakterisert ved at framgangsmåten videre omfatter trinnet å bevirke en overdragelse av fjernabonnent-stas jonen.

24. Framgangsmåte i samsvar med krav 24, karakterisert ved at det overdragelsebevirkende trinnet videre omfatter å sende en kommando vedrørende umiddelbart forestående overdragelse fra den stasjonære basisstasjonen.

26. Framgangsmåte i samsvar med krav 25, karakterisert ved at det overdragelsebevirkende trinnet ytterligere omfatter å frambringe og overføre et "X-OFF"-signal til dataterminaler, som kommuniserer på den tilordnete data-radiokanalen, fra fjernabonnentstasjonen som reaksjon på mottakelse av kommandoen vedrørende umiddelbart forstående overdragelse.

27. Framgangsmåte i samsvar med krav 26, karakterisert ved at det overdragelsebevirkende trinnet ytterligere omfatter å detektere mangel på data, som er transmittert av de kommuniserende dataterminalene og å sende et anerkjennelsessignal, slik at overdragelse påbegynnes.

28. Framgangsmåte i samsvar med krav 27, karakterisert ved at det overdragelsebevirkende trinnet ytterligere omfatter å skifte fra data-modusen, etterfølgende anerkjennelsessignalet, og med henblikk på å gjenoppta data-modus ved å sende et "X-ON"-signal til de kommuniserende dataterminalene etterfølgende overdragelse.

29. Framgangsmåte i samsvar med krav 23, karakterisert ved at den videre omfatter å bestemme om den anmodende fjernabonnentstasjonen kommuniserer på en radiokanal, som er utstyrt for datakommunikasjon, og å overdra den anmodende fjernabonnentstasjonen, hvis den ikke befinner seg på en kanal som er utstyrt for data-kommunikasjon.

30. Framgangsmåte i samsvar med krav 23, karakterisert ved at den videre omfatter å avgjøre om en radiokanal som er utstyrt for datakommunikasjon er til rådighet.

31. Framgangsmåte i samsvar med krav 30, karakterisert ved at den videre omfatter å sende en kommando som avslår anmodningen om data-modus-tjenester, hvis en radiokanal som er utstyrt for data-kommunikasjon ikke er til rådighet.

32. Framgangsmåte i samsvar med krav 23, karakterisert ved at de videre omfatter å starte en "timer" i den anmodende fjernabonnentstasjonen etter anmodningen om data-modus-tjenester og å anmode om data-modus service igjen, hvis en forutbestemt tid forløper uten at radiokanaltildelingen er blitt mottatt.

33. Framgangsmåte i samsvar med krav 23, karakterisert ved at den videre omfatter et trinn for å fjerne standard-SAT-tone fra den stasjonære stasjonens transmisjoner til den anmodende fjernabonnent-stas jonen.

34. Framgangsmåte i samsvar med krav 33, karakterisert ved ta den omfatter trinn for å overføre en "X-ON"-kommando til data-terminalene, som kommuniserer med den anmodende fjernabonnentstasjonen.

35. Framgangsmåte for kommunikasjon av data-meddelelser og for utførelse av overdragelse via en radiokanal i et cellebasert radiotelefonsystem mellom et flertall fjern-abonnentstas joner , som har data-terminaler og et nettverk av stasjonære basis-stasjoner, som er forbundet til data-terminaler, karakterisert ved at den omfatter trinnene: transmisjon av en kommando vedrørende umiddelbart forestående overdragelse på en første radiokanal fra en første stasjonær stasjon til en fjernabonnentstasjon, idet det kommuniseres en data-meddelelse mellom første og annen data-terminal på nevnte første radiokanal, frambringelse av et signal til den første og andre dataterminalen som reaksjon på nevnte kommando vedrørende umiddelbart forestående overdragelse, hvorved datakommunikasjon mellom den første og andre data-terminalen stanses, detektering av manglende data, som er sendt av den første og andre dataterminalen og transmisjon av et anerkjennelsessignal, slik at det påbegynnes overdragelse, og skift fra den første radiokanalen til en annen radiokanal for en annen stasjonær i basisstasjon, og gjenopptaking av data-kommunikasjon på den andre radiokanalen, hvorved overdragelse fullføres.

36. Framgangsmåte i samsvar med krav 35, karakterisert ved at framgangsmåten videre omfatter trinn for å anmode om data-modus-tjenester fra en stasjonær stasjon ved hjelp av en fjernabonnentstasjon.

37. Framgangsmåte i samsvar med krav 36, karakterisert ved at framgangsmåten videre omfatter trinn for å motta anmodningen, tildele en data-radiokanal til den anmodende fjernabonnentstasjonen og kommunisere tildelingen til den anmodende fjernabonnent-stas jonen.

38. Framgangsmåte i samsvar med krav 37, karakterisert ved at framgangsmåten videre omfatter trinn for å anerkjenne kanal-tildelingen og skifte til data-modus med henblikk på transmisjon av en data-meddelelse.

93. Framgangsmåte i samsvar med krav 35, karakterisert ved at den videre omfatter trinn for å skifte fra en data-kommunikasjons-konfigurasjon til en radiotelefon-konfigurasjon på den kommuniserende fjern- abonnentstas jonen etterfølgende godkjennelsessignal-transmisjonene.

40. Framgangsmåte i samsvar med krav 39, karakterisert ved at trinnet med gjenopptakelse av datakommunikasjon videre omfatter disse trinnene: sende en data-modus gjenopptakelseskommando på den andre radiokanalen fra den andre stasjonære basis, skifte fra en radiotelefon-konfigurasjon til en datakommunikasjons-konfigurasjon på den kommuniserende fjernabonnentstasjonen som reaksjon på data-modus-gjenopptakelseskommandoen, og frambringe et "på"-signal til den første og andre dataterminalen.

41. Fjernabonnentstasjon for et radiotelefonsystem, som kommuniserer meddelelser via en duplex radiokanal mellom en tilknyttet dataterminal og en dataterminal som er koblet til et flertall stasjonære stasjoner, karakterisert ved at fjernabonnentstasjonen omfatter elementer for aksept av en første data-meddelelse i et første format og for konvertering av det første formatet til et annet format, elementer for transmisjon av den første data-meddelelsen i det andre formatet på en første radiokanal, elementer for mottakelse av en annen data-meddelelse i det andre data-formatet på den første radiokanalen og for konvertering av den andre datameddelelsen til det første dataformatet, hvorved det frambringes den andre data-meddelelsen i det første data-formatet, elementer for mottakelse av en overdragelseskommando fra en stasjonær stasjon, som er knyttet til den første radiokanalen og for stansing av transmisjon av den første datameddelelsen etter mottak av kommandoen, og elementer for skift fra den første radiokanalen til en annen radiokanal etterfølgende stansingen av den første data-meddelelsestransmisjoen og for påbegynnelse av transmisjon og mottak av datameddelelser i det andre formatet på den andre radiokanalen, hvorved det realiseres en overdragelse.

42. Fjernabonnentstasjon i samsvar med krav 41, karakterisert ved at fjernabonnentstasjonen videre omfatter elementer for omskifting mellom en data-meddelelse- og mottak-konfigurasjon og en tale-meddelelse-mottak- og sende-konfigurasjon.

43. Fjernabonnentstasjon i samsvar med krav 42, karakterisert ved at den videre omfatter elementer som reagerer på mottakelsen av overdragelseskommando, med henblikk på aktivering av omskifte-elementene når fjernabonnentstasjonen er i data-meddelelses-modus, hvorved fjernabonnentstasjonen bringes i talemeddelelses-modusen før overdragelse.

44. Fjernabonnentstasjon i samsvar med krav 43, karakterisert ved at den videre omfatter elementer som reagerer overfor kanal-omskifteelementene med henblikk på aktivering av skifteelementene etterfølgende overdragelse, hvis fjernabonnentstasjonen var i datameddel-elsesmodus før overdragelse, hvorved fjernabonnentstasjonen returneres til data-meddelelses-modus.

45. Fjernabonnentstasjon i samsvar med krav 41, karakterisert ved at den videre omfatter elementer som reagerer overfor overdragelses-kommando-mottakelsen med henblikk på frambringelse av et signal til data-terminalene, som stanser frambringelsen av data-meddelelser.

46. Fjernabonnentstasjon i samsvar med krav 45, karakterisert ved at den videre omfatter elementer for detektering av stansingen av data-meddelelse-frambringelse og for utsendelse av et anerkjennelsessignal til den første radiokanal tilordnete stasjonære stasjon for å anerkjenne mottakelse av overdragelseskommandoen.

47. Fjernabonnentstasjon i samsvar med krav 45, karakterisert ved at den videre omfatter elementer, som reagerer på nevnte skift fra den første radiokanalen til den andre radiokanalen, med henblikk på frambringelse og overføring av et signal til data-terminalene, som muliggjør gjenopptakelse av data-meddelelse-frambringelse.

48. Fjernabonnentstasjon i samsvar med krav 41, karakterisert ved at den videre omfatter elementer for detektering av et flertall kontroll-bits, .som med forutbestemte intervaller er spredd ut i den andre data-meddelelsen, hvorved det mottas et digitalt overvåkningssignal.

49. Basisstasjons-kontrollsystem for et radiotelefon- system som kommuniserer meddelelser via en duplex radiokanal mellom en tilknyttet dataterminal og en dataterminal som er koblet til en av et flertall fjernabonnentstasjoner, og hvor basisstasjonssystemet er koblet til minst én basis-sender-mottaker og tilpasset andre basisstasjons-kontrollsystemer, som er organisert i et koordinert system som har et flertall radiodekningsarealer og evne til å flytte fjernabonnentstasjoner mellom radiokanaler innenfor dekningsarealene ved overdragelse, idet basisstasjons-kontrollsystemet er karakterisert ved at det omfatter elementer for aksept av en første datameddelelse i et første format fra den tilknyttete data-terminalen og for konvertering av det første formatet til et annet format med henblikk på transmisjon via en første radiokanal, elementer for aksept av en annen datameddelelse, som mottas fra en fjernabonnentstasjon på den første radiokanalen i det andre formatet og for konvertering av det andre formatet til det første formatet med henblikk på overlevering til den tilknyttete dataterminalen, elementer for fastleggelse av et behov for overdragelse av fjernabonnentstasjonen og for frambringelse av en kommando vedrørende umiddelbart forestående overdragelse, hvorved fjernabonnentstasjonen gjøres oppmerksom på behovet for overdragelse, og elementer for detektering av en anerkjennelse av kommandoen vedrørende forestående overdragelse fra fjernabonnentstasjonen og for tilveiebringelse av overdragelsesprosessen.