NO168905B - Sproeyteenhet for fluider til merking eller oedeleggelse avverdipapirer o.l. i oppbevarings- eller transportbeholdere - Google Patents

Description

Elektronisk faseforskyvningskrets.

Foreliggende oppfinnelse angår en elektronisk faseforskyvningskrets og spesielt en elektronisk faseforskyvningskrets med muligheter for faseforskyvning i både positiv og negativ retning.

I eksisterende instrument- og kommunikasjonsutstyr, er faselåste styresystemer benyttet i stor utstrekning. Den sentrale komponent i en slik faselåst styresløyfe er faseforskyvningskretsen. Hensikten med denne er å korrigere fasen til et signal slik at det er i et forutbestemt faseforhold til et referansesignal. For å kunne utføre denne operasjon må faseforskyvningskretsen være i stand til å forskyve fasen i begge retninger. I konvensjonelle servo-mekaniske systemer blir denne oppgaven skjøttet av en elektro-mekanisk faseforskyvningsanordning som normalt er konstruert for å funksjonere ved en enkelt frekvens. Slike anordninger krever en servo-motor som drivkraft og denne må i sin tur drives av en forsterker. Disse komponenter er relativt upålitelige og voluminøse og egner seg derfor ikke for minia-tyr! sert e systemer.

Følgelig er hovedhensikten med denne oppfinnelsen å frembringe en forbedret elektronisk faseforskyvningskrets som kan arbeide i begge retninger og som ikke gjør bruk av servo-motorer, magnetiske forsterkere eller lignende.

Dette oppnås ved å utforme den elektroniske faseforskyvningskrets i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse vises til nedenstående beskrivelse og til de ledsagende tegninger hvor: Fig. 1 er et blokkdiagram for en faseforskyvniiigsanordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser spenningsdiagrammene ved bestemte punkter i styre-kretsen til faseforskyvningskretsen 1 fig. 1. Fig. 3 er dels et koblingsskjema, dels et blokkdiagram for en typisk blandekrets veLegnet for faseforskyveren, og

Fig. 4 viser et blokkdiagram av en del av systemet i fig. 1,

men hvor spesielle tallverdier er innført.

I korte trekk er oppfinnelsen basert på å innføre en faseforskyvning med en bestemt verdi (enten i positiv eller negativ retning) til et innkommende pulstog med en gitt frekvens F, enten ved å fjerne eller ved å tilføye en puls (flere pulser) i det innkommende pulstog. Det resulterende pulstog tilføres en frekvensdeler(f.eks. i form av en ringteller) med delingsforhold N for å frembringe et utgangssignal med en frekvens F/N. Denne fremgangsmåte resulterer i en tidsforskyv-ning i positiv eller negativ retning for pulstoget med frekvens F/N. Og tidsforskyvningen får en verdi på l/F for hver puls som er føyet til eller fjernet fra inngangspulstoget med frekvens F, Skjønt denne forskyvningen av frekvenssignalet F/N i tidsplanet er den samme som forskyvningen av frekvenssignalet F, vil disse forandringer, når de uttrykkes i grader for den respektive frekvens, være forskjellige. Forandringen for frekvensen F/N uttrykt i grader vil være 1/N ganger forandringen uttrykt i grader ved frekvensen F. Deretter vil denne lavere frekvens F/N ved hjelp av et blandertrinn transformeres til-bake til den høyere frekvens F* Utgangen fra denne blanderkretsen har altså en høyere frekvens enn F/N og har den samme faseforskyvning uttrykt i grader som frekvenssignalet F/N. Dette resulterer med andre ord i at en gitt faseforskyvning i tidsplanet blir omformet til en mindre faseforskyvning også i tidsplanet fordi faseforskyvningen uttrykt i grader er den samme både ved de lavere og de høyere frekvenser.

Jk. rm j. m. w XJ

I fig. 1 er vist en spesiell utførelse av denne oppfinnelse.

En pulsgenerator 1 som frembringer det innkommende pulstog med en frekvens F er koblet til frekvensdeleren 15 og til en inngang på blandekretsen 1.6. Utgangen fra f rekvensdeleren 15 er koblet til en annen inngang på blandekretsen 16. Utgangen fra pulsgeneratoren 1 er dessuten koblet direkte til OG-porten 2 og er koblet til OG-porten h via en inverterende forsterker 3» Mellom en annen inngang til OG-porten h og generator 1 befinner det seg en krets for selektivt å frembringe tilleggspulser mellom pulsene frembragt av generator 1. Kretsen 6 er koblet mellom generatoren '1 og en annen inngang til OG-porten 2 via en inverterende forsterker 7 som er innrettet til selektivt å fjerne pulser fra utgangen til generator 1. Pulskretsene 5 og 6 inkluderer begge en seriekobling av en synkronisator, henholdsvis 5 a og 6 a på figuren, og en pulsgenerator angitt med 5 "b og 6 b. Utgangene fra OG-portene 2 og h blir tilført ELLER-porten 8, hvis utgang er ført til frekvensdeleren 9 som frembringer en utgangspuls for hver N'te puls som tilføres denne. Utgangen fra frekvensdeleren 9 kobles til en av inngangene i blandekretsen 10, mens utgangen fra blandekretsen 16 er koblet til den andre inngangen til blandekretsen 10. Frekvensen til utgangssignalet fra blandekretsen 10 er lik summen av de to frekvenser som tilføres denne, og i dette spesielle tilfelle er den lik inngangsfrekvensen F. Frekvensdeleren 9 og blandekretsen 10 utgjør en "faseforskyvningsomformer" 11, et uttrykk som blir brukt i hele denne beskrivelsen for å betegne denne spesielle kombinasjonen av elementer. Faseforskyvningsomformerne 11 og 14 er identiske og er koblet i serie som vist på fig. 1. Utgangen fra den siste faseforskyvningsomformeren 14 er et signal med frekvens F og med en gitt faseforskyvning. Faseforskyvningen til signalet som kommer fra blandekretsen 13 vil være lik $/N<1*> grader hvor N er delingsforholdet til hver frekvensdeler og M er antall seriekoblede faseforskyvningsomformere (f.eks. 11 og 14). Det er her forutsatt at alle frekvensdelere innen faseforskyvningsomformerne arbeider med samme delingsforhold.

Hva virkemåten angår, vil pulstoget fra generator 1 ha en gitt frekvens F som blir omformet til en frekvens F«(n~1)/N ved hjelp av frekvensdeleren 15 og blandekretsen 16. Pulser blir enten selektivt fjernet eller føyet til mellom signalpulsene med frekvens F, ved hjelp av portene 2, k og 8, inverteringskretsene 3 og 7, og pulskretsene 5 og 6. Den spesielle kombinasjon av elementer som er vist i fig. 1 for å tilføye pulser til eller fjerne pulser fra utgangen av generator 1, er bare vist som et utførelseseksempel. Det er under-forstått at andre metoder for å oppnå den ønskede tilføyelse eller fjerning av pulser kan benyttes innenfor rammen av denne oppfinnelse.

Antall pulser som blir tilføyet eller fjernet fra nevnte pulstog bestemmer faseforskyvningen ved utgangen av kretsen. F.eks. under henvisning feil fig. 2, kan forutsettes at en puls 21 blir tilføyd mellom pulsene 20 og 22 i signalet ved utgangen fra generator 1

(Fig. 2 A) ved å aktivere pulskretsen 5. Denne tilføyelsen av puls 21 virker til å øke faseforskyvningen til pulstoget i fig. 2 A med ( jl grader etter at det har passert frekvensdeleren 9 (se fig. 2 H) hvor delingsforholdet N er valgt lik 5i idet $ uttrykt i grader tilsvarer en syklus i pulstoget med frekvens F, som vist i fig. 2 A. Denne faseforskyvning på $ grader ved en frekvens F tilsvarer en faseforskyvning på $/N grader ved frekvens F/N. Faseforskyvningen til signalet ved utgangen til frekvensdeleren 9 er derfor $/N grader ved frekvens F/N. Tilføyelsen av puls 21 fører til en positiv faseforskyvning. Dersom man ønsker å forskyve fasen i motsatt retning, vil man oppnå dette ved å fjerne en puls fra pulstoget i fig. 2 A og dette gjøres ved å aktivere pulskretsen 6. Signalformen som oppstår ved en negativ faseforskyvning er også illustrert i fig. 2, og spesielt i fig. 2 E, F og G. Som det fremgår av fig. 2 er kravene til pulskretsen 5 og 6, som henholdsvis har til hensikt å innføre eller fjerne en puls fra utgangen til generator 1, at utgangspulsene (se puls 23, fig. 2 E) til den negative faseforskyvningskretsen 6 må være av så stor varighet at den vil overlappe en av utgangspulsene til generator 1, og at utgangspulsene til den positive faseforskyvningskretsen 5 må foreligge mellom utgangspulsene til generator 1. Pulskretsene 5 og 6 inkluderer derfor synkroni s e ringskret ser, henholdsvis 5 a og 6 a, for å sikre at pulsene opptrer i det korrekte tidsrom. Disse synkroniseringskretsene er ikke vist i detalj i figurene fordi de kan fremstilles på mange konvensjonelle måter. F.eks. kan de dannes under anvendelse av enkle digitale porter for å føre det negative eller positive faseforskyvningssignalet sammen med utgangen fra generator 1 til OG-portene 2 og 4, samtidig som en multivibrator kan benyttes til å danne utgangspulsene for pulsgenerator 5 b og 6 b.

Følgende diskusjon er basert på virkemåten til foreliggende oppfinnelse i et tilfelle med positiv faseforskyvning. D.v.s. når en puls 21 blir tilføyd mellom pulsene 20 og 22 fra generatoren 1. Tilfellet med negativ faseforskyvning som man får ved å fjerne puls 24 fra pulstoget som vist i fig. 2 A, blir tilsvarende og vil ikke bli beskrevet inngående. Utgangen fra ELLER-port 8, illustrert i fig. 2 G, blir ført til frekvensdeleren 9» mens grunnfrekvensen til utgangen fra ELLER-porten 8 er lik F, Frekvensdeleren 9 frembringer en utgangspuls for hver N inngangspulser som blir tilført denne,

og frembringer derved en utgangsfrekvens på F/N. Derfor vil, dersom.

en puls (slik som puls 21) blir tilført signaler som opptrer på inngangen, frekvensdeleren 9 frembringe et utgangspulstog med frekvens F/N og faseforskjøvet $/N grader, hvor $ uttrykt i grader er ekvi-valent med en periode til basisfrekvensen F, eller med andre ord 360°. Utgangen fra frekvensdeleren 9 med en frekvens F/N og utgangen fra blandekretsen 16 med en frekvens F (N - 1)/N blir tilført blandekretsen 10 som adderer disse frekvenser, og derved produserer et signal som har frekvensen F og som fremdeles har en faseforskyvning på $/N grader, men nå altså ved frekvensen F. Det sees derfor at tilføyelsen av en puls ved hjelp av pulskretsen 5» noe som resulterte i en faseforskyvning på 4>/N grader ved en frekvens F/N, ved utgangen av delingskretsen 9 nå er blitt omformet ved hjelp av faseforskyvnings-oraformeren 11 til en f asef orskyvning med en størrelse $/"N grader ved en høyere frekvens F. For å redusere denne faseforskyvningen til en mindre verdi uttrykt i grader, blir utgangen fra blandekretsen 10 tilført en ytterligere faseforskyvningsomformer ^ k. Faseforskyvnings-omf ormeren 1k vil dele gradetallet til faseforskyvningen for signalet som påtrykkes ved dens inngang med delingsforholdet til frekvensdeleren 12 (i dette eksemplet anvender alle frekvensdelere delingsforholdet N). Utgangen fra frekvensdeleren 12 er f.eks. et pulstog med frekvens F/N og er faseforskjøvet med et beløp O/N grader. Dette pulstoget blir deretter ved hjelp av blandekretsen 13 transformert til frekvensen F, men har fortsatt en f asef orskyvning på <5>/N grader, men altså ved frekvensen F. Bemerk at faseforskyvningsomformeren 14 har delt gradetallet til faseforskyvningen for signalet som påtrykkes dens inngang, med størrelse N som nettopp er delingsfaktoren til delingskretsen 12 som inkluderes, i denne. Dersom man ønsker å redusere faseforskyvningen ytterligere, trenger man bare å plassere flere faseforskyvningsomformere i serie med 14. Derfor vil ved utgangen av den siste faseforskyvningsomformeren, frekvensen fremdeles være lik F, men signalet er faseforskjøvet med et beløp som tilsvarer ^/N<*1> grader hvor M tilsvarer antall faseforskyvningsomformere som er benyttet. Videre bemerkes at utgangsfrekvensen til faseforskyvningsomformerne 11 og 14 er identiske og er lik F. Dette skyldes nærværet av frekvensdeler 15 og blandekrets 16, hvor frekvensdeleren arbeider med delingsfaktoren N, som også er delingsfaktoren til kretsene 9 og 12 i faseforskyvningsomformerne 11 og 14 og også til eventuelle frekvensdelere som er tilføyet for å øke faseforskyvningen ytterligere.

Av foregående skulle det klart fremgå at jo flere faseforskyv-ningsanordninger som blir anvendt, jo mindre vil økningen i faseforskyvningen pr. puls som blir tilført eller fjernet ved hjelp av pulskretsene 5 og 6 være. Det er også klart at frekvensdelerne som er inkludert i faseforskyvningsomformerne 11 og 14 kan være slik konstruert at de deler frekvensen med et hvilket som helst helt tall, og når alle frekvensdelere i eksemplet er vist med delingsforholdet N,

er dette bare utførelseseksempel som skal forenkle forklaringen av systemet. Dersom f.eks. frekvensdeleren 9 ville anvende delingsfaktoren N mens frekvensdelerne 12 ville anvende delingsfaktoren X,

ville utgangssignalet ha en resulterende faseforskyvning lik 4>/NX grader for hver puls som enten blir tilført eller fjernet ved hjelp av pulskretsene 5 og 6. I dette tilfellet ville det være nødvendig med egnede ytterligere frekvensdelere som måtte kobles mellom blandekretsene 10 og 13 og generatoren 1, eller mellom blanderne 10 og 13

og frekvensdeleren 27 for å frembringe en utgangsfrekvens lik F.

Man legger merke til at foreliggende faseforskyvningsanordning

er i stand til å frembringe et utgangssignal med en hvilken som helst ønsket frekvens innen forutbestemte grenser bare ved å forandre delingsforholdet til kretsene 9 og/eller 12. Videre er det klart at man ved en egnet konstruksjon av disse frekvensdelerne kan oppnå mange ulike frekvenser ved utgangen. En annen måte å forandre frekvensen ved utgangen av faseforskyveren på, er å forandre frekvensen til inn-gangssignalet til blandekretsene 10 og/eller 13 for derved å frembringe ulike frekvenser ved deres utganger. I dette tilfellet blir ikke den resulterende faseforskyvning uttrykt i grader forandret, selv om inngangen til blandekretsen blir endret. Hvis derimot delingsfaktoren til frekvensdelerne 9 og 12 varieres, vil den resulterende faseforskyvning uttrykt i grader også bli endret.

Det er påpekt at foreliggende faseforskyvningskrets har mange anvendelsesområder utover det å være en ren faseforskyvningskrets. F.eks. kan faseforskyvningskretsen som også vist i fig. 1, bli anvendt i en faselåst sløyfe ved å innføre en fasedetektor 18, hvis inngang er koblet til utgangen fra faseforskyvningsomformeren 14 og til en spenningskilde 17 med en referansefrekvens. Utgangene fra fasedetektor 18 kobles til pulskretsene 5 og 6. Fasedetektor 18 kontrollerer faseforskjellen mellom utgangen fra faseforskyvningskretsen og refe-ransekilden og frembringer et signal som enten aktiverer pulskretsen 5 eller pulskretsen 6 for enten å addere en puls, eller å fjerne en puls fra signalet som produseres av generator 1. Dette vil da forårsake en tilsvarende faseforskyvning på utgangen til faseforskyvningskretsen. Dersom f.eks. fasedetektor 18 detekterer at utgangen fra faseforskyvningskretsen forsinkes i forhold til utgangen fra referansefrekvenskilden 17, vil et faseforskyvningssignal som indikerer en faseforskyvning i positiv retning kobles til pulskretsen 5 via ledning 19 og forårsake at en puls adderes mellom to pulser i utgangen fra generator 1 for derved å frembringe en positiv faseforskyvning. Denne pro-sedyre blir gjentatt periodisk inntil utgangen fra faseforskyvningskretsen og utgangen til referansefrekvenskilden 17 er fullstendig i f ase»

Denne spesielle kobling kan også benyttes til å frembringe konstant fasedifferanse mellom to signaler (slik som mellom utgangen fra faseforskyvningskretsen og utgangen fra referansefrekvenskilden 17). I dette tilfelle er fasedetektoren 18 alik konstruert at signalet vil mates til kretsen som frembringer positive faseforskyvningspulser dersom fasedifferansen mellom de to signaler -er under en forutbestemt verdi, og et signal vil bli overført til kretsen 6 som frembringer en negativ faseforskyvningspuls dersom faseforskyvningen mellom de to signaler overskrider nevnte forutbestemte verdi. Således vil det opp-rettholdes en konstant faseforskyvning mellom utgangen til faseforskyvningskretsen og utgangen til referansefrekvenskilden 17. Konstruk-sjonen av fasedetektoren 18 er enkel og konvensjoneTl. Lignende detek-torer blir anvendt på mange områder. Det er derfor unødvendig med en nøyaktigere beskrivelse av koblingen for denne kretsen.

Apparatet som er beskrevet oinder henvisning til fig. 1, kan også anvendes som en frekvenskilde med stor presisjon. Ved kontinuerlig å variere faseforskyvningen ved periodisk og gjentagende å tilføye eller fjerne pulser med en konstant hastighet, kan man oppnå en meget konstant frekvensutgang som avviker fra inngangsfrekvensen F. Ved å forandre hastigheten ved hvilken pulser adderes eller subtraheres i faseforskyvningskretsen, vil utgangsfrekvensen fra faseforskyvningskretsen bli tilsvarende forandret. For å oppnå dette blir kretsen 29 koblet til pulskretsene 5 og 6 for selektivt å frembringe nevnte kontinuer-lige varierende faseforskyvninger ved periodisk og repeterende å føre pulser til pulskretsene 5 og 6 for å tilføye eller fjerne pulser periodisk fra inngangspulstoget med frekvensen N. Kretsen 29 kan være en hvilken som helst type av justerbar periodisk trigger-generator, konstruert til å kobles sammen med pulskretsene 5 og 6.

Under henvisning til fig. 3 vil nu en typisk blandekrets for anvendelse i systemet vist i fig. 1 bli beskrevet. Selve kretsen er velkjent innen sitt fagområde, og det synes derfor unødvendig å gi en detaljert beskrivelse av virkemåten til denne. Det er tilstrekkelig å si at utgangen fra blandekretsen, vist i fig. 3t har en frekvens lik summen og differansen til frekvensene som tilføres denne. Utgangen fra den balanserte blandekretsen 25 kobles til en pulsformer 26 for å frembringe et egnet signal for styring av frekvensdelerne som er illustrert i fig. 1. Disse pulsformende kretser er også velkjent innen sitt fagområde og det skulle derfor være unødvendig med nærmere beskrivelse av disse. Blandekretsen vist i fig. 1 omfatter en seriekobling av en balansert blandekrets 25 og en pulsformer 26 som vist i fig. 3.

I fig. 4 er vist en utførelse av faseforskyvningsomformerne 11 og

14 i fig. 1 med spesielle tallverdier. Utgangen fra den andre faseforskyvningsomformer 14 tilføres blandekretsen 19 og er vist i dette spesi-

elle tilfelle for å forklare systemets virkemåte. I dette tilfelle er F = 5 MHz, N = 10, M = 2. Fra denne illustrasjonen ser man klart at hver delingsoperasjon deler gradtallet til faseforskyvningen med 10, mens det beholder den samme tidsfaseforskyvning, mens derimot hvert blander-

trinn omformer tidsfaseforskyvningen mens den beholder det samme grad-

tallet på faseforskyvningen. Den resulterende utgang har en frekvens F og er forskjøvet i fase med 2 ir /100° (dette ved frekvensen F) og er faseforskjøvet i tid med 0,2/100 ^us.

Claims (11)

1. Elektronisk faseforskyvningskrets omfattende en pulskilde (1) som frembringer et pulstog med en gitt frekvens (F) og med tilsvarende puls-avstand (<j>), karakterisert ved at kretsen er slik konstruert at én eller flere pulser kan innskytes i eller fjernes fra pulstoget som deretter føres til en frekvensdeler (9) som reduserer pulstogets frekvens, idet bare hver N-te puls på frekvensdelerens inn-

gang også opptrer på dens utgang, at dette utgangssignalet med redusert frekvens føres til den ene inngang på en første blandekrets (10) og der blandes med et signal med en fast frekvens hvilket gir et utgangssignal med en første frekvens og en forutbestemt f asef orskyvning (<|>/N) i forhold til det opprinnelige pulstog idet tilføyelse av pulser gir en fremskutt fase mens fjerning av pulser gir en forsinket fase i forhold til det opprinnelige pulstog.

2. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 1,karakterisert ved at den dessuten omfatter en andre frekvensdeler (12) koblet til utgangen av den første blandekretsen (10) for å redusere antall pulser som frembringes av nevnte første blandekrets, idet utgangen fra nevnte andre frekvensdeler har en mindre faseforskyvning uttrykt i grader enn utgangen fra den første frekvensdeleren (9) .

3. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 2,karakterisert ved at den dessuten omfatter en andre blandekrets (13) hvis ene inngang er koblet til utgangen fra den nevnte andre frekvensdeler (12) for å omforme signalet så det får en andre frekvens, idet utgangen fra nevnte andre blandekrets er faseforskjøvet en vinkel som i grader tilsvarer den nevnte mindre faseforskyvning.

4. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten omfatter koblingskretser for å koble en andre inngang på den første blandekretsen (10) til pulskilden (1), hvilke koblingskretser består av en ytterligere frekvensdeler (15) koblet til pulskilden og ytterligere en blandekrets (16) koblet til utgangen av denne frekvensdeleren, mens den andre inngang på koblingskretsens blandekrets (16) eir koblet direkte til pulskilden (1) og utgangen fra koblingskretsens blandekrets (16) er koblet til den andre inngang på den nevnte første blandekrets (10).

5. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en flerhet frekvensdelere og en flerhet blandekretser, koblingskretser som kobler sammen frekvens- - delerne og blandekretsene vekselvis i serie slik at annenhver krets er en frekvensdeler, henholdsvis en blandekrets, idet det første leddet i denne seriekobling er en frekvensdeler, og koblingskretser som kobler den første frekvensdeleren i serie-kombinasjonen til den nevnte første blandekretsen (10) .

6. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 5, karakterisert ved at den dessuten omfatter koblingskretser for å koble hver av blandekretsene direkte til pulskilden (1).

7. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten omfatter synkroni-ser ingskretser (5a, 6a) som er koblet til pulskilden og til de kretsene som iverksetter faseforskyvningen for å sikre at de tilføyede pulser blir innført på riktig måte mellom pulsene i det innkommende pulstog, samt for å sikre at signalet som skal bevirke at en enkelt(e) puls(er) i pulstoget fjernes, fullstendig overlapper de pulsene som skal fjernes.

8. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en pulskilde (17) med en referansefrekvens, en fasedetektor (18) koblet til nevnte pulskilde og til pulskilden (1) for det innkommende pulstog for å detektere faseforskjellen mellom disse signalene og koblingskretser for å koble fasedetektoren til kretsene som iverksetter faseforskyvningen, for derved å forårsake at faseforskyvningen fra faseforskyvningskretsen varierer i avhengighet av utgangen fra fasedetektoren.

9. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 3, karakterisert ved at delingsforholdet til den nevnte andre frekvensdeler (12) er det samme som delingsforholdet for den første frekvensdeler (9), og at den første og den andre frekvens er like.

10. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 9, karakterisert ved at den første og den andre frekvens er like og dessuten tilsvarer utgangsfrekvensen fra kretsene som iverksetter faseforskyvningen og også ér den samme som frekvensen (F) til pulskilden som leverer dét innkommende pulstog.

11. Elektronisk faseforskyvningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten omfatter ytterligere kretser koblet til kretsene som iverksetter faseforskyvning, hvilke ytterligere kretser periodisk og gjentagende ganger tilføyer eller fjerner et konstant antall pulser slik at faseforskyvningen varierer lineært med tiden mens utgangssignalet fra faseforskyvningskretsen har en konstant frekvens som avviker fra frekvensen til pulskilden (1).