NO168609B - Roer med orienterbare nippler til ovner for brenning av karbonholdige blokker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedring ved blåse- og sugerør for en kammerovn som er beregnet for brenning av karbonholdige blokker, slik det nærmere er angitt i ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Slike ovner er referert til som ovner med "dreiende flamme'1 (ringovn) eller er av typen med "fremadskridende flamme" for brenning av karbonholdige blokker eller staver, i det etterfølgende kalt karbonstaver (anoder eller katoder), som er spesielt beregnet for beholderne eller sjaktene for produksjon av aluminium ved bruk av Hall-Héroult prosessen, men også karbonstaver av alle typer som vanligvis er beregnet for elektromagnetiske ovner.

I det etterfølgende vil uttrykket "karbonstav" anvendes til å angi ethvert produkt som fås ved forming av en karbonholdig pasta og etter brenning er beregnet for bruk i elektrometall-urgiske ovner.

F.eks. fremstilles karbonholdige anoder, som er beregnet for beholdere eller sjakter for produksjon av aluminium ved hjelp av elektrolyse av aluminium oppløst i smeltet kryolitt, ved forming av en karbonholdig pasta som gir etter be-arbeiding ved en temperatur på 120-200°C, en blanding bestående av knust koks og bek. Etter formingsoperasjonen brennes anodene i omkring 100 timer ved en temperatur i størrelsesorden 1100-1200"C. Andre typer karbonstaver produseres ved hjelp av den samme prosess.

Selv om det foreligger et antall prosesser for kontinuerlig brenning i en tunnelovn, er et stort antall avbrennings-installasjoner som er i drift over hele verden nå for tiden av "kammerovntypen", referert til som å være av typen "dreiende flamme" (ringovntypen) eller ellers av typen "fremførings- eller fremmatingsbrenning". Disse ovner er i seg selv delt i to kategorier, lukkede ovner og ovner som er referert til som med "åpne kammere", og beskrevet nærmere i US patent nr. 2699931 og som er brukt i størst utstrekning. Den foreliggende oppfinnelse henfører seg nærmere bestemt til ovner med åpne kammere.

Denne type ovn innbefatter to parallelle rader eller oppstil-linger hvilke totale lengde kan nå mer enn 100 meter.

Hver rad eller oppstilling innbefatter på hverandre følgende kammere som er adskilt av tverrvegger og som er åpne i deres øvre parti for å tillate ilegging i disse av ubrente staver og uttak av de avbrente staver etter avkjøling. Hvert kammer Innbefatter, anordnet i parallelt forhold til ovnens lengdeakse, en enhet av hule delevegger utformet med tynne vegger, i hvilke varme gasser for å effektuere brenneoperasjonen vil sirkulere, og som alternerer med hulrom i hvilke stavene som skal brennes er stablet, hvor stavene deretter vil bli nedgravd i et karbonholdig støv (koks, antrasitt eller knuste karbonholdige rester eller et hvilket som helst annet beleggsmateriale i pulverform). Det er f.eks 6 hulrom og 7 delevegger i alternerende forhold pr. kammer.

I deres øvre parti er de hule delevegger anordnet med lukkbare åpninger referert til som "tappehull"; de innbefatter videre ledeplatearrangementer for å øke lengden av og for jevnt å fordele strømningsbanen av forbrenningsgassene.

Ovnen oppvarmes av brennerenheter med en lengde likt med bredden av kamrene og med injektorer som er plassert på tappehullene av de angjeldende kammere. Oppstrøms av brennerne (i forhold til retningen av fremmatningen av ovns-flammene) er det et rør for innblåsing av forbrenningsluft mens nedstrøms er det et rør for å suge bort brente gasser. Oppvarming iverksettes både ved forbrenning av det innsprøyt-ede brensel (gass eller olje) og ved forbrenning av bekdamp utstrålt fra stavene under forbrenningsforløpet.

Når brenning foregår vil enheten bestående av blåserøret, brennerne og sugerørene fremføres f.eks hver 24. time, og hvert kammer utfører således suksessivt funksjonene av ilegging av ubrente karbonstaver, naturlig forvarming (i kraft av forbrenningsgassene), tvungen forvarming og brenning ved 1100-1200° C (denne sone er referert til som fullfor-brenning), avkjøling av karbonstavene (og forvarming av forbrenningsgassene), utslipp av de brente karbonstaver, mulige reparasjonsoperasjoner og gjenopptagelse av en ny syklus.

Et av hovedproblemene med hensyn til driften av slike ovner hvor strukturen blir kontinuerlig utsatt for kjøle- og oppvarmingssykluser er plasseringen av blåse- og sugerør på tappehullene til kamrene. Nærmere bestemt, i hvert trinn i den fremad matebevegelse av flammene, dvs. brennerenhetene, må suge- og blåserørene forskyves med den samme avstand og i samme retning. Det er viktig at hvert av utslippspartiene av rørene (ofte referert til som "nippler") innføres i hvert av de korresponderende tappehull uten å forårsake skade på disse og samtidig som de gir en passende tetning, særlig med hensyn til sugerøret, for å forhindre ethvert uønsket inntak av luft. Mens denne operasjon er forholdsvis enkel på en ny ovn eller på en renovert delevegg, er dette mye vanskeligere med hensyn til et kammer som er blitt deformert i en større eller mindre grad ved de termiske spenninger som oppstår hva angår operasjonen med ilegging og uttak av anoder. Det skjer relativt ofte at det er nødvendig å utføre utbedring og oppfyllingsoperasjoner for å tilveiebringe en avtettet skjøt mellom nipplene og tappehullene.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et rør som kan virke både som et blåserør og som et sugerør hvor hver av nipplene er tilvirket orienterbare og justerbare med hensyn til høyde, slik at ved det øyeblikk det innsettes i et nytt kammer kan hver nippel enkelt og hurtig orienteres ved en dreiebevegelse på en slik måte at aksen til den nedre del av hver nippel sammenfaller hovedsakelig med aksen av den tilsvarende åpning og passer til og danner forbindelse med tappehullet, med justering med hensyn til høyde ved en glldebevegelse om nødvendig.

Nærmere bestemt er formålet med oppfinnelsen å tilveiebringe et rør for en ovn med kammere som er beregnet for brenning av karbonstaver for produksjon av aluminium, hvor røret innbefatter et hovedlegeme anordnet med et antall dyser til hvilke det er forbundet rørpartier referert til som "nippler", i et antall likt med antallet rader med oppvarmingsdelevegger som danner deleveggene for kamrene, hvor hver av disse nippler må tilpasses åpningene referert til som "tappehull" anordnet i den øvre del av hver oppvarmingsdelevegg eller tverrveggene som adskiller de ulike kammere i ovnen.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt rør for en kammerovn av den Innledningsvis nevnte art, som nærmere er gjengitt i karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

De flate flenser er parallelle med hverandre og parallelle med planet som inneholder tappehullene som vanligvis er horisontalplanet.

For å gi mulighet for justering med hensyn til høyde, innbefatter hver nippel videre et tredje rørformet element som er i forbundet forhold ved delvis gliding og koaksielt inngrep med den nedre del av det andre element, hvor den nedre del av det tredje element passer i tettende forhold i tappehullet. Ethvert avvik med hensyn til horisontalen opptas av klaringen ved stedet for inngrep med det tredje rørformede element.

Fortrinnsvis er justering med hensyn til høyde forbundet med en av justeringene med hensyn til drelebevegelsen av nippelen ved et 1edd/kranksystem som samtidig skaper for dreining av det andre element rundt flensen og glidebevegelse av dens nedre del.

Figurene 1 til 6 illustrerer oppfinnelse.

Fig.l og 2 henfører seg til tidligere teknikk og illustrerer den konvensjonelle ovnstruktur med åpne kammere for brenning av karbonanoder,

flg.3 er en snittskisse av en nippel som er orienterbar og justerbar langs aksene x,y og z ifølge oppfinnelsen; hvor reguleringssystemet består av hendler og stag som er i forkant av snittplanet og vist med stiplede linjer,

flg.4 og 5 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

og

fig.6 er en snittskisse av fig. 3 i et plan vinkelrett

til planet i fig.3.

For å hjelpe på forståelsen av oppfinnelsen illustrerer fig. 1 og 2 oppbygningen av en konvensjonell kammerovn til hvilken den foreliggende oppfinnelse anvendes. Det vises til snittet i fig.l hvor det er delevegger 1 som er forbundet i sin øvre del med nipplene 2 til røret 3 som i seg selv er forbundet til hovedmanifolden 4. Blåse- og sugerørene, avhengig av de omgivende forhold, kan forbindes til tappehullene i kamrene eller til tappehullene av tverrveggene 9 i samsvar med søkerens franske patent nr.2535834. Karbonholdige blokker eller karbonstaver 6 er anordnet i hulrommene 5 hvor stavene kan ses i snittskissen til venstre i fig.2.

Ledeplatearrangementene 7 for oppvarmingsdeleveggene er beregnet til å øke lengden av strømningsbanen for varmgassene og for å homogenisere temperaturen i deleveggene.

I den øvre del av kamrene (eller tverrveggene), tillater de lukkbare tappehull 8 plassering av brennerenhetene (ikke vist), luftsuge- og blåserørene 3, og i visse tilfeller måleapparater (termoelementer og vakuummålere). De suksessive kamre er adskilt ved tverrvegger 9. Ovnens lengdeakse er indikert ved linjen XX'.

Hver nippel 2 av sugerøret 3 er forbundet til et tappehull 8 av et gitt kammer i tettende forhold med dette. Den øvre del av nippelen er forbundet til røret 3 ved et munnstykke 10 i hvilket det er vanligvis anordnet et bevegbart spjeld 11 som, ved dreining av dette omkring en akse lia gjør det mulig å regulere strømningsgraden i hver kammerrad 5.

Ifølge oppfinnelsen er den vertikale del av nippelen som samvirker med tappehullet tilvirket orienterbar på en slik måte at aksen 12 av den nedre del hovedsakelig sammenfaller med aksen 13 av det angjeldende tappehull.

I praksis gjør den orienterbare nippel 14 ifølge oppfinnelsen det mulig å oppta en forskjell på ± 50 mm med hensyn til eksentrisiteten (aksene x og y) og en forskjell på ± 50 mm i høyden (akse z), hvor disse tall er gitt som eksempel og utgjør Ikke en begrensning av oppfinnelsen.

For å oppnå innretting i x og y, dvs. langs lengdeaksen XX<* >og langs tverraksen av ovnen (Y,Y'), utgjøres den orientebare nippel 14 av minst to elementer, på den ene side et øvre element 15 som er forbundet til munnstykket, en rett del 10 som i seg selv er forbundet til røret 3, og på den andre side et mellomliggende element 16 for justeringer i x og y retning. Et nedre element 17 som er forbundet til tappehullet 8 skaper for justering langs z aksen (høyde).

Det øvre element 15 selv innbefatter 3 deler:

a) en øvre sylindrisk del 15a anordnet med flens 18 som samvirker med flensen 19 av munnstykket (den rette del) 10.

De to flensene er 1 tettende forhold og elementet 15 kan utføre en drelebevegelse med hensyn til flensen 19. Flensen 18 klemmes mot flensen 19 ved et boltet motflenselement 20. Det er mulig å Innsette mellom flensene 18 og 19 en tettende pakning som er 1 stand til å motstå de forhøyede temperaturer (500-600° C) f.eks. av metalloplasttypen (kobber + mineral-flbre); den kan også dannes ved en enkel pakning av høytemp-eraturlg fett som innføres 1 det frie rom mellom flensene 18 og 19 ved en smører 21. Den øvre del 15a og den rette del av munnstykket 10 er koakslelle.

b) en sentral sylindrisk del 15b hvis akse 24 er skråstllt ved en vinkel a 1 på f.eks 20-45° med hensyn til aksen 23 av

den øvre del (den ovenfor Indikerte verdi på 20-45° utgjør Ikke en begrensning av oppfinnelsen, men er gitt som en Indikasjon).

c) en nedre sylindrisk del 15c hvis akse 25 er parallell med aksen 23 av den øvre del, men er forskøvet en avstand likt

med den maksimale antatte forskjell mellom aksen 13 av tappehullet og aksen 23 av munnstykket 10. Det er Indikert tidligere at den sannsynlige maksimale verdi kan fastsettes til f.eks. 50 mm.

På den samme måte som den øvre del 15 Innbefatter det mellomliggende element 16;

a) en øvre sylindrisk del 16a anordnet med en flens 26 som samvirker med flensen 27 av den nedre del 15c av det øvre

element 15,

b) en sentral sylindrisk del 16b med en akse 24a skråstllt ved en vinkel a 2 som 1 prinsipp er lik med vinkelen a 1

(eller 1 samme størrelsesorden) med hensyn til aksen 25.

c) en nedre sylindrisk del 16c hvis akse 28 er forskøvet med hensyn til aksen 25 en avstand lik med den maksimale forskjell som skal korrigeres, som indikert ovenfor, f.eks. 50 mm.

Samvirkningen i forbundet forhold og med hensyn til dreinin-gen mellom det mellomliggende element 16 og det øvre element 15 tilveiebringes ved de samme innretninger som ved stedet for forbindelse mellom elementet 15 og munnstykket 10. Likeledes kan de flenser 27 og 26 som er festet til hverandre ved bolter motta en tettende pakning, f.eks. en metalloplast-pakning, eller en innpressing av høytemperaturig fett som innføres ved hjelp av smøreren 21.

Kompensasjon for sideforskyving langs Z-aksen (dvs langs den vertikale akse ZZ' av ovnen) (fig.2) iverksettes ved hjelp av det nedre element 17 som passer i tappehullet 8 i tettende forhold med dette.

I den konstruksjon vist som et eksempel i fig.3, er det nedre element støttet i et spor 30 ved periferien av tappehullet 1 den nedre del. Sporet kan innbefatte en tettende pakning 29 som er motstandig mot høye temperaturer, og er f.eks. av filtet eller flettet mineralfiber. I tillegg kan elementet 17 festes ved hjelp av band hvor dennes nedre del er forseglet i ovnens murverk. Det skal bemerkes at i fig.3 er elementet støttet på et hevet omkretsmessig parti 32 av tappehullet 8 ved hjelp av en dobbel fleksibel skjøt 43.

Det mellomliggende element 16 og det nedre element 17 samvirker gjennom en koplingsutforming som indikert ved 33 som gjør det mulig å kompensere for en forskjell i nivå

(dimensjon z) mello munningen til tappehullet og den nedre del av den orientebare nippel 14.

Med hensyn til termiske ekspansjonsfenomener og mulige avvik med hensyn til planhet av tappehullene, ville det være vanskelig å tilveiebringe en glidende koplingsutforming som gir en perfekt tettende effekt. Den tettende effekt kan oppnås ved hjelp av en fleksibel forbindelse slik som belgen 34 som er festet til sporet 35 i dens øvre del og til sporet 36 i dens nedre del. Belgen 34 må kunne motstå temperaturer i størrelsesorden 300-400'C under kontinuerlig drift. Den tilvirkes f.eks. av glassfibre impregnert med et fluorkarbon-polymer.

Flensene og motflenselementene 19,20 og 27,30 har hull for passering av bolter derigjennom for slik å opprettholde kohesjonen til enheten. Fri dreiebevegelse av enheten sikres ved et tykt høytemperaturig smøremiddel (fett) som innføres i rommet mellom flensene ved hjelp av smørere 21 og 22. Det mellomliggende element 16 innbefatter videre en betjeningsan-ordning dannet ved et dobbelt ledd - kranksystem som gjør det mulig samtidig å skape for innretting av aksene 8 og 12 langs y, dvs. langs tverraksen til ovnen, mens innrettingen opprettholdes eller gjenopprettes langs x aksen. Når aksene er innrettet langs x og y gjør den samme anordning det mulig å senke det nedre element 17 inntil det kommer i kontakt med tappehullet 8 (innretting langs z). Betjeningsanordnlngen som er av en symmetrisk utforming med hensyn til et plan som løper gjennom aksen 28 innbefatter en aksel 38 som passerer diametralt gjennom elementet 16a og som ved sine to ender støtter en skive 37a og 37b anordnet med en radiell betjeningshendel 38a og 38b og er forbundet ved en dreieforbindelse 43a og 43b som ikke er sammenfallende med akslen 38, til den øvre ende av et stag 40a og 40b, hvis nedre ende har en dreieforbindelse 39a og 39b festet til det nedre element 17.

Detaljer av systemet er vist i flg. 6 som er en snittskisse gjennom fig.3 gjennom akslen 38 og 1 et plan vinkelrett til fig.3.

Betjeningsmåten for arrangementet ifølge oppfinnelsen er som følger: det nedre element 17 heves til maksimum nivå, sugerøret settes i posisjon og operatøren avmerker mulige forskjeller mellom aksen 13 og hvert tappehull og aksen 12 av det nedre element 17. Aksen 12 kan videre utføres med en stiv metallstang støttet av tre støtteelement.

Ved å betjene hendlene 31, effektuerer operatøren Innretting av aksene 13 og 12 langs x, dvs. langs lengdeaksen av ovnen; deretter ved å betjene hendlene 38a og 38b og dermed inn-retter aksene 13 og 12 med hensyn til y, dvs. langs tverraksen til ovnen, mens innrettingen langs x opprettholdes eller gjenopprettes. I det øyeblikk, når aksene 13 og 12 er innrettet, er alt som gjenstår å gjøre, å bevirke justering langs Z-aksen, dvs. å senke det nedre element 17 inntil det kommer i kontakt med sporet av tappehullet 8.

Den siste operasjon er også utført ved hjelp av hendlene 38a og 38b, men i denne anledning ved dreining omkring akse 38. Det nedre element 17 føres for Innretting av dette langs aksen z (oppad og nedad bevegelse) ved hjelp av et avlangt hull 41 anordnet i elementet 16, i hvilket en knast 42 festet med hensyn til elementet 17 er glidbart.

Denne driftsrekkefølge, hvilken er hurtig og enkel, vil repeteres for de 6 eller 7 nippler på sugerøret, som dermed perfekt vil anpasses til de 6 eller 7 tappehull i kammeret eller den angjeldende delevegg.

Det skal bemerkes at strukturen for de øvre og mellomliggende elementer 15 og 16 kan forenkles, som indikert i fig. 4 og 5, ved delvis eller fullstendig å eliminere de sylindriske deler som har en vertikal akse, og å holde kun de sentrale deler 15a og 16a med deres akser skråstllt ved en vinkel a.

I fig. 5 er elementet 16a dreid gjennom en vinkel på en slik måte at det kompenserer for forskjellen "e" på aksen y mellom aksen 13 av tappehullet og aksen 23 av munnstykket 10.

Det skal også bemerkes at forskjellen 1 høyde h av tappehullet opptas langs aksen z ved å betjene glldeskjøten 33. Forskjellen mellom glldeskjøten 33 og det mellomliggende element gjør det mulig å kompensere for mulig mangel i planhet av tappehullet.

I konstruksjonen vist i flg. 4 og 5 vil henvisningene til aksene 23,24,24a,25 og 28 være i forhold til planene av koplingsflensene 18,19,26,27 siden det ikke lenger er noen sylindrisk del. Denne henvisning forblir fortsatt appliserbar i tilfelle av konstruksjonen vist i fig.3. Planet til flensene er vanligvis horisontalt.

Videre er oppfinnelsen ikke begrenset til utførelsen av koplingsflensene mellom elementene 10,15 og 15,16 eller forbindelsen mellom 16 og 17. Enhver ekvivalent innretning som gjør det mulig å tilveiebringe en dreiebevegelse, mens det opprettholdes en tettende overgang og Justering i forhold til høyden, den er del av oppfinnelsen.

Til slutt kan vinkelen a bestemmes i kraft av brukssitua-sjonen på basis av likefremme geometriske betraktninger, betraktninger på den ene side høyden av nippeldelen med skrå akse og forskjellen i eksentrisiteten som skal opptas (i størrelsesorden 50 mm og mer om nødvendig). Høyden av den skrånende del av et element 15 eller 16 er f.eks. 90 mm, dette vil gi tangens a = 50/90 og dermed a - 29".

Bortsett fra enkelthet for innretting langs x og y aksene til nipplene med aksene til hver av tappehullene, skal det understrekes at ved å heve det nedre element 17 til maksimal utstrekning i monteringsoperasjonen, gjør justering langs z (med hensyn til høyden) det mulig å unngå avbrutt kontakt som skjer mellom den nedre del av nipplene og de respektive tappehull når røret er satt på plass ved hjelp av en løpe-kran, og unngår således enhver risiko for skade av tappehullene og også murverkstrukturen.

Arrangementet som gjør det mulig samtidig å senke den nedre del av nipplen og å tilveiebringe dreiebevegelse av denne forøker enkelheten og nøyaktigheten for denne manipulering og garanterer således det best mulige tettende forhold i koplingene mellom inntaket eller blåserørene og tappehullene.

Claims (11)

1. Rør for kammerovn som er beregnet for brenning av karbonholdige blokker, der røret danner et suge- eller blåserør og innbefatter et hovedlegeme (3) anordnet med et antall munnstykker (10) til hvilke rørpartier (2) referert til som "nippler" er forbundet, i et antall likt med antallet oppvarmingsdelevegger (1) som danner kamrene (5) i ovnen, idet hver nippel er anordnet til respektive åpninger referert til som "tappehull" (8) og anordnet i den øvre del av hver oppvarmingsdelevegg (1), eller en tverrvegg (9), som adskiller de ulike kammere i ovnen, karakterisert ved at, for å oppnå en tettende skjøt ved innretting langs lengdeaksen (x) og tverraksen (y) av kammerovnen mellom hver nippel og det tilsvarende tappehull til tross for deformasjon av kamrene (5), er hver nippel dannet av minst to rørformede elementer anordnet i rekke-følge, et første element (15) med en første flat flens (18) på den ene side av elementets (15) øvre del (15A), hvilken flate flens (18) samvirker i forbundet forhold og dreiemessig med en flat flens (19) anordnet på den nedre del av munnstykket (10), og en andre flat flens (27) på den andre side av elementets (15) nedre del (15c), hvilken andre flate flens (27), som er parallell med den første flate flensen (18), samvirker i forbundet forhold og dreiemessig med en flat flens (26) anordnet i den øvre del (16A) av et andre element (16), idet det første elementet (15) og det andre elementet (16) har et parti med en akse skråstllt ved en vinkel a med hensyn til aksen (23) som står vinkelrett på planet gjennom de flate flensene.
2. 2. Rør for kammerovn Ifølge krav 1, karakterisert v e d at hver nippel innbefatter et tredje rørformet element (17) i forbundet forhold ved hovedsakelig koaksielt glidende, delvis inngrep (33) med den nedre del (16C) av det andre

   elemént (16) og der den nedre del passer 1 tettende forhold til tappehullet (8).
3. 3.

   Rør for kammerovn ifølge krav 1, karakterisert v e d at det første element (15) og/eller det andre element (16) innbefatter i det minste en første sylindrisk del (15C, 16A) med sin akse vinkelrett til planet av de flate flensene og en andre sylindrisk del (15B.16B) ved en vinkel a til aksen av den første sylindriske del (15C.16A).
4. 4.

   Rør for kammerovn ifølge krav 3, karakterisert v e d at vinkelen a er bestemt ved sin tangens som er lik med forholdet mellom den maksimale eksentrisitet som skal kompenseres for og høyden av den skråstilte del (15B.16B) av det angjeldende element (15,16).
5. 5.

   Rør for kammerovn ifølge krav 2, karakterisert v e d at glldeskjøten (33) mellom det andre element (16) og det tredje element (17) er dekket med en tettende belg (34) som kan motstå høy temperatur.
6. 6.

   Rør for kammerovn ifølge krav 1, karakterisert v e d at koplingsflensene (18,19 og 26,27) er anordnet med en tetningsinnretning.
7. 7.

   Rør for kammerovn ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingsflensene (18,19 og 26,27) er båret av motflenselementer (20,30) respektivt og er anordnet med avtagbare kleminnretninger, slik som skruer.
8. 8. Rør for kammerovn ifølge krav 6, karakterisert ved at det er anordnet kanaler (21,22) mellom de flate flensene (18,19 ; 26,27) for innføring av tykt fett som er i stand til å motstå høy temperatur.
9. 9. Rør for kammerovn ifølge krav 6, karakterisert ved at tetningen mellom de flate flensene (18,19 og 26,27) er en metalloplasttetning.
10. 10. Rør for kammerovn ifølge et eller fler av kravene 1-9,karakterisert ved at det første element (15) er anordnet med betjeningshendler (31) for aksiell dreining av dette.
11. 11. Rør for kammerovn ifølge et eller flere av kravene 1-10,karakterisert ved at, for å oppnå innretting både langs aksene y og z av elementene (16 og 17), innbefatter delen (16A) på det mellomliggende element (16) en anordning for justering av dette med hensyn til dreining og høyde, dannet, symmetrisk med hensyn til planet som passerer gjennom aksen (28), av en aksel (38) som passerer diametralt gjennom nevnte element (16A) og som bærer i sine ender en skive (37A.37B), der hver skive er anordnet med en radiell betjeningshendel (38A.38B) og er forbundet med en dreieforbindelse (43A.43B) som ikke er sammenfallende med akslen (38) til den øvre ende av et stag (40A, 40B) hvis nedre ende er forbundet med en dreieforbindelse (39A.39B) som er festet til det nedre element (17).