NO167228B - Ekspansjonsfesteanordning. - Google Patents

Description

Anordning ved luftputefartøy.

Oppfinnelsen vedrbrer en anordning ved et luftputefartoy av det

slag som omfatter et skjbrt som omslutter en luftpute dannet i et putekammer under fartbyskroget, hvilket skjort består av elas-

tisk skjbrtmateriale beregnet på å blåses opp med utad konveks form når trykkluft tilfores putekammeret og forlbpende rundt omkretsen av fartbyets skrog, samt en rekke bommer anbragt med innbyrdes avstand langsefter skjbrtmaterialet, hvilke bommer er festet i den ene ende til det nedre parti av skjbrtmaterialet og er dreibart festet i den annen ende til skroget.

Materialet i skjbrtet kan være av hvilket som helst egnet slag

som gir bnsket elastisitet eller bbyelighet, som f.eks. seilduk,

"terylene" eller lignende så lenge ikke sjovann er skadelig for materialet.

De fleste skjort for luftputefartøyer er konstruert for fartoyer med utsendelse av luftstråler langs omkretsen og er bygget som oppblåsbare, dobbeltveggede konstruksjoner. For luftputefar-tøyer, med overtrykksluftkammer er der også konstruert oppblåsbare konstruksjoner, og det trengs vanligvis en lufttilførsel for å blåse dem opp. Skjort som ikke er oppblåsbare, dvs. enkle skjort, nødvendiggjor stabiliserende liner eller tauer, og alli-kevel fås det vertikale stabilitetsproblemer.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe stabilisering for et enkelt skjort med en bom for fri bevegelse i det minste i to retninger.

Ifølge oppfinnelsen foreslåes det at bommene i det minste for sideskjortene strekker seg utover, nedover og bakover fra skroget under normal operasjon av fartoyet og beveger seg innover, oppover og bakover ved oppoversvingning av en av bommene slik at skjbrtmaterialet vil være tilbbyelig til å fore nevnte bom tilbake til ikke-oppsvinget stilling.

Disse bommer langs sidene og akterenden av fartoyet kan skråne utover, slik at den nedre del av skjortet ligger lenger ute enn toppen. Derved kan luftputearealet bli likt eller storre enn hele fartoyets planareal.

Langs forkanten av fartoyet kan bommene helle på skrå innover, slik at den nedre del av skjortet ligger lenger akterover enn toppen for å kunne boyes oppover og bakover når det moter en hindring.

Graden av skråstilling av alle bommer kan tilpasses ved bbyelige liner fra steder nær bommens nedre ender til steder på undersi-den av skroget innenfor den ovre ende av bommene. Putetrykket som virker på skjortet, vil'holde disse liner stramme. Oppfinnelsen skal nu beskrives under henvisning til et utforel-seseksempel vist på tegningen, hvor: Fig. 1 viser et frontoppriss av et luftputefartøy med flere vif-ter,

Fig. 2 er et sideoppriss av luftputefartoyet i fig. 1,

Fig. 3A/B er detaljer som skjematisk viser to alternative ut-forelser av sideskjortene, Fig. 4 viser i storre målestokk en del av anordningen av det forreste skjort, og Fig. 5A/B viser i storre målestokk anordningen av det aktre skj ort. Fig. 1 viser et typisk overtrykkskammer-svevefartoy med to inn-taksvifter 1 og 2 som trekker luft utenifra inn i et overtrykkskammer 3, idet luften unnviker under skjortet som vist ved pile-ne. Skroget 4 har sideskjort 5 som rager ned fra skrogets nedre omkrets. Sideskjortene 5 er fremstillet av et bbyelig materiale 6 som vil innta en konkav-konveks form på grunn av overtrykket i luftputen. Stive bommer 7 som er bevegelig festet til skroget 4, er også festet til de nedre partier av skjortet 5. Likeledes er det anordnet liner 8. Disse liner er av bbyelig tauverk eller wire og er festet ved de nedre ender av bommene 7, samt til un-dersiden av skroget 4. Disse liner begrenser den utstrekning i hvilken sideskjortene 5 kan bevege seg utover på grunn av luft-trykket i luftputekammeret.

Ser en nu på fig. 2 vil det sees at det aktre skjort 2 strekker seg på skrå utover (se også fig. 5A eller B) fra trykkputekam-meret 3. Det forreste skjort lo strekker seg på skrå innover

(se fig. 4).

Langs fartbyets sider er bommene 7 for sideskjortene 5 anordnet på skrå, slik at deres nedre ender ligger lenger akterover enn deres ovre ender. Skjortet som bommene stotter, kan således svinge oppover og bakover når det moter en hindring. En line gjennom toppunktet for en bom og toppunktet for dennes begrens-ningsline kan forlbpe på skrå i forhold til toppen av bommen, en-ten i planriss eller frontriss eller begge deler, slik at denne seksjon av skjortet styres til å svinge innover så vel som oppover og bakover for å tillate at fartoyet kan mote en hindring når dets bevegelsesretning ikke er i samme retning som fartoyets baug peker.

Sideskjortet 5 i fig. 2 har et tverrsnitt som vist i fig. 1. Hver av bommene 7 kan virke uavhengig av nærbeliggende bommer,

og når bommen 7 svinges opp av en hindring i retning av pilen A, blir radien av skjortet til hbyre for bommen 7 i fig. 2 redusert, og stramningen avtar. I motsetning til dette vil radien for skjortet til venstre for bommen 7 okes med stramning. Det vil si at den stramning som er angitt ved pilen D, er overskytende i forhold til den stramning som er angitt ved pilen C, og det blir en korrigerende kraft som soker å bringe bommen 7 tilbake til likevektsstilling. Dette er et viktig trekk ved sideskjortene, og det er mulig for det aktre skjort 9 eller til og med for front-skjortet lo å ha samme korrigerende kraft, hvis fartoyet beveger seg på skrå i forhold til sin akse når skjortene treffer en hindring.

Istedenfor at linene 8 begrenser utoversvingning av sideskjortene 5, kan de ha fjærorgan 12 ( se fig. 3A). Hvert fjærorgan er forbundet med bommen omtrent på midten av denne og til den ytre topp av skroget 4. Fjærorganene 12 tillater at sideskjortene kan bevege seg utover og bakover.

En alternativ anordning av sidebommen er vist i fig. 3B. I denne utforelsesform er det ingen liner 8 eller fjærorgan 12 som begrenser skjortets utoverbevegelse. Istedenfor er bommen 7 hengslet ved 13 til fartoyskroget 4, og på grunn av vinkelen som aksen av hengslet danner med planet gjennom skroget s 4 under-side, er ingen begrensning nodvendig. Hengsleaksen for hver bom er tilnærmet 3o° ned i forhold til horisontalen, når sett i oppriss og tilnærmet 3o° innover og forover når sett i plan. Dette betyr at den horisontale kraftvektor utovet av putetrykkluften^ på den konkave innside av skjortet, soker å bevege bommen utover, og for å bevege seg utover må den også bevege seg forover. På den annen side er den vertikal kraftvektor tilboyelig til å bevege bommen oppover og bakover. En likevektstiIstand kan opp-nås for hver skjortdimensjon, og de krefter som utoves av luft-trykket anvendes for luftputen.

Fig. 4 viser frontskjdrtet lo og den boyelige line 8. Denne begrenser utoverbevegelsen av skjortet og er fortrinnsvis bbyet på skrå innover. Hvis frontskjbrtet moter en hindring, vil skjortet og bommen 7 svinge innover og linen 8 bli slakk.

Det aktre skjort 9 er vist i fig. 5A og B. Utfbrelsen ifblge fig. 5B gjor bruk av et fjærorgan 12, og dette er anbragt slik som på sideskjbrtet ifblge fig. 3A. Utfbrelsen ifblge fig. 5A gjor også bruk av en fjæranordning 12, men den er anbragt i luftputekammeret og ikke~på utsiden. En annen forskjell er at fjærorganet ifblge fig. 5A må ta inn stramning for å tillate at skjortet kan bbyes utover, og fjærorganet ifblge fig. 5B må ta opp sammenpresning. I begge tilfeller vil fjæren måtte ha tilstrek-kelig styrke til å utbalansere luftputetrykket på skjortet.

Istedenfor disse fjærorgan er det mulig å anordne en utfbrelse som vist i fig. 5B, hvor det storre parti av fjærorganet 12 er en hydraulisk sylinder og stempelanordning. Når bommen 7 svinges oppover, vil stempelet presse fluidum fra sylinderen inn i en akkumulator som styres av luftputetrykket, dvs. jo storre trykket i luftputekammeret er, jo storre er trykket i akkumula-toren.

På grunn av det forhold at fjærene eller de hydrauliske sylindre lettere vil komme uklar hvis putekammeret er som vist i fig. 5A, er det mulig bare å ha en kabel eller line i trykkkammeret som går rundt en lederskive i bommen 7 og er festet i likhet med i fig. 5B til utsiden av skroget 4.

Et ytterligere alternativ vil være å gjore bommene teleskopisk sammenskyvbare for å virke som sjokkabsorbator hvis en hindring treffes i aksial retning av bommen.

Forskjellige modifikasjoner er mulige innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims (3)

1. Anordning ved luftputefartøy av det slag som omfatter et skjort som omslutter en luftpute dannet i et putekammer under fartoyskroget, hvilket skjort består av elastisk skjortmateriale beregnet på å blåses opp med utad konveks form når trykkluft tilfores putekammeret og forlopende rundt omkretsen av fartoyets skrog, samt en rekke bommer anbragt med innbyrdes avstand langsefter skjbrtmaterialet, hvilke bommer er festet i dene ene ende til det nedre parti av skjbrtmaterialet og er dreibart festet i den annen ende til skroget, karakterisert ved at bommene (7) i det minste for sideskjortene (5) strekker seg utover, nedover og bakover fra skroget (4) under normal operasjon av fartoyet og beveger seg innover, oppover og bakover ved oppoversvingning av en av bommene (7) slik at skjbrtmaterialet (6) vil være tilbbyelig til å fore nevnte bom (7) tilbake til ikke-oppsvinget stilling.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at fjærene eller de hydrauliske anordninger (12) er festet til hver bom (7) og til utsiden av skroget (4).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at bommene (7) er hengslet til skroget (4) og at hengsleaksen forlbper omtrent 3o° nedover i forhold til horisontalen, når sett i oppriss og tilnærmet 3o° utover og forover når sett i plan.