NO165987B - Fremgangsmaate for maling av faste partikler i en sentrifugalmoelle, og sentrifugalmoelle for utfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår- en fremgangsmåte for maling av faste partikler i en sentrifugalmølle som omfatter et malekammer som tilføres en ladning av malemedium, hvilket malekammer har en tilførselskanal i tilknytning til en ende,

samt har en utløpsende med en åpning i avstand fra den ende av malekammeret som er tilknyttet tilførselskanalen, idet malemediet tilføres gjennom tilførselskanalen og inn i malekammeret.

Oppfinnelsen angår dessuten en sentrifugalmølle som omfatter et malekammer med hovedsakelig sirkelformet tverrsnitt med hensyn til en symmetriakse som styres slik at den gis en nutasjonsbevegelse om en stasjonær akse, idet disse to akser skjærer hverandre i et nutasjons-symitietripunkt, holdemidler for å holde malekammeret, en tilførselskanal som kommuniserer med malekammeret, en drivanordning for å drive malekammeret rundt den stasjonære akse, og midler for styring, for å bestemme formen av nutasjonsbevegelsen til symmetriaksen til malekammeret.

Med nutasjon menes en bevegelse som oppstår når et stivt legeme roterer om en akse gjennom legemet (egenrotasjon) samtidig med at aksen utfører en presesjonsbevegelse.

En alminnelig fremgangsmåte for å forminske faste partikler, f.eks. fra mineralforekomster, benytter et malekammer med sylindrisk eller sylindrisk-koriisk form som er anordnet og roterer om en horisontal akse og delvis er fylt med løst malemiddel som bryter opp partiklene når de passerer gjennom kammeret. Møller av denne type har fellesbetegnelsen tromle-møller. Malemidlet kan omfatte fabrikerte biter av stål eller annet material eller det kan ganske enkelt være en grov komponent av den tilførte substans når prosessen er kjent som autogen maling.

Det er karakteristisk for tromlemøller at den oppnåelige energitilførsel er begrenset av tyngdens akselerasjon, og er vanligvis mindre enn 20 kw pr. rn<*> av volumet til malekammeret. Malekapasiteten pr. volumenhet i malekammeret er følgelig lav. I sammenligning med ytelsen til tromlemøller kan den spesifikke energitilførsel og malehastigheten økes betydelig ved å rotere malekammeret. vanligvis i en sirkelformet bane, om en fast akse. På denne måte kan malekammeret og dets innhold utsettes for akselerasjoner som er mye større enn tyngdekraften, idet akselerasjonen er lik w<»>r, ;der co er vinkelhastigheten og r er rotasjonsradien. Møller som virker etter dette prinsipp kalles vibrasjonsmøller og sentrifugalmøller, idet betegnelsen vibrasjonsmølle vanligvis benyttes når radien r er meget liten sammenlignet med dia-meteren eller en lignende, typisk dimensjon for malekammeret. I henhold til vanlig oppfatning er forholdet mellom rotasjonsradien og malekammerets diameter f.eks. mindre enn 0,05 for vibrasjonsmøller, og er i området 0,15 til 0,5 for sentrifugalmøller. ;Spesifikk energitilførsel opp til 500 kw pr. rn* av malekammerets volum er oppnådd med sentrifugalmøller, og malekapasiteten pr. volumenhet er tilsvarende øket. Slike møller er imidlertid ikke i utstrakt industriell bruk, primært fordi de har mekaniske, geometriske, tilførselsmessige og/eller utløpsmessige egenskaper som forstyrrer de potensielle fordeler ved deres bruk.

Som eksempler på kjent teknikk skal nevnes følgende:

US 2500908 viser en mølle hvor innholdet kan stige uhindret, bare motvirket av tyngdekraften, hvoretter innholdet faller og treffer den stigende bunnen i malekammeret. Innholdet har hele tiden en fri øvre begrensning, og møllen virker i prinsippet som en tromlebeholder, med liten tilført energi til innholdet.

US 3042322 viser et malekammer som kan rotere om to akser samtidig. Malekammeret har en egenrotasjon om den ene aksen. Dette driver innholdet radialt utover, og innholdet samler seg i ytterpartiet av kammeret. Symmetriaksen til kammeret og det midlere massesentrum til innholdet faller hovedsakelig sammen med nutasjons-symmetripunktet. Når innholdet er i kontakt med innsiden av malekammeret (tilnærmet en kule-flate) , bevirker bevegelse av kammeret ingen bevegelse av innholdet vinkelrett på kuleveggen. Bevegelsen av innholdet når kammeret utfører nutasjon om den andre aksen er tangen-sial til kuleflaten. Både det momentane massesentrum og det midlere massesentrum til innholdet vil hovedsakelig falle sammen med nutasjons-symmetripunktet. Det skjer således ingen radial bevegelse av kuleveggen i forhold til det midlere massesentrum til innholdet, og det skjer ingen intens agitering og malevirkning. Innholdet gis bare malebevegelse ved friksjonskontakt mot kuleveggen, hvilket bare muliggjør overføring av små energimengder. Møllen er derfor lite effektiv. Dette gjelder både for den tilnærmet sfæriske utførelse og den ovale, henholdsvis tønneformede utførelse av malekammeret. I den kjente møllen vil kreftene fra kammer-veggen være rettet radialt innover mot nutasjons-symmetripunktet, og innholdet vil samle seg symmetrisk i malekammeret .

US 4095753 viser et rørformet malekammer, og den eneste overføring av energi til innholdet skjer ved hjelp av friksjon. Når rørets vinkel med rotasjonsaksen overstiger vinkelen for glidende friksjon, vil innholdet bevege seg hurtig gjennom røret..

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til henholdsvis en fremgangsmåte og en sentrifugalmølle som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av de etterfølgende patentkrav 1 og 3.

Det oppnås dermed at malekammeret driver innholdet i retning bort fra nutasjons-symmetripunktet, mot områder som gir maksimal bevegelse og akselerasjon. Kreftene fra kammer-veggen som påvirker innholdet er rettet bort fra dette symmétripunktet.

Bevegelsen av malekammeret som er beskrevet ovenfor er i hele denne beskrivelse kalt en nutasjonsbevegelse, i motsetning til den roterende bevegelse til sentrifugalmøller av tidli-gere kjent type, der aksen til malekammeret styres slik at den er hovedsakelig parallell med rotasjonsaksen. Mens rotasjonsaksen til nutasjonsmøllen kan ha hovedsakelig hvilken som helst orientering fra horisontal til vertikal, oppnås det betydelige fordeler ved tilførselen og utløpet fra møllen ved at rotasjonsaksen er vertikal, slik at det til-førte material som kommer inn i møllen skjer vertikalt nedover, og i alle utførelsesformene som her er beskrevet har rotasjonsaksen en slik orientering.

Nutasjonsbevegelsen beskrevet ovenfor innebærer betydelige fordeler i forhold til rotasjonsbevegelse for sentrifugal-møller, slik det vil fremgå klarere av bestemte utførelser av oppfinnelsen illustrert på de vedføyde tegninger, der fig. 1 til 7 alle er aksialsnitt av forskjellige utførelser av møllen, gjennom rotasjonsaksen. Like deler er gitt like henvisningstall i hele beskrivelsen og på tegningene. For klart å angi virkemåten til de forskjellige komponenter illustrert i fig. 1 til 7 er roterende elementer markert med tett skravering, nutasjonselementer er markert med åpen skravering og stasjonære elementer er markert med kryss-skravering.

Hver av de forskjellige utførelser illustrert på tegningene har en vertikal rotasjonsakse 1, en nutasjonsakse 2 som krysser aksen 1 i nutasjonspunktet 3, et nutasjons-malekammer 4 og en nutasjons-tilførselskanal 5 som er symmetrisk om aksen 2, en utløpssikt 6, samt holdeanordninger som omfatter et rammeelement- eller elementer 7 innrettet til å holde møllen og/eller å feste den og å overføre krefter og momenter som oppstår under drift til passende fundamenter.

Hver av de forskjellige utførelser illustrert i fig. 1, 2 og 3 har et element 8 som befinner seg i rammeelementet 7, for rotasjon om den vertikale akse ved hjelp av et lager 9, og nutasjonselementene drives ved hjelp av et lager 10 montert på de nevnte elementer, symmetrisk om nutasjonsaksen 2, idet elementet 8 roteres ved hjelp av hvilke som helst passende midler slik som de koniske tannhjul og den remdrevne aksel 11. I utførelsen i fig. 2 bestemmer også lageret 10, sammen med lageret 9, beliggenheten til nutasjonsdelene og styrer deres akse 2 slik at de utfører den ønskede nutasjonsbevegelse om rotasjonsaksen 1. I utførelsen i fig. 1 befinner nutasjonsdelene seg og styres slik at de utfører den ønskede nutasjonsbevegelse av de ringformede nutasjons-lagerflåtene 12 og 13 som ruller mot de motstående, ringformede lagerflater, henholdsvis 14 og 15 og den glidende og/eller rullende kontakt mellom omkretsflaten 16 og den motstående flate 17 på rammeelementet 7. I utførelsen i fig. 5 skjer styring av nutasjonsbevegelsen ved hjelp av den toroidformede nutasjons-lagerflaten 18 som ruller mot den motstående toroidformede lagerflaten 19 på rammeelementet 7. I utførelsene i fig. 3 og 4 styres nutasjonen til nutasjonselementene av tre kuler 20 som befinner seg på like radier rundt nutasjonspunktet 3, idet hver kule befinner seg i lignende, tilpassede kulestyre-utsparinger 21 og 22 i det sfærisk utformede nutasjonselement 23 og den komplementære, sfæriske flaten 24 på rammeelementet 7, på en slik måte at kulene 20 er i .stand til å rulle for å muliggjøre den ønskede bevegelse og å overføre styrekreftene mellom nutasjonselementene og rammeelementet.

I utførelsen illustrert i fig. 2, 3, 4, 6 og 7 forbinder et fleksibelt, rørformet element 25 nutasjons-tilførselskanalen 5 med den forholdsvis stasjonære tilførselsåpning 26, og tjener til å lede det tilførte material inn i malekammeret og å isolere dette fra rommet som opptas av drivanordningen og lagrene. I utførelsen vist i fig. 1 er det fleksible, rør-formede element 25 erstattet av en konisk, oppover diverger-ende nutasjons-tilførselsåpning 27 som er innrettet til å motta det tilførte material fra det stasjonære tilførselsrør 28. I utførelsen vist i fig. 5 er det fleksible, rørformede element 25 erstattet av et stivt, rørformet element 29 som befinner seg slik i rammen 7 at dets nedre ende er i glidende kontakt med en sfærisk utformet flate 30 ved innløpet til nutasjons-tilførselskanalen 5. Bruken av det fleksible element 25 for å sammenkoble nutasjonselementer og rammeelementer krever enten at det er tilstrekkelig sterkt til å motstå dreiemomentet som oppstår på grunn av friksjonen i nuta-sjonslageret 10, eller at en separat innretning som motstår dreiemoment er montert mellom rammen og nutasjonselementene, slik som leddet 31 med konstant hastighet vist i fig. 2, eller de samvirkende, koniske fortanninger 32 illustrert i fig. 6 og 7. Motstand mot dreiemoment er innebygget i styringen av kuletypen med hensyn til beliggenhet og nutasjon illustrert i fig. 3 og 4. Dersom det ikke er noen fysisk mekanisme for å motstå dreiemoment mellom rammen og nutasjonselementene, slik som i utførelsene vist i fig. 1 og 5, oppnås motstand mot dreiemoment ved hjelp av friksjonsmot-stand mot forskyvning i de rullende kontakter mellom flatene 12, 13 og 18 og de motstående flater 14, 15 og 19, idet de meget små forskjeller i omkretslengde for disse motstående flater bevirker en sakte rotasjon av malekammeret 4 om dets nutasjonsakse 2 når møllen er i drift.

Store sentrifugalkrefter og momenter oppstår på grunn av nutasjonsbevegelsen av møllen og fyllingen som den inneholder, og de midler som benyttes for å motstå eller utligne slike sentrifugalvirkninger er av avgjørende betydning for effektiv drift av møllen. Uansett hvilke midler som anordnes for dette formål er det vesentlig å minimalisere nutasjonsmassen og å anbringe denne for det minste moment rundt nutasjonspunktet 3.

Dersom møllen skal monteres på og festes til et fundament med en masse som langt overstiger massen til nutasjonsdelene til møllen, er det hensiktsmessig å sørge for at sentrifugalkreftene og momentene overføres via lager og ramme direkte til fundamentet uten å utstyre møllen med midler for dynamisk utballansering. Slike møllekonstruksjoner er illustrert i fig. 1, 3 og 4.

Alternativt, dersom møllen skal monteres på ikke-faste under-støttelser, slik som illustrert i fig. 5, kan sentrifugalkrefter og momenter som oppstår på grunn av nutasjonsdelene i stor grad motvirkes ved å gi rammeelementene 7 en masse som langt overstiger massen til nutasjonsdelene, idet senteret til massen 33 til de nevnte rammeelementer ligger i eller nær rotasjonsaksen 1 og bevegelsesplanet til støtsenteret 34 til nutasjonsmassen. Bevegelse av mølleenheten i forhold til dens fundamenter som en følge av gjenværende sentrifugalkrefter opptas av ettergivende holdeelementer 35.

Dersom dynamisk utbalansering er nødvendig eller ønskelig er det mulighet for dette ved bruk av enten rotasjons- eller

nutasjonsanordninger. Roterende utbalanseringsanordninger er vist i fig. 2, der lageret 10 holder nutasjonselementene slik i forhold til det ikke utbalanserte rotasjonselement at støt-senteret 34 til nutasjonsmassen og massesenteret 36 til elementene som roterer rundt rotasjonsaksen 1 ligger på slike radier på motsatte sider av og i et felles plan vinkelrett på den nevnte akse 1 at sentrifugalkreftene som oppstår på grunn av nutasjons- og rotasjonsmassene hovedsakelig er like og motsatte, og således hovedsakelig utligner hverandre, slik at det bare kreves at lageret 9 overfører til rammeelementet 7 eventuelle gjenværende, ikke utbalanserte kraft- eller moment-komponenter, krefter fra tannhjulsoverføringen og tyngdekrefter samt aksialkrefter. Alternative midler for dynamisk nutasjons-utbalansering er vist i fig. 6 og 7, der et utbalanseringselement 37 for nutasjon er anordnet symmetrisk rundt aksen 38 som går gjennom og utfører nutasjon rundt nutasjonspunktet 3 på rotasjonsaksen 1. Utbalan-seringselementet 37 for nutasjon har fortrinnsvis slike pro-porsjoner at størrelsen og beliggenheten til dets masse bevirker at det har en masse og en radius fra nutasjonspunktet 3 til støtsenteret som hovedsakelig er lik de samme for malekammeret, dettes holdeanordning og dets innhold. Elementer

37 kan ha kontinuerlig ringformet tverrsnitt rundt aksen 38, slik som vist i fig. 6, eller som vist i fig. 7, kan være inndelt i flere nedoverragende, ringformede segmenter 39 med mellomrom som muliggjør enkel ytre adkomst til malekammeret 4 og dets festeledd 40 for utskifting eller reparasjon. Nutasjons-utbalanseringselementet 37 er utstyrt med en flens 41 som har en ringformet, konisk flate 42 med topp-punkt i nutasjonspunktet 3, rullende på en motstående konisk flate 43 på rammen og en sfærisk omkretsflate 44 som glir mot en motstående sfærisk flate 45 på rammen. Flensen 41 er også utstyrt med en ringformet, plan lagerflate 46 vinkelrett og symmetrisk omkring nutasjons-utbalanseringsaksen 38, innrettet til å være i kontakt med en lignende, motstående lagerflate 47 på det roterende kamelement 48, og med en ringformet, konisk flate 49 med topp-punkt i punktet 3, innrettet til å rulle på en lignende, motstående, ringformet, konisk nutasjonsflate 50. Det roterende kamelement 48 er utstyrt med en øvre, ringformet, plan lagerflate 51 i glidekontakt med en lignende, motstående, nutasjons-lagerflate 52 anordnet på flensen 5 3 til nutasjonsenheten, vinkelrett på nutasjonsaksen 2, for å bevirke den ønskede nutasjonsbevegelse av elementene som er anordnet rundt denne akse. Den roterende kam 48 er også utstyrt med en drivanordning, slik som en skråfortanning og en aksel 11 med tannhjul, vist i fig. 6, eller et remdrevet hjul 54 vist i fig. 7. Nutasjonsflensen 53 er også utstyrt med en ringformet, konisk flate 5 5 med topp-punkt i punktet 3, rullende på.en motstående, stasjonær flate 56, samt en rundtgående, sfærisk flate 57 som glir mot en motstående, sfærisk flate 58. De koniske og sfæriske flater - tjener til å bestemme den motsatte nutasjonsbevegelse til malekammeret og utbalanseringsanordingen, og å overføre overskytende rotasjonskrefter og momenter til rammeelementet 7.

Fig. 4 og 5 viser en hydraulisk drivanordning som omfatter tre stempelelementer 59 som kan beveges i sylindre 60 i rammeelementet 7. I den utførelse som er vist i fig. 7 er stempelelementene 59 selvinnrettende og forbundet med nutasjonselementet 23 ved hjelp av kulelager 61. Hydraulisk fluid under trykk som tilføres og føres bort fra sylindrene i en passende sekvens styrt av ikke viste ventiler, bevirker at elementet 23 og malekammeret 4 utfører den ønskede nutasjonsbevegelse med en amplityde som bestemmes av kuler 20 som ruller i styrespor 21 og 22. I den utførelse som er vist i fig. 5 er stempelelementene 59 utstyrt med selvinnrettende sko 62 i kontakt med en ringformet, plan lagerflate 63 på nutasjons-flenselementet 64. Alternerende strøm av hydraulisk fluid under trykk fra pumpen 65 tilføres hver av sylindrene 60 i en passende sekvens via et rør 66, og bevirker at elementet 64 og malekammeret 4 utfører den ønskede nutasjonsbevegelse, med en amplityde som bestemmes av den rullende kontakt mellom lagerflatene 13 og 18 mot flatene 15 og 19 på rammeelementene 7.

Bruken og driften av en mølle i henhold til den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 8, i form av våtmaling i lukket krets, og i fig. 9 i form av tørrmaling og luftseparasjon.

Det vises til fig. 8, der en ladning med malematerial 67 opp-tar omtrent 50 % av volumet i malekammeret 4 når dette er i ro, og møllen nuterer med ønsket hastighet, idet partikkelformet, fast material 68 som tilføres for å minskes i dimensjon, vann 69 og material 70 med for store dimensjoner som returnerer i den lukkede krets ledes til tilførselsåpningen 27 ved hjelp av det stasjonære tilførselsrør 28, strømmer inn i denne på grunn av tyngdekraften hovedsakelig i retning vertikalt nedover og passerer gjennom den rørformede nuta-sjonskanal 50, inn i malekammeret 4. Strømningsmengden pr. tidsenhet av de ovenfor beskrevne komponenter som kommer inn i malekammeret styres slik at massedensiteten eller viskosi-teten til oppslemningen og volumet av denne i malekammeret er hovedsakelig konstant og optimal, for å fremme maleeffektivi-teten. Virkningen av nutasjonsbevegelsen til malekammeret er å bevirke at dets innhold sveller og utfører en tumlebeveg-else hovedsakelig vinkelrett på de koniske sidene 71 i kammeret. Skråretningen til den koniske flaten 71 i malekammeret i forhold til rotasjonsaksen 1 bevirker at trykket mot denne flaten som skyldes sentrifugalkraften fra innholdet har en vesentlig komponent rettet radialt mot det konkave sikte-elementet 6, og motvirker derved svelling, samt holder tilbake malemediet på en effektiv måte og fremmer strømning av det malte material gjennom malekammeret med stor mengde pr. tidsenhet. Dynamikken ved tumlevirkningen og formen samt kompaktheten til innholdet i malekammeret bevirker optimal malevirkning når forholdet mellom nutasjonsradien og malekammerets radius er omtrent 0,4. Når topp-punktet til den koniske flate 71 ligger nær nutasjonspunktet 3, er det nevnte forhold hovedsakelig konstant i alle tverrsnitt av malekammeret, og det oppnås optimal malevirkning i hele det aktive volum av malekammeret. Oppgaven til det konkavt formede sikteelement 6 med åpninger 72 er å tilbakeholde alle løse malemedier i malekammeret som er over en gitt størrelse, og å danne et stort åpningsareal for å bevirke hurtig utstrømning av malt material fra malekammeret. Ved at den befinner seg i bunnen av kammeret har utstrømningssikten et maksimalt areal pr. effektiv volumenhet i kammeret for dette formål. Kombi-nasjonen av rettlinjet, vertikalt nedover rettet tilførsel på grunn av tyngdekraften til malekammeret, samt den betydelige, nedover rettede komponent av reaksjonskraften fra den koniske vegg mot den store sentrifugalkraft som virker på innholdet og det store åpningsareal i sikten for utslipp fra malekammeret muliggjør at det oppnås meget høy gjennomstrømningsgrad av det opprinnelig tilførte material og de sirkulerende komponenter, idet det kan oppnås et sirkulasjonsforhold på mere enn tyve til en, med tilsvarende utbytte.

Malt material som strømmer ut fra møllen gjennom sikteelemen-tet 6 oppsamles i en passende trakt, som er vist skjematisk ved 73, og ledes fra denne med passende vannfortynning til en pumpe 74, og føres gjennom et rør 7 5 til en størrelses-sorterer, slik som den hydrauliske syklon 76, idet det øvre utløp 77 fra denne utgjør det ferdige produkt og det nedre utløp 7 0 utgjør den sirkulerende mengde som inneholder uferdig material som-ledes til det stasjonære tilførselsrør 28 og føres tilbake, til møllen.

Det vises til fig. 9, der møllen nuterer med ønsket hastighet og malekammeret 4 inneholder en passende ladning av malemedium 67, vist i fig. 8, idet hovedsakelig tørt, partikkelformet, fast material 68 som skal minskes i dimensjon ledes til den stasjonære tilførselsåpning 26, inn i det fleksible, rørformede element 25 i retning hovedsakelig vertikalt nedover, og passerer gjennom den nuterende, rørformede kanal 5 og inn i malekammeret 4, som omgis av en kapsling 78 som til-førses luft gjennom et rør 79 fra en vifte 80. Bunnen av malekammeret 4 er lukket av en plate 81, og innsiden av denne har konkavt profil, og er langs omkretsen vinkelrett på den koniske flaten 71 i malekammeret, og malekammeret har i det nedre parti av den koniske vegg flere åpninger 82 som er evolvente og skrådd nedover i retning av nutasjonsbevegelsen, slik at de muliggjør innstrømning av luftstrømmer 83 fra kapslingen 78 og inn i malekammeret 4.

Under påvirkning av en minskende trykkforskjell mellom åpningene 82 og den rørformede kanal 5 dannes det en oppover rettet luftstrøm inne i malekammeret 4, og på grunn av den indre tumlevirkning i den ekspanderte ladning når møllen er i bevegelse gis strømmen av luft som beveger seg oppover en virvelbevegelse som stryker langs de finere fraksjoner av størrelsesreduserte faste partikler fra malekammeret 4 og inn i den nuterende, rørformede kanal 5, i motstrøm med det grove, partikkelformede, tilførte material 68 som beveger seg nedover. Luftstrømmen 84 som inneholder partikkelformet, malt material suges ut gjennom den ringformede strømnings-kanal 85 på grunn av indirekte sug fra viften 80, og ledes via røret 86 til en passende størrelsessorterer, slik som luftsortereren 87, idet den fine fraksjon fra luftstrømmen fjernes fra luftstrømmen ved hjelp av en syklon-oppsamler 88 og utgjør det ferdige produkt 89. Den grove fraksjon 90 av uferdig material ledes til tilførselsåpningen 26 og føres således tilbake til møllen.

Bruken og driften av en mølle forenkles dersom de deler som utsettes for abrasiv slitasje i maleprosessen er lett

tilgjengelige og enkelt og hurtig kan fjernes og skiftes ut.

Beliggenheten til malekammeret utenfor de separate og

innelukkede midler for drift og understøttelse samt anord-

ningen av ytre, effektive midler for løsbart å feste det til den nuterende tilførselskanal 5, i en variant vist ved 40 som en sammenføyning med bolter og flenser i fig. 3, en flensfor-

bindelse i fig. 1 og 7, en sammenskrudd forbindelse med en skulder i fig. 6, en sammenskrudd kileforbindelse med skulder i fig. 4 samt en sammenskrudd forbindelse med skulder og kompresjonshylse i fig. 5, tilfredsstiller i full grad slike betingelser.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for maling av faste partikler i en sentri-

fugalmølle som omfatter et malekammer (4) som tilføres en ladning av malemedium, hvilket malekammer har en tilfør- selskanal (5) i tilknytning til en ende, samt har en utløpse- nde med en åpning (6) i avstand fra den ende av malekammeret som er tilknyttet tilførselskanalen, idet malemediet tilføres gjennom tilførselskanalen og inn i malekammeret,karakterisert ved at malekammeret (4) gis en nutasjonsbevegelse for.å bevirke en malevirkning inne i malekammeret, idet malekammeret har en'flate (71) som konvergerer mot tilførselskanalen (5) og bevirker et trykk mot malemediet i retning bort fra tilførselskanalen, for å begrense volumøkningen og bevirke en effektiv oppdemning.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved at det tilføres fluid for å stryke langs malekammeret (4) og til å bringe malte partikler i en retning i motstrøm mot partikler som innføres i malekammeret, og at de partikler som føres på denne måte gj envinnes.

3. Sentrifugalmølle som omfatter et malekammer (4) med hovedsakelig sirkelformet tverrsnitt med hensyn til en symmetriak.se (12) som styres slik at den gis en nutas jons-bevegelse om en stasjonær akse (1), idet disse to akser skjærer hverandre i et nutasjons-symmetripunkt (3), holdemidler (7) for å holde malekammeret, en tilførselskanal (5) som kommuniserer med malekammeret, en drivanordning (8, 11, 59, 60) for å drive malekammeret rundt den stasjonære akse (1), og midler (12, 14; 13, 15; 16, 17; 18, 19; 20, 21; 22) for styring, for å bestemme formen av nutasjonsbevegelsen til symmetriaksen til malekammeret, karakterisert ved at nutasjons-symmetripunktet (3) har en slik beliggenhet i forhold til malekammeret (4) at nutasjonsbevegelsen bevirker en volumøkning og tromling av malematerialet under drift av møllen, og at innerflaten (71) i malekammeret konvergerer mot nutasjons-symmetripunktet, for å bevirke et trykk mot malematerialet i retning bort fra nutasjons-symmetripunktet og å begrense volumøkningen samt bevirke en effektiv oppdemning.

4. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at den stasjonære akse (1) er hovedsakelig vertikal og at tilførselskanalen (5) er rettet nedover til malekammeret (4).

5. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at innerflaten (71) i malekammeret (4) hovedsakelig er utformet som en avkortet konus, med sitt geometriske toppunkt på eller i nærheten av nutasjons-symmetripunktet (3).

6. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3 eller krav 2, karakterisert ved at den ende av malekammeret (4) som er fjernest fra tilførselskanalen (5) er utstyrt med åpninger (6) innrettet til å lede malt material ut av kammeret.

7. Sentrifugalmølle i henhold til krav 6, karakterisert ved at innerflaten i utløps- enden av malekammeret (4) er konkav, med krumningssentrum i eller nær det geometriske toppunkt til kammeret.

8. Sentrifugalmølle i henhold til krav 4,karakterisert ved at tilførselskanalen (5) divergerer oppover og er innrettet til å motta tilført material fra et separat, stasjonært tilførselsrør (28).

9. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3,karakterisert ved at tilførselskanalen (5) omfatter et fleksibelt.parti (25) og er innrettet til å bevirke fluidtett forbindelse mellom et stasjonært element (26) og malekammeret (4).

10. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at tilførselskanalen (5) omfatter et stivt, stasjonært rør (29) som har tett glidekontakt med et annet parti av kanalen ved hjelp av sfæriske flater (30) som er sentrert rundt nutasjons-symmetripunktet (3) .

11. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at malekammeret (4) er koblet til holdemidlene (7) ved hjelp av fortanning (32) som motstår dreiemoment eller et ledd (31) for konstant hastighet.

12. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at drivanordningen omfatter mekaniske midler (8) i holdemidlene (7), for rotasjon om den stasjonære akse (1) og utstyrt med et lager (10) som er koaksialt med symmetriaksen (2), og er innrettet til å drive eller til å holde på plass og å drive malekammeret (4) .

13. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at drivanordningen omfatter et sett av hydrauliske sylinder- og stempelenheter (59, 60) som er anordnet symmetrisk rundt nutasjons-symmetripunktet (3) og aktiveres etter tur for å bevirke den ønskede nutasj onsbevegelse.

14. Sentrifugalmølle i henhold til krav 13, karakterisert ved at de drivende sylinder-og stempelenheter (59, 60) aktiveres etter tur ved hjelp av en hydraulisk pumpe (65) som gir alternerende strøm av fluid.

15. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at sperremidlene omfatter ringformede lagerflater (12, 13) tilknyttet malekammeret, i kontakt med komplementære, motstående lagerflater (14, 15) på holdemidlene, for å danne et sfærisk lager som er symmetrisk om og bestemmer nutasjons-symmetripunktet (3), samt er innrettet til å begrense amplityden til nutasjonsbevegelsen.

16. Sentrifugalmølle i henhold til krav 12, karakterisert ved at massen til det element som drives og beliggenheten til senteret i dette er slik at sentrifugalkrefter og momenter som oppstår på grunn av de respektive nuterende og roterende masser hovedsakelig utbalanseres av seg selv.

17. Sentrifugalmølle i henhold til krav 3, karakterisert ved at sentrifugalkrefter og momenter som dannes av nutasjonsbevegelsen i vesentlig grad undertrykkes på grunn av massen i holdeanordningen og anbringelsen av denne.

18. Sentrifugalmølle i henhold til krav 1, karakterisert ved at sentrifugalkrefter og momenter som oppstår på grunn av nutasjonsbevegelsen i vesentlig grad utbalanseres ved hjelp av en passende anbragt utbalanseringsmasse (37) som har motsatt nutasjonsbevegelse.

19. Sentrifugalmølle i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at for maling av hovedsakelig tørt material er malekammeret utstyrt med åpninger (82) for tilførsel av et fluid, hvilke åpninger er plassert og rettet slik at de bevirker at tilført fluid stryker over ladningen som males samt bringer malt material i motstrøm til det innstrømmende material som tilføres, til en kanal (86) innrettet til å lette utstrømningen, adskilt fra det in-nstrømmende, tilførte material.

20. Sentrifugalmølle i henhold til hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert ved at malekammeret (4) er festet til tilførselskanalen (5) i en sammenføyning (40) som muliggjør enkel og hurtig fjernelse og utskifting.